Issuu

Nr. 2

2020

SAMVITEN SAMFUNN, KULTUR & MENING

SAMVITEN Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 Bergen 555 82 440

INNHOLD 03

info@samviten.no www.samviten.no Utgitt med støtte fra SV-fakultetet TRYKK Molvik LAYOUT Luiza Macedo Portela

Leder: Fader Vår

SAMFUNN 04

Tillit, takk!

Herestetikk: Evnen til å definere virkeligheten

Seige monarkier og andre institusjoner

OMSLAG Håvard Kyvik

ANSVARLIG REDAKTØR Ingrid Borvik

WEBREDAKTØR Ingrid Herud

SAMFUNNSREDAKTØR Emilie Flønes

ØKONOMIANSVARLIG Kjartan Gjerde

KULTURREDAKTØR Paula Jee Ullaland

SOME-ANSVARLIG Nora Marie Mjølhus

SKRIBENTER Nora Mjølhus

Kjartan Gjerde

Malin Hannesdatter Sunde

Eirik Sæther

Ragnhild Leganger

Vilde Jørgensen

Paula Jee Ullaland

Sara Krugerud Berntzen

Kristianne Storhaug Ervik

Isak Jørgensen

Sigbjørn Løland Torpe

Emilie Flønes

Welat Akman Westrheim

Nora Julia Katarina Røed

Ingrid Borvik

ILLUSTRATØRER Håvard Kyvik

Kari Borg Hommerstad

Silje Løvli Lorentsen

Hogne Grad Elvestad

Julie Larsen

Ingvild Hauglid

NO - 1553

KULTUR 12

Samviten anbefaler

Bergens Styggaste Bygg

Dater du en softboi?

Oppskrifter

Novelle: Gjesten som aldri dro

MENING 22

En hyllest til vann

Drodlerier om dans

Bachelorgrad til besvær

Den ultimate guide til å unngå seksuell trakassering

Mens vi venter på fremtiden

En nekrolog til cruisenæringen

For alt vi har og alt vi er

LEDER

Fader vår Fader vår, du som er i porschen Helliget være din eiendomsrett Komme din inntekt Skje din vilje i samfunnet slik som på børsen Gi oss i dag vår daglige croissant Og forlat oss vår rikdom som vi òg forlater de som er sjalu på vår rikdom Og led oss ikke inn i Skatteetaten men fri oss fra det oﬀentlige For kapitalen er din, og makten og æren i evighet. Amen

Den bibelske fortellingen fra første mosebok beskriver en verden der alle mennesker en gang snakket samme språk. Gjennom samarbeid fant de ut at de ønsket å bygge et tårn som skulle nå helt opp til himmelen, og inn i Guds rike. Herren fryktet at riket hans skulle bli besudlet, og valgte derfor å agere med å skape ulik kultur, språk og tilhørighet. Dette førte så til forvirring og total kollaps av byggeprosjektet. Menneskene skilte deretter sine veier. Som glødende ateist er jeg for alltid skeptisk til det bibelen ønsker å orkestrere, men at misforståelser er roten til alt ondt kan jeg nikke bekreftende til. Skribent Ragnhild Leganger skrev dette diktet til høstens utgave, som nå har fått hedersplass her på første side i Samvitens andre opplag i 2020. Året der vi så alt brenne, bokstavelig talt. Skoger, skjebner, samfunn og kultur. Motsetninger mellom fattige og rike, politi og sivile og ikke minst; forskjellen på de som klarer seg gjennom en krise, og de som ikke gjør det er blitt sterkere enn noen gang. Heldigvis føles det trygt og godt å sitte i det lille kollektivet mitt på Zoom, med kjøleskapet relativt fullt og hodet nok en gang begravet i eksamen.

I skrivende stund står USA foran et skjebnevalg, Bergen er igjen på nippet til å bli stengt ned, og i Polen har det blitt forbudt for kvinner å ta abort. Det er ikke rart at vi blir apatiske og må ta av oss fettflekkede briller og pusse de rene igjen. Institusjoner som var urokkelige og demokratiske verdier vi en gang tok for gitt, er brent til aske. En dehumanisering av mennesker vi er uenige med gjør det lettere å navigere med skylapper mens vi svever rundt i en tåke av uvitenhet. Slutten på denne tordentalen er en oppfordring til å ta i bruk den kunnskapen vi har tilgjengelig, medier som enn så lenge er frie og beholde et åpent sinn. Helt til sist ønsker jeg å oppfordre til å ta med denne utgaven og dele med venner og familie i ytringsfrihetens navn <3

Ingrid Borvik Ansvarlig redaktør

SAMFUNN

TILLIT, TAKK! TEKST Kjartan Gjerde ILLUST. Silje Løvli Lorentsen

Jeg lærte på den harde måten at tillit er ferskvare. Da jeg var 16 år, tok mamma meg i å drikke for første gang. Hun gikk for å skru av lyden på PCen min, og kom i skade for å lese skildringen av mitt første møte med alkohol. Meldingen lyste mot henne: “Hvor mye drakk du egentlig?” “Litt bunnslam, bare”. Mamma hadde lest meldingene mine på facebook, og jeg var helt knust. Hvordan kunne mamma bryte tilliten min på den måten?

Jeg har siden da slitt med å stole på folk rundt meg, og jeg sover fortsatt den dag i dag med et øye åpent, voldsalarm på nattbordet, og en ladd pistol under puta. Heldigvis er ikke jeg representativ for det norske folk. En undersøkelse utført av en forskningsgruppe ved University of Oxford viser at Norge, langt foran land som Frankrike, Spania, og Storbritannia, er det landet i verden med høyest tillit til medmennesker. DET SOSIOØKONOMISKE GLIDEMIDDELET Tilliten vi har til hverandre har vi tjent oss rike på. Kostnaden ved å drive forretninger synker når bedrifter stoler på kundene sine, når staten stoler på innbyggerne sine, og når arbeidsgivere stoler på sine ansatte. Alt dette gjør at samfunnet slipper dyre kontroller og byråkratiske rutiner. I Tyskland er flere samfunssomåder preget av lave tillitsnivåer. For eksempel betales 8 av 10 økonomiske transaksjoner med kontanter. Det er mer enn syv (!) ganger så mye som i Norge. Hvorfor tæpper de ikke bare kortet? Det er jo så mye enklere. Og billigere. En undersøkelse utført av Norges Bank anslår at en transaksjon koster godt over dobbelt så mye om den gjennomføres med kontant fremfor bankkort. 4

Grunnen kan være at den tyske befolkningen har gjennomgått perioder med stor overvåkning fra myndighetene. Først nazistene, og deretter DDRs hemmelige politi, Stasi. Dette har ført til at tyskere er skeptiske til alt som etterlater spor; ingen skal kunne følge med på hva de bruker penger på eller hva de gjør på internett. Bare denne kontantbruken medfører store ekstrakostnader for tyskerne: Innleie av pengetransport, manuell regnskapsføring, og drift og vedlikehold av minibanker er eksempler på dette. I Norge har vi stort sett tillit til at ingen overvåker det vi gjør hver gang vi drar kortet i kantina. Det sparer alle på. Faktisk så har vi spart så mye at en undersøkelse anslår at Russlands samlede verdiskapning ville vært 70–80 prosent høyere hvis tillitsnivået der hadde vært like høyt som i Norge. I følge Alexander Cappelen, professor ved NHH, er tillit en viktigere ressurs for norsk økonomi enn oljen. Det er verdt å ta vare på.

SAMFUNN

TILLITEN SOM FORSVANT Med dette i bakhodet kan det være fristende å tenke at løsningen på alle tenkelige problemer er å stole blindt på alt og alle. Så lett er det dessverre ikke. Høsten 2008 lærte verden konsekvensene av naivitet. Etter finanskrisen i 2008 stupte tilliten, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Kvinnen og mannen i gata fikk mindre tillit til myndigheter, banker, og medmennesker. I England oppsto det tvil om hvorvidt banken Northern Rock var i stand til å kunne utbetale pengene som kundene hadde på konto. I frykt for å miste verdiene sine stormet en stor andel av kundene til bankene for å ta ut alle sparepengene sine. Som et resultat av dette klarte ikke banken å betale ut alt. Snipp, snapp, snute så var Northern Rock konkurs.

nyhetskildene som nyter høyere tillit hos klimaskeptikere enn resten av befolkningen ellers, er Resett og Document. La meg ta et annet eksempel: En undersøkelse utført av McGill University viser at vi stoler mindre på personer med en annen dialekt enn oss selv. Det at offentligheten preges av mistillit mellom ulike grupper er et kjent fenomen: Personer på NAV blir mistenkeliggjort, flyktninger blir stemplet som lykkejegere, vi har ikke tillit til at EU vet hva “folket” vil. Hva handler dette om? Stoler vi ikke på at flyktninger har et reelt beskyttelsesbehov, eller at uføretrygdede faktisk ikke er i stand til å jobbe?

Høsten 2008 lærte verden konsekvensene av naivitet.

–https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Publikasjoner/Norges-Bank-Memo-/2014/52014/

–https://psykologtidsskriftet.no/reportasje/2015/11/hvem-av-disse-stoler-du-p%C3%A5

–https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2018/En-verden-av-mistillit

–https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2019/09/kort-og-kontant-l2750239.pdf

–https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0956797613494852

–https://forskning.no/sosiale-relasjoner-hjernen-sprak/vi-stoler-mindre-pa-folk-med-aksent/1240927

I møte med mennesker med andre holdninger, meninger, dialekt, religion, eller hudfarge faller tilliten til hverandre. En undersøkelse gjennomført av Reuters Institute Digital News Report viser at klimaskeptikere har lavere tillit til etablerte nyhetsmedier enn resten av befolkningen. De eneste

MED TILLIT SKAL LANDET BYGGES Det mye i samfunnet som fungerer svært godt takket være tillit. Det er derfor nedslående at vi i tiden som kommer kan oppleve lavere tillitsnivåer. En heterogen befolkning er konsekvens av en globalisert verden. Fordi vi stoler på folk som ligner oss selv, kan vi oppleve lavere tillitsnivåer til medmennesker. De siste par årene har vi fått mange gode eksempler på hva konsekvensene av dette: Brexit, nasjonalisme, og proteksjonisme. En løsning kan være så enkel, og så vanskelig, som å stole mer på personer som ikke er like oss selv.

– http://www.digitalnewsreport.org/

STOLER 100% PÅ … MEG SELV Vi mennesker ser på oss selv som objektive og upartiske, men hva skjer med tilliten i møte med mennesker som ikke er like oss selv? Da forsvinner den.

Et interessant moment i denne saken er at vi ikke bare stoler mer på personer vi oppfatter som like oss selv, vi oppfatter også personer vi stoler på som likere oss selv enn det de faktisk er. Kanskje det vi alle egentlig streber etter er å være tillitsfulle? Så hvorfor stoler vi egentlig mer på folk som ligner oss selv? Kanskje fordi vi stoler på oss selv, og dermed antar at de som meg er til å stole på.

– https://ourworldindata.org/trust

Samtidig fikk banker mindre tillit til gutta på gulvet. Det ble kostbart. Banker tok høye utlånsrenter fordi de ikke stolte på at alle kunne betale tilbake, privatpersoner turte ikke lenger å ha penger i banken fordi de var redde for at den skulle gå konkurs, og vi fikk mindre tillit til sentrale offentlige institusjoner. Siden den gang har tillitsnivåene hentet seg inn i Norge og verden, men det er viktig å huske på konsekvensene av at tillit forsvinner.

KILDER

Dette var også et resultat av at finanstilsyn verden over i en årrekke hadde mislyktes med å regulere finansbransjen skikkelig. Vi hadde tillit til at myndigheter og banker kunne kontrollere finansbransjen. Vi var for naive.

Denne tendensen manifesterer seg også i møte med internasjonale institusjoner og relasjoner. Store samfunnsendringer, drevet av globalisering, gjør at økonomiske, politiske, og sosiale relasjoner har forandret seg i et hurtig tempo. Mange har følt seg fremmedgjort fra en politisk elite som distanserer seg fra grasrota. Kan grunnen til at Jonas Gahr Støres formue stadig er et tema i valgkamper være at vi ikke stoler på han fordi han er rikere enn oss?

