Issuu

Nr. 2 2019

SAMVITEN Studentmagasin for Det samfunnsvitenskapelige fakultet

PLANTEQUIZ

Hvilken planteperson er du? Side 20

EN HYLLEST TIL BOMRINGEN

Helt om dagen, helt om natten. Side 32

Samviten anbefaler:

BIFF 2019

SAMVITEN

INNHOLD

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 Bergen 555 82 440 info@samviten.no www.samviten.no

Utgitt med støtte fra SV-fakultetet TRYKK Bodoni FORSIDEILLUSTRASJON Frida Strømme @kloepinne GRAFISK UTFORMING Maren Rørvik @laksepappa

ANSVARLIG REDAKTØR

ØKONOMIANSVARLIG

Ingvild Sørnes

Welat Akman Westrheim

SAMFUNNSREDAKTØR

SOME-ANSVARLIG

Ingrid Borvik

Nora Marie Mjølhus

KULTURREDAKTØR

ILLUSTRASJONSANSVARLIG

Anna Olivia Sundsli

Frida Strømme

WEBREDAKTØR

LAYOUTANSVARLIG

Ingrid Herud

Maren Rørvik

SKRIBENTER

Anna Olivia Sundsli

Ingvild Sørnes Ingrid Borvik

Siv Torvik

Ingrid Herud

Torstein Bøe

Nora Marie Mjølhus

Keziah Killmer

Welat Akman Westrheim

Kaia Heltne

Pernille Juuhl

Tuva Røisli @klokkemonstre

Nora Brendbekken

Yiren Fang @sannhaisan Frida Strømme @kloepinne

ILLUSTRATØRER Signe Wohlfeil @sigmiglige Trine Louise Ween @rabledesign

Leder: I retrospekt

SAMFUNN 02

Sammenslåingen av Granvin og Voss

Tegneserie: Som fisk på land

10 steder på 14 timer

Samviten anbefaler: BIFF

KULTUR 18

Grønnhetstyranniet og andre buskvekster

Quiz: Hvilken planteperson er du?

Opp en trapp og ut i verden

Novelle: Dagen derpå

Oppskrift: Honningglasert laks med sommersalsa

MENING 28

Torsteins konfliktløsningsmangomarengs

Listespalten du ikke visste du trengte

En hyllest til bomringen

LEDER

I RETROSPEKT Markeringstusjstreken for eksamensperioden er nå endelig satt. Vi sklir over i høytiden for å fylle skapplass og indre tomrom med rimelig skvip og fôre nysgjerrige slektninger med manglende nyheter om endring i sivilstatusen. Med slutten av et tiår i sikte er det også naturlig å analysere hendelser i retrospekt, i håp om å bringe med seg noe kjærkommen kunnskap inn i det nye. I høstens utgave av Samviten tar Kaia og Pernille deg med tilbake til første møte med studenttilværelsen gjennom en tegneserie, og tilbyr også en overlevelsesguide til nye studenter. Les saken for å plukke med deg noen tips, enten du er relativt fersk som student eller snart kvalifiserer til å være del av universitetsmuseets neste utstilling. Personlig har jeg også latt meg smitte av julens nostalgiske stemning og kastet blikket bakover på min egen Samvitenkarriere, da jeg oppfordret studenter til å engasjere seg i studentorganisasjoner fremfor å titte på det samme bildet av Bård Hoksrud hver dag. I disse juletider og i møte med nyåret vil jeg komme med samme oppfordring i ny gaveinnpakning: tilbring mer tid sammen. Produktet av samhold kan bli de utroligste ting - du holder nå i et fysisk eksempel på det. Med semesterets utgave av Samviten ønsker vi å legge grunnlaget for at flere skal møtes, både gjennom lesing og med teksten som utgangspunkt til å være sammen. På kalde vinterdager, møt en venn over godt stykke mat med tilhørende mimring til mildere tider. Ingrid H. gir deg oppskrift på honningglasert laks med sommersalsa. Et godt måltid kan etterfølges av en dokumentar eller tre. Redaksjonen har sett over 12 filmer under årets BIFF festival, og tilbyr håndplukkede anbefalinger til deg som er fysen på en god filmopplevelse. Du møter et nytenkende radiokonsept når Siv og Anna tar deg med

“Opp en trapp og ut i verden”. Del en klementin og en gripende novelle - Nora stiller i hvert fall med sistnevnte: les “Dagen derpå”. Et møte med naturen får du i Nora Marie sin tekst om plantenes fremvekst og menneskets tilbakevendelse til det grønne. En god diskusjon kan også varme, Ingrid B. har tatt en helomvending til den offentlige diskursen og hyller bomringen. Hva engasjerende temaer angår, har Welat kikket nærmere på kommunesammenslåingen av Granvin og Voss. At juleselskapets diskusjon om bompenger eller kommunesammenslåing ikke blir opphetet, er vel som å be om et julemirakel. Men skulle det kulminere i konflikt, er det ingen grunn til fortvilelse - julefreden er ikke ødelagt. Torstein tilbyr deg nemlig en teknikk for forsoning i hans “Konfliktløsningsmangomarengs”. Med konflikten lagt bak seg, er det på tide å rette blikket fremover. Keziahs anbefalte overlevelsesteknikk for det nye tiåret er å skrive lister. Bli klokere på hvordan å dumpe kjæresten i “Listespalten du ikke visste du trengte”. Som ansvarlig redaktør har jeg vært i den privilegerte situasjonen av å få møte mennesker gjennom tekst. Både menneskene vi har intervjuet, de skrivende sjelene i redaksjonen, illustratørene som setter teksten ut i live og ikke minst, dere som leser magasinet vårt. Med dette ønsker jeg dere vel inn i en tid med lesing av annet enn pensum, og i det nye tiåret håper jeg dere fortsetter - å skrive, å lese, men viktigst av alt, fortsetter å være sammen.

Ingvild Sørnes Ansvarlig redaktør

SAMFUNN ARTIKKEL

SAMMENSLÅINGEN AV

GRANVIN OG VOSS

Fra 1. januar 2020 blir kommunene Granvin og Voss slått sammen til nye Voss herad som følge av den store kommunereformen. Årets valg er gjennomført for den nye kommunen og resultatet ble 33 prosent for Senterpartiet som posisjonerte seg som en tydelig motstander av kommunesammenslåing. Muligens dreier det seg om en kamp mellom følelser og tilhørighet opp mot rasjonelle, økonomiske og administrative hensyn. For å forstå har Samviten dratt dit det flyter over av sveler, sider, epler og cruiseskip. Vi reiste vekk fra by og ut til de gamle kulturkommunene med ett spørsmål på blokken. Vil den nye administrative fusjonen forene eller splitte?

TEKST Welat Akman Westrheim FOTO Ingrid Herud

Bilen ligger stødig på E16 mellom Bergen og Voss. Vi er på vei mot en region i endring. Om 68 dager skal Hordaland, sammen med Sogn og Fjordane bli til Vestland fylke, mens Granvin skal gå fra kommune til bygd. Veien til Voss er langt fra trygg. Fjellene kaster stein ned på den kommunegrå asfalten der EU-skiltede campingvogner provoserer fram spektakulære forbikjøringer. Selv er jeg forholdsvis selvsikker før det går opp for meg at vi faktisk ikke har gjort en eneste konkret avtale i Granvin. I starten var dette et spennende og uforutsigbart prosjekt. Nå kjenner jeg tvilen krype inn i meg. Det bor rundt 926 mennesker i den lille hardangerkommunen, og denne formiddagen pøser regnet ned. Kommer vi til å møte noen i det hele tatt? Jeg rister vekk pessimismen og drømmer meg bort. For det kunne jo tenkes at noe ligger og ulmer i den lille bygden. Et folkeopprør i Granvin, der bunadskledde gravensere marsjerer side om side mellom epletrærne mens de veiver det grønngule

heradsflagget og roper «Lenge leve Granvin». Gitt motstandsviljen vi har sett i andre tilfeller av kommunesammenslåing, er det ingenting som tilsier at det ikke skulle kunne bli katalanske tilstander i Hardanger. Det hadde vært en saftig sak det. Et skilt som røper at det er 900 meter igjen til Granvin drar meg tilbake til virkeligheten. Et øyeblikk lokker det vakre fjordlandskapet blikket vekk fra ratt og vei, og i stedet for å ta avkjørselen til høyre er bilen nå på vei full fart inn i Vallaviktunnelen. Denne fjelltarmen som knytter sammen hardangerkommunene Ulvik og Granvin er en åtte km lang infrastruktur med azurblått lys i taket. Etter 16 km gjennom fjellets indre ser vi lyset, og jeg bestemmer meg for at det er best å la tankene om hardangerseparatismen bli igjen i tunneldypet. Jeg blinker til venstre, tar avkjørselen. Vi er endelig fremme. Regnet har økt i styrke. Selv om vindusviskerne går for full maskin, makter de ikke å skape fri sikt. Vi stopper bilen på en parkeringsplass, og oppdager

