Sjusjøen - Helt Naturlig - 2021/2022

HELT NATURLIG 21/22 - MAGASINET

Foto: Ricardofoto

KUN HOS BADEMILJØ!

Lokal og erfaren

Din totalleverandør innen rørleggertjenester på Sjusjøen

10års tetthetsgaranti på bad for våre kunder

Bademiljø Asbjørn Norsveen AS har avdeling på Moelv som betyr at vi har kort avstand til våre kunder på Sjusjøen. Vi er stolte av våre medarbeidere og arbeidet de gjør.

Vi spenner fra lærlingen til snart pensjonisten og alle våre rørleggere har svennebrev.

Fag, service og tilgjengelighet er viktig for oss og med vår vakttelefon utenfor ordinære åpningstider ønsker vi å være et naturlig valg når det er behov for våre tjenester.

Bademiljø Asbjørn Norsveen AS ble grunnlagt i 1964. Vi har 25 ansatte fordelt på våre avdelinger i Moelv og Brumunddal hvor vi også har både butikk og lager. Vi er totalleverandør innen vann og avløp, energi og varme til privat, næring og landbruk. Vi er medlem av Bademiljø-kjeden.

LEDER NORGES NYE SKISTJERNE: HELENE MARIE FOSSESHOLM NYTT SERVERINGSSTED: HAI PÅ GRAATEN MUSIKKVIDEOINNSPILLING: HELENE BØKSLE FANT GULLOPPSRIFTEN PÅ SJUSJØEN: HANS CHRISTER HOLUND MESNALI ISLANDSHEST TETT PÅ: JOHANNES HAUKÅSSVEEN BRANNVAKTHYTTA KITING PÅ SJUSJØEN / TRENINGSSENTERET TILBAKEBLIKK: SJUSJØVANNET REKORINGEN SJUSJØEN DANSERÅSEN: HYTTER SOM DANSER PÅ SØYLER FANTUS OG DE STORE MASKINENE PUSTER LIV I: SJUSJØLUNGA MIDTFJELLKOIA BUSTEBARTEPINN KONTORSKIFTE: HYTTEKONTOR RIISE OG «PØLSA»: EN ORDENTLIG UTFORDRING BLÅNE HYTTER MJØSEN GOLF ET FINT TURMÅL: HYGGA KRO BADESTEDER I RINGSAKER NY DRAKT: TYRILITUNET PÅ FLYTTEFOT: SJUR RØTHE PÅ SYKKEL: FRA SETER TIL SETER HELGØYA KLATREPARK OPPLEV DEN LANDLIGE SOMMERIDYLLEN I RINGSAKER SMÅBYKOS I MOELV OG BRUMUNDDAL SATSER FRISKT: SOMMERFESTUKA SKATT VED: UTLEIE AV HYTTE 20 ÅR PÅ KIWI SER LYST PÅ FRAMTIDA: ERIK LINDSTAD NYE DRIVERE PÅ RØMÅSSETRA INNLANDET ER ET: OPERAFYLKE NORSK FOKUS PÅ: RUSTAD AKTIVITETER, OVERNATTING, LEIRSKOLE: CAMP SJUSJØEN UTVIDER IGJEN: SPORT 1 HYTTEINTERIØR: STILFULL OPPTUR NATUROPPLEVELSER: RINGSAKER JAKT OG FISKE

3 4 6 8 11 15 16 19 20 22 24 26 31 32 35 36 40 42 45 47 48 51 53 56 59 62 65 71 72 74 77 78 81 82 85 90 93 96 98

UTGIVER: DESTINASJON SJUSJØEN SA, SJUSJØVEGEN 2001, 2612 SJUSJØEN DESIGN / KREATIV LEDELSE: PAGE BLACK FORSIDEFOTO: INGVILD VESTHEIM /VisitSjusjøen

/#visitsjusjoen

Tegning: @sarahboeart

INNHOLD

Det er rart med det. Over oss farer en pandemi som kunne hentet frem det verste i oss. Men, her sitter jeg på fjellet og oppdager at vakre mellommenneskelige ting skjer i kjølvannet av restriksjoner og frykt for sykdom. Mer enn tidligere, strømmer det folk jevnt hver eneste helg. De har mer tid, er tålmodige og skaper en tolerant stemning uansett om det er i trafikken, køen på butikken eller på parkeringsplassen. Flere roer helt ned, og da får vi god rekreasjon i fjellet. Ellers ser vi vekst på så mange plan, og opplever at respekt for regler skaper en felles front. Dette gjør arbeidet til næringsdrivende litt enklere.

Kunder har handlet dagligvare og fritidsutstyr som nesten aldri før. Restauranten Hai, som åpnet i vinterferien, har hatt fullt belegg. Mediebransjen kommer ofte.

Reklamefilmer og tv-produksjoner som blant annet Spårtsklubben, Helt Harald, Ikke lov å le på hytta, Sløsesjokket, Store maskiner, og Martin mot verden viser Sjusjøen på skjermen. Noen har brukt hyttekontoret for å kjøre hardt mot VM- formen, men Sundby, Fossesholm, Holund og Røthe har fått selskap av flere som har kjørt kontoret opp til hytta.

Johannes Haukåsveen kjører alltid løyper, men nå med en journalist på slep. Vi håper at arrangementer går som planlagt fremover. Et solid program til Sommeruka krydres med kjente artister, og flere kulturtilbud venter slik at noen og enhver kan få etterlengtet påfyll. I hendene har du det største magasinet vi har lagd til nå. Det er en sann glede å love deg god lesning!

Hilsen Tone Alterskjær

visitsjusjoen.no

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

3

› HELENE MARIE FOSSESHOLM

HELENE MARIE FOSSESHOLM

BLI BEDRE KJENT MED NORGES NYE SKISTJERNE Helene Marie Fossesholm (19) er fortsatt junior, men har allerede rukket å etablere seg som en av verdens beste langrennsløpere. Her kan du bli litt bedre kjent med skikometen som trives veldig godt på Sjusjøen!

Tekst: Petter Soleng Skinstad . Foto: Geir Olsen

4

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

F

ør sesongen var det kanskje ikke alle som hadde hørt om Helene Marie Fossesholm, Norges nye langrennsstjerne. I løpet av vinteren har hun imidlertid tatt NM-gull i Trondheim, havnet på pallen i verdenscupen i Lahti og gått inn til gull på VM-stafetten som ankerkvinne i Oberstdorf. Junioren har så absolutt blitt voksen – i hvert fall om man ser på resultatene.

Helene som er født i 2001, går skirenn som en rutinert ringrev, med veldisponerte løp og en teknikk de færreste matcher. Det er alt annet enn kjedelig rundt henne.

Therese Johaug er blant utøverne som beskrives som ti år yngre etter å ha fått seg en ny lagvenninne, og i Oberstdorf fikk vi se VM-dronninga feire gullene med både sang og dans inspirert av Fossesholm. Det er aldri kjedelig rundt jenta fra Vestfossen, og kanskje er dette noe av det som har gjort at overgangen fra junior- til seniorklassen ikke har vært noe problem.

– Det å gå fra juniorløper til medaljekandidat i VM er et stort hopp. Selv om jeg føler jeg klarer å fokusere på det som er viktig, vet jeg at forventningene er der. Samtidig føler jeg at jeg takler dette bra, og jeg har fokus på mine egne forventninger til meg selv og det jeg kan gjøre for å stille best mulig forberedt, forteller den ferske verdensmesteren på stafett.

HELE FAMILIEN STILLER OPP

Gode forberedelser er nøkkelen, og da hjelper det å ha hele familien i ryggen. Helene Marie Fossesholm bor fortsatt hjemme, og både mor, far og lillebror har en viktig rolle i livet hennes.

– Familien betyr enormt mye for meg. De støtter meg både i medgang og motgang, og det er det som virkelig betyr noe. Jeg har vært privilegert som har vokst opp med hele familien boende i Vestfossen. Jeg feirer hver eneste bursdag med dem, noe som betyr veldig mye for meg, utdyper Helene Marie.

Da er det kanskje ikke så rart at hele familien er involvert i hytteprosjektet på Sjusjøen, som skal sikre gode treningsforhold både sommer- og vinterstid. Jenta som er beskrevet som «nye Bjørgen» er nemlig ikke bare en racer i skisporet. På sommerstid går det like fort på sykkelsetet, der Fossesholm også er helt i norgestoppen.

Da passer det godt med hytte i Ringsakerfjellet.

Jeg trives veldig godt på Sjusjøen.

Om vinteren er det et helt enormt løypenett av nykjørte løyper, og om sommeren er det massevis av flotte stier hvor man både kan løpe og sykle.

Dette forteller Fossesholm, som ikke kommer til å la sykkelen stå i boden selv om hun har blitt en av verdens beste langrennsløpere.

Helene Marie Fossesholm hadde bare så vidt rukket å slå gjennom før hun ble satt opp på ankeretappen på VM-stafetten. Den oppgaven løste hun med glans, og Norge ser ut til å ha fått seg en ny ankerkvinne. Det er med andre ord ikke siste gang du ser Fossesholm sendes ut på sisteetappen for å forsvare Norges ære. Og grunnlaget? Det legges på Sjusjøen.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

5

› HAI PÅ GRAATEN

6

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

NYTT SERVERINGSSTED

HAI PÅ GRAATEN Mange har savnet et treffpunkt og en mulighet for å ta en matbit på Graaten. Etter en tid uten kafé over Kiwibutikken kan vi endelig si: Den som venter på noe godt…

Tekst: Anders Lindstad . Foto: Ingvild Vestheim

M

ange har sikkert lagt merke til det nye skiltet som har kommet opp på veggen over KIWI-butikken. Hai på Graaten har allerede rukket å bli et populært møtested og matsted etter åpningen i midten av februar. Det er helt i tråd med målet om at Hai på Graaten skal være et samlingspunkt for alle på Sjusjøen. Her tilbys alt fra kaffe og bakevarer til lunsjretter og middager. Restauranten tilbyr også catering og «hyttekasser» med ferdige matretter som hytteeiere selv kan varme opp.

– Vi håper på at vi kan skape et stamsted for både hyttefolk og andre gjester på Sjusjøen. Her skal terskelen for å stikke innom være lav, og vi ønsker folk innom etter en skitur, når du likevel skal innom butikken eller om det er for å ta en matbit før bilturen hjem fra hyttebesøket, forteller Hai Hang, som står bak Hai på Graaten. Han lover en folkelig stil der det skal være lov å komme innom selv om du er i skiklær og er litt varm i luggen. Hai Hang har tidligere startet spisesteder både i Hamar og i Brummunddal med stor suksess. Med seg på laget på Sjusjøen har han Johannes Barli fra Moelv som kjøkkensjef og Simen Andersen fra Hamar som restaurantsjef.

– Menyen og konseptet er fusion food hvor det serveres norske råvarer med asiatisk preg. Mange av råvarene er lokale, og her får du for eksempel svinekjøtt fra Bakken øvre på Løten og fjellburger av elgkjøtt. Vi håper å bruke mest mulig lokale råvarer samtidig som det blir en touch av Østens krydder, sier Johannes Barli.

Restauranten har cirka 70 sitteplasser innendørs. I tillegg vil det blir muligheter for å sitte utendørs når været tillater det. Restaurantsjef Simen Andersen forteller at det allerede i slutten av februar var populært å nyte varmen i solveggen. – Vi synes det er veldig flotte lokaler.

Det er åpent og lyst, og lokalet ligger sentralt og lett tilgjengelig en trapp opp fra Kiwi. Så er det en veldig fin utsikt fra lokalet – og en fin solfylt terrasse med utsikt over Sjusjøen. Det har allerede vist seg å være en perfekt

plass for kald drikke eller kaffe i ettermiddagssolen, sier Andersen. Etter cirka en måneds drift, kan de nye driverne glede seg over godt besøk og mange gode tilbakemeldinger. – Etter at vi endelig kom i gang i vinterferien, har det vært god trafikk og mange fornøyde besøkende, sier Hai. TAKEWAY OG MULIGHET FOR Å LEIE KOKK

Hai på Graaten har også andre tilbud som passer til hyttefolket. Her kan du bestille ferdig middag som du rett og slett kan varme opp på hytta. Så utrolig praktisk å kunne komme opp til hytta på en ettermiddag og slippe å begynne ettermiddagen med å lage mat. Det er også mulig å ta med seg lunsjretter eller middagsretter til hytta eller i bilen på veien hjem fra hytta. Catering og mulighet for å leie med kokk ligger også i tilbudet. Hai røper videre at de kommer til å tilby sushi – i hvert fall fredager og lørdager. Det forventes at det også blir et populært tilbud for hyttegjestene. – Vi skal forsøke å tilpasse oss det behovet folk på Sjusjøen har. Her er det både folk på dagstur, folk som er på hytta, folk som mer eller mindre bor på hytta hele tiden og folk som jobber på Sjusjøen. Vi forsøker å skape tilbud for alle, sier Hai. I tillegg kan Hai på Graaten tilby lukkede selskap etter avtale. Det er mange som ønsker å feire ulike merkedager på fjellet, og her kan vi ha vielser, bursdager, dåp og konfirmasjoner, for å nevne noen.

VELDIG GLADE FOR MOTTAKELSEN

Hele teamet er veldig takknemlige for den gode mottakelsen de har fått. Det har vært godt besøk og mange gode tilbakemeldinger. I utgangspunktet var planen å ha åpent torsdag til søndag, men dette utvides nå til onsdag til søndag. I høytider og ferier er det åpent hele uken.

Ryktet om god mat og hyggelig restaurant går fort. Det har allerede spredd seg såpass at det kommer både lunsj - og middagsgjester fra Hamar, Brummunddal og Lillehammer. Det tyder godt framover.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

7

› HELENE BØKSLE

MUSIKKVIDEOINNSPILLINGEN

– JEG KJENTE AT EN SANG SKULLE SYNGES HER Tekst: Johanne B. Bordevik/Page Black . Foto: Tor Sindre Tjomlid

Helene Bøksle (39) har båret på en visjon i nærmere 15 år. Da Norge stengte ned, fikk sangeren, skuespilleren og låtskriveren endelig tid til å konsentrere seg om å få skrevet og jobbet ut visjonen: En serie med fem sanger som skal forsterkes visuelt av norsk landskap som betyr mye for henne. Da videoen til sangen Vegvisir skulle spilles inn, var det Birkebeiner-ånden og vinterlandskapet på Mesnali som kalte.

Fra venstre: Kristoffer Hauger, Karoline Lerstad, Helene Bøksle, Monica Kjørum, Camilla Hauger og Pernille Kjørum

I

Helenes prosjekt tas vi med til vakre og spesielle steder som betyr mye for henne personlig. Sangene skal vises i det perspektivet hun liker aller best: Det filmatiske, det nordiske og de nære tingene. Områdene Sjusjøen og Mesnali slutter seg til en større sammenheng for henne på flere plan med nær familie i Lillehammer-traktene, feriering på Sjusjøen med venner og dragningen til birkebeinerne og den norske middelalderen. Det var noe som falt naturlig på plass. Det måtte 8

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

bli nettopp her. – Jeg vil pakke inn musikken min med plasser jeg har vært og opplevd, og som har satt spor i meg, sier den folkekjære artisten.

TILBAKE TIL NÆRE TING

Ikke bare pakkes musikken inn her. Selv pakkes hun inn i frodig pels og omfavnes av knitrende snøkrystaller og dampende islandshester. Det magiske måneskinnet og de episke soloppgangene er godt utnyttet. Hun og regissør

Tor Sindre Tjomlid fikk også en fullmåne som viste seg fra sitt beste akkurat da. – Vegvisir handler også om å finne lys i mørket. Men, det er også noe med dette kompasset. Jeg har sunget over alt i verden, men nå finner jeg stadig tilbake til de nære tingene og de små tingene i naturen som man kanskje bare har tatt for gitt. Jeg ser ting i et annet lys nå, beskriver Bøksle mens vi spiser lunsj i den lune låven på Mesna Islandhest Senter. – Også ønsker jeg å skape litt lys gjennom stemmen min nå som vi må holde avstand til hverandre.

FIKK EN MULIGHET

Det er både tålmodighet og tilfeldighet at alt har samlet seg på samme tid for artisten. Da hun begynte med prosjektet sitt 13.mars 2020, snudde hun fokuset vekk fra pandemien til noe positivt med å skrive. Og jogge.

– Det er en tid for alt. Jeg har aldri jogget før, men det måtte altså en pandemi til, sier hun og må le litt. Hun har virkelig klart å se mulighetene i et ellers trasig år for de som lever av og for et fysisk publikum.

rådet, filmen og spelet om birkebeinerne og den riktige stemningen i både landskapet og blant menneskene som skal samarbeide i prosjektet. Kompasset førte henne nettopp hit og inn i nytt samarbeid med folk hun mener er viktige bidragsytere til den fortellingen hun vil formidle. Teamet hun fikk med seg herfra inkluderer Visit Sjusjøen, Mesna Islandshest Senter og Birkebeinerspelet. Sammen har de lagt til rette for den verdenen Helene Bøksle trengte til det visuelle uttrykket for låten.

– Menneskene er med på å fargelegge stemmen min og historien jeg vil fortelle. Det kjennes så riktig å ta musikken ut og forsterke det visuelle med en dramaturgisk undertone. Dette er en mulighet jeg har lengtet lenge etter. Sangene pakkes inn i det landskapet jeg ønsker at skal være med å fargelegge de historiene jeg synger. Det er en sammenheng med det hele. Jeg kjente på at en sang skulle synges her, beskriver hun og roser teamet for det givende samarbeidet, den gode tonen og at hun er så varmt tatt imot.

Selv om vi artister har hatt et veldig vanskelig år, mister vi ikke alt. Vi får en mulighet. Endelig fikk jeg tid til å utvide min horisont og konsentrere meg om prosjektet som lå på vent.

TIMING ER TÅLMODIGHET

For Helene, har reisen for så vidt vært lang fra visjonens begynnelse, men det var først nå tiden var inne. Derfor kom også prosjektet veldig raskt i gang. Hun sier det så fint på mandalsdialekt mens hun setter hendene skråsikkert på bordet og minner oss om at: – Gode ting vil seg!

Det er nemlig kort tid siden Tone Alterskjær, destinasjonssjef, tok kontakt med Bøksle om å få til en hyggelig konsert på Sjusjøen. Ikke visste verken Helene eller Tone da at det skulle ende med musikkvideo-innspilling.

Planer for nye samarbeid til fullføring tok under to måneder.

– Timing handler også om tålmodighet. Det er først nå jeg vet at dette var «meant to be» fordi alt som var riktig havnet på plass akkurat nå. Jeg skulle liksom ikke fullføre visjonen min for 15 år siden fordi den veien jeg har gått, menneskene jeg har møtt, plassene jeg har vært...

Hun stopper litt opp og understreker: – Alt dette måtte skje først.

NOE LÅ OG VAKET

For, det var noe som ventet på å bli fullført fra den gang hun sang Bifrost i filmen Birkebeinerne i 2016. At hun valgte Mesnali for videoen til Vegvisir, spinner bare videre på den røde tråden av tilknytning hun har til om-

Kompasset førte Helene Bøksle til Mesnali og Sjusjøen

KONSERTEN DA?

Men, vi må tilbake til denne telefonsamtalen der alt egentlig startet. Alterskjær ønsket jo Bøksle til fjells for å skape vakker musikk for hyttefolket og publikummet her oppe. Først var det managementet som tok imot samtalen, men så var det noe Helene kjente på som gjorde at hun ville ta denne samtalen selv. Som vi allerede kjenner til, ble det et helt annet opplegg enn det destinasjonssjefen så for seg, men hva skjedde så med denne konserten? – Jeg kommer tilbake vinteren 2022 og holder vinterkonsert, bekrefter hun. Da venter vi tålmodig på at blåtimen igjen skal skinne over naturens katedral, og at Helene Bøksles toner skal fly og lyse opp Ringsakerfjellet.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

9

En snau halvtime fra Sjusjøen

lig velkommen til Moelv Den lille byen med det store hjertet

Baker Kristiansen har levert nybakt kvalitetet i over 100 år

Koselige Moelv har alt hyttefolket på Sjusjøen trenger - et bredt utvalg av butikker og servicetilbud, gode kafeer og restauranter, herlige aktiviteter, Vinmonopol og ikke minst; gratis parkering!

Kjernetider i sentrum Man - fre .................... 9 - 17 Tors ............................9 - 19 Lør .............................9 - 15

moelvhandelsstand.no /MoelvHandelstand

lig god handel!

Tips: Den beste veien å komme seg opp til Sjusjøen på er via Moelv

GULL › SJUSJØEN HUSKY TOURS

Hans Christer Holund fant gulloppskriften på Sjusjøen

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

11

› FANT GULLOPPSKRIFTEN PÅ SJUSJØEN

Alene på hytta fant Hans Christer Holund nøkkelen til et legendarisk VMgull på femmila Seefeld. To år senere reiste han hjem fra VM i Oberstdorf med tre medaljer og nok et individuelt VM-gull i bagasjen. Hvor fant han gulloppskriften? På Sjusjøen, så klart! Undertegnede fikk være med en av verdens beste skiløper på skitur i Ringsakerfjellet. Der fikk jeg høre om veien til gullmedaljene, og ikke minst om veien videre.

Tekst og foto: Petter Soleng Skinstad

H

ans Christer Holund (32) fra Nittedal er på mange måter en type skiløper det stadig blir færre av. 89-modellen vokste opp med Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang som helter, med skyhøyt maksimalt okysgenopptak og en egen evne til å presse seg i kjelleren. Han er en skiløper av den gamle skolen, som ikke sier så mye og lar beina stå for praten, og som like gjerne kunne konkurrert med Oddvar Brå som med Johannes Høsflot Klæbo.

trenere. Nossum og Stadheim er nå landslagstrenere for henholdsvis Norge og Storbritannia, og uten disse to hadde Holund neppe slått følge med dem til VM og OL de siste årene. Først i 2015 begynte kroppen for alvor å spille på lag igjen, og i 2017 kom mesterskapsdebuten på den berømte femmila. Der ble det 10. plass til Holund, i samme løp som nettopp Alex Harvey tok sitt eneste individuelle mesterskapsgull. To år senere var det Holund som skøytet seg inn i historiebøkene.

HAVNET I LYN Både aktive foreldre og forbildene preget oppveksten og etter hvert idrettskarrieren til Holund. Kanskje er det ikke tilfeldig at han til slutt havnet i nettopp Ski- og Fotballklubben Lyn, der den regjerende verdensmesteren på 15-kilometer nå er æresmedlem. I Lyn er Ivar Formo, OL-mesteren på femmil i 1976, kanskje det mest kjente medlemmet, og det var nettopp på femmila Hans Christer Holund for alvor skulle gjøre seg til et kjent blant folk flest. I 2019 gikk han i ensom majestet inn til et VM-gull for historiebøkene på selve kongedistansen i Seefeld, etter å ha rykket fra feltet tidlig i løpet.

Da fantes det knapt et tørt øye foran TV-skjermene i Norge, i hvert fall ikke i skimiljøet.

OL OG MESTERSKAPSMEDALJØR Riktignok tok nittedølen sin første mesterskapsmedalje allerede på tremila i OL året før, i et løp mange mente verken han eller gullvinner Simen Hegstad Krüger burde gått. Sammen med treningskameratene fra Oslo satte imidlertid Holund resten av feltet sjakk matt, og det ble tredobbelt norsk på en øvelse Norge ennå ikke hadde tatt OL-gull på.

Riktignok ble ungdomsstjerna Holund juniorverdensmester allerede som 19-åring i 2008, foran løpere som ett år eldre Alex Harvey og Sjur Røthe. I årene som fulgte var imidlertid karrieren preget av både opp- og nedturer, først og fremst nedturer, for det som mange mente var Norges neste landslagsstjerne. Til slutt sa kroppen stopp, og i perioden mellom 2010 og 2013 var det i det hele tatt usikkert om stortalentet kunne fortsette som langrennsløper. Da virket OL og VM bare som en fjern drøm, mens løpere som Harvey og Røthe hadde fått sine gjennombrudd med medaljer i VM i Holmenkollen og Val di Fiemme.

Litt tilfeldig havnet nittedølen etter hvert i Lyn, der Eirik Myhr Nossum og Hans Kristian Stadheim var 12

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

I månedene etter mesterskapet trente den ferske OLmedaljøren hardere enn noen gang. Endelig spilte kroppen for alvor på lag igjen, og man så igjen konturene av skiløperen som var verdens beste junior ti år i forveien. Aldri hadde Hans Christer Holund vært i bedre form enn han var sommeren og høsten 2018.

Da startnummeret skulle på uteble imidlertid resultatene, og da OL-uttaket nærmet seg hadde ikke Holund vært på pallen en eneste gang. Først da landets beste løpere var til NM i Meråker, de siste uttaksrennene, klarte OL-medaljøren å komme seg på pallen igjen.

Distansespesialisten skulle få én sjanse, på den avsluttende femmila i Seefeld. Den muligheten skulle han ikke la gå fra seg. Mens landslagstroppen skulle reise ned til mesterskapet i Seefeld i god tid for første øvelse, skulle Holund lade opp for seg selv nesten helt frem til femmila. Outsideren skulle komme til Østerrike med et friskt hode og enda friskere bein. Konkurrentene skulle bare visst hva de hadde i vente.

Ved inngangen til 18/19-sesongen var den etter så erfarne landslagsløperen sikker på at det virkelige gjennombruddet skulle komme. Så god hadde han vært på trening at landslagsledelsen ikke trengte mer enn en liten formbeskjed før han ble VM-klar i siste time. For Hans Christer selv hadde starten på sesongen derimot vært krevende. For en langrennsløper finnes det knapt noe verre enn å ha brukt opp toppformen om høsten, for så å se konkurrentene forsvinne så fort rulleskiene er byttet ut med langrennsski.

Håkon ser verdensmesteren for seg å tilbringe enda mer tid i Ringsakerfjellet. Her trives hele familien godt, og kanskje er det en ny femmilskonge som blir å se i pulken bak mannen som i Seefeld skøytet seg inn i hjertene til TV-publikummet. Heller ikke sønnens navn kan i så måte sies å være tilfeldig. Før skituren var over kunne nemlig Holund avsløre karrierens siste store mål. Verdensmesteren vil ville Birkebeinerrennet. Da passer det rimelig godt å bære rundt på Håkon, en (femmils) kongesønn i Birkebeinerløypa!