SAMFUNN

HEREST

SAMFUNN

EVNEN TIL Å

DEFINERE VIRKELIGHETEN

Store begivenheter som politiske valg, fører til at partier og ledere kjemper om stemmer. Slike kamper bestemmes i stor grad av hvilken samtale som dominerer offentligheten i forløpet av valgdagen. Disse offentlige diskursene kan være forutsigbare, men fra tid til annen vil politiske utfall bryte med våre valgte sannheter og forutinntatte oppfatninger av verden rundt oss. Dette kan etterlate flere spørsmål enn svar. Uten at vi helt vet hvordan kan kontekster for samfunnsdebatter forandre måten vi forstår kjernekonsepter som makt og rettferdighet. På kort tid kan også språket vårt tilføres begreper vi ikke tidligere anså som særlig viktige, men som plutselig brukes som sverd og skjold både på formelle og uformelle møteplasser. Hvis en politisk agenda har makt til å definere virkeligheten for oss alle, kan dette være verdt å gruble over i lys av hva den amerikanske statsviteren William H. Riker kalte for herestetikk. Begrepet herestetikk kommer fra det greske ordet for å velge, og kan defineres som en politisk strategi der politikere manipulerer konteksten i en valgprosess med den hensikt å vinne. Herestetikk

forteller oss at store politiske omveltninger gjennom historien ikke nødvendigvis har kommet av velgermassens allmennvilje, men heller fordi kløktige politikere manipulerer selve grunnlaget i debatten slik at noen spørsmål blir diskutert på bekostning av andre. Derfor vil en herestetisk politiker altså være en som evner å omorganisere virkelighetsforståelsen slik at velgergrupper skifter lojalitet. I det moderne politiske univers er valgkampstrategien til Donald Trump og Steve Bannon i 2016, og Sinn Féin i 2020 tilfeller av sjokkerende valgresultat. Begge tilfeller kan ses i lys av herestetikk, fordi strategiske manøvrer bidro til opprivning av gjeldende koalisjoner og skillelinjer blant amerikanske og irske velgere. Til tross for at de består av svært forskjellig politisk innhold, er de eksempler på vellykket herestetisk strategi

TETIKK

TEKST Welat Akman Westrheim ILLUST. Hogne Gran Elvestad

STEVE BANNON OG TRUMP-REVOLUSJONEN Mye kan sies - og kanskje har altfor mye blitt sagt - om hvorfor og hvordan Donald Trump rev opp det politiske landskapet da han ble valgt til president i USA i 2016. En side ved valget som kanskje i mindre grad er fremhevet er hvilken betydning avgjørelsen 7

SAMFUNN

Trumps valglag gjorde om å inkludere Steve Bannon i valgkampanjen. Dette skjedde bare 88 dager før velgerne skulle legge sin stemme i urnen. Bannon, en selverklært nasjonalpopulist, hadde klare visjoner for hvordan den politiske konteksten i USA måtte omstruktureres dersom Trump skulle vinne. Til dette måtte handelspolitikk løftes opp som det nest viktigste på agendaen, og innvandringspolitikk som det aller viktigste. Bannon søkte deretter å smelte de to sammen til et narrativ der ulovlig innvandring og frihandelsavtaler var to sider av samme sak. På den måten kunne såkalte eliter, både fra demokratene og republikanernes side, anklages for å være globalister som ønsket økt innvandring i form av billig arbeidskraft. Trump-revolusjonen ble omformet til et opprør mot etterkrigstidens «liberale orden», der innvandring, frihandelsavtaler og kommersielle relasjoner til Kina ble koblet til tap av arbeidsplasser og nasjonal suverenitet. Slik maktet Bannon å justere Trumps ideologiske budskap til å prioritere de økonomiske interessene og kulturen til den amerikanske nasjonen. Dermed ble Trump stemmen til et folk som opplever å ha blitt oversett, tilsidesatt og neglisjert av en korrupt elite. SINN FÉINS SEIER I IRLAND I nesten hundre år har Fianna Fáil og Fine Gael hatt politisk makt i Irland. De to sentrum-høyrepartiene har styrt gjennom koalisjoner eller tillitsordninger med andre mindre partier. I februar i år sjokkerte det nasjonalistiske venstrepartiet Sinn Féin ved å vinne 24,5% av stemmene i parlamentsvalget, og med det brøt de opp segmenterte allianser blant velgerne. Sinn Féin har vært i regjering i Nord-Irland, men i Irland har partiet slitt med lav oppslutning blant velgere som lenge oppfattet dem som for radikale, og med lite å tilby utover gjenforening av landet. For mange kom derfor Sinn Féins politiske seier som en enorm overraskelse gitt partiets dårlige resultater i tidligere valgår. En viktig del av forklaringen starter i 2018, da Mary Lou McDonald tok over som leder for partiet. McDonald og den nye partiledelsen søkte umiddelbart å ta kontroll over den irske agendaen gjennom å skulpturere nye spørsmål som grep tak i tidsånden. Viktigst var å kommunisere 8

med ofrene for landets dype boligkrise. Partiet gikk raskt til verks for å nå ut til generasjoner av yngre velgere som er fanget i det som nå er Europas dyreste leiemarked. Til dette skapte Sinn Feín et politisk bilde der Fine Gael og Fianna Fáil ble anklaget for å sette utleiernes behov over leietakernes. Gjennom å ilegge den irske samfunnstilstanden en ny mening, klarte Sinn Féin på herestetisk vis å grave ut politisk rom og skape en vinnende koalisjon av yngre velgere, uten å endre partiets underliggende preferanse som er ønske om et forent Irland. Det eksisterer ikke generiske modeller for vellykkede strategier. Dersom det var tilfellet ville de nok ikke vært spesielt vellykkede. Derimot kan vi bruke eksempler fra historien til å forstå hva herestetikk handler om, nemlig å strukturere verden slik at du kan vinne. I skrivende stund er det under et år til stortingsvalget i Norge. Kan vi tenke oss en situasjon der herestetikk settes i spill i tiden frem mot valget? Senterpartiet har gradvis tatt over den rikspolitiske agendaen på bekostning av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Dersom Tryge Slagsvold Vedum lykkes i å holde liv i debatten om sentralisering og beholde spenningen mellom sentrum-periferi, kan vi være vitne til skapelsen av en velgerallianse uten sidestykke.

KILDER – McLean, Iain. William H. Riker and the Invention of Heresthetic(s). Cambridge University Press. 2002. – Riker, William H. The Heresthetics of Constitution-Making: The Presidency in 1787, with Comments on Determinism and Rational Choice. American Political Science Association. 1984. –Mercille, Julien. 2020. “Sinn Féins election surge.” Le Monde Diplomatique, mai, 2020.

SAMFUNN

SEIGE MONARKIER ANDRE INSTITUSJO TEKST Nora MjølhusI LLUST. Håvard Kyvik

På tvers av denne klinkekulen som vi kaller jorden, har vi et ymse utvalg av politiske institusjoner som forsøker å regjere de forskjellige land. Presidenter, statsministre, tyranner og diktatorer; de prøver alle å herske over oss. Konger er ingen unntak. Monarkier har rykte på seg for å være de seigeste institusjonene i verden. De finner alltid en grunn til å bli værende, til tross for demokratiske bølger og liberale reformer. Mange monarkier fungerer også som diplomatiske institusjoner,som overhode for landets politiske system. Med varme hender triller vi terning, og rangerer hvilke monarkier i verden som stiller seg best. Kriteriene for rangeringen er noe uvisst. Monarker kan være både tyranner og helgener, men én ting har de til felles; kapper og kroner bærer de alle. Dette er en rangering av alle verdens monarker.

SVERIGE

Kong Carl XVI Gustaf, eller «den motvillige monarken», har regjert Sveriges diplomatiske affærer siden 1973. Kjent for sex-eskapader og lav oppslutning blant det svenske folk har «Knugen» fått kjørt seg i mediebildet de siste årene. Svenskekongen har også blitt sitert på sine hyllester til diktator-lederen i Brunei i 2004, da han mente at det opplevdes som et åpent land. Kongen av Sverige kan gjerne betegnes som en litt stusselig Mr. Bean som prøver å finne sin rettmessige plass i det monarkiske landskapet. Til tross for at hans bakgrunnshistorie kan minne om en tragisk komedie, er det ikke å benekte at kongen har sine ville sider. Med den lille støtten han har hos sitt eget folk, gjør han opp for å bli betegnet som kongen som sa blanke f i kongehuset – den sosialistiske garde i Sverige kan juble til kyrne kommer hjem.

Terningkast: 3

SAMFUNN

R OG ONER

Monarkier er som slim. Klebrige og seige institusjoner ingen helt vet hvordan man skraper bort hvis uhellet først er ute. Jeg er ikke Jan Thomas, men jeg tillater meg fortsatt å kaste terninger på monarkier i kjent Se og hør-stil.

JAPAN

Enhver musikers drøm er gjerne å bli stor i Japan, og større enn keiser Naruhito er det nesten umulig å bli. Naruhito ble innstilt som ny keiser så sent som i 2019, og har forpliktet seg til å forene folket igjen. Keiserens far abdiserte før dette, og denne nye epoken i Japan blir kalt for Reiwa, en vakker harmoni. For øyeblikket er det dessverre ikke tillatt at kvinnelige kongelige kan bli tronarvinger i Japan. Til tross for dette, ønsker mange i Japan at kvinner kan ta over som monarker. Minuspoeng for at kvinner ikke kan gjøre alt! noe som har svært lite støtte i befolkningen. I harmoniens år ønsker Naruhito en fredelig tid for det japanske folk. Intensjonene virker gode, løftene er lovende og jeg gleder meg til å se hvordan keiseren takler sin rolle.

Terningkast: 5

LESOTHO

Kong Letsie III regjerer over Lesotho, et land plassert inne i sør i Afrika. Han etterfulgte sin far i 1990, og har vært konge siden da. Som en konstitusjonell monark er også han bundet av sine diplomatiske plikter, som konger ofte er. Kong Letsie har ledet en spennende periode, hvor han var den første monarken som offentlig lot seg teste for HIV. Stuntet var kombinert med landets kampanje mot den dødelige sykdommen. Kongen har blitt sitert i Al Jazeera at han stiller seg klar for å utøve mer politisk makt, dersom det blir tilbudt ham. Lesotho er en av de fattigste landene i verden, og risikerer stor grad for politisk ustabilitet. Til tross for dette, respekterer kongen sine egne konstitusjonelle forpliktelser. Han har også blitt sitert på at han ønsker at befolkningen skal tenke seg grundig gjennom dersom de ønsker velge ham som lederen av folket. Letsie III har en reflektert og avslappet tilnærming til sin makt og sin styrke, og har spilt en viktig rolle for Lesotho som land. Det er ikke annet å gjøre, enn å gi en honnør til en konge med stil; verken kroner eller juveler er nødvendig for å få ham til å se bra ut.

Terningkast: 6

m ikkje o s g e d er for

KULTUR

s ie

I ei svunnen ungdomstid var det relativt viktig å like “kule” ting, enten det var musikk, bøker eller eigentleg kva som helst som gav ein ei renteauke i street cred. I dagens samfunn har det derimot blitt litt lettare å berre like det ein likar. Likevel, vi er framleis generasjon prestasjon, og kan ikkje gjere noko som helst utan å ha ein indre agenda i jakt på likes, anerkjennelse og popularitet. Det er òg særs viktig å verke smart nok til å kunne sitje på ein litt skitten pub å diskutere politikk du har gløymt i morgon, medan du eigentleg helst vil ligge i fosterstilling under dyna og sjå Side om Side for femte gong.

Podcaster å lytte til medan du ligger på sofaen eller går ein tur etter dagens eksistensielle krise REPLY ALL: For deg som bruker eller har brukt for mykje tid på internett. Dette er timesvis med god lytting med over 150 episoder å kose seg med. Fellesnemnaren for alle episodene er at dei er knytta til internettet, men dei seier òg noko om oss som menneske og våre relasjonar.

ei ny episode i podcast-appen. Humoren er skarp, drøy og på ekte skikkelig morsom, og det føles litt som å henge med gode venner i godt lag. Å-Kjendis er ein god blanding av eigne anekdotar og det siste i kjendisverda, nasjonalt og internasjonalt. Bonus! Instagram-kontoen @a.kjendis for lokalproduserte memes Senterpartiet ville vore stolte av. Vil spesielt anbefale dei årlege halloween-kostyma.