SAMFUNN ARTIKKEL

et folkebibliotek, en Coop Extra, og et pensjonat. Jo, dette må være Granvin sentrum. Vi går ut av bilen, og blir umiddelbart spylt av syrlig vestlandsregn. Jeg går over til biblioteket og kikker inn gjennom ett av vinduene. Lyset er av på innsiden, men jeg får øye på noen bord og stoler ved siden av scenen. Kom vi for sent til et foreningsmøte for kommunesammenslåingsmotstandere? Det er en guffen dag og jeg kjenner at regnet har funnet veien gjennom regnjakken. Over veien fra biblioteket ligger Jaunsen Gjestgjevarstad. Dørene er låst og nå begynner vi å føle oss som ubudne gjester i bygden. Likevel kikker jeg gjennom vinduet til restauranten. Tunge mørkebrune trebord dekket med hvite duker, gamle minner på vegger og i tak, minner om en svunnen tid. Borti hjørnet står pianoet klart til å underholde fraværende gjester. Ikke en sjel å se, bare to små ubevegelige dukker kledd i hver sin bunad stirrer med tomme blikk tilbake. Vi innser nederlaget og løper til bilen for å klekke ut en ny plan, men regnet teppebomber biltaket så kraftig at det overdøver tankene. Jeg kommer på et skilt vi så på veien inn til sentrum som annonserte at Kjerlands Gardsbutikk var åpen. Det er vårt siste håp. Jeg får fart på motoren, kjører vekk fra sentrum og svinger inn på en grusete, humpete sidevei, kjører forbi et felt med epleranker og ender til slutt på tunet til Kjerland Gard og parkerer ved siden av en rød traktor. Dette er vår siste sjanse til å snakke med Granvin-folket, tenker jeg idet vi går ut av bilen og beveger oss håpefullt mot gardsbutikken. Dørhåndtaket knirker litt i det døren går opp. En intens duft av eple slår mot oss. Det rødmalte lune rommet er fylt til randen av Hardangers herligste skatter. Gravensteinepler, haringepler, uvaskede poteter og potetkaker, helnorske bær, plommesyltetøy, hardangerlefser, rabarbrakaker, hardangersider, rosésider, lokalt kjøtt og deilig bakst, alt hva ganen begjærer. Jeg snur meg mot kvinnen bak kassen. ”Hei, vi er her for å skrive om kommunesammenslåingen mellom Granvin og Voss og lurte på om du hadde noen tanker om den saken?” Kvinnen i 40-årene, med lyst kort hår og firkantede briller smiler på en måte som kunne bety alt på en gang. «Jo, jeg har jo for så vidt det, men dere må heller snakke med Severin», svarer hun og peker på et gårdshus lenger borte på plassen. Vi takker for hjelpen og går forventningsfulle mot huset til Severin. Døren går opp og en mann godt

oppe i årene tar smilende imot oss. Vi takker pent for at han vil snakke med oss, og følger ham inn i en koselig stue. Har du bodd her hele livet Severin? Ja, her har eg budd i 91 år som bonde. Eg vaks opp under krigen, så eg har sett mykje forskjellig. No e det sonen min so drive Kjerland Gardsbutikk også e det ein soneson som drive garden. Hardanger e jo eit turistmål og veldig mykje som e frå Hardanger ser folk og turistar på som ekte norsk. Hva betyr det for deg å være fra Granvin? Me e hardingar då, so dei seie. Tilhøyrsla til Hardanger, den e spesiell. Eg tenkte at det heller kunne vore eit Hardanger herad då, som Indre Hardanger. Men opplevinga av tilhøyrsle til Hardanger kjem ofte med alderen. Det gjer da. Var avgjørelsen om sammenslåingen noe som folk ønsket? Nei, det var jo ikkje da. Det var ei avstemming og då håpte folk på at det skulle vere Ulvik og Eidfjord saman med Granvin. Men så stoppa jo Eidfjord dette. Dei ville ikkje ve i lag med oss, for dei var jo rike og me va for fattige. Heradstyre gjorde et katastrofevedtak for at Granvin ikkje skulle vere aleine

SAMFUNN

“

ARTIKKEL

Granvin vert til slutt berre ein soveplass om alt ska til Voss og so hamna Granvin på eit forunderlig vis i lag med Voss. Det har vore nokon som har arbeida veldig hardt for dette, men for min del e da ein katastrofe for Granvin. Eg har enda ikkje funnet en einaste positiv ting med samanslåinga. Dette e ei lita bygd kor vi arbeide saman. Menneske her har levd godt og hjelpt kvarandre med mykje. Vi har hatt eit lokalsamfunn. Det forsvinne når du kjem saman med Voss. Indre Hardanger vert jo reven sunder då, men det e jo styresmaktane so bestemme. Dei styrande har ikkje kalla det for sentralisering, men det e jo da det ha vå. Hvordan har du merket sentraliseringen? Det vart større avstand. Me veit ikkje enno korleis det går

med verken legekontor, barnehage, eller aldersheim i framtida. Det har vore ei elektrofagskule her i Granvin, men den ble lagt til Voss. Det har vore ei fruktdyrkingskule borti Ulvik i ein mannsalder, no ska ho til Voss og. Så dei har plukka og flytta heile vegen. Det e vanskeleg å reversera kommunesamanslåinga, e ikkje det da? Ville du stoppet kommunesammenslåingen hvis du kunne? Ja, det e ikkje nokon diskusjon om det. Om vi hadde hatt avstemming no så hadde nok frontane vore skarpare. No e det veldig mange so mislike å bli slått saman med Voss. Som herad har Granvin slitt ein del, og regjeringa sitt opplegg e jo slik at dei ska pine ut dei svake og få dei til å slå seg saman. Det

SAMFUNN ARTIKKEL

har jo vore sagt at om dei slår seg i saman så ska dei få meir. Men det e jo dei styrande si plikt etter min forståing å hjelpe dei so slite, og ikkje berre dei rikaste. Statsministeren har sagt ka det kosta å behalde alle kommunane, men ho har ikkje sagt eit pip om ka det kosta å slå dei i saman. Det ser jo slik ut i verda no at du må på gato for å verte høyrd. Men det e jo ikkje så bra da heller. Etter at vi har snakket med deg skal vi videre til Voss. Hva tror du de tenker om saken der? Voss, dei har jo bare sote i ro og venta på at det her skulle skje. ”Å, me har so lyst til å kome til fjorden. Me skal setje opp eit hus der me kan sjao utover fjorden og gå ned å bada, og so kan me ha baot”. Tenker vossingene virkelig sånn? Ja, dei gjere jo da, det e sånn dei e. Vossingar e veldig egosentriske. Granvin vert til slutt berre ein soveplass om alt ska

til Voss. Det blir stor forandring, men det e jo store forandringar ute i verda og. Du veit, når du kome litt opp i årene som eg så blir du meir tilskodar enn deltakar. Eg ser på utviklinga, og vert pessimist. Det har vært en sann opplevelse å snakke med Severin, en helstøpt gravenser. Traust og lojal mot Granvin, hver gard og grend. Vi takker hjertelig for oss, kjøper med oss to flasker rosésider fra Hardanger på gardsbutikken, setter oss i bilen og kjører fra, i Severins terminologi, den tvangssammenslåtte bygden Granvin. Vi er på vei for å ta tempen på vossingenes meninger om kommunesammenslåingen. Været har snudd i det vi ankommer Vossevangen. Solen har brutt skyene og grått har blitt til lyseblått. Kontrasten til Granvin er stor. For oppdateringer på hvordan dette gikk, følg med på samviten.no

SAMFUNN TEGNESERIE

Tegneserie:

SOM FISK PÅ LAND

Gjennom en spørreundersøkelse har Samviten bedt studenter gjengi deres første møte med studenttilværelsen, og vi har valgt å forevige dette mylderet av flauser og spenning gjennom en tegneserie.

SAMFUNN TEGNESERIE

TEKST Kaia Heltne & Pernille Juuhl ILLUST. Tuva RÃ¸isli

SAMFUNN ANBEFALING

10 steder på 14 timer Samvitens overlevelsesguide til ferske studenter TEKST Kaia Heltne & Pernille Juuhl

Starten på studenttilværelsen kan være både utfordrende og uoversiktlig. Basert på hva vi selv skulle ønske vi hadde blitt forklart da vi startet på studiet har vi laget en overlevelsesguide - skreddersydd for Bergens yrende studentliv.

07:00 Dagen starter med billig pulverkaffe sammen med resten av kollektivet, hvor man nyter morgenstunden før dagen begynner for fullt. En kikk i avisen og halvvåkne samtaler oppdaterer oss både på hverandres liv og verden utenfor. 08:00 Når koppen er tom, haster man seg avgårde til treningstimen som starter kl. 08:00. Frokosten (les: en banan) spises på veien, mens man prøver å balansere bag og paraply for å ikke bli våt. Studenter får billigere trening på SAMMEN-sentrene, som er lokalisert forskjellige steder i Bergen. Ta treningsøkten tidlig! Dette er sjeldent noe man angrer på etter lange dager på lesesalen. 10:15 Systemet er ladet opp av endorfiner og kaffe, og det er tid for dagens forelesning. Ikke la deg lure av blasse og kjipe forelesningssaler: forelesningene er gull verdt. Møt opp - et tips som er like enkelt som det er kjedelig. Obligatorisk eller ei, forelesning er en gratis gjennomgang av pensum og eksamen kommer alltid fortere enn man tror. Dessuten er pausene en fin anledning til å skravle litt, hvor du kan prøve å utfordre deg på hvem du setter deg ved siden av. 12:00 Forelesning etterfølges av kaffepåfyll. Men hvor finner man den perfekte nytraktede koppen? Kvarteret tilbyr gratis kaffe til alle frivillige og Narvesen har gode studenttilbud i appen. Ønsker du steder som 10

byr på koffeinpåfyll av kvalitet i umiddelbar nærhet av SV-fakultetet, er både Kafe Spesial, Kafe Chaos og Blom gode alternativer. Dersom man derimot føler seg litt på den rause siden, er Starbucksen lokalisert i Neumanns gate 25 en god idé, ettersom man til kl 16 kan sitte på Sumo sitt område. Her er du sikret både ledige og gode sitteplasser, og ikke minst mange lademuligheter. 13:00 Det er tid for en kulturopplevelse! Hva passer vel ikke bedre enn det nyåpnede Universitetsmuseet? Ikke bare er det fylt med lærdom og vittige utstillinger, men det er også gratis for UiB-studenter. Her viser du kun studentkortet i døren, som du også kan laste ned på mobilen via appen “Studentbevis”. Slik har du det alltid med deg! 13:30 Lunsj er den tiden på dagen hvor man kan legge bort alt av arbeid for en liten stund. Muligheten er der for deg som vil nyte lunsjen sammen med andre, eller ha et stille øyeblikk alene med en god serie. Et godt tips her, er å spise på UiBs mange kantiner - vi anbefaler spesielt kantinen på Studentsenteret. Her finnes det muligheter for å bli kjent med studenter fra flere fakulteter. Maten er både god og relativt billig - med digg studentrabatt (husk bare å vise studentkortet ditt i kassen!). Muligheten finnes også for deg som vil nyte den velkjente medbrakte matpakken. 14:00 I løpet av dagen kan det være vanskelig å finne tid til

