Issuu

HELT NATURLIG

SJUSJÃ˜EN 20/21 | MAGASIN OM HYTTELIVET, SYKKEL OG FJELLTURER | AKTIVITETER OG KULTUR | VELKOMMEN TIL FJELLS!

Foto: Ricardofoto

KUN HOS BADEMILJØ!

Lokal og erfaren

Din totalleverandør innen rørleggertjenester på Sjusjøen

10års tetthetsgaranti på bad for våre kunder

Bademiljø Asbjørn Norsveen AS har avdeling på Moelv som betyr at vi har kort avstand til våre kunder på Sjusjøen. Vi er stolte av våre medarbeidere og arbeidet de gjør. Vi spenner fra lærlingen til snart pensjonisten og alle våre rørleggere har svennebrev. Fag, service og tilgjengelighet er viktig for oss og med vår vakttelefon utenfor ordinære åpningstider ønsker vi å være et naturlig valg når det er behov for våre tjenester.

Bademiljø Asbjørn Norsveen AS ble grunnlagt i 1964. Vi har 25 ansatte fordelt på våre avdelinger i Moelv og Brumunddal hvor vi også har både butikk og lager. Vi er totalleverandør innen vann og avløp, energi og varme til privat, næring og landbruk. Vi er medlem av Bademiljø-kjeden.

INNHOLD

3 LEDER 4 BIRKEBEINERSPELET 6 RUSTAD, FØRST UTE MED VINTERTURISME 9 LØPING PÅ SJUSJØEN 10 FRA SAMLING I BÅNN TIL TOPPEN AV SEIERSPALLEN 14 FRA SPANIA TIL SJUSJØEN OG VERDENSTOPPEN 16 SJUSJØEN HUSKY TOURS 18 SUKSESSTRENEREN MARTHE KRISTOFFERSEN 20 HJELPERE I FJELLET 22 SOMMER I PRØYSEN 23 DET GULE HUSET I MESNALI 24 LAFT FRA ØSTLAFT 27 SJUSJØEN SKISENTER 28 HEDMARKSVIDDA PÅ LANGS 32 VELLYKKET BREDDESAMLING PÅ SJUSJØEN 34 FØRSTEKLASSES TRENINGSSENTER 36 KITEKURS PÅ KROKSJUØEN 39 RASKO-DAG MED MARIT BJØRGEN 41 FANTASTISKE MAIHAUGEN 43 SJUSJØEN SKIMARATON 47 SJUSJØEN HYTTEUTLEIE 48 SMARTE ALARMLØSNINGER PÅ HYTTA 49 SJUSJØRITTET 52 BOMMEN PÅ STORÅSEN 55 THOR GOTAAS 58 FJELLGLEDE KAFFEBAR OG INTERIØR 60 HELGØYA KLATREPARK 61 OPERA I INNLANDET 63 PÅ SYKKEL FRA SETER TIL SETER 67 HYTTA I HJERTET PÅ SJUSJØEN 69 RINGSAKER KOMMUNE - EN UNIK OPPLEVELSESVEI 70 MOELV - MED DET STORE HJERTET 71 BRUMUNDDAL - SMÅBYKOS MED STORE MULIGHETER 72 SKIBLADNER I RUTETRAFIKK FRA BRUMUNDDAL 73 MJØSPARKEN - EN OASE VED MJØSA 74 HERSKAPELIG OG PRAKTFULLT 75 TRINE REIN OG MARI MAURSTAD TIL SOMMERFESTUKA 79 MJØSEN GOLFKLUBB UTGIVER: Destinasjon Sjusjøen SA, Sjusjøvegen 2001, 2612 Sjusjøen DESIGN / KREATIV LEDELSE: Page Black, pageblack.no FORSIDEFOTO: Craig H. Jackson, Instagram.com/craighjackson /VisitSjusjøen

Sjusjøen Velkommen til – helt naturlig

Ja, vi elsker Sjusjøen! «For første gang i historien», har vi sagt ofte når det gjelder 2020-sesongen. Korona-pandemien etterlot seg hytte-forbud, folketomme fjell og bråstans i næringslivet i det som paradoksalt nok har vært tidenes mest snørike periode her. For første gang har vi kjørt opp løyper gjennom hele pinsen! Men verken virus eller snømengder stanset viljen til å tenke nytt. Løypemaskinen gikk derfor først i toget da vi inviterte «korps» og 200 hyttefolk til å feire 17. mai på Snørvillen. Ja, vi elsker dette landet, sang vi med full hals og tenkte at alt blir bedre snart og at vi allikevel har fått til mye. For imens Norge lå i dvale, styrket vi samtalen og samarbeidet med hytteeiere, kommunen og næringslivet. Gode planer for å berike Sjusjøen, året rundt, ble lagt. Først ut er Norgesferien og Sommerfestuka. Vi lyver ikke når vi sier at du kommer tettere på både Peer Gynt og Trine Rein i Fjellkirka. Ute skal vi komme tettere sammen når vi samles til familiedager og aktiviteter som Monsterbakken opp og Birkebeinerrennet. Den deilige høsten, juleog påskefeiringen – alle tradisjonene lever videre. Besøk visitsjusjoen.no og hold deg oppdatert. Vi elsker Sjusjøen, og for første gang har vi også virkelig sett hva det vil si å savne livet i fjellet. Og livet i fjellet, det er det du og dere som skaper. God lesning! Hilsen Tone Alterskjær

/#visitsjusjoen S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› BIRKERBEINERSPELET

VELKOMMEN INN I NORGESHISTORIEN

BIRKEBEINERSPELET Tekst: Ingerid Helsing Almaas. Foto: Ian Brodie

Historien om birkebeinernes tur over fjellet med kongsbarnet Håkon Håkonsson er velkjent, men det actionfylte Birkebeinerspelet er nytt hvert år. Norgeshistorien gjenskapes ute under stjernehimmelen ved Mesnavannet, med mer enn 60 skuespillere i aksjon: unge og gamle, profesjonelle og amatører og 30 hester er med i full galopp over scenen.

en historiske bakgrunnen er velkjent. Året er 1205, Norge er herjet av borgerkrig, og kong Håkon Sverresons uekte sønn holdes gjemt i all hemmelighet: En liten gutt som halve kongeriket er ute for å drepe, og som to krigere, birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla, beskytter med sine liv. Birkebeinerspelet er fortellingen om flukten som endret Norgeshistorien for alltid. Birkebeinerspelet ble uroppført i 2017. Ildsjelene bak spelet, Camilla Li og Kristoffer Hauger, driver Mesna 4

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Islandshest Senter. De bidro i produksjonen av filmen Birkebeinerne, som ble spilt inn blant annet på Mesna, og hestene deres var en viktig del av filmen. Nå er manuset til filmen videreutviklet av regissør Evy Kasseth Røsten. HJERTE FOR SPEL

Kasseth Røsten er skuespiller med et hjerte som banker for spel. I 2019 ble hun tildelt amatørteater-Norges gjeveste heder, Bøhrreprisen, for sitt engasjement og entusiasme for spel og friluftsteater. – Spel er så mye mer

enn teater, sier Evy Kasseth Røsten. – Det at folk ønsker å formidle sin historie med teateret som redskap styrker den kulturelle selvtilliten og holder liv i et stadig sterkere presset bygde-Norge. Det er kulturarbeid på høyt nivå! Det er tydelig at Birkebeinerspelet er blitt et viktig kulturarrangement lokalt: på Ringsakergallaen i januar ble Birkebeinerspelet tildelt Ringsaker kommunes kulturpris for 2019! ACTION BLIR KUNST

En annen Birkebeinerspel-veteran er den profesjonelle stuntmannen og action-designeren Robban Follin, som har ansvar for de mange actionscenene. Folk og hester skal komme seg uskadet gjennom de heftige actionsekvensene som gjør dette til Norges råeste vinterspel.

grupper og kjente jazzband, og turnerer både nasjonalt og internasjonalt. – Teknikken blir litt annerledes når man spiller ute. Musklene i armer og hender blir fort kalde, og spillet blir ikke så detaljert, man får bare brukt de store musklene. Det blir litt grovere musikk! Under et noen av forestillingene var det horisontalt snøvær. – Men, som det heter, «the show must go on», ler produsent Kristoffer Hauger. – Det fantastiske med spel er jo at man deler opplevelsen med publikum, sier Amund Kleppan. – Man er med på dette sammen. Været er det samme både for skuespillere og de som ser på, det er ganske spesielt.

– Actionscenene, den fysiske fortellingen, er en viktig drivkraft i spelet, sier Follin. – Hvordan kan action, som ofte forbindes med vold, formidle noe mer?

Slåsskampene skal være troverdige og overbevisende, og Birkebeinerspelets ensemble og ikke minst de fantastiske hestene skaper nettopp de forutsetningene som gjør at action kan bli kunst! «LIKE BRA SOM PEER GYNT»

Publikum og presse er enig. «Like imponerende som Peer Gynt,» skrev Gudbrandsdølen Dagningen etter premieren 2020. «Når vi har satt oss på den store snøtribunen, der setene er av høy, og 24 baglere kommer ridende bak på vollen og siden som tordenskrall i mørket, bare opplyst av fakler, settes vi i riktig stemning. Herfra og inn er spelet godt og engasjerende. Dramatikken og spenningen er til stede. Men viktigst av alt er den fantastiske og imponerende jobben arrangør og vertskapet har gjort for å omskape islandhestsenteret og omgivelsene til birkebeinerlandskapet. Når hestene kommer løpende, med rytterne ropende og bærende på fakler, er det like skremmende og skummelt som når det brygger opp til kamp i «Ringenes Herre». MUSIKK UNDER EKSTREME FORHOLD

En viktig del av Birkebeinerspelet er musikken. Jazztrommeslager Amund Kleppan fra Lillehammer har vært med siden starten, og i 2020 hadde han med seg operasanger Cleo Lee-McGowan fra Australia. I tillegg var Bendik Smedåsgjelten Qvam fra Tynset med på lur og bukkehorn. – Det er gøy å komme tilbake og fryse litt, ler Amund Kleppan. Ellers spiller han konserter med både egne

Heftige scener i Norges råeste vinterspel

FORNØYD PUBLIKUM

Og publikum setter pris på opplevelsen! Mesna Islandshestsenter legger opp til en helfaten, med middelaldermarked, fakkeltog til spelplassen og birkebeinerfester på lørdagskveldene. «Fra vi rulla inn på parkeringsplassen, i forrykende uvær og ble tatt imot av blide verter, til vi ble møtt i porten og så rusla gjennom markedsplassen: Overalt var det blide folk som bød på seg sjøl og solgte varer som varma. Til vi satt tett på halmballer og 30 islandshester i vilt sprang kom dundrende i mørke og ild så vi glemte å puste. Vel over, den samme spesielle stemningen, og verten sjøl sto i porten og ønska oss vel hjem – fremdeles kraftig uvær. Makan!» Skriver AB Sandvik i Gudbrandsdølen Dagningen. Birkebeinerspelet er blitt en årviss tradisjon på Sjusjøen. – Velkommen tilbake i 2022, smiler Camilla Li og Kristoffer Hauger. Birkebeinerspelet hadde urpremiere i 2017 og spilles hvert år i februar på gården Mesna ved Sjusjøen. www.birkebeinerspelet.no S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

FØRST UTE MED VINTERTURISME

I år er det 85 år siden Borghild og Johan Rustad åpnet Sjusjøen Turisthytte. De var de første som startet med vinterturisme på Sjusjøen, og i dag er familiebedriften det eneste gjenværende hotellet i området. Her ser vi tilbake på oppstarten og de første årene på det som i dag er Rustad Hotell & Fjellstue. Tekst: Åse Kari Gravråk. Foto: Privat

KJØPTE LANDSTEDET FOR 9000 KRONER

Det var en vårdag i 1934 at Borghild Rustad (48) var på formiddagskaffe på Lysgård i Lillehammer. Når hun et par timer senere gikk hjem hadde hun kjøpt et landsted på Sjusjøen til 9000 kroner. Usett! Dagen etter dro mannen Johan og sønnen Helge opp på Sjusjøen for å se hva Borghild hadde kjøpt. Det ble godkjent av herrene, og planleggingen med å bygge ny turistbedrift ble umiddelbart satt i gang. Arkitekt og byggmester ble engasjert, venner og familie bidro med diverse materialer. Alt til byggingen måtte kjøres opp om høsten før snøen kom, og arbeidet gikk som planlagt tross vanskelige arbeidsforhold. Ikke var det strøm og ikke var det telefon. Vertskapet jobbet sent og tidlig. Filleryer ble vevd, gardiner og sengetepper ble sydd, senger og møbler ble snekret på stedet.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

17. mars 1935 ble en historisk dag. Da kunne Borghild og Johan Rustad ta i mot 25 gjester til den nye turistbedriften som fikk navnet Sjusjøen Turisthytte. Selv om det hadde vært drevet turisme på Sjusjøen i mange år, var denne nye turisthytta den aller første som tok i mot gjester på vinteren. ALT FOR GJESTENE - KREVENDE OPPSTART

Personalet måtte tidlig opp for å rekke alle gjøremålene før frokost. Det måtte fyres opp i alle ovner, potter skulle tømmes, det skulle helles varmt vann i vaskevannsfatene, parafinlampene skulle ettersees og lampeglassene pusses for sot. Hadde det vært klesvask dagen før så måtte klesvasken som var hengt opp i spisesalen til tørk tas ned innen frokostbordet skulle dekkes.

