10 Epilog
I Norge foreligger det fra før to bøker om dekadansen. Per Buviks arbeid har bare unntaksvis vært relevant for denne undersøkelsen. Buvik har ingen referanser til norsk dekadansedebatt eller litteratur om dekadansen i Norge i dette tidsrommet – som Collins bok Kunsten og Moralen (1894) eller Christensens Unge Nordmænd (1893). Norsk resepsjon, diskusjon og kritikk av dekadansen er fraværende. Verdien av Buviks tilløp til Ibsen-analyse ligger i å sette Ibsens siste drama inn i et internasjonalt perspektiv. Han har interessante iakttakelser om dekadansen i Ibsens Naar vi døde vågner (1899). Buvik ser en forbindelse mellom Irene hos Ibsen og det bibelske Salome-motivet. Salome danset for Herodes og forlangte Johannes’ hode som belønning. Buvik beskriver henne som en kombinasjon av naiv ungpike og farlig morderisk kvinne.691 Han nevner også Medusa-motivet, som faktisk forekom i debatten om Ibsens kvinneskikkelser. Men assosiasjonspotensialet til dekadansebegrepet på 1890-tallet var på ingen måte begrenset til slike mytologiske motiver. Per Thomas Andersen har tatt for seg fire nordiske dekadanseromaner i tidsrommet 1880–1900. Hans analyser av Garborgs 691 Per Buvik 2001. «En norsk Salome (Henrik Ibsen).» Dekadanse. Oslo, Pax, 160–172.
– 235 –
