SJUSJØEN-HISTORIE: NYBUSETRA

Birkerbeinerløypa gikk rett utenfor Nybusetra (1950)

Helga og Even Eklund

SJUSJØENHISTORIE

SETRA SOM SAKTE, MEN SIKKERT BLE FJELLGÅRD

Det var jo egentlig ikke lov å bo på setra hele året. Setra skulle kun brukes til beite så lenge gresset vokse, og så skulle husdyrene tilbake til fjøset på hovedgården. Men, på Nybu Østre seter kom det altså til at folk etterhvert bare slo seg ned og bygde fjellgård. Vi tar en liten reise inn i seterhistorien på Nybu seter med Tor Even Tomter fra Brøttum historielag.

Tekst: Johanne B. Bordevik. Foto: Privat

Nybusetra ser akkurat ut i dag som hun gjorde for 50 år siden, men fremstår som ei hytte med store uthus. – I dag er den i privat eie, men plassen er opprinnelig en gammel seter som har tilhørt flere gårder i Brøttum. Setra har etter det vi vet, vært i bruk helt siden 1770, forteller Tomter. Selv husker han godt de som bodde der aller sist, men mer om det senere.

TO SETRE TETT I TETT

Det spørs om du kommer oppover eller nedover, men det er inn på Storkvanndalsvegen ved Gutubakken hyttegrend du svinger av fra Sjusjøvegen. Fortsett innover og passér Nybutjern. Fortsett rett frem og under undergangen der Birkebeinerløypa krysser veien. Like etter ser du Nybusetra på venstre side. Nybu er den siste av de to setrene som ligger et steinkast fra hverandre. Begge tilhørte samme gård. Den andre plassen heter Ødegården seter. Den har lenge stått ubrukt. I dag er det Brøttum allmenning som eier den. Setrene ble ofte benyttet som handelsobjekter for gårdsbrukerne. De omsatte setra for å skaffe seg kontanter på 1800-tallet.

SETRA SOM BLE FJELLGÅRD

Nybu Østre fungerte som ei seter i godt over hundre år inntil gårdseier på Elvsveen i 1900 startet bygging av et større hus og hadde store planer for overnatting og seterturisme. Men, ettersom planene ikke kunne gjennomføres av ulike grunner, dro han setra videre over til en annen i familien. Oldessønnen på Ødegården Anton E. Bøhmer og kona Helene. – De flyttet til Nybusetra og bygde nytt hus av det uferdige bygget som sto der. Det er nå setra blir bebodd hele året og Anton etablerer en solid fjellgård med hele 15 dekar dyrket mark. Det var mye på den tiden da en brukte nevene og kanskje en hest, understreker Tomter.

FRA ALMENNING TIL SELVEIER

Anton dør i 1930, og han hadde jo ikke papirer på annet enn bruksretten av setra. Selv om de hadde både bygget, bodd og jobbet der i over 30 år uten at noen har protestert underveis, måtte neste arvtager gå rettens vei. Antons søster Nikoline Sollien tok opp kampen mot allmenningen og vant til slutt eiendomsretten i 1934. Samme år skjøtet hun fjellgården over til neste generasjon eier av Ødegården – hennes søstersønn Even Eklund. – Da Nikoline overførte Nybusetra til han, bodde Even på Ødegården med sine foreldre, søsteren og hennes mann i tillegg til hans egen kone Helga. Mulig det ble litt trangt på Ødegården med de tre familiene, så Even tok med seg Helga og dro opp til Nybu. Der slo de seg ned, sier Tomter og snakker om at neste kapittel på Nybusetra blir ganske så interessant for det litt spesielle ekteparet.

20 ÅRS KAFEDRIFT FOR TURFOLK

Når det hadde seg slik at Birkebeinerløypa gikk så tett inntil Nybusetra, så skjønte Helga tidlig at det var lurt å utnytte seg av all denne trafikken som både besto av skifolk og fotturister på den velbrukt forbindelsen mellom Sjusjøen og Lillehammer. Tor Even forteller så videre om den driftige Helga: – Hun skaffet seg et skilt der det sto «Nybu kafe» og var straks i gang med det som ble en populær rasteplass med salg av kaffe, kakao og vafler. Spesielt kakaoen gikk det rykter om at var svært så populær blant unger, husker han. Hun holdt ut til 1970 da alderen krevde sitt. Gårdsdriften ble lagt ned. Helga flyttet da til en hytte de bygde seg ikke langt fra Sjusjøvegen. Nybu seter starter da et nytt kapittel som fritidsbolig, og slik er stoda den dag i dag.

Nybu østre etter ombygging til hytte. Slik ser det ut i dag. Seteren har vært i privat eie siden 1970.

SELVGÅENDE OG DRIFTIGE DAMER

Som odelsgutt kom jo selvfølgelig tidspunktet i 1946 da Even skal arve Ødegården nede ved Mjøsa i Brøttum. Så hva gjør man når man har to gårder? – Jo, han Even dro ned til Ødegården, levde og driftet der nede, mens Helga ble boende oppe på Nybu. Hun fikk selskap av søsteren sin Mari Anne som flyttet inn. Så da bodde de jo hver for seg da, og driftet hver sin gård, legger historielagmannen vår til. Mjølkebilen kjørte ruter i fjellet hver sommer frem til 1965, men på vinteren var det verre med fremkommeligheten. Så Helga hadde mjølkekuer for å være selvforsynt med mjølk. Hun hadde også separator, så hun kunne ta vare på mjølka si om det ikke var lett å få fraktet den til vareruta som gikk langs Sjusjøvegen. – Og Even, han sørget for at kua fikk fōr gjennom vinteren ved å frakte opp høy. – Vi er mange som husker at han tuffet rundt med den Peugeot-lastebilen sin oppe i fjellet. Også var han en slik otiginal type, sier Tomter og flirer.

STAFETTPINNEN BLE OVERTATT

Flere år etter at Helga på Nybusetra la ned både kafé og gårdsdrift, tar vår fortelling veien videre til en like driftig dame 6 km lengre ned i bakken. Da Birkebeinerløypa fortsatt passerte Sjøsetra og tunet på Finsveen gård, tok det til at også Martha startet kaffestue. Senere, til OL i 1994, startet hennes oldebarn Helga Finsveen Gammelfjøset skikafe. Helga, som er i sin siste del av 80-årene, driver stadig på med kafe til ulike tider av vinteren og har utleie av selskapslokaler. Ta turen innom og kjenn på historisk setersus, du også!

NYBU ØSTRE SETERS BRUKERE OG BEBOERE

1770 – 1870 Ulven gård, Brøttum, bruksrett 1870 – 1900 Elsveen gård, Brøttum, bruksrett 1900 – 1930 Ødegården gård, Anton E. Bøhmer, bruksrett 1930 – 1934 Antons søster, Nikoline Sollien, eier av Nybu 1934 – 1970 Even og Helga Eklund, eier. Helga drifter i hovedsak alene fra 1946 – 1970 1970 – i privat eie som fritidsbolig Bruksrett: Seterdriften er basert på bruksrett gitt av grunneier. Brøttum allmenning eide setervangen på Nybu. De ga gårdseiere retten til å bruke setra som sommerbeite i fjellet.