Anbefalte episoder: #158 The Case of the Missing Hit – Handlar om ein frå USA som krystallklart hugsar ein song frå barndomen, men som det ikkje fins spor av på internett. Ei magisk reise frå start til slutt. #120 INVCEL – Handlar om korleis ei dame frå Canada med eit uhell skapte eit av internett sine mest giftige samfunn, incel-miljøet. Litt trist og veldig oppsiktsvekkande korleis ingen eig noko som helst på internett. Å-KJENDIS: For deg som interesserer deg for popkultur. Kjendisnytt og sladder står i fokus i og eg trur pulsen min aukar kvar gong eg ser det har kome

Anbefalte episoder: Å-awards episodene – Kven har hatt årets beef, er årets pikktryne eller årets beste å-kjendis? TORE SAGENS PODCAST: Berre særs kunnskapsrike folk som får snakke om det dei er særs kunnskapsrike om. Kanskje lærer du noko nytt? Det er variert tematikk, som gjer at episodene er noko for ein kvar smak. Det er òg hyggelig å kunne høyre på Tore Sagen i ei litt annleis rolle enn det den gjengse Radioresepsjons-lyttar er vant til. Anbefalte episoder: Ei episode om noko du vanlegvis ikkje ville ha valt.

lt o

ANBEFALINGAR

e p

KULTUR

Kaninhol på Youtube, tidsfordriv eller hjerneføde

pt at t

DAILY DOSE OF INTERNET: DDoI gir deg ei kort samling av rare og interessante videoar frå internett kvar dag. I klassisk internettstil er det alt i frå søte dyrevideoar til folk som snublar. God kok. På ein måte sparar du deg for mykje tid fordi nokon andre har samla klippa for deg, samtidig ser ein gjerne 10 videoar eller meir i same slengen…

av ku

. l a t i l t u re l l ka p

TASKMASTER: Du har kanskje sett “Kongen Befaler” på tv, men visste du at det eigentleg er eit britisk konsept? Den britiske versjonen, Taskmaster, er allereie på sesong 10 og har hatt ei rekkje sterke humorprofilar på besøk. Utfordringane er i større grad pusha mot det absurde i denne versjonen, og har oftare eit uventa resultat enn du kanskje ser i den norske. Heldigvis er mykje innhald lagt ut på youtube for oss som ikkje har Elizabeth som dronning. Vil trekkje fram James Acaster som ein spesielt god deltakar. Anbefalar òg å sjå “Get This Potato In The Golf Hole Without Touching The Green”. Start gjerne der, og tenk at produktiv kan du vere ein annan dag.

JUBILEE: Jubilee er eit produksjonsselskap som lagar videoar med fokus på mennesket og ulike fordommar ein kanskje kan ha. Kanalen er strukturert i ulike typar “seriar”, til dømes Middle Ground der to grupper med motstridande meiningar møtast for å snakke saman, Spectrum der ei gruppe blir spurt kor einig ein er i ein påstand og diskuterer dette (tenkjer eigentleg alle veganarar eller Trump-veljarar det same?) og Odd Man Out der ein skal finne ut kven moldvarpen er (kven er eigentleg ein Beyoncé-hater og kven er ikkje ein amerikansk statsborgar?). Det eg likar godt med Jubilee er at ein får høre frå samfunnsgrupper ein kanskje ikkje veit så mykje om, og får utfordra sine eigne fordommar.

Twitterkontoar samfunnet ikkje visste det trengte men som har stor nytteverdi for min mentale trivsel @MascotSilence: Eitt minutts stillheit for smørblide idrettsmaskotar som prøver å sjå triste ut. @IvePetThatDog: 12 år gamle Gideon likar å kose med hundar, og eg likar å følgje twitter-kontoen hans. @IkkeKlikk: For deg som er dritt lei clickbaits!! @threateningcake: Du har bursdag og kaka di ser ut som ho vil slåss med deg, kva gjer du? @TerribleMaps: Stappfull av dei karta du skulle ønskje var geografi-pensum på vgs. @faktiskgraf: Faktisk.no viser oss korleis ein IKKJE burde lage grafar, med døme frå norsk offentlegheit. @geraldstratfor3: Eldre herre med grønne fingrar. Har du ein dårleg dag, er dette profilen for deg.

Om desse anbefalingane gir det rette imaget, vil nok berre tida vise. Det er kanskje ikkje kulturell kapital som har vore i fokus her, men det er jo ikkje det du snakkar med venner om uansett! Side om side er jo trass alt ganske morosamt, og det er jo litt enklare å videresende memes enn den fem timers kulturelle jackpot-operaen du ikkje såg i går. Work smarter, not harder.

TEKST Paula Jee Ullaland ILLUST. Kari Borg Hommerstad 13

KULTUR

TEKST & FOTO Sigbjørn Løland Torpe

BERGEN TRE STYGGE BYGG? «Styggest: dessverre ﬂeire kandidater, her men dei ﬂeste nyare boksane er stygge; t.d. nye Gulating og ADO. Mathallen, Rådhuset, Realfagsbygget og Bygarasjen er sjølvsagt kandidater, i tillegg er Grieghallen støgg’ på avstand (betongtoppen). Likevel...Rådhuset med si plassering. (riv det og kjør *eventuell* bybane igjennom tomten og inn i tunnel.»

Her er eksempel frå kommentarfelt i Bergens Tidende (BT), den 19.07.2019 som illustrerer meningsytring av kva som er stygge bygg i Bergen, som det er delte meiningar om og som vert heftig diskutert, med jamne mellomrom. BT. inviterte lesarane til å delta på ei uhøgtidleg kåring i 2019 av Bergens styggaste og finaste bygg. Med utgangspunkt i kåringa arrangerte Studentersamfunnet i Bergen, tidlegare i haust ei byvandring med Hans Jacob Roald, dosent i byplanlegging ved HVL, har eg vald å ta for meg tre byggverk frå 1970-åra, med eigen vri: siste, midterste og første plass på BT sin verstinglista. Eller er dei så ille?

1 REALFAGBYGGET Realfagbygget til MATNAT ved Allégaten, vart ferdigstilt i 1977, og teikna av Harald Ram Østgård etter inspirasjon frå japansk samtidsarkitektur til f.eks. Kunio Maekawa sitt konserthus Kyoto Kaikan (1960), der du kan sjå enkelte likskapstrekk. Prinsippa med dei er prefabrikerte modular, som vert sett saman som byggesett på byggeplassen. Dette kjenneteiknar 1960-talet modernistisk etterkrigsarkitektur. Realfagbygget har detaljerte gesimsar som gjev rytme i fasaden med klassisme med fordekt geomertriske former, og i uteområde med fontene og nedre del av fasaden mot gateplan er kledd i naturstein. Det høyre og med i historia at Statsbygg og plansjefen i Bergen var usamd i gjennomføringa av dette prosjektet. Også Bergen Arkitektforening protesterte mot dette bygget. Statsbygg stod likevel på sitt og trumfa dette byggeprosjektet gjennom som var ein av ein samla plan for fleire av UiB sine nybygg på Nygårdshøyden. Tilbakemeldingane til dette bygget var alt anna enn positiv. Den vart stempla som overdimensjonert, stygg, grå, trist og innelukka. Dette 14

var stikk i strid med kva forventningar ein hadde til universitetsbygg med ein meir opnare fasade. Ideelt sett burde Allégaten vore open med meir utsikt i retning Ulriken, men diverre vart ein del av Fysikkbygget plassert over gata som sperra utsikta. Hans Jacob Roald kom med følgjande resonnement: “- Om det ikkje er dårleg arkitektur, så er det dårleg byplanlegging med dominerande bygg som kjempar om merksemda,” og legg til at Staten sin endelege hemn med dette kontroversielle Realfagbygget vart freda av Riksantikvaren i 2014. I faglitteraturen vert Realfagbygget framheva som representant for modernistisk «brutalisme», som er ubehandla betong med merke etter forskalingstreverk. Roald stiller seg kritisk til brutalisme-omgrepet som han meiner verkar nokså skjematisk-konstruert og lite gjennomtenkt. Han gjev kunsthistorikarane skulda for å ha konstruert opp dette, altså ikkje arkitektene som bygde det. Men Roald har ikkje noko forslag på eit anna passande omgrep. 2 GRIEGHALLEN Konsert- og konferansehuset Grieghallen er kalla opp etter komponisten Edvard Grieg. Dette bygget

KULTUR

http://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Realfagbygget.pdf

– Universitetet i Bergen. Eiendomsavdelingen: Forvaltningsplan UiB 10197 - kompleks 9900488 - Realfagbygget, Allégaten 14.

– Studentersamfunnet i Bergen. 16.09.2020 Byvandring: Byens styggaste bygg v/ Hans Jacob Roald (munnleg kjelde)

– Brekke, N. G., Nordhagen, P. J., & Lexau, S. S. (2008). Norsk arkitekturhistorie: frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret (2. utg.). Samlaget.

Store stygge bygg? Grieghallen, Realfagsbygget og Rådhuset i Bergen er bygd i 1970-åra, rett nok med tiår på etterskot. Dei var overdimensjonert - stikk seg ut. For å ikkje snakke om sprengte dei økonomiske rammer og passar ikkje heilt inn i eksisterande bymiljø og vart utskjelt av folk. Trass dette er dei både tiltalande og sjarmerande som uttrykk for etterkrigstidas funksjonalisme og konsteptarkiektur, tilpassa for bestemte føremål. Realfagsbygget og rådhuset har rektangulær kubiske former, den eine som “liggande” UiBundervisningsbygg, medan den andre stå oppreist på høgkant som offentleg bygg. Grieghallen i stål, glas og betong i ei salig tidstypisk blanding mellom modernistisk og konseptarkitektur som den typen kulturhus. Alle bygga tre har ei spennande historie og byggtekniske detaljar som reflekterer tidas rådande arkitektoniske prinsipp og funksjon. Dei vil stå seg i framtida med solid porsjon kjærleik - blir dei tatt vare på for framtida.

– Bergens Tidende, 12.08.2019 “Resultatet er klart: BTs lesere har kåret Bergens styggeste bygning”.

3 RÅDHUSET - BERGENS STYGGASTE BYGG? Rådhuset i Bergen kom på førsteplass i BT si verstingkåring. Eit såkalla “bad-taste-bygg” ifølgje Roald, som heller vil karakteriserer det som eit flott bygg som ligg ved Festplassen. Knut Viksjø teikna dette bygget i 1950 og vann arkitekturkonkurransen. Som med Realfagbygget representerer modernistisk-etterkrigsarkitektur med intensjon å tene folket sine behov - stilrein og fri for unødvendig ornamentikk. Utbygginga kom seint i gong, 1971, og vart ikkje fullført før i 1976. Som med Grieghallen

900-årsbyjubileum i 1970 i kombinasjon av aukande interesse for arkitektur- og byhistorie blant folk var truleg årsak til den store motstanden mot heile rådhus-prosjektet. Det heile enda med at berre rådhusblokka vart bygd. Det ein ikkje såg for seg før på 2010-talet, funn av asbest, sprekkdanningar og avskaling av betongbitar som fall av, og oppsprekking av dei nedre dei bærande betongsløylene manglar tilstrekkeleg armeringsjern, såkalla “tekniske snarvegar” som følgje av byggfirma sin økonomiske innsparing. Dette heile førte til totalrehabilitering av heile rådhuset.

– Bergens Tidende, 19.07.2019 “Dette mener fagpanelet kan karakteriseres som et velkomponert missfoster”

Meiningane om dette bygget var i starten av byggeperioden delt. Særleg var skepsisen knytt til lang byggetid på overtid, i tillegg til at stålramma rusta. Uvitande om at korrodering av stål fungerer som overflatebelegg vern mot vidare rust. Dette bygget kom på 4. plass på verstinglista. Av enkelte som uttalte seg i BT. vart den samanlikna med bunkers. Kritikk frå enkelt hald, gjekk på at den på avstand minnar om ein bunkers - “betongtoppen”. Sett vekk frå denne karakteristikken verkar Grieghallen både open og tilgjengeleg. Særleg på nattestid - best synleg frå Nygårdsgaten på kveldstid, når det skjer konsertar eller og andre store arrangement som føregår i foajen i 1 og 2. etasje.

