› JAN ARNE HAUKÅSSVEEN
PORTRETT
FRA KOKKELERING TIL KLØYVING
ALLTID EN DEL AV MASKINERIET
Jan Arne har virkelig vært en del av maskineriet som har holdt liv i kvaliteten på aktivitetstilbudene på Sjusjøen. Det er faktisk opptil flere Haukåssveen i dette tannhjulet. Broren Johannes er primus motor for de milelange og perfekte skisporene alle er så glad i. Det er viktig for Jan Arne at uansett om det er løyper, kokkelering, kløyving eller å drive med frivillig arbeid i bygda, så skal det ikke være halvhjertet.
Skar du drive med noe, så skar du gjøre det ordentlig. SATT SINE EGNE SPOR PÅ FJELLET
Jan Arne har satt sine egne spor på ulike vis. Særlig fra tiden på Natrudstilen. Skiløpere på samling (og en og annen forelder som får se med egne øyne at tenåringen kan ta vanlig etikette på strak arm) glemmer nok ikke matfars tre husregler:
«Det går itte an å sette seg tiI. Je må ha litt å fara med» – Jan Arne Haukåssveen
Tekst og foto: Johanne B. Bordevik
D
et sier den delvis pensjonerte mannen som rager et helt hode over alle andre i nærheten. I 20 år har Jan Arne Haukåssveen kokkelert i kafeen for Natrudstilens besøkende. Kokkelua er lagt på hylla, men arbeidslivet på Sjusjøen har sannelig tatt en helt annen vei.
MATFAR FOR EN HEL GENERASJON
Som matfar har han foret opp en hel generasjon skiskyttere og -løpere, trenere og foreldre som har vært på treningssamlinger. Det er de skiløperne som gir seg i disse dager som var juniorer da han startet som kokk her oppe. – Je har laga tusenvis tå måltider tel dom som flyg fort på ski, sier han og ler. Men, selv om tiden med å forsyne folk med mat er over, er ikke tiden for å forsyne Sjusjøen med nødvendigheter over. Med hørselsvern bak bråkete maskiner, stående midt i et svært tømmerparti midt blant flygende flis, finner vi en kar som smiler i takt med saga. Det vil si jevnt og trutt. Her forteller han om at det er godt å være. For selv om det bråker mer enn å lage mat, er det likevel roligere og mindre tidspress.
72
S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G
1. Ta av yttertøyet 2. Ta av lua – det er bare kokken som får ha på lue 3. Spis opp all maten du tar til deg Og, husreglene, de huskes den dag i dag. – Det fungerte fint, og vart en form for selvjustis når de eldre lærte opp de yngre. Det er jo egentlig normal folkeskikk, detta da, men det skulle liksom væra ordentlig. BLITT LITT MER «FERDINAND»
Det var for tre år siden han bestemte seg for at 12 år som kafédriver, med de lange dagene og de fysisk tunge takene, var over. Et nytt kapittel som vedkløyver startet i sønnens firma Fjellved, og det er ikke vanskelig å få inntrykk av at gutten trivdes i ny rolle. Han får være ute, snakke med ungdommen, møte hyggelige folk, bestemme arbeidstiden selv og daglig nyte duften av treverk. Nesten slik oksen Ferdinand nyter duften av blomster under en eik, får Jan Arne en god følelse av lukten av tre. – Alle skal vi ha litt Ferdinand i oss, sier han og forteller at tempoet går litt saktere etter at han fikk kols.
Det er jo fysteprisen for å væra dum det. Så je flyg itte, je flyg bare litt saktere og lyt gjøra jobben min lell. KONKRETE MÅL HVER DAG
Hver dag setter han seg mål for dagens arbeidsøkt. Stort sett er det 20 sekker om dagen på vinteren. Men, det er også en ting han ikke har satt seg som mål i livet, men som likevel har tatt av for 65-åringen. Jan Arne