SAMFUNN ANBEFALING

å nyte naturlige omgivelser. Her er tipset vårt å legge turen gjennom den vakre Muséhagen (Muséplassen 3) på veien fra ett sted til et annet. Her kan man, dersom været tillater det, lese på en benk, trekke litt frisk luft eller rett og slett få noen fine Instagrambilder. 14:15 Oppfylt av både inspirasjon, snasne bilder på kamerarullen og frisk luft i lungene er det nå klart for en og en halv time med seminar! Her får man gode muligheter til å arbeide grundigere med fagstoff fra forelesningene i mindre grupper. Som om ikke det var nok, kan man aktivere appen Hold, som belønner deg med poeng for hvert tyvende minutt man holder seg unna mobilen. Opptjente poeng gir fine gevinster - man kan blant annet innkassere gratis kaffe til den overnevnte kaffepausen. Hver gang du er på seminar, arbeider med skolearbeid, eller bedriver andre sosiale/faglige aktiviteter - aktivér appen og tjen poeng! 16:00 Til neste seminar skal det gjerne skrives ut noen artikler, men når man flytter ut for første gang er plass og penger til printer sjeldent prioritert. Fortvil ikke: la oss introdusere dere for *trommevirvel*…. UiBs biblioteker! Her kan man skrive ut alt man trenger, låne bøker eller bare sitte og lese. Men hvordan fungerer denne mystiske printeren? Ta turen inn på http:// it.uib.no/Mprint og les deg opp! Hvis du fortsatt er i tvil, gå innom et av bibliotekene og få hjelp av ITekspertene som jobber der. 16:30 Etter en lang studiedag er det viktig med en næringsrik middag. Selv om det kan være altfor fristende med mat som sprenger studentbudsjettet ditt - blant annet sushi, så er Rema 1000 din beste venn på travle dager. Her får du middager for under hundrelappen, som ikke tar mer enn en knapp halvtime å lage!

17:00 Nyt maten med god samvittighet, og uten PC-en på siden. Sett heller på en god podcast, enten en lærerik eller en med litt humor! Noen tips fra oss er P3 Dokumentar, Karrierepodden med Kristine Ullebø, Aftenposten Forklart og Uløst fra VG. Bruk også tiden til å bli kjent med de ulike matbutikk-appene, som gjør at du kan spare gode penger i lengden. Noen tips er appen Æ på Rema, Coop medlemskap og Trumf på Kiwi. TooGoodToGo er også et supert tilbud hvor du kan få mat for en billig penge før stengetid last ned appen og nyt! 18:00 Tiden for å slappe av er nå over. Diskuterbar byr på billig drikke, god stemning og i tillegg gode muligheter til å lese enda mer. Ta med deg venner og skolearbeid, og gjør klart for et akademisk vors! 21:00 Etter mer lesing, mye latter og kanskje noen få pils..., er det på tide å legge bøkene helt vekk. Føler du for å riste av deg eksamensstresset er Sjenerøs stedet - spesielt tilpasset nye studenter med 18 års aldersgrense. Her kan du bestemme spillelisten selv med appen “OutLoud Social Jukebox”, og ikke minst kjøpe drikke til en pris som ikke krever salg av livsviktige organer på svartebørsen i forkant. Du finner stedet på Vågsallmenningen 1. Ønsker du derimot å nyte andres selskap med en pils i hånden mens du blir fôret litt hjernemat, er Quizkveldene på Det Akademiske Kvarter en god idé. Disse arrangeres hver tirsdag. Foretrekker du heller å avslutte dagen med en god film, avholder Bergen Kino studentkino én gang i måneden med studentvennlige priser. Følg med på Facebook for oppdateringer på når. Bergen filmklubb sine visninger er og en super ide, og finner sted hver onsdag og søndag kl 19 på Kvarteret! For oversikt over andre aktiviteter, sjekk studentkalenderen på Studentbergen.no.

Studenttilværelsen har ingen fasit da ulike mennesker har ulike behov; men vi håper vår overlevelsesguide kan brukes som utgangspunkt til hvordan man best mulig kan benytte seg av det studentbyen Bergen har å tilby! Når det gjelder balansen mellom arbeid og sosialt er dette noe man finner en rutine på selv, på tross av at det kan ta litt tid. Jobb deg gjennom det, spør om hjelp og nyt tiden som ny student! Å være student er travelt og utfordrende, men også lærerikt, sosialt og spennende. Glem ikke, man er bare student én gang i livet. Med dette ønsker vi i Samviten deg lykke til - du kommer deg gjennom det! 11

SAMFUNN ANBEFALING

BIFF

Samviten anbefaler:

Bergen Internasjonale Filmfestival stilte sterkt med et variert og ut-

fyllende program nå i år slik som foregående år. Samviten har derfor spart deg for bryet med å finne noe å imponere med på neste film-

kveld; her er nemlig et knippe av våre favoritter. BIFF har med årene blitt Norges største filmfestival og et fast stoppested for internasjonale dokumentarer og kortfilmer, samt et knippe av norske filmnyheter midt i hjertet av Bergen. Noe av det beste med BIFF er at man gjerne blir introdusert for nye temaer, språk, kulturer eller andre typer sjangre som man ellers ikke ville ha snublet over når man endevender Netflix etter ente gang. Bli med på en speeddate med årets program gjennom våre anmeldelser. 12

SAMFUNN ANBEFALING

A DARK, DARK MAN omtale skrevet av Ingrid Borvik om å drepe han og påstå at det var et selvmord. Kutyme i denne byen er at ting skal løses kjapt og uten spørsmål. Det er noe komisk over de stusselige omgivelsene, alt fra den lille politistasjonen med to ansatte hvorav en av de går med maskingevær og finlandshette, til de rustne falleferdige innhegningene som omringer de to cellene de plasserer de innsatte i. Dette er filmen om alt og ingenting. Vakre bilder fra maisåkrer og falleferdige østeuropeiske hus på steppelandskap lydsatt i dempet techno. Det føles som om Wes Anderson entret universet til Twin Peaks og fikk et russisktalende barn. Historien tar en uventet vending da en kvinnelig journalist fra hovedstaden entrer politistasjonen. Med stadige trusler om å rapportere regelbrudd og varsling om avvik hengende over seg blir Bekzat tvunget til å handle etter regelboka. Men hvilke regler følger man når de aldri har blitt fulgt? I forvirring mellom hva som er rett og galt står hovedpersonen ovenfor flere dilemmaer.

OM FILMEN Orginaltittel Chyorniy, chyorniy chelovek Regissør Adilkhan Yerzhanov Manus Adilkhan Yerzhanov, Roelof Jan Minneboo Sjanger Drama Land Kasakhstan Språk Kasakhisk/russisk Spilletid 2t 8min Medvirkende Daniyar Alshinov, Dinara Baktybayeva, Teoman Khos

Montesquieu mente at lov og orden må sees i lys av sosial og historisk kontekst, men hvor viktig er sosiale regler og normer i 2019? Vi tar turen til en liten bygd i Kasakhstan i denne filmen regissert av Adilkhan Yerzhanov. Denne fiktive byen er stedet gud overså, og lov og orden er forlatt til fordel for anarkiske tilstander. Kasakhstansk mafia styrer hvert sitt territorium, og får regjere i fred så lenge de ikke tiltrekker seg unødig med oppmerksomhet. En matthet hviler over byen, og ethvert håp om endring og optimisme har for lengst blitt kvalt. Her står tiden stille og hvert åndedrag ser ut til å tappe filmens karakterer for krefter. Filmen starter med politietterforsker Bekzat idet han entrer åstedet til nok et drap på en foreldreløs gutt. Det er det fjerde i rekken på kort tid, og ifølge stasjonens instrukser skal han avfeie drapet som en enkelthendelse og finne den første og beste han kan legge skylden på. Derfor blir en sinnsforvirret mann vandrende rundt i åkeren syndebukken. Han blir tatt med tilbake til politistasjonen, og det konspireres

SAMFUNN ANBEFALING

OM FILMEN Orginaltittel Om det oändliga Regissør Roy Andersson Sjanger Drama Land Norge/Sverige/Tyskland Språk Svensk Spilletid 1t 18min Medvirkende Tatiana Delaunay, Martin Serner

OM DET UENDELIGE omtale skrevet av Ingrid Borvik

Når sant skal sies så er regissør Roy Andersen en velkjent pionér innen filmverden, og gjerne en fast favoritt hos flere filmkjennere Likevel har undertegnede har aldri sett hans filmer tidligere. Det faktum at kinosalen var full, og publikum klappet idet lysene senkes og teppet blir dratt til siden hauset opp en viss forventning til hva jeg nå hadde begitt meg ut på. En lys kvinnelig fortellerstemme og pianoklimpring følger hele filmen. Om det uendelige består av flere forskjellig karakter og handlingsforløp. Filmen består av korte filmsnutter satt opp i et format som kan virke teatralsk, med sårbare karakterer som oppstilt foran kameraet fremfører sine dypeste hemmeligheter som ofte er både groteske og vonde. Synet som møter oss er svensk apati i uoversiktlige storbyer hvor våre karakterer ser ut til å ha mistet kontakten med seg selv og sine omgivelser. De er oppslukt av seige krangler med naboen, mistenksomhet overfor staten og en stadig mindre tro på gud. I all elendigheten ser de ikke ut til å finne noen lyspunkter i dette lange livet. “Men kan det vara så att det inte finns någon Gud?” ”Nej, det hadde vore fruktansvärt. Vad ska man tro på då?” ”Ja, inte vet jag. Man får nog vara nöjd med att man lever.”

Den frustrerte presten som har mistet troen på gud følges gjennom flere scener, her sitert hos legen hvor han i sin sorg ikke får svar på hvordan han kan finne tilbake til sin skaper. Alle scener og klipp er nokså ulike, men alle samsvarer i at livet er blitt grått og trist. En rød tråd trekkes mellom miserable middelaldrende menn, ungdom i kjærlighetssorg, nedkjempede soldater og en særdeles mørk regnværsdag og samler det hele i kollektiv misnøye. Noe av det mest overraskende med filmen var kvaliteten på scenene. Underveis kan man lovprise handlingens noe seige forløp, ettersom det gir tid til å studere bildenes mange detaljer. Det er alltid noe å feste blikket på, enten det er menneskene i bakgrunnen eller strategisk utplasserte rekvisitter. Her ligger god regi bak og mye planlegging til tross for relativt korte scener. Det mest uventede var likevel at den var såpass morsom. Noen av karakterene var så stusselige at salen til stadighet samklang i latter når de stotret seg gjennom sin egen misnøye. Om det uendelige er rent oppsummert noe av det rareste men også noe av det fineste jeg har sett på kino, og er absolutt verdt tiden din!