Rådhuset var i utgangspunktet planlagt med fleire bygg. Slik gjekk det ikkje. Då bygginga av blokka startar i 1971 synte det seg at økonomien i prosjektet vart for trang, pluss at protestane var massiv mot rådhusblokka og det planlagde rådhus-kvartalet som i praksis var overdimensjonert. Om planen ville blitt godkjent ville Manifakturhuset frå 1600-talet og andre bygg blitt rive.

– Bergens Tidende, 15.09.2018 “Den utskjelte skjønnheita”.

Grieghallen ber preg av etterkigs-funksjonalisme i glass, stål og betong, forma som ei viftekranskrone av armert betong forma. Og søylegang rundt bygget med referanse til klassisk byggestil. Forma til Grieghallen kan minne om eit svevande flygel. Fasaden har tonete vertikale glassrute som er innramma av raudbrundt cortenstål. Ved sida av det funksjonelle har den og ein særeigen arkitektoniske stil som ein ikkje finn andre stadar, noko som kjenneteiknar konseptarkitektur. Bygget representerte noko nytt for Bergen.

og Realfagsbygget vart den som med bygd i armert betong dekt med sandblåst elvesteingrus. På endevegg mot Festplassen har den tydelege bølgemønster som ein kunstnarisk uttrykk.

KILDER

vart ferdigstilt i 1978, teikna av danske Knud Munk, vinnar av den internasjonale arkitektkonkurranse for bygging av dette huset.

KULTUR

DATER DU EN SOFTBOI? Om du ikke er kjent med uttrykket, kjenner du nok igjen typen. Softbois er nemlig de nye fuckboysa, bare i en hipp forkledning. Om du mot formodning ikke har fått med deg hva fuckboy er, vil jeg råde deg til å se Skam sesong 2. Ifølge den pålitelige kilden Urban Dictionary defineres en softboi slik: “Similar to a fuckboy but without the cocky attitude. Differs from the fuckboy because he goes for the heart and emotions rather than just the body” Definisjonen antyder at softbois ofte er de du sist forventer at er fuckboys, noe som setter premisset for hele greia. Det er like genialt som en trojansk hest; tilsynelatende snill og uskyldig utenpå, men full av faenskap inni. Likevel kommer softbois i mange ulike innpakninger.

Innledningsvis kan vi dele softbois opp i to hovedkategorier; de som er relativt harmløse og de som er notorisk manipulative. Man kan selvfølgelig også befinne seg et sted i mellom på spekteret, men det de alle har til felles er at de spyr av alt som er mainstream og har i overkant mye ironisk distanse til eget liv. De har alternative interesser som skating, produsere musikk på maccen, knipse bilder med analogkamera og samle på vinyl. Naturligvis gjør disse alternative interessene dem overlegne oss vanlige dødelige, eller normies om du vil. Ved hjelp av denne testen får du en brukbar indikasjon på om du burde gi fyren en sjanse eller løpe i motsatt retning.

HVOR DRAR DERE PÅ FØRSTE DATE? A) Hectors og Dark & Stormy B) Apollon og Hem C) Legal og Folk & Røvere D) Hjemme i kollektivet hans for å drikke lunken pils og sigge ut vinduet

HVORDAN ER STILEN HANS? A) Skjorte over T-skjorte, en caps funnet på loftet og pappas gamle dongerijakke B) Turtleneck, noen ganger ullgenser, knøttliten lue og noen smakfulle runde briller. C) Minimalistiske tatoveringer (tatt på nach av en kompis med tatoveringsmaskin) og Dickies-bukser D) Stripete genser med T-skjorte over, chain med hengelås og svart neglelakk HVILKEN MUSIKK HØRER HAN PÅ? A) Cezinando, Bon Iver, Frank Ocean og Tame Impala B) Radiohead, Joy Division, The Smiths og Beach House C) King Krule, Mac DeMarco, Sonic Youth, Arca og Ariel Pink D) Lil Peep, $uicideBoy$, 100 Gecs, Death Grips og XXXTentacion

HVA LIKER HAN Å GJØRE I HELGENE? A) Dra hjem til familien og gå tur med retrieveren på nærmeste fjell B) Loppis og jazzkonsert C) Skate med gutta etterfulgt av naturvin på Landmark D) Gå tom for swipes på tinder, ghoste deg og lage tiktoks

HVEM ER FAVORITT REGISSØREN HANS? A) Christopher Nolan B) Wes Anderson C) Lars von Trier D) Quentin Tarantino

HVILKE SKO BRUKER HAN? A) Stygge, men dritdyre sneakers B) Doc Martens (her godkjennes både høye og lave) C) Dressko av typen Valentino, Prada, noe i den duren D) Rutete Vans og slitne Converse FAVORITT FORFATTER? A) Haruki Murakami B) Ernest Hemingway C) Charles Bukowski D) Leser bare ecchi (pornografisk manga)

KULTUR

FAVORITT RUS? A) Over middels dyrt øl, gjerne IPA B) Rødvin, weed og whiskey C) Ketamin, speed og edibles D) Sigg og xanax

HVA GJORDE HAN ETTER VIDEREGÅENDE? A) Militæret B) Nansenskolen C) Årsstudium i filosofi og/eller Prosjektskolen D) Friår for å satse på musikken

FAVORITT SoMe? A) Snapchat og youtube B) Instagram og VSCO C) Tinder og subredditen r/drugs D) Tiktok og soundcloud

HVA HENGER PÅ VEGGEN HJEMME HOS HAN? A) Verdenskart og polaroider fra fester B) Lettkledde damer, bare at det er kunst C) Noe han har stjelt i fylla D) Pulp fiction plakat

TEKST Malin Sunde ILLUST. Ingvild Hauglid

HVA STUDERER HAN? A) Lærer B) Historie C) Droppet ut av psykologi D) Søkte seg inn på noe tilfeldig for å få studielån SVEIS? A) Midtskill B) Bolleklipp C) Bolleklipp med midtskill D) Bleika hår med midtskill

FLEST A: GENERISKE GABRIEL Fikk du flest Aer kan du pustet lettet ut, fordi denne fyren er som folk flest! Han liker å ta ting i sitt eget tempo og setter pris ting som Hansa Mango IPA, hunder, tacofredag og lillelørdag. Gi fyren en sjanse, kanskje det blir en generisk romanse! FLEST B: HIPSTER HAAKON Om du huket av på flest Ber bør du gjøre deg selv oppmerksom på at fyren er på spekteret (softboi-spekteret altså!), men er mest sannsynlig av den harmløse sorten. En enkel huskeregel: jo mindre lue, desto kjipere er han. Til gjengjeld er han sinnsykt god på håndbrygg, tenne stearinlys, tørke støv av platene sine og kan ta fine bilder av deg på kafe. FLEST C: USTABILE ULRICK Ulrick med C, skal vi se...Han burde du gjøre en nøye vurdering av. En god start kan være å se om stjernetegnene deres passer sammen, hvis ikke er det hade på badet. Denne fyren gir deg ordentlig sommerfugler i magen, men det tar nok ikke lang tid før du blir moren hans. Ulricks våte drøm er nemlig å finne noen som kan forsørge ham. FLEST D: NETTBASERTE NIKLAS Gratulerer! Du har funnet en E-Boy! Han er på leting etter sin prinsesse eller som det heter på internettspråk “big tiddy goth gf”. Om du ikke har noe imot å tilbringe mesteparten av tiden på hver deres mobil, ja, da er dette fyren for deg! Niklas byr på filtersigaretter og ser gjerne sin favoritt anime med deg i timesvis. Han har også tusenvis av følgere, men ikke en krone på konto.

KULTUR

MAT201 

Å kombinere et studentbudsjett med en sunn livsstil og et sosialt liv, er lettere sagt enn gjort. En stereotypisk student lager fort en altfor rar matkombinasjon til middag, fordi det er lett, billig og går kjapt. Eller er du kanskje den som trigges av Foodora-appen (ikke reklame, men plis spons meg!) med 3 kr på kontoen, et bankende hode og høstregn på vindusruta. Her er 5 forsøk på å bidra til at du skal få lette, billige oppskrifter som kanskje kan gi deg en bittelitt sunnere livsstil og opprettholde et sosialt liv -PÅ STUDENTBUDSJETT!

HVIT VEGGISPIZZA Du har inngått et veddemål for å gjennomføre veggis uke/ måned/år fordi det er bra for miljøet, lommeboken og din sosiale kapital på SV-fakultetet. Fredag kommer, du vil ha noe digg: Hvit veggispizza! Du trenger til en langpanne: • pizza deig – kjøpt eller hjemmelaget • crème fraîche saus • 2 sjalottløk • sopp • en pakke tomater • så mye revet ost du liker • en halv squash • en bunt asparges • smør 1. Sett ovnen på 200 eller 250 grader, litt etter hvor bra ovn utleieren din tilbyr. 2. Rull ut pizzadeigen din, kjøpt eller hjemmelaget (3 dl lunket vann, 0,5 fersk gjær, 2 ss olje, en teskje salt og 7 dl hvetemel). 3. Bland crème fraîche, salt, pepper, litt hvitløk og olivenolje, smør nesten alt utover deigen. 4. Stek squash og aspargesen i masse eller litt smør til squashen er gyllen. 5. Strø ost og de stekte grønnsakene over deigen, fyll på med så mye tomat og sopp du foretrekker. 6. Stek pizzaen midt i ovnen i ca. 10 min eller til osten er smeltet. La den avkjøles litt og bruk resten av sausen som dressing, gjerne også med balsamico glaze om du har. 18

TEKST & FOTO Sara Krugerud

KULTUR

OVNSBAKTE GRØNNSAKER MED KJØTTDEIG Det er en kald, regnfull høstdag i Bergen, du har en halv paprika i kjøleskapet, litt kjøttdeig i fryseren, litt løk og ost, og det ligger kanskje en tomat bakerst kjøleskapet også? Lag fylte grønnsaker! Du trenger: • paprika • tomat • fyll av valgfritt kjøtt eller linser • 1 løk • 1 hvitløksfedd • tomatpure • kanel • evt. brød (resten av brødskalken du har nederst i skuffen) Denne oppskriften er basert på restemat. Dette betyr at du bare kan lage mer eller mindre av fyllet etter hva du har og hvor mye du skal lage. 1 .Del paprikaen og ta ut de irriterende frøene, gjør det samme med tomatene og ta ut innmaten (ikke kast det). 2. Ta innmaten av tomatene i en panne, og stek alt du vil ha som fyll på middels varme til løken er gyllen og kjøttet er gjennomstekt. Tilsett tomatpuré og 1 ss med kanel og rør om. 3.Legg paprikaene og tomatene i en ildfast form. 4. Hell og fordel alt fyll i grønnsakene, og strø ost på toppen. 5.Stek på ca. 225 grader til osten er blitt litt brun.

