KULTUR NOVELLE
DAGEN DERPÅ
TEKST Nora Brendbekken ILLUST. Frida Strømme
26
Han gikk inn på rommet for å skifte på sengetøyet. Kaffen bet fortsatt surt i munnen, og håret sto til alle kanter, nyvasket, relativt rent. Han hadde nesten glemt å bruke såpe denne gangen. Hadde bare blitt stående i dusjen, mens vannet rant nedover ryggen på ham, brant i nakken og over hoftene. Han sto der lenge. Ville ikke gå ut, for han visste at når han gikk ut måtte han for det første tørke seg, så åle seg gjennom det duggete, knøttlille badet, for så å prøve å ikke stange hodet i dørkarmen. Og så måtte han skifte på sengetøyet. Han hatet denne stunden, hadde alltid gjort det. Å vrenge av all svetten, skitten og parfy-
men. Å gjenoppleve kvelden i går gjennom dufter og flekker i en bakrus som han var ganske sikker på at kom til å ta livet av ham. Hele greia var bare et eneste mas. Han stoppet foran dobbeltsengen, satte hendene i siden og så på den med smale øyne, både lettet og frustrert over at han måtte gjøre dette alene. Lettet, fordi hun hadde hatt anstendigheten til å benytte seg av tidsrommet fra da han hadde veltet ut av dynevirvaret til han skrudde av dusjen til å snike seg ut, med maskararester over hele ansiktet og skoene i hånda. Det var greit å slippe den tomme praten. Å droppe hele vil du ha kaffe eller noe, nei,