SAMFUNN ANBEFALING

LET IT BE LAW omtale skrevet av Ingvild Sørnes telles historien til Belen, som uvitende om sin graviditet dro til et offentlig sykehus med kraftige blødninger - en spontanabort. På sykehuset ble hun beskyldt for å ha gjennomgått en ulovlig abort, arrestert og dømt til syv års fengsel for drap. Let it Be Law er tidvis så brutal at du skulle ønske det var skuespill, og sakens alvor er et faktum. Skaperne bak dokumentaren skal derfor krediteres for å ikke bare gi skjermtid til sin favoriserte side av saken. Likevel skal det understrekes at selv om klipp fra motstandsbevegelsen mot lovendring blir vist, så høster de lite sympati. Omfanget av demonstrasjonsmassene og den enorme mobilisering rundt abortsaken i Argentina kan gi enhver gåsehud, og om det fantes tvil før finnes det ingen tvil igjen etter å ha sett Let it Be Law - kraften av fellesskapet er udiskutabel. Gammel og ung går side om side i protest. Demonstranter synger på egenkomponerte tekster til melodien av “Bella Ciao”. Alle med et håp om endring. Scener av innbyggere som må ta vare på hverandre når staten svikter gir seerne håp for fremtidens menneskehet, og som en senator i dokumentaren proklamerer: ingen vil være i stand til å stoppe bølgen av den nye generasjonen. Let it Be Law er en hjerteskjærende og kraftfull dokumentar. Selv om dokumentarens fokus utelukkende er Argentina i 2018, fortsetter debatten å være universelt relevant, både i 2019 og i fremtiden.

OM FILMEN Orginaltittel Que Sea Lay Regissør Joan Solanas Sjanger Dokumentar Land Frankrike/Argentina/Uruguay Språk Spansk Spilletid 1t 26min Medvirkende Marta Alanis

Gjennom klipp av demonstrasjoner for endring av abortloven i Argentina i 2018, fanger regissør Juan Solanas det vibrante sivilsamfunnet som karakteriserer store deler av Latin Amerika. Dokumentaren Let it Be Law portretterer på skarpt vis den viktige rollen sosiale bevegelser har i å presse for både politiske, juridiske, sosioøkonomiske og kulturelle endringer i samfunnet. I åpningsscenen blir vi tatt tilbake til august 2018. Millioner har tatt til gatene i Buenos Aires, i avvente på en livsavgjørende beslutning fra det argentinske parlamentet. Et lovforslag med mål om å avkriminalisere abort og opprette et gratis tilbud for abort i nasjonale klinikker. I Argentina dør det ukentlig én kvinne på grunn av komplikasjoner etter ulovlig abort. Abort innvilges kun dersom kvinnens helse er i fare, eller dersom graviditeten er et resultat av voldtekt. Gjennom møter med menneskene bak bevegelsen for lovendring, males et alvorstungt bilde av en stat som svikter innbyggerne sine, og et samfunn hvor gravide kvinner behandles som kriminelle. I dokumentaren intervjues mennesker med en vond fellesnevner– de har alle mistet noen i en ulovlig abort. Foreldre uten døtre, barn som mangler mødre, brødre fratatt søstre. Vi møter barna til Ana Maria, som ble nektet cellegift da legene oppdaget at hun var noen uker gravid, og endte opp med å måtte bøte med livet. Deretter for-

SAMFUNN ANBEFALING

MATTHIAS & MAXIME omtale skrevet av Nora Marie Mjølhus vil se dem i en kyssescene, blir vennskapet mellom dem komplisert. Videre blir det tydelig at tryggheten de føler rundt egen legning og rundt deres vennskap minsker i takt med at spilletiden øker. Teknisk scorer også filmen høyt. Lys, lyd og lokasjon blir melket til det ytterste. Stødig regi illustrerer følelser i dialogens fravær, hvor hver vinkling supplerer filmens handling til det ytterste. Konfliktfylte og vanskelige scener er tette og intime, hvor lette scener blir gitt rom for å puste. Ingenting i filmen er overlatt til tilfeldighetene. Xavier Dolan serverer en sart og usjenert fortelling om romanse mellom menn. Å kunne skildre homofil romanse på en så dyktig måte skal man ikke ta for gitt; det finnes ingen rom for verken fetisjering eller klisjeer i Matthias og Maxime. Filmen holder seg for god til å spille på stereotypier - av denne grunn alene kan filmen høste heder. Matthias & Maxime kiler deg i magen, trekker deg i smilebåndene dine og klarer samtidig å slå deg hvor det gjør mest vondt. Viktigst av alt er dette en film ment for den yngre skare, for alle de med usikkerhet knyttet til egen legning, som går mot et veivalg når grusveien de følger vil skille seg i to. Takket være Dolans unike evne til historieformidling, er Matthias og Maxime en film som vil grave seg inn i hjerteroten din og nekte å dra før noen uker etterpå.

OM FILMEN Orginaltittel Matthias et Maxime Regissør Xavier Dolan Sjanger Drama Land Canada Språk Fransk Spilletid 1t 59min Medvirkende Harris Dickinson, Xavier Dolan, Alexandre Bourgeois

Et stort lerret, behagelige seter og en pose popcorn gjør kinoopplevelsen til en helaften. Det er heller ikke feil når filmen man ser er engasjerende nok til å kunne få lyden av brusflasker som åpnes og harking fra bakerste rad til å forsvinne. Cannes-favoritt Xavier Dolan har kommet ut med sin nye film, Matthias og Maxime. Matthias og Maxime er også filmens tittelbærere, og blir spilt av henholdsvis Xavier Dolan selv, og Gabriel D’ Almedia Freitas. Det åpenbarer seg lengre ut i filmen at vi skal bli kjent med hele guttegjengen Matthias og Maxime er en del av. Gjengen består av gutter rundt tyve, hvor spennet mellom deres sosiale klasse og livsambisjoner varierer sterkt. Særlig stort er spennet mellom Maxime og Matthias. Maximes’ store ambisjon er å flytte til Australia for å bli bartender, til tross for ansvaret han fortsatt føler overfor sin alkoholiserte og manipulerende mor. Matthias, derimot, har sikret seg en jobb som advokat i et anerkjent firma. Forskjellene mellom guttene fordufter i salig konversasjon. Til tross for avstanden mellom setet og lerretet, er man aldri så nær guttegjengen som når de skravler på terrassen sent på kvelden om alt og ingenting. Det som gjerne er mest imponerende med filmen, er hvordan scener som dette verken stagnerer eller føles kjedelige. Hvor guttegjengen er lungene som puster liv i en ellers sørgmodig film, er Matthias og Maxime hjertet som pumper plottet videre. Det store vendepunktet kommer når gjengen skal på hyttetur sammen. Filmens “komiske lettelse”, lillesøsteren til en i vennegjengen, blir med. Hun har et brennende ønske om å få en av guttene til å spille i en scene av hennes neste filmprosjekt. Valget ender på Matthias og Maxime. Når de finner ut at søsteren

SAMFUNN ANBEFALING

OM FILMEN Regissør Heddy Honigmann Sjanger Dokumentar Land Nedeland Språk Nederlandsk Spilletid 1t 26min Medvirkende Adri Schrover

BUDDY omtale skrevet av Ingvild Sørnes

Med pressepasset rundt halsen skred jeg selvsikkert inn i kinosalen og plasserte meg på en toseter helt fremst, klar for å se dokumentaren Buddy - en samling nære portretter av seks hjelpehunder og deres eiere. Gjennom møter med glade hunder, søte hunder, krøllete hunder og fluffy hunder utgjør dokumentaren rene garantien for et «aww» kor. Men Buddy bringer så mye mer enn dette til bordet. Det tok ikke mer enn to minutter inn i filmen før jeg innså at plasseringen min ikke var et sjakktrekk, jeg måtte krype til korset og finne frem kleenexen. Hovedrollene består av Makker, Missy, Mister, Kai, Keiko og Utah, som alle er trent til å hjelpe sine respektive eiere, hvis utfordringer varierer. Nederlandske dokumentarskaper Heddy Honigmann har lykkes i å komme tett innpå menneskene bak hundene. Vi møter blant annet en blind dame, en dame i rullestol, en gutt med autisme og en mann med PTSD etter opphold i Afghanistan. Eiernes ulike historier fortelles gjennom klipp av hundene som hjelper med alt

fra å ta av sokker og åpne skuffer, til å handle, legge matvarer på rullebåndet og sette sprøyter. Jobben er en lek for hjelpehundene, og dokumentaren er i aller høyeste grad både fascinerende og imponerende. Etterhvert som filmen ruller kommer det tydelig frem at disse hundene utgjør eiernes nøkkel til frihet, og det finnes ikke et tørt øye i mils omkrets når den ene eieren betror til sin firbente at «takket være deg kan jeg leve alene». Hundene bistår ikke bare med praktiske ting, men fungerer også som lojale samtalepartnere og hengivne venner som både kan trøste og oppmuntre. Dokumentaren serverer rørende nærbilder av pote som holder hånd og hund som breier dyna over eieren på kvelden. Det er helt umulig å komme seg gjennom denne filmen uten å smile, og av egen erfaring, uten å grine. Regissøren har skapt en hyllest til de ulike eiernes “ståpå”- vilje i møte med utfordringer, og samtidig feirer Buddy det helt spesielle båndet mellom mennesket og logrende vesener.

SAMFUNN ANBEFALING

COLD CASE HAMMARSKJÖLD

omtale skrevet av Ingvild Sørnes

THE VALLEY

omtale skrevet av Ingvild Sørnes

Midt i frodige Roya Valley, et alpeføre på grensen mellom Italia og Frankrike, risikerer mennesker livet på flukt fra fattigdom, krig og politisk forfølgelse i håp om asyl. Dokumentaren skildrer franske myndigheter som systematisk tilbakesender flyktninger til Italia – i strid med loven. Med økende mistro til lokale autoriteter, ender innbyggerne i The Valley opp med å ta saken i egne hender. Til tross for at vertskap av udokumenterte migranter er straffbart i Frankrike, iverksetter lokalbefolkningen tiltak for å tilby flyktningene ly, mat, omsorg og juridisk støtte – og setter med dette medmenneskelighet over loven. Nuno Escudeiro dokumenterer historiene til vanlige kvinner og menn som kjemper mot franske myndigheters ansvarsfraskrivelse ved å begå sivil ulydighet.