HJEMMELAGDE VÅRRULLER: Du blir invitert til eventet «tapas-kveld» på Facebook hos en venn via via. Der er det en glutenallergiker, en tåler ikke melk og to av de inviterte er veganere. WHAT TO DO? Kontoen har ikke råd til vin og en dyr rett. Den 15. er bare noen dager unna, men helgen kommer før, du har allerede trykket «skal» på eventet. Det blir laget en «skriv her hva du tar med til mat» liste (no pressure). Ta med vårruller, enkelt å lage og snakke om! Du trenger: • rispapir (kan kjøpe det veldig billig på global food ved storsenteret og grønnsaksbutikken ved Johanneskirketrappene). • 1 pk glassnudler • grønnkål • gulrot • kål • chili • eller kjøp en ferdig wokmiks • hvitløk 1. Kok glassnudlene til de er myke. 2. Stek alle grønnsakene til de faller sammen. Tips er å bare kjøpe en ferdig wokmiks på Rema1000. Da er alt kuttet opp og det er en chili i posen. 4. Vet rispapiret, legg ca. 2 ss med fyll i hver og brett sammen. For å slippe å fritere, legg alle ferdige og stek på 250 grader i ovnen til de er crispy. 5.Strø litt eller dynk koriander over for å se fancy ut. 19

KULTUR

GJESTEN SOM

IKKE DRO

TEKST Vilde JÃ¸rgensen ILLUST. Julie Larsen

KULTUR

En sjelden solstråle skinte inn på det gamle tregulvet til Else. Hun ble stående å se på den i noen minutter med sitt vanlige late blikk. Det var bare en tynn stripe med sol på stuegulvet, likevel var det for mye og hun trakk for gardinene. Tiden begynte å renne fra henne. Hun var invitert på julebord sammen med medstudentene sine. De gikk alle kjønnsstudier på universitetet og hun likte deres selskap til tross for at de var veldig annerledes fra henne. Hvorfor hun hadde begynt der var en annen historie. En venninne fra klassen hadde overtalt henne til å få lov å sove over etter julebordet fordi hun hadde lang vei hjem. Det mest irriterende Else visste om – å ha overnattingsgjester – men hun måtte vel si ja. Hun stirret fortsatt på det området på gulvet hvor solstrålen tidligere hadde skint. Hvordan skulle hun rekke å få vekk dette størknede to-dager-gamle blodet før hun måtte gå? Solstrålene hadde sikkert gjort det enda vanskeligere. Hun måtte klare seg med de redskapene hun hadde liggende i leiligheten og hadde allerede prøvd kaldt vann og en skuresvamp, men til ingen nytte. Hva med bakepulver og Zalo? «Har jeg ikke hørt noe om det før?» tenkte hun. Uansett: blodet måtte vekk før noen så det. Hva som hadde skjedd denne gangen var vanskelig å forklare seg bort fra. Liket av den ekle mannen som blodet tilhørte, trengte hun derimot ikke tenke så mye på enda. Hun hadde klart å velte han ned alle trappene til hennes private fryser i kjelleren uten å bli sett, og hvorfor skulle noen sjekke den med det første?

 Hun hadde truffet ham på byen, selvfølgelig, en av de dagene hun følte for å gå alene og høre på utvasket 80-talls musikk på Zachen. Det var noe med folkemengden der som gjorde at hun følte seg ekstra bra, sikkert alle de eldre mennene som stirret på henne konstant. Han ene av dem som stirret var eldre enn henne, men i hvert fall yngre enn de andre, og til og med nesten kjekk. Han kom bort og dro klisjeen om å tilby henne en drink. Else ville aldri sagt nei til noe sånt til tross for at det automatisk gav han tillatelse til å sette seg ned med henne. De snakket overfladisk sammen en stund og hun hadde for lenge siden skjønt hvilken type han var – han som skulle ønske vi fortsatt levde på 50-tallet i USA. «Det får gå» tenkte hun og spurte om han ville være med hjem til henne. Han sa ja og smilte som en idiot. Til Elses overraskelse ble han værende hos henne de neste dagene. Han sa han likte seg hos henne og at han ikke hadde jobb for tiden, derfor gikk det fint. Det var irriterende, men hun fikk seg ikke til å stritte imot. Fortsatt syntes hun at han var både dum og hadde et ekkelt syn på kvinner, noe som gjorde at hun gang på gang ville ligge med han. Hvorfor skjønte hun ikke, og skammen var stor – men den forsvant fort.

 Det var fredag – ukens beste dag. Flekken på stuegulvet var bare halvveis borte, men Else hadde konkludert med at hvis hun la gulvteppet over var det høyst usannsynlig at eventuelle gjester ville løfte på det. Dermed begynte hun å gjøre seg klar for kveldens julebord. Hun satt ved sminkebordet sitt og sippet på en gammel rødvin mens Kurt Nilsens julesanger spilte i bakgrunnen. Det var da hun plutselig begynte å tenke på hva hun faktisk burde gjøre med liket i kjelleren. «Hvor lenge kan et lik ligge i en fryser? Garantert til jeg er gammel og en eventuell forsvinningssak er foreldet, eller til jeg selv dør» tankene fløy rundt henne i takt med snøfnuggene som fløy i vinden utenfor vinduet hennes. Hun tok på den mørke leppestiften til slutt og avsluttet samtidig tankerekken sin med at ingen ville mistenke henne for å være en morder, hun som var så søt og vanlig. Mens hun tok på seg den nye svarte, lange kjolen sin tenkte hun til og med at hun hadde gjort folk en tjeneste med å fjerne en mannssjåvinist fra jordens overflate – «Dette er min gave til dere» tenkte hun, og tok på seg jakken og skoene.

 Både øynene og tankene kom tilbake etter et langt og groteskt sauestirr. Hun sto på kjøkkenet og kuttet opp grønnsaker til tacoen mens hun innimellom rørte i kjøttdeigen. Mannen hun hadde truffet på byen satt i sofaen hennes og diskuterte ut i luften mens hun latet som hun hørte etter. Han var der for fjerde dag på rad og hun var lei. Det var derfor hun plutselig hadde begynt å drømme seg vekk til hans brutale død. Mest bare for gøy, men jo mer hun tenkte på det, jo mer fristende ble det. Hun hørte noen ord fra ham i bakgrunnen, blant annet «jeg kan se for meg at du hadde vært en god kone for meg og mor for mine barn». Hver gang hun synes noen var dum som dette tenkte hun med stemmen til Liv Signe Navarsete – «du veit ikkje ka du pratar om». Det var etter dette hun brått hadde bestemt seg. Egentlig var det ikke noen grunn for å la være, planen hun allerede hadde tenkt ut med fryseren var solid nok og hun skulle ikke få besøk før om to dager når det var julebord. Hun stoppet kuttingen av tomatene og snudde seg mot han mens hun tok kniven bak ryggen. «Vil du ha litt ryggmassasje før middagen? Du høres litt anspent ut, stakkars». Han sa ja med et glis som tydet på håp for hans egen fremtid, og hun satte seg ned bak ryggen hans i sofaen. Hun tok tak i luggen hans og dro hodet forsiktig bakover før hun sakte, men bestemt kuttet ham over strupen.

MENING

EN HYLLEST TIL V A N Terje Tvedt, vannentusiast og historiker, har lært meg følgende: 1. Elver gjorde det mulig for verdens første sivilisasjoner å kunne oppstå. 2. Vannkontroll har vært essensielt for organisering av samfunn. 3. Usikkerhet knyttet til fremtidens nedbør og havnivå vil prege vår tidsalder. 4. Kampen om vannet vil være et av fremtidens største maktspill.

Det viktigste Tvedt har lært meg, er derimot innsikten i min egen vannblindhet. Etter en reise gjennom fortellinger om vannets fortid og framtid, ble jeg bevisst hvor lite jeg egentlig visste om vann. Underveis i lesingen, undret jeg meg over hvorfor kunnskapen om vannets verden ikke hadde vært kjent for meg tidligere. Før hadde jeg ikke tenkt særlig over vannets betydning, utenom å av og til takke det for næringen den gir meg i et dehydrert øyeblikk. I møte med mitt normaliserte forhold til vann, ble jeg oppmerksom på hvor sjeldent vann er en del av min hverdagslige samtale. Det vekket en sterk interesse i meg, noe som gjorde at jeg ble oppmerksom på hvilke vann-vaner vi har, og hvordan vårt syn på vann bør endres. Hva vet vi bergensboere egentlig om vannet som treffer oss over to hundre dager i året? Dette er en hyllest til vann, og Tvedt for så vidt, som en påminnelse på at vannblindhetens tid bør være forbi. VANNETS FORUTSETNING FOR SIVILISASJON La meg starte med å hylle vannet for at den gjorde det mulig for sivilisasjoner å kunne oppstå. Jeg tror fåtallet av oss egentlig har tenkt særlig over sammenhengen mellom vann og sivilisasjon, selv om koblingen er åpenbar. Ettersom elvene sørget for gunstige forhold for jordbruk, var det mulig å livnære mennesker og sivilisasjoner kunne oppstå. Tenk bare på Mesopotamia, et av verdens første sivilisasjoner, som betyr «landet mellom elvene». VANN SOM SAMFUNNSUTVIKLER Min andre hyllest til vann er dens evne til å skape samfunnsutvikling. For at sivilisasjonene skulle klare seg, var vannkontroll helt nødvendig. Alle samfunn har måttet ta stilling til vannkontroll med den enkle grunn at vi er avhengig av vann. Dersom et land evnet å ta kontroll over vannet, kunne det gjøre dem overlegne andre. Det faktum at den faraoiske sivilisasjon er en av verdens første, og at 22

Vest-Europa kunne seire over Kina og Det osmanske riket da den industrielle revolusjonen vokste fram på slutten av 1700-tallet, er eksempler på dette. Vi trenger heller ikke se lengre enn til vårt eget vannland, for å vise hvilken effekt vannkontroll har hatt. Ser vi vannkontroll i dagens lys, er det fortsatt like viktig ettersom vi ikke har sluttet å være avhengig av vann. På samme måte som vannkontroll var avgjørende for at den faraoiske sivilisasjon skulle utvikle seg, er det umulig å ikke nevne hvilken betydning vannkontroll har for Egypt i dag. VANNUSIKKERHETENS TIDSALDER Min tredje hyllest går til vannkretsløpet. Selv om god vannkontroll har vært essensielt for organisering av samfunn, klarer ikke mennesket fullt ut å kontrollere vannet. I kraft av å være vann, vil vann aldri la seg ødelegge, men alltid komme tilbake til seg selv. Vannløp, derimot, står i fare for å endre seg, som en konsekvens av klimaendringene og stadig ny vannteknologi. En ny usikkerhet knyttet til hvordan fremtidens nedbør og havnivå vil se ut er hva Tvedt kaller for «vannusikkerhetens tidsalder». Ser vi dette i kombinasjon med at ny vannteknologi tar kontroll over vannet, vil det kunne føre til at kampen om vannet vil bli et av fremtidens største maktspill. En aktuell konflikt er et demningsprosjekt i Etiopia som kutter vanntilførselen Egypt og Sudan får fra Nilen. Ettersom alle er avhengig av vann, vil maktkampen ramme oss alle. VANNREFLEKSJONER Tvedts lærdommer fikk meg til å reflektere over mitt eget forhold til vann. Jeg er, som privilegert nordmann, vokst opp med vann

MENING

Tvedt har et svar på hvorfor vi er rammet av vannblindhet. Han ser på det som en konsekvens av at vannet over en lengre tid har blitt neglisjert. Etter andre verdenskrig var det få verdensstrategier som tok hensyn til vannfordeling. Istedet ble bistand og annen utviklingshjelp prioritert for å bidra til effektiv samfunnsutvikling. Vi har altså ikke bare skyld i vannblindheten selv; det ligger strukturelt i samfunnet. Terje Tvedt forklarer det enkelt. Ettersom vannet har hatt stor betydning for hva folk har kunnet leve av, spilt en sentral rolle i religiøse og

TEKST Nora Julia Røed ILLUST. Silje Lorentsen

I møte med mitt normaliserte forhold til vann, ble jeg oppmerksom på hvor sjeldent vann er en del av min hverdagslige samtale

Dersom vi skal møte fremtidens usikkerhet knyttet til nedbør og havnivå, og samtidig sørge for at vannfordelingen er rettferdig, er vi nødt til å snakke om vann. Forstår vi hvilken betydning vannet har spilt for utviklingsprosesser i historien, vil vi være bedre rustet til å forvalte vann i fremtiden. Slik vil vi se verdien av vannet, og bryte ut av vannblindheten.

– Verdibørsen. (2020) Verdenshistorien 1:6-6:6. (podcast). Tilgjengelig fra: https://radio.nrk.no/podkast/ verdiboersen/l_e5345637-079f-4b00-b456-37079ffb002a

VANN PÅ BØRS I andre land eksisterer ikke vannblindhet. Her er vannet slettes ingen selvfølge. Mens Afrikas største demning har begynt å tappe vann fra egypternes eneste livskilde, har vannet andre steder blitt privatisert. Fra å være en naturressurs til å bli en økonomisk handelsvare, har vann fått status som blått gull. Og markedet er tørst. Men, dersom vann skal brukes fornuftig, og sikre menneskeretten tilgang til rent vann for alle, kan ikke pris alene bestemme vannfordelingen. Da vil verden få en skjevfordeling, der rike svømmer i store basseng, mens fattige drukner. Vi må alle ha vann, og hver dråpe teller. Det er noe å tenke over neste gang det regner.