› RUSTAD HOTELL OG FJELLSTUE

Skisko som var satt utenfor soveroms-dørene skulle smøres og gjøres klare. Det var en krevende oppstart, men gjestene storkoste seg, De trivdes så godt at flere ble stamgjester fra første stund. MED HESTER OG REINSDYR FRA MESNALI

Gjestene kom med buss til Mesnali, og deretter ble de kjørt med hest og slede frem til turisthytta. Mens den andre vinteren ble reinsdyr brukt til transport av gjester, bagasje og ikke minst varer.

VEKK FRA KOMMANDO OG STØVELTRAMP

Det skulle vise seg at det ble populært for den vanlige norske borger å reise til fjells under okkupasjonstida. Frisk luft i fred og ro. Vekk fra kommando og støveltramp. Turisthytta ble en frisone der de kunne føle seg trygge og godt ivaretatt. Vertskapet måtte også ta imot evakuerte i tillegg til vanlige gjester. Senere kom det også gjester som hadde sittet i konsentrasjonsleir. Vertinnen Borghild Rustad fikk de til å føle seg som i et paradis, utslitte og utmagrede som de var. Men selv om krigen herjet blomstret kjærligheten på turisthytta. I 1941 giftet Helge Rustad seg meg Ruth Spieler fra Arendal, og med sitt pågangsmot og dyktighet ble hun en særdeles god ressurs i familiebedriften. Og et par år senere i 1943 ble førstesønnen Erik født. BASE FOR MOTSTANDSBEVEGELSEN

Seinere klarte Johannes Graaten å holde oppe veien nesten til Sjusjøen med en gammel lastebil og snøplog. Det gjorde hverdagen enklere og de andre bedriftene på Sjusjøen kom også i gang med vintertrafikk. Gjestene strømmet til, det var dansker om vinteren, men om sommeren var det nordmenn, engelskmenn og svensker som ferierte på turisthytta. Og med vertskapets naturlige gjestfrihet og hjertevarme ble det raskt mange stamgjester. Det var til og med ventelister for å få plass, og i 1938 ble annekset Midtstua bygget. Turisthytta gikk så det suste. Et år senere var sønnen Helge ferdig med hotellfagskolen, og klar for å delta i den daglige driften. Så langt var alt vel. Helt frem til 9. april 1940. FRYKT OG ENGSTELSE

I aprildagene 1940 kom krigen med all sin gru. Hvordan ville de tyske myndighetene opptre ovenfor hotellene? Og ville matforsyningene holde? Dagene ble preget av usikkerhet, frykt og engstelse. Spesielt utover høsten begynte problemene for alvor å melde seg. Matrasjonering ble innført, mørklegging over hele landet ble påbudt, og radioer og geværer ble beslaglagt. For å kunne opprettholde et brukbart mattilbud, ble det etter hvert anskaffet diverse husdyr som ku og geit, høner og griser. Samtlige dyr fikk prima stell, og grisene var rene «lokomotiver» da de ble slaktet før jul. I disse tider var det godt å ha venner og bekjente på landsbygda som en kunne få matvarer fra uten at det ble tatt svartebørspenger.

Krigen fortsatte, og vinteren 1944 ble tyskerne oppmerksomme på en flyktningerute fra Sjusjøen til Sverige. De hadde lagt merke til mye folk og trafikk på Rustad og ante ugler i mosen. Men de var ikke klar over at turisthytta var selve baasen, og at Helge var mellomledd og koordinerte turene. I annekset hadde han en av flyktningelosene innlosjert, og da denne karen fikk nyss om at tyskerne var mistenksomme og var på vei til Rustad, fant han en flaske brennevin, drakk en del og tømte resten over hodet. Da tyskerne kommer trampende inn i annekset og ser denne sørpe fulle karen som det stinker sprit av, rister de oppgitt på hodet og tror ikke de har noe å hente der. Men de fortsetter inn til Helge, skriker ut at de vil vite hva som foregår. Helge får hjertebank, han svetter, men beholder roen. Han sier med rolig stemme at her skjer det ingenting. I samme rom ligger hans ett år gamle sønn Erik og putler i en barneseng. Den ene tyskeren retter en bajonett mot ettåringens mage. Helge sier ikke et ord. Tyskerne venter. Det skjer ingen ting. De snur og går. Flyktningefarten fortsatte til Sverige under hele krigen med turisthytta som base og Helge Rustad som koordinator. Han tok i mot flyktninger og fikk de videre. Det var flere ruter og flere førere. Det ble aldri oppdaga. HOTELLDIREKTØRENE DREV SJUSJØEN FREMOVER

Helt frem til 1960-tallet var det ikke uvanlig at hotelldirektørene selv gikk opp skiløypene, det var de som startet skiskole og som drev Sjusjøen fremover. Var det fint vær ble det løype inn til Pellestova, og var det dårlig vær holdt de seg i skogsløypene og nede i Mesnali. Etter at de fikk snøscooter til Sjusjøen ble det en stor avlastning, men skiløperne var ikke bare begeistret. Flere syntes at både stillheten og naturen ble ødelagt, men nypreppa skiløyper tidlig på formiddagen ville de gjerne ha.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› RUSTAD HOTELL OG FJELLSTUE

I dag er det Karianne Rustad t.v. som driver familiebedriften. Her sammen med sønnen Martin og moren Annie.

Senere på 70-tallet ble Sjusjøen Sport- og Aktivitetssenter etablert for å skulle ta seg av felles aktiviteter på Sjusjøen, hovedsakelig skiskole og skiutleie. Dermed ble det slutt på epoken der verten lå på alle fire i resepsjonen lørdag ettermiddag og tilpasset ski. I turisthytta som Borghild Rustad kjøpte i 1934 har det vært oppturer og nedturer, utvikling og nedgangstider gjennom 85 år. Men et solid fundament som hele tiden har vært til stede er de lojale stamgjestene som kommer igjen og igjen, generasjon etter generasjon.

I dag har de bla. danske gjester som har feriert på fjellstua 50 år på rad. På det meste var det seks hoteller på Sjusjøen, fem av disse har for lengst stengt dørene. På Rustad fortsetter driften i fjerde generasjon, Karianne Rustad (49) tok over vertskapsrollen i 2007 etter foreldrene Annie og Erik, og tradisjonene lever videre. I de gamle stuene på Rustad sitter ikke historien bare i veggene, men også i gardinene og i de broderte dukene. Lytter du godt kan du nesten høre et ekko av latter og stemmer fra en svunnen tid.

Perfekt for større grupper! Hytter Leiligheter Camping

minutter fra Sjusjøen og Lillehammer

150 sengeplasser

Spisesal med plass til

Fellesrom med plass til

personer

120 140 Kontakt oss: post@mesnali.no / Tlf: 404 05 354 For mer informasjon: www.campsjusjoen.no

SJUSJØEN ET ELDORADO OGSÅ FOR LØPING Tekst og foto: Frode Monsen

«Alle» vet at vi har et eldorado for langrennsfolket, men Sjusjøen er i høyeste grad en helårsdestinasjon og stadig flere får øynene opp for de fantastiske mulighetene Sjusjøen har å by på for løping og turer sommer og høst.

or i likhet med det enorme løypenettet vinterstid, så er det et utall av stier og muligheter for tur, trim og trening sommerstid. Og da er man heller ikke avhengig av at løypene prepareres for deg. Stinettet og grusveiene ligger der klare til bruk, med noe for enhver smak! Landskapet på Sjusjøen er jo temmelig «snilt», så skal du på spektakulære toppturer er det nok andre fjellområder som lokker mer. Men for mosjonister og løpere finnes knapt noen bedre områder for trening. Du kan velge mellom mange fine merkede stier på kryss og tvers, fra korte runder i nærområdene til lange, fine turer over fjellene eller langs de mange grusveiene i birkebeinernes rike. Og om du er langrennsløper eller vil slite litt ekstra, så finnes det vel knapt en bedre grunntrening enn å løpe off-piste i terrenget og i de mange myrene, eller ta en økt med såkalt «elghufs» eller spretten skigang i alpinbakkene i Natrudstilen, i «Monsterbakken» eller i noen av de litt slakkere fjellsidene. Med stadig flere og bedre klopping over myrpartier, trenger du heller ikke å bli våt på beina, men ledes tørt og trygt på planker over de fuktigste områdene til det neste stipartiet mot et nytt høydedrag eller nye fjell som lokker. Du har milevis av løyper å velge i! I fjor ble det lagt planker over flere av myrene ved Aksjøen, og denne sommeren kloppes blant annet myren mellom Kuåsen og Elgåsen. Tilbudet for tur og løping i terrenget blir stadig forbedret. Velforeningene gjør en kjempejobb! Så ta på deg et drikkebelte og løpesekk med noe godt, og utforsk stiene og veiene våre sommerstid. Her er et par forslag til fine turer, om det er med joggesko eller fjellstøvler på beina. Den mest kjente og brukte løypen er jo grusveien rundt Sjusjøvannet, som har blitt enda mer tilrettelagt de siste årene, inkludert en ekstra sløyfe rundt Rømåsmyren, som gjør at du enten kan forlenge turen litt fra Sjusjøsiden, eller eventuelt starte ved Rømåssetra og avslutte med kaffe og vaffel på den idylliske seteren mens du nyter den vidstrakte og mektige utsikten. «3-TOPPS TUREN»

En litt lenger tur i terrenget som virkelig anbefales, går over de tre fjellene Sollifjell, Mostfjellet og Snørvillen.

Fantastisk flott og veldig fin som treningstur. Her kan du for eksempel parkere ved langrennsarenaen, ta stien ned til vannet ved campingplassen og følge grusveien mot Rømåsmyren, der stien til fjellene starter. Mellom Mostfjellet og Snørvillen ligger det idylliske vannet Gulbrandstjernet, med fine rasteplasser. Sett deg ned her og nyt utsikten og roen. Vil du ta en litt kortere tur i samme område, kan du i stedet følge blåstien som starter litt før Fjellelven kommer ned til Sjusjøvannet. Da kommer du inn på løypen ved nedre del av fjellkammen som fører opp til toppen av Snørvillen, der utsikten er magisk i alle retninger. På andre siden av Sjusjøen er det fantastiske stier lett tilgjengelig i området ved Lunkevann, Lunkefjell og videre til Nordseterfjellet. Turene her kan gjøres så korte eller lange du selv ønsker. Utforsk de ulike stiene, om det er mot Nysetra eller over mot Nevelfjell, og ta gjerne en avstikker fra stiene hvis du for eksempel vil smake litt på deilige blåbær og saftig krækling om høsten; perfekt energipåfyll fra naturen selv. PÅ MYKE STIER OVER FJELLENE

Litt lenger inn i fjellheimen er det fantastiske sti- og fjellområder fra Elgåen eller Aksjøen, der du kan ta en kortreist runde over myrene på nye planker til Mellsjøhøgda og videre tilbake på sti via setrene på Snultra. Eller du kan fortsette til fjellplatåene mot Kriksfjell, Hitfjell og Reinsfjell, et fantastisk strekk med myke stier og med utsikt helt til Jotunheimen og Rondane som fine bakgrunnskulisser. Dette partiet er også en del av traséen i UltraBirken. Og har du løpt eller gått så lang, er det jo kort vei til et deilig stopp med kaffe og sveler på tradisjonsrike Pellestova. Dog kan dette bli i lengste laget for de fleste. Joda, Sjusjøen er virkelig et eldorado også sommerstid! Med de spesielle tidene med koronakrisen ligger det jo også an til Norgesferie for de fleste av oss denne sommeren. Hvorfor ikke bruke ferien til å gjøre deg ekstra godt kjent med hva Sjusjøen har å by på av naturopplevelser? Kanskje det blir din beste sommer noensinne? I hvert fall ligger alt til rette for en aktiv sommer og høst med tur, trening og rekreasjon i flott natur. God tur- og treningssommer! S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› SKISKYTING PÅ SJUSJØEN

^ Skiskyting er en sport som inneholder alt som er spennende, Åge Dalby har blant annet vært direktør ved OL-museet på Lillehammer. Foto: Andreas Bache-Wiig

‹ Elverum, 1962, NM i skiskyting, Henry Hermansen gjør seg klar til liggende. Foto: Dagbladet

FRA SAMLING I BÅNN TIL TOPPEN AV SEIERSPALLEN Skiskyting er kanskje den ultimate publikumsvinteridretten. Hver november er det startskudd for sesongen på Sjusjøen. Tekst: Tom Stalsberg

resisjon. Konsentrasjon. Akselerasjon. Kondisjon. Det er fire av mange greie stikkord som kan brukes om skiskyting. Velkommen til en vinteridrett som fortsatt får folk til å rope, bite negler, banne og juble, vinter etter vinter – dette både liggende og stående. Norske skiskyttere er fortsatt helt i verdenstoppen både innenfor klassen herrer og damer, stafett og individuelt. Vi kan bare virvle opp navn som Ole Einar den store Bjørndalen, Liv Grete Skjelbreid, Emil Hegle Svendsen, Tiril Eckhoff, Tora Berger, Lars Berger, Marte Olsbu Røisland og ikke minst de sprudlende brødrene Bø, Johannes Thingnes og Tarjei. Noen vi da har glemt? Ja, vi visker hans navn lavt, veldig lavt, den franske mester, Martin Fourcade. ÅGE DALBY

Hva er det med skiskyting som gjør at vi liker dette så godt? Vi lar dette spørsmålet bli et stående anliggende til Åge Dalby (75), mannen som siden tidlig på 60-tal-

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

let har arbeidet som sportsjournalist, forfatter, styreleder, kunnskapsbank om idrett, foredragsholder og tidligere direktør ved OL-museet på Lillehammer. Vi kan for de som ikke er helt skuddsikre fortelle enkelt at skiskyting er langrenn med et gevær på ryggen der utøverne går så fort de makter, før de kommer inn til standplass der det er enten liggende eller stående skyting. Avstanden fra utøver til blink er 50 meter. Dalby forklarer oss videre: SVINTUNGE GEVÆR

– Denne idretten har alt vi som liker sport kan ønske oss. Vi som har vært ute alt for mange vinternetter tidligere, husker at skiskyting som idrett på fjernsyn ikke var all verden. Det ble gått veldig sakte i sporet, og med et gevær på ryggen som var svintungt. Utviklingen fra de første rennene og framover til det ble vei i vellinga på slutten av 70-tallet er imponerende. Det reddet kanskje sporten som nå er stor i mange land verden, sier Dalby og legger til:

FRA GROV TIL FIN I 1978

Overgangen fra grovkalibret gevær, der våpenet veide ca. 3,5 kilo, til finkalibret gevær, ble virkelig viktig for oss som skulle se på. I tillegg ble avstanden fra skytter til blink redusert ned fra 150 til 50 meter, så vi fikk alt inn på én arena – alt sammen som vi kunne følge med på. Og utviklingen de siste årene har jo vært fenomenal. Nå er det jo helt vilt spennende når det kommer inn ti løpere omtrent samtidig på standplass der alt kan skje, sier Dalby.