LØSNINGEN BLE SJUSJØEN Da sesongen startet følte Holund han hadde alt å tape.

Nå handlet det om å forstå at han hadde alt å vinne.

Løsningen ble hytta på Sjusjøen. Fra hyttedøra kan Hans Christer Holund spenne på seg skiene og gå mil etter mil helt i egne tanker. Helt perfekt for en som lader opp til å gå i brudd på VM-femmila, med andre ord. I løypene i Ringsakerfjellet klarte OL-medaljøren fra året før å snu tankesettet til å handle om press til å prestere til en mulighet til å overraske. Det var lagkameratene og konkurrenente han så ta VM-medaljer på TV som hadde presset på seg. Selv skulle han bare ned å kose seg på femmila.

Nøkkelen var å stole på at de tusenvis av treningstimene han hadde lagt ned siden oppveksten var godt nok til å levere i VM. Stole på at grovjobben allerede var gjort, og at det nå handlet om å samle overskudd. Knalltøffe intervaller og resultatjag ble byttet ut med rolige skiturer på fjellet, i det som Holund og mange andre mener er verdens beste langrennsløyper. Sakte, men sikkert kom overskuddet og formen. Da Holund ankom VM-byen Seefeld var både kropp og sinn klare til å prestere. Resten er historie.

På Sjusjøen fant ikke bare mannen som nå har medaljer fra de tre siste mesterskapene VM-formen. Han fant også nøkkelen til å finne toppformen. Før vinterens VM i Oberstdorf ble oppladningen nok en gang lagt til Sjusjøen, og ser man på uttellingen ser det ut til at suksessoppskriften lot seg kopiere. VM-gull på 15-kilometeren, VM-gull på stafetten, VM-bronse på tremila og en plass like utenfor pallen på den avsluttende femmila ble fasiten, og dermed har Holund friplass også i VM i Planica i 2023. Mon tro hvor oppladningen skal finne sted?

Det viktigste Hans Christer Holund har funnet i løypene på Sjusjøen er likevel ikke gulloppskriften. De har også gitt han ny motivasjon og glede av å være langrennsløper. Etter VM i Seefeld avslørte Holund at OL i Beijing ville bli hans siste mesterskap. Nå har pipa fått en annen lyd. Planene om å legge opp er byttet ut med planer om å bygge ny hytte på Sjusjøen, og etter å han og samboeren Anne Marie Dalen ble foreldre til lille

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

13

RÅDGIVNING BOLIG HYTTE NÆRINGSBYGG

GARDINER/SYSTUE SOLSKJERMING MØBLER TEPPER BELYSNING

Artwood Camelia Colefax and Fowler Designers Guild Euroform Faber Jab Green Apple Hadeland Heymat Holmentex Hovden Jane Churchill Ihreborn Ire Konsthantverk Lampefeber Mottura Mulberry Nya nordiska Osborne & Little Ralph Lauren Romo Saxo Living Skagerak Stjernemadrassen Tisca Tonning & Stryn Villa Nova Vista Wendelbo Woud

Øverbakkv

Fra E6

Gam

Nyga

Statoil

ta

lega t

a

egen

FERSKVANN

Følg oss!

Nils A

Nygata 12, 2380 Brumunddal Gratis parkering! romforrominterior.no

mbli

Moelven Langmoen

s ve

g

Brumunddal sentrum

› MESNA ISLANDSHEST

MESNA ISLANDSHEST

UNIKE OPPLEVELSER FOR ALLE På den vakre gården ved Mesnavannet er det stadig nye tilbud. Islandshestene kan gi både nybegynnere og erfarne den perfekte rideopplevelsen, og med det nye konseptet «Workation» kan du flytte hjemmekontoret til Mesna, og hoppe rett i badstua når arbeidsdagen er slutt.

Tekst: Ingerid Helsing Almaas. Foto: Ian Brodie

Gården Mesna ligger som en perle ved Sør-Mesna-vannet, ti minutters kjøretur fra Mesnali. Her har Camilla Li og Kristoffer Hauger bygget opp et unikt ridesenter rundt flokken på 50 spreke islandshester. – Islandshesten er fantastisk, sier Camilla. – Den er en klok og trygg turhest, kjapp når det gjelder, følsom og ridbar.

Flokken vår går ute hele året, og vi har hester nok til å gi alle en god rideopplevelse, uansett om du er en erfaren rytter eller om du aldri har sittet på hesteryggen før.

ET PERFEKT RIDETERRENG Rundt Mesna ligger et unikt rideterreng, med vakre stier og skogsveier som tar deg helt opp på Ringsakerfjellet.

Mesna islandshest tilbyr både kortere turer rundt gården, og lengere heldagsturer med matpakke og kaffebål. De lengere hel- og halvdagsturene er for erfarne ryttere, men på 2-timersturene kan alle over 10 år være med.

For de yngste er leieturer rundt gården et godt alternativ. –Det er mange voksne som også vil være med barna på leietur, sier Camilla. – Hvis du aldri har ridd før, er det en fin og trygg start. Bare det å sitte på hesten og kjenne hvordan den rører seg i terrenget kan være spennende nok.

UT I DET BLÅ Mesna Islandshest har gjennom årene utviklet et av Norges beste tilbud til mer erfarne ryttere. Hvert år arrangerer de flere fjellturer, enten i den lokale fjell-

heimen eller ute på ukjente stier. Heldagsturene går fra mai til oktober, og på ettersommeren tar Camilla og Kristoffer med seg en flokk hester og ryttere på «blåtur» og utforsker nye rideterreng. Du kan være med på rideleir for voksne, med instruksjon og fokus på rideteknikk, og det er egne foreldre-og-barn rideleire, for voksne og barn som vil bli tryggere på hesteryggen sammen. Mesna tilbyr også oppstalling, eller fórhestavtaler for de som vil prøve hvordan det er å ha sin «egen» hest. Er du en erfaren rytter med hytte på Sjusjøen, så er kanskje en fórhest i helgen midt i blinken for deg?

OVERNATTING OG «WORKATION» Til gården hører også Mesnabakken, et sjarmerende gårdspensjonat med gode overnattingsmuligheter og hyggelige omgivelser for det sosiale samværet som er en del av det å drive med hest. Den nyrestaurerte Låven og Høyloftet er innredet for større arrangementer som konferanser eller brylluper, og det siste året har Mesna utviklet et nytt tilbud: «Workation»! Flytt hjemmekontoret til Mesna, med romslig arbeidsplass på Låven, hyggelig overnatting på Mesnabakken, og du kan gå rett ut i skisporet, på turstiene eller på hesteryggen når arbeidsdagen er over. Og dagen kan avsluttes i den vedfyrte badstua, med utsikt over Mesnavannet. www.mesna.no.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

15

› JOHANNES HAUKÅSSVEEN

TETT PÅ

JOHANNES HAUKÅSSVEEN Hvorfor elsker du snø, bestefar?

Dette spørsmålet har Johannes Haukåssveen fått av barnebarnet.

Og kanskje svaret er med å forklare hvorfor Sjusjøen er kåret til Norges beste langrennsdestinasjon.

Tekst: Anders Lindstad. Foto: Asmund Hanslien

F

or Johannes er glad i vinteren. I ordentlig vinter, slik vi har hatt i store deler av januar og februar. – Jeg har alltid vært veldig glad i vinteren. Særlig slik vinter som vi har hatt i år med kaldt, klart vær, gode skiforhold og knirkende, kald snø. Vintersola over hvite, snøkledde fjell. Eller måneskinnet i fjellet.

Han forklarer det med at snø alltid har vært hovedarbeidsplassen. Først brøyting, så løypekjøring. Og skigåing i fritiden. Som vi skal komme tilbake til: Johannes er glad i å gå på ski. Selv om han er glad i jobben, ser han at han forsaker noe. – I går begynte jeg å kjøre løyper 04.30 og var hjemme 22.15. I dag ringte telefonen 03.30. Det er krevende logistikk og det hender det er uhell med utstyr. Jobben påvirkes i stor grad av været.

Jeg er gjerne i seng ganske tidlig på kvelden, siden arbeidsdagen starter så tidlig. Da blir det litt mindre tid til sosialt liv, og det går litt utover familien. Men, konkluderer, han: Når du fungerer på jobb, så fungerer det meste av andre ting også.

VERDENS BESTE LANGRENNSLØYPER?

Sjusjøen har mye å by på; det er noe alle vet. Skal vi peke på det viktigste, vil nok mange svare langrennsløypene.

Sporene. Tilretteleggingen for den perfekte skitur. Det er viktig å understreke at det ikke er en person som står for sporene. Her er det snakk om samarbeid, flere kunnskapsrike og erfarne sjåfører som står på for at langrennsløpere skal ha best mulig forhold. Dette er lagarbeid og samarbeid.

Vi kommer likevel ikke utenom Johannes Haukåssveen når vi skal forsøke å gi et innblikk i løypesuksessen på Sjusjøen. Johannes forteller at samarbeid er nøkkelen 16

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

til suksessen. Samarbeid med grunneiere, samarbeid med utbyggere, samarbeid internt med kollegaer og samarbeid eksternt.

Det er nemlig ikke slik at de perfekte løypene kommer bare du har nok penger til å kjøpe løypemaskin og diesel. Uten å snakke ned noen andre destinasjoner, tror jeg mange kan være enige i at løypeprepareringen på Sjusjøen er best i Norge. Og dermed best i verden.

Skiløyper på Sjusjøen og Johannes Haukåssveen henger sammen. Hvor startet det egentlig? Vi må tilbake til 1. august i 1983. Da startet Johannes i Ringsaker Almenning – som bomvakt på Rømåsbommen. Målet var å få til en heltidsjobb i fjellet. Det var snøbrøyting om vinteren og vedlikehold og tilrettelegging om sommeren – Jeg var veldig glad i å gå på ski, og jeg så at det var et forbedringspotensial knyttet til ski og skiløyper. Slik ble jeg engasjert i en løypekomite.

Da han startet, var det hotellene som kjørte sine egne løyper. Med snøscooter. Den første tråkkemaskinen kom til Sjusjøen i 1984. Først i 2006 tok Ringsakerfjellet

dan vær og vind påvirker sporet er helt essensielt for å få til de gode sporene. Luftfuktighet og temperatur er andre faktorer som påvirker. Og ut ifra de rådende forhold blir det en vurdering av mange alternativer på tråkkemaskinen: Hvor stor fart skal man ha? Hvor dypt skal man frese? Hvor stort trykk skal man legge på plata?

Hvor dypt skal sporet settes? Hvor bredt?

Langrennsinteressen og gleden ved å gå på ski, kombinert med en stor dose nysgjerrighet og utviklertrang, har bidratt til at løypene på Sjusjøen er så bra som de er.

Og løypene alle andre steder, for den saks skyld. Tradisjonelle, store tråkkemaskiner er i utgangpunktet bygget for å preparere alpinanlegg. Nysgjerrighet og vilje til forbedring har skapt nye produkter.

I Vingrom – bare en drøy halvtimes tur fra Sjusjøen – ligger nemlig bedriften Trygve Owren AS. De importerer tråkkemaskiner fra Italia. – Vi har nært samarbeid med mange lokale virksomheter. Samarbeidet med Trygve Owren AS er et slik samarbeid som har vært nyttig for begge parter, forklarer Johannes. Nytten for begge parter uttrykkes også av den italienske produsenten, som i sitt kundemagasin i 2018 skriver følgende om utviklingen av sporfres til prepareringa av langrennsløyper:

Fornøyde og glade skiløpere gir glade løypekjørere Drift over løypekjøringen. Etter det har det vært en voldsom utvikling. Nå har de syv maskiner totalt – en maskin med vinsj som går i alpinanlegget, en litt mindre maskin og fem store maskiner som til sammen preparerer de 350 kilometerne med langrennsløyper i området fra Hamarsætra og Kvarstadsætra i Åstdalen i sørvest og opp til Pellestova i nordvest.

PÅ LØYPEKJØRING

For å få et innblikk i jobben som gjøres, har jeg invitert meg selv med i løypemaskina. Da jeg hopper inn i maskinen rundt frokosttid for oss vanlige, har Johannes vært i maskina siden 04:45. Det er ganske vanlig starttid, men oppstartstidspunkt varierer med vær, føre og forventet trafikk i løypene. I vinterferien er det godt med trafikk, og mange er ute på ski ganske tidlig på dagen. Da er det bra om løypene har fått satt seg litt, og dermed er det effektivt å starte tidlig. Dersom det er spådd snø eller litt vind, starter kjøringen gjerne litt senere på morgenen. Lang erfaring og god kjennskap til hvor-

– Johannes Haukåssveen and Owren started developing the track tiller, which is now sold worldwide on Prinoth machines. The optimal interaction of the main tiller, track tiller and track setting plate ensures perfect compaction of the trail, which leaves nothing to be desired in terms of durability and quality. At the same time, the load of the main tiller can be eased, thus saving fuel, reducing emissions and increasing efficiency. (Prinoth World: 2018) Langrennsløpere verden over har med andre ord glede av forskning og utvikling som foregår i snøen på Sjusjøen. Det er trolig noe ikke alle vet. – Vi jobber mye med utvikling og forsøker stadig å bli bedre. Hvor bredt og dypt bør hver spor være, og hva er optimal bredde mellom sporene? Dette påvirker hvor godt sporene står, forklarer Johannes. Gode spor er samtidig et samspill mellom vær og føre, tråkkemaskin og sjåfør. Utstyr og kjøring må tilpasses føret. Temperatur og fuktighet har stor påvirkning, og dette diskuteres gjerne med representanter for skiprodusenten Madshus eller landslagssmørere. Det er ikke tilfeldig, det som skjer under sporsettingen.

SELV IVRIG SKILØPER

Vi har nevnt gleden over å gå på ski. Johannes er i tillegg en habil birkebeiner med til sammen 21 starter på birken – og 17 merker. Det siste året Johannes selv deltok, var i 2013. Da kjørte han løyper om natta, rakk så vidt til Rena til start og gikk over i egne løyper. Birken er kanskje den mest krevende utfordringen for en løypekjører. Det skal være så gode forhold som mulig for så mange som mulig – helt fra eliten starter i første pulje S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

17

› JOHANNES HAUKÅSSVEEN

til de siste løperne. På det meste gikk det mer enn 15.

000 løpere mellom eliten og den siste løperen. Traseen varierer fra lavland til snaufjell. Og været er ikke alltid på løyperkjørernes side. – Birkebeineren er en god samarbeidspartner for oss – det vi lærer gjennom å kjøre løyper for Birken, kommer alle skiløpere på Sjusjøen til gode.

LØYPER FOR ALLE

LØYPER FOR ALLE

Flere hytter og flere skiinteresserte gjester på Sjusjøen påvirker også kravet til løyper. En ting er at det lages flere traseer. Runden om Steinvikfjell er et eksempel på en løype som bidrar til å spre trafikken litt i den populære Gjestbodåsrunden. I tillegg til utvikling av løypenettet, har langrennsinteressen også bidratt til at skidagen er lengre. – Vi ser mange familier hvor en voksen er ute tidlige på morgenen, og så er det familietid og så kan kanskje den andre voksne i familien ta en skitur sent på dagen. I jula traff vi folk som var ute og trente allerede rundt klokken 05.00. Det vitner om enorm skiinteresse på Sjusjøen. Det er mange som følger med på jobben som gjøres med løypene. Og det er mange som heier.

Å ha gode løyper for alle er en stor utfordring i Birken.

Men det er også en utfordring som løypekjørerne på Sjusjøen kjenner på hver dag. Det skal være gode forhold både for elite og for nybegynner, for unge og gamle og for skøyteentusiaster og klassiskløpere. Fra mosjonister som trenger bevege seg litt til verdensenere som HELNORSK Therese Johaug og Johannes Thingnes Bøe. Og alle oss INSPIRERER OG BLIR INSPIRERT imellom. Noen mener at løypene kjøres for ofte, at glid- Johannes ivrer for at flere skal bli glade i å gå på ski – en er bedre i spor som har stått et døgn eller to, og at og at flere skal bruke fjellet. I vintersesongen legger han det går raskere om det er litt isete i sporene. – Det kan nesten daglig ut førerapport på sin egen Facebookside. være riktig at det blir raskere. Men våre løyper skal pas- Løype- og føreoppdateringer blir også delt på Facese til alle. Og for en uerfaren skøyter, for eksempler, kan booksiden til Sjusjøen og Omegn Skiforening. Det mangisete og oppgåtte skøytetraseer bety en dårligere skiopp- ler ikke på delinger, likes og positive kommentarer på levelse. Vi vil at alle skal ha gode skiopplevelser i våre Facebooksiden. Det er tydelig at skientusiastene vet å løyper, forklarer Haukåssveen. Alle løyper tilpasses bå- sette pris på innsatsen som gjøres. En tur med tråkkede skøyting og klassisk. I tillegg tilpasses de både barn, maskina en tidlig formiddag i vinterferien viser det samunge og voksne på alle ferdighetsnivåer. Det skal være me. Det er brede smil, applaus, tommel opp og mange som viser at de liker jobben som gjøres. Løyperkjørgode forhold både for skøyting og klassisk. erne smiler tilbake.

LAFT FRA ØSTLAFT

10

Perfekt for større grupper!

Hytter Leiligheter Camping

minutter fra Sjusjøen og Lillehammer

150 sengeplasser

Spisesal med plass til

Fellesrom med plass til

personer

personer

120 140 Kontakt oss: post@mesnali.no / Tlf: 404 05 354 For mer informasjon: www.campsjusjoen.no

BRANNVAKTHYTTA NATRUDSTILEN

Tekst og foto: Brøttum historielag

Nedenfor Natrudstilen setergrend var det i en årrekke skogbrannvaktstasjon, drevet av Hedmarkedsalmeningene i felleskap. Det var i 1930 styret i De Østlandske Almenningers Fellesforening tok intiativet til bygging av et nett av skogbrannvaktstasjoner i Hedmarksalmenningene, deriblant en på Brumundkampen og en på Natrudstilen.

De samlede byggekostnader var 4.390 kr. Av dette falt følgende beløp på Ringsakeralmeningene: Veldre 138 kr, Ringsaker 323 kr, Nes 254 kr og Brøttum 102 kr. Utgiftene til vakthold ble fordelt etter samme nøkkel. Brannvakthytta var betjent til ut i 1960 årene. Den ble utbygd etter hvert og en periode ble den disponert av Røde Kors Hjelpekorps. I dag er Brannvakthytta åpen i helger og ukedager gjennom høysesong på fjellet, og er godt besøkt av turgåere og skigjester. For mange er de berømte kanelsnurrene selve turmålet.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

19

KITING PÅ SJUSJØEN Snøkiting passer for alle og man kan tilpasse aktiviteten enten man skal bruke det til turbruk, cruise rundt i puddersnøen eller bruke kiten til å hoppe opp i luften. Kiting passer for alle og vi kurser deltakere fra åtte år og oppover. Alt ligger til rette for en fantastisk opplevelse på høyfjellet. Ta med vennegjengen, firmaet eller kom alene. Kiteskolen på Sjusjøen lærer deg å kite med Norges beste kitekurs tilpasset nybegynnere og erfarne i alle aldre. www.kiteskolen.no HVORFOR VELGE KITESKOLEN PÅ SJUSJØEN?

› Vindgaranti › Max 4 elever pr. instruktør › 1 dag gratis leie av utstyr etter kurset › Praktisk anlagt kurs › Velg foil eller tubekite › Mer utstyr pr. elev

Foto: Kiteskolen

INTROKURS FOR 999 KR

› 3 timers praktisk anlagt introduksjonskurs i kiting › Kurs hver lørdag morgen › Passer for deg som er usikker på om kiting er noe for deg › Passer for alle aldersgrupper › Passer for små og store grupper

FØRSTEKLASSES TRENINGSSENTER Midt i hjertet av Sjusjøen finner du ett helt nytt og topp moderne treningssenter som passer like godt for mosjonister som for mestere!

Senteret er et av de best utstyrte treningssentrene i landet med alt du måtte trenge. Senteret er også spesielt tilrettelagt for de som satser på langrenn etter god rådføring med Martin Johnsrud Sundby. Noe av innholdet på senteret: tredemøller, romaskiner, stakemaskiner, assault sykler, spinning sykler, sprint mølle, eleiko stenger, sprint bane til slededytt, en stor maskin park, kettlebells, strikker, kjettinger, tonnevis av bumper plates, og mye mye mer. I disse lokalene trente det minst fem atleter som tok gull i sist OL! Senteret har åpent hver dag hele året fra kl. 05-23.

Trenger dere et sted å legge treningssamlingen? Gjør som de beste og legg den på Sjusjøen med økter på treningssenteret. Ta kontakt med senteret så er de behjelpelig med å finne et godt opplegg. Vi sees på trening!

Foto: Andreas Bache-Wiig

20

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

www.visitsjusjoen.no/treningssenter

VI ER DER NÅR DU TRENGER OSS MER ENN 30 ÅRS ERFARING I BRANSJEN GIR KVALITET OG TRYGGHET

Vi graver din hyttetomt, og kan også formidle snekker, murer, rørlegger og elektriker.

Vi utfører alt innen graving, transport, sprenging og brøyting.

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

GRAVING - TRANSPORT - SPRENGING

Tlf: 913 42 837 / 908 83 900 www.kvarberg-as.no

› SJUSJØVANNET

TILBAKEBLIKK

SJUSJØVANNET Syversjøen, den sjuende sjøen eller sjøen som ligger i skjul? Selv om opphavet til navnet ikke har en entydig forklaring har Sjusjøvannet like fullt i flere tiår satt sitt preg på livet her på Sjusjøen. Det være seg som matfat, parkeringsplass eller som et yndet sted for lek og moro!

Tekst: Asbjørn Sletvold. Foto: Brøttum historielag

ET GODT FISKEVANN Sjusjøvannet var opprinnelig et godt ørretvann, noe om betydde mye for de tidligste turistene på Sjusjøen som var ivrige rekreasjonsfiskere. Lokalbefolkningen selv sverget til garn eller oter, noe som ga flere kilo i bøtta og flere gode middager på bordet. Seinere tok abbor, sik og gjedde fullstendig overhånd noe som førte til at man så seg nødt til å behandle strandsona med Rotenon. Dette drepte alt liv og det ble igjen satt ut ørret i håp om å gjøre vannet mer attraktivt for sportsfiske. Etter noen år forsvant dessverre ørreten igjen, mest sannsynlig utryddet av gjedda, og i dag er det nesten ingen som fisker med stang. Om høsten tas det derimot mye sik av god kvalitet på garn. Det arrangeres også årlige fiskekonkurranser for barn om sommeren.

Dette er noe som gir gode opplevelser da småabboren lett lar seg overliste på grunt vann. Isfiske forekommer nesten ikke lenger.

22

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

TURISME OG AKTIVITET PÅ ISEN I takt med at turismen skjøt fart utover på 60- tallet, økte også behovet for bilparkering. Dette ble løst med brøyting og oppretting av parkeringsplasser på isen.

Sjusjøen Turist satte også opp en skiheis til toppen av Sollifjell og det ble brøyta vei og parkering på isen. Det hendte at isen besto av flere lag og det var mange som måtte reddes opp fra issørpa - spesielt da det led mot påske. Heldigvis gikk ingen til bunns. Heisen ble satt ut av drift i 1972 og dermed ble det også slutt på isparkeringen.

I begynnelsen av 80-tallet ble det brøyta isbane til bruk for UP i perioden november-desember. Blårøyken lå ofte tjukk over sjøen på det verste og det var Jarle Fauskerud som i hovedsak sto for brøyting med traktor. Da han gikk gjennom isen med traktor og det hele, ble det dessverre slutt med kjøringa. Klaus Lien berget traktor og redskap, men Fauskerud kjørte ikke mer på islagt sjø.

SJUSJØVANNET

Areal: 1,25 km2. Anslått vannmengde: 4,8 mill m3.

Høyde over havet: 810 m (kilde: Wikipedia) • Innløp fra Fjellelva og flere mindre bekker blant annet Sjøbekken og Revbekken. Sjusjøvannet har sitt utløp til elva Tyria. Det ble gitt konsesjon til kraftutbygging allerede i 1920, men regulering ved oppdemning skjedde først etter siste verdenskrig.

• Opphavet til navnet Sjusjøen/Sjusjøvannet kan ikke sies å være helt entydig. Det kan være Syversjøen etter mannsnavnet Syver, da dette er observert på kart fra ca 1880, men kan også komme av at vannet er den sjuende sjøen i rekkefølge fra Reinsvatnet.

Navnet kan også ha en mer overført betydning i form av sjøen som ligger i «skjul» bak moreneryggen Vassbakken.

Den første løypemaskina kom til Sjusjøen midt på 80tallet. På prøveturen, mellom Fjellheimen og Rustad, brast isen. Det var ikke veldig dypt, men både Klaus Lien og Erik Rustad ble våte på beina og maskina måtte til tørk. Etter dette har det vært lite muligheter for tyngre fartøy på isen da man ved flere anledninger hadde erfart at isen ikke holdt.

I tida før og etter OL i 1994 ble isen blant annet brukt som løype for hundekjøring med base i vika ved Trivselsplassen. Isen har også fungert som flystripe da det ble tilbudt taxi-flyving fra isen i påsken i mange år på 60- og 70-tallet.

SOMMERLAND OG SOMMERAKTIVITETER PÅ VANNET En sommer rundt 1960, ble det arrangert vannskishow på Rustadodden. Mye folk møtte fram for å bivåne Oslogutta som Helge Rustad hadde invitert. Mange av dem var så tøffe at de til og med kjørte barbeint uten vannski. Det var ikke noe forbud om motorbåter på den tida, så støyen kunne høres langt av sted.