– Tvedt, T. (2011) Vann. Reiser i vannets fortid og fremtid. Oslo: Kagge Forlag AS

politiske forhold, er det nærmest et paradoks at vannet ikke har fått større oppmerksomhet i vår forståelse av historien. Tvedts hovedpoeng, slik jeg ser det, er at det nærmest er umulig å forstå seg på utviklingsprosesser uten å se på hvilken betydning vannet har hatt.

KILDER

lett tilgjengelig i form av drikkevann i vasken og som nedbør. Og som student i Bergen eksponeres jeg for regn hele tiden. I et svakt øyeblikk kan jeg finne på å banne og hytte med neven mot værgudene, og i et egoistisk øyeblikk dusjer jeg et par minutter ekstra for varmens skyld. I et fjernt øyeblikk overser jeg Lille-Lungegårdsvann og bekkene på Fløyen. Det minner meg på at jeg fortsatt ikke er kurert fra vannblindheten, og min oppfatning er at jeg ikke står i det alene.

MENING

Du kjenner det kribler i armene. Kiler i føttene. Bænger i hofta. Blæster i hodet. Du gir deg hen. Og du kan ikke noe for det. Du må danse.

FØR-SIVILISERT SVINGOM Dans har spilt en viktig rolle i mange kulturer. Det er ikke likefrem å finne spor etter dans, da bevegelse i seg selv ikke etterlater organiske materialer, redskaper eller andre artefakter som kan studeres av ettertiden. Riktignok eksisterer hulemalerier fra 3300 år tilbake som illustrerer menneskers forhold til dans allerede før sivilisasjonens etablissement. Muntlig historiefortelling var av essensiell betydning før skriftspråket ble utviklet, og det ser ut til at også dans kan ha vært en pre-skriftlig formidlingsform som ble praktisert mellom generasjoner for å overføre kunnskap. I tillegg har dans i de tidlige sivilisasjonene vært et medium for kommunikasjon med spirituelle krefter og inngått i ritualer så vel som sosiale sammenkomster. I det antikke Egypt var dans en viktig del av samfunnet, men i motsetning til dagens kutyme, ble kvinner og menn sjeldent sett dansende sammen. Å danse i offentligheten var dessuten den lavere klassens mandat, og betegnende nok ble velstående egyptere underholdt av dansende slaver. FRA EUROPEISKE HOFF TIL NORSKE DALFØRER Spoler vi et par tusen år frem i tid, finner vi balletten som spredte seg blant europeiske hoff på 1500- og 1600-tallet. Ved kong Ludvig 14s hoff i Versailles opptrådte til og med Solkongen selv. Dansen var til å begynne med mer en aktet sosial aktivitet, enn en anskuelig forestilling. Balletten ble videreutviklet nettopp blant hoffets medlemmer, og senere foredlet til den formen vi kjenner i dag.

Balletten har nokså ensidig favorisert lyshudede, spinkle individer. Selv om vi heldigvis ser mer mangfold og representasjon hva gjelder både etnisitet og kropp, er det en lang vei å gå fra den eurosentriske etosen. Som en forlengelse av dette har ballett også vært en av danseformene som ofte knyttes til eliten, i tråd med arven fra de europeiske hoffene. En karriere som ballettdanser er riktignok ingen gullgruve, men den kulturelle kapitalen til ballerinaen veier antakelig opp for dette. Balletten utstråler prisverdige egenskaper som disiplin, utholdenhet og konsentrasjon.

DRODLERIER OM DANS

Dansen sløyfer og snor seg i alle mulige mønster, og nettopp dette mangfoldet er toneangivende for dansens sinnelag. Dansen smykker seg i en enten spontan eller strukturert drakt, og bearbeides inn i et uendelig antall både tilfeldige og tiltenkte koreografier. I det følgende skal vi se nærmere på dansens historie og forskjellige former for dans, samt forundres over hvilke funksjoner dans kan ha for oss mennesker.

Et annet sted i historien dukker folkedansen opp, med sin storhetstid hos arbeiderklassen. Hallingdans er en av folkedansene som tradisjonelt har vært en såkalt løsdans, det vil si at koreografien danses alene, ikke av et par eller i en gruppe. Dansen forbindes med norske daler, bygder og bondeliv. Løsdanserne var som regel unge menn som viste krefter mot hverandre og ønsket å imponere jentene. Mange løsdansere i gammel tid kom på kant med loven, da dansedueller jevnlig eskalerte til slosskamper og knivtrekking.

RELIGIØSE RYTMER Dans har tidligere vært forbudt av kirken, men fikk etter hvert en ny aksept i tidlig middelalder. På det mørke fastland i Norge, det vil si sørvestlandet, ble dans sett på som syndig. Dans vekket assosiasjoner til hemningsløshet, utukt, fyll og fanteri. Referanser til syndig dans er også å finne i Bibelen, med den kjente Dansen rundt gullkalven. Dans brukes også i forherligende vendinger i Den hellige tekst. I Salmenes bok (30,12) står det skrevet: “Du vendte min dødsklage til dans”. Dette illustrerer hvordan dans også representerer det levende og livsbejaende, som en kontrast til det falne og fortapte. I noen religioner er dans en mer meningsfull del av selve religionsutøvelsen. Dette kalles hellig dans. I enkelte kristne tradisjoner praktiseres dans i forbindelse med liturgien og tilbedelsen.

MENING

Blant sufi-muslimer brukes meditativ dans for å nå religiøs ekstase, mens i New Age-miljøet utgjør dans blant annet en del av spirituelle øvelser i introspeksjon og selv-observasjon. Innen gresk mytologi har man til og med en egen skytsgudinne, den danseglade Terpsikhore, som inspirerer til korsang og dans. SEREMONIELLE SEDVANER I Norge, som i mange andre land, utøves den famøse bryllupsvalsen. Brudeparet skal til stor begeistring fra gjestene danse sammen for første gang som ektefeller! Bryllupsvalsen blir det konkrete bildet på foreningen av to mennesker og er for mange helt fundamentalt for at bryllupsfesten skal gå riktig for seg.

Fest er ikke hverdagslig, man går ut av den dagligdagse, døsige rytmen, og det samme kan sies å gjelde for dans; man kan utfolde seg på en måte som ikke er så akseptabel på jobb eller i forelesningssalen. Gi seg hen, la det swinge, la det rock n’ roll. Denne utskeielsen blir som et fyrverki av forløste følelser. FØLERI, FØLERA, FØLERALLALLA Ja, såpass at dans også kan betraktes som et eget følelsesspråk. Kan hende jiven uttrykker glede, slow-foxen hengivenhet, wienervalsen kjærlighet, pasodoblen sinne, hip-hopen engasjement, tangoen hele spekteret. Med dansens variasjoner i tempo, former og utførelse, er det mye som blir sagt uten et eneste ord. I tillegg kan det argumenteres for at dansen er et instrument ikke bare for å formidle følelser, men for å regulere følelser. Gjennom dans kan man sparke fra seg sinnet og riste frustrasjonen løs! Ikke underlig at dans i de tidligere sivilisasjoner ble brukt til kommunikasjon.

...dansen kan verdsettes som en etterligning av selve livet.

SHOW PÅ SCENEN For alle Skal vi danse-frelste er det spennende å se amatører hive seg i kast med alt fra jazz til paso doble. Dans har altså en stor underholdningsverdi, som først og fremst gjenspeiles i utallige musikaler, fra Dancing in the rain til Dirty dancing, men også i Annie og Mamma Mia! hvor historiene i utgangspunktet ikke er sentrert rundt dans. For de som vokste opp med Disney Channel på 2000-tallet bringer High School Musical trolig mange danseglade minner. Dansen i disse musikalene brukes for å formidle en følelse eller stemning, og gir historiene som fortelles en egen koreografi. HJEMMELAGA SALSA Den dansen de fleste har et forhold til, er sannsynligvis dans på fest. En slik form for dans krever ingen tekniske ferdigheter og fremføres for de stakkarene som er til stede ved solefall. Men kanskje er dansen en forlengelse av din personlighet. Danser du vilt og energisk, fremstår du som en livsnyter, spesielt hvis du følger kallet fra Odd Nordstoga om å dans, dans, dans eller tar den noe drøyere oppfordringen fra Ravi om å dans oppå bordet .

Lenger tilbake i tid trenger man ikke gå; som småbarn gjør vi oss førspråklige erfaringer og bruker både lyder og bevegelser for å signalisere til omgivelsene hva vi føler og trenger. Disse bevegelsene følger oss gjennom livet og kan dersom ønskelig få et eget arrangement i form av nettopp dans. Bevegelsene innebærer å bruke seg selv og utnytte de romlige dimensjonene lengde, bredde og høyde. Man posisjonerer kroppen i forhold til rommet og håndterer eventuelle hindringer rundt seg. Sånn sett blir dansen kanskje en legemliggjøring av det TEKST Krstianne Ervik menneskelige prosjektet om å bli sett og ILLUST. Hogne Gran Elvestad å få lov til å ta plass. Såfremt man lar seg rive med av vidtrekkende filosoferinger. ESTETISKE UTTRYKK Videre kan dans også anses som en kunstform som gjør hjernen engasjert i estetisk aktivitet. Gjennom dansen oppnås såkalte estetiske erfaringer. I følge Aristoteles innebærer dans en etterligning av karakterer, følelser og handlinger. Summa summarum betyr det at dansen kan verdsettes som en etterligning av selve livet. Men som den tyske filosofen Gadamer understreker må dansen gi mening for en selv. Dansens formål og verdi for den enkelte burde være indrestyrt. Så, folkens. Livet er ikke en dans på roser, men det er likefullt en dans.

KILDER Ballet Dancers of Color 2020, https://www.huffpost.com/entry/ballet-dancers-of-color_l_5e14b343c5b66361cb5b6b5f Bryllupsvals, https://www.skikkogbruk.no/single-post/Bryllupsvals Norsk Etymologisk Ordbok 2013 Hallingdans 2020, https://nn.wikipedia.org/wiki/Hallingdans Masteroppgave: En pedagogisk filosofisk studie av dansens danningspotensial av Marte Amundsen 2012, https://www.duo.uio.no/handle/10852/34799 Religion og dans 2006, https://www.nrk.no/kultur/religion-og-dans-1.897521 Ballet: a perception of elitism, classism and exclusivity 2020, https://theboar.org/2020/02/ballet-elitism-classism-exclusivity/ Selskapsdans 2020, https://snl.no/selskapsdans Tracing Ballet’s Cultural History Over 400 Years 2011, https://www.npr.org/2011/12/16/143775428/tracing-ballets-cultural-history-over-400-years?t=1602767156470 17 Ballet Icons Who Are Changing The Face Of Dance Today shorturl.at/djG23

Noen er også vokst opp med gange rundt juletreet enten hjemme eller på juletrefest. Man sviver og svever rundt det grønne i midten mens man holder hender og synger julesanger. Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk. Disse rundene rundt juletreet blir som regel til en ringdans med lekent tempo og repetitive bevegelser.