Krag Jørgensen er en rifle er av typen som ble benyttet fram til 1978, da den ble erstattet av et mer finkalibret våpen. Begge våpnene er å finne på Skimuseet Holmenkollen. Foto: Andreas Bache-Wiig

Vi leser i Store Norske Leksikon at konkurranse-formen i skiskyting består av enten to eller fire standplassopphold. Her gjelder det jo å treffe, helst hver gang, få alle blinkene ned. Før i tida var det folk som var anvisere nede i ei «skyttergrav» bak blinkene, tenk på hva slags jobb det var i minus 15. Nå er det TV-vennlig med selvanvisende metallskiver, sier Dalby. STRAFFERUNDER

Vi legger til at skivene har en diameter 115 mm i stående skyting og 45 mm i liggende skyting. Individuelle øvelser er normaldistanse, sprint, jaktstart og fellesstart, i tillegg stafett. Dalby iler til med to strafferunder av glede: Tenk at en utøver leder ganske stort, og han eller hun kommer inn til siste skyting og så blir det to bom, og ett minutt til sammen i strafferunde. Skiskyting er nesten den ultimate TV-idretten, men den er også utsøkt å oppsøke som tilskuer. I tillegg gjør det jo ingen ting at vi har nordmenn som virkelig har preget sporten, sier Dalby over en liggende kopp svart kaffe. DEN FØRSTE SNØEN

Vi sitter på en liten kafe og nyter synet av masse snø. De første stavtakene. Det første bom. Det siste treff. Den første sekundstriden. De første nervepirrende sekundene inne på standplass. Skiskytingen vi opplever på Sjusjøen, har mye å takke de gamle sodatene for. Dalby forteller at skiskyting ikke ble funnet opp i går. Her må vi virkelig langt tilbake i tid og snakke om skisoldater som mange land hadde på 1700-tallet, også i Norge. Det var i sin tid en egen tropp i Garden også. Dagens skiskyting er tuftet på, og har utviklet seg fra militær idrett. Innenfor de olympiske grener, som jeg kjenner godt etter å ha jobbet med OL-museet i mange år, var patruljeløp olympisk demonstrasjonsidrett i OL 1924, sier Dalby. Vi kan legge til at her i olje-Norge ble skiskyting organisert i Det frivillige Skyttervesen i 1961 og dette vedvarte fram til 1978 med bruk av grovkalibrede våpen og større skyteavstand. Norges Skiskytterforbund ble stiftet i 1983 og ble opptatt som særforbund i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) i 1984. Mer om skiskytingens morsomme historie kan leses på Store Norske Leksikon for den som måtte ønske det, før de første løperne får fullt hus, og stormende jubel på Sjusjøen.

SAMLING I BÅNN?

Du snakket kjapt om uttrykket «samling i bånn» som har gått inn i det norske språket og som fortsatt brukes, er dette ordtaket, som du sier, fra skiskyting? Fortell! – Dette skriver jeg om i boka, «Olympiske vinterleker 1924 – 2006», som jeg ga ut sammen med nestor Per Jorsett og fotograf Jan Greve. Uttrykket stammer fra St. Moritz 1928 der patruljeløp var en prøvegren. Det norske laget besto av flaggbærer Ole Reistad, som var premierløytnant, i spissen, en legende var han. Med på laget var også sersjant Leif Skagnæs (Ringerike, representerte Oslo Politi IL), mening Ole Stenen (Øyer) og mening Reidar Ødegaard (Lillehammer). Pakningen de hadde på ryggen veide sju kilo og løperne gikk i full feltuniform, og på ryggen hadde de karabin uten bajonett. Løpet startet i 2108 meters høyde med en stigning opp til 2480 meter og deretter en ny stigning opp til svimlende 2850 meter. Det blåste snøstorm og dette var en kraftanstrengelse uten like, og særlig da de skulle ned til mål som lå på 1850 meter. Det var da den norske patruljene skulle sette utfor at Ole Reistad sa de berømte ordene, «Samling i bånn, gutter!». Det gikk så i full fart med knall og fall, men det norske laget var klart best og vant fire minutter foran Finland. Skihistorie den dag i dag etter min mening, sier Dalby. Vi er enige og håper det ikke blir samling i bånn, men rødt, hvitt og blått på seierspallen. Midt i. Fullt hus. På standplass og i løypa. SKISKYTING

Kombinasjonen av ski og skyting har vært vanlig til jakt og forsvar. Organisert sammen med moderne femkamp fra 1956. Første VM arrangert i 1958 i Østerrike. Skiskyting kom på det offisielle OL-programmet i Squaw Valley, 1960. I 1978 ble grovkalibret våpen erstattet med finkalibret. Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) ble dannet i 1993. Blinkene på liggende skyting er 4,5 cm i diameter, stående 11,5 cm. Skyteavstanden er 50 meter. Skiskyting er blitt den mest populære skidisiplinen

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Koser du deg i våre skiløyper på Sjusjøen? Det koster å vedlikeholde og drifte våre gode opplevelser. Vi håper derfor at du kan bidra slik at vi kan opprettholde gode sti- og løypenett her på Sjusjøen.

587919

Meld deg inn i Sjusjøen og Omegn Skiforening på

www.sjusjoen.com

FRIHET OG TID TIL Å LEVE UT DRØMMEN

Utenfor vinduene venter snødekte vidder og topper med og uten spor. Men først skal vi stoppe tiden sammen på hytta, legge vedkubber på bålpanna ute og nyte et langsomt måltid rundt langbordet inne. Så kan vi se skumringen senke seg over fjelltoppene og snakke om hvilken del av eventyrriket vi skal utforske etter morgendagens første kaffekopp. Det ligger mange gode opplevelser og store muligheter i en hyttedrøm. Se alle våre hytter og bestill katalog på boligpartner.no

Svein Atle Staum Hyttekonsulent svein.staum@boligpartner.no Tlf: 918 45 892

Kai Stinterud Hyttekonsulent kai.stinterud@boligpartner.no Tlf: 488 44 088

BoligPartner Lillehammer Storgt. 121, 2615 Lillehammer | Tlf: 47 80 67 00 | E-post: lillehammer@boligpartner.no

› IMANOL ROJO

IMANOL ROJO

FRA SPANIA TIL SJUSJØEN OG VERDENSTOPPEN Tekst og foto: Petter Skinstad og Kristin Agersborg

vis noen sier Spania, hva tenker du på da? Det er ikke mange som vil svare langrenn på det spørsmålet. De fleste forbinder Spania med sol, varme, strender, fotball, vin og tapas. En rekke ting som ikke akkurat likner på langrenn, med andre ord, og det er kanskje ikke så rart. Derfor er det heller ikke så rart at ikke så mange har hørt om Imanol Rojo, spanjolen som i vinter tok verdenscuppoeng ved en rekke anledninger. Faktisk går Rojo fortere på ski enn de aller, aller fleste nordmenn. Deler av grunnlaget - det er lagt på Sjusjøen. Før vi tar turen til Sjusjøen, må vi imidlertid tilbake til Spania og nærmere bestemt byen Tolosa nord-øst i landet. Ikke langt unna San Sebastian, hjembyen til Martin Ødegaard og fotballaget Real Sociedad, finner du fødestedet til Sjusjøens spanske venn. Der startet også skikarrieren, takket være Gjøvik-bedriften Mustad. I 1907 etablerte nemlig Mustad en fabrikk i Tolosa. Med nærheten til fjellkjeden Pyreneene gikk det ikke lang tid før de norske ansatte ved fabrikken opprettet Ski Club Tolosano, og med nyinnkjøpt utstyr startet opplæringen av den spanske befolkningen. Skrur du tiden frem til 1990 fødes Imanol Rojo i samme område, og takket være norske Mustad og Ski Club Tolosano er det altså langrenn som blir Rojos favoritt. Fra Sci Club Tolosano gikk ferden etter hvert videre til det spanske landslaget, der junior-VM i franske Le Praz de Lys var Imanols første møte med verdenseliten. Der møtte han også det som både da og nå er Sjusjøens ambassadør, Petter Soleng Skinstad. Senere skulle gutta også møtes på Stelvio-passet i Italia, og det var etter dette møtet gutta fant ut at de skulle møtes til en treningssamling. Første samling ble nettopp i Spania, men det tok ikke lang tid før Imanol spurte om det var mulig å besøke Sjusjøen og Ringsakerfjellet. Det er ikke mange langrennsløpere en skal snakke med før en forstår at Ringsakerfjellet har en helt spesiell posisjon i skimiljøet. Sjusjøen er for langrennsløperne det byen Mekka er for muslimene, og da er det ikke så rart at også spanjolene kunne tenke seg å besøke langrennssportens Mekka. Etter å ha besøkt Ringsakerfjellet på sommerstid 2018, med et nytt besøk senere samme høst var Imanol Rojo og samboeren Marta Cester overbevist. Sjusjøen var like bra som de hadde håpet på, om ikke bedre. Den påfølgende sesongen presterte Imanol godt, men det endelige gjennombruddet lot vente på seg. Ett år frem i tid har Imanol Rojo fortsatt til gode å være blant de 30 løperne som tar verdenscuppoeng. Han ledet OL-femmila i 2014, var sekunder unna WC-poeng i Toblach i 2017/2018sesongen og var kun et stavbrekk unna en plass blant de 20-25 beste på femmila i Seefeld-VM. De etterlengtede verdenscuppoengene har uteblitt - enn så lenge. 7. desember 2019 er det tid for 30 kilometer fellesstart med skibytte på Lillehammer, i løyper som passer den kapasitetssterke spanjolen perfekt. De siste øktene er gjennomført på Sjusjøen, og for første gang på nesten

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Imanol Rojo sammen med Ireneu Esteve Altimiras (til venstre) fra Andorra, som ble nummer 24 i samme renn.

50 starter i verdenscupen har han med seg samboeren Marta Cester på tilskuerplass. I likhet med Imanol måtte også Marta tilbake til Sjusjøen, langrennsløper som hun er, og verdenscupen på Lillehammer var en perfekt anledning til å ta turen. Lite visste paret om at dette ble en dag de aldri skulle glemme, og heldigvis var Visit Sjusjøen til stede da øyeblikket Imanol hadde drømt om ble virkelighet. Etter en tøff start på rennet, kom Imanol etter hvert seg opp i en gruppe som så ut til å slåss om en plass blant de 30 beste. Bak horden av norske stjerneløpere kjempet spanjolen sitt livs kamp for endelig å kunne krige seg inn blant de aller beste løperne i verden. På sidelinjen fulgte samboeren spent med. Imanols vei mot toppen har på ingen måte vært ensom, men som spanske langrennsløpere føler de ofte at de kjemper mot overmakta. Ut på de siste rundene bet spanjolen seg fast i ryggen på langt mer profilerte løpere, som russiske Evgeniy Belov og finske Perttu Hyvarinen. Denne sjansen fikk han kanskje aldri igjen. Gruppa ble mindre og mindre og det ble etter hvert klart at det går mot spurt. I potten ligger det en plass blant de 30 beste, mens sistemann i gruppa må ta til takke med den sure 31. plassen. Spurten har aldri vært Imanols sterkeste side, men da skulle han spurte for livet som langrennsløper. Forskjellen på 30. og 31. plass er enorm i et land som utelukkende satser på løpere som hevder seg i verdenstoppen, og det vet Imanol bedre enn noen andre. Opp den siste bakken gikk han fortere enn han noensinne har gjort og fikk ryggen til russiske Belov, som vant et verdenscuprenn så sent som

i 2018. Inn mot mål var det fire løpere side om side. Finske Hyvarinen, russiske Belov, sveitsiske Baumann og spanjolen Imanol. Sistemann i mål endte på 31. plass. Imanol Rojo lukket øynene i det han krysset målstreken. Gang etter gang har han havnet rett utenfor det gode selskap, og noen ganger har det handlet om noen ørsmå sekunder. Denne gangen handlet det om centimeter og tideler. På skjermen lyste det «PHOTOFINISH». I målgården ventet Imanol spent. Blant pressefotografene noen meter unna stod Visit Sjusjøens utsendte med en samboer som ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg. Resultatene kommer til slutt opp, én etter én. Nr. 28, Perttu Hyvarinen. Nr. 29, Evgeniy Belov. Nr. 30, Imanol Rojo! Gjennombruddet er et faktum. Imanol kastet seg rundt halsen på samboeren. Aldri har det blitt jublet sånn for en 30. plass. Det gikk ikke mange sekundene før også Visit Sjusjøens utsendte fikk en stor god klem. «Thank you. Thank you for everything», sa Sjusjøens spanske venn, vel vitende om at turen til verdenstoppen hadde gått om Ringsakerfjellet. Kanskje var det heiaropene langs løypa fra samboer Marta og Visit Sjusjøen som gav Imanol Rojo det ekstra giret denne dagen? Det gjorde inntrykk på spanjolen å høre sitt eget navn rungende over stadion runde for runde. Det er ikke alle forunt å ha støttespillere og store støtteapparat rundt seg til enhver tid. Tårene trillet på både Imanol, Marta og Visit Sjusjøen denne dagen. Vi tror dette bare er begynnelsen for spanjolen og ønsker han velkommen tilbake til Sjusjøen!! S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› SJUSJØEN HUSKY TOURS

