Samviten anbefaler: BIFF

Bergen Internasjonale Filmfestival stilte sterkt med et variert og utfyllende program nå i år slik som foregående år. Samviten har derfor spart deg for bryet med å finne noe å imponere med på neste filmkveld; her er nemlig et knippe av våre favoritter. BIFF har med årene blitt Norges største filmfestival og et fast stoppested for internasjonale dokumentarer og kortfilmer, samt et knippe av norske filmnyheter midt i hjertet av Bergen. Noe av det beste med BIFF er at man gjerne blir introdusert for nye temaer, språk, kulturer eller andre typer sjangre som man ellers ikke ville ha snublet over når man endevender Netflix etter ente gang. Bli med på en speeddate med årets program gjennom våre anmeldelser.

A DARK, DARK MAN omtale skrevet av Ingrid Borvik

Montesquieu mente at lov og orden må sees i lys av sosial og historisk kontekst, men hvor viktig er sosiale regler og normer i 2019? Vi tar turen til en liten bygd i Kasakhstan i denne filmen regissert av Adilkhan Yerzhanov. Denne fiktive byen er stedet gud overså, og lov og orden er forlatt til fordel for anarkiske tilstander. Kasakhstansk mafia styrer hvert sitt territorium, og får regjere i fred så lenge de ikke tiltrekker seg unødig med oppmerksomhet. En matthet hviler over byen, og ethvert håp om endring og optimisme har for lengst blitt kvalt. Her står tiden stille og hvert åndedrag ser ut til å tappe filmens karakterer for krefter.

Filmen starter med politietterforsker Bekzat idet han entrer åstedet til nok et drap på en foreldreløs gutt. Det er det fjerde i rekken på kort tid, og ifølge stasjonens instrukser skal han avfeie drapet som en enkelthendelse og finne den første og beste han kan legge skylden på. Derfor blir en sinnsforvirret mann vandrende rundt i åkeren syndebukken. Han blir tatt med tilbake til politistasjonen, og det konspireres om å drepe han og påstå at det var et selvmord. Kutyme i denne byen er at ting skal løses kjapt og uten spørsmål.

Det er noe komisk over de stusselige omgivelsene, alt fra den lille politistasjonen med to ansatte hvorav en av de går med maskingevær og finlandshette, til de rustne falleferdige innhegningene som omringer de to cellene de plasserer de innsatte i. Dette er filmen om alt og ingenting. Vakre bilder fra maisåkrer og falleferdige østeuropeiske hus på steppelandskap lydsatt i dempet techno. Det føles som om Wes Anderson entret universet til Twin Peaks og fikk et russisktalende barn.

Historien tar en uventet vending da en kvinnelig journalist fra hovedstaden entrer politistasjonen. Med stadige trusler om å rapportere regelbrudd og varsling om avvik hengende over seg blir Bekzat tvunget til å handle etter regelboka. Men hvilke regler følger man når de aldri har blitt fulgt? I forvirring mellom hva som er rett og galt står hovedpersonen ovenfor flere dilemmaer. OM FILMENOrginaltittel Chyorniy, chyorniy chelovek Regissør Adilkhan Yerzhanov Manus Adilkhan Yerzhanov, Roelof Jan Minneboo Sjanger Drama Land Kasakhstan Språk Kasakhisk/russisk Spilletid 2t 8min Medvirkende Daniyar Alshinov, Dinara Baktybayeva, Teoman Khos

14 OM FILMEN Orginaltittel Om det oändliga Regissør Roy Andersson Sjanger Drama Land Norge/Sverige/Tyskland Språk Svensk Spilletid 1t 18min Medvirkende Tatiana Delaunay, Martin Serner

OM DET UENDELIGE omtale skrevet av Ingrid Borvik

Når sant skal sies så er regissør Roy Andersen en velkjent pionér innen filmverden, og gjerne en fast favoritt hos flere filmkjennere Likevel har undertegnede har aldri sett hans filmer tidligere. Det faktum at kinosalen var full, og publikum klappet idet lysene senkes og teppet blir dratt til siden hauset opp en viss forventning til hva jeg nå hadde begitt meg ut på.

En lys kvinnelig fortellerstemme og pianoklimpring følger hele filmen. Om det uendelige består av flere forskjellig karakter og handlingsforløp. Filmen består av korte filmsnutter satt opp i et format som kan virke teatralsk, med sårbare karakterer som oppstilt foran kameraet fremfører sine dypeste hemmeligheter som ofte er både groteske og vonde. Synet som møter oss er svensk apati i uoversiktlige storbyer hvor våre karakterer ser ut til å ha mistet kontakten med seg selv og sine omgivelser. De er oppslukt av seige krangler med naboen, mistenksomhet overfor staten og en stadig mindre tro på gud. I all elendigheten ser de ikke ut til å finne noen lyspunkter i dette lange livet.

