KONSERTREPORTASJE: HELENE BØKSLE

Foto: Visit Sjusjøen

EN DRØMMEDAG I MÅNESKINN

Rett og slett en drømmedag!, fremlegger Helene Bøksle like poetisk og vakkert som hun gjør når hun lokker inn ur-vibrasjonene fra naturen gjennom stemmeprakten sin. Konserten på Mesna gård, der også Birkebeinerspelet fremføres, ble en uforglemmelig opplevelse som gjenoppstår i februar 2023.

Tekst: Johanne B. Bordevik

VANT TIL Å FÅ «NEI»

For artister og arrangører, har de siste to årene vært preget av gjenklangen av en viss setning: «Vi må avlyse». På mange måter ligger kulturbransjen med brukket rygg. Det virker også som om nordmenn har avvendt seg fra å planlegge fremtidsaktiviteter slik som å kjøpe billetter og delta på konserter selv om det er helt åpent for å gjøre nettopp det. Samtidig avlyser arrangører an mass. Helene Bøksle opplevde det sterkt i desember. – Vi var midt i en herlig juletrunè, og jeg er i mitt livs form stemmemessig. Så var det akkurat som om noen bare kuttet strømmen, forteller hun og går gjerne litt nærmere inn i problemstillingen. – Det har skjedd noe, sier Helene bekymret. – Det er veldig alvorlig for arrangører nå. Jeg skjønner godt at de ikke tør ta all risiko, for det er jo hundrevis av timer og arbeid bak alt det du ser på scenen. Det er sårbart! Jo, det er åpent, men det er ikke bare å komme på konsert heller. Vi må nok tenke annerledes, mener den folkekjære artisten som har brukt pandemi-tiden til å jobbe med ny musikk og å nettopp tenke annerledes. – Vi må ha håpet. Man kan ikke legge seg ned. Jeg har jobbet og investert alt nå for å kreere og skape min egen horisont, sier hun og understreker at samarbeidet med Visit Sjusjøen og Mesna islandshest har vært rørende i den kompliserte tiden.

TRE-PARTS-SAMARBEID

Det var altså i fjor at samarbeidet med Sjusjøen og Mesna formet en helt ny plattform. Det startet med at Tone Alterskjær i Visit Sjusjøen tok kontakt med Helene for å få til en sommerkonsert. Pandemien satt en pause for alle planene. Men, så ville Helene føre stemningen hun hadde etter opplevelsen av å ha stemmen og musikken sin med i Birkebeinerspelet. Hun ville føre den over til musikkvideoen til hennes nyeste

kreasjon «Vegvisir». Musikken, omgivelsene på Mesna gård, islandshestene og vinterlandskapet ble til ett. Og, samarbeidet tok enda en ny vending. 5. februar 2022 senket mørket seg under månens magiske skimmer. Bålpanner sto i flammer over hele området. Ryttere med fakler sirkulerte foran scenen og mellom publikum på islandshestenes kraftige rygger. Alt innholdet skapte en magisk stemning sammen med Helenes musikk som la seg over publikum som en varmende kappe.

FOREGANGSPERSONER SOM BARE VIL

Vi hopper litt tilbake og tar med oss den kronglete opptakten til konsertdagen. Frem og tilbake med antall tillatte publikummere og uavklarte restriksjoner gjorde at det ikke var enkelt å planlegge gjennomføringen. – Jeg husker jeg ringte Tone, Camilla og Kristoffer flere ganger før konserten. Blir det noe av, dette? Og, de bare: «JA, JA, JA!». Jeg husker jeg ble sjokkert og tenkte at her er det virkelig noen som vil skape noe – virkelig gå for det! Ok, sa jeg da. Hva gjør vi? Hvordan gjennomfører vi dette? Og de bare: «Hvor mange hester trenger vi? Hvor mange bålpanner skal vi ha? Scene i snø med en høyball på 1 meter mellom hver – null problem, det». Altså, det sto ikke på viljen. De har en helt egen mentalitet der oppe. Det betydde mer for meg enn de aner bare det at noen sa: Yes!, vi tar risken og vi vil skape. Jeg blir helt rørt av å snakke om det, sier hun og tar seg en liten pause.

VEIVISIR

Musikkvideoen til «Veivisir» ble spilt inn når alt annet lå brakk. Musikkvideo- og konsert-prosjektet har vært en måte å snu mørket til lys. Veivisir er et norrønt symbol, en rune, de brukte til å navigere med hvis de slet med å finne veien hjem. Og, Helene har dette kompasset på ryggen på skinnvesten hun bærer på scenen. Hun roser Camilla, Kristoffer og Tones evner til å snu alt opp ned og heller se på mulighetene.

Det var også første gang Helene og bandet skulle fremføre den nye musikken. Hun forteller om en meget sterk følelse. – Det var som å ta tilbake musikken. Synge seg tilbake i et rom som ufrivillig hadde blitt tatt fra en. Det var så intenst å gi av hele sitt hjerte til de som lyttet.

Brått var de veivisere i en situasjon der man må tenke annerledes. Jeg fikk troen tilbake på at sammen klarer vi alt. Og, vi må være sammen. Vi trenger mennesker. Vi trenger å oppleve sammen og samles sosialt rundt bålpannen igjen slik vi alltid har gjort.

Foto: Tor Sindre Tjomlid

400 PERSONER TILSTEDE

Og, det var mange som lyttet! Fra busser og biler ramlet det ut vinterkledde publikummere. – Det kom så mye folk! Tenk at de kommer hit – langt inni skogen. Jeg tror de også trengte dette. Vi kunne bearbeide tiden vi fortsatt legger bak oss – sammen, sier hun i aller dypeste mening. Er det noe annet artisten også poengterer, så er det at det ikke er mulig å få til den symbiosen mellom publikum og scene under digitale konserter. Hun mener at vi må ha den fysiske energien som skapes mellom mennesker, og at den kan umulig kan fanges annet en live. – Denne opplevelsen satt i gang noe. Det har bare startet. Uterommet er så friskt. Luften. Stemningen. Det naturlige. Bålet og flammen. Dette vil jeg drive med. Det er så mange unike plasser i Norge vi kan bruke. Jeg vil ikke inn igjen. Jeg vil ut!

NY KONSERT BEKREFTET

Helene Bøksle er glad for å kunne bekrefte at det blir ny konsert samme dato neste år fordi det er et ønske fra alle om å gjenta suksessen i vintermørket. – Tenk så heldige vi var som fikk oppleve dette. Jeg gleder meg så til å ta dette videre. Samarbeidet her har vært forbilledlig, attesterer hun.

NESTE ÅR? DA ER JEG DER!

Vi ringer en som var der. Hun forteller om gnistrende snø, nydelig vær, verken kø eller kaos, bare en rolig og fredelig, stemning. Publikummer Tone Marit Lierhagen har hytte på Sjusjøen. Hun synes dette ikke-kommersielle opplegget var helt perfekt. – Det var helt magisk fra vi kjørte innover skogen og til vi kom hjem. Helene Bøksle og musikken kunne ikke passet et bedre sted! Det var helt perfekt med hester som kom galopperende foran hun som sto der og sang som en madonna. Det var som å komme tilbake til urtiden!

Tone Marit var en av de som også deltok i en pakkeløsning med konsert og middag derpå. – Vi satt på låven i matsalen der og maten var så god. De er så flinke oppå der. Helene var også tilstede og sa noen ord før hun viste oss musikkvideoen til «Vegvisir». Det var full brakke. Jeg kommer garantert igjen til neste år, sier hun entusiastisk.