Tekst og foto: Ida Nilseng

tidligere utgaver av Sjusjømagasinet har Visit Sjusjøen sendt journalister som har vært med på tur og skildret opplevelsen. Denne gangen ble vi, eiere av Sjusjøen Husky Tours, bedt om å skrive artikkelen selv, som vi takket ja til. Valg av tema er tatt utifra det mange spør oss om etter at de selv har kjørt hund og sitter i lavvoen mens pinnebrødet stekes og kaffen eller solbærtoddyen nytes. Vi vil fortelle litt om hva som ligger bak, og hva som skal til for å få frem ikke bare en, men en stor flokk fornøyde, glade og gode trekkhunder. De fleste bedrifter burde misunne oss entusiasmen vi har i staben til å starte arbeidsdagen. Ingen vil ha fri, og alle vil starte så fort som rå er. Det hoppes, danses og bjeffes etter å komme igang og turene skal helst være så lange som mulig. Når vi så er igang er det viktig at alle bidrar, at ingen liner er slakke. Skjer det kan det være noe galt med hunden; drektighet, tannverk, låsninger, løpetid som må sjekkes opp og eventuelt behandles. Noen kan også miste motivasjonen for å trekke – da finner vi gjerne et godt hjem som familiehund og turkamerat til hunden det gjelder. Dersom avl, trening og foring blir gjort riktig fra starten av får vi imidlertid i de aller fleste tilfeller en sterk og arbeidsvillig hund som er veldig glad i jobben sin. Selv om vårt antall i skrivende stund er 128 hunder er alle som barna våre. De har navn og vi kjenner alle veldig godt. Hundene til Sjusjøen Husky Tours er alle såkalte Alaska Huskier som til tross for høy popularitet ikke er registrert som en egen rase. Det er en blanding av polare raser og raske løpshunder er også slike hunder som brukes i de store langdistanseløpene som Femundløpet og Finnmarksløpet. De fleste av våre hunder har i tillegg fått en prosentandel Alaskan Malamute i seg som gir en type Alaska husky med mindre stress, solide poter og god pels. Valg av mor og far må i tillegg til godt gemytt og arbeidsvilje på begge to, være en god kombinasjon de to imellom med tanke på størrelse, pels og type/gemytt.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Når valper er født er det etterhvert viktig med en god sosialisering. De første ukene lar vi mor få mest mulig ro med valpene sine men fra 3-4 ukers alder er det viktig å bruke mye tid på dem. For mor og valpene ventes ei herlig tid med masse kos, lek og moro. Så allerede ved seks måneders alder setter vi valper i spann med sele på og voksne ledere. Så kjører vi som de aldri skulle gjort annet, men kun kort tur og vi venter ikke lenge før de får en ny kort tur. Slik fortsetter vi med forsiktig økninger på lengde slik at formen øker. Akkurat som på idrettsaktivitet med barn er poenget dels at det skal være det morsomste de kan tenke seg i hele verden, og samtidig en start i å bygge styrke og muskler fram mot en karriere som toppidrettsutøver. I tillegg til at hundene har ei fin valpetid og god grunntrening fra de var små er det viktig at de har det trygt og godt hjemme. Og det er det andre spørsmålet vi ofte får. Hvor og hvordan bor bikkjene? De fleste har sitt eget hus med halm i og er festa med kjetting slik at de kan tulle med naboene og slippe gjerde seg imellom. Alle er sterkt knytta til flokken sin. Men for løpske tisper og valpekull spesielt har vi også noen hundegårder. Det er viktig at det er tørt i husene - halm/høy skiftes innimellom og husene er isolert som gjør at snøen blir liggende på taket og holder seg tørr. Med så høyt aktivitetsnivå er hvile og god mat det viktigste hjemme. Og gjerne et realt bein å tygge på.

Velkommen til Flerbrukshallen i Natrudstilen Flerbrukshallen rommer idrettshall, styrkerom, både store og små garderober, møterom, kontorer og kjøkken. Hallen leies av Sjusjøen Hytteutleie og driftes av Sjusjøen Idrettslag. Servering kan bestilles av Sjusjøen Cafe, og det er mulig å leie kjøkkenet for eget opplegg av Sjusjøen Hytteutleie.

Kontakt: Sjusjøen Hytteutleie Sjusjøvegen 1595, 2612 Sjusjøen Telefon: 62 33 49 60 Mail: info@sjusjoen.no

› TEAM VEIDEKKE

TEAM VEIDEKKE INNLANDET

Suksess på

Sjusjøen I fjor hadde Regionlag Innlandet og trener Marthe Kristoffersen enorm suksess. Deler av grunnlaget ble lagt i Ringsakefjellet. Visit Sjusjøen tok en prat med den tidligere storløperen. Tekst: Petter Skinstad og Kristin Agersborg. Foto: NSF

fjor høst fikk Sjusjøen og Ringsakerfjellet besøk av daværende Team Veidekke Innlandet, med trener Marthe Kristoffersen i spissen. Den påfølgende vinteren ble en enorm suksess for Kristoffersen og hennes utøvere, der både Håvard Solås Taugbøl og Martin Løwstrøm Nyenget etter sesongen rykket opp til landslaget. Gull og deltakelse i U23-VM ble det også for flere av lagets utøvere, i tillegg til en rekke fantastiske resultater i verdenscup, skandinavisk cup og norgescup. Grunnlaget for suksessen la de blant annet på Sjusjøen. Fjorårssesongen gikk så bra at Marthe Kristoffersen ble trukket frem som en av kandidatene til å ta over som landslagstrener. I løpet av våren ble det imidlertid klart at trenertalentet ønsket å fortsette å hjelpe frem Innlandets neste langrennshåp. Team Veidekke Innlandet var inntil nylig navnet på et av Skiforbundets fem regionlag, som samler Innlandets største langrennstalenter. Denne sesongen er laget kjent som Regionlag Innlandet. På en av fjorårets tøffeste samlinger bodde de i Birkebeinerbakken Panorama Lodge, like i nærheten av forbildene Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug, med alt Ringsakerfjellet har å by på like utenfor døra. Marthe Kristoffersen er en ung dame mange av dere kjenner fra før, tidligere landslagsprofil som hun er. I fjor hadde hun sin første sesong som trener for noen av landets største langrennstalenter. Visit Sjusjøen tok derfor en prat med den tidligere toppløperen og stilte henne noen spørsmål om hennes nye trenerhverdag.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

1. I vår kom nyheten om at du har fått jobben som trener for Team Veidekke Innlandet. Vi kjenner deg som en tøff jente. Hvilke utfordringer med jobben gleder du deg mest til å ta fatt på? – Ja, jeg var veldig heldig som fikk jobben, og i tillegg fikk lov til å trene en så rå gjeng. Det er løpere på ulike stadier, både i alder og nivå. Rutinerte WC-løpere og noen som er førsteårs senior og skal gå i seniorklassen for første gang. Det er kanskje der jeg har jobbet mest, nemlig å få frem det beste i alle til tross for ulikt nivå og at de er så på forskjellige steder i karrieren. Jeg trener ti individualister som på mange måter er ganske like men samtidig veldig forskjellige. I tillegg skal vi bygge et sterkt, robust og velfungerende lag der vi kan reise ut på skirenn og virkelig føle oss som en gjeng som skal prestere sammen. 2. Det finnes ikke så mange kvinnelige trenere i langrenn. Hvordan er det å være trener i et historisk sett mannsdominert yrke? – Det er en ting jeg ikke har ofret så mange tanker. Jeg tenker at det er kunnskapen, erfaringen og innsatsen som teller, kvinne eller mann! Når det er sagt, er det kult å være kvinnelig trener og kanskje bane vei for at flere jenter skal tørre å si ja til slike stillinger. Jeg tror flere menn er flinke til å si ja, kaste seg ut i det og ta jobben, en jobb som kanskje kan virke litt skummel og tøff. Jeg tror jenter er mer enn kvalifiserte til jobbene. Jeg tror bare damer må innse det, tørre å vise hvor rå de er og hvor mye de kan. De må rett og slett tørre å si ja og være litt uredde! Det handlet om akkurat det samme

da jeg satset på ski selv. Jeg tok alle utfordringer på strak arm og tvilte aldri på at jeg kunne klare det, og akkurat den samme innstillingen har jeg tatt med meg inn i treneryrket. 3. Hva er ambisjonene til Team Veidekke Innlandet kommende sesong? – Ambisjonene til laget er at vi skal være med å prege skirenn på alle arenaer, enten det er World Cup, Skandinavisk Cup eller Norgescup. Vi skal være et samlet lag, og vi skal komme på skirenn å bli lagt merke til. Vi skal prestere på skirenn, som selvsagt er det viktigste, men vi skal også vise at vi er et rått lag på alle områder. Vi skal representere noe sterkt og tøft! Vi er veldig godt forberedt til sesongen, og har gjort det vi kan. Mange av utøverne har endret en del på ting de har gjort før, vi har prøvd å sprenge grenser, turt å søke nye utfordringer og kan per dags dato stå med rak rygg og være stolte av jobben vi har lagt ned. Det de andre har gjort får vi ikke gjort så mye med, så vi får se hva det holder til

6. Hvis du skulle gitt et tips til mosjonister som gleder seg til vinteren og ønsker å komme i bedre form, hva ville det vært? – Et godt tips fra meg er å komme seg ut i myra eller løpe med staver, enten hardt eller en lengre, rolig tur. Da vil du få brukt muskulaturen i overkroppen og samtidig få trent utholdenhet og styrken i beina. Det er tungt å løpe i myra, så dette er utholdenhet og styrke på en og samme tid. Visit Sjusjøen takker for tipsene og gratulerer Marthe Kristoffersen og hennes utøvere med en fantastisk 2019sesong. Vi ønsker dem og alle andre som elsker langrenn hjertelig velkommen til Sjusjøen og Ringsakerfjellet igjen!

4. Hvorfor velger dere å legge samlingen til Sjusjøen? – Vi er veldig heldige som bor på Lillehammer og har Sjusjøen like i nærheten. I år har vi prioritert å legge samlingene dit vi mener vi best mulig får gjort det vi skal på trening. Sjusjøen er en slik plass, og for oss handler det om kvalitet på det vi gjennomfører ute i felten. Derfor er vi heldige som får bo i Birkebeinerbakken Panorama Lodge, som gjør at vi har så gode treningsfasiliteter rett utenfor døra! 5. Hvordan ser en dag på samling på Sjusjøen med Team Veidekke Innlandet ut? – Denne samlinga her har vi fokus på harde økter, så da ser en dag omtrent slik ut: • Frokost, klokken 07.30 • Avreise intervall, klokken 08.30 • 8 x 4 min elghufs, klokken 09.00 • Lunsj, klokken 11.30 • Restitusjon • Mellommåltid, klokken 15.30 • Rolig andreøkt, klokken 17.00 • Middag etter andreøkt, der alle har ansvar for hver sin dag • Sosialt, kveldsmat og et felles oppsummerings- og planleggingsmøte for morgendagen

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

BRØTTUM RØDE KORS HJELPEKORPS

HJELPERE I FJELLET På vinteren er de alltid å se ved vakthytta på Sjusjøen. Selv i annerledespåsken 2020 – med et forholdsvis koronastille påskefjell – var Brøttum Røde Kors Hjelpekorps tilstede. Det det har de vært hver eneste helg siden snøen kom til etter påske. Tekst: Anders Lindstad

Som følge av hytterestriksjoner var det langt færre folk i fjellet i påsken, og det hele gikk rolig for seg. Nå står sommertrafikken for tur, og det betyr mindre aktivitet og lavere tilstedeværelse på Røde Kors-hytta. Likevel kan lederen for Brøttum Røde Kors Hjelpekorps, Roar Lien, forsikre om at de er tilgjengelige dersom det er behov for hjelp. – Vi har ikke faste vakter på sommeren, men Brøttum Røde Kors Hjelpekorps er en beredskapsorganisasjon som er på vakt 24 timer i døgnet, sju dager i uka gjennom hele året. I tillegg til å være i beredskap, har vi vakter under ulike arrangement, forteller Roar.

Annerledespåsken 2020. Røde Kors speider etter skiløpere.

