Leder: Fader Vår

Fader vår

Fader vår, du som er i porschen Helliget være din eiendomsrett Komme din inntekt Skje din vilje i samfunnet slik som på børsen Gi oss i dag vår daglige croissant Og forlat oss vår rikdom som vi òg forlater de som er sjalu på vår rikdom Og led oss ikke inn i Skatteetaten men fri oss fra det off entlige For kapitalen er din, og makten og æren i evighet. Amen

Den bibelske fortellingen fra første mosebok beskriver en verden der alle mennesker en gang snakket samme språk. Gjennom samarbeid fant de ut at de ønsket å bygge et tårn som skulle nå helt opp til himmelen, og inn i Guds rike. Herren fryktet at riket hans skulle bli besudlet, og valgte derfor å agere med å skape ulik kultur, språk og tilhørighet. Dette førte så til forvirring og total kollaps av byggeprosjektet. Menneskene skilte deretter sine veier. Som glødende ateist er jeg for alltid skeptisk til det bibelen ønsker å orkestrere, men at misforståelser er roten til alt ondt kan jeg nikke bekreftende til.

Skribent Ragnhild Leganger skrev dette diktet til høstens utgave, som nå har fått hedersplass her på første side i Samvitens andre opplag i 2020. Året der vi så alt brenne, bokstavelig talt. Skoger, skjebner, samfunn og kultur. Motsetninger mellom fattige og rike, politi og sivile og ikke minst; forskjellen på de som klarer seg gjennom en krise, og de som ikke gjør det er blitt sterkere enn noen gang. Heldigvis føles det trygt og godt å sitte i det lille kollektivet mitt på Zoom, med kjøleskapet relativt fullt og hodet nok en gang begravet i eksamen. I skrivende stund står USA foran et skjebnevalg, Bergen er igjen på nippet til å bli stengt ned, og i Polen har det blitt forbudt for kvinner å ta abort. Det er ikke rart at vi blir apatiske og må ta av oss fettfl ekkede briller og pusse de rene igjen. Institusjoner som var urokkelige og demokratiske verdier vi en gang tok for gitt, er brent til aske. En dehumanisering av mennesker vi er uenige med gjør det lettere å navigere med skylapper mens vi svever rundt i en tåke av uvitenhet. Slutten på denne tordentalen er en oppfordring til å ta i bruk den kunnskapen vi har tilgjengelig, medier som enn så lenge er frie og beholde et åpent sinn. Helt til sist ønsker jeg å oppfordre til å ta med denne utgaven og dele med venner og familie i ytringsfrihetens navn <3

Ingrid Borvik Ansvarlig redaktør