MENING

BACHELORGRAD “I tidligere tider kunne studenter vandre Europa rundt som akademiske omstreifere eller pilegrimer, «peregriner», for å søke den ypperste kunnskap der den var å finne. Også de store lærere var mobile inntil universitetene stagnerte og siden definerte seg i forhold til nasjonale profesjonsbehov.” NOU 2000, 16

Stadig flere søker seg til høyere utdanning, og de siste årene har antall bachelorprogram økt betraktelig. Som følge av dette går bachelorgrader på inflasjon, det blir større kamp om jobbene, og som konsekvens tar stadig flere mastergrader. Etter fem år er en ferdig utdannet og er klar til å ta fatt på utfordringene som verden står ovenfor. Hvor man som ung tidligere dro på sjøen, søker en nå tilflukt til universitetet for å ta en utdannelse. Hvert år begir unge voksne seg ut på utrygt farvann når de velger et bachelorprogram. De færreste vet hva det egentlig innebærer å bli indoktrinert i ensidig studieretning, hvor det legges lite til rette for fagkobinasjoner tilpasset individet. Helt siden kunnskapsreformen ble implementert på starten av 2000-tallet, har høyere utdanning fra hovedfag og mellomfag til å bli delt opp i bachelor og mastergrader. Utdanningen ble effektivisert for å få studentene raskere ut i arbeid. Samtidig har fagfeltet blitt mer innsnevret og spesialisert. Man blir plassert i båser hvor en må studere en bolk med fag innad i den aktuelle studieprogrammet for å få kunnskap på CV-en. I dagens verden er det mye formkrav på alle områder i samfunnet. De fleste jobber på arbeidsmarkedet krever en viss spisskompetanse og et visst utdanningsløp, men et mindretall av disse er direkte knyttet til fagkunnskap fra pensum. Hva er en bachelorgrad? Det referer til en lavere grad med 180 studiepoeng. Innholdet i en slik grad er av ulik karakter. Det er for eksempel stor forskjell mellom profesjonsstudier og generalistutdanninger. I mange grader innen samfunnsvitenskapen og humaniora utdanner man seg ikke til noe spesifikt, og få vet hva man skal bruke graden til. Det at disse studiene gjerne går i dybden på komplekse problemstillinger, gjør at det i prinsippet skal legge til rette for fagkombiansjoner. Man har frie studiepoeng, men valgfriheten av disse er svært begrenset- og ved studiets slutt må man stå til ansvar for lånekassen, som krever fullført grad for å få igjen på studielånet. 26

Studentene blir mer spesialisert og vet mer om mindre. Flere drar inn med en ideologisk predisposisjon som ikke nødvendigvis har kommet for å legge fra seg. Hvilken dannelse oppnår man egentlig ved ervervelse av en universitetsgrad? På tross av målet med kvalitetsreformen var å tilnærme seg Europa, er det fjernt fra idealet. I Europa består studieløpet av småfag på maks 6 studiepoeng, har man i Norge fag på 10 og 15 studiepoeng, hvor en eksamen skal reflektere alt av kunnskap studenten har tillært seg gjennom semesteret. Hvordan dette ytterligere fungerer i praksis ellers i Europa har forfatteren mindre kunnskap om grunnet utenforstående hendelser. Hovedpunktet er likevel at valgfriheten er fraværende. Det er ingen begrensning på hvor lenge en kan studere. Så man kan jo alltid ta en bachelorgrad til dersom man ikke fikk så mye ut av den standardiserte utdanningen man deler med 150 andre. Staten har også pragmatiske motiver ved at studenten forhåpentligvis skal gi avkastning, og må derfor sette visse begrensninger. Det Humboldtske idealet legger til grunn uavhengighet og individuell dannelse. I stedet masseproduseres etablert kunnskap. Dette for å få studenter raskere ut i arbeidslivet slik at de kan forsørge den eldre garde. Formålet med høyere utdanning bør ikke bare være gradsbestemt, men handle om søket etter en selv. Universitetet er basert på de Humboldtske verdier som fordrer uavhengighet. Der målet er å utdanne selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å tilegne seg ny kunnskap og fordomsfritt møte nye forhold og forestillinger. Dessverre er dette vanskelig og oppnå i praksis På tross av at studiene er forskjellig, gir det grunnlag for sosiale fellesskap hvor vi samles om en felles sak: Så hvorfor er alkoholsprisen så høy?

– https://forskning.no/forskningspolitiske-saker-skole-og-utdanning/over-til-bachelor-og-master/1080138

– https://www.regjeringen.no/contentassets/b27a1ef056e64f9d85e3a93460710ac4/no/pdfa/nou200020000014000dddpdfa.pdf

KILDER

MENING

TIL BESVÆR TEKST Eirik Sæther ILLUST. Håvard Kyvik

ING

DEN U

SER

LTIM

DEN ULTIMATE GUID U N NGÅ S E K Å L I SUE T SEKSUELL TRAK E L D I L AK

AT E

MENING

Det er jaggu mange lærdommer man må tilegne seg som ung voksen. Spesielt som vordende kvinne er håndtering av seksuell trakassering et emne med obligatorisk praksis. MeToo gjorde det klinkende klart: på tross av en verdensbefolkning mer merket av kunnskap og likestilling enn noen annen, foregår slibrige bemerkninger og misbruk av maktposisjoner oftere enn Abid Q. Raja tar selﬁes. Men la oss være ærlige: det hadde jo vært aldeles nydelig å slippe å stå i diverse situasjoner hvor kjønn og kropp blir omtalt i den hensikt å utnytte og ydmyke. Inspirert av en viss politimesters tips om sykkeltights under russebuksa for å unngå å bli voldtatt for noen år tilbake, deler jeg derfor denne listen basert på egne og bekjentes erfaringer. Her er noen enkle råd for å unngå seksuell trakassering!

Dersom foreldrene dine ber deg bli med på en dødla kjedelig 60-årsdag hos en eller annen perifer familievenn, finn like godt på en mulig utvei for å slippe å dra dit. Slike tilstelninger kan resultere i så mangt, og før man vet ordet av det har en halvgrå gubbe fått i seg litt for mye konjakk. Han kan fort bli fristet til å holde litt for hardt rundt midjen din og komplimentere formene puberteten har velsignet deg med. Ekkelt sa du? Like greit å bare være hjemme, faktisk.

TEKST Emilie Flønes ILLUST. Kari Hommerstad

Unngå å begynne som håndballdommer rett etter konfirmasjonsalderen. Det er så sabla fort gjort å bli kalt vesla, knepet i kinnet og klapset på rumpa av mannlige mannemenn i joggedress som trener Kattem J14. Og gud forby: dersom din vanlige dommerpartner faller bort av influensa risikerer du å bli paret opp med en mer erfaren ringrev som skal evaluere hvor krast du kan blåse i fløyta. Denne karen kan jo finne på å spørre deg om du er sur fordi du endelig har fått mensen også. Det er kanskje gode penger å tjene når man ennå er elev på videregående, men det er nok tryggere å dyrke sportsinteressen fra sofaen.

DE TIL Å UNNGÅ 3 KASSERING Selv om det kanskje frister voldsomt å reise på utveksling i løpet av det beryktede andreåret på videregående, så må man ta i betraktning at visse ting kan skje. Å bo hos vertsfamilier er kanskje en gylden mulighet til å lære om nye språk og kulturer, men man er langt fra garantert å ikke møte på en og annen luguber vertsfar. Det er så sinnsykt kjipt når man stolt skal vise frem hvordan nordmenn pleier å pynte pepperkakehus i juletiden, for så å se vertsfar som er dobbelt så gammel simulere at han ejakulerer melis utover bakverket. Tro meg, det er like ekkelt som det høres ut som!

MENING

I det evige jaget etter å finne ditt livs kjærlighet er det fristende å laste ned Tinder. Man må jo innrømme at det i utgangspunktet er et genialt konsept: de åpenbare gærningene er lett å luke vekk, og dersom man mottar noe uønsket snusk på melding er det bare å slette matchen. Problemet er imidlertid at noen luringer fort kan ha litt fritid til overs, og et bilde fra Facebook kombinert med et fornavn og bosted gjør det forholdsvis enkelt å finne andre profiler du har på sosiale medier. Det er noe slitsomt å motta fjorten snakkebobler med “hei” og påfølgende “din fitte, for god til å svare as”. Elsk deg selv, og sveip godteri på Candy Crush i stedet.

Sist, men ikke minst: uansett hvor mye du ønsker å bli kjent med nye folk, vit at det ikke alltid er så lurt å invitere med noen av de nye kollegaene dine fra jobben til en aften hos deg etter en lang dag på kontoret. Misforståelser kan fort skje, og selv om du har ytret klart og tydelig at du er i et velfungerende forhold kan en av de litt eldre og kraftigere typene finne på å slide hånda mellom beina på deg. En alternativ løsning kan jo alltids være å starte ethvert bekjentskap med “du forresten, jeg liker ikke å bli tatt i glufsa uten samtykke”, men jeg kan overhodet ikke garantere en naturlig samtale ved kaffemaskina i ettertid.

Hva enn du gjør, plis ikke jobb i utelivsbransjen! Det burde kanskje være unødvendig å si dette, men alle vet at alkohol gjør noe med fornuften til folk. John-Kåre er jo ute med karene på julebord, og etter ti halvlitere (viktig å ikke servere de stettglass her; han kan jo bli tatt for å være homse!) så er gifteringen på snei og snakketøyet like løst som slipsknuta. Kjælenavn som “jenta mi”, “snuppa”, og “dumme drittkjerring, jeg skal ha mer øl, jeg kjenner sjefen din og du har sparken snart” er ikke så hyggelige i arbeidstida. Man kan dog se på den lyse siden: de fleste barkunder har i det minste sluttet å knipse.

Når man først prater om apper: Quizkampen er en ypperlig måte å tilegne seg mer og mindre nyttig kunnskap uten å være på overfylte puber med dårlig ventilasjon og enda dårligere quizmaster. Det er dog ikke anbefalt å teste ut tilfeldige motstandere, uansett hvor treige dine såkalte venner er med å fullføre runden. Enhver kvinne som eier moderne teknologi vet følgende: where there is a chattefunksjon, there is a raring som vil vite hvor vått understellet ditt er. Dette er heller ikke forbeholdt applikasjoner; en og annen gang kan også noen få tak i telefonnummeret ditt. De tar muligens ikke nei for et nei, og med mindre man har en veldig god mannlig venn som er villig til å sende bilde av sitt hårete rumpehull for å få eklingen til å ta hintet, så er det nok tryggere å være nøysom med digitale plattformer.

Jeg håper noen av disse tipsene vil være til nytte for dere kvinne der ute, og at varsomhet i de aller fleste livskontekster minsker sjansen for uønsket seksuell oppmerksomhet. Noen av disse rådene kan virke litt vel inngripende og hysteriske, men det er alle ting de fleste kvinner kan gjøre for å verne om egen trygghet og psykiske velvære. Å kunne varsle om seksuell trakassering uten fare for å bli kalt overfølsom og mannehater hadde jo selvfølgelig vært optimalt, men det er tross alt best å være realistisk.

MENING

MENS VI

VENTER PÅ

FREMTIDEN 30

Det er i slutten av april, året er 2020 og det føles som om vi alle spiller som statister i Roland Emmerichs nye oppfølger av 2012. Jeg scroller igjennom noen illevarslende nyheter før jeg endelig klarer å komme meg ut av sengen rett før klokken tikker 13:00. Bukseløs logger jeg meg på Zoom. Samtidig som jorden har passert kokepunktet og en uforutsigbar pandemi dreper amerikanere raskere enn hva politiet makter, stresser jeg med en hjemmeeksamen om Knut Hamsun. Den eneste katastrofen som er synlig er det rotet som nå omkranser sengen min, og de skitne kaffekoppene som skjuler en pult. Ikke annet enn den forestående undergangen er mindre synlig enn tiltakene som er igangsatt av verdens ledere. På lik linje med min forberedelse til eksamen tar regjeringen små og uvesentlige tiltak før de venter til siste uke. Huset brenner, det er ingen som kommer, vi sitter på Zoom. Jeg har et svakt minne fra en skoletime i sjette klasse, en naturfagstime hvor læreren forklarte drivhuseffekten for oss. “Dere som sitter i dette rommet kommer en dag til å være med på å finne Løsningen”. Arrogant som en 11-åring ofte er, tok jeg det på mine skuldre at jeg selv skulle være med på å løse dette problemet. I dag innser jeg at jeg faktisk ikke har tid til å redde verden, jeg må jo tenke litt på meg selv og få meg en utdanning. For det er jo sånn at ingen vel egentlig har tid til det å redde verden. Et slags håp blandet med skam flommer så over meg når jeg idag ser skolebarn marsjerer for klimaet. Barn er veldig søte og naive, går de tilbake til skolebenken vi de innse det om noen år. Hva er så denne virkeligheten som vi er inneforstått med, og som barn ikke klarer å se? Jeg må komme med en tilståelse; meg selv som student, er like ansvarsfraskrivende som enhver naturfagslærer eller politiker. Det er enkelt å rette en finger mot urett, men selv jeg lever i en boble av progressivitet. Jeg vil ikke tillate meg i å bruke kreftene mine på noe som er verken rekreasjonelt eller har noe annet formål enn å være karrierebyggende. Når katastrofen inntreffer føler jeg meg hjelpeløs, handlingslammet, og kun i stand til å følge den stien som er lagt foran meg. Dette kommer til syne med pandemien. I møte med katastrofe fortsetter vi med våre “ordinære” liv. Hvor skremmende er det ikke at vi er så produktive. Det er nærmest umenneskelig. Tenk hvor raskt vi hadde løst disse problemene som vi anser som håpløse, om alle la alle sine krefter inn i dem, naturligvis føles det ut som der er det riktige å gjøre, men det er ikke alle som har råd til å tenke slik. Det er priviligert å tenke på noe annet enn inntekt, for det koster penger å leve. Det kommer tydelig frem at vi lever i et totalforvaltet samfunn. Et totalforvaltet samfunn er et samfunn som er bygget på fornuft og nytte, det er gjennomsyret av som setter krav til enhver borger om produktivitet. Det er et totalt samfunn siden alt har sitt bruksområde, og alt skal ha et bruksområde. I et slikt samfunn er vi selv blitt redusert til produkter som ikke bærer annen verdi enn vår egen