Det er imidlertid færre typiske henteoppdrag om sommeren, noe som det er en god del av om vinteren. Likevel har det vært en økning også i sommertrafikken i fjellet, og det hender at folk trenger hjelp i forbindelse med skader på sykkel eller under vandring. Da er det gjerne på utkalling fra AMK, politi eller brannvesen. – Sommerstid er det mange som forbinder Røde Kors Hjelpekorps med leteaksjoner. Det er en del av beredskapen. Større leteaksjoner styres av hovedredningssentralen, men via politiet lokalt. Da er det gjerne i samarbeid med andre organisasjoner også – for eksempel Norsk Folkehjelp og Norske redningshunder. Hjelpekorpsene er en viktig del av beredskapen i fjellet også sommerstid, forklarer Roar Lien. Sjusjøen er basen for Brøttum Røde Kors Hjelpekorps, og hovedoppgaven er såkalte henteoppdrag utenfor vei. Skjer det derimot ting på hytta eller i sentrum, er det vanlig ambulanseoppdrag som ikke nødvendigvis involverer Røde Kors. Oppdragene dreier seg oftest om å transportere ut skiløpere som av ulike årsaker trenger hjelp. Det kan dreie seg om akutt sykdom eller skader som følge av fall eller andre uhell. Det er flere hjelpekorps i nærheten – mot Ljøsheim har Nes Røde Kors sin base, mens mot Kvarstad har Brumunddal Røde Kors hytte. Over grensen til Lillehammer og Nordseter er det Lillehammer Røde Kors Hjelpekorps som har ansvaret. – Selv om det ikke er bemanning på hytta på Sjusjøen i sommerhalvåret, er det god beredskap i området. Det er etablert et korpshus i Mesnali som blir å regne som «hovedkontor». Her har vi egne kurslokaler for trening og opplæring av mannskaper, samt depot. I tillegg bor mange av medlemmene i hjelpekorpset i nærheten av Sjusjøen, og det tar vanligvis ikke lang tid å stille med folk ved behov, forteller Roar Lien. Hjelpekorpset har løpende avtale med AMK (Akuttmedisisk kommunikasjonssentral) og et godt samarbeid med brannvesenet. Samarbeidet betyr at brannvesenet kan bruke utstyret til Røde Kors for å utføre henteoppdrag dersom ikke noen fra Hjelpekorpset har anledning. Selv om det ble en rolig påske og en spesiell avslutning på vintersesongen, tror Roar at det blir en del folk i fjellet framover. Det er viktig å komme seg ut i frisk luft og fin natur også i denne tiden. – Mange har vært mye inne på hjemmekontoret og hatt begrenset med mulighet til å gå i fjellet. Det er sannsynligvis viktig at folk kommer seg ut og får luftet seg. Sjusjøen byr på mye natur og et stort område, og det er fine turmuligheter både sommer og vinter, avslutter lederen i Brøttum Røde Kors Hjelpekorps.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Slagordet til butikkene i Brumunddal gir mer mening enn noen gang. Vårt viktigste kundeløfte er “NÆRMERE KUNDEN”, og vi håper at folk flest støtter lojalt opp om sine lokale butikker. Brumunddal har et bredt utvalg på tvers av alle bransjer, og vi skal gjøre vårt ytterste til at du skal bli fornøyd med din lokale handel.

ÅPNINGSTIDER

Sentrum 9-17 (15) Mølla 9-19 (18) Parkgården 9-19 (18)

KJØP GAVEKORT på Elon og Sport1!

GRATIS PARKERING på Mølla og i sentrum!

Foto: Ringsaker kommune Sentrum: Advice Innlandet • Aller Innerst • Asbjørn Nordsveen • Bakeriet • Baker Kristiansen • BDO • Berit Evensen • Bus Stop City Meet & Eat • Ditt Garn • Duo Klinikken • Elon • Fagmøbler • Frisørstua • Frøken Pimpernell • Fønix Treningssenter Grafisk Senter Innlandet • Gravferdsbyråene • Hamar Media • Hjørnet Gastrobar • H. Sønes • Ildstedet • I.S Frisør • Kroken Caravan Matfatet • Miss 1 • Nordbohus • Nordåsveien Plantesenter • Nye Ulven • Pizzabakeren • Power • Providor • PP Brumunddal Ringsakeroperaen • SpareBank 1 Østlandet • Turistkontoret • Visit Sjusjøen • Wood Hotel • YX Brumunddal • Zaraz Mølla Storsenter: Apotek 1 • Ark • Bjørklund • Buddy • Cafe Jeanette • Eurosko • Eurospar • Interflora • Jernia • KappAhl • Kid • Marguerite Skin Tonic Match • Mudo Gym • Narvesen • Nille • Posten • Ringo • Salong Mølla • Sport 1 • Sunkost • Synsam • Vinmonopolet • Vita • Zavanna • Zicci Parkgården: Dressmann • Mester Grønn • Nille • Vitus Apotek

For oppdatert info og åpningstider – se våre hjemmesider og Facebooksider www.brumunddalsentrum.no • www.parkgardensenter.no • www.mollastorsenter.no

› SOMMER I PRØYSEN

SOMMER I PRØYSEN

I hele juli og de to første ukene i august feires sommeren ved Prøysenhuset. På programmet står det koselige aktiviteter og opplevelser for besøkende i alle aldre.

I seks uker til ende er det liv og røre ved husmannsplassen der Alf Prøysen vokste opp. For mange har det blitt en tradisjon å besøke Prøysenhuset hver sommer. JORDNÆRT OG EKTE

Barna elsker Prøysenland! Der får de boltre seg i Snekker Andersens verksted. Mange selvsnekrede gaver til mor eller bestemor har blitt til der. Ute på tunet kan de hilse på søte dyr, og i Mikkelikskiskogen kan de svinge seg i klatreløypa til Nøtteliten. Når det også er utendørsteater og skjer andre ting som man bare må ha med seg, går dagen fort.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

BARNDOMSMINNER FOR FLERE GENERASJONER

Alf Prøysen står sterkt i den norske kulturarven. Fra vi er små stifter vi bekjentskap med figurer som Bolla Pinnsvin, Helene Harefrøken og Teskjekjerringa, og alle har vi vel levd oss frydefullt inn i både Hompetitten og Bakvendtland. Under Sommer i Prøysen kan både unge og gamle synge med til kjente og kjære viser og skape minner sammen. NOE FOR ALLE

De besøkende kan plukke og velge fra et rikholdig program. – Vi byr på familieteaterforestillinger, barnetimen for de minste, konserter og allsang hver dag hele sommeren. Både barnefamilien og den godt voksne skal finne noe som passer for seg, forteller leder ved Prøysenhuset, Marie Beate Rise.

› DET GULE HUSET PÅ MESNALI

DET GULE HUSET I MESNALI «Fra topp til tå»; du har sikkert lagt merke til det – det gule, store huset på høyresiden av vegen i Mesnali når du kjører oppover mot Sjusjøen. Visste du at det rommer både frisør, hudpleiesalong, fotterapeut og massør? Et riktig velværesenter for hyttegjester, med andre ord. Og det er et tilbud en del hyttegjester benytter seg av, forteller Kari-Elin Edvardsen. Hun driver Rosendal Frisør og kan fortelle at de har en del faste kunder blant hytteeiere på Sjusjøen. – Det er mange hytteeiere som ser at det er praktisk og behagelig å ta turen innom oss når de er på hytta. Det er lett tilgjengelig, gode parkeringsmuligheter og lite stress – om en sammenligner med å ta frisørbesøket i en hektisk jobbhverdag. Noen velger også å ta et lengre besøk og kombinere det med massasje, hudpleie eller fotterapi, forteller Kari-Elin. VELVÆRE…

Både hårbehandling, massasje, fotterapi og hudpleie er supert å kombinere med hyttebesøk. Her kan kunder velge ulike velværebehandlinger etter en passe krevende fjelltur – enten det er til fots, på ski eller på sykkel. Hva er vel bedre enn å arrangere en venneeller venninnehyttetur hvor man kombinerer fysisk aktivitet med behandling fra topp til tå etter ønske, før man drar tilbake til hytta og tar en bedre middag? Dette er naturligvis noe som allerede er mulig å bestille for Sjusjøgjester, men det har ikke vært markedsført som et eget tilbud.

Det er imidlertid ingen dårlig idé: – Vi har snakket om at vi burde lage et opplegg med for eksempel velværelørdager. Da kunne vi satt sammen ferdige pakker til hyttegjester. Vi har kunder som enkelt bestiller og setter sammen selv, men vi er ganske sikre på at det er et marked for flere, sier Kari-Elin. BEHANDLING FRA TOPP TIL TÅ – UNDER SAMME TAK

Det er fire forskjellige virksomheter som holder til under samme tak i det gule huset sentralt i Mesnali. Foruten Rosendal Frisør finner du Vollgården massasje, Fresh Hud- og skjønnhetsklinikk, og Mesnali Fotklinkikk. Det er med andre ord tjenester knyttet til velvære fra topp til tå. I tillegg er det utsalg av aktuelle varer som for eksempel hårpleieprodukter, smykker og hudpleieprodukter. Det har også blitt arrangert noen kaffemøter med i et fellesrom hvor det er salg av enkelte strikke- og skinnprodukter. Normale åpningstider er fra kl. 09 til 16 på hverdager, unntatt torsdag hvor det er åpent fra kl. 14 til 20. Lørdager er det åpent etter avtale. Det kan for øvrig avtales timer utenom disse åpningstidene. Tekst: Anders Lindstad

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› ØSTLAFT

HELNORSK

LAFT FRA ØSTLAFT På Rudshøgda finner du kanskje verdens mest moderne laftefabrikk. Den nye Østlaft-fabrikken kan produsere 50 hytter i året, men anlegget er nå klart for en dobling

et er eier Esten Kjølvang som har prosjektert og ledet byggingen av en superautomatisert laftefabrikk. – Vi har produsert hytter og hus i nærmere 20 år og levert 550–600 enheter i Norge. Nå har vi et helnorsk produkt og produksjon. Tømmeret kommer fra Tinnoset Sag i Telemark. HELT NORSK

Det har tatt fire år, men nå er produksjonen i gang. Markedet etterspør kortreist norsk vare og det kan Østlaft nå tilby. I tillegg blir kundene invitert til fabrikken for å se deres egen hytte bli produsert. Kvaliteten på tømmeret vi har benyttet er meget god, men valutasvingningene, transportkostnader og ønsket om å få hånd om hele verdikjeden er også viktige årsaker til at fabrikken på Rudshøgda ble bygget. SUPERMODERNE

Leverandørene til fabrikken sier fabrikken er Norges og kanskje verdens mest moderne laftefabrikk. Hele fabrikken på Rudshøgda med sine høvler, freser og sager styres av to personer, pluss en fabrikksjef. Det er ingen som berører stokkene manuelt. Råvarene fra Tinnoset legges inn på den ene siden av bygget. På den andre siden kommer ferdige produkter pakket og klare til montering. Mellom de to punktene er det maskinene som gjør alt. Hver stokk i den enkelte hytte pakkes med koordinater slik at monteringen skal gå så lett som mulig på byggeplass.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

SER BEDRE UT

Ifølge Kjølvang kommer produktene til å se bedre ut, også. Før måtte hyttene pusses innvendig. Det blir ikke nødvendig lenger.

Utseendet på laftet er utradisjonelt sammenlignet med annen maskinbearbeiding. Her er det variasjon på stokkhøydene som gjør at du får et utseende som om det skulle vært håndlaftet. Det betyr at nesten ingen stokk blir lik. Slikt tar teknologien seg av – å passe på at de passer sammen og at de nummereres og merkes skikkelig slik at riktig stokk kommer på riktig sted. Dessuten holder råvarene fra Tinnoset høy kvalitet. Og ikke minst: Produksjonen blir mye mer effektiv. GODE PRISER

Mange tenker at det er billigere å importere tømmerkasser fra utlandet. Slik har det nok også vært, men tidene forandrer seg også i denne bransjen. Kortere og raskere transport, lavere lønnskostnader, effektiv produk-

sjon og kortere monteringstider på byggeplass. Dette er noen av faktorene til at norskproduserte hus og hytter i laftet tømmer fra Østlaft vil være meget konkurransedyktige på pris. I tillegg ser vi at kortere transportetapper fra skog til byggeplass sparer miljøet. BESTE KVALITET

Østlaft har alltid hatt god kvalitet på sine hus og hytter, men nå løftes standarden ytterligere. Tømmeret fra Tinnoset har 2-300 års vekst og markedets beste bonitet. Det benyttes kun saktevokst malmfuru i veggene, mens takåsene er av gran. Saktevokst malmfuru er mer stabilt, sterkere og er mer holdbart. I tillegg er det mindre råtekvist og svartkvist. Tømmeret er kunsttørket og holder maks 18 % fukt. Fordelen er at da unngås det blåved som er en sopp som angriper celleveggen i stokkene og gir den dårligere holdbarhet mot fukt.