Rundt 1990 ble Sommerland etablert på det som nå blir kalt Sjusjølunga, altså i den lille bukta nedenfor Låven bar, hvor Naustet står i dag. Klaus Lien var initiativtaker og hadde stor suksess med utleie av båter. Pedalbåter var en fin familieaktivitet, og det ble også drevet med opplæring i kajakk. Siden kom basseng med sklier og tilhørende fasiliteter og det krydde av folk i sommerferiene.

Trond Lunde, som drev Sjusjøen Fritid fra rundt 2000 og utover var også en flittig bruker av Sjusjøvannet med sine aktiviteter. Han hadde kanoutleie og en lavvo i strandkanten. Han husker spesielt et besøk av ivrige fotballungdommer fra Brasil, som var her i forbindelse med Norway Cup. På varme sommerdager, er det som i dag et yrende badeliv langs vannet. Det er tilrettelagt for trygg bading blant annet ved Trivselsplassen. Fint å bade er det også ved Rustad og ved Varpodden lenger øst og også ved Åtangen, der Fjellelva møter Sjusjøvannet.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

23

› REKO-RINGEN SJUSJØEN

REKO-RINGEN SJUSJØEN Maten er en viktig del av hytteturen for de fleste. Det er noe spesielt med å servere kortreist mat du vet hvor kommer fra. REKO-Ringen Sjusjøen gir deg denne muligheten.

Tekst: Anders Lindstad. Foto: Privat

R

EKO-Ringen er et konsept som muliggjør handel direkte mellom matprodusenten og sluttbrukeren. I Norge har konseptet eksistert siden høsten 2017, og REKO-Ringen Sjusjøen startet i september 2020. Allerede nå er det 1500 medlemmer i Facebookgruppen, og tilbakemeldingene fra kundene har vært veldig gode.

– REKO-Ringen har blitt veldig godt mottatt på Sjusjøen. Det har vært utelukkende positive tilbakemeldinger både fra kundene og fra andre aktører på Sjusjøen, forteller Ingvild Bakke Lien. Hun var med som initiativtaker for gruppen på Sjusjøen etter å ha vært medlem i REKO-Ringen i Lillehammer i en periode. Bakke Lien forteller at formålet med gruppen er å fungere som en kontaktplattform mellom forbrukere og lokale produsenter i området, uten mellomledd. Kontakten mellom selger og kjøper foregår på Facebookgruppen til REKO-Ringen Sjusjøen.

Antall leverandører varierer fra gang til gang, og til sammen har 30 ulike produsenter tilbudt grønnsaker, egg, bakervarer, kaffe, kjøtt, kylling og andre lokalproduserte matvarer. Alle annonserte varer som ligger i gruppen vil være tilgjengelig ved neste utlevering. Dato og tidspunkt for neste utlevering framkommer i Facebookgruppen. Produsenter som har varer for salg legger ut en annonse, med neste salgsdato og forbrukerne bestiller ved å kommentere i kommentarfeltet i de aktuelle annonsene.

– Vi ser at mange kunder har glede av kontakt med matprodusentene. Det er kortreist mat, og mange synes det er gøy å vite hvor maten kommer fra, sier Ingvild Bakke Lien.

Dette er også noe matprodusentene setter pris på. Den direkte dialogen med de som faktisk kjøper og spiser maten er positivt og motiverende.

SESONGENS VARER POPULÆRE

Hva er det så som er mest populært i REKO-Ringen på Sjusjøen?

24

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

– Det varierer litt med sesong. Før jul var det stor etterspørsel og godt tilbud av julemat og julebakst. Om sommeren er ferske grønnsaker veldig populært. Dette avhenger både av hva det er sesong for å spise og hva det er tilgang på av ferske varer, forklarer Bakke Lien. Egg, bakverk, kylling og kaffe er mindre sesongavhengig.

Det går det mye av. Vi selger mye lokalprodusert kjøtt på høsten da det er naturlig slaktetid, men dette er varer som også selges frosset, så det går hele året.

MARKEDSFØRES PÅ SOSIALE MEDIER OG GJENNOM ANBEFALINGER

REKO-Ringen er et forholdsvis nytt tilbud på Sjusjøen, men gruppen har på det første halvåret fått rundt 1500 medlemmer. I vinterferien var det 13 forskjellige leverandører som hadde tilbud om varer. Det er Ingvild Bakke Lien fornøyd med.

- Jeg synes det spredte seg ganske fort. En del leverandører har varer som er sesongprodukter, så det vil variere litt hvor mange som har tilbud hver gang.

SLIK FUNGERER REKO-RINGEN SJUSJØEN FOR KUNDENE: • Meld deg inn i medlemsgruppen REKO-ringen Sjusjøen på Facebook.

• Her kan du bestille varer fra produsenter i området og hente forhåndsbestilte varer annenhver fredag fra 19.0019.30 på parkeringsplassen foran Sjusjøen hytteutleie (i krysset ved innkjøringen til Natrudstilen). Det vil vanligvis være utlevering hver 14. dag, men dette tilpasses litt etter trafikk og varer til salgs.

• På medlemsgruppen vil tilbydere legge ut hva de selger.

For å bestille varer skriver du inn for eksempel: Til utleveringen den [dato for arrangement] bestiller jeg følgende varer. Produsenten vil bekrefte bestillingen under din kommentar. Bestillingen er bindene, og varer må hentes til avtalt tidspunkt. Det er ikke en gruppe for diskusjoner eller innlegg fra forbrukere, men bare annonser fra produsenter.

For å gjøre dette enkelt og oversiktlig, er REKO-ringen restriktive på dette. Ved spørsmål om varer eller annet, må man ta dette opp direkte med produsenten via for eksempel Messenger.

• Formålet med gruppen «REKO-RINGEN SJUSJØEN» er å fungere som en kontaktplattform mellom forbrukere og lokale produsenter i området, uten mellomledd. Facebook-gruppen vil hele tiden jobbe mot neste utlevering.

For mer info: facebook.com/groups/759748548154058

FRIHET OG TID TIL Å LEVE UT DRØMMEN

Utenfor vinduene venter snødekte vidder og topper med og uten spor.

Men først skal vi stoppe tiden sammen på hytta, legge vedkubber på bålpanna ute og nyte et langsomt måltid rundt langbordet inne. Så kan vi se skumringen senke seg over fjelltoppene og snakke om hvilken del av eventyrriket vi skal utforske etter morgendagens første kaffekopp.

Det ligger mange gode opplevelser og store muligheter i en hyttedrøm.

Se alle våre hytter og bestill katalog på boligpartner.no

Bjørner Baukhol Hyttekonsulent bjorner.baukhol@boligpartner.no Tlf: 951 07 835

Kai Stinterud Hyttekonsulent kai.stinterud@boligpartner.no Tlf: 488 44 088

BoligPartner Lillehammer Storgt. 121, 2615 Lillehammer | Tlf: 47 80 67 00 | E-post: lillehammer@boligpartner.no

› DANSERÅSEN

HYTTER SOM «DANSER» PÅ SØYLER Tekst: Johanne B. Bordevik/Page Black. Foto: @bernattubauphotography

Nå starter første byggetrinn av hyttefeltet på Danseråsen i Brumunddal. Ferdig utbygd skal feltet være begrenset til 32 bærekraftige, selvforsynte og kortreiste hytter underlagt en grønn profil og en svoren pakt med skogen og naturen. Veldre allmenning er ikke redd for å sette en ny standard i det norske hyttemarkedet. Nå skal de finne det rette hyttefolket som vil leve livet på hytta stikk i strid med dagens hyttetrend.

26

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

N

å starter første byggetrinn av hyttefeltet på Danseråsen i Brumunddal. Ferdig utbygd skal feltet være begrenset til 32 bærekraftige, selvforsynte og kortreiste hytter underlagt en grønn profil og en svoren pakt med skogen og naturen. Veldre allmenning er ikke redd for å sette en ny standard i det norske hyttemarkedet. Nå skal de finne det rette hyttefolket som vil leve livet på hytta stikk i strid med dagens hyttetrend.

NOE HELT ANNET

Så, det var der det startet. En idé om bærekraft kom først. Hyttefeltet må rett og slett være motsatt av dagens hyttetrend. Hva betyr det? Vel, hvis ikke hyttefeltet på Danseråsen kunne la seg gjennomføre i en grønn og bærekraftig profil, hadde nemlig allmenningen ikke brydd seg med å bygge hyttene i det hele tatt. Men det gjør de altså nå.

Vi har ikke skyndet oss. Det har tatt lang tid å la alt modne og å finne de løsningene som passer best inn i konseptet.

– For oss handlet det ikke om å bygge et hyttefelt kun for å gjøre det. Det finnes mer enn nok hytter i kategorien «høy standard til fjells eller ved vannet». Dette konseptet handler heller ikke bare om at det er hytter i skogen. Hyttene plasseres, bygges og driftes med minimal inngripen i naturen. Avtrykket i både naturen og miljøet skal være så lite vi klarer å få det til selv med relativ høy standard og komfort, forteller Terje Uggen, daglig leder i Veldre.

Vi bruker kortreist gran, lokale leverandører, entreprenører og designere så langt det har vært mulig. Det blir selvforsynt strøm med solceller og borevann via vannposter til hyttene og et vanntårn. Her blir det ikke noe tilkoplet avløps- eller kabelnett – kun et nettverk av stier som fører frem til hyttene fra den felles parkeringsplassen et lite stykke unna.

HYTTER PÅ SØYLER

EN NY TYPE HYTTEEIER

For du må bli med på den gode grunntanken her – et hyttefelt utenom det vanlige som er mer i pakt med naturen. Og, det var den prisbelønte arkitekten Stein Halvorsen som kunne forløse denne ideen. Danseråsen ligger i et fantastisk skogsområde med panoramautsikt fra Minnesund og Skreifjella i syd, Synnfjellplatået og Gjøvik i vest til Natrudstilen i østre bakkant. Men åskantene her er bratte. Disse høydekurvene skulle utnyttes best mulig og det skal bygges i uten å gå hardt inn med grunnarbeidet. For å ikke forstyrre skogbunnen for mye, plasserte arkitekten derfor hver enkelt hytte på seks påler. Hyttene bygges i to etasjer i lokal gran med trefiberisolasjon. Svevende på pålene, sklir de naturlig inn i tre-terrenget. Ubehandlede vegger blir også med tid, vær og vind en del av fargespekteret som naturlig finnes der. – Grunnflaten er 25 kvadratmeter på alle hyttene, sier Uggen som forteller at første byggetrinn består av 9 hytter som ser salgsstart i påsken. Eiendomsmegler er Nordvikbolig som holder til i det nye Mjøstårnet i Brumunddal.

Det er en sjanse å ta. Det å satse på at det finnes hyttefolk som ønsker å ha hytte med de begrensningene som må til for at det skal tilfalle miljøet i positiv forstand.

– Her trengs en bevisst hytteeier. Når det for eksempel er solfattige perioder og begrenset tilgang på strøm, er det også en øvelse i måtehold. Selv om dette er et enkelt og vennlig levesett, har hyttene sofistikerte løsninger og god standard for et komfortabelt opphold. Og, det finnes tidlige pekepinner på at de har truffet et segment i markedet som virker lokkende.

– Vi opplever det som en enorm interesse. I februar la vi ut en annonse på Finn.no om at hyttene kommer for salg. Aktiviteten er over all forventning og interessentlistene vokser. Det kan virke som om det er eksklusivt å leve mye enklere, undrer Uggen.

SKYNDET SEG SAKTE

Mest mulig skog og enkelttrær skal beholdes, og ny skog skal få vokse til der trærne finner det for godt å slå nye røtter. På denne måten er ideen å skape en ny standard for bærekraft i hyttemarkedet. De har gått sakte frem i prosjektet for å realisere det. Tre til fire år har gått med til planlegging.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

27

› DANSERÅSEN

UTEROM MED MULIGHETER

I tilknytning til hyttene finnes noen markante høyder og topper som er naturlige samlingspunkt. Utbygger vil også tilrettelegge for hyggelige utearealer. – Vi planlegger å lage bålplasser der hvor utsikten er fantastisk. I området går det også omfattende skiløyper med sløyfer som springer ut fra skistadion ved Veldre Sag. Der er det også lagt opp til terrengsykling i sesongen. På stier og skogsbilveier er det flotte muligheter for både sykling og gåturer i tillegg til store områder for jakt og fiske.

EN PRØVESMAK MED UTSIKTSHYTTA

I dag står det allerede ferdig en hytte som både fungerer som visnings- og utleiehytte. I Utsiktshytta er de bærekraftige og selvforsynte løsningene både testet og gjennomført. Den sto ferdig sommeren 2020, og bærer

28

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

preg av den kortreiste grunntanken tvers igjennom: Bygd av Vardåsen bygg i Moelv, Rom for Rom i Brumunddal har designet interiøret, soveromsmøblene er laget av kortreist gran hos det lokale møbelsnekkerfirmaet Design D og møbeltekstilene er fra Gudbrandsdal Ullvarefabrikk på Lillehammer.

Her kan du prøve deg på hyttelivet i Danseråsen, eller bare nyte noen avkoblede dager høyt over tretoppene med panoramautsikten, balkongen og store skogs- og friluftsområder. For Veldre allmenning, er det Tretopphyttene As som driver utleien. Selv om dette strengt talt ikke er en tretopphytte, svever den høyt der oppe likevel. Det er to soverom med dobbeltseng, stue og kjøkken beregnet primært til fire overnattingsgjester.

Besøk porselens-attraksjonen 10 minutter nord for Lillehammer!

Over 500 m2 fylt med inspirerende utstillinger, produksjonshistorie og unik design. ment.no

• Bedrifter • Grupper • Familier Kontakt oss i dag for et godt tilbud!

info@sjusjoen.no

62 33 49 60

r e t t y h yr b l i t e i ! e l r t e u s e s t a t l y k h s i r n e p ø g j o r e Sjus s l e r r ø t s e i all

t! e l l e j f å p e i r e tiv f

k a n e l i men t

Velkom

Sjusjøen Hytteutleie AS, Sjusjøvegen 1595, NO 2612 Sjusjøen, Norway

› FANTUS OG MASKINENE

FANTUS OG MASKINENE Tekst og foto: Espen Aarsvold

Med serien store maskiner ønsker NRK Super å dyrke 2-åringens fasinasjon for store maskiner. Ambisjonen er ikke bare å vise maskinene, men å beskrive hva slags arbeid de kan utføre. En bonus er å kunne vise natur og arbeidsmiljøer fra ulike steder i landet, som for eksempel fantastiske Sjusjøen.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

31

› PUSTER LIV I SJUSJØLUNGA

PUSTER LIV I SJUSJØLUNGA

Ved Sjusjøvannets bredd, rett nedenfor Låven bar og Rustad hotell og fjellstue, midt i hjertet av Sjusjøen sentrum finner man et yndet sted for rekreasjon og aktivitet for store og små. Bading, kanopadling og fisking sommerstid og skøytegåing vinterstid har gjort bukta med navnet «Sjusjølunga» til en populær destinasjon.

Tekst: Kathrine H. Eriksen. Foto: Hilde M Hansen

N

avnet «Sjusjølunga», fikk den lille bukta i gave i forbindelse med oppgraderingen av området i 2015. Da ble det bygget en bro, satt opp lekestativer og benker, og lagt til rette for grilling og familiekos. Navnet på buka ble gitt av Tone Alterskjær, daglig leder i Visit Sjusjøen.

PÅGANGSMOT OG GJENNOMFØRINGSEVNE

– Ovenfra ser bukta ut som en lunge, så det var der ideen til navnet kom fra, forklarer Tone. – I tillegg er det jo veldig grønt og frodig her om sommeren, så det blir som en slags grønn lunge her på fjellet. Vi samlet sammen midler til oppgraderingen og flere av de lokale her på Sjusjøen bidro med dugnadstimer for å få alt på plass.

Vi er veldig fornøyd med hvordan det ble.

En kort telefonsamtale med en løs idé fra Tone i Visit Sjusjøen til Janne Hemma og Ellen Hagen, som mange kjenner fra Sjusjøen fjell- og aktivitetssenter og Storåsen, ble starten på et nytt eventyr for det lille sjarmerende naustet.

I vannkanten ved lunga ligger Naustet - et bittelite og sjarmerende skjevt hus som har stått ubrukt i lang tid.

Naustet har hatt flere funksjoner opp igjennom årene og har blant annet tidligere blitt brukt som låve. Naustet har også i perioder fungert som kiosk, og det var nettopp som kiosk det lille huset skulle få sin renessanse i et år preget av uro og annerledeshet.

32

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

For sommeren 2020 ble jo ikke helt som tidligere somre, og med helsemyndighetenes anbefalinger om å holde avstand og møtes utendørs, ble tanken om å kunne tilby fotturistene noe å bite i på Sjusjølunga unnfanget en tidlig vårdag i selveste koronaåret.

– Vi elsket ideen fra første stund og gikk straks i gang med planleggingen, sier Ellen og minnes de første tankene de hadde i denne historiens spede begynnelse.

– Planen var å ha åpent under Sommerfestuka for å tilby noe enkelt til de som tok turen rundt Sjusjøvannet, sier Janne og ler. Men så balla det på seg kan man si…

– Ja, vi så jo at stedet trengte litt kjærlighet, så et lite malingsstrøk hadde vi vel tid til å slenge på før åpningen, ler Ellen

– Men så var det jo det gulvet da - det var helt skjevt og hellene stakk opp i alle retninger. Vi kunne jo ikke åpne slik. Jeg fikk med meg faren min og sammen fiksa vi hele gulvet - retta det opp og la nye heller der det var behov, sier Janne – Og hellene ute var jo også så stygge, så de tok vi opp og la på nytt. Gresset rundt fjernet vi og flyttet til et annet sted - kreative løsninger og gjenbruk er viktig for oss, supplerer Ellen – Også trengte vi jo en disk og en lem foran serveringsluka, så da samlet vi sammen plank og rester fra tidligere byggeprosjekter og satte i gang med snekringa selv, sier Janne.

– Vipps så hadde vi lagt ned så mye arbeid og fått det så fint at det var jo synd at det skulle bli med den ene uka, ler Ellen Den ene uka ble derfor til flere, og etterhvert ble både åpningstider og menyen utvidet i flere runde. Damene i Naustet har fokus på kos og hygge, og serverer nystekte solstråleboller som sin spesialitet. I tillegg kan man kjøpe pizza, vafler, pølser og mye godt å drikke. Utendørs er det satt opp bålpanner, og man kan gjerne ha med seg egen niste.

Vi elsker å se folk kose seg! Det er vår største motivasjon Det vi har fokus på i perioder hvor de gode ideene bobler over. Vi må nok innrømme at mann og barn av og til går for lut og kaldt vann og vi gjerne skulle hatt flere timer i døgnet, ler Janne hjertelig mens Ellen nikker ivrig og anerkjennende.

For her skorter det hverken på gode ideer eller gjennomføringsevne for å si det sånn. I løpet av tiden Naustet har vært åpent har det blitt arrangert både quizkvelder og kunstutstillinger, og det har blitt satt opp teaterstykker med sjørøvertema for barn med skattejakt og fine premier. Det har vært familierebus og aktivitetsdager med grilling samt fiskekonkurranser og trugeturer.

– Julebord med deilig julemat levert av Roy på Tyrilitunet hadde vi også stor suksess med før jul, istemmer Ellen.

Janne og Ellen har tilbragt mange lange kvelder i Naustet med forberedelser og planlegging av nye aktiviteter og tilbud til de mange som tar turen innom. Noen ideer har vært av mer spontan art enn andre…

drivved. Drivveden hentet vi fra Mjøsa og satte i gang med liv og lyst. Vi snekra og holdt på til langt på natt, men dessverre hadde vi feilberegnet litt, minnes Janne og bryter ut i latter.

– Ja, vi gikk vel tom for planker sånn i halv ett tida på natta og måtte rett og slett ta turen ned til Mjøsa for å sanke sammen mer, humrer Ellen.

– Men treet ble veldig fint da, og får lov å stå til pynt hele året, forsikrer Janne og viser stolt frem vidunderet i hjørnet, som for anledningen er pyntet med ulike varianter av kjærlighet på pinne.

Det er mye som skal på plass når man skal sette i gang et nytt serveringstilbud. Selv under normale omstendigheter kan man fort støte på en og annen utfordring.

Godkjenninger skal innhentes, Mattilsynet skal tekkes og daglige kontroller av rutiner rundt hygiene skal innrapporteres, implementeres og følges opp.

Når man i tillegg må passe på at avstand overholdes, at antall personer innendørs ikke overskrider det som er tillatt og at ansatte plutselig kan utebli på kort varsel dersom de føler seg bittelitt pjusk, kan det fort virke litt uoverkommelig å sette i gang noe nytt. Og når da stedet heller ikke har innlagt vann eller avløp, ja, da kan det hele nesten virke som galskap.

– Huff ja, når man ser på det sånn, grenser det vel nesten til idioti det her, ler Ellen hjertelig. – På et eller annet tidspunkt blir det lagt inn vann her, men så lenge det er byggestopp her på fjellet, må vi gjøre det på gamlemåten. Jeg gleder meg VANNvittig til å kunne sette på ei kran og få både kaldt og varmt vann ut av den - ai, ai det kommer til å bli ren luksus!

– Det er klart det er litt ekstra tungvint å ikke ha vann tilgjengelig. Både kaldt og varmt vann må fraktes fra et annet sted, oppvasken blir med hjem etter endt skift og i serverer det meste på papp for enkelthets skyld, forklarer Janne.

– Men når vi kommer ned hit tidlig en lørdag morgen, får med oss soloppgangen over Sjusjøvannet og kan tilbringe dagen sammen med blide folk som koser seg og takker oss for en fin opplevelse - ja, da er alt verdt det, avslutter Ellen og Janne.

61º NORD SJUSJØEN

Er et eventbyrå som tilbyr overnatting, servering og ulike aktiviteter for næringslivet og private grupper. Drifter i dag Naustet ved Sjusjølunga samt leier ut en fullt utstyrt hytte med opptil 12 sengeplasser. Tilbyr skreddersydde opplevelsesturer i fjellet med fokus på samhold og teambuilding.

– Før jul fikk vi en fiks idé om at vi ville lage et juletre av S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

33

Presisjon i alle ledd Vi ønsker å være det naturlige førstevalget når det gjelder kjøp og salg av fritidseiendom i vårt fokusområde, Sjusjøen, Nordseter, Skeikampen, Hafjell og Kvitfjell. Vi har sterk tilhørighet og stor interesse i fjellet vårt, og selger fjellområdene med hjertet. Vi strekker oss langt for å være tilstede og tilgjengelig for våre kjøpere og selgere.

Lurer du på hva din fritidseiendommen kan være verdt? Vurdere du kjøp eller salg, ta gjerne kontakt med oss for en koselig hytteprat.

Med hilsen din lokale fritidsmegler på Sjusjøen: Kirkegata 62 i Nordea, 2609 Lillehammer Tlf. 61 26 63 60 • lillehammer@privatmegleren.no

RingsakFjellet Drift Din entreprenørpartner på fjellet!

• Grunn – og terrengarbeid for nybygg, tilbygg, veger, vann og avløp • Salg og transport av grus og masse • Utleie av isolerte boder • Utleie av containere • Snøbrøyting Kontakt oss for et godt tilbud: post@rfdrift.no | Mobil: 917 23 949

› MIDTFJELLKOIA

TURMÅL

MIDTFJELLKOIA Tekst: Erik Haugen. Foto: Frederik Garshol

Midtfjellkoja er et kjent og kjært turmål ved Birkebeinerløypa 5 km øst for Sjusjøen sentrum. Et naturlig stoppested om du kommer på ski fra Sjusjøen, Ljøsheim, Natrudstilen eller via Kroksjøen. Sommerstid er det et naturlig stoppested her om du kommer vandrende over Snørvillen, fra Ljøsheim, Steinvikfjellet eller på sykkel over Gjestbodsåsen eller fra Moste og Natrudstilen. Vinterstid er koia åpen med enkel servering i helgene.

Enkelt dager er aktivitetstilbud som måneskinnstur med servering og hyggelig samvær rundt bålpanna. Ved Birkebeinerrennet brukes stedet som matstasjon for sultne birkebeinere på tur fra Rena til Lillehammer. For åpningstider og arrangement, følg med på Facebooksida: Midtfjellkoia.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

35

› BUSTEBARTEPINN

BUSTEBARTEPINN

Bustebartepinn ble bygget som en del av Prøysenhusets arrangement, «Jul i Prøysen». Snømannens høyde skulle være en del av et univers hvor de som gikk vandringen kunne kjenne på følelsen av å bli så lita som ei teskje.

• Snømannen ruver hele åtte meter over bakken • Snømannens navn, Bustebartepinn er hentet fra Prøysens univers (sang) • Snømannen ble laget med tilkjørt snø fra Sjusjøen, og med hjelp av Sjusjøen Skisenter med løypekjører Johannes Haukåssveen i spissen • Snømannen ble reist i løpet av to dager. Fire menn brukte utallige timer på å kjøre snø og bygge det som kanskje er blitt Norges største snømann • På nyåret fikk Bustebartepinn kjendisstatus, da en video av snømannen publisert på Tiktok gikk viralt. Per i dag har 17,2 millioner verden over sett videoen av Bustebartepinn Foto: Jonas Jeremiassen Tomter

36

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

12

Sengeplasser

Bedrifter Eventer Familier

Velkommen til Sjusjøen fjell- og aktivitetssenter sin utleiehytte!

Kontakt oss hvis du ønsker å leie hytte på Sjusjøen!

Mail: sjusjoen.fjell.aktiv@gmail.com | Telefon: 476 38 614 | Facebook: Sjusjøen fjell- og aktivitetssenter

Hytta er levert av Blåne hytter og fungerer som deres visningshytte på Sjusjøen. Elektro Øst har levert belysning og elektriske anlegg mens baderom og rørleggerarbeid er levert av Ramsøy rør på Lillehammer. Møblene er norskproduserte og levert av Stensgård møbler i Øyer. Kortreist leveranse fra dyktige, seriøse og servicebevisste leverandører.

Ta kontakt for bestilling av katalog og visning: post@blanehytter.no

– en utmarkseiendom som utgjør 250.000 dekar i Ringsakerfjellet. Eid og forvaltet i felleskap siden 1834.