MENING

arbeidskraft, enkle å erstatte. Det å gjøre noe som bruker mer penger enn hva det produserer er lite fornuftig, uavhengig av hva formålet skulle være. Naturligvis kommer vi frem til den konklusjonen at i og med at vi lever i det samfunnet vi lever i, så må endring kommer gjennom penger og makt, ikke handling. Det er jo delvis derfor vi studerer, og nettopp derfor vi føler oss så handlingslammet. For å være en del av samfunnet må man nettopp sitte med disse midlene, og det er derfor vi er “fremtiden” og ikke nå. Vi sitter alle i et kaldt busskur for å vente på skyss til fremtiden, og det regner mer og mer. Om jobb og studie er det primære, hva er så det sekundære? Hva som anses som det meningsløse eller heller det trivielle er kan for eksempel være vår psykiske helse, noe man selv sjelden tar hensyn til og som vi setter av alt for lite tid til. Vi jobber kontinuerlig med å stabilisere psyken slik at den er verken dårlig eller god, men nok til å utføre vår nytte. Selv for kjærligheten har vi nå etablert en metode slik at vi kan effektivisere en ellers seig og langsom prosess, for den har vi heller ikke tid til. Våre drømmer er redusert til gründervirksomhet, de files og poleres slik at de passer inn i Equinors klimakart. Vi vil omsider en dag slutte å drømme, og gi inn til den monotone “virkelighet”. Fremmedgjøre kjærlighet til et sted som er av en svunnen tid, og slutte å elske for å elske. Når syndefloden omsider kommer vil vi alle logge på Zoom.

TEKST Isak Jørgensen ILLUST. Ingvild Hauglid

MENING

et stort skip ingen lik en båt med god låt bringer latter og gråt til deg skal vi lengte og trøste og vente farvel og hade bra aktuell og seksuell alltid eksepsjonell vi tørker tårer og vender oss innover mot vinter og lukkede dører En vind blåser fra nord og våre hjerter blør Signe minnet

1990 - 12. mai 2020 rip du vil bli savnet Seremonien vil bli streamet pga. smittevern (Donasjoner tas gjerne imot) 32

MENING

For det er ikke til å kimse av at du brakte med deg rikdom, kjære cruiseindustri. Og gapet etter dette blir vanskelig å dekke, mener mange. På havna og langs bryggene ligger butikker og restauranter som perler på en snor. De ansatte var klare til å sette klørne i nye midlertidige landsmenn. Snu dem opp ned og riste pengene ut av lommene deres. Som om ikke det var nok, stod det også busser i kø, villige til å plukke opp stedsforvirrede japanere og tyskere og kjøre de opp til Nordnes og Muséplassen. Likevel, du ble jo lat på dine eldre

– Larsen og Wolff: Exploring assumptions about cruise tourists’ visits to ports, Tourism Management Perspectives, desember 2015, doi:10.1016/j.tmp.2015.12.001

Med høsten kom stillheten og vi klappet våre trette mager og sopet sammen de siste gullmyntene fra sommerens festligheter. Lite visste vi at våren 2020 skulle gi en helt annet avslutning på en kjent vise. Korona kom opp på dekk og inn i lugarer, veivende med ljåen sin utryddet hun all aktivitet over natten og vipps så var du borte. Det gikk så fort og alt skjedde så brått. Vi rakk ikke engang å si hade, roper butikkene langs Bryggen. Vi har jo allerede laget i stand middag, fortviler restaurantene. Næringslivet tørker tårene etter at et en laber sesong er over og sitter igjen med et tomrom.

BUSINESS AS USUAL IS KILLING US Dette er til minne om en næring som ga oss hodebry, pustevansker og noen på toppen veldig, veldig mye penger. Rundt en million turister besøker Norge med cruise hvert år, og 92% av inntektene går direkte til toppene i næringen. “Business as usual is killing us” protesterte bevegelsen Extinction Rebellion Bergen utenfor havneleie på nøstebodene i 2019. Det viste seg at skipene som la til ved kai svir av inntil 30 tonn drivstoff i døgnet, dette kan sammenlignes som det samme som 13 000 dieselbiler. En teppe av svovel, CO2, svevestøv og røyk har ligget over byen på vindstille dager de siste to årene, noe som også fører til giftig nedbør og en forsuring av havet. Cruisenæringen har i tillegg ført til en ny type turisme; nemlig overturisme. Besøkende står, går og tramper i kø i overfylte gater og små smug. Byen er rett og slett ikke bygget for disse enorme strømningene av folk. I tillegg brukte de mindre penger på cafeer, butikker og kulturtilbud og var generelt mer interessert i selve cruiseferien enn destinasjonene de besøkte. Cruiseturister viste seg i en undersøkelse gjort av UiB i 2015 å være mindre villige til å besøke samme destinasjon, her; Bergen, igjen enn turister som besøkte byen med bil eller fly. Overskriftene haglet en periode med dårlig behandling av egne ansatte, elendige arbeidsforhold og lange dager. Med andre ord: listen over spesifikk kritikk denne industrien har fått er omstendelig.

TEKST Ingrid Borvik ILLUST. Julie Larsen

– TU Maritim, 07.06.19, Ny analyse: cruiseskip er verstinger og utslippene når land”

“Dette er til minne om en næring som ga oss hodebry, pustevansker og noen på toppen veldig, veldig mye penger”

– Aftenposten, 19.12.19, “Det er blitt dobbelt så mange av dem på ti år, likevel synker inntektene”

Det kom et cruiseskip til Bjørgvin, og ut ramlet sjøsyke turister. Dette er historien som vil fortelles om deg til fremtidige generasjoner. Monsterkonstruksjonen som skvulpet inntil kaien og latter og barnegråt som ljomet i gatene er lydene vi vil skildre til våre barnebarn. Bryggen som nok en gang slapp ut et sårt sukk, og brostein og gatehus som vugget til vekten av en million par med internasjonale føtter. Hvert år ankom turister fra hele verden via massive skip som seilte inn Vågen. Av butikkansatte ble de hjertelig ønsket velkommen og restauranter gliste bredt med dollartegn i øynene. Mai til september var Bryggen forvandlet til en “no go zone” og forbeholdt en lystig boble bestående av trollfigurer, expensive beer og julekuler i midtsommervarmen.

– Bergens Tidende, 21.06, 2019, “Falske nyheter om cruiseturismen”

dager. La igjen mindre penger, fikk du klager på. Havet, luften og bergenserne hyttet med nevene mot forurensing og forsøpling, du ble mindre og mindre renslig. Det var ikke måte på kritikk du fikk. Du stod likevel rett i stormen, vugget kanskje litt i bølgene om miljøforurensning, overforbruk og oppmuntring til massekonsum, men stilte opp dag etter dag.

KILDER

EN NEKROLOG TIL CRUISENÆRINGEN Du brakte med deg storhet, glede, og et yrende liv til våre gater, kjære cruisenæring. Sagnet om Bergen, fjorder, fjell og regn forble ikke lenger en myte, men tusenvis av fremmede fikk innpass i vår lille kjerne. For å så bli sendt videre for å formidle det de har sett, med forevigede minner på kamerarullen.

Det var hyggelig å kjenne deg, Cruisenæring. Vi slikker våre sår og lapper sammen hjertet. Slik som alltid vil tid lege alle sår. Og noen er ganger er det best at vi går hver vår vei.

MENING

– https://sykepleien.no/2019/02/derfor-vil-sykepleiere-slutte-lav-lonn-darlig-ledelse-og-hoy-arbeidsbelastning 18.02.2019

Personlig har jeg kjent på følelsen av å ikke strekke til på jobb. I mellom rutiner som stell, matlaging, vasking og rapportering blir det liten tid til aktivitet. Det å holde i hånden, ta med på tur, drikke kaffe, Spille spill, Synge, Danse og dra på café bør ikke kreve et fagbrev. Samtidig er det akkurat de aktivitetene vi trenger mer av, og her kan unge mennesker bidra. I dag lever nærmere 100 000 nordmenn med demens. Til tross for global og intensiv forskning finnes det ingen kur. Innen 2050 vil antallet med

TEKST Ragnhild Leganger ILLUST. Kari Hommerstad

– https://www.nrk.no/de-som-glemmer-1.15181498?fbclid=IwAR1R0BHYAUyYGjW-4uq-byb5RuWJEtVJB2V9b3l4DWdBeOa9LWUoiXdq79I 17 oktober 2020.

DET HANDLER OM EN TREND Mange er bekymret over ungdommer sin manglende kompetanse innad i helsefag kan ha et negativt utslag på den omsorgen som gis. Som tidligere nevnt bør vi ifølge FrP og Høyre fokusere på studieplasser og arbeidsvilkår. Er disse løsningene gode nok til å verve kompetente folk inn i helsesektoren og beholde de som allerede er der? Undersøkelser av Nasjonal Sykepleierforening viser at jobb på sykehus er mest attraktivt, og bare 8 prosent ønsker jobb på sykehjem eller i hjemmesykepleien. Det handler om noe mer enn bare studieplasser og flere fagarbeidere. Det handler om en trend, om hva som er attraktivt og lukrativt. En måte å endre denne trenden er å gi ungdommer valgmulighet til å velge å tjenestegjøre på f.eks. sykehjem. På lik linje som Forsvaret kan helsesektoren også bruke førstegangstjeneste som en måte å rekruttere inn framtidig studenter og arbeidstakere, som helsesektoren sårt trenger. Her er kan det også være rom for å hente hente studiepoeng og lønn for sin tjeneste, slik som i Forsvaret.

Svakere grupper i samfunnet fortjener også å forsvares på lik linje som norske grenser. De verdiene Norge forsvarer; medmenneskelighet, likeverd og respekt kan læres og bevares gjennom vernepliktighet i helse-omsorgsyrker. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre både unge og eldre, svake og sterke. Alderdommen er uunngåelig og klisjé som det er, trenger vi alle en hjelpende hånd før eller siden. For alt vi har er hverandre, og det er i grunn alt vi er.

– https://www.smp.no/meninger/leder/2020/07/24/«Fleire-ufaglærte-er-ikkje-svaret-for-helsesektoren»-22345993.ece 24 juli 2020.

I 2013 kom Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Sp, med et forslag om vernepliktighet i helse-og omsorgssektoren som ble kraftig nedstemt. Denne debatten er blitt tatt opp igjen i lys av den pågående pandemien. Talspersoner for Høyre og Frp er ikke like imponert over forslaget. De peker blant annet på at fokuset bør være på å utdanne flere, heller enn å bruke ressurser på å sette inn ufaglærte ungdommer til kortvarig plikttjeneste. Løsningene ifølge dem er å opprette flere studieplasser og etablere bedre arbeidsvilkår for helsefagarbeidere og sykepleiere. Dette er for å gjøre yrkene mer attraktive og ikke svekke kompetansen i helsesektoren. Etter tre år som assistent på sykehjem kan jeg ikke si at tiltakene som foreslås av Høyre og Frp virker tilstrekkelige. Ensomheten er stor blant eldre og det er et behov for psykisk omsorg så vel som fysisk. Vernepliktighet, spesielt på sykehjem, kan være én måte å bekjempe den eldrebølgen vi kommer til å møte.

KILDER

For alt vi har, og alt vi er

demens være doblet i Norge og behovet for folk og kompetanse vil øke. Mennesker med demens er sårbare og lever daglig i en ukjent verden. Hvis man som vernepliktig kunne få ansvar for én eller flere beboer i ett år, og se til at de aktiviserer, prates med og utfordres tror jeg det ville bedret livskvaliteten deres betraktelig.

For mer info om

SAMVITEN Sjekk ut:

W W W. S A M V I T E N . N O