NYE MULIGHETER

Den nye fabrikken åpner nye muligheter innen laft som tidligere har vært umulig, eller svært tidkrevende å få til. Østlaft ser muligheten og utvikler en ny og moderne hytteserie. Dette blir noe helt nytt i forhold til hva folk flest tenker på når de hører ordet laft. Limtre, glass og stein kombinert med laftet tømmer er satt sammen på en ny måte for å få et luftigere og mer moderne uttrykk. Serien vil være spekket med små og store detaljer som du frem til nå ikke har funnet på hus og hyttemarkedet. Østlaft har skapt en ny Trend.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Gode råd & byggevarer

tlf. 61 22 00 00

www.gaus.no

SJUSJØEN – Tlf 900 38 077 GRAVING • TRANSPORT • SNØBRØYTING • HYTTESERVICE

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

SJUSJØEN SKISENTER

NYOPPUSSET OG SOMMERKLART Etter å ha lagt bak oss en fantastisk skisesong, er det bare å glede seg til sommeraktiviteter på Sjusjøen. Sykling er stadig en av de mest populære aktivitetene, og i Sjusjøen Skisenter kan du leie sykler og kjøpe sykkelutstyr. Tekst: Anders Lindstad Foto: Sjusjøen Skisenter

I sykkelparken ved Skisenteret ligger det traseer som passer for alle. Blant annet finner du en ferdighetsløype hvor du både kan teste og utvikle sykkelferdighetene dine. Dette er moro for både for de med litt erfaring på terrengsykkel og for dem som har lyst til å prøve seg. Ikke minst - det er et svært familievennlig alternativ. Lengden på turen er nemlig avhengig av antall runder du sykler i den morsomme løypa. Sykkelparken er også utgangspunktet for mange fine sykkelturer, slik som for eksempel Eftasrunden. Dette er en ca 5 kilometer lang runde på gruset sti med innslag av naturlig terreng, partier med doseringer, bruer og små dropp. Her kan du holde fin flyt hele runden.

sjøen Skisenter. Uansett el-sykkel eller vanlig stisykkel: Sykler av god kvalitet er ganske kostbare, så kanskje er det en ide å ta en tur eller to på leid sykkel først. I tillegg er det naturligvis mulighet for å leie sykler som egner seg mer til de mange fjellveiene du har tilgang på når du er på Sjusjøen. Løypekart kan kjøpes i sykkelutleien på Sjusjøen Skisenter. Der får du også tips og råd om turer som kan passe for deg og de du sykler sammen med. Det ligger også tips til fine turer på visitsjusjoen.no – blant annet om setersykling og andre severdigheter du kan oppsøke med sykkel.

Du kan også sykle til toppen av skisenteret og til Brannhytta. Her er det servering fra første helgen i juli. Fra toppen av skisenteret er det merket flere spennende traseer ned igjen. Skisenteret er er også et fint utgangspunkt for lengre turer, og med et eget sykkelkart kan du finne uendelig mange stier og fjellveier. De som liker å sykle på stier kan legge turen over fjelltopper og utsiktspunkt, og det er gode muligheter for å finne egne favorittruter. Liker du best å nye turen på fine fjellveier, er det overkommelige turer både til Pellestova, til Kvarstadsetra og til den idylliske Åstdalen – for å nevne noen steder. UTLEIE AV SYKLER

En sykkel er ikke lenger bare en sykkel. Skal du sykle sti, er det fulldemper som gjelder. Stadig flere ser gleden i å bruke el-sykkel på fjellet, og en stisykkeltur med en fulldempet el-sykkel utrolig morsomt. Du kan leie både vanlig fulldempet stisykkel og el-stisykkel på Sju-

www.sjusjoen-skisenter.no S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Tanken om å gå Hedmarksvidda på langs kom til meg fordi jeg har familie i Hedmark. Jeg ville utforske mer av naturen som de har der. En tilfeldighet gjorde at venninnen min og jeg gikk denne turen nå. Vi skulle egentlig bare noen dager i Finnemarka, men der var det ikke noe snø. Så da kjørte vi til Sjusjøen. Godt vi kan være spontane, vi lever bare én gang. Det jeg liker med Hedmarksvidda er de snøtunge trærne, variert landskap, viddefølelse og tanken på å kunne møte rovdyr. Vi skal gå fra Sjusjøen til Budor. Skiløypene hele veien er ikke kjørt opp enda og vi er nødt til å bevege oss på ubrøyta veier og løyper. Det blir tungt, hardt og slit, men også rom for kos, latter og avslapning. PLANLEGGING

Jeg går selvfølgelig over utstyret og sjekker at alt er bra og at det fungerer som det skal. Pulken, draget og skia sjekkes også, jeg vil ikke komme frem for så å finne ut at noe mangler eller er ødelagt. Foreløpig har jeg ingen sekk til å ha i pulken, så da pakker jeg det meste i dry-bager fra lifeventure. Siden denne turen ble ganske spontan så hadde vi ikke regnet nok mat, så da kom snille onkel Vegard Paulsen med mat underveis.

HEDMARKSVIDDA PÅ LANGS – MED HUND, SKI OG PULK – Tekst: Stine Cecilie Mikalsen

«Hedmarksvidda er den sørligste utløperen av fjellryggen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. Sørover mot Hamar glir snaufjellet over i høytliggende skogkledte åser som fortsetter videre sørover mellom Mjøsa og Glomma helt til Romerike. Det området kaller vi Hedmarken.» Hentet fra ut.no Hørtes ikke dette fristende ut så vet ikke jeg! I skrivende stund sitter jeg og ser ut vinduet på hytta, fjellene er dekt med snø og sola skinner på dem. Naturen her er nydelig og det kan minne litt om Hedmarksvidda. Det er 4 varmegrader ute og det blåser. Bikkjene ligger ute og koser seg i snøen. Det får meg til å tenke på turen som vi nettopp har vært på. Vi har tilbakelagt omtrent 60 km og gått Hedmarksvidda på langs.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Pakkeliste: Jervenduk, vintertelt, GPS, spade, sovepose, en batteribank, mat og drikke, førstehjelpsskrin til meg og hund, ett sett med ull, camp sko, ullgenser, to par tovede votter, ull-buff, bestikk, kopp, trangia, stormkjøkken, gass, primus, varmeflaske, stanley termos 0,75l, såpe, som også fungerer som antibac, hodelykt og lanterne fra Ledlenser, trangia tinnboks med knekkebrød, nonstop jakke, hundemat og snacks, potesokker og ekstra kobbel. klokka: 20.00. Skulle hatt med: Regnjakke og bukse, flere batteribanker, nødbluss (et supert tips jeg har fått i etterkant av turen) og mer mat. DAG 1 - SJUSJØEN – MIDTFJELLKOIA 5 KM

På Midtfjellkoia er det ikke lov å overnatte, men det er muligheter for å ha en pause her og tørke opp foran peisen. Det er også utedo og muligheter for å kjøpe noe mat og drikke.

› HEDMARKSVIDDA PÅ LANGS

Vi kommer frem ganske sent og bestemmer oss for å gå til Midtfjellkoia. Det blåser og snør om hverandre og vi får god sidevind på vei inn. Det er noe eget å gå der i mørket med jakka snurpa godt rundt hodet. Vinden treffer meg godt i siden og det føles litt ut som om jeg er i båt på havet. Pulken henger etter, og Nanook drar meg fremover. Nanook er en stor Alaskan Malamute på 42 kg, arbeidsjern og skikkelig kosebamse. Jeg er så takknemlig for den hunden. Etter hvert kommer vi frem til Midtfjellkoia, vi setter opp teltet og velger å gå inn i koia for å tørke opp alt som er blitt vått. Heldigvis var koia åpen. Vi sitter til langt på natt, snakker om alt mulig og nyter varmen ved peisen. Det deilig å få tørket opp sokker, sko og klær. Etter hvert går vi og legger oss i teltet og ned i soveposen.

som vi følger et lite stykke frem til Åkersætra. Vi går i ca. 5 timer før vi kommer frem. Det er stjerneklart og fint på himmelen. Det er bare på fjellet og i skogen man ser stjernene så klart - langt vekk fra by og lys som ødelegger all sjarm. Når vi kommer frem til hytta lager vi oss spagetti og kjøttdeig på gassovnen. Vurderer løypa videre og bestemmer oss for å gå helt til Budor. Nå er vi også avhengig av at noen kan komme med mat til oss langs morgendagens etappe. Jeg kjenner det kiler i magen, og er spent på turen videre. Det er moro å være på tur med noen som er like spontan som meg selv. Fasiliteter på Åkersætra Ubetjent i perioden 6.juli - 21.juni, vedovn, gassapparat til matlagning, vann fra brønn, bilvei helt frem (må vasse i snø over brøytekanten på vinteren). DAG 3 - ÅKERSÆTRA – HALGUTUSVEEN 12 KM

Vi våkner til blå og fin himmel. Vi får i oss en god frokost med egg og knekkebrød før vi pakker om pulk og sekk, og skriver en liste over hva vi trenger for turen videre. Før vi går videre tar jeg en sjekk for å se om bilnøkkelen ligger der jeg la den. Nei, den er søkk borte. Intet sted å finne. Vi parkerte bilen på Sjusjøen og nå har jeg ikke nøkkel til bilen. Heller ikke noen reservenøkkel. Å lete i snøen er bare å glemme, den er nok borte for lengst. Vi bestemmer oss for å gå videre. TURTIPS: På turen har jeg med de gode Ledlenser hodelyktene mine og lanterne til teltet. Lanternene lyser opp teltet utrolig godt, og gjør det mye enklere å få oversikt, lese, strikke og ordne når det er mørkt.

DAG 2 - MIDTFJELLKOIA – ÅKERSÆTRA 11 KM

Vi våkner tidlig, lyset blender oss i teltet og en stor løypemaskin kjører forbi oss. Ganske nærme. Venninnen min og jeg ser på hverandre og sier «Det var derfor det var så hardt å feste pluggene til teltet i går». Vi flyttet oss noen meter lenger inn, men likevel lå vi bare en halv meter unna skisporet. I går var alt føyka igjen og det var ikke lett å se. Det er enda godt at teltet er rødt og at det er godt å se oss. Jeg lurer på hva han som satt i brøytemaskinen tenkte. Jeg krabber ut av posen og får i meg en frokost, drikker kakao og koser litt med Nanook. Det er kaldt i dag og vi må jobbe for å holde varmen. Jeg merker at skiskoene mine ikke er laget for disse temperaturene. Vi tar en tur inn i hytta og varmer oss litt før vi reiser til Åkersætra. Det er kaldt og fint vinterføre i dag. Blå timen lyser opp løypene og snøen ligger fint på trærne. Vi kommer til en lang og bratt nedoverbakke og den ser nesten like bratt ut som magesuget på badeland. Jeg går noen runder med meg selv før jeg bestemmer meg for å sende både pulken og bikkja ned, for dette blir for bratt. Jeg sender selvfølgelig pulken ned først, så bikkja til slutt. Han løper ned bakken som en løs kanon. Marianne tar han imot. Alt ender bra, og vi fortsetter å gå. Vi har nydelige oppkjørte løyper et godt stykke før vi trasker inn på løypa å må brøyte selv. Til slutt ender vi opp på bilveien

Dagens etappe har vært utfordrende. Vi har måtte følge bilveien siden skiløypene ikke var kjørt opp. Det er tungt å gå på veien når den er gruset og det er litt kupert. Jeg går noen ganger rett på snørra, men reiser meg opp med et smil hver gang. Vi følger veien til Hamarsætra, her møter onkel oss med et depot med mat og godterier til 2- og 4- bente. Tusen takk. Det begynner å mørkne når vi fortsetter å gå. Vi følger veien videre over Bjønnåsbrua, Bringbusætra og videre til Halgutusveen. Det er deilig å komme frem. Hytta er veldig koselig, utstyrt med god ovn, gassapparat, solcelleanlegg og fin sitteplass. Vi spiser litt mat, varmer oss foran peisen og får i oss noe god mat. Fasiliteter på Halgutusveen Ubetjent - åpent hele året, vedovn, solcellepanel, gassapparat til matlaging og tilpasset for hund. DAG 4 - HALGUTUSVEEN – SANDFLØTEN 12 KM

Jeg våkner opp og kroppen føles mørbanka. Ikke så veldig rart siden de to siste etappene har vært tunge. Vi har gått i ubrøytet løyper og på bilveier. Nanook har fremdeles diaré, men han spiser godt og får i seg godt med vann. Vi skal ha hviledag i morgen, og det er god motivasjon for å komme seg til Sandfløten. Vi setter snuta mot Skramstadsetra og Sandfløten. Vi går litt feil og kommer ned til noe som heter «Birkebeinerkilden». Her virker det som du kan fylle vann når du går birken. Vi snur og kommer oss opp mot Nysætra. Det har blitt ganske mørkt og det eneste som lyser opp for oss er hodelyktene. S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› HEDMARKSVIDDA PÅ LANGS

Etter hvert blir Nanook helt vill, snuser overalt og piper. Han vil ikke høre på meg. Han er i bobla si og har tydelig spor på ett eller annet. Etter hvert ser vi ferske spor, jeg er sikker på at dette er ulv. Det går rett frem og har litt avstand som om den har travet av sted, og i samme retningen vi skal. Sporene er ganske ferske, og jeg tipper den har gått ca. 1 time før oss. Jeg blir redd, faktisk livredd. Når jeg skriver dette, forstår jeg ikke helt hvorfor. Men det er noe med det å være i skogen, det er helt mørkt og du har ingen oversikt. Jeg trodde ikke det var ulv på den siden her av Glomma. Vi kommer frem til krysset hvor vi skal følge sommer stien opp til Sandfløten. Tankene om at ulven kan ha gått hit virrer i huet. Vi møter på andre utfordringer underveis. Vi må krysse to bekker. Den ene, rett før hytta klarer jeg selvfølgelig å ramle ut i. Marianne kaster seg ned med stavene og løfter meg opp. Vi får en god latter og jeg er klissvåt på føttene. Vi spenner på oss skia og tusler opp til hytta. Sandfløten er en utrolig fin hytte som ligger i enden av myra. Du kan se den fra bilveien som er åpen på sommeren. Vi kommer oss inn i hytta og fyrer i ovnen. Nanook får mat og legger seg ned til å sove. Han sovner på gulvet og jeg legger et pledd over han. Han ligger sånn et par timer. Det har han fortjent. Senere på kvelden lager jeg scones. Utrolig lett å veldig deilig å ha på tur. Vi bruker kvelden til å slappe av, lade opp telefon, lykter og batteribanker. Tar noen spill med kort og Yatzy. Det er så hyggelig å være på tur med Marianne. Hu har nesten like dårlig humor som meg, er enkel å forholde seg til og veldig tålmodig. I morgen er det hviledag, det blir deilig.