Pihl er en mangfoldig og ressursrik eiendom i Ringsakerfjellet med store velutviklede hytteområder, variert utmark og med fasiliteter av høy kvalitet for sport- og fritidsaktiviteter.

www.pihlske.no

Velkommen.

Alt er preppa.

HYTTEKONTOR

FLYTTET HJEMMEKONTORET TIL HYTTA Mange har drømt om det. Tenkt på det.

Og kanskje tatt med seg litt jobb opp på hytta for å få en oval weekend. Nå derimot – nå lyser det i flere hyttevinduer midt i arbeidsuka. Drømmen om å tilbringe mye tid på fjellet har blitt virkelighet for mange. Velkommen til hyttekontoret.

Tekst og foto. Anders Lindstad

– Vi har stort sett vært på hytta på Sjusjøen siden oktober. Her lever vi et godt hytteliv kombinert med våre vanlige jobber, forteller Turid Williksen og Sigbjørn Modalsli.

De er to av flere som har løst hjemmekontorfloken med å ta med seg det de trenger og reise på hytta. Begge har arbeidsoppgaver som uansett ville blitt løst på hjemmekontor i den tiden vi har bak oss.

– På hytta har vi alle de fasiliteter vi trenger med tanke på bredbånd og plass. Vi kjøpte inn arbeidsbord og ordentlige kontorstoler. I tillegg tok vi med ekstra skjermer, og nå er det som å være på en vanlig kontorplass.

Når dette blir kontoret over tid, må man sørge for man sitter godt og kan jobbe normalt, sier Sigbjørn.

Med ekstra bord og ordentlige kontorstoler har de innredet kontor på to av soverommene. Slik unngår de å forstyrre hverandre i arbeidsdagen. Med all møtevirksomhet flyttet over til Teams og andre digitale løsninger, kan man ikke satse på å at alle skal sitte sammen på kjøkkenet eller i stua.

Det er ikke bare de to som liker seg på Sjusjøen. Da vi var på besøk, var også datteren på hytta - vel installert på et kontor på et soverom i andre etasje. Ikke det største kontoret, kanskje, men fritt utsyn mot Snørvillen og naturen rundt fra hyttevinduet veier opp for begrenset kontorstørrelse.

40

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Vi ser at det er lys i en del andre hytter i ukedagene, så vi er nok ikke alene om å ha funnet denne løsningen SKITUR OM FINT VÆR – GJERNE I LUNSJEN

De har «alltid» brukt hytta mye. Etter at hytterestriksjonene ble opphevet våren 2020, har hytta vært mer brukt enn noen gang. Den fantastiske vårskisesongen etter påsken – med godt skiføre helt til starten av juni – ble utnyttet til fulle. Men også store deler av sommeren tilbringes på Sjusjøen.

– Vi var på hytta ca 130 dager i 2020. Og i slutten av januar teller vi 75 dager på hytta de siste tre månedene.

Det er hytta som har blitt det normale for oss nå, forteller de to.

Ved å flytte hjemmekontoret til hytta har de mye enklere tilgang til trening, frisk luft og god plass. Fra hytta på Storåsen har de alt de trenger i nærheten.

Med skiløypene rett utenfor «kontoret» har det blitt mange skiturer denne vinteren. På den mørkeste tiden enten som lunsjpause eller med hodelykt på kvelden.

Etter hvert som dagene blir lengre, er det like fint å ta en ettermiddagstur. Alt kan tilpasses den nye arbeidshverdagen.

SEKS GODE HYTTEKONTOR-RÅD:

ENGASJERT I LOKALSAMFUNNET

De idrettsinteresserte og aktive hyttekontoristene er i tillegg engasjert i lokale aktiviteter. I starten av februar skulle de ha vært frivillige under VM Vinter for Parautøvere i Lillehammer, men dette arrangementet er utsatt til neste vinter. I tillegg har jobbes det med planlegging av Norges største orienteringsløp i 2024 – Norsk O-festival. Festivalen skal arrangeres av Fossum IF sammen med Lillehammer Orienteringsklubb.

– Vi synes det er gøy å kunne engasjere seg i lokalsamfunnet. Denne regionen er perfekt for oss som er interessert i idrett og arrangement. Engasjement i frivilligheten gjør at vi blir kjent med både nye mennesker og lokalsamfunnet, og hverdagen blir ganske lik den vi har hjemme.

VANLIG HVERDAG

Jobbhverdagen på hytta er omtrent som jobbhverdagen hjemme. Det er faste rutiner hvor vekkeklokka ringer til vanlig tid, og arbeidstiden og arbeidsoppgavene er som ellers med møter, telefonsamtaler og vanlige aktiviteter. Men det er en merkbar forskjell. Fra hyttedøra er det kun noen få meter ut i skiløypa. Det å kunne gå rett ut i løypa på en liten treningstur uten noen form for logistikk eller kjøring, gjør hverdagen enkel.

– Hverdagen blir faktisk enklere på hytta. Her kan vi ta oss en skitur i lunsjen om det passer. Løypene her er jo alltid bra, og det gjøres en fantastisk innsats for at besøkende skal ha det fint. Det gjelder også i ukedagene.

1

Ta med ordentlig utstyr. Arbeidsdagen er lang, og du må ha en forsvarlig løsning med tanke på skjermer, stol, pult og annet nødvendig utstyr

2

Innred flere rom som kontor slik at dere ikke forstyrrer hverandre

3

Skap faste rutiner. Stå opp til fast tid, gjerne med vekkeklokke

4

Ha tilnærmet normal arbeidstid. Men ikke vær redd for å få litt frisk luft i lunsjen

5

Avhengig av jobb, men bredbåndsforbindelse er viktig

6

Mange anbefaler at man går en liten tur før jobb. Følg vanlige rutiner for vanlig jobb.

Stå opp, spise frokost og gå turen til jobben

Det er kort vei til matbutikken, og matinnkjøp kan gjøres når det er få andre på butikken. Det er lettere å holde avstand og følge smitteregler på fjellet enn hjemme.

På Sjusjøen er det god plass og det er en egen, behagelig ro på fjellet.

– Sammenlignet med livet hjemme har det vært en ganske kald periode og det har vært litt mer snømåking enn hjemme. Utenom det er jobbhverdagen ganske normal, forteller de.

EN VARIG ENDRING?

Hvordan ser de så for seg jobbhverdagen etter at koronaen er over? Blir det flere hyttekontorister?

– Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på det. Men vi tror at mange arbeidsgivere vil være helt annerledes og mer positivt innstilt til hjemmekontor framover. Om du sitter på hjemmekontor eller hyttekontor vil ikke være avgjørende. Det som er viktig, er du har utstyret du trenger og gode bredbåndsløsninger slik at du kan jobbe effektivt.

Allerede før koronaen var det mange som tok med seg jobb på hytta i tilknytning til helgen. Nå som mange har blitt vant til hjemmekontor som fast arbeidsplass, og skaffet nødvendig utstyr, vil nok flere se at det ikke er så viktig akkurat hvor du sitter. Mange hytter har gode bredbåndsløsninger, og da er det ingenting i veien for å jobbe mer fra hytta.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

41

RAPPORT FRA QR-BIRKEN

Tungt, hardt og slitsomt. God stemning langs løypa med heiarop, sjokoladetilbud og Liverpoolsanger.

En flott skitur i det fantastiske skiterrenget Birken byr på. Her kommer en rapport fra QR-Birken 2021.

For mange er det en trist nyhet at Birkebeinerrennet må avlyses. Den gode nyheten er at QR-Birken utvides.

Etter å ha fulgt en gjeng som tok utfordringen, kan jeg slå fast: Det var både nervøsitet og litt småstress på start, det var tungt, fint og stemningsfullt underveis og det var en stor følelse av mestring da alle var i mål. Og til slutt var det en felles oppsummering over en bedre middag. Akkurat slik Birken skal være.

Jon Arne Riise, Øystein «Pølsa» Pettersen og Hans O. Ingholm

BIRKEBEINERRENNET

EN ORDENTLIG UTFORDRING Tekst og foto: Anders Lindstad

Birken er utfordringer og opplevelser for alle. Det var ikke en hvilken som helst utfordring den tidligere OLvinneren Øystein «Pølsa» Pettersen slengte ut i podcasten «Skipodden». Han lovte å slå John Arne Riise og medprogramleder i Podcasten, Hans O. Ingholm, med over en time – på Randoski.

Norges kanskje mest meritterte fotballspillere gjennom tidene, John Arne Riise, skulle stake på blanke ski, mens Ingholm skulle gjøre unna turen på felleski. For å jevne ut litt på tidene i mål, startet Øystein hhv 45 minutter og 1 time etter de to andre.

Klokken 0745 den 25. februar var vi klare på Tingstadjordet. 0800 gikk den første starten. Det var som et ordentlig Birkebeinerrenn, og det ble en ordentlig utfordring. Tungt føre, motvind, tåke og skikkelig krevende forhold. Riise hadde problemer med å få godt feste for stavene, og det ble mye fiskebein fra starten. Det gikk

Årets Birkebeinerrenn måtte dessverre avlyses. Det tradisjonsrike rennet går som kjent gjennom det fine skiterrenget på Sjusjøen. Som erstatning for rennet ble det arrangert en digital versjon med egen tidtaking. Birkebeinerløypene byr på opplevelser og utfordringer for alle – selv uten det tradisjonelle rennet.

D

sakte, og jeg var nok ikke alene om å mene at dette så ganske håpløst ut etter tre, fire kilometer. Men det gikk framover. Sakte, men sikkert. Snart ble det litt flatere, litt fastere og litt bedre føre. Farten økte. Og som alltid på Birken; det er nedoverbakker etter oppoverbakkene.

Noen tar utfordringen et steg videre. Tidligere OL-mester og langløper Øystein «Pølsa» Pettersen utfordret tidligere fotballspiller John Arne Riise og medprogramleder i «Skipodden», Hans O. Ingholm. Øystein lovte å slå de andre på Randonee-ski og- sko. Kunne han vinne med det som nærmest kan beskrives som alpinski?

Alle som har gått Birken vet at du rekker å føle litt på hvordan det er å slite. I perioder kan alt gå lett, mens det til tider er et slit. Turen med John Arne Riise over fjellet viste at det ikke er forskjell på fotballspillere og skimosjonister i så måte. Det var nedturer og oppturer.

Da Øystein Pettersen passerte i superfart i slak utforkjøring ned mot Kvarstad, så vi svart på det. Hvordan kan man gå så fort på randoski?

en 54 kilometer lange turen fra Rena til Lillehammer er en fantastisk skitur. I det vanlige rennet er det forskjellige mål blant løperne – noen kjemper for merket, noen vil slå fjorårstiden og andre vil slå treningskompisene.

Felles for alle er at Birken fremstår som et godt treningsmål.

42

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Fra Kvarstad til Midtfjellet er en tøff strekning for alle.

Selv med godt feste er det tungt. Å stake opp har jeg aldri prøvd, men jeg kan se for meg at det er tungt. Eller jeg så det i praksis. Det ble mange spørsmål om vi snart var oppe. I tåka var det flere ganger vi trodde at relativt slake oppoverbakker var den siste kneika før turens høyeste punkt.

Endelig kom den bratte bakken. Og endelig skulle stakekreftene få fri utfoldelse fra Midtfjellet og til Sjusjøen.

Eller i hvert fall til Fjellelva. Har man aldri gått Birken, er det vanskelig å forestille seg hvor tungt det er fra Fjellelva og opp til Sjusjøen Skistadion.

Det gikk likevel fint. Eller: Med krampe i magen klarte nok ikke John Arne å utnytte gliden på de proffsmurte skiene helt. Vi tok ingen stravarekord fra Midtfjellet til Sjusjøen. Men vi kom oss til Sjusjøen.

Ned fra Sjusjøen går av seg selv, er det mange som sier.

Ikke si det til John Arne. Ifølge ham er det knapt nok nedoverbakker. Når du verken kan sitte i hockey eller stake effektivt på grunn av kramper i mage, skuldre og armer, er det faktisk tungt også fra Sjusjøen til mål. Selv om det ser lett ut på løypeprofilen. Men vi kom i mål.

Det var en flott tur. Og når John Arne kom til hektene igjen, oppsummerte han turen omtrent som mange andre Birkebeinere har gjort før ham.

Jeg har aldri noen gang hatt så vondt i kroppen. Jeg gråt flere ganger. Men nå føler jeg på en enorm mestring over å ha gjennomført. - John Arne Riise

Etter målgang var alt som det pleier i Birken. Presseoppbud, selfies med barn og andre, logistikk med ski, utstyr og folk og så videre. Og ikke minst det aller viktigste etter Birken: En god middag med oppsummering av dagen. Hvor kom smellen? Hvordan var skiene?

Hvordan går det an å gå Birken på under to timer og tjue minutter, som er rekorden fra 2015. Og ikke minst: Hva blir neste utfordring?

Denne oppsummeringen kan du høre i Skipodden, som ble spilt inn under middagen på Stasjonen kafe i Lillehammer etter gjennomføringen.

Forresten: Om du trenger en utfordring med tanke på tid: Øystein staket på Randoski og med Randosko på under tre timer. John Arne staket på blanke ski på under fire og en halv time. Hans O gikk sin første skitur på over 3 mil i år. På felleski kom han seg også under fire og en halv time. På tungt føre og med motvind.

Vær så god: Utfordring gitt. God tur!

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

43

Selge hytte?

DNB Eiendom Lillehammer Fritid tlf: 48 14 44 00

I år ønsker ekstra mange nordmenn seg hytte. Det betyr ekstra god pris for din.

Ta kontakt med oss – vi er eksperter på hyttesalg!

Ingrid Bungum

Martin Sønsteli

Christin Bechmann

dnbeiendom.no/ selge/hytte

Vilde Andreassen

Kine Krokengen Iversen

Leken og lekker smørebod

BLÅNE HYTTER

LEKENT & HEL VED Vi vet ikke hva du drømmer om. Ideen om Blåne hytter begynte med den erkjennelsen. Vi ønsket derfor å lage et hyttekonsept som ville gi deg som kunde store muligheter for egne tilpasninger, uten å miste fordelene ved effektiv produksjon.

Nytt konsept – 50 års erfaring Første gang publikum fikk møte Blåne Hytter var på riflefuteralet til Tarjei Bøe, under VM i skiskyting i 2015. Et nytt hyttekonsept basert på 50 års erfaring var i emning. Fire uker senere ble den første hytta rullet ut fra fabrikken vår, På Fåvang i Gudbransdalen.

byggefirma. Han hadde god hjelp av kona Bjørg Horten, som har vært helt sentral i oppbyggingen av firmaene.

Dette var starten på et nytt industrieventyr i Gudbransdalen. Gunnar Horten ble kjent for sitt meget kostnadseffektive elementproduksjon av hytter og hus. Med denne lange erfaringen tok vi med oss da Blåne Hytter ble formet.

Veggelementene bygger vi i fabrikken vår som kjøres ut og settes sammen til hytter. På byggeplassen bruker vi enten egne snekkere, eller lokale snekkere som vi kjenner godt, når vi setter opp hyttene.

Vi ønsker å ta vare på, og fremme, solide handverkstradisjoner.

Designet for videre drømmer Vi vet ikke hva du drømmer om.

For hvem vet hva du kommer til å drømme om? Derfor kan elementene våre settes sammen til ulike hyttemodeller, tilbygg, boder, annekser og garasje. Du kan enten bygge alt på en gang, eller sette på tilbygg, anneks, bod eller garasje senere.

Gründeren Gunnar Horten sammen med kona Bjørg og sønnen Geir Jostein

Lange Håndverkstradisjoner fra Gudbransdalen Gudbransdalen. Dalen som strekker seg to hundre kilometer fra Dovrefjell i nord til Mjøsa i sør. Formet av elver og isbreer. Her har Gudbransdøler levd og bygget i århundrer, stolte håndverkere med ønske om å gjøre ting fornuftig, enkelt og godt.

En av disse handverkerene er Gunnar Horten. Som 15 åring begynte han karrieren som snekker. I 1965 satte han opp sin første hytte, og i 1968 startet han sitt eget

Blåne håper å inspirere. Inspirere både til hytteliv, og til å gå etter drømmene – den ene kanskje bortenfor den andre. «Så lenge du kan drømme det, kan du gjøre det.» - Walt Disney. www. blåne.no S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

45

Vi er din bank og megler på Sjusjøen Vi har erfarne meglere som kjenner ditt nabolag og våre ell, og bankrådgivere som hjelper deg med din økonomi der du bor.

Ta gjerne kontakt med oss, vi hjelper deg!

Tlf. 612 79710 e-post: megling@em1lg.no

Kjetil Sjørengen e-post: ks@s1g.no tlf. 96094573

Vi har bonuskort og gode tilbud for medlemmer:

Kloklipp kun 49,-

Alt til din bestevenn - i hjertet av Moelv

› MJØSEN GOLFKLUBB

TA BILDE AV SIDEN OG FÅ 20% RABATT PÅ GREENFEE

BANEN MED MJØSUTSIKT FRA ALLE 18 HULL! Mjøsen Golfklubb ligger litt nord for Moelv sentrum avkjøring fra 213. Banen har fantastisk utsikt fra alle hull og er en skogs- og parkbane. I tillegg har vi treningsfelt og drivingrange. Butikken har golfutstyr, servering og er åpen hele sesongen.

Hjertelig velkommen!

Vi har plass til deg og mange flere.

Aktivitetsoversikt: www.msgk.no E-post: post@msgk.no Telefon Shop: 62 36 95 01

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

47

› HYGGA KRO

KR HYGGA

På Hygga Fjellkro får du servering av alle slag. Alt fra kaker, vafler, kanelboller og baguetter til pizza, biff og ordentlig norsk tradisjonsmat. Maten lages stort sett fra bunnen av, og Ole Th. Stendahl jobber selv på kjøkkenet.

48

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Et fint turmål for skituren fra Sjusjøen. Et velegnet spisested med god tradisjonskost – enkelt tilgjengelig med bil. Og den perfekte fjellkro i rett i nærheten for alle som holder til på Ljøsheim. Hygga Kro fyller mange roller og er et populært sted for mange gjester.

Tekst: Anders Lindstad. Foto: Andreas Bache-Wiig

S

ommeren 2019 tok Ole Th. Stendahl over som driver på Hygga Kro på Ljøsheim. Til glede for både lokale hytteeiere og for turister som ønsker en stopp med god servering på turen.

På Hygga serveres det både reale, tradisjonsrike middagsretter som elggryte, stekt flesk og hjemmelagde kjøttkaker for de som vil ha ordentlig middag. Samtidig er Hygga et typiske skiturmål, hvor folk vil kose seg med kaffe, kakao og nystekte vafler eller bakverk.

– Nystekte vafler er veldig populært for skituristene.

Vi steker vafler kontinuerlig – de er best helt ferske.

Vi opplever at folk heller vil vente på vaffel for å få en nystekt. Men også hvetebakst er populært. Kanelknuter på 160 gram er mange skigjesters favoritt, sier Stenahl.

For mange skiturister er turen fra Sjusjøen til Ljøsheim og tilbake – med et innlagt besøk på Hygga for å fylle på med litt næring – oppskriften på en perfekt dag på fjellet. Det er fint å ha et mål for turen, særlig når man på målet også kan finne god mat. Og selv om vafler og bakst er populært, er det mange som kjøper en enkel varmrett som for eksempel suppe med focacciabrød.

Selve pausen på skituren er også viktig for mange.

Det er godt å sitte litt i peisvarmen før du fyller opp vannflasken og er klar for turen tilbake til Sjusjøen. Løypenettet er omfattende, og det er lett å finne nye traseer på tilbaketuren.

Betjeningen gir gjerne tips om fine turer.

FORNØYDE GJESTER

Skal vi tro gjestevurdringene som ligger på nett, er det mange som er fornøyd med Hygga. Her er kommentarer både på gode vafler og bakst, men også på gode middagsretter som for eksempel rømmegrøt.

Omtaler på nett: «God mat og bra service» «Blitt en hyggelig søndagstradisjon å dra hit for en nydelig rømmegrøt» «Etter en flott tur rundt Ljøsvatne ble det middag på Hygga. Skikkelig god gammeldags husmannskost flesk , kålrabi- stappe og potet - DIGG» Stendahl er opptatt av å servere ordentlige middags

retter. Som en av de som har gitt sin kommentar på nett skriver: «Skikkelig god gammeldags husmannskost – flesk, kålrabistabbe og potet – DIGG». Det er ikke tilfeldig: – Det er god, norsk tradisjonskost jeg har drevet med i alle de 25 årene jeg har jobbet som kokk. Vi får mye skryt for retter som elggryte, stekt flesk med rotmos og hjemmelagde kjøttkaker. Dette lager vi fra bunnen av, forteller Stendahl.

Men også pizzaen og andre enklere retter får skryt. Fredag ettermiddag og kveld er det mange som er innom og tar med seg en god pizza som de koser seg med samtidig som de installerer seg på hytta. På lørdager er det vanligvis fullt hus helt fra lunsjtider. Til middag kommer det både hyttefolk og folk fra bygda for å spise ordentlig middagsretter.

Søndag ettermiddag er det mange som spiser middag på Hygga før de setter seg i bilen på hjemveien. Det er lett å forstå – en ordentlig middag på fjellet må jo være bedre enn en fastfood-løsning på veien hjem.

De fleste har kort reisevei når de kommer til Moelv og E6, og etter å ha spist middag på Hygga er det neppe behov for stopp på turen. For familier er det greit å vite at det også tilbys en bra barnemeny med blant annet pannekaker og barneburger.

I tillegg til servering innendørs, byr Hygga på en fin og lun uteplass. Her fyres det opp i bålpanna, og nå når sola begynner å varme, er det fint å sitte i sola og ta pausen der.

BRA BESØK ETTER GJENÅPNING

Som så mange andre spisesteder, måtte Hygga ta en pause forrige vinter knyttet til pandemien og restriksjoner. Årets vintersesong har likevel vært bra med fine snøforhold og gode skimuligheter. Det betyr også bra med gjester.

– Vi har redusert antall sitteplasser noe i en periode for å ivareta smitteregler, men vi har heldigvis ganske god plass. Vi har i tillegg publokaler i kjelleren, så jeg kan åpne litt mer dersom det er behov for det, avslutter Stendahl.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

49

t 10 solg Kun 1 leilighet igjen!

Last ned appene Entur reiseplanlegger og Innlandstrafikk billett.

Entu

r

Da kan du planlegge reisen og kjøpe billett på forhånd.

God tur!

Innl

and

stra

fikk

› BADESTEDER I RINGSAKER

HOPP I DET

Ringsakers to byer, Brumunddal og Moelv, kan skilte med hvert sitt flotte badeanlegg. I Brumunddal ligger Mjøsbadet i tilknytning til Mjøsparken og Mjøstårnet – verdens høyeste trehus. I Moelv er bassengtilbudet en del av tilbudet i Moelvhallen, en flott flerbrukshall ved Moelv skole.

FOR HELE FAMILIEN

Begge badeanleggene har et hovedbasseng, som også er godkjent som konkurransebasseng. I tillegg har anleggene hvert sitt terapibasseng. Hvert av anleggene har også to separate badstuer, én for kvinner og én for menn. Badstuene finner man inne i selve svømmeanlegget.

ORDINÆRE ÅPNINGSTIDER OG KONTAKTINFO MOELV:

Mandag: 16.30 – 20.30 Onsdag: 16.30 – 20.30 Fredag: 16.30 – 20.30 Lørdag: 10.00 – 15.00 Tlf: 969 41 366 Telefonen er betjent i anleggets åpningstider

BRUMUNDDAL:

Tirsdag: 16.30 - 20.30 Torsdag: 16.30 - 20.30 Fredag: 16.30 - 20.30 Lørdag: 10.00 - 15.00 Tlf.: 477 90 55 E-post: mjosbadet@ringsaker.kommune.no Telefonen er betjent i anleggets åpningstider

– Badeanleggene gir mye aktivitetsglede, velvære og god folkehelse, og er åpne for publikum på kveldstid.

Prisene ved svømmeanleggene er også innbydende, slik at det skal være et tilgjengelig tilbud for alle som ønsker å benytte seg av det. En barnebillett i alderen 4-18 år koster 40 kroner, mens barn under tre år bader gratis. For voksne er prisen 85 kr. Det er også rabatterte familiebilletter.

Les mer om badeanleggene her: https://bit.ly/SvømmebassengRingsaker

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

51

› BADESTEDER I RINGSAKER

MANGE BADESTRENDER I RINGSAKER! Visste du at Ringsaker har hele 11,4 mil strandlinje til Mjøsa? Eller at det finnes mange titalls vann ved og på fjellet som det går an å ta en dukkert i?

Til sammen byr dette på fantastisk mange fine bademuligheter!

Her er tips til noen av strendene langs Mjøsa du kan utforske – i tillegg til bystranda i Mjøsparken i Brumunddal – presentert fra sør til nord i Ringsaker: JESSNESSTRANDA

Stor flott sandstrand, med egen badebinge for bevegelseshemmede og små barn. Opparbeidet med lekeplass, sandvolleybane, plenanlegg, bord og benker. Ligger svært idyllisk til ved båthavna på Jessnes.

TINGNESSTRANDA PÅ NES

Pent opparbeidet strandområde med liten sandstrand, plenområde, lekeplass, sandvolleybane og sanitæranlegg. Herfra har du vakkert skue over til Helgøya, og kanskje kan du se Skibladner seile forbi eller legge til kai på Skibladnerbrygga like ved.

SKURVEN PÅ HELGØYA

Naturstrandområde med sanitæranlegg. Her kan du også telte, så bring med deg telt og sovepose om du vil oppleve friluftslivet helt inntil Mjøskanten.

52

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

BOLIGVIKA I MOELV

Sandstrand med sanitæranlegg, med kort vei opp til sentrum med butikker og spisesteder. Ved Moelv finnes også flere flotte naturstrender, så her er det bare å gå å oppdagelsesferd for å finne din favoritt.

FINSANDVIKA OG KVITSANDVIKA PÅ BRØTTUM

Som navnene tilsier, så ligger det noen perler av naturstrender lengst nord i kommunen, vel verdt å oppdage!