OM FILMEN Regissør Nuno Escudeiro Sjanger Dokumentar Land Italia/Frankrike Språk Engelsk/fransk Spilletid 1t 12min Medvirkende Nikolaus von Schlebrügge

«Enten er dette verdens største mordmysterium, eller så er det verdens mest idiotiske konspirasjon.» Dette budskapet serverer regissør Mads Brügger seerne i åpningen av den største overraskelsen under årets BIFF. Seks år med research har kulminert i en hybrid av en dokumentar og en fortelling som kan pryde seg med tittelen vinner av dokumentarkategorien under årets Sundance Filmfestival. Brügger har skapt en kontroversiell dokumentar og en seeropplevelse på lik linje sjokkerende som Three Identical Strangers fra fjorårets BIFF. Et flykræsj i Zambia i 1961 som tok livet av FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, skulle vise seg å bli kilden til en rekke spekulasjoner og konspirasjonsteorier. En årrekke senere drar et team av dokumentarskapere ned til åstedet for å avdekke om dødsfallet kan ha vært et iskaldt planlagt attentat. Gjennom metafilmatiske triks følger seerne Brügger sin konspiratoriske tankerekke etter hvert som det avdekkes handlinger som, hvis sanne, er av mye større alvorlighetsgrad enn et mulig attentat på en generalsekretær i FN. Med en historie som er mye mer innviklet enn først antatt, utgjør Cold Case Hammarskjöld rosinen i pølsa i årets BIFF program. Er du fan av Konspirasjonspodden eller ønsker du deg simpelthen en overraskende filmopplevelse, så er dette noe for deg.

OM FILMEN Regissør Mads Brügger Sjanger Dokumentar Land Norge/Sverige/Danmark Språk Norsk/svensk/ dansk/bemba/engelsk/fransk Spilletid 2t 8min Medvirkende Göran Björkdal, Tore Vollan 19

KULTUR REPORTASJE

GRÃ˜NNHETSTYRANNIET OG ANDRE BUSKVEKSTER

KULTUR REPORTASJE Kikker man ut av vinduet sitt en tidlig, kald morgen kan man skimte en bukett av gatekjøkken, barer og biblioteker som maler sentrum med liv og farger. Dersom man bor midt i Bergen by, nyter man en luksus av å kunne traske uanstrengt fra den ene siden til den andre. Det er lett å la seg fange av sentrumssjarmen, men sjarm alene klarer ikke alltid motvirke ulempene. Bilbråk og asfalt moser det lille av planteliv vi allerede har, der syklister og gående viker for den evige larmen av tut og smell. De høye byggene som reiser seg fra asfalten tilbyr heller ingen pause fra kaoset på bakken. De lune grønne lungene i Bergen befinner seg ikke lenger ute i gatene, men gjemt bak en dør. Store, grønne planter har blitt populære dekorasjoner for mange, og de florerer i flertallet av bopelene i byen. Det er ingen hemmelighet at vi i langt større grad i dag enn før har valgt å invitere naturen inn i hjemmene våre. Men er planter en trend på lik linje med vannflasker i metall, eller ligger det mer bak? For å komme til bunns i dette mysteriet stakk jeg innom Planterommet. På Nordnes’ famøse gågate ligger butikken som har spesialisert seg innenfor grønne planter. Jeg var interessert i å snakke med eieren av butikken, Lili Jane Lønning for å høre hennes tanker om dette fenomenet. Når vi kom innom pakket hun ut fra helgens arbeid; en dekormesse i Grieghallen. Der hadde hun med seg plantene sine til utstilling. Idéen om planter som en del av møblementet har altså spredd seg til befolkningen (i det minste helt fra Nordnes til Nygårdsgaten.) Til tross for sin deltakelse på dekormesse ser ikke Lili Jane nødvendigvis på planter som dekor. Det finnes et spektrum, sier hun, hvor de to ytterpunktene består av å enten se på planter som dekorasjoner eller se på planter som en hobby. Hun sier at hun selv er litt mer på midten, hvor planter blir både en hobby og en dekorasjon. Innenfor interiørdesigns verden har det grønnes inntog oversvømt sosiale mediers nyhetsoppdateringer. En av dem som har markert seg som en planteguru i Norge er Anders Røyneberg. På 44kvm har han klart å få plass til 120 planter. Han har også skrevet boken «Plantelykken.» Den er utstilt i Planterommet, blant takkekort og eikehyller. Det er nettopp fra sosiale medier, og internett at Lili Jane har lært det meste av sine plantekunnskaper. Hun har også en eldre plantebok med teknikker og tips hun benytter seg av. De fleste planter er nemlig ikke like lette å hanskes med som andre. Dette stopper dog ikke kundene, og Lili Jane sikter til at det er mange unge mennesker som dropper innom. Det er en salig blanding av både alder

og kjønn. Selv har hun ikke en overflod av planter på grunn av mangel på naturlig lys i sin egen leilighet, men det finnes fortsatt måter man kan bukte med dette problemet. Lyslamper og maskiner som fukter kan gjøre vekstforholdene bedre. Disse tipsene har hun plukket opp fra andre planteinteresserte. Interessen for planter blant nordmenn har økt i takt med fremveksten av Planterommet, og hun sier at nettverket for planteinteresserte har blitt større. Bare at Planterommet eksisterer er gjerne en god indikator på nettopp dette. Den mest naturtro urbane byen i Norge i dag er gjerne hovedstaden. Når byrådet la frem sin politiske plattform for Oslo var de omkranset i grønne planter. Denne jungelen som omfavner det nye byrådet blir på mange måter et symbol for inntoget av det grønne i nordmenns hverdag. Vi tar med oss det grønne inn i vår politikk og våre hjem, hvor flere og flere kjenner på skammen av å ikke være grønn nok. Det er nærmest overraskende hvordan det grønne har forplantet seg i vår felles allmennpsyke, hvor trær og stueplanter ikke bare har blitt til et politisk og ideologisk prosjekt som klarer å skape brakvalg i flere norske byer, men også som en dekadent utsmykning til våre rom og fellesarealer. Til tross for friår på folkehøyskole tilbrakt på fjellet og søndagsturer til Fløyen finnes det et fravær av det grønne i vår egen travle hverdag. I det store bildet er det hverdagen som preger oss, og denne hverdagen blir fortsatt tilbrakt ventende på grønn mann ved Festplassen når bilene suser forbi, eller traskende på asfalt. Denne subkulturen av mennesker som har tatt opp plantedyrking som sin nisje har også etablert et klart internt hierarki mellom seg selv. Spennet mellom dem er stort, og går fra å gjenopplive tidligere antatt døde kvister, til å kunne drepe en kaktus på 24 timer. Kan fellestrekket mellom dem være at de dyrker en rural del av seg selv? Dette skillet mellom mark og asfalt vil vi måtte bære med oss videre. Den samme muligheten våre foreldre hadde til å eie en hageflekk og dyrke tulipaner, er en mulighet de fleste av oss gjerne vil gi slipp på for å kutte ned på reisetiden mellom jobb og hjem. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved å bo i by, men et grønt hjem bærer preg av at vi mennesker alltid vil ha et savn som fører oss tilbake til naturen.

TEKST Nora Marie Mjølhus FOTO Ingrid Herud

KULTUR QUIZ

HVILKEN PLANTEPERSON ER DU? Hvor ofte vanner du plantene dine? A: Når de trenger vann. B: Legger vann i potta og håper på det beste. C: Vanning? Søren. Det har jeg glemt igjen! D: Vanner dem hver dag. Hvor mange grønne planter har du? A: Nesten litt for mange! B: Cirka to store og to små planter. C: Grønne? Noen av mine har blitt gule... D: Har en Monstera jeg kjøpte på Mester Grønn for 125kr. Hvor ofte bytter du jord på plantene dine? A: Når jorda har hvite flekker, er det på tide! B: Jeg bytter ikke jord, men har prøvd å gi dem litt plantenæring. C: Har kjøpt jord, men har ikke fått tid til å gjøre noe med det. D: Skal man bytte jord på dem også? Hvilken av disse er øverst på ønskelisten din? A: En bok om plantestell. B: En større potte. C: Flere planter! D: Gavekort på Vinmonopolet.

KULTUR QUIZ

Flest A: Plantemor Gratulerer! Mange ville nok kalt deg for en planteekspert. Du har grønne fingre og får planter til å vokse og gro i trygge omgivelser. Rundt deg har du grønne planter i ymse størrelse og art, men du kjenner dine begrensninger og vet hva de trenger for å overleve. Flest B: Planteonkel Du anerkjenner at planter eksisterer, du setter pris på dem, men du er ikke over gjennomsnittet begeistret eller involvert i plantenes rike. Du har rundt fire planter plassert rundt i kollektivet ditt, og dette holder i massevis for deg. Flest C: Plantetante Omgivelsene dine er fulle av planter, men du vet fortsatt ikke helt hvordan du skal ta vare på dem. Plantene dine er gjerne store, men også litt visne. Plantene som er lette å ta vare på ender du som oftest opp med å drepe fordi du gir dem enten for mye eller for lite vann. Entusiasmen din for planter er dog beundringsverdig, og det er øvelse som gjør mester. Flest D: Plantenevø Du er ikke noe folk ville kalt for en planteperson. Du har kanskje ikke mer enn en plante som pynt, og du er ikke særlig interessert i å dyrke din egen grønne jungel inne. Planten du har, endte opp med å bli en byrde, og hvis du var litt mindre human hadde du kastet den i søppelet for lenge siden. Det er også helt lov! Plastikkplanter fungerer fint som dekor, de og.