Bakken opp til Målia derimot er et monster. Her må siste energien hentes fra kjelleren, men vi kommer oss opp. På toppen kan vi endelig nyte boller, brus og springvann, endelig. Smelta snø smaker ikke spesielt godt. Fin mestringsfølelse å ha klart å komme helt hit. Utsikten her er så utrolig fin. Jeg blir helt målløs. Solnedgangen glir ned fjellene og gir et utrolig vakkert lys. Det gir meg en indre ro når jeg får slike naturopplevelser. Vi bestemmer oss for å ligge på den selvbetjente hytta. På kvelden koser vi oss med joikaboller. Utrolig godt med et deilig og varmt måltid etter en lang dag. Vi fyrer i peisen, tørker klær og slapper godt av i kveld. Fasiliteter på Målia Selvbetjent hele året, mobildekning, utrolig fin utsikt og solnedgang, vedovn, 12v, her kan du også kjøpe endel mat DAG 7 - MÅLIA – BUDOR 5KM

Vi starter sent på dagen siden Onkel Vegard skal hente oss ut på ettermiddagen. Det er ikke langt igjen nå, ca. 5 km. Det går for det meste nedover fra Målia til Budor. Litt etter Målia kommer vi til et utsiktpunkt hvor vi kan se flere fjellkjeder. Enda litt lenger ned ser vi mange vindmøller i horisonten mot Sverige. Jeg syns det er trist og ødeleggende å sette opp så mye vindmøller i norsk natur. Nanook blir gira på å løpe ned bakkene, det er moro å se trekkgleden hans. Noen ganger går det så fort at jeg tenker at «nå får det bare briste eller bære», men det går nesten alltid bra.

DAG 5 – HVILEDAG PÅ SANDFLØTEN

Det føles godt å våkne nå. Kroppen er litt mer i vater og magen til Nanook er mye bedre. Jeg liker ikke å gå meg helt tom for energi og få vondter i kroppen. Dette er lærdom jeg tar med meg videre til neste tur. Dagen blir brukt til å ringe rundt å få ordnet en ny nøkkel til bilen, som også må bli fraktet ned til verkstedet. Jeg får beskjed om at det kan ta circa én uke. Da bestemmer Marianne og jeg oss for at vi tar en uke i Femundsmarka etter at denne turen er ferdig. Jeg tar fram turdagboken. Setter meg ned og skribler ned noen setninger fra dagene som har vært. Stearinlysene gir godt og stemningsfullt lys på kvelden. Nanook ligger på gulvet og puster tungt. Det er godt å se en sliten polarhund. Fasiliteter på Sandfløten Ubetjent - åpent hele året, solcellepanel, vedovn, gassapparat til matlaging, tørkerom, tilpasset for hund, varierende mobildekning, men helt ok DAG 6 - SANDFLØTEN – MÅLIA 12 KM

Dagens etappe til Målia går så det suser, vi har endelig mer skiløyper og kilometerne går fortere. Det er også flere nedoverbakker, og da koser Nanook seg litt ekstra. 30

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Så er vi nede på Budor. Her er det isete og ikke mye snø å skryte av. Vi setter oss inne på kafén over skisporet og spiser litt mat og sjokolade. Det har vært en utrolig fin og utfordrende tur. Jeg har heller ikke kjent noe særlig til angsten som har plaget meg i mange år. Det i seg selv er en stor mestring. Naturen virker terapeutisk på meg, det har jeg opplevd utallige ganger. Pulsen går ned og presset fra dagens samfunn blir borte. Jeg kan bare være, det er godt nok. Tenk så heldige vi i Norge er som har allemannsretten og så fin natur. Denne turen kommer jeg aldri til å glemme. Klarer jeg det – klarer du det. I mai skal jeg gå Norge på langs. Om du ønsker å følge ekspedisjonen kan du gå inn på instagram under navnet @stineogmalamutene.

Møbelpakke Moderne 50.000,-

utsiktsleiligheter inkludert sentralt på Sjusjøen!

Møbelpakke medfølger verdi 50.000,-

Vil du være der det skjer? Ta kontakt med Bente H. Bergseng: 996 31 858 / bente@em1lg.no

KN REGNSKAP AS Autorisert regnskapsførerselskap Alle typer regnskapstjenester tilpasset dine behov mail: natalia@knregnskap.no mobil: 400 64 705 nett: knregnskap.no

Kvalitet til rett tid!

Paralangrenn VELLYKKET

BREDDESAMLING PÅ SJUSJØEN

I februar var Sjusjøen stedet for en solid gjeng med langrennspiggere Tekst og foto: Anne Kroken

å årets åpne breddesamling for syns- og bevegelseshemmede fikk de en uvant situasjon, hvor de kun ble sittende utøvere, men til gjengjeld var det en solid gjeng som kom. Med seg som trener hadde de Norges siste Paralympiske mester i langrenn, Mariann Vestbøstad Marthinsen, som øste av sine erfaringer og kompetanse til glede for alle sammen.

Torsdag morgen kom med et fantastisk vær, og gruppa startet tidlig på Sjusjøen skistadion. For første gang var alle på samlingen sittende piggende. Første økta gikk til å bli kjent med løypa og kjelkene og få gått seg litt inn på ski. Dette var en breddesamling. Det betyr at alle som ville kunne være med, og her var det deltakere på ulike nivåer.

RAPPORT FRA DELTAKERNE

Onsdag klokka 21.30 hadde 16 skiglade mennesker i alle aldre ankommet Birkebeinerbakken Panorama lodge på Sjusjøen. Dette var en hytte tilrettelagt for rullestolbrukere. Det ble gitt informasjon, og rom ble fordelt.

Å våkne til en slik utsikt gir ekstra energi, spesielt for oss som kom fra snøfattige plasser 32

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Da vi kom tilbake til hytta hadde Camilla fra Sunn Idrett laget en herlig smoothie med blant annet jordbær og basilikum

De lærte gjennom Sunn Idretts matkurs å lage raske, næringsrike og sunne måltider. Noen var ikke så flinke til å lese oppskrifter korrekt, men alle hentet seg inn igjen slik at det ikke ble oppdaget. Her ble det laget

› BREDDESAMLING PÅ SJUSJØEN

knekkebrød, granola, ovnsbakt havregrøt, havrevafler og quinolasalat. For noen ble det noen helt nye smakskombinasjoner, men alt falt i god smak, og kan ta med seg nye erfaringer hjem og briljere på kjøkkenet.

På økt to gikk noen langtur, mens andre trente på teknikk ved å delta i lek og moro. Det gikk verst utover trenerne Magnus og Anne Ragnhild. De ble skadet av fall og en skistav. Til middag disket driftige fedre opp med taco, og gruppen hadde det kjekt og sosialt utover kvelden.

Full fart med matkurs. - Christine, Indria og Vibeke passer på at målene blir riktige

Etter lunsj gikk turen til idrettshallen på Natrudstilen, hvor Olympiatoppen Innladet med Mikko Kokslien, tidligere kombinertløper, ventet med en basisøkt. Oppvarming ble rullestolbasket. Her var det full innsats, og noen ble så ivrige at de kastet seg i ett mageplask ut av rullestolen. På kvelden diskuterte vi hvordan vi kan rekruttere flere inn i piggemiljøet.

De hadde flere gode øvelser vinklet mot langrennspigging, som utøverne kunne gjøre hjemme også

En fokusert Indira får god instruksjon fra Mikko Kokslien

Fredag. Etter en god og sunn frokost var det intervall på planen. Det ble delt inn i grupper i vanskelighetsgrad ut i fra hvor mye erfaring man hadde med pigging. Etter en velgjennomført intervalløkt dro de tilbake til hytta og spiste lunsj.

Kortspill er alltid en slager på samling

Lørdag morgen var gjengen kjempeivrig, og hele gruppa var på skistadion før klokka ni. I første økt skulle gruppa gjennom hinderløype, stafett og trene på hurtighet. Mange konkurranseivrige sjeler, og litt juks, var også med i spillet. En liten gruppe tok seg en fortjent «restitusjonstur» Etter treningen smakte det godt med reste-lunsj, og mange tok seg en hvil før neste økt som bestod av en lang tur der alle kunne velge selv hvilken løype, og hvor langt de ville pigge. Det var en sliten gjeng som kom hjem til hytta. De fikk servert pizza ala Roger og Anne Ragnhild. Maten smakte himmelsk! Et par av jentene var så sultne at de spiste minst like mye som mannfolka, og noen fulgte med på hvor mange pizzastykker andre spiste... Utpå kvelden arrangerte Magnus Kahoot: «Hvor godt har vi blitt kjent på samlingen?». Hovedpremien var Sunn Idretts flotte kokebok Gull i Munn.

Helena var veldig fornøyd med at pappa Roger scoret godt på Kahooten at kokeboka ble med hjem til Skogbygda En glad og «pigg» gjeng S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› BREDDESAMLING PÅ SJUSJØEN

Søndag. En pliktoppfyllende, skiglad gjeng var oppe til en tidlig frokost, dagens viktigste måltid. Gruppa motiverte seg for helgens siste økt – som skulle være testløp. De fikk selv muligheten til å velge hvor langt de skulle gå, alt ut fra erfaring. Noen ble tidlig ferdig og stod som heiagjeng og fotograf, mens andre kjempet med blod og svette som resultat igjennom mange tøffe runder på stadion. Alle var skjønt enige om det hadde vært en super helg, i vinterparadiset på Sjusjøen!

Går man konkurranse tas alt ut!

Foto: Andreas Bache-Wiig

FØRSTEKLASSES TRENINGSSENTER Midt i hjertet av Sjusjøen finner du ett helt nytt og topp moderne treningssenter som passer like godt for mosjonister som for mestere!

Senteret er et av de best utstyrte treningssentrene i landet med alt du måtte trenge. Senteret er også spesielt tilrettelagt for de som satser på langrenn etter god rådføring med Martin Johnsrud Sundby. Noe av innholdet på senteret: tredemøller, romaskiner, stakemaskiner, assault sykler, spinning sykler, sprint mølle, eleiko stenger, sprint bane til slededytt, en stor maskin park, kettlebells, strikker, kjettinger, tonnevis av bumper plates, og mye mye mer. I disse lokalene trente det minst fem atleter som tok gull i sist OL! Senteret har åpent hver eneste dag hele året fra kl. 05-23. For mer informasjon se treningsvitenskap.no. Trenger dere et sted å legge treningssamlingen? Gjør som de beste og legg den på Sjusjøen med økter på treningssenteret. Ta kontakt med senteret så er de behjelpelig med å finne et godt opplegg. Vi sees på trening! www.visitsjusjoen.no/treningssenter

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Noe du skulle ha fixet på hytta? Hyttefixer´n hjelper deg med det aller meste >> Vaktmestertjenester >> Service og vedlikehold >> Nybygg >> Tilbygg >> Oppussing >> Skigard >> Torvtak >> Solcelle >> Liftutleie

Kontakt oss i dag! tor.ole@hyttefixer.no Telefon +47 90 84 42 78 www.hyttefixer.no

Sjusjøen hytteutleie tilbyr hytter i alle størrelser og prisklasser!

• Bedrifter • Grupper • Familier Kontakt oss i dag for et godt tilbud!

info@sjusjoen.no

+47 62 33 49 60

n e l i t n e m m o ! k t l e l l Ve e j f i e i r e f v akti Sjusjøen Hytteutleie AS, Sjusjøvegen 1595, NO 2612 Sjusjøen, Norway

› KITEKURS PÅ KROKSJUØEN

PRØV NOE NYTT Endelig fikk jeg helg og kitekurs til å passe. Endelig skulle jeg suse over Kroksjøen i stor fart, leke meg med luftige hopp og elegante svinger i løssnøen. Eller… Tekst: Anders Lindstad. Foto: Filip Coxner

Vi har skrevet om kiting tidligere. Det ser helt fantastisk ut å utnytte vinden til å ta seg fram på fjellet, opp slake hellinger og over flate myrer og isdekkede vann. Nå var det min tur. Jeg kunne se det for meg. Glemt var forholdsvis mislykkede forsøk med en gammel og trolig feilkonstruert kite jeg tidligere hadde prøvd på egenhånd.

Fornøyde var også Jan Petter Hol og Trygve Bjørlo fra Molde. De knakk kitekoden raskt og utnyttet den forsiktige vinden som kom lørdag ettermiddag med skiene på. På dag to av kurset fikk de virkelig prøvd seg, og de kunne forsikre at dette ikke ble siste gang de kitet.