FJELLDUKKERT?

Da kan du for eksempel hoppe i vannet på Eftastjernet, Sjusjøvannet, Lunken, Kroksjøen eller i Ljøsvatnet, som er fine få bade i. Frister det å ta dukkerten på vei til eller fra fjellet, så kan for eksempel Steinshølet ved Næra, eller Mattisvollen ved Sør-Mesna, anbefales.

I Ringsaker har du alltid mange bademuligheter, kort vei fra hytta!

› TYRILITUNET I NY DRAKT

TYRILI TUNET – i ny drakt –

Med spennende smaker i vakre omgivelser ønsker det nye vertskapet Roy og Ingvill velkommen til nye Tyrilitunet.

Tekst: Kathrine H. Eriksen Foto: Hilde Mariann Hansen

I

nn til høyre ved det gule huset i Mesnali, noen meter langs Sørmessenvegen og opp en bratt bakke ligger idylliske Tyrilitunet. Rundt et koselig tun med upåklagelig utsikt ligger rødmalte bygninger spredt i frodig skogsterreng. Her vandrer rådyr i hagen, ekorn hopper fra stamme til stamme og en og annen elg ryktes visst også å ha tatt turen innom.

Fra 1980 til 2014 var dette et behandlingssted for personer med rusavhengighet. I september 2014 ble behandlingstilbudet ved Tyrilitunet flyttet til Lillehammer sentrum og stedet har siden fungert som kurssted innad i Tyrilistiftelsen og som rekreasjonssted for medarbeidere og pasienter.

EN PERLE I BYGDA

«Nå vil vi noe mer med stedet», sier Roy Evensen og viser oss inn i det nyoppussede hovedhuset hvor det er fyr på peisen og hvor duften av eksotiske smaker siver ut fra det velutstyrte storkjøkkenet innenfor spisestua.

Roy Evensen er oppvokst i Mesnalia og har jobbet i Tyrili siden 2007. Tidligere har han jobbet som kokk og kjøkkensjef på nesten alle hotellene i Sjusjøen samt på Bøndenes hus, Telemarkstunet, Nikkers, Svare & Berg og Bryggerikjelleren i Lillehammer. Roy har siden september 2020 jobbet med en relansering av Tyrilitunet for privatmarkedet med fokus på overnatting og catering.

Siden 2014 har vi tatt for oss rom for rom og pusset opp med tanke på utleie.

– Frem til nå har vi kun leid ut internt til kursvirksomhet innad i Tyrilistiftelsen, men nå ønsker vi å nå bredere ut og la flere få ta del i det vi mener er en liten perle i bygda vår. Denne plassen er rett og slett for fin til å ikke vises fram, fortsetter Roy Med seg på laget som vertskap på Tyrilitunet har han Ingvill Bentsen, også hun med solid erfaring fra matog serveringsbransjen. Hun har blant annet vært kokk og servitør på Statholdergaarden og Restaurant Eik i Oslo og var også med å starte opp Hvelvet restaurant på Lillehammer. Ingvill ble ansatt i Tyrili i august 2020 i forbindelse med nysatsingen og har til nå hatt ansvar for oppgraderingen av husene på tunet.

– Vi jobber med å oppgradere alle husene slik at vi også senere kan ta i mot større grupper. Per i dag er det huset vi kaller Villa’n som er mest klar - der har vi sengeplass til 29 og kan skreddersy både aktiviteter og matopplevelser i tillegg til overnatting. Når alt står klart, kan vi kunne ta i mot opptil 70 gjester totalt, forklarer Ingvill.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

53

› TYRILITUNET I NY DRAKT

esker med rusproblemer skulle hjelpes med tvang og mente at rusen hadde et så sterkt grep på de avhengige at andre måtte ta avgjørelsen for dem. Det hendte at noen rømte, men da reiste man inn til Oslo for å hente dem tilbake. Det var viktig å formidle til de som kom til oss at vi ikke ga dem opp selv om de skulle få et tilbakefall, sier Roy ET NYTT KAPITTEL

Roy og Ingvill gleder seg nå til å ta fatt på et nytt kapittel i Tyrilitunets historie.

– Her er det lave skuldre og høyt under taket - bokstavelig talt, sier Roy og smiler. Vi har en stor idrettshall her på tunet som også kan leies til ulikt bruk. Perfekt til barnebursdager for eksempel eller den kan deles opp i flere seksjoner for mindre grupper. Her er det bare masse muligheter, forsikrer Roy. – Her kan man arrangere barnebursdager, bryllup, kickoff for bedriften eller arrangere treningssamlinger. Vi har mye fleksibilitet og kan tilrettelegge for store og små lag. Vi leverer også catering til arrangementer utenfor huset, og senest i forrige uke leverte vi all mat til skilandslaget da de hadde treningssamling her på Sjusjøen, fortsetter hun.

Denne plassen er rett og slett for fin til å ikke vises fram.

FOTBALL OG DUGNAD

Roy Evensen er nærmest oppvokst på Tyrili og både moren og broren har begge jobbet der i forskjellige perioder siden oppstarten på 80-tallet.

– Både mora og faren min var veldig Tyrilivennlige og det var nok ikke alltid jeg var like glad for det, innrømmer Roy og trekker på smilebåndet. – Det var jo ikke alle som var like begeistra for å få rusavhengige så tett innpå seg - det var mange som trodde det kom til å bli mye kriminalitet og at Mesnali skulle miste tryggheten sin.

Synet på de rusavhengige splitta bygda i to. Jeg opplevde mobbing på skolen og foreldrene mine mistet noen venner på grunn av sitt positive syn på arbeidet som ble gjort på Tyrili, minnes Roy. Etterhvert viste det seg at Tyrilifolket ikke var så skumle allikevel og det ble i tillegg til rusbehandling også jobbet med å «integrere» Tyrili inn i lokalbefolkningen.

Fotballturneringer og dugnadsarbeid var noe av det som gjorde susen og litt etter litt ble skepsisen til aksept.

– På 80 og 90-tallet var Tyrili kontroversielt på flere plan, forteller Roy. Lederen i stiftelsen, Ulf Jansen, var en av de aller første som forsvarte ideen om at menn54

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

– Vi ser for oss at vi kan samarbeide med de andre aktørene på Sjusjøen også og bli en del av et fine felleskapet her på fjellet», sier Ingvill. – Her er det hjemmekoselig med god mat og fyr på peisen. Her kan man finne roen, avslutter Roy og ønsker alle velkommen til Tyrilitunet i ny drakt!

TYRILISTIFTELSEN

Tyrilistiftelsen, tidligere kalt Tyrilikollektivet ble grunnlagt som et supplement og alternativ til eksisterende rusbehandling av ekteparet Ulf Jansen og Randi Dalsaune. Med årene har tilbudet gradvis vokst, og i dag er Tyrilistiftelsen en del av spesialisthelsetjenesten og har 10 behandligsenheter for voksne med rusavhengighet spredt utover hele landet.

Behandlingstilbudet ved Tyrilitunet ble flyttet til Lillehammer sentrum i 2014 og stedet har siden fungert som kurssted innad i Tyrilistiftelsen og som rekreasjonssted for medarbeidere og pasienter.

FOR HARDE LIVET

For harde livet er en norsk dokumentarfilm fra 1989, regissert av Sigve Endresen. Filmen ble produsert med støtte fra Sosialdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Oslo kommune. Filmen ble en norsk suksess på kino og har vunnet flere priser.

Filmen er en helaftens dokumentar hvor vi følger unge rusavhengige som jobber med å bli rusfrie. De ønsker seg tilbake til et normalt liv og filmen følger disse unge menneskene fra de går på gata i Oslo til de havner på Tyrilikollektivet - et behandlingssenter for rusavhengige i Mesnali som ligger ute i idyllisk natur, langt vekk fra storbyens bråk og mas. Der går de gjennom et intensivt behandlingsopplegg og vi følger ungdommene gjennom 16 måneder. I kollektivet får de hjelp til å få bukt med rusavhengigheten slik at de kan få et verdig liv uten rus. Filmen forteller historien til disse menneskene på en varm og god måte. Vi får vite hva det egentlig vil si å være rusavhengig og filmen er også med på å bryte ned mange fordommer rundt det å være rusavhengig. Gjennom disse 16 månedene blir det både seire og nederlag og vi følger dem på nært hold. Filmen vant to Amanda i 1989: for beste norske spillefilm og for årets dokumentarfilm.

Kilde: Wikipedia.no

Ditt lokale byggevarehus Alt du trenger innen byggevarer, trelast, hytteutstyr og maling.

Velkommen!

Gausdal Landhandleri Mesnali Sjusjøvegen 1256 | tlf. 612 70 311 Åpningstider: Mandag - fredag 07-17 Lørdag 09-14

› SJUR RØTHE

FLYTTER FRA SNØEN,MEN BEHOLDER HYTTA! Rett etter videregående flyttet Sjur Røthe til Lillehammer for å sikre seg stabile snøforhold. Som landslagsløper gikk turen til Oslo, og nå går ferden sørover til Tønsberg. Hytta på Sjusjøen blir dermed enda viktigere enn før for verdensmesteren fra 2019.

Tekst: Petter Soleng Skinstad. Foto: Geir Olsen

A

llerede fra ungdomsårene var Sjur Røthe regnet som et av landets største talenter i langrennsløypa, til tross for at konkurrentene ofte var et hode eller to høyere enn skøytespesialisten fra Voss. Hjemme på Voss hadde vestlendingen Kristen Skjeldal som et naturlig forbilde, den tidligere landslagsløperen som i likhet med Røthe gjorde seg kjent for sin finslepne skøyteteknikk og sitt sympatiske vesen.

For utviklinga mi som langrennsløper var det viktig å komme seg til Lillehammer-området, med Sjusjøen like ved. Da fikk jeg trent mer på ski enn før, og det bidro til at jeg tok nye steg på vei inn i seniorklassen

Skjeldal leverte alltid gode stafettetapper og sterke treog femmilsløp, akkurat som Sjur Røthe har gjort de ti siste årene. Da han i 2006 la opp på toppnivå kunne Skjeldal se tilbake på to OL-gull i stafett, en OL-bronse på tremil individuelt og flere NM-titler på femmil enn noen andre. Det tok ikke mange år før arvtageren presenterte seg. Året etter gikk nemlig Sjur Røthe inn til VM-sølv i juniorklassen, i konkurranse med ett år eldre konkurrenter.

Resultatene kom nærmest umiddelbart, og allerede som andreårs senior ble det NM-medalje på 15 kilometer skøyting til Røthe. Det internasjonale gjennombruddet året etter er det kanskje ikke så mange som husker. I skyggen av Petter Northug, som avsluttet mesterskapet med sin tredje gullmedalje, gikk den sindige vossingen nemlig inn til en imponerende fjerdeplass på VM-femmila i 2011. To år senere kom hans første VM-medalje. Da tok Røthe bronsemedaljen på 30 kilometer fellesstart med skibytte i Val di Fiemme, etter et intenst spurtoppgjør med Martin Johnsrud Sundby.

Skibygda Voss har sterke tradisjoner i en rekke olympiske grener, men for å fortsette utviklinga fra ungdomsårene valgte Røthe likevel å flytte til Østlandet.

Med mål om stabile vinterforhold og et større miljø flyttet vestlendingen til Lillehammer. Skiføret på Sjusjøen fra sent om høsten til langt utpå våren bidro til at utviklinga fortsatte, og med det fortsatte utviklinga rett inn på seniorlandslaget.

56

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

I 2015 kom den sympatiske vossingens første seier i verdenscupen. Ikke overraskende var det nettopp femmila i Holmenkollen som ble den første. Det skulle strengt tatt bare mangle for en som fulgte i sporene etter Kristen Skjeldal, som riktignok aldri ble bedre enn nummer to på femmila i Kollen.

Etter hvert gikk også flyttelasset til Oslo og treningsmiljøet knyttet til VM-løypene. Da tok det ikke lang tid før Røthe investerte i hytte på Sjusjøen.

- Etter hvert som jeg flyttet til Oslo merket jeg fort at jeg savnet de gode skiforholdene på Sjusjøen. Det gikk ikke lang tid før jeg investerte i hytte i Sjusjølia sammen med Pål, sier Røthe og viser til hytta han kjøpte sammen med landslagskollega Pål Golberg i 2017.

Hytta på Sjusjøen ble et fristed mellom treningssamlingene med landslaget, og sikret samtidig gode treningsforhold i periodene hvor snøen uteble i Oslo-området. Med hyttedrømmen oppfylt fikk Røthe etter hvert også oppfylt drømmen som skiløper, nemlig å ta individuelt gull i et internasjonalt mesterskap.

Etter en lengre periode der alvorlige ryggproblemer satte karrieren på spill, klaffet alt for Vestlandets håp i langrennsløypa i Seefeld i 2019. Der ble det ikke bare et nytt stafettgull og bronse på femmila. Med gull på 30

kilometer fellesstart med skibytte klarte Sjur Røthe det forbildet Kristen Skjeldal aldri klarte, nemlig å ta et individuelt mesterskapsgull. Oppladningen til gullet, jo den ble lagt til Sjusjøen.

Sjur Røthe er imidlertid ikke alene om suksessen. Ved siden av familie, støttespillere og kollegene på landslaget får Røthe stor støtte fra samboeren Siv Emilie Løvvold. Når dette skrives er de to i ferd med å bli tre, og i den forbindelse flytter nå den kommende familien til Løvvolds hjemkommune Tønsberg. Du har ikke sett det siste av Røthe på Sjusjøen, skal vi tro vossingen.

– Å ha hytte på Sjusjøen blir enda viktigere nå enn før, da skiforholdene i Tønsberg ikke nødvendigvis er til å stole på. Heldigvis trives hele familien godt i Ringsakerfjellet, så både små og store blir å se i løypene på Sjusjøen i mange år fremover, avslutter Røthe, vel vitende om at gull på hjemmebane er langt mer verdt enn VMgullet han ikke klarte å forsvare i Oberstdorf.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

57

www.brumunddalsentrum.no • www.mollastorsenter.no • www.parkgardensenter.no

OVER 40 BUTIKKER ER OPPE TIL KL. 19!

OVER 40 BUTIKKER ER OPPE TIL KL. 19!

LOKAL LOKAL HANDEL HANDEL GIR GIR ET ET LEVENDE LEVENDE LOKALSAMFUNN! LOKALSAMFUNN! SISTE TORSDAG HVER NE SISTE TORSDAG HVER MÅ MÅNED D BRUK NÆRBUTIKKEN DIN! BRUK NÆRBUTIKKEN DIN!

Butikkene i Brumunddal er en viktig del av det Butikkene i Brumunddal er handler en viktigi del av det lokale næringslivet.

Når du nærlokale næringslivet.

Når du handler i nærbutikkene støtter du opp om lokale arbeidsbutikkene støtter dudu opp om lokale arbeidsplasser. Hver krone bruker i butikkene på plasser.

Hver krone du bruker i butikkene Mølla Storsenter, Parkgården Kjøpesenter på og Mølla Storsenter, Parkgården Kjøpesenter og Brumunddal sentrum - er en viktig investering Brumunddal sentrum er en viktig investering til et levende lokalsamfunn. til et levende lokalsamfunn.

EN G G A -T B G G B-TA EN B-TAG

G

EN Ved kj øp vår B-T i vå Bre -Tbu Atikke - får du AGG sammGGr E N ut Ved kj øp i våpå di en med kvitt delt re butt kjøp ering vå LeverrBB-TAGG sa tikke r. mmen - får du utde legg de -TAGG med kv lt EN til på beøp n i mer ditt kj tje. ning ittering Je ke en an t po Leveet eller stka r Bte. Da er du auto sse ved Caf legg de -TAGG EN e til m trek be at nim ningen tjeniis k en erke med i Jeanet t postav: ng elle te. Da er du au kasse ved C r PREM afe tomatis trIE ekH ER niVng k GAVEK ÅN enMav ED med i ORT KR : . 500,PREM IE HVER H O G M V AVEKED ÅNED 65” TV EMIE RPR T KR fra ElOon Bru . 500,til en ve HOrdi av kr. munddal 17.9 65” TV VEDPR IE ,-. fra Elon EM90 MØLL Brumun til en ve iA Send VEN ddal av SMS rd kr N? 90,-. ØLL . 17.9 wwwM til .brumA 80.

MØLL undd23 A Se VEN Navn:nd SMwww.m N? alsentrum.n S ol M la o ØLLA storsent ww ww w w.b til 2380 er.no .pru arm kg ardd . un deal nsse en ww Navn: ntte rur.no For merw.mollast Mobil: orsent m.no www.p inform er arkgas .n jo o n - snu arde nsente kortet. r.no Mobil: For mer in form asjon -

snu ko

rtet.

HANDLE LOKALT HANDLE - SÅLOKALT KLART! - SÅ KLART!

KONKURRANSE KONKURRANSE Nå kan du vinne en 65” Nå kan du en 65” TV verdi kr.vinne 17.990!

TV verdi kr. 17.990!

Ved å samle inn “B-taggen” i våre butikker, er duå med påinn trekningen avi et gavekort verdt Ved samle “B-taggen” våre butikker, kr.

500,hver er du med på måned. trekningen av et gavekort verdt kr. 500,- hver måned.

Den som samler inn flest “B-tagger” gjennom 2021, har en stor sjanse til flest å vinne en 65” TV hos Elon Den som samler inn “B-tagger” gjennom 2021, Brumunddal til en til verdi av kr. har en stor sjanse å vinne en17.990,-.

65” TV hos Elon Brumunddal til en verdi av kr. 17.990,-.

“B-taggen” får du sammen med kvitteringen når har handlet “B-taggen” får dudu sammen med i våre butikker. informasjon kvitteringen nårMer du har handlet finner du på “B-taggen”. i våre butikker.

Mer informasjon finner du på “B-taggen”.

www.brumunddalsentrum.no • www.mollastorsenter.no • www.parkgardensenter.no www.brumunddalsentrum.no • www.mollastorsenter.no • www.parkgardensenter.no

FRA SETER TIL SETER PÅ SYKKEL

Tekst/foto: Åse Kari Gravråk

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

59

› SYKLE FRA SETER TIL SETER

i skogen», på et idyllisk tun, ca. 15 minutter fra Nybu seter. Herfra kan du evt. fortsette på stier, men det er for de drevne og kjente i området. Det enkleste er å sykle tilbake samme vei, for så å fortsette til Birkebeinerbakken (Monsterbakken) og opp til Utsikten. En lang bratt bakke med perfekt mulighet for testing av kondisjon og styrke, det er bare å tråkke på for den som vil, eller bare trille og bruke den tida som trengs. Belønningen er storslagen utsikt på toppen, og det er fint tilrettelagt med bord og benker. Dette passer utmerket – nå rumler magen etter mat og drikke.

Fra Sjusjøen sentrum til Nybu seter og Kaussetra LENGDE PÅ TUREN:

Tur-retur ca. 15 km. Terrenget er variert og kupert, litt sti og middels krevende. Sykler du Sjusjøveien tilbake fra Kaussetra får du en god runde.

På denne sykkelruta vil du oppleve en fascinerende reise mellom ny og gammel tid. Du kommer tett på kontrasten mellom nye hyttefelt og gamle setervoller. Dette gir også inspirasjon til ettertanke. Ta deg god tid og nyt.

Et passende utgangspunkt er å parkerte bilen ved Låven bar og sykle nedover hovedveien til du kommer til avkjøringen til Gutubakken hyttegrend på høyre side. Følg veien gjennom hyttefeltet, videre gjennom åpent skogsterreng med små tjern. Ikke mange minuttene senere er du allerede ved Skulivangen og Småsetra, en del av Nybuseter-området. Nybu seter er en gammel, men godt bevart seter som ligger på nersida av veien, og ovenfor veien er det bygget nye hytter.

NYBU SETER Litt historie er verdt å ta med her. I følge Thor Even Tomter i Brøttum Historielag, var det Even og Anne Marie Eklund fra Brøttum som eide Nybu seter på midten av forrige århundre. Han forteller at madammen Anne Marie bodde på setra hele året, og de hadde kyr i fjøset helt frem til 70-tallet. Even hadde lastebil og kjørte opp fôr på høsten så lenge det var kjørbart. Anne Marie stelte kyrne, ystet ost og hadde en liten kafé der hun serverte kaffe til de voksne og kakao til ungene. Den gangen gikk birkebeinerløypa rett forbi setra, og det var heller ikke så mange andre løyper i området. I dag er det Brøttum Almenning som eier Nybu seter. Bestyrer Jan Tore Hemma sier at de har tanker om å få til noe i turistøyemed ved setra, men pr. i dag er det ikke helt avklart hva det blir.

EKSTRA SVARV Vil du sykle en ekstra fin svarv kan du fortsette grusveien innover i skogen (bomveg) som ender ved «huset 60

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

VIDERE MOT NORDSETER Etter en god stopp ved Birkebeinerbakken er det på tide å finne sykkeltraseen til Kaussetra på Nordseter.

Du sykler opp og krysser Sjusjøveien, fortsett i retning Sjusjøen ca. 50-100 meter før du kommer til avkjøring opp til Veståsveien på venstre side. Nå går veien, som etter hvert blir kjerrevei og senere litt sti, mot Nordseter. Det er lagt klopper der det trengs, åpent og fint terreng, vakkert og idyllisk. Kanskje må du trille litt innimellom, men det er det verdt. Dette strekket er hva man kan kalle fryd og gammen.

KAUSSETRA Når du nærmer deg Nordseter ser du Nevra leilighetshotell (det stor rosa bygget). Rett ovenfor ligger Kaussetra som er en gammel autentisk seter fra 1800-tallet.

Her bør du ta deg god tid å se deg rundt. Setra tilhører Søre Langseth gård på Lillehammer, og Olav Sørbu som er eieren forteller at de siste tre årene har setra vært åpen for publikum et par sommeruker med seterkafé, aktiviteter, og med geiter og høns på setervollen. Både ponniridning, skuespill og vandreteater har stått på programmet. I tillegg har de hatt kunstutstilling i fjøset, noe som gjentas i høstferien. Et enkelt setermuseum er også installert, og det er sitteplasser som kan benyttes hvis det er ruskevær ute. På denne setra som nå er restaurert, ble det drevet tradisjonell seterdrift helt frem til 1976. I dag er Kaussetra er en vesentlig del av det lokale seterlandskapet og kulturlandskapet på Nordseter. På vinteren skjer det ikke så mye av aktiviteter, men en akedag i vinterferien blir arrangert, kan Olav Sørbø fortelle. – På Sjusjøen har de Monsterbakken opp, men her på Nordseter har vi Minibakken ned!

TILBAKE TIL SJUSJØEN

Etter en god stopp og vandring på Kaussetra er det på tide å tenke på retur til utgangspunktet. Nå er det to alternativ. Enten kan du sykle tilbake samme vei som du kom, eller du kan sykle Sjusjøveien. Da følger du Nordseterveien ca. en km nedover før du svinger inn til venstre på Sjusjøveien. Herfra er det snaue åtte kilometer til Sjusjøen, en del stigning i starten. Det er relativt liten biltrafikk, men ønsker du en mer idyllisk naturopplevelse er det bedre å velge samme sykkelrute tilbake.

og et rom med do og bad, - og badekar (!). Her har eieren av setra, Ingeborg Sørheim, satt i stand seterfjøset til en rustikk sommerbolig for utleie. Det passer perfekt for aktive familier og vennegjenger med barn, hund, hest, sykler og hva det måtte være. Alt opprinnelig interiør og eksteriør er intakt, innredningen er ukonvensjonell og særdeles hyggelig. Utsikten gjennom de store låvedørene finnes det kanskje knapt maken til i Ringsakerfjellet. Seterhuset står foran en antikvarisk restaurering, – et omfattende prosjekt som må gå over tid.

Det som også er spesielt her på Sveinhaugsetra er at du har følelsen av å være alene til fjells selv om den ligger mellom to tette hyttegrender, Aksjøen og Elgåsen. Les mer om Sveinhaugsetra på Facebook.com/sveinhaugsetra. Ingeborg Sørheim er også driveren av Sveinhaug gård i Ringsaker der hun tar imot gjester.

LUDDENHYTTA PÅ KUÅSEN

Fra Storåsen til Sveinhaugsetra og Luddenhytta LENGDE PÅ TUREN:

Tur-retur ca. 10 km. Fin og lett familietur, passer for alle.

Vil du ha en sykkeltur i lett terreng krydret med historiske drypp, kan Søndre Aksjøen og Sveinhaugsetra være et perfekt alternativ. Og på veien tilbake bør du selvsagt ta en sløyfe innom Luddenhytta på Kuåsen og få et innblikk i livet til Ludden. Her er kopper og kar, ski og klær fortsatt som det var da han gikk ut døra for siste gang for mer enn 60 år siden. Men først til Sveinhaugsetra.

Etter å ha tråkket i fint driv ca. fem kilometer fra Storåsen innover Birkebeinerveien, tar du inn til høyre ved en transformator. Etter ca. hundre meter på grusvei kommer du til en setervoll på venstre side, og litt nedenfor der igjen ligger Sveinhaugsetra, en gammel ærverdig seter fra 1870. Her er det verdt å ta en sving nedom, her er det mer enn du aner.

Når matpakke er spist, utsikten tatt inn, og du har sett hva man kan få ut av et gammelt nedlagt seterfjøs, er det på tide å ta på hjelmen, klatre over gjerdet og sykle opp igjen til Birkebeinervegen. Men på veien tilbake til Storåsen er det mer historie som venter. Og her er det kanskje ekstra spennende for de yngste. Etter ca. et kvarters sykling kommer du til en sti som er skiltet mot Luddenhytta inn til venstre. Ta den! Her kan du enten sykle eller trille, det er uansett ikke mer enn noen minutter frem til Luddenhytta som byr på en fascinerende historie.