“Men kan det vara så att det inte finns någon Gud?” ”Nej, det hadde vore fruktansvärt. Vad ska man tro på då?” ”Ja, inte vet jag. Man får nog vara nöjd med att man lever.” Den frustrerte presten som har mistet troen på gud følges gjennom flere scener, her sitert hos legen hvor han i sin sorg ikke får svar på hvordan han kan finne tilbake til sin skaper. Alle scener og klipp er nokså ulike, men alle samsvarer i at livet er blitt grått og trist. En rød tråd trekkes mellom miserable middelaldrende menn, ungdom i kjærlighetssorg, nedkjempede soldater og en særdeles mørk regnværsdag og samler det hele i kollektiv misnøye.

Noe av det mest overraskende med filmen var kvaliteten på scenene. Underveis kan man lovprise handlingens noe seige forløp, ettersom det gir tid til å studere bildenes mange detaljer. Det er alltid noe å feste blikket på, enten det er menneskene i bakgrunnen eller strategisk utplasserte rekvisitter. Her ligger god regi bak og mye planlegging til tross for relativt korte scener. Det mest uventede var likevel at den var såpass morsom. Noen av karakterene var så stusselige at salen til stadighet samklang i latter når de stotret seg gjennom sin egen misnøye. Om det uendelige er rent oppsummert noe av det rareste men også noe av det fineste jeg har sett på kino, og er absolutt verdt tiden din!

LET IT BE LAW omtale skrevet av Ingvild Sørnes

Gjennom klipp av demonstrasjoner for endring av abortloven i Argentina i 2018, fanger regissør Juan Solanas det vibrante sivilsamfunnet som karakteriserer store deler av Latin Amerika. Dokumentaren Let it Be Law portretterer på skarpt vis den viktige rollen sosiale bevegelser har i å presse for både politiske, juridiske, sosioøkonomiske og kulturelle endringer i samfunnet.

I åpningsscenen blir vi tatt tilbake til august 2018. Millioner har tatt til gatene i Buenos Aires, i avvente på en livsavgjørende beslutning fra det argentinske parlamentet. Et lovforslag med mål om å avkriminalisere abort og opprette et gratis tilbud for abort i nasjonale klinikker.

I Argentina dør det ukentlig én kvinne på grunn av komplikasjoner etter ulovlig abort. Abort innvilges kun dersom kvinnens helse er i fare, eller dersom graviditeten er et resultat av voldtekt. Gjennom møter med menneskene bak bevegelsen for lovendring, males et alvorstungt bilde av en stat som svikter innbyggerne sine, og et samfunn hvor gravide kvinner behandles som kriminelle. I dokumentaren intervjues mennesker med en vond fellesnevner– de har alle mistet noen i en ulovlig abort. Foreldre uten døtre, barn som mangler mødre, brødre fratatt søstre. Vi møter barna til Ana Maria, som ble nektet cellegift da legene oppdaget at hun var noen uker gravid, og endte opp med å måtte bøte med livet. Deretter fortelles historien til Belen, som uvitende om sin graviditet dro til et offentlig sykehus med kraftige blødninger - en spontanabort. På sykehuset ble hun beskyldt for å ha gjennomgått en ulovlig abort, arrestert og dømt til syv års fengsel for drap. Let it Be Law er tidvis så brutal at du skulle ønske det var skuespill, og sakens alvor er et faktum. Skaperne bak dokumentaren skal derfor krediteres for å ikke bare gi skjermtid til sin favoriserte side av saken. Likevel skal det understrekes at selv om klipp fra motstandsbevegelsen mot lovendring blir vist, så høster de lite sympati.

Omfanget av demonstrasjonsmassene og den enorme mobilisering rundt abortsaken i Argentina kan gi enhver gåsehud, og om det fantes tvil før finnes det ingen tvil igjen etter å ha sett Let it Be Law - kraften av fellesskapet er udiskutabel. Gammel og ung går side om side i protest. Demonstranter synger på egenkomponerte tekster til melodien av “Bella Ciao”. Alle med et håp om endring. Scener av innbyggere som må ta vare på hverandre når staten svikter gir seerne håp for fremtidens menneskehet, og som en senator i dokumentaren proklamerer: ingen vil være i stand til å stoppe bølgen av den nye generasjonen.