KULTUR ARTIKKEL

OPP EN TRAPP OG UT I VERDEN I Bergen finnes det mangfoldige steder en kreativ sjel kan utfolde seg. I et lite studio over Bergen Kaffebrenneri, lager for eksempel helt vanlige folk ganske uvanlige radioprogrammer. Vers Libre er navnet på radiostasjonen som tenker annerledes om radio. I den nettbaserte radiokanalen er det radiovertene som bestemmer innholdet i programmene. Med stor frihet kan kreativiteten spire, og lytteren inspireres. Musikk, intervju, poesi, lydinstallasjoner - alt er velkommen i Vers Libre. Uavbrutt av reklamer og topp 20-lister, er det rom for å utforske og oppdage - både for den som lager radio, og for den som lytter. Samvitens nysgjerrighet er vekket. Vi setter døren på gløtt, og tar dere med inn i Vers Libre-universet, slik det kan oppleves både fra DJ-bordet, som nysgjerrig tilskuer og som initiativtaker. Samviten møter skotten Fraser Keddie, initiativtaker og grunnlegger av Vers Libre. “Dette er ikke et tradisjonelt radiostudio”, forklarer han. “Radiovertene inviterer med venner inn i studio, hvor de spiller musikk for dem. Vi hadde for eksempel et 6-timers show med Bjørn Torske - døren sto åpen, og folk bare kom og gikk som de ville”. Ved å åpne dørene for alle slags sjangre, har Vers Libre fått luft til å definere seg selv. Med få føringer vil Fraser se hvor dette kan ta veien: ”Hvis det viser seg at ingen vil høre på jazz, er det kanskje ikke et jazzshow dette skal være”, eksemplifiserer Fraser. ”Denne prøvingen gir stor frihet og det er spennende å se hvor vi ender opp”. Fraser kan fortelle at en uønsket konsekvens av å la konseptet forme seg selv på denne måten, har vært at det har tiltrukket seg et flertall av menn. Mangfold er viktig for Fraser, og han ønsker å jobbe for at flere damer vil komme til Vers Libre. ”Uten mangfold blir det helt enkelt ikke like bra. Det så jeg da jeg jobbet i filmbransjen i England. De gangene vi jobbet i team bestående av både kvinner og menn gikk det bedre - og vi hadde en bedre tone med klientene - enn da det utelukkende var menn i teamet”. For å invitere til et større fellesskap, åpnes studio for både radioverter og publikum, og radioshowene flyttes ut av studio og til bydelskaféer og festivaler. Med dette mangfoldet av arrangementer, skulle det vel litt til for at ikke også Samviten skulle finne veien inn i Vers Libre-universet. Anna Olivia, DJ og Samviter, forteller om sitt møte med Vers Libre. For meg er Vers Libre en uformell portal fra lille Bergen og ut i verden, man spiller musikk for venner i et studio der man kan 24

TEKST Siv Torvik & Anna Olivia Sundsli ILLUST. Frida Strømme

være helt og holdent seg selv. Det finnes ingen føringer for kreativitet, man kan utfolde seg fritt. Det er kanskje det som samtidig kan skremme meg litt, at friheten er så stor. Man bygger et konsept som man formidler videre ut til andre. I en liten by som Bergen, defineres miljøet man befinner seg i ut ifra sosiale normer. Man følger normene, og Janteloven er et faktum. Jeg vil gjerne slippe å skille meg for mye ut, men samtidig ønsker jeg å ha noe å komme med, både kreativt og sosialt. Det er vel derfor jeg som relativt ny DJ i Bergen har strevd med å skulle hevde meg på en subtil men merkbar måte i miljøet. Jeg er for ydmyk til å skulle holde et radioshow helt alene, så jeg inviterte en makker til å være med. Vi spilte på Vers Libre i to timer, og hadde med oss venner i studio som lettet på stemningen. Det fine var at selv om man skal gjøre en jobb og fremføre noe for både kjente og ukjente lyttere, føltes det hele veldig avslappet. Vers Libre klarer å danne et upretensiøst rom for utveksling av lydkunst, hva det enn måtte være. Vi bor i en by som myldrer av kulturelle tilbud. Likevel er Vers Libre så viktig, nettopp fordi terskelen for å bidra med sitt eget er så lav og overkommelig. For min egen del inspirerer Fraser og Vers Libre meg til å vaske av meg skrupler, gi litt fingeren til Jante og hevde meg litt mer. Det er nok godt for musikk-Bergen at det eksisterer en uformell plattform, der kreativitet og ikke (selv) kritikk står i sentrum. En Samviten-skribents opplevelse av et Vers Libre-arrangement: Sunday Takeover på Bergen Kaffebrenneri Det er søndag og eg er på veg til jobb. Eg pakker skjerfet tettare rundt meg, øker tempoet litt. Ulriken ligg der så majestetisk, berre ikledd eit slør av morgondis. Frå lillepudden ser eg seilbåter og heisekraner, og mellom fjell, fjord og høge leilighetskompleks kan eg høyre musikk. Eg følger lyden inn i varmen, blir møtt av venner og lukten av kaffe. Eit sånn crispy deilig bassriff får meg til å nikke anerkjennende, og eg veit at eg er på rett plass til rett tid. Der borte i hjørnet, bak eit djbord, står du - min tjomine for alltid - og puster liv i dette vesle kaffebrenneriet. Og ein eller anna stad der, mellom kaffekoppar og synthesizere, mistar eg omgrep om tid og stad. Her kan man lytte: verslibre.re

KULTUR ARTIKKEL

KULTUR NOVELLE

DAGEN DERPÅ

TEKST Nora Brendbekken ILLUST. Frida Strømme

Han gikk inn på rommet for å skifte på sengetøyet. Kaffen bet fortsatt surt i munnen, og håret sto til alle kanter, nyvasket, relativt rent. Han hadde nesten glemt å bruke såpe denne gangen. Hadde bare blitt stående i dusjen, mens vannet rant nedover ryggen på ham, brant i nakken og over hoftene. Han sto der lenge. Ville ikke gå ut, for han visste at når han gikk ut måtte han for det første tørke seg, så åle seg gjennom det duggete, knøttlille badet, for så å prøve å ikke stange hodet i dørkarmen. Og så måtte han skifte på sengetøyet. Han hatet denne stunden, hadde alltid gjort det. Å vrenge av all svetten, skitten og parfy-

men. Å gjenoppleve kvelden i går gjennom dufter og flekker i en bakrus som han var ganske sikker på at kom til å ta livet av ham. Hele greia var bare et eneste mas. Han stoppet foran dobbeltsengen, satte hendene i siden og så på den med smale øyne, både lettet og frustrert over at han måtte gjøre dette alene. Lettet, fordi hun hadde hatt anstendigheten til å benytte seg av tidsrommet fra da han hadde veltet ut av dynevirvaret til han skrudde av dusjen til å snike seg ut, med maskararester over hele ansiktet og skoene i hånda. Det var greit å slippe den tomme praten. Å droppe hele vil du ha kaffe eller noe, nei,

KULTUR NOVELLE

ellers takk. Takk for i går. Takk selv. Ha det. Ha det. Men han var lettere forbannet også, for det lå ikke mye folkeskikk i det å bare stikke av på den måten. Ingen lapp på puta, ingen kjapp klem eller noe kort smil bak bustete, brunt hår, ingenting. Men hva kunne han forvente, egentlig? Og hvilken rett hadde han til å kreve noe mer nå, nå som han hadde fått det sånn som han ville ha det? Han burde være storfornøyd. Hadde jo hørt om kompiser som ikke klarte å slippe unna dagen derpå. Som egentlig ville ha dem ut av døra før de knapt hadde rukket å tørke av seg. Men han selv hadde heldigvis litt manerer, og likte selskapet i senga om natten, før bakrusen slo inn og han bare ville være alene. Han lurte på hvordan formen hennes var, om hun hadde løpt ut for å spy eller bare ikke ville være der lenger. Om hun bodde langt unna. Fortsatt kliss naken tuslet han inn på kjøkkenet, fisket frem en cola og drakk den mens han stod foran vinduet, kikket ut med smale øyne. Kunne ikke brydd seg mindre om naboene så ham. Det var jo uansett ikke noe spennende å se, bare en naken kar i en naken hybel med en naken cola. Ingen stoppet og stirret, de få som passerte registrerte vel knapt at han stod der. Ingen lurte på hva han gjorde der. Som vanlig. Han var så lei. Og kald. Faen. Skulle nesten ønske hun hadde blitt værende en stund til, hun var så varm og god. De kunne spist frokost sammen, ligget under dyna og halvsovet. Sett en dårlig film. Han visste vel ikke hva man gjorde, han ville bare prøve noe annet. Orket ikke denne karusellen av forutsigbarhet og øl. Hele opplegget var jo bare et jævla spill, falskt. Resten av dagen gikk sakte. Han kledde etter hvert på seg, spiste litt, sov, surmulte. Kunne ikke helt forstå sitt eget humør, og klarte ikke slippe helt tanken på henne. Vanligvis var ansiktene sletta fra minnet før han hadde rukket å drikke kaffe, og navnene var blitt til en uklar masse av Saraer og Linaer og Elisabether og gudene vet hva mer de het. Men denne gangen hadde hun ikke blitt en grå klump som han stuet vekk sammen med hybelkaninene. Hun hang seg fast i han og han kom på ting hun hadde gjort og sagt, måter hun hadde beveget seg på, hvordan håret hadde føltes i hendene hans. Og mens han stod foran kjøledisken på Rema på jakt etter en grandis, kom han brått på at hun faktisk hadde gitt han nummeret sitt da de sto i kø for nattmat før de dro hjem til han. Siden han hadde fått nummeret hennes, så var vel det en invitasjon til mer kontakt? Han lot mobilen og nummeret ligge