Han som bodde i denne koia holdt på å stryke med flere ganger av frost og sult, men det stoppet ikke Ludden – eller Ludvik Olestadengen som var hans opprinnelig navn – i å leve et liv i villmarka. Nå har det gått mer enn seksti år siden han døde, men når du kommer inn i hytta får du inntrykk av at han nettopp har gått ut døra. Fortsatt henger jakka og skjorta hans ved inngangen, og tøflene står under et lite turkisfarget slitt hjørneskap. Deler av vegger og tak «prydes» av bruksgjenstander. Hytta som faren hans satte opp i 1870-årene var hjemmet til Ludden i 40 år. > www.visitsjusjoen.no/luddenhytta/ Når du har satt deg på sykkelen og er på vei tilbake til Storåsen, tenk på hvordan Ludden egentlig hadde det.

Hva tror du han tenkte på da han satt alene i den vesle koia på kalde vinterkvelder mens stormen suste og det knakte i veggene? Var han noen gang redd? Og hva tror du budeiene på Sveinhaugsetra pratet om etter at kveldsstellet var ferdig på varme sommerkvelder for hundre år siden? Hvem vet. Kanskje de den dag i dag svever rundt omkring et eller annet sted og lytter og observerer deg og meg som sykler rundt på Sjusjøen. Hva tror du?

SETERFJØSET BLE RUSTIKK SOMMERBOLIG

Denne setra er i dag ett av de få, autentiske setermiljøene som er tilbake i Ringsaker, med fjøs og seterhus intakt. Seterfjøset kan utenfra se ut som et vanlig gammelt seterfjøs, men åpner du døra og trer inn oppdager du straks noe annet. Fjøset rommer et stort oppholdsrom, en sovesal med åtte unike og gamle senger på bås,

Se flere turer på: www.visitsjusjoen.no/pa-sykkel-fra-seter-til-seter/

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

61

› HELGØYA KLATREPARK

AKTIVITET

HELGØYA KLATREPARK Tekst: Bjørn Stai. Foto: Helgøya klatrepark

H

os oss kan alle bli verdensmestere, bygge relasjoner, bli begeistret og få luftige opplevelser mellom trærne i 11 forskjellige klatreløyper. Vi har 13 ziplines, deriblant en av Norges lengste i en Klatrepark, den er 430 m. Vi har totalt 142 klatreelementer. Løypene er svært innholdsrike, morsomme, kule, spennende, tøffe, utfordrende og forskjellige. Vi har klatreløyper i alle farger, fra gul løype for de aller minste barna, oransje løype for de litt større barna, grønn, blå, rød, fiolett, svart og til og med en svart ekstremløype for de supertøffe!

Vi har også i år noen spennende nyheter på gang, så følg med på vår hjemmeside. Vi har et stort og flott uteområde der du kan spise og grille din egen medbragte mat. Vi har varme griller som alle fritt kan bruke. Maten kan nytes utendørs ved koselige benker og bord, med en utrolig utsikt over Mjøsa eller inne i en stor og koselig lavvo. Ved bestilling serverer vi vår egen kyllingwok, tilberedt på bålpanner. Vi har også et lite kioskutsalg av is, brus, sjokolade, kaffe, te og kakao.

Det er gratis å komme inn i parken vår for alle, men skal du klatre er det selen du betaler for. Det er litt forskjellige priser for barn og voksne. Hvis du ikke ønsker å klatre kan du fritt bevege deg i parken vår. Vi har også andre aktiviteter som du kan benytte deg av i området, som f.eks. en natursti og flere andre sykkel- og gåstier like ved Klatreparken. Vi ligger «Midt i Mjøsa» og de fleste av aktørene i denne «Opplevelsesvegen» finner man i umiddelbar nærhet til Klatreparken, på Helgøya og Nes. Vi har eget vandreteater (musikkteater) om Huldra på Helgøya. Datoer for forestillingene blir lagt til august/ september. Helgøya Klatreparken har åpent fra lørdag 24. april til langt utpå høsten, alle skolens ferie- og fridager, i tillegg til helger, fra kl. 1000 – 1700. Vi åpner parken for grupper utenfor åpningstidene både sommer og vinter, ved bestilling. www.helgoyaklatrepark.no/post@helgoyaklatrepark.no Tlf: 952 12 055/934 5 3570

62

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

AKTIVITETER HELE ÅRET! Familievennlig skisenter med fokus på gode opplevelser sjusjoen-skisenter.no

SYKKELPARK OG UTLEIE

Velkommen til Flerbrukshallen i Natrudstilen Flerbrukshallen rommer idrettshall, styrkerom, store og små garderober, møterom, kontorer og kjøkken, og er utstyrt med prosjektor og lerret.

Hallen kan leies via Sjusjøen Hytteutleie og driftes av Sjusjøen Idrettslag.

Servering kan bestilles av Sjusjøen Café, og det er også mulig å leie kjøkkenet for eget opplegg gjennom Sjusjøen Hytteutleie.

Kontakt: Sjusjøen Hytteutleie Sjusjøvegen 1595, 2612 Sjusjøen Telefon: 62 33 49 60 Mail: info@sjusjoen.no

› RINGSAKER KOMMUNE

OPPLEV DEN LANDLIGE SOMMERIDYLLEN Ringsaker er som et lite Norge i miniatyr – med et opplevelsesrikt helårsfjell, Mjøsa, to småbyer og mange arenaer med landlig idyll. Dessuten kan det hele oppleves på én dag, om man vil.

SOMMERHYTTETURIST I EGET RIKE

Mange hytteeiere på Sjusjøen og i Ringsakerfjellet har oppdaget dette allerede, og bruker hytta som utgangspunkt for ferieopplevelser i nærområdet gjennom sommerhalvåret. Andre har fortsatt til gode å oppdage alle mulighetene som venter bare en kort kjøretur fra hytta, så de har mye å glede seg til. Her har vi samlet et knippe forslag.

UNIK OPPLEVELSESVEI

På idylliske Nes og Helgøya, langs opplevelsesveien «Midt i Mjøsa», tilbys et stort spekter med opplevelser omrammet av fin natur. Alt fra kunst og kultur, til servering og overnatting, spennende historie, rolige og fartsfylte aktiviteter, og ikke minst det vakre kulturlandskapet – kan skues og oppleves underveis langs denne unike opplevelsesveien. En kjøretur med ett eller flere stopp langs ruta er virkelig å anbefale.

KORTREISTE NYTELSER

Kanskje du drømmer om å vandre gjennom fantastiske hager, delta på matkurs eller bare sette deg til bords og la deg beverte på en storslått gård? Flere gårder i Ringsaker og rundt nordenden av Mjøsa er med i nett-

verket «Mjøsgårdene», som byr på herskapelige opplevelser på ekte og levende storgårder. Her kan du få smaksrike og kortreiste mat- og kulturopplevelser av mange slag, og flere av gårdene tilbyr også overnatting.

GØY PÅ LANDET

Den landlige tilværelsen behøver ikke å bare bestå av bakoverlent slaraffenliv. Du kan for eksempel også ri i full fart på spreke islandshester i Mesnali, kaste deg på sykkelen for å gi deg i kast med Mjøstråkk, synge med av full hals til viser på Prøysenhuset, ta bena fatt for å sanke poster til årets «10 topper i Ringsaker», ta med deg kajakken for en padletur på Næra, vandre et stykke av Pilgrimsleden, eller overnatte høyt over bakken i en tretopphytte. For å nevne noe. Én ting er i alle fall sikkert – en hel sommer kan fylles med gode opplevelser i Ringsaker. Hjertelig velkommen rundt, og riktig god sommer når den tid kommer!

For mer informasjon om aktivitetene nevnt over: Midtimjosa.no, Mjosgardene.no, Mesna.no, Faråsen.no, Proysenhuset.no, Pilgrimsleden.no, Tretopphytter.no og Visit-innlandet.no.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

65

› RINGSAKER KOMMUNE

MYE Å OPPLEVE

PRØYSENHUSET

I

noen perioder av året er det spesielt mye på programmet på Prøysenhuset. Som i ukene før jul, hvor du kan oppleve den stemningsfulle jula vi kjenner igjen fra Alf Prøysens julefortellinger og- sanger.

Gjennom sommeren er det også ekstra mye liv og røre, både inne og ute ved husmannsplassen der vår folkekjære dikter vokste opp. Men Prøysenhuset kan besøkes gjennom hele året, og byr på opplevelser som er like aktuelle for alle generasjoner.

66

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

INGEN SOMMER ER KOMPLETT UTEN ET BESØK I PRØYSEN

Barna elsker Prøysenland! Hver dag gjennom sommeren fylles programmet av Barnetimen for de minste, allsang og mange koselige aktiviteter for store og små.

Familieteateret er en årlig begivenhet for mange.

Marie Beate Rise, som er daglig leder ved Prøysenhuset, forteller at i år vil det bli flere teaterstykker som skal rullere gjennom sommeren. Hun røper samtidig at tre av stykkene har fått navn som mange av oss har knyttet

Foto: Nordisk Film Distribusjon

gode minner til; «Blåbærturen», «Kanutten & Romeo Clive» og «I Bakvendtland». Inne på Prøysenhuset kan man gå utstillingen «Livets runde» og ute på tunet kan man hilse på søte husdyr og bli med på morsomme leker. Det blir mer enn nok å finne på til at hele familien – med både 8-åringen, 38-åringen og 68-åringen, kan kose seg sammen en hel dag på Prøysenhuset!

NYHET – BESØK DEN VESLE BYGDA SOM GLØMTE AT DET VAR JUL!

Har du sett filmen «Snekker Andersen og julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul», som ble en

publikumssuksess da den kom på kino i 2019? Ble du også like begeistret for Den vesle bygda som de fleste av oss? Da har du virkelig noe å glede deg til, for nå kan du faktisk besøke Den vesle bygda, på ordentlig!

Kulissene fra innspillingen av filmen har blitt demontert, fraktet til Prøysenhuset og bygget opp igjen på nytt.

Resultatet er helt magisk. Den vesle bygda er helt intakt og kan besøkes hele året. Her kan du la deg begeistre av de flotte husene som ligger tett i tett, ta en tur innom pølsemakeren, la deg begeistre av det enorme utvalget i isenkrambutikken og kjenne duften av nybakt brød i Fru Gundersens Bakeri.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

67

› RINGSAKER KOMMUNE

SEES I MJØSPARKEN! Strandområdet i Brumunddal har de siste årene gjennomgått omfattende utvikling, hvor et område på hele 82.600 kvadratmeter har blitt totalt forvandlet.

Resultatet er Mjøsparken – en oase ved Mjøsa som bare må oppleves!

Den fantastiske bystranda vil garantert lokke mange badegjester til seg på varme dager. Men i Mjøsparken er det alltid noe å finne på, uansett vær og badetemperatur.

ET LITE SOMMERPARADIS

Skateanlegget i Mjøsparken er populært blant entusiaster på hjul med brett eller sykkel. Du kan også boltre deg med ball av ulike slag på basketball-, sandvolleyeller petanquebanene, eller klatre og ha det gøy på lekeplassen. Liker du det roligere, kan du skue utover Mjøsa fra utsiktstoppen, for deretter å vandre gjennom blomsterprakten i sansehagen eller langs promenaden ved mjøskanten. Blir du sulten er det bare å fyre opp medbrakt grill på tilrettelagt grillplass, eller du kan ta deg en matbit eller forfriskning ved uteserveringen i parken.

Alt ligger til rette for gode dager i Mjøsparken enten du kommer alene eller sammen med hele familien. Og skulle du behøve et avbrekk fra strandlivet er det bare å rusle en tur bortover brygga eller opp i byen.

UTGANGSPUNKT FOR FLERE OPPLEVELSER

Det er lett å utvide besøket i Mjøsparken med flere opp68

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

levelser i nærområdet, enten du ferdes til fots, sykler eller kjører bil. For eksempel kan «Mjøsas hvite svane» ombordstiges fra Skibladnerbrygga rett utenfor Mjøstårnet. Vegg i vegg med det høyreiste bygget finner du Mjøsbadet, om du foretrekker å ta dukkerten innendørs. Har du med sykkel, så har du mange muligheter for koselige sykkelturer fra Mjøsparken – i begge retninger langsetter Mjøsa, samt opp langs Brumundelva eller inn til Brumunddal sentrum. Brumunddal har for øvrig ry på seg som en god matby med flere populære spisesteder, og er også et koselig handelssentrum med kjente kjedeaktører og spennende nisjebutikker. Turistkontoret på torget har gode anbefalinger og tips til hva du kan få med deg i området, så sving gjerne innom der for å hente brosjyrer eller slå av en hyggelig prat.

ENKELT Å FINNE FRAM Mjøsparken ligger rett ved E6 og Mjøstårnet, verdens høyeste trehus. Hit kan du komme med bil, båt, tog, sykkel, skateboard eller til fots. Det er kort veg til både buss og togstasjon, og parken er knyttet til omlandet med flotte turstier.

NYHET!

SKIBLADNER I RUTETRAFIKK FRA BRUMUNDDAL TO DAGER I UKEN I fjor åpnet et helt nytt bryggeanlegg ved småbåthavna i Brumunddal, og byen fikk endelig en brygge som kunne ta imot Skibladner.

Den hvite svanen kvitterte med å seile i rutegående passasjertrafikk til og fra Brumunddal hver fredag det første året. Tilbudet ble så populært at det nå utvides til to dager i uken – med anløp i Brumunddal hver onsdag og fredag gjennom hele rutesesongen i 2021.

ET UFORGLEMMELIG SEILAS PÅ MJØSA

Skibladner er verdens eldste rutegående hjuldamper i fortsatt drift med passasjertrafikk. Et seilas med dette

ærverdige skipet er en helt spesiell og minnerik opplevelse. Her kan du stige om bord og oppleve nøyaktig det samme som på Bjørnstjerne Bjørnsons tid, for mer enn 160 år siden.

SIKRE DEG PLASS

Du velger selv om du vil seile rundtur med på- og avstigning i Brumunddal, eller til en av de andre Skibladnerbryggene på ruta som endestasjon for turen. For å sikre deg plass kan det være greit å forhåndsbestille billetter, og ikke glem å reservere bord hvis du ønsker full pakke med servering om bord. God tur! Se rutetider og priser på skibladner.no.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

69

Frisør Rosendahl frisør AS

D et g u l e h us e t i M e s n a l i

Tlf: 47 62 81 50 eller 62 36 32 69 Velkommen til vår salong i Mesnali.

Vi utfører alle typer behandlinger innen for vårt fag, der godt håndverk og god kvalitet er viktig.

Vi har alt av produkter som du trenger for å style og ta vare på håret ditt hjemme

Massasje

Fotterapi

VollGården Klassisk Massasje

AP

Tlf: 91 83 04 74 e-post: kmykland@online.no Klassisk massør utdannet fra Axelsons m/ekstra kurs i fibromassasje og massasje for kreftrammede.

N

TT

ER

DE

FO

Tlf: 47 85 95 02 Autorisert Fotterapeut med 33 års erfaring. Videreutdanning i diabetes fordypning, skorelaterte helseplager.

Velkommen

T

Mesnali Fotklinikk

EUTFOR

BU

Tilbyr tilrettelagt massasje for de fleste.

Velkommen for en god opplevelse.

› SMÅBYKOS I MOELV OG BRUMUNDDAL

SMÅBYKOS I MOELV OG BRUMUNDDAL

Med levende gater og torg, blomstrende handel, spennende spisesteder og fine lekeplasser har de to småbyene i hyttekommunen Ringsaker utviklet seg til koselige sentrum med noe for alle.

Byene ligger nær sagt langs ruta på vei til fjells – det vil si Brumunddal om en kommer sørfra, og Moelv om en kommer vestfra eller nordfra – så mange legger gjerne handleturen her på vei til hytta. Men byene er verdt å besøke også ved anledninger hvor man har litt mer tid.

NISJER OG BREDDE

Handelsnæringene i de to byene er allsidige, og byr på alt fra kjedebutikker til små, spennende nisjeforretninger. I Brumunddal finner du egentlig alt du trenger, enten du er ute etter skruer og plank, eksklusivt undertøy eller møbler, og har gågate og elvepromenade som innbyr til hyggelige rusleturer. Moelv kan blant annet skilte med en nyåpnet dyrebutikk med stort utvalg til kjæledyret, klesforretninger til unge og voksne, og interiørforretning med spennende ting til hytta. For å nevne noe.

KORTREISTE SMAKER

Begge byene har flere restauranter og serveringssteder for enhver smak – og kan by på alt fra kaffebar, restauranter og ikke minst nybakt brød fra det over hundre år gamle håndverksbakeriet i Moelv, til regionens beste take-away sushi, kafeer med uteservering og gourmetkjøkken i Brumunddal.

Mange av restaurantene og kafeene byr på kortreiste delikatesser, med råvarer fra kulturlandskapet som omgir byene. På Matfatet i Brumunddal kan du for eksempel enten handle ferdige retter basert på lokale råvarer etter sesong, eller kjøpe med deg råvarer for å lage maten selv hjemme eller på hytta.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

71

› SOMMERFESTUKA

SOMMERFESTUKA PÅ SJUSJØEN

JAN TORE SALTNES

OLE BØRUD

72

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

TRINE REIN

På tross av korona, regnvær og nordavind ble det en vellykket Sommerfestuke på Sjusjøen i 2020, så vi satser også friskt i 2021.

Tekst: Magne Mjærum

K

omiteen av frivillige fra Sjusjøen Fjellkirke og Det Norske Misjonsselskap hadde et bra opplegg på gang for femte året på rad.

Så kom koronaen. Hva gjør vi nå? Vi fulgte spent med på myndighetenes pressekonferanser utover våren og forsommeren. Når vi forsto at det ble mulig å samle inntil 200 utendørs, snudde vi oss rundt og flyttet alle arrangementene ut på kirkebakken.

FRIVILLIG INNSATS

Vi henvendte oss til Brøttum Røde kors og Lions Club Nordre Ringsaker for å få styrket staben av frivillige.

De stilte opp og hjalp oss å arrangere sommerfestuka på en trygg måte. Spriting av hender, registrering av navn, servering med godt smittevern, avstand mellom sitteplasser var viktig , og fungerte veldig bra.

NÆRINGSLIVET STILTE OPP

Det trentes også flere toaletter, flere partytelt, flere stoler, bord og benker for å rigge arenaen utenfor fjellkirken. Her stilte grunneiere og lokalt næringsliv opp for å å dette til.

Selv i et økonomisk tøft år for mange aktører på Sjusjøen, bidro de også med økonomi slik at arrangementet kunne være bærekraftig. Visit Sjusjøen er en særdeles positiv samarbeidspartner som hjelper oss med billetter og markedsføring på ulikt vis.

DYKTIGE ARTISTER PÅ EN FLOTT UTESCENE

Mari Maurstad, Aage Kvalbein og Trine Rein var noen av artistene som bidro til innholdet i kveldene. Lillehammer lyd og lys kom med en flott utescene, og vår dyktige lydmann Kristian bidro til en fantastisk god lyd.

Publikum satt vendt mot Sjusjøvannet, og det var magisk å se gjennom sceneteppet og ut på naturen - i både sol, tåke og regn.

Konserter, vandringer og gudstjenester er ingredienser i sommerfestukas program. Samarbeidet med Brøttum historielag og pilgrimsprest Lars Erlend Kielland bringer oss ut i Sjusjøfjellet og gir oss både ny kunnskap, fellesskap og ord til ettertanke.

God stemning betyr mye på slike dager. Mange smil, gode tilbakemeldinger og godt oppmøte i dette spesielle året ga oss mot til å prøve igjen i 2021 selv om koronaen i skrivende stund gjør det ekstra spennende – nok et år.

Komiteen er også takknemlig for gaver til Fjellkirken

og det Norske misjonsselskaps prosjekt: Koronatiltak på Madagaskar.

VARIERT SOMMERFESTPROGRAM PÅ SJUSJØEN 21.-25.

JULI I dagene 21.-25. juli er det duket for ny sommerfest på Sjusjøen. Vi tilbyr et variert program med 10 arrangementer på 5 dager.

Sommerfestuken arrangeres av en frivillig komite fra Sjusjøen Fjellkirke og det Norske Misjonsselskap. Det er et flott samarbeid med næringsdrivende og lokalt kultur- og foreningsliv. Kirkebakken ved fjellkirken ble en flott utendørs arena i 2020, så vi arrangerer alle konserter og gudstjenester utendørs også i år.

På åpningskonserten 21. juli kommer Jan Tore Saltnes fra Nordic tenors. Han har en av Norges klareste stemmer. Han har med seg musiker Anders Rønningen, og de kommer med en vakker og varm konsert. Du får høre udødelige klassikere, nyskrevet musikk, humoristiske innslag og ord til ettertanke.

Torsdag kveld kommer Anne Persdotter Flugstad med musikere. De presenterer en forestilling med navnet «Detti er heme». Alle tekstene er hentet fra innlandspoeter. Anne er en unik formidler, så her er det bare å glede seg til utrolig mye flott kortreist kultur.

Ole Børud med musikere kommer lørdag kveld. Han har stått på scenen siden han kunne stå på to bein. Du husker kan kanskje fra Stjenekamp på TV i 2018? Han har de senere årene turnert mye både i Norge og ute i verden. Han har utgitt flere album og kommer med en allsidig soul og poppreget konsert.

Fullstendig program finner du på Sjusjøen Fjellkirke sine Facebooksider og på www.nms.no/kalender.

Velkommen til konserter, vandringer og gudstjenester!

Vi legger opp til trygge samlinger med godt smittevern.

Bli med på festen!

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

73

› SKATT VED UTLEIE

SKATT VED UTLEIE AV HYTTE OG FRITIDSBOLIG

Unngå baksmell med utleie-skatte-hjelp fra Natalia

Tekst og foto: KN Regnskap

Det er mange som eier hytte på Sjusjøen og som leier den ut eller låner til familie og venner. Det oppstår en del spørsmål i forbindelse med skattlegging av utleie, og vi i KN Regnskap AS, får en del henvendelser i forbindelse med dette. Med tanke på beskatning er det veldig viktig å skille hvilket utleieforhold vi snakker om.

UTLEIEFORHOLD: 1

UTLEIEFORHOLD: 2

* Eier en hytte, bruker en god del selv, leier ut deler av året.

Har man utleieinntekter på under 10.000 kr, trenger man ikke tenke på beskatning, da utleieinntekter under 10.000 kr er skattefrie. Av utleieinntekter over 10.000 kr skattlegges 85 % av disse inntektene som kapitalinntekter med sats 22 %. Man kan ikke kreve fradrag for noen av kostnadene.

* Eier en hytte som leies ut mesteparten av året eller hele året, langtidsutleie over 30 dager til hver leietaker. Brukes ikke av eieren selv.

Eksempel: Utleieinntekter i løpet av 2020 er 50.000 kr.

Skattepliktig inntekt som skal oppgis i skattemeldingen: 50.000 - 10.000 = 40.000 *0,85 = 34.000 kr.

Vær oppmerksom på at hvis man leier ut hytte via hytteutleiefirma, skal bruttobeløp (beløp før trukket provisjon til hytteutleiefirma) legges til grunn.

Eksempel: Utleieinntekter i løpet av 2020 er 50.000 kr.

Provisjon hytteutleiefirma er 10.000 kr.

Skattepliktig inntekt som skal oppgis i skattemeldingen: 50.000 - 10.000 = 40.000 *0,85 = 34.000 kr.

Tar man ekstra betaling for ved, vasking, strøm eller leie av utstyr, kommer dette som inntektstillegg med 85 % av mottatt inntekt. Har man en egen utleiekontakt som gjelder utleie av utstyr, skal denne inntekten likevel ikke regnes med her.

Eier man flere hytter som man bruker en god del selv og så leier ut, får man fribeløp kr. 10.000 pr. hytta.

74

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

* Eier to hytter, leier ut begge, langtidsutleie. Brukes ikke av eieren selv. * Eier en hytte, leier ut aktivt, for det meste via Airbnb eller hytteutleieselskap, bruker ikke selv.

Skattepliktig inntekt er fra første krone, men man får fradrag for alle løpende kostnader ved hytta: strøm, ved, forsikring, sengetøy, renhold, kommunale avgifter, vedlikeholdskostnader, reisekostnader for å dra og se til hytta osv. Dvs man trekker fra alle kostnader for å ha hytta og kunne leie den ut, unntatt renter på lånet (rentene kommer til fradrag i en egen post i skattemelding).

Vær oppmerksom på at man ikke kan trekke fra kostnader som har med oppgradering av hytta å gjøre (dvs at hvis hytta vil få høyere takstverdi etter utført arbeid) men man kan trekke fra alle kostnader som har med vanlig vedlikehold å gjøre. Kostnader i forbindelse med oppgradering av hytta, får man først trekke fra ved salget av hytta.

Skattepliktig inntekt er fortsatt kapitalinntekt etter flat sats på 22 %. Overstiger driftskostnader opptjente inntekter, fører man dette underskuddet til fradrag i skattemeldingen.

UTLEIEFORHOLD: 3

* Eier to hytter eller flere, leier ut aktivt, for det meste via Airbnb eller hytteutleieselskap, evt annonserer via Facebook, Finn.no eller aviser. Bistår gjerne med vasking, skifte av sengetøy, klargjøring til neste leietaker, tar imot kommende leietakere osv. Tilfeldige leietakere, stort sett under 30 dagers utleie til hver leietaker.

Utleie er egnet med å gå med overskudd. Utleie drives for hytteeierens regning og risiko.

Her vil utleieaktivitet ansees som næringsvirksomhet og man blir betraktet som personlig næringsdrivende.

Skattepliktig inntekt er fra første krone, men man får fradrag for alle løpende kostnader ved hytta: strøm, ved, forsikring, sengetøy, renhold, forsikring, kommunale avgifter, vedlikeholdskostnader, sponsing, reklame, reisekostnader osv. Dvs man trekker fra alle kostnader for å ha hytta og kunne leie den ut, unntatt renter på lånet.

Kostnader som har med oppgradering av hytta å gjøre (dvs at hvis hytta vil få høyere takstverdi etter utført arbeid) blir balanseført og kostnadsført etter avskrivningsplan.