Let it Be Law er en hjerteskjærende og kraftfull dokumentar. Selv om dokumentarens fokus utelukkende er Argentina i 2018, fortsetter debatten å være universelt relevant, både i 2019 og i fremtiden. OM FILMENOrginaltittel Que Sea Lay Regissør Joan Solanas Sjanger Dokumentar Land Frankrike/Argentina/Uruguay Språk Spansk Spilletid 1t 26min Medvirkende Marta Alanis

MATTHIAS & MAXIME omtale skrevet av Nora Marie Mjølhus

Et stort lerret, behagelige seter og en pose popcorn gjør kinoopplevelsen til en helaften. Det er heller ikke feil når filmen man ser er engasjerende nok til å kunne få lyden av brusflasker som åpnes og harking fra bakerste rad til å forsvinne. Cannes-favoritt Xavier Dolan har kommet ut med sin nye film, Matthias og Maxime. Matthias og Maxime er også filmens tittelbærere, og blir spilt av henholdsvis Xavier Dolan selv, og Gabriel D’ Almedia Freitas.

Det åpenbarer seg lengre ut i filmen at vi skal bli kjent med hele guttegjengen Matthias og Maxime er en del av. Gjengen består av gutter rundt tyve, hvor spennet mellom deres sosiale klasse og livsambisjoner varierer sterkt. Særlig stort er spennet mellom Maxime og Matthias. Maximes’ store ambisjon er å flytte til Australia for å bli bartender, til tross for ansvaret han fortsatt føler overfor sin alkoholiserte og manipulerende mor. Matthias, derimot, har sikret seg en jobb som advokat i et anerkjent firma.

Forskjellene mellom guttene fordufter i salig konversasjon. Til tross for avstanden mellom setet og lerretet, er man aldri så nær guttegjengen som når de skravler på terrassen sent på kvelden om alt og ingenting. Det som gjerne er mest imponerende med filmen, er hvordan scener som dette verken stagnerer eller føles kjedelige. Hvor guttegjengen er lungene som puster liv i en ellers sørgmodig film, er Matthias og Maxime hjertet som pumper plottet videre.

Det store vendepunktet kommer når gjengen skal på hyttetur sammen. Filmens “komiske lettelse”, lillesøsteren til en i vennegjengen, blir med. Hun har et brennende ønske om å få en av guttene til å spille i en scene av hennes neste filmprosjekt. Valget ender på Matthias og Maxime. Når de finner ut at søsteren vil se dem i en kyssescene, blir vennskapet mellom dem komplisert. Videre blir det tydelig at tryggheten de føler rundt egen legning og rundt deres vennskap minsker i takt med at spilletiden øker.

Teknisk scorer også filmen høyt. Lys, lyd og lokasjon blir melket til det ytterste. Stødig regi illustrerer følelser i dialogens fravær, hvor hver vinkling supplerer filmens handling til det ytterste. Konfliktfylte og vanskelige scener er tette og intime, hvor lette scener blir gitt rom for å puste. Ingenting i filmen er overlatt til tilfeldighetene.

Xavier Dolan serverer en sart og usjenert fortelling om romanse mellom menn. Å kunne skildre homofil romanse på en så dyktig måte skal man ikke ta for gitt; det finnes ingen rom for verken fetisjering eller klisjeer i Matthias og Maxime. Filmen holder seg for god til å spille på stereotypier - av denne grunn alene kan filmen høste heder. Matthias & Maxime kiler deg i magen, trekker deg i smilebåndene dine og klarer samtidig å slå deg hvor det gjør mest vondt. Viktigst av alt er dette en film ment for den yngre skare, for alle de med usikkerhet knyttet til egen legning, som går mot et veivalg når grusveien de følger vil skille seg i to. Takket være Dolans unike evne til historieformidling, er Matthias og Maxime en film som vil grave seg inn i hjerteroten din og nekte å dra før noen uker etterpå. OM FILMENOrginaltittel Matthias et Maxime Regissør Xavier Dolan Sjanger Drama Land Canada Språk Fransk Spilletid 1t 59min Medvirkende Harris Dickinson, Xavier Dolan, Alexandre Bourgeois

18 OM FILMEN Regissør Heddy Honigmann Sjanger Dokumentar Land Nedeland Språk Nederlandsk Spilletid 1t 26min Medvirkende Adri Schrover

BUDDY omtale skrevet av Ingvild Sørnes

Med pressepasset rundt halsen skred jeg selvsikkert inn i kinosalen og plasserte meg på en toseter helt fremst, klar for å se dokumentaren Buddy - en samling nære portretter av seks hjelpehunder og deres eiere. Gjennom møter med glade hunder, søte hunder, krøllete hunder og fluffy hunder utgjør dokumentaren rene garantien for et «aww» kor. Men Buddy bringer så mye mer enn dette til bordet. Det tok ikke mer enn to minutter inn i filmen før jeg innså at plasseringen min ikke var et sjakktrekk, jeg måtte krype til korset og finne frem kleenexen.