brennende i lomma mens han betalte for pizzaen, hele veien hjem, helt til han hadde skrudd på ovnen og tatt av plastikken. Så tok han den opp, fant frem nummeret. Skrev meldingen før han rakk å tenke seg om. Det føltes riktig. Han brøt sirkelen, han endret på ting her, helt sjukt. Hei. Takk for i natt, det var hyggelig å møte deg. Jeg har kjøpt pizza, hvis du har lyst på kan du gjerne komme innom en tur. Han la mobilen fra seg, satte pizzaen i ovnen, ventet på svar mens han stirret ut av det samme vinduet. Det begynte å bli mørkt igjen. Noen nabounger krangla over noe, en dame gikk forbi og enset dem ikke engang, helt oppslukt i en eller annen samtale hun hadde i telefonen. Mobilen plinget, og han snudde seg fort, ny melding. Skjermen lyste mot ham, han åpnet, kjente magen vrenge seg litt. Hei! Ja, pizza høres digg ut! Jeg tar bussen om fem. Han kunne ikke tro det. Hun ville komme tilbake. Kanskje hun også hadde følt seg tom og grå, lei og sliten av alt dette? Lettere enn han trodde var mulig å føle seg i bakfylla svarte han, sa han gleda seg, og løp på badet for å pusse tennene. Han vasket ansiktet kjapt, klinte håret inn med litt voks, slang på litt ekstra deo. Alarmen på mobilen gikk, og han ruslet fornøyd tilbake, tok ut pizzaen, sjekket at den var greit nok stekt. Hun kom nok til å komme hvert øyeblikk. Om tiden hadde gått sakte tidligere, skrudde den i alle fall ikke opp tempoet nå. Minuttene krøp forbi, det gikk fem, ti, femten, tjue. Osten på pizzaen stivnet. Himmelen ble til asfalt. Fant hun ikke frem? Hun måtte vel huske hvor hun hadde vært for bare ti timer siden? Han mistet tellingen på hvor mange ganger han sett ned på den tomme skjermen, på det stygge bakgrunnsbildet fra et eller annet vors for noen måneder siden. Tretti minutter. Faen heller. Han åpnet meldinger, skrev fort før han rakk å tenke seg om. Finner du frem? Så skar han opp pizzaen, romtemperert og slapp, og spiste stykke etter stykke mens han ventet. Hun svarte ikke. Åpnet ikke en gang meldingen. Til slutt var det ikke mer pizza igjen, og han tok ut en øl fra kjøleskapet, drakk den mens han så sint ut av vinduet. Hun kom ikke. Han tømte ølen, satte den fra seg, tok en til, åpnet den og tok den med inn på rommet. Drakk mens han kikket etter en ren skjorte. Skjøv vekk skittentøyet fra dagen før. Kledde på seg, tømte ølen, tok en til. Kikket en siste gang på telefonen, skjermen var like naken, faen. Så gikk han ut døra, låste etter seg og dro på byen. 27

HVERDAG OPPSKRIFT

Honningglasert laks med sommersalsa TEKST & FOTO Ingrid Herud

Vipps så var det høst. Kalde, mørke tider med mangel på matglede ligger i vente. Det er i hvert fall tilfellet for meg. Ingenting er mer fristende enn alle de friske fargene og smakene sommeren har å by på, og heldigvis smaker både avokadoen og mangoen like godt på vintertid. Her kommer derfor et forsøk på å holde på sommeren bare litt lenger. Til denne retten, som jeg har valgt å kalle «Honningglasert laks med sommersalsa», trenger du ris, laksefilet (Kiwi har en smart pakke med to ferske fileter), en avokado, en mango, to tomater, en halv rødløk, honning, en klype salt og pepper, en neve koriander, og ikke minst en liten lime. Spør du meg trengs også en episode med din foretrukne podcast på øret, eller aller helst en kokkeassistent og middagsgjest. Sett på kokkehatten og la oss begynne.

HVERDAG OPPSKRIFT

Sett risen til koking, den tar lengst tid og er absolutt det verste å ha glemt til minuttene rett før servering. I samme slengen er det lurt å sette ovnen på 180 grader. Slik ligger du allerede to steg foran deg selv.

Legg deretter laksefileten på et bakepapir og sett i gang med marineringen. Et par striper honning og en klype salt og pepper, og eventuelt annet krydderi du ønsker deg. Avslutt gjerne marineringsprosessen med ett skvis lime over det hele, for et friskere resultat. Når ovnen er varm er det bare å slenge laksen inn og se frem til resultatet 10-15 minutter senere.

Mens godsakene bakes i ovnen begynner det virkelige arbeidet: oppkutting. Er du som meg ønsker du insta-vennlige biter, men tålmodigheten strekker ikke til. Del opp i så store eller små biter som du vil. Størrelse er tross alt personlig preferanse. Mangoen, avokadoen, tomatene og rødløken skal mikses sammen i en bolle, til en salsa! Hakk gjerne opp litt koriander for en spisset smak og skvis det du har igjen av lime over blandingen.

Er du en superkokk eller nær slektning av Ingrid Espelid har du nå timet riskoking, laks og oppkutting slik at neste steg er dandering. Her er det kreativiteten som setter grensene. Personlig valgte jeg å la laksen hvile på en ris-pute og lot salsaen lande der den selv ville.

Nå er det bare å knipse i vei den insta-verdige retten og nyte et godt måltid som tilfredsstiller både øynene og bukselinningen. Eventuelt kan du se fornøyd på de litt usymmetriske bitene, og mangelen på perfeksjonisme, flekke opp en episode av Exit og summere deg frem til at perfeksjonisme kanskje ikke er så ettertraktet som man tenker. Uansett ønsker jeg deg et godt måltid og håper det faller i smak. 29

MENING KÅSERI

konfliktløsningsmangomarengs

TEKST Torstein Bøe ILLUST. Yiren Fang

Så du har kommet i en konflikt. Sånt skjer, du er bare et menneske og det er vel også personen du har kommet i konflikt med. Det er som jeg pleier å si: Om livet er noe, er det en serie misforståelser. Kanskje du har innsett at du var urimelig, fått en forståelse for deres synspunkt, bestemt deg for å tilgi eller nå er klar for å snakke mer om det. Bra for deg. Det høres emosjonelt sunt ut at du har lyst til å løse et problem. Men hvordan skal du vise vedkommende at du er klar for å snakke om, og kanskje til og med løse konflikten? Jeg foreslår at du starter det hele med et brett av Torsteins konfliktløsningmangomarengs.

DETTE TRENGER DU: - Fire eggehviter - 250 gram sukker - 2 dl mangosaft (en mango holder mer en nok og plenty til dette formålet) - Elektrisk visp - Evt. muffinsformer - En åpen og ærlig holdning, og et ønske om forsoning og lærdom av egne feil Start med å skille plommen fra hviten. I det du står der og lar plommene plaske fra det ene eggeskallet til det andre kan du tenke på hva dere skal snakke om. Du eller vedkommende sa kanskje mye sårende som ikke var relevant til det dere kranglet om. I denne separasjonsprosessen er det viktig at dere bare legger plommen igjen i eggeskallet, eller kjernen i problemet, slik at andre ting ikke står i veien for forsoning. Begynn så å vispe eggehvitene. Etter en stund vil de bli til et stort, hvitt skum. Litt som da du eller vedkommende lot sinnet, tvilen, avmakten eller sorgen skumme over så forsoning ble umulig. Nå angrer du på det hele og har lyst til at alt var usagt, men det glapp ut og sånt tas ikke lett tilbake. Tilgivelse er det du prøver å skape - om det enda ikke er for sent. Husk at det er normalt og sunt å gi uttrykk for følelsene sine, men vi kan også noen ganger ta lærdom av våre greske venner, de stoiske filosofene. Stoisisme lærer 30

oss nemlig det at det er sunt å ha en robust skepsis til våre egne følelser. Man må alltid prøve å føle dem på avstand, med en stor dose fleksibilitet, og se med et rasjonelt utgangspunkt hvorvidt de var rettferdiggjort i konteksten de materialiserte seg i. I de fleste tilfeller blir man vel revet med, og nå står man her og lager marengs for å prøve og løse det. Når hviten har skummet, kan du begynne å helle i sukkeret. Start med å gradvis helle i halvparten, pisk til den blir stivere og hell så gradvis inn resten. Jo mer sukker du rører inn i marengsen, desto stivere blir blandingen - den forandrer seg litt som følelseslivet ditt. Følelseslivet som pleide å være så viskøst, men som med alderen bare har blitt stivere og stivere. Rent generelt er det jo mer praktisk: det var veldig gøy å være del av de euforiske toppene man opplevde som ung. De gangene du var sammen med vennene dine og følte deg uovervinnelig, som når du drakk for første gang. Det var jo også grusomt dramatisk når ting gikk skeis, da verden falt fra hverandre, alle hatet deg og foreldrene dine var fascister. I ettertid er det vel mest lett skam som ligger i bakhodet når man tenker tilbake på de mest flytende periodene i sin ungdom, men glem for all del ikke leksene du lærte. Det er åpenbart for sent med tanke på at en av dere kanskje nettopp har oppført seg som en tenåring, men på et eller annet tidspunkt skal man vel stoppe å gjenta de samme feilene. Snart. Start så med pressing av mango. Tynn ut det du makter av mangosaft. Om du ikke har fått ut all aggresjonen under piskingen kan denne rare rødgrønne frukten virkelig få unngjelde. Når du har kokt ned mangosaften til den blir like viskøs som du er når du våkner opp i armene til noen du elsker, ca. litt mer enn halvparten av originalt volum, blander du den inn i resten av blandingen. Så pisker du livskiten ut av den. Det er her de eventuelle muffinsformene kommer inn i bildet. Skal man få til konsistensen som kreves for at disse marengsene blir stekt skikkelig, må man virkelig ha sørget for å blande inn sukkeret godt, samt piske det i en mannsalder. Noen ganger går ikke ting helt etter planen, og hvis du begynner å bli sliten i armene er det helt greit å bare helle blandingen i

MENING KÅSERI

muffinsformer. Det gikk kanskje ikke denne gangen, men det er menneskelig å feile. Det er ingen som forventer at du til enhver tid skal være perfekt og du må lære deg å se livets mange små skuffelser i et større perspektiv. Det som betyr noe er at du prøver å bli bedre og så lenge du prøver kan ingen si at du gjør noe feil. Etter at du har rettet opp feilen er de klare til å stekes, dette gjøres på 150 grader midt i ovnen. Hvor lenge de skal stå der kan variere på størrelsen, om du endte opp med muffinsformer kan du vurdere å la dem stå halvannen til to timer, om du lagde morsomme små topper på størrelse med en femkroning kan det holde med litt over en time. Generelt kan jeg si at om de begynner å bli brune på kantene kan du ta ut en og undersøke konsistensen. Ideelt sett vil de forhåpentligvis være fine og stive utenpå, men deilige og seige helt inni. Her står du selv fritt til å velge en metafor, alle de jeg kom på ble for erotiske. I det du sitter foran ovnen og stirrer kontemplerende inn i det rare lille rommet vi forbereder mat i,

kan du sette den komisk store kaffekoppen din mot munnen og tenke på den kommende forsoningen du forhåpentligvis skal gjennomgå. Du kan vurdere dine egne svakheter som ledet opp til øyeblikket, og om det ikke var din skyld kan du tenke på hvordan du skånsomt kan beskrive motpartens svakheter. Mest av alt burde du tenke på hvorfor du har lyst til å forsone deg. Tenker du lenge nok er jeg sikker på at du husker på hvorfor dere ble venner i utgangspunktet. Hvis du er som meg, gir vennene dine deg en ro, tilhørighet og forståelse du ikke finner hos andre. Sammen er vi mindre alene. La dette gå gjennom hodet ditt idet vennen din ringer på døren. Takk til Katia Chaton Østlie for emosjonell og bakerelatert veiledning.