Skattepliktig inntekt vil være inntekt fra næringsvirksomhet og kommer i tillegg til vanlig alminnelig inntekt og vil være med beregning av trinnskatt. Man må

i tillegg betale høyere sats for trygdeavgift. Man bør være oppmerksom på at utleieinntekter over 50.000 kr i dette tilfellet vil utløse plikt for registrering i merverdiavgiftsmanntallet. Merverdiavgift for inntekter for hytteutleie i næringsvirksomhet har sats på 12 % (midlertidig 6 % grunnet koronatiltak). Man får også fradrag for inngående merverdiavgift for foretatte anskaffelser til hytta.

UTLEIEFORHOLD: 4 4

* Eier en hytte, leier ut/låner til nærstående - barna, barnebarna, søsken, foreldre, besteforeldre, søskenbarn eller nevø/niese.

Dersom utleieforhold varer over 30 dager, kan utleie være skattefri både til utleieren og leietakeren dersom leietakeren som er nærstående, dekker løpende driftskostnader, som vedlikehold, strøm, forsikring osv.

Dekker ikke leietakeren løpende driftskostnader, vil hytteleie være skattepliktig for leietakeren etter gjennomsnitt beregnet markedsutleiepris. Varer utleieforhold under 30 dager og er av tilfeldig karakter, for eksempel, lån av hytta i påske og noen få helger i året, vil likevel utleie ikke være skattepliktig for hverken utleier eller leietaker.

KN REGNSKAP AS Autorisert regnskapsførerselskap Alle typer regnskapstjenester tilpasset dine behov mail: natalia@knregnskap.no mobil: 400 64 705 nett: knregnskap.no

Kvalitet til rett tid!

SJUSJØEN – Tlf 900 38 077 GRAVING • TRANSPORT • SNØBRØYTING • HYTTESERVICE

Noe du skulle ha fixet på hytta?

Hyttefixer´n hjelper deg med det aller meste >> Vaktmestertjenester >> Service og vedlikehold >> Nybygg >> Tilbygg >> Oppussing >> Skigard >> Torvtak >> Solcelle >> Liftutleie

Kontakt oss i dag! tor.ole@hyttefixer.no Telefon +47 90 84 42 78 www.hyttefixer.no

20 ÅR PÅ KIWI SJUSJØEN

Nå skal du bli bedre kjent med Janfrid Jansen og Åse Berit Leine Tekst: Johanne B. Bordevik/Page Black Foto: Åse Kari Gravråk

D

u har sett dem så mange ganger. Og, de har sett deg. De vet når du pleier å være på Sjusjøen, hvor du har hytte eller hvem som er mor eller far din. De må likevel begge flire når Åse Berit Leine (50) påpeker at: – Men vi vet jo ikke hva du heter! Når tusenvis av personer møter på Kiwigjengen mens de selv er på ferie, og nesten like mange kommer tilbake år etter år, er det naturlig at navnene uteblir. Men, hva vet du om Åse Berit og Janfrid Jansen (56) selv? Lite, sier du? Vel, nå skal vi bli litt bedre kjent med damene bak smilene og varene på den populære butikken.

– Vi er jo veldig heldige med kundene våre, for hyttefolket er så takknemlige og blide fordi de er på ferie.

De er så positive og i tillegg får vi masse skryt. Det gjør hverdagen vår koseligere og gir oss energi, forteller Janfrid som også snakker om at det er det varierte arbeidet og det flotte samholdet i butikken som gjør at de har vært der så lenge. – Vi er også heldige som har fått jobbe i et område og i en butikk med så stor vekst. Det var nesten ikke en hytte å se da jeg først kom hit, for alle var på de mange hotellene som var her. Det har skjedd en vridning hos folk. Før ville de ha full forpleining på hotell, men nå vil de ha sitt eget og klare seg selv, fortsetter hun. Da blir det trykk i butikken.

For, det er en ting man må tåle i denne butikken - at det virkelig kan koke til tider. I sesong og ved høgtider er det et heidundrende kjør. Selv om de begge sier at det er nettopp dette varierte som gjør jobben så spennende, er det et og annet stressrelatert som kan dukke opp. En aldri så liten krøll på tunga, for eksempel. – Midt i kaoset spør en kunde meg om et aldri så lite middagstips – hvorpå jeg svarer: «Tja, kan du itte lage slik urinert svinefilet?» Da er det enda godt at det både er god hu-

mor hos både kunder og kollegaer, for da fikk vi oss en runde, flirer Åse Berit som faktisk er kjent for å fyre av et skudd i ny og ne. Ikke fra hofta, men i Lismarken skytterlag.

Det hele startet altså med at Jørn Håkenstad, «sjæfen», rekrutterte både Janfrid og Åse Berit i henholdsvis ´99 og ´01. Og, fortsatt er jentene i farta på jobb. – Jørn skal ha æren for at han inkluderer oss så i driften med ulike ansvarsoppgaver, tar oss med på langhelg til utlandet årlig, sender oss på studieturer og gjør generelt mye for at vi skal være en sammensveiset gjeng, forteller Janfrid. Selv kom hun til Sjusjøen i 1983 fra Harøy – i havgapet mellom Ålesund og Molde. Hun skulle bare besøke storesøsteren sin som hadde flyttet hit. Det besøket endte opp med 16 år på Sjusjøen Fjellstue, der hun traff mannen sin, 20 år på Kiwi, to sønner på 31 og 27 og to barnebarn på 1 ½ og 3 måneder – og noen meter med garn. – Jeg har fullstendig strikkedilla. Det har blitt flust av strikk til store og små da.

For Åse Berit, var ikke reisen like lang. På Mesnali, rett nede i høgget, er hun både født og oppvokst. Hun hadde jobb på Sykehuset Lillehammer, giftet seg og fikk barn hun så for seg at hun skulle gå hjemme med. – Men han Jørn maste så fælt da, vettu, ler hun. Da ble det til at hun også har kjørt opp og ned bakkene i 20 år. Og sønnene på 22 og 24 har selvfølgelig også jobbet i butikken.

Det samme har Janfrids barn. Grønnkledde alle mann.

Vi er nok flere som glemmer at disse grønnkledde også har «sivile» liv: – Jeg var i gågata i Lillestrøm og passerer en mann jeg kjenner igjen, vinker og sier «hei-hei!». Han stopper opp, undrer og spør hvor i alle dager han har meg fra?

Nei, det er vel fra Kiwi på Sjusjøen da, smiler Janfrid.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

77

› ERIK LINDSTAD PÅ LÅVEN BAR

78

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

SER LYST PÅ FRAMTIDA ETTER ET KREVENDE ÅR Den dagen da Norge ble stengt ned hadde Erik Lindstad akkurat fått inn paller med matvarer fra Asko. I tillegg var 600 liter øl tappet og klart på flasker og fat. Noen dager senere måtte han permittere samtlige arbeidstakere, seg selv inkludert. Så ble det helt stille.

Tekst og foto: Åse Kari Gravråk

H

an driver Låven Bar, Sjusjøen Café og Sjusjøen Servicetjenester. Mars er normalt sett den største og beste måneden i året, så kommer påsken i månedsskifte. I fjor ble det ikke sånn.

Jeg var forberedt på at nå skjer det noe, så det kom ikke som noe sjokk.

Det var bare å stenge. Jeg trøstet meg med at jeg var ikke alene om det, og at dette skulle vi klare sammen.

DE FØRSTE DAGENE

– Ferskvarer som vi hadde på kjøl fikk jeg kjørt opp til Kiwi, de ville heldigvis selge det for oss. Mye øl gikk rett i sluket, og på det tidspunktet var det ingen kompensasjon å få. Det ble mye jobb ei lita stund, jeg måtte jo permittere alle ansatte. 29 personer på fulltid og deltid, pluss meg sjøl. Deretter ble det stille og skikkelig stusselig. Ute var det strålende vær, men ikke en sjel å se. Men noe måtte jeg finne på Erik tok med seg sønnen på ni år og begynte å måke snø fra taket. De laga snøhuler og sklier, gikk på ski og grilla pølser. De koste seg sammen og gjorde det beste ut av situasjonen.

SAMMEN OM DUGNADEN

– Da vi gikk i lock down tenkte jeg at vi må bare stå sammen og ta dugnaden. Sjusjøen ville på ingen måte bli dårligere stilt enn andre destinasjoner så lenge hytteforbudet gjaldt i hele landet. Da var det selvsagt heller ingen hensikt å legge til rette for å friste hytteturister til å komme hit. Folk flest hadde stor forståelse for det, er det stengt så er det stengt.

UTFORDRENDE

Erik Lindstad tapte omsetningen fra 12. mars og ut sesongen. Når feriepengene så skulle ut ville det bli tomt.

Men heldigvis ble støtteordningene etablert og det hjalp betraktelig. Etter at det ble åpnet igjen 19. Juni ble det en bedre sommer enn forventet, en norgesferie med mye folk i fjellet. Høsten gikk litt opp og ned, og i vinter har det vært bra med folk i helger og skoleferier.

– Men du vet, det er jo ikke akkurat karbonadesmørbrødet som trekker far inn i hus etter en skitur. Han vil gjerne ta seg en øl! Og når alkoholforbudet ble innført etter nyttår stupte omsetningen 90 %.

RESTRIKSJONER OG REGLER

Det har vært utfordrende å forholde seg til restriksjoner og regler som stadig har blitt endret, å holde seg oppdatert på gjeldende regler til enhver tid.

– Helt siden 12. mars i fjor har vi fulgt med hver eneste dag på kommunes nettsider, og hver mandag er det digitale informasjonsmøter for næringslivet. De møtene har vært veldig bra.

TILTAK OG KONTROLLER

Sjusjøen café som ligger i alpinbakken har normalt plass til ca. 200 personer. Det siste året har det vært redusert til omtrent halvparten, og menyen måtte forenkles for å unngå kø. På Låven og i Cafeen har hovmester blitt satt inn for å ha full kontroll, mens afterski-puben har vært stengt hele året.

– Vi har stadige skjenkekontroller og besøk fra arbeidstilsynet som sjekker at vi har alt på stell, og det har vi.

Vi har tilpasset oss regler og tiltak og gjør så godt vi kan på alle kanter. Jeg har en fantastisk gjeng med flinke folk, og det er slett ingen selvfølge å få tak i flinke folk på fjellet.

SER FREMOVER

Erik er optimist og ser fremover. Han er spent på påsken, vet at mai blir stille, men tror at det blir en fin norgesferie med mange turister også denne sommeren.

– Vi vet at de gode tidene kommer, sier Erik Lindstad.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

79

Mesnali Bygg & Blikkenslager - de lokale håndverkergutta i Ringsaker.

Vi er en tradisjonsrik og faglig sterk håndverkerbedrift med bred erfaring innen nybygg, rehabilitering og blikkenslagerarbeider. Våre prosjekter kjennetegnes av høy kvalitet i både produkter og gjennomføring. I tillegg til bygg- og blikkenslagertjenester i Ringsaker og Lillehammerregionen, produserer og leverer vi våre egendesignede og egenproduserte Sjusjøhytter over hele Østlandet. byggblikk.no sjusjohytter.no BYGG: Ole Johnny Tlf. 932 17 057 ole.j@byggblikk.no

BLIKK: Tore Tlf. 934 11 952 tore@byggblikk.no

Mesnali Åpningstider: Man-fre 07.00-22.00 Lør-søn 09.00-20.00 + alle røde dager Kontaktinfo: Tlf: 62 36 32 33 E-post: joker.mesnali@joker.no Hjemmeside: joker.no

› NYE DRIVERE PÅ RØMÅSSETRA

DET VAR NOK SKJEBNEN I hele 27 sesonger har Åse og Asbjørn Sletvold drevet seterkafé på Rømåssetra på Sjusjøen. Det er en tid for alt. Tiden var nå inne for å finne en ny ildsjel på setra – og de fant to.

R

Tekst: Johanne B. Bordevik/Page Black. Foto: Visit Sjusjøen

ømåssetra har alltid vært et viktig samlingspunkt. Plassen har hatt seterdrift siden 1800 - tallet og frem til 1954. De siste 27 årene har setera vært drevet med stor suksess av den nå godt voksne duoen. De er tydelige på to ting: – Vi har ikke levd av dette, men levd for det. Og, det har vært morosamt, men strevsamt. Vi er glade og fornøyde nå.

ARVTAGERE MED SAMME PASJON

– Åse og Asbjørn har stått på så utrolig mye. De har virkelig et stort hjerte for Sjusjøen. Det er fantastisk for oss å få denne muligheten, sier Sige. For det er Sige Fiske Amdal og Nina Irene Brekke som har overtatt driften.

To barndomsvenner som ønsker å ta med seg de gode tradisjonene setras gjester har fått nyte i alle år. De lover også nye og hyggelige overraskelser.

For det er ikke bare den beryktede rømmegrøten og Åses seterkringle som fortsetter å prege menyen. Med sin bakgrunn fra catering-bransjen har Sige ideer om å tilføre litt nytt også. Men ingen skal tulle med rømme-

grøten. – Det som har stått på menyen i nesten 30 år, blir selvfølgelig stående, men vi kommer til å tilføye litt nytt i menyen og på den kulturelle siden.

Det var i opptakten til OL på Lillehammer i 1994 at de åpnet seterkaféen for publikum. Og samtidig som de har gitt påfyll til nødne tur-mager og hatt deilige inne- og uterom for givende hvilepauser, har de også hatt seterdrift med dyrehold og arrangert kulturarrangementer fra små konserter til opera i fjellet og teater.

Vanligvis har dette begrenset seg til høstferie, påskeferie og sommerferie, men Nina og Sige ønsker å se på mulighetene for å holde ytterligere åpent. De fortsetter med dyrehold og kulturinnslag, og utvikler flere tilbud.

– Det er mange muligheter! Allerede til påsken har vi salgsutstilling av billedkunstner Jan Stensrud her.

– Også er det så utrolig at det passet så godt akkurat nå.

Ungene mine er helt i ekstase, sier Nina. Hvorpå Åse kommenterer; – Det var nok skjebnen det.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

81

› RINGSAKEROPERAEN

INNLANDET ER ET

OPERA FYLKE

D

u tenker kanskje på marmorbygget i Bjørvika når du hører ordet opera, men faktum er at det i Norge også finnes ti såkalte distrikts- og regionoperaer, fra nord til sør, øst til vest. RingsakerOperaen er én av disse ti, og har holdt tonen i mer enn førti år!

SJU KULER OG EN DJEVELPAKT

Hver høst settes en operaforestilling opp i teatersalen i Brumunddal og spilles for fulle hus gjennom to uker.

Nå i 2021 er det Jegerbruden som inntar scenen, Carl Maria von Webers stykke fra 1821. Stykket har fått oppdatert drakt, men cluet er fortsatt det samme: En skytter gjør avtale med djevelen om sju kuler. Seks av dem har han kontroll over selv. Den sjuende bestemmer djevelen over. Om du blander det mørke og skumle med en god porsjon romantikk og utbrudd av latter, da har

82

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Tekst: Siri Lindstad. Foto: Ricardofoto

Hvem hadde trodd at lille Brumunddal skulle kunne huse en hel opera? Jo, siden 1979 har RingsakerOperaen holdt hus her, med stadige avstikkere ut av byen. For én ting er den store oppsetningen som finner sted hver høst. Men RingsakerOperaen risikerer du også å støte på en rekke andre steder i Innlandet, blant annet på Sjusjøen.

du et godt inntrykk av hva du kan vente deg. Ja, og så musikken, da.

RingsakerOperaen er tuftet på et intenst og skapende samarbeid mellom profesjonelle og aktører, med et lokalt, frivillig engasjement som selve fundamentet i virksomheten. Hovedrolleinnehaverne i stykkene er profesjonelt utdannet og erfarne sangere, med oppdrag både i inn- og utland. I de mindre rollene finner man ofte unge sangere som er i ferd med å etablere seg etter endt utdanning. Det kunstneriske teamet, det vil si dirigent, regissør, scenograf, lysdesigner, kostymedesigner, maskør og koreograf er også profesjonelle. Sist, men ikke minst, består orkestret av profesjonelle musikere.

Kort oppsummert: Man tuller ikke med den kunstneriske kvaliteten.

GLADE AMATØRER

Men: Koret, dere, Operakoret, et ganske stort knippe amatørsangere som gang på gang synger fletta av orkestret og får førstegangspublikum til å spørre om de involverte virkelig bare har dette som hobby. Men ingenting er mer inspirerende enn å jobbe med profesjonelle, samtidig som de proffe folka elsker det faktum at noen gir alt, fullstendig uten lønn eller annen godtgjørelse.

Der har du suksessoppskriften!

Og selv om årets forestilling bare vises en kort periode, holder den et stort antall frivillige i aktivitet gjennom alle årets tolv måneder. Scenen med alle dets ulike elementer skal snekres og males, lyset skal settes og styres, kostymer til alle de involverte skal sys og tilpasses.

Under ledelse av folk som kan fagene legges det ned utallige timer dugnadsarbeid for å få en oppsetning til å se og høres akkurat så fantastisk ut som vi vil ha den.

Fra tidlig høst av myldrer det av stadig flere folk, som

Offentlige bidragsytere:

Sponsorer/samarbeidspartnere:

kanskje egentlig ikke trodde at opera var deres greie, men som nå gir jernet for å bygge scenen, kle opp utøverne, betjene publikum og alt det andre som skal til.

OPERASKOLE OG STUNTFORESTILLINGER

RingsakerOperaen favner folk i alle aldre, noe RingsakerOperaskole er et uttrykk for. Her får barn og unge prøve seg på ulike former for musikkteater, og også de har profesjonelle voksne folk på de ulike postene. Hver vår har operaskolen en egen forestilling, og lite kan slå det å iføre seg et kostyme som er sydd til akkurat deg, entre scenen og synge ut til et stort og entusiastisk publikum. Ja, og så var det alt det andre som RingsakerOperaen driver med: Flygelkonserter, torgkonserter og stuntforestillinger der du minst venter det. Om sommeren trekker musikken til fjells, til Tylldalen, der man samarbeider med Opera di Setra, og fra 2021 også til Sjusjøen. Vil du få med deg det som skjer, er det bare å sjekke ut nettsidene, www.ringsakeroperaen.no, eller følge RingsakerOperaen på Facebook.

KIWI Sjusjøen Mandag - lørdag

09-21 Søndag

09-18 III 2018 2019 9 ga vi opp mot 250.000,- tilbake til løyper, stier og ulike 2020

arrangementer på Sjusjøen. Handler du hos oss støtter du ditt nærmiljø på fjellet! Ha et trivelig opphold på Sjusjøen.

n e jø s ju S I W I K Hilsen alle oss på

› RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

HOTELL

NORSK FOKUS 12. mars 2020 hadde Rustad Hotell & Fjellstue fullbooket i to uker fremover pluss hele påsken, men så måtte fjellstua og hele Norge sette kroken på døra. Det ga dem mulighet til å bruke tida til produktutvikling og nye konsepter.

Tekst: Åse Kari Gravråk. Foto: Andreas Bache-Wiig

– Det var en surrealistisk helg på alle måter, sier Karianne Rustad som er daglig leder på Rustad.

Jeg stod bl.a med NRK ute på gårdsplassen her mens tyske turister løp i bakgrunnen med bukser hengende ut av kofferten.

Danmark hadde varslet at de skulle stenge grensene, så de måtte hive seg i bilene for å rekke flyet. Det ble min første live tv-opptreden, ler Karianne og rister på hodet.

DE FØRSTE MÅNEDENE

– Vi stenger alltid etter påske og frem til 20. juni. Og sommeren i fjor ble generelt veldig bra, vi var egentlig forberedt på noe helt annet. sier Marte Kjernsholen, markedssjef på Rustad. – Vi mista bryllupene, men de ble heldigvis bare utsatt til i år, så i år er det planlagt ni brylluper fra april til oktober, – Ellers gikk høsten greit og vi var veldig positive mot vinteren, men så ble det bråstopp i november. Alle skisamlinger og kurs ble avlyst, og vi tapte veldig mye i november. Penger ble det mindre av, men tid ble det mer av. Karianne og Marte satte seg ned og begynte å tenke høyt og diskutere muligheter og planer, hva kunne de bli bedre på? Hva kunne de utvikle?

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

85

› RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

PRODUKTUTVIKLING OG NYE KONSEPTER

– Den norske vinterkunden har vi jobba mye med, her ligger det et stort potensiale, sier Marte. - Vanligvis har vi mest av utenlandske ukesgjester på vinteren, men nå har vi i satt fokus på den norske vintergjesten og det har gitt oss en ny dimensjon. Nå har vi pakker fra torsdag til søndag og det er et nytt tilbud. Vi opplever at nye gjester kommer tilbake flere ganger og det er så hyggelig. Karianne skyter inn at gjestene kommer hit på ferie, men de er også ansatt et sted, eller de kan være bedriftseiere, eller de har kanskje en datter som skal gifte seg. Det kan med andre ord generere mer trafikk.

JOBBER FOR MILJØRSERTIFISERING

Karianne forteller at de har startet en prosess med å bli miljøsertifisert i Green Key. Green Key kan sammenlignes med Miljøfyrtårn, men Green Key er en internasjonal sertifisering tilpasset hotell og reiseliv.

– Sånne ting som miljøsertifisering har vi ikke hatt tid til å jobbe med hvis det hadde vært fullt kjør her, sier Karianne.

– Selv om vi har mye av dette på plass allerede, så er det noe med det å få det strukturert og dokumentert. Dette er også en fordel når vi har mange utenlandske gjester, de har et større forhold til det enn våre norske gjester, og det åpner opp en del dører til nye markeder, som for eksempel Green Travel.

Karianne presiserer at uten tilskudd fra Fylkeskommunen hadde de ikke hatt mulighet til å gjennomføre denne prosessen.

TØYSERVIETTENE

Et eksempel på et enkelt miljøtiltak som Rustad har praktisert i mange år er bruken av tøyservietter. Gjestene har en egen mappe i spisesalen der de kan legge tøyservietten for å bruke den flere ganger.

– Dette har vært gjort «hele tida», men vi har ikke gjort noe «poeng» ut av det. Vi skifter ikke tøyservietter etter hvert måltid, da hadde «vinninga gått opp i spinninga».

Våre utenlandske gjester er jo vant med dette her, mens nye norske blir litt overrasket.

KONSTRUKTIVT NETTVERK

Karianne er med i et strukturert nettverk bestående av 20 fjellstuer i innlandet. Her tas felles temaer opp til diskusjon, og de har stor nytte av å snakke sammen. Det var her Green Key kom inn som et tema og nå jobber

86

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

Rustad Hotell & Fjellstue, Sjusjøens eneste hotell, er en familiebedrift som er eid og drevet av familien Rustad siden 1935. I dag er det 4. generasjon ved Karianne Rustad som driver hotellet.

Hotellet har 84 senger fordelt på 44 rom i forskjellige prisklasser, alle med dusj/toalett, TV, Wifi og telefon.

Hotellet tilbyr bordtennis, biljard, 2 badstuer, tørkerom, båtutleie, stor moderne skistall og 350 km velpreparerte skiløyper rett utenfor inngangsdøren på om vinteren.

Rustad har gode kurs- og konferansemuligheter og arrangerer gjerne større og mindre selskaper. www.rustadhotel.no

de seg igjennom hele sertifiseringen sammen. En annen fordel med nettverket er at de får en klarere stemme utad mot media og kommuner.

FRAMTIDA

Det har vært et tøft år, men Marte sier at alt i alt så har de vært positive. – Vi så mye mørkere på det i midten av desember enn det vi gjør nå, selv om det nå er stor smittespredning. Men likevel, vi må gjøre det beste ut av det og jobbe mot normale tider og tenke at vi kan stå på enda flere bein enn det vi gjorde før.

Karianne presiserer at uten tilskudd fra Innovasjon Norge hadde de ikke hatt mulighet til å sette i gang med nye prosjekter og prosesser.

Stamgjestene er klare, de er ombooka til 2022. Karianne legger ikke skjul på at økonomisk er de stilt flere år tilbake, og vedlikeholdsprogrammet ryker stort så de kommer ikke skadesløse ut av dette her.

Vi har laget noen planer slik at vi kan komme oss fortere over kneika og tilbake til normal drift, sier Karianne Rustad.

Vi hjelper deg med hyttemiljøet!

Når du trenger elektriker skal valget av firma være enkelt...

Våre folk på fjellet har lang erfaring i å gi råd og veiledning om hva du kan få • Belysning på hytta skaper atmosfære • En varm badstu etter en lang skitur • Ladestasjon for el-bil • Ring hytta varm/varmestyring • Varmekabler på badet • Sikringskap med automatsikringer og jordfeilbrytere • Antenner/paraboler • Alarmer

– din naturlige samarbeidspartner

2390 Moelv Tlf: 62 36 90 66 www.elektroost.no

”Vi gleder oss til å ta fat t

på dine prosjekter!”

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Over 100 storslagne utsiktstomter på Sjusjøen

Brøttum Almenning er stolt samarbeidspartner med Martin Johnsrud Sundby Medaljegrossisten Martin Johnsrud Sundby er en ekte Sjusjøen-ambassadør og fornøyd hytteeier i Birkebeinerbakken Panorama.

Martin bruker Sjusjøen til både sommer- og vintertrening, familiehygge og er med på å arrangere aktiviteter som «Monsterbakken opp». Martin deler gladelig sin kunnskap og er en god rollemodell vi er stolte av å samarbeide med.

Birkebeinerbakken Panorama ligger sentralt på Sjusjøen PELLESTOVA HOTELL

38,6 KM

KITING PÅ KROKSJØEN

MATSTASJONEN

3,5 KM

5,9 KM

SJUSJØEN HUSKY TOURS

5,1 KM

SJUSJØEN LANGRENNSARENA 3,1 KM SJUSJØEN FJELLKIRKE

3,1 KM

SJUSJØTUNET KAFE

3,5 KM

MIDTFJELLKOIA

KIWI 2,7 KM SPORT 1 2,7 KM

BIRKEBEINERBAKKEN PANORAMA LODGE 0,2 KM BIRKEBEINERBAKKEN

2,5 KM

LÅVEN BAR

2,4 KM

0,2 KM

TRENINGVITENSKAP 2,4 KM PERFORMANCE CENTER

350 KM OPPKJØRTE SKILØYPER 0,1 KM

TRIVSELSPLASSEN 2,1 KM SJUSJØVANNET 2,1 KM RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

BRANNHYTTA

BENSINSTASJON

7,6 KM

9,6 KM

SJUSJØEN CAFE 7,8 KM SJUSJØEN SKISENTER • Alpint • Mountain Bike Park • Skiskyterarena • Rulleskiløype

7,8 KM

HYGGA FJELLKRO LILLEHAMMER • Buss til Sjusjøen • Togstasjon

17,4 KM

OSLO

MESNA OPPLEVELSER • Islandshest • Kanefart • Snowrafting • Isbading • Elvepadling m.m.