Hovedrollene består av Makker, Missy, Mister, Kai, Keiko og Utah, som alle er trent til å hjelpe sine respektive eiere, hvis utfordringer varierer. Nederlandske dokumentarskaper Heddy Honigmann har lykkes i å komme tett innpå menneskene bak hundene. Vi møter blant annet en blind dame, en dame i rullestol, en gutt med autisme og en mann med PTSD etter opphold i Afghanistan. Eiernes ulike historier fortelles gjennom klipp av hundene som hjelper med alt fra å ta av sokker og åpne skuffer, til å handle, legge matvarer på rullebåndet og sette sprøyter. Jobben er en lek for hjelpehundene, og dokumentaren er i aller høyeste grad både fascinerende og imponerende. Etterhvert som filmen ruller kommer det tydelig frem at disse hundene utgjør eiernes nøkkel til frihet, og det finnes ikke et tørt øye i mils omkrets når den ene eieren betror til sin firbente at «takket være deg kan jeg leve alene». Hundene bistår ikke bare med praktiske ting, men fungerer også som lojale samtalepartnere og hengivne venner som både kan trøste og oppmuntre. Dokumentaren serverer rørende nærbilder av pote som holder hånd og hund som breier dyna over eieren på kvelden. Det er helt umulig å komme seg gjennom denne filmen uten å smile, og av egen erfaring, uten å grine. Regissøren har skapt en hyllest til de ulike eiernes “ståpå”- vilje i møte med utfordringer, og samtidig feirer Buddy det helt spesielle båndet mellom mennesket og logrende vesener.

THE VALLEY omtale skrevet av Ingvild Sørnes

COLD CASE HAMMARSKJÖLD omtale skrevet av Ingvild Sørnes

Midt i frodige Roya Valley, et alpeføre på grensen mellom Italia og Frankrike, risikerer mennesker livet på flukt fra fattigdom, krig og politisk forfølgelse i håp om asyl. Dokumentaren skildrer franske myndigheter som systematisk tilbakesender flyktninger til Italia – i strid med loven. Med økende mistro til lokale autoriteter, ender innbyggerne i The Valley opp med å ta saken i egne hender. Til tross for at vertskap av udokumenterte migranter er straffbart i Frankrike, iverksetter lokalbefolkningen tiltak for å tilby flyktningene ly, mat, omsorg og juridisk støtte – og setter med dette medmenneskelighet over loven. Nuno Escudeiro dokumenterer historiene til vanlige kvinner og menn som kjemper mot franske myndigheters ansvarsfraskrivelse ved å begå sivil ulydighet.

OM FILMEN Regissør Nuno Escudeiro Sjanger Dokumentar Land Italia/Frankrike Språk Engelsk/fransk Spilletid 1t 12min Medvirkende Nikolaus von Schlebrügge «Enten er dette verdens største mordmysterium, eller så er det verdens mest idiotiske konspirasjon.» Dette budskapet serverer regissør Mads Brügger seerne i åpningen av den største overraskelsen under årets BIFF. Seks år med research har kulminert i en hybrid av en dokumentar og en fortelling som kan pryde seg med tittelen vinner av dokumentarkategorien under årets Sundance Filmfestival. Brügger har skapt en kontroversiell dokumentar og en seeropplevelse på lik linje sjokkerende som Three Identical Strangers fra fjorårets BIFF. Et flykræsj i Zambia i 1961 som tok livet av FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, skulle vise seg å bli kilden til en rekke spekulasjoner og konspirasjonsteorier. En årrekke senere drar et team av dokumentarskapere ned til åstedet for å avdekke om dødsfallet kan ha vært et iskaldt planlagt attentat. Gjennom metafilmatiske triks følger seerne Brügger sin konspiratoriske tankerekke etter hvert som det avdekkes handlinger som, hvis sanne, er av mye større alvorlighetsgrad enn et mulig attentat på en generalsekretær i FN.

Med en historie som er mye mer innviklet enn først antatt, utgjør Cold Case Hammarskjöld rosinen i pølsa i årets BIFF program. Er du fan av Konspirasjonspodden eller ønsker du deg simpelthen en overraskende filmopplevelse, så er dette noe for deg.

OM FILMEN Regissør Mads Brügger Sjanger Dokumentar Land Norge/Sverige/Danmark Språk Norsk/svensk/ dansk/bemba/engelsk/fransk Spilletid 2t 8min Medvirkende Göran Björkdal, Tore Vollan