PS, hvis du har tid til overs kan du fortelle meg hvordan det smaker? Jeg blir svimmel av store mengder sukker, så jeg kan verken spise de eller løse de mellommenneskelige problemene i livet mitt. 31

MENING KÅSERI

LISTESPALTEN DU IKKE VISSTE DU TRENGTE

TEKST Keziah Killmer ILLUST. Signe Wohlfeil I en hverdag preget av lange pensumtekster og umenneskelige ordgrenser, er det forfriskende å skrive noe kort, konsist og enkelt: en liste. En liste er enkeltord eller korte setninger som er satt opp punktvis under hverandre og har en felles egenskap som binder de sammen (Wikipedia). Lister er et format som de aller fleste av oss har kjennskap til. Om det så er den lille huskelappen i baklommen du tar med deg når det er Trippel Trumf torsdag eller notatet på mobilen din med alle øvelsene du trenger til dagens Back Attack. Det kan være en systematisk oversikt over dagens gjøremål eller en rangering av dine favoritt russesanger fra 2016 til 2019. Det finnes mange ikoniske lister som for eksempel Peoples “Most Beautiful People”, UNESCOs verdensarvliste og De ti bud. Lister er ideelle fordi man kan skrible ned et par punkter, sjekke de av med et stort rødt kryss og få nok mestringsfølelse til å komme seg gjennom uken. Har du lyst til å se flere kultfilmer, lese mer klassisk litteratur eller ikke gå tom for samtaleemner under tinderdaten din førstkommende fredag? Skriv en liste! Når alarmen går av kl 06:15 på en mandagsmorgen er det aller første jeg gjør, (etter å ha sjekket om jeg har fått snap av han fyren) å skrive en liste. Det gjør at en dag som virker hektisk i hodet mitt fremdeles ser hektisk ut, men det står i det minste med glitterskrift. Det faktum at jeg er en del av eliten i listeskriving tilsier at jeg ikke begrenser meg til stusselige handlelister og korte punkter over det dagen skal fylles med. Lister er stresslindrende for meg, på samme måte som å grine til triste emo-låter fra midten av 2000-tallet er stresslindrende for andre. Jeg har derfor rullet opp ermene og gravd i personlige opplevelser, hvilket har resultert i disse to listene: 32

MENING KÅSERI

10 1 2 3

TING SOM BURDE IRRITERE OSS ALLE

Å bli avbrutt i lipsync midt i første verset av Eminems Loose Yourself på HF bibliotekets doer. Når fyren man har holdt på med i fem måneder tar deg med på fest og introduserer deg for hans nye kjæreste.

Vors før 17. Mai frokosten. Det er barnas dag (les: meg, Guds barn) og barn trenger i gjennomsnittet mellom 10-12 timer søvn og en vekkerklokke som ikke er Domen2019.

4 5

Det faktum at Bergen er en såpass liten by at man til enhver tid kan møte på sine dårlige avgjørelser på Rema.

Når vennene dine unnlater å invitere deg på Silent-vorspiel fordi det er midt i uken, slik at du mister sjansen til å meddele at du skal opp klokken 06:00 for komme deg på SiB City.

Når venner og mamma kaller forholdet ditt til Shawn Mendes for er en “usunn besettelse som man senest burde ha vokst ut av i slutten av tenårene”.

7 8 9

Å bli kalt urimelig fordi du (jente,154cm) har et høydekrav på minimum 186cm. Ghosting.

Når karriereveileder råder deg til å opprette en LinkedIn konto, men glemmer å informere om at ekskjærester og deres eventuelle nye kjærester blir varslet når kontoene deres stalkes.

At ingen av mennene du dater er rike, hvite, heteroseksuelle menn som jobber i Oslos finansmiljø og snorter flere kilo kokain i måneden.

ENKLE MÅTER Å GJØRE DET SLUTT PÅ

Skriv et omfattende brev hvor du legger frem argumentasjonen over hvorfor dere ikke burde være sammen. Husk å inkludere innledning, hoveddel og konklusjon.

2 3 4 5 6 7

Plassere beskjeden i tacobaguetten hans/hennes fra kantina på Studentsenteret. Få vennene dine til å fortelle det ved å arrangere en overraskelsesfest. Planlegg og inviter vedkommende til en begravelse hvor du holder nekrolog for deres kortvarige forhold. Vær deg selv, så kanskje han/hun gjør det.

Informer om at du må gå i sølibat fordi du har levd et syndig liv og må distansere seg fra alle kjødets lyster.

Når personen begynner å henvende seg til deg som kjæreste, fortell at det har blitt litt mye skole i det siste og at du dessverre ikke har fått med deg at det har blitt en endring i sivilstatusen din.

Lat som om du har mistet noe og forsøker desperat å finne det igjen, når de spør hva du har mistet, svarer du «følelsene mine for deg».

9 10

Hold vedkommende sin hånd i været et par sekunder når «Single Ladies» kommer på, så stikker du og avfølger de på insta. Lei et fly som kan skrive “Det er ikke meg, det er deg” med løkkeskrift over en skyfri himmel.

MENING KÅSERI

En hyllest til bomringen Bomringen. En stolt, rak stolpe som tappert teller biler inn og ut av byen. Helt om natten, helt om dagen. Ingen fridager, ingen lange morgenstunder eller helgetillegg. Den står støtt gjennom tunge stormer som herjer både gjennom landet og i kommentarfeltet på VG. I all sin enkelhet har TEKST Ingrid Borvik den en funksjon: å belaste bilister ILLUST. Trine Louise Ween en pengesum hver gang deres veier krysses. Likevel, hva er det med disse metallrørene som får hvite menn på 50 til å se rødt? Dette er tross alt et fenomen som gav en stakkars fyr i Stavanger så mye hodepine at han opprettet et eget bompengeparti. Høsten 2019 ble et brakvalg for partiet som forakter bomringene som så vakkert omkranser et flertall av norske byer. I etterdønningene av dette valget vekker ordet bomringer eller bompenger vonde assosiasjoner og bilder som ville fått selv den stauteste mann til å våkne i et badekar av svette, slik Onkel P ville sagt det. Bompenger er blitt vår Styggen på Ryggen og det er på tide å se frykten i hvitøyet. Dette er en hyllest til den allsidige bomringen, som er så mye mer enn en forvokst gatelykt med hengende hode. En godt bevart hemmelighet er nemlig at bomringen har flere funksjoner enn bare å gi aldrende menn i midtlivskrise noe å hytte nevene etter. Her introdusert som din nye treningsbuddy! Hvor ofte avlyser ikke venner i siste liten når dere har avtalt å pumpe jern på vektertorget (bedre kjent som flexertorget)? Frykt ikke, fordi din nærmeste bomring er om mulig en enda bedre erstatter. Glem det å vente i tur på pullupstangen, fordi disse metallstolpene er perfekte til å trene på den ultimate chin up. Dessuten følger det med gratis oppvarming da du først må klatre opp stolpen før treningsøkten starter. Hoppe tau alene? Ingen problem, bare fest den ene enden av hoppetauet rundt bomringen, og vipps så har du en ledig hånd. Andre fritidsaktiviteter

kan gjøres gratis ved å benytte stolpen til poledancing, boksesekk, intervallmarkør eller rett og slett en som gir deg high five hver gang du løper forbi. Andre mindre anstrengende aktiviteter kan være å montere en huske og nyte godt av gratis utsikt over din favoritt-motorvei. På denne måten sparer du både penger og tid på å gripe tak i nærmeste bomring når du kjenner på å få utløp for noen endorfiner. Rent praktisk har den også noe å bidra med. Dårlig plass i kollektivet til tørking av klær, eller tørkestativ som faller fra hverandre? Fortvil ikke, med litt hyssing og klyper er dette en enkel sak å fikse opp i. Under bomringen er det mer enn nok av plass og godt med vind. Ikke minst er det en perfekt mulighet til å flashe det nyinnkjøpte undertøyet og spre godluktende tøymykner langs Bergens asfalterte gater. Synes du bomringen er stygg? Med litt julelys fra Clas Ohlson og en lang skjøteledning kan bomringen bli byens nye og hippe lysinstallasjon. Rundt halloween bytter du lett ut lysene med spindelvev og edderkopper, og rundt sommertider kan vakre blomster omslynge metallmonsteret mens potteplantene vaier i vinden. Bomringene er også det beste stedet å få vist frem dine siste kunstverker, og kanskje den mest effektive måten å spre budskap i form av plakater og bannere som fanger blikket til slitne bilister på vei inn og ut av byen. Bomringen har også en mørk side, slik som dark web eller fotballpuben etter 02.00 en lørdags kveld. For en lokal dealer vil bomringen være det perfekte sted å markedsføre salget sitt, bare sleng over et par joggesko eller heng opp en diskre plakat for å lokke inn nye kunder. For den mest ekstreme vil den kunne fungere som en faretruende galge til bruk på fiender, konkurrenter eller gamle flammer. Bilister på norske veier må fra tid til annen betale bompenger. En avgift i form av penger som belaster bilen idet den kjører forbi en automatisk bomstasjon. Flere bomstasjoner på veier som fører inn til et område kalles en bomring. Disse plasseres ofte rundt store byer og inntektene fra ringene går til alt fra å finansiere kollektivtrafikk, vedlikehold av veiprosjekter eller gang- og sykkelstier. Jeg vil med denne teksten argumentere for at en bomring er så mye mer. Fra spøk til revolver; det er kjipt å betale avgifter, men er det ikke bedre å få ren luft og mindre biler i byen?

KILDER

"Bompengene bidrar til sikre veger", Statens Vegvesen 2019

For mer info om

SAMVITEN Sjekk ut:

W W W. S A M V I T E N . N O