24,5 KM

14,8 KM

183 KM

SPISESTEDER AKTIVITETER BUTIKK ANNET

Kontakt selger:

www.b-a.no

Jan Tore Hemma Allmenningsbestyrer Tlf. 911 68 396 / 625 55 190

3,0 KM

CAMP SJUSJØEN

ARRANGEMENT OVERNATTING LEIRSKOLE Tekst og foto: Anders Lindstad

I Mesnali sentrum ligger Camp Sjusjøen: Leirskole, campingplass, overnattingssted og yndet sted for grupper som trenger litt plass. Her bor treningsgrupper, her arrangeres det konfirmantleir og her kan man leie hytte, leilighet eller bo på campingplassen.

D

et er bredde i tilbudet på Camp Sjusjøen.

Da vi besøkte stedet i februar var det full fart med leirskole for en Tønsbergskole.

Snø og vinteraktiviteter var i fokus.

– Leirskolevirksomheten er en av kjerneaktivitetene ved Camp Sjusjøen. Her lærer elevene grunnleggende om vinteraktiviteter ute i naturen. Målet er at alle skal føle mestring og at alle skal glede seg over det naturen har å by på, forteller Thor Kristian Ringsbu ved Camp Sjusjøen.

Mestring og glede over naturen er stikkord som går igjen. Skal man glede seg over den norske vinternaturen, må man også kunne en del grunnleggende om det å være ute i fjellet. Kunnskap om hvordan man kler seg, hvordan man pakker en sekk og hvordan man forholder seg til vær og vind er viktig. I tillegg får elevene opplæring i snøforhold, tips for sikker ferdsel på is og andre ting man må ta hensyn til i fjellet.

Elevene får også prøve seg på ski, hundekjøring og andre morsomme uteaktiviteter. Skiutstyr står leirskolen for, og opplæringen legges opp slik at det passer for alle.

Alle skal føle på mestring – det gjør ikke noe om elevene ikke har erfaring med å gå på ski.

– Det viktigste for oss er naturglede. For å ha glede av å være ute i naturen, må man føle mestring. Derfor har 90

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

vi så stort fokus på det. Det fører også til at deltakerne på leirskole hos oss trives og har det gøy samtidig som de lærer, forklarer Ringsbu.

Leirskoleelevene kommer i stor grad fra kystnære kommuner og større byer. Kanskje er det fordi disse sjelden har mulighet for å oppleve snø og vinteraktiviteter.

Sjusjøen er som kjent et vintereldorado, og dette får elevene oppleve på flere måter. Skilek, aking, hundekjøring og en tur i alpinbakken står på programmet for de fleste. Det kan også organiseres med snøhuleovernatting og andre mer spektakulære vinteraktiviteter.

Det viktige er å tilrettelegge aktivitetene etter nivå og ønsker.

– Det er veldig gøy å jobbe et sted hvor barn lærer mer om seg selv, flytter grenser og opplever mestring. Vi ser at mange elever virkelig blomstrer når de er her – kanskje også elever som føler samme form for mestring i et klasserom med tradisjonelt skolearbeid. Her får elevene brukt sine evner på en annen måte, forteller Ringsbu.

HUNDESKJØRING

Det var kjempegøy! Vi har aldri kjørt i en hundeslede før, men det gikk helt fint!

Det fortalte strålende fornøyde leirskoleelever etter sin

› CAMP SJUSJØEN

første tur med hundeslede under leirskoleoppholdet på Camp Sjusjøen.

I februar var elevene ved Ringshaug skole i Tønsberg på leirskole på Camp Sjusjøen. Vi besøkte elevene da hundekjøring stod på programmet om lag midt i leirskoleoppholdet. Dagene før hadde det vært både skiturer ute i fjellet og teoretiske gjennomgang av bekledning, pakking av sekk og generelt fjellvett. Elevgruppen var samlet en kort gåtur fra bygningene på leirskolen.

Nede ved kanten av Sør-Mesna stod en hel liten flokk hunder klare til innsats i hundespannet. Og ikke minst klare til å bli kost med. Alle elevene fikk hilse på og kose med hundene, og de som ville fikk også være med å sette på trekkhundseler og feste inn hunder i lina foran sleden. Alt under veiledning av profesjonelle hundefolk, selvsagt, men med en stor grad av elevinvolvering.

Thor Kristian Ringsbu ved Camp Sjusjøen sammen med trekkhunder som brukes i hundekjøring

Her handler det også om mestring og å prøve nye aktiviteter. For mange kan en hund – og kanskje særlig en trekkhund av litt størrelse – være skremmende. Det å møte disse hundene, bli kjent med dem og la dem trekke deg i hundespannet er også mestring for mange. Hundekjøring er et eksempel på aktivitet hvor samspill mellom hund og mennesker er viktig, og disse hundene er vant til å omgås mange mennesker.

Les mer om Camp Sjusjøen på www.campsjusjoen.no.

CAMP SJUSJØEN

På Camp Sjusjøen har mange tusen elever vært på leirskole sommer og vinter siden slutten av 50-tallet. I et normalår er i overkant av 1000 elever på leirskole. Camp Sjusjøen samarbeider med Ringsaker kommune om leirskoletilbudet.

Det tilbys både sommer- og vinteraktiviteter i tillegg til ekskursjon. Camp Sjusjøen tilbyr også overnatting i hytter, leiligheter eller på campingplass for enkeltpersoner og grupper av ulik størrelse. De har møtefasiliteter til treningsgrupper, konfirmantgrupper og andre grupper.

Sieanna Lundgård (til venstre) og Diona Demaku fra Ringshaug skole var strålende fornøyd med sin første tur på hundeslede.

Her sammen med en minst like fornøyd og kosete trekkhund

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

91

Opplev Sjusjøen bak glade hunderomper!

Hundekjøring vinter, sommer og høst. Kennelbesøk alle dager i sommerferien

www.sjusjoenhuskytours.no

› UTBYGGING PÅ GRAATEN

1

Nord 1 : 100 EKSISTERENDE BYGG

OMBYGGING

TILBYGG

EKSISTERENDE

OMBYGGING

TILBYGG

SPORT1 ØKER FRA 500 TIL 900 M2 2

Nord-Øst

TILBYGG

1 : 100

2

A-SN01-100

3

A-SN01-100

F

1 : 100

C

A

40870

6800

TILBYGG

EKS BYGG

0

1

2

3

4

TAKPLAN 6300

PLAN 02 0

PLAN 01

5

Tekst: Johanne B. Bordevik/Page Black. Illustrasjoner: Graaten

-3200

6

7

8

1

A-SN01-100

7125

Vest

D

Etterspørselen av sport- og fritidsartikler for helårsaktiviteter er stor.

Det er mindre enn tre år siden Sport 1 flyttet inn i splitter nye butikklokaler på Graaten. Men, butikken fikk fort voksesmerter fordi flere og flere finner stor glede i å aktivisere fritiden sin i Ringsakerfjellet – året rundt. Derfor bygger Graaten Eiendom nå større butikk på Sjusjøen.

Det siste året har vært spesielt for både folk og næring, men i sport- og fritidsindustrien har hjulene ikke bare vært holdt i gang, de har nærmest gått varme.

9055

3

E

SØR – Selvfølgelig merker 4 1 : 100 vi stort trykk når det er ferier, men vi ser mer og mer at det er jevn aktivitet her hele året, forteller Sport 1-eier Geir Husum og fortsetter: TILBYGG

– Det er blitt et tydelig behov for å få større varesortiment både i butikk og på lager, men også behov for å utvide med utleie og enkel service for både turister og hyttefolket.

GRAATEN-TUNET MYE BRUKT 4

Gjennom eiendomsselskapet Graaten Eiendom, har Pihl som grunneier og allmenning utviklet det nye Graatentunet til ny prakt med stor suksess. Den store Kiwi-butikken i lille Sjusjøen sentrum har jevnt pallplass i omsetning i Norge. Nå følger Pihl opp og nesten dobler kvadratmeterne til den populære sportsbutikken. – Selv om de fikk akkurat det de ønsket seg for 2 ½ år siden, opplevde de jo raskt at lokalene ble for små. For oss er det bare en gladsak at det går så bra for sportsbutikken.

At de kom til oss for å høre om det er mulig å utvide, var ikke vanskelig å imøtekomme, sier Per Fineid, daglig leder i allmenningen Pihl as.

Den stadig økende tilstrømmingen av fritidsfolk, hyttefolk og turister ønsker å bruke handelstilbudet på Graaten. Det er tydelig at utviklingen i Sjusjøen sentrum har gitt et tilbud som faller i smak og blir mye brukt av folket. Sport 1-eier Geir Husum tviler derfor ikke på å utvide mer med flere tilbud. – Det er viktig at vi nå også stimulerer til aktiviteter utenom skisesongen,A-FA01-200 sier han.

Fasader EKSISTERENDE BYGG

Sportsbutikk - Graaten

2013-46

EFFEKTIV PLANPROSESS 4

Behovet for utvidelse var mulig også fordi det er noe mer plass for å utvikle næringsvirksomhet på Graaten. – For oss i Pihl er dette en viktig investering i det arbeidet vi gjør for å ha gode og varierte tilbud til brukerne av fjellet, påpeker Per Fineid.

Fra da Geir Husum tok kontakt, har det gått i underkant av ett år for å få planene og godkjenningene på plass:

Det har vært en veldig effektiv prosess.

Når våren kommer og vi kan sette spaden i jorden, er vi i gang. Allerede i november åpner den nye butikken.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

93

1 : 100 i A1

Fe

m 4.0

› UTBYGGING PÅ GRAATEN

m 4.0

linje i Bygge gsplan rin regule

lles

By

ad

tv ms ko

eg gg

Innkjøring Gangvei

Varelev

g ge

8 420

ren

se

ser ang Inng vare lig dag

asse r

sg

p-plas

16 ek

s p-pl

asser

se

00

/ 52 7

5 57

Tilbyg g Sport 1 51 7 m 2 BTA

Inn Sp gan g ort 1

527/593 eks eks hc hc

841000

Fortau

By

n gre

om

9 eks. ering

7 p-pl

nd Eie

ISTE

se ren

Ny støtte mur

5 05

EK S

ei

4 eks plass er

840000

Eksist.

838

ge B yg

/1

se gren

ei 1

:15

837000

Eiendomsgrense

m 4.0

5 27

000

Sport 1

/ 527

1/2

Sjusjøve

Hensynssone reguleringsplan

k om s tv

gen

839000 Ad

324

527/1 0 51 NYTT MED EL-SYKKELUTLEIE 4 / 1/ 2 27

Grønne linjger viser eksisterende koter, sorte linje viser ferdig terreng.

5 Der det ikke er grønne linjer endres ikke terrenget.

Både selve butikken, produkttilbudet, lager og utleie A-PL01-500 Med Situasjonsplan 1 : 500 gjøres nå større for 2013-46 å svare på etterspørselen. størutikk - Graaten re areal, kan de satse mer på helårsaktiviteter i tillegg til skisport som går på skinner av seg selv. – Vi er opptatt av å utvide tilbudet og stimulere til helårsaktiviteter i fjellet. Vi ser tydelig at flere og flere kommer hit for å bruke fritiden sin også utenom skisesongen. Derfor blir skiutleien større, men det nye er at vi starter med utleie av el-sykler og kommer til på gi tilbud om enkel sykkelservice som dekkskifte og justeringer, forteller Husum.

0 Rammesøk

17.11.20

9346

1

2

3

4

CONTAINER

2

A-SN01-100

23400 47670

SYKKELUTLEIE

10770

KASSE

Butikk 287 m²

– Vi holder butikken åpent som normalt i dagens lokaler. Parkering og tilgjengelighet blir stort sett som vanlig.

Vi gleder oss til å slå ned veggen og presentere den nye butikken for kundene våre, avslutter Husum.

94

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

SJAKT

Prøverom 15 m²

VF 7 m² Kasse 63 m²

3 A-SN01-100

BK 3 m²

15900

ANLEGGSVIRKSOMHET EN PERIODE

Det blir naturlig nok en periode med anleggsvirksomhet etter påske og frem til utgangen av november. Både Husum og Fineid håper det ikke skal påvirke kundene for mye. – Vi setter av den nederste parkeringsplassen til bygg og anlegg i perioden, og parkering og tilbudet på Graaten skal bli minst mulig påvirket av dette, sier Fineid. Sport 1 fortsetter også som «normalt».

A-FA01-200

A-FA01-2003

9000

Allerede er Sjusjøen kjent som et langrennseldorado, men som sykkeldestinasjon stiller de også sterkt i klassen. Flerfoldige fjell- og seterveier fører til flotte turmål og naturopplevelser, og Sjusjøen Mountain Bike Park tar utfordringene på alvor med en variert og spennende sykkelpark. At det satses på sykkelutleie sentralt i sentrum av Sjusjøen, er utbygger også veldig fornøyd med. – Vi har besøkt og studert populære helårsdestinasjoner spesielt i Nord-Italia dit nordmenn ofte liker å dra. Vi ønsker å få i gang de gode tilbudene også her.

Det er fortsatt mange muligheter på Graaten-tunet, sier Fineid

2

4500

«SOMMERBRUKEN» ØKER 4

Varemottak / lager 135 m²

1 A-SN01-100

HWC 6 m²

Spiserom 19 m²

Garderobe 7 m² Gang Garderobe 7 m² 7 m²

Kontor 12 m²

10305

Sportsbutikk - Graaten

2400

2013-46

Nye plantegninger for Sport 1 Sjusjøen

6800

A-PL02-200

9200

Plan 2

Koser du deg i våre skiløyper på Sjusjøen?

Det koster å vedlikeholde og drifte våre gode opplevelser.

Vi håper derfor at du kan bidra slik at vi kan opprettholde gode sti- og løypenett her på Sjusjøen.

587919

Meld deg inn i Sjusjøen og Omegn Skiforening på

www.sjusjoen.com

EVAS INSTAWALL

96

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› STILFULL OPPTUR

STILFULL OPPTUR Tekst: Gausdal Land. Foto: Eva Gutuen Hansen

Eva Gutuen Hansen lar kreativiteten blomstre på hytta i Ljøsheim, mens mannen og handyman Victor tar seg av det mer praktiske. Sammen har de skapt seg et sted hvor de kan nyte livet og de gode stundene. Ikke rart hytta fikk navnet «Opptur».

HEKTA PÅ STIL – Instagramkontoen min gikk over fra ordinære bilder til utpreget hytteliv da jeg møtte Victor. Men jeg har alltid vært interessert i interiør, farger og møbler, sier Eva.

LAR SEG INSPIRERE

STILLHETEN

– Vi har blitt så glad i hytta vår. Det er vår favorittplass på jord. Vi giftet oss her i sommer. Et bitte lite bryllup, helt enkelt, helt uten pomp og prakt, men likevel koselig og et minne for livet, forteller Eva Gutuen Hansen.

På instagramkontoen @eva_litol kan du følge Eva og familiens hyttedrøm gjennom alle de lekre bildene som viser hyttas stadige forvandling. – På «Opptur» senker vi skuldrene etter en ellers travel hverdag, og det er der vi har tid til å planlegge prosjektene våre. Heldigvis er Victor en «handyman» og positiv til alle ideene mine, han bidrar og tar de kjedeligste jobbene som jeg ikke orker. Vi prøver å lage ting selv så langt det lar seg gjøre, det være seg benker, skohyller, vedstativ og så videre, forteller Eva.

KVALITET FRA A TIL Å

Jeg blir inspirert av ganske mye. Naturen er nok den største inspirasjonskilden, og ser jeg en fin kvist eller grein når jeg er ute på tur, kan jeg ha den i bakhodet lenge, forteller Eva.

Hun oppfordrer alle som går med en hyttedrøm i magen, om å tørre å ta skrittet helt ut. – Det trenger ikke være stort og flott. Det kan bli koselig med bare fire vegger.

Og det er utrolig hva man kan få til selv. Tenk for en luksus det er å komme seg bort fra den travle hverdagen, finne roen alene, eller sammen med sine nære og kjære, og bare være, smiler Eva. En typisk dag på hytta starter med å stå opp tidlig om morgenen, ta en kaffe på trappa og lytte til stillheten.

Da kommer det ofte et nysgjerrig ekorn forbi, eller haren, som bor under terrassen.

Jeg er opptatt av kvalitet, liker at alt gjøres ordentlig slik at det blir komfortabelt, og enkelt å oppholde seg på hytta. Det er tross alt der vi tilbringer det meste av fritiden vår.

NATURLIGVIS

– Jeg liker å ta naturen med inn, og bruker kun ubehandlet materialer som vi eventuelt behandler selv ut i fra de farger og uttrykk vi ønsker. På den måten får vi vår egen stil, og følger ikke trender. Da føler jeg at hytta blir «hjemmekoselig» og akkurat sånn vi vil ha det, sier Eva. Følg Eva på Instagram: @eva_litol

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

97

› RINGSAKER JAKT OG FISKE

NATUROPPLEVELSER I «URØRT» VILLMARK Bli kjent med Ringsaker jakt- og fiskeområde Tekst: Johanne B. Bordevik/Page Black.

Foto: Anders Berg

I

55 år har arbeidet til Ringsaker jakt- og fiskeområde (Rjfo) gått ut på å jobbe for at det skal være størst mulig produksjon av småvilt og fisk, og at utnyttelsen av disse viltressursene skal være fornuftig. – Vi har også en viktig jobb i å gi folk en større forståelse og aktelse for dyrelivet og reglene som gjelder for jakt og fiske, forteller utmarkslederen. Og, det er det vi skal snakke om. Jakt, fiske og noen av mange flotte naturopplevelser du og dine kan utforske her i området Anders Berg kjenner så godt.

Enten på kontoret ved Brumund sag eller i Pihl-bygget på Sjusjøen sitter Rjfo´s eneste ansatte: Utmarksleder Anders Berg. Det er ikke et rent lite område han administrerer og forvalter. Ringsaksfjellet fyller faktisk hele 600 kvadratkilometer der 290 av disse er produktiv skog.

Resten er fjell, sjøer og myrer.

Det er ikke lett å se for seg hvor stort dette arealet er, men du får bare stole på at det er skikkelig stort.

FISKEVANN OG FISKEGLEDE I FJELLET

I området er det i overkant 50 fiskevann, og de fleste av dem har tilknytning til elven Åsta. I tillegg er det fine ørret-vann på Sjusjøen, Eftatjernet ved Natrudstilen og Nybutjernet i Brøttum. Helt siden 60-tallet har RJFO jobbet med å demme opp kunstige vann for å øke tilbudet av fiskbare vann. Derfor finnes det 20 kunstige vann som er tilrettelagt for fiske fra land. Hovedsakelig får du ørret, abbor, sik og gjedde på kroken.

98

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Alle disse vannene er nær veier og derfor fint tilgjengelig for familier. Utmarkslederen har også tips til hvordan vekke fiskelysten og få unge ivrig med på fisketuren.

Fisk etter abbor til å begynne med!

Den er langt mer bitevillig enn ørret og ikke i nærheten så sky som fjellørreten. Ta de med til Sjusjøen og Kroksjøen. Det er fine alternativer.

RJFO satte også en egen regel for aldergrense på fri fiske som gjelder her i området. – Du kan fiske uten fiskekort hvis du er 16 år eller yngre i Norge, men vi har satt den til å være 18 år og yngre. Alle over 18 år må kjøpe fiskekort enten på hjemmesiden vår rjfo.no, eller på kontorene til de fem almenningene og hos Pihl.

Skal man ut og fiske med barna, så anbefaler han også enkelt utstyr. – Ei lita stang med dupp og mark er den enkle og sikre måten å fiske på. Mark selges i de fleste sportsbutikker, men dere kan også bruke imitasjoner av mark. Abboren biter omtrent like godt på det. Ellers er kastestang med flue og dupp et godt alternativ om du ikke vil gå opp enda et nivå og bruke fluestang. Det krever mer plass, teknikk og øvelse, påpeker han. Fiskekart med oversikt over vannene ligger også på hjemmesiden.

UTLEIE AV BÅT OG KANO

En liten ro- eller padletur på vannene, er en hyggelig aktivitet for store og små, men som tidligere nevnt er det ikke alle vannene det er lov å fiske fra båt. – Rjfo driver ikke med utleie selv, men det er blitt flere og flere tilbydere av båtutleie. Destinasjon Sjusjøen har god oversikt, men jeg kan nevne at Sjusjøen Fjell- og Aktivitetssenter og Sjusjøen Husky Tours har også ulike tilbud.

På Rustad Hotell og fjellstue har de også utleie av båt, kano og vester.

på den nylig oppsatte Rauskjørkoia som står der den opprinnelige Rauskjørbua sto. Det er tidligere forsvarssjef Harald Sunde som forteller om Milorg (norsk militær hjemmefront) og «Gutta på skauen» for et historieinteressert publikum.

FOTO, VILT OG URØRT VILLMARK

Fra alle hytteområdene er veien til «urørt» villmark kort. Skal man oppleve viltet, er det oftest tidlig morgen eller skumringstimen som byr på flest opplevelser. Her har også Anders et godt råd. – Du må finne plasser som er litt utenfor allfarvei. Finner du en plass med utsikt over myrskog og vann, kan mulighetene komme til deg.

Viltet er utrolig sky, så sitt rolig, i skjul og vær helt stille.

Du må liksom overmanne viltets sterkeste sanser som lyd og lukt. Derfor må vinden blåse på deg og ikke fra deg. Ellers er du avslørt.

For de som gjerne vil knipse litt, finnes også et fotoskjul du kan bruke. Dette er plassert der det ofte er elg å se om vinteren. – Fotoskjulet er ei koie som er spesielt tilpasset for fotografering av ville dyr og fugler. Det er lagt ut åte for fugl og dyr. Ravn og ørn har jevnlig tilhold ved åtet, i tillegg til rev og mange andre arter. Her kan du komme tett på de ulike artene og gjøre blinkskudd med ditt kamera. Han nevner også at 14. september åpnes jakten for alle. Da kan jegerne løse jaktkort hos Rjfo.

HISTORISK SUS OVER RAUSKJØRBUA

Hvis du har lyst til å oppleve historiske plasser, er det et sted der Rjfo samler publikum årlig, vest for Endelausmyra i Åstdalen. Hjemmefrontens skjulested Rauskjørbua, fant tyskerne aldri da de i 1944 jaget hjemmefrontfolk i området. Nå er det tradisjon å invitere til foredrag

– Han er en fantastisk kunnskapsrik og god foredragsholder. Kommende foredrag annonseres på Facebooksiden til Rauskjørkoia, informerer Berg som selv var med å oppdage restene der den gamle bua lå.

– Ny koie og gapahuk er satt opp på samme sted som Rauskjørbua sto. Mange besøkte Rauskjørkoia i 2020.

Fra Ringsaker kommune får vi oppgitt at ca. 850 deltagere registrerte seg på Rauskjørkoia under årets toppturer. I tillegg kommer alle de som går turene uten å registrere seg. Det ble lagt ut ny hyttebok i gapahuken 8. mai 2020. Hele 257 underskrifter og veldig mange fine tilbakemeldinger om stedet og historien, har det blitt i denne.

RJFO

Ringsaker jakt- og fiskeområde ble etablert i 1966.

Området omfatter eiendommen Pihl As og de fem bygdeallmenningene Brøttum, Ringsaker, Veldre, Nes og Furnes.

Denne sammenslutningen sørger for administrasjon og best mulig forvaltning av vilt og fisk i Ringsakfjellet

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

99

Interessen for å skaffe seg hytte Interessen for større. å skaffe seg hytte har aldri vært har aldri vært større.

Går tanker åå selge? du Går du du med med tanker om om selge? Lurer Lurer du på på hva hva hytta hytta di di er er verdt? verdt?

Ta for en hytteprat og gode råd!

Ta kontakt kontakt en hyggelig hyggelig hytteprat råd!hytta di er verdt?

Går du medfor tanker om å selge?

Lurerog dugode på hva Vi tilby: Ta kontakt Vi kan kan tilby:for en hyggelig hytteprat og gode råd!

Vi kan tilby: erfarne ✓ Rutinerte, Rutinerte, erfarne og og lokalkjente lokalkjente meglere meglere med med over over 20 20 års års erfaring erfaring ii ditt ditt område! område! ✓Høy servicegrad .. ✓ fleksibilitet. ✓Faglig Rutinerte, erfarne ogStor lokalkjente meglere med kvalitet. over 20 års erfaring i ditt område!

Høy servicegrad Stor fleksibilitet.

Faglig kvalitet. ✓Høy servicegrad. ✓Stor fleksibilitet. ✓Faglig kvalitet.

Vi er daglig i kontakt med kunder som er på jakt etter drømmehytta.

Vi er daglig i kontakt med kunder som er på jakt etter drømmehytta.

Ingen selger flere Sjusjøen enn Vi er daglig medpå som er oss! på jakt etter drømmehytta.

Ingen selgeri kontakt flere hytter hytter påkunder Sjusjøen enn oss!

Ingen selger flere hytter på Sjusjøen enn oss!

Sees på Sjusjøen!

Tlf. 97 -- www.em1.no Tlf. 61 61 27 27 på 97 10 10Sjusjøen! www.em1.no Sees Tlf. 61 27 97 10 - www.em1.no

Foto:Vestheim IngvildVestheim Vestheim Foto: Ingvild Foto: Ingvild

Foto:Ingvild IngvildVestheim.

Vestheim.

Foto: Ingvild Vestheim.

Foto:

Det Det er er lurt lurt åå bruke bruke Norges Norges største største eiendomsmegler eiendomsmegler Det er lurt å bruke Norges største eiendomsmegler