Som så ofte før skulle det vise seg at det som ser så lett ut når utøverne kan det, er litt vanskeligere første gang man prøver. Men ett helt klart råd kan jeg gi: Det er en fordel å være med på kurs. I tillegg til at du ganske fort lærer det grunnleggende og får teste hvordan kiting er i praksis, får du en rekkeråd og tips til utstyr, sikkerhet, egnede områder for kiting og mye mer. Pluss at det er sosialt og hyggelig å være med på kurs. LUNEFULL VIND

I likhet med mange andre, har jeg sett lengselsfullt etter kiterne på Kroksjøen. Endelig var helgen her. Sammen med fem kursdeltakere og instruktør stilte jeg opp i sola på Sjusjøen klokken 10 på lørdagen. Været var veldig godt tilpasset opplæring i rigging, prosedyrer, sikkerhet og nedrigging, men etter hvert mindre tilpasset kiting. Utover dagen stilnet vinden nemlig helt av. Det ble en pause i påvente av vind. Men hva gjør vel en pause på Sjusjøen i sol. Jeg hadde jo langrennsskiene med, og i påvente av vind ble det en perfekt skitur. Og sannelig kom det såpass med vind etter lunsj at vi fikk tørrtrent litt med kiten i lufta. Noen fikk til og med seilt en tur med ski – selv om vinden var i forsiktigste laget. VINDFULL SØNDAG

Søndagen var det imidlertid spådd vind – særlig fra morgenen av. Dermed ble det gode muligheter for å få prøvd seg på ski for deltakerne. Det ga mersmak, skal vi tro 14 år gamle Emil Benonisen Eriksen. Han var yngstemann på kurset, men det var ingen hindring når det endelig ble passe mye vind. – Det var veldig moro å få det til. Det var nesten enklere med skiene på enn da vi stod og trente på å styre kiten uten ski, fortalte Emil. Etterpå var det ikke spørsmål om familien skulle kjøpe egen kite eller ikke. Spørsmålet var snarere hvor stor kiten burde være. 36

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Jon Petter Hol og Trygve Bjørlo fra Molde mente kiting fristet til gjentakelse etter å ha deltatt på helgekurs med Kiteskolen på Sjusjøen. Foto: Anders Lindstad

– Det var en veldig artig erfaring. Vi går en del toppturer på vinteren og seiler en del på sommeren, og dette blir en slags kombinasjon. Det frister til gjentakelse, og dette var helt sikkert ikke siste tur med kiting, kunne de to slå fast. Konklusjonen etter to dager sammen med instruktør fra Kiteskolen på Sjusjøen er at kiting er en super aktivitet på fjellet. Kurs anbefales – det er ikke så enkelt som det ser ut når proffene gjør sine triks. Det er både enklere og tryggere å starte med kyndig hjelp. PERFEKT GAVE

Opplevelser er i skuddet som gaver. Kitekurs er en nesten en garantert suksess til aktive fjellfolk som liker å oppleve nye ting. Kiting er en aktivitet som gir god trening og kroppskontroll – her utfordres både styrke, balanse og utholdenhet på en annen måte enn på langrennsski eller i alpinbakken. Du kan velge mellom helgekurs over to dager, dagskurs og et 3 timers introduksjonskurs. Nødvendig utstyr får du låne i løpet av kurset. www.kiteskolen.no

Lisa og Anna Hahner på treningslei på Sjusjøen

Tyske kjendistvillinger PÅ SJUSJØEN

I desember så du kanskje et tvillingpar i fint driv innover Ringsakerfjellet? Da møtte du etter alt å dømme tvillingene Lisa og Anna Hahner, to av Tysklands beste maratonløpere, som i desember lå på Sjusjøen på treningssamling. Tekst: Petter Skinstad og Kristin Agersborg. Foto: Privat

Tvillingparet ble mye omtalt i hjemlandet under OL i Rio, der de kom hånd i hånd i mål på maratondistansen. Både Lisa og Anna har perser godt under 2.30 timer, og deler av forberedelsene mot OL i Tokyo la de til nettopp Sjusjøen. Kanskje var de inspirert av Ingrid Kristiansen og Grete Waitz, som begge var gode langrennsløpere i sin tid? Visit Sjusjøen møtte tvillingene i desember og tok en prat med søstrene, som kunne fortelle at de stortrivdes på treningssamling i Ringsakerfjellet: «Vi er på Sjusjøen

på treningssamling med laget vårt fra Berlin. Vi så etter et sted der vi var sikret snø og skiføre i begynnelsen av desember, noe du ikke finner i Tyskland, og da falt valget på Sjusjøen. Vi elsker naturen, de gode skiforholdene og de fantastiske soloppgangene. Norge er et vakkert land og vi har forelsket oss i Sjusjøen. Selv om vi er maratonløpere og løping er det vi gjør mest av, er langrenn veldig god styrketrening på beina. Derfor er vi her i to og en halv uke. Vi starter hver dag med en lang eller tøff økt på ski, før vi runder av treningsdagen med en lett løpetur på ettermiddagen. «Etter jul reiser vi til New Zealand og videre til Etiopia på treningssamlinger. De vil forhåpentligvis gjøre oss klare til vårens maratonløp, som vil bli viktig med tanke på å kvalifisere oss til OL i 2020.» Visit Sjusjøen ønsker tvillingene lykke til på veien mot OL i Tokyo, og er stolte over at de har la deler av forberedelsene sine til Sjusjøen. Kanskje det blir et nytt besøk på Sjusjøen til vinteren, nå som OL i Tokyo er utsatt til 2021?

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Last ned appene Entur reiseplanlegger og Innlandstrafikk billett.

Entu

Da kan du planlegge reisen og kjøpe billett på forhånd. Innl

God tur!

VEDSALG

and

SKIGARD

Vi hos Fjellved AS hjelper deg gjerne med ved, skigard, hyttetjenester eller snømåking. Vi holder til i Sjusjøen, men kommer til din hytte når du måtte trenge det! Bestilling av våre tjenester kan du enkelt gjøre på våre nettsider fjellved-as.no

stra

fikk

HYTTETJENESTER

AKTIVITET

RASKO-DAG I VINTERPARADIS Strålende sol, fantastiske forhold og skikkelig påskestemning gjorde RASKO-dagen til en flott opplevelse for skoleelevene fra søndre Ringsaker, som deltok på vinteraktiviteter i Natrudstilen i går.

et er Asko og Ringsaker Almenning som sammen arrangerer RASKO-dagene, som gikk av stabelen onsdag 4. og torsdag 5. mars 2020. I løpet av de to dagene har 1300 Ringsakerelever fra hele kommunen deltatt på vinteraktiviteter i Natrudstilen.

– Ikke alle barn har mulighet til å få disse naturopplevelsene på fritiden, og da er det ekstra fint at de kan komme hit i skoletiden. Her får elevene gratis heiskort og mulighet til å låne utstyr, la Bjørgen til.

SKITUR MED MARIT BJØRGEN

Ekstra stas var det nok å få møte selveste Marit Bjørgen, som tok med elevene på skitur og villig stilte opp på «selfies» og autografskriving. – Jeg synes det er veldig artig å kunne bidra til at barna kan være i aktivitet her i Natrudstilen. Asko og Ringsaker Almenning gjør en fantastisk innsats for å få dette arrangementet på plass for skoleelevene i Ringsaker. Her kan elevene stå på slalåm, prøve skiskyting, hundekjøring eller gå på langrenn sammen med meg, sa Marit Bjørgen. S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› RASKO-DAG I VINTERPARADIS

FINT Å VÆRE UTE MED VENNER

De to sjetteklassingene Mina Helene og Mia fra Fagerlund skole storkoste seg på langrennsarenaen i Natrudstilen i går, og var ikke i tvil om at RASKO-dagen sto til forventningene. – Det er så gøy å være her! Det var gøy å skyte, sa Mina Helene, som akkurat hadde prøvd seg på skiskyting. – Det er ganske morsomt, for her kan vi være ute, nyte sola og spise gratis pølser og sjokolade, la Mia til. 3500 PØLSER, KVIKKLUNSJ OG GRATIS HEISKORT

Dette er det åttende året på rad at Asko Hedmark og Ringsaker Almenning arrangerer RASKO-dager for elever i Ringsakerskolen. – Vi som arrangerer RASKO-dagene ønsker å synliggjøre for barna i Ringsakerskolen hvor flotte muligheter det er for vinteraktiviteter i Natrudstilen. Gjennom de årene vi har arrangerte RASKO-dagene har til sammen 16 000 barn besøkt området her, sa Anne B. Lien Skåre fra Asko.

De to siste dagene har ASKO servert hele 3 500 grillpølser til barna, som også kunne kose seg med, saft, kvikklunsj og appelsinbåter. De to siste dagene har ASKO servert hele 3 500 grillpølser til barna, som også kunne kose seg med, saft, kvikklunsj og appelsinbåter. – Appetitten har vært upåklagelig! De fleste spiser en pølse eller to, men noen spiste hele sju grillpølser, forteller Skåre, og legger til arrangørene er svært godt fornøyd med gjennomføringen av årets arrangement. I tillegg fikk lærerne med seg heiskort til samtlige elever til bruk ved en senere anledning. – Ungene er så blide, glade og takknemlige for å få være her. Selv barna som var her på onsdag, da været ikke var så bra, klagde ikke et sekund. Det er gledelig å se og oppleve, avslutter hun.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

FANTASTISKE MAIHAUGEN Det blir sommerferie i eget land for mange nordmenn i sommer. Det er mange attraksjoner i Sjusjøens nærområde. Maihaugen er et av distriktets aller største trekkplaster, og med store uteområder planlegger de for en sommer med fine opplevelser for sine gjester.

aihaugen er velkjent for de fleste. Mange tenker nok først og fremst på det idylliske friluftsmuseet, hvor man kan rusle rundt og få inntrykk av hvordan vi levde før i tiden. Her kan du titte inn gjennom døren i flere av de historiske husene og se dyrene ute på beite. Men Maihaugen byr på mer.

DET MODERNE HYTTELIVET

HYTTER – EN VIKTIG DEL AV NORSK KULTUR

FLERE NYHETER – DRONNING SONJAS BARNDOMSHJEM

Er det en stund siden sist du besøkte Maihaugen, kan du glede deg over nye og interessante ting å se. Hytteeiere vil sannsynligvis glede seg over å se Hyttegrenda. Under mottoet «Fra seterliv til hytteliv – den norske hyttedrømmen» vil Maihaugen vise hvordan den norske hyttedrømmen har utviklet seg over tid og samtidig si noe om fritid og friluftsliv i det moderne Norge. Hyttegrenda er et tillegg til - og en forlengelse av – setergrenda. Der Setergrenda viser hvordan nødvendig arbeid og utnyttelse av ressurser, handler dagens hytteliv om fritid. Det er mange år siden Maihaugen fikk sin første hytte. Den er fra 1911 og tilhørte forfatteren Hans E. Kinck. Det er en stor toetasjes hytte – selvfølgelig med rom for hushjelpen. Slik levde borgerskapets familier på den tiden, og borgerskapet var de første til å skaffe seg hytter. Menigmanns hyttedrøm kom noe senere. I etterkrigstiden ble det bygget store mengder med små hytter, som gjerne hadde to rom – stue og soverom. I hyttegrenda på Maihaugen kan du besøke nettopp en slik hytte. I tillegg er det både en fagforeningshytte og etter planen snart en DNT-hytte i hyttegrenda.

For å vise utviklingen, ble det i 2018 satt opp en helt ny hytte på Maihaugen. Vy er en moderne hytte fra firmaet Leve Hytter i Øyer. Selv om det er en moderne hytte, er den inspirert av de historiske bygningene på Maihaugen. Den har tradisjonelt torvtak og fasaden minner om svalgangen på årestua rett nedenfor Garmo stavkirke.

Det er ikke bare i hyttegrenda du kan få inntrykk av den nære historien i landet. På Maihaugen finner du også Dronning Sonjas barndomshjem. Den store, gule enebolig ble flyttet fra Tuengen allé 1B på Vindern i Oslo til Maihaugen høsten 2016. Andre etasje av huset ble åpnet i 2019. Dronningen, som bodde i dette huset gjennom hele oppveksten og fram til hun giftet seg, har selv vært helt sentral i å gjenskape barndomshjemmet. Hjemmet er innredet med en rekke originale gjenstander og annet tidsriktig interiør. Det å komme inn i huset er som å gå inn i en annen tid. DET MODERNE HYTTELIVET

Tilbudet vil være tilrettelagt for at gjestene kan oppleve et trygt museum som overholder alle retningslinjer fra helsemyndighetene i forbindelse med koronasituasjonen. Gå inn på www.maihaugen.no for oppdaterte åpningstider og ytterligere informasjon.

Tekst og foto: Anders Lindstad S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Topp til Tå i Mesnali fyller 20 år Fredag 17.juli 1600 - 2200 feirer vi jubileet med åpen dag på Topp til Tå

h Det blir salg av pølser i lompe og brus h Gratis kaffe/te og marsipankake h Rebus med fine premier h Salgsutstilling av Britt Gaden og diverse salgsboder h Gode tilbud hos bedriftene på Topp til Tå h Noen overraskelser kan ventes.

Simen Håkenstad underholder oss med sang og musikk Detaljert program kommer. Følg med på "Topp Til Tå 20 år" på facebook og på oppslagstavler rundt omkring.

Håper du vil feire sammen med oss damene i det gule huset.

Det gule huset i Mesnali Rosendahl Frisør Tlf 62 36 32 69

Mesnali Fotklinikk Tlf 47 85 95 02

VollGården Klassisk massasje Tlf 91 83 04 74

Fresh Hud & skjønnhetsklinikk Tlf 41 36 72 40

Sjusjøen Vel er en interesseorganisasjon for hytte- og leilighetseiere i sentrale områder på Sjusjøen som: Gutubakken, Vassbakken, Graaten, Heståsen/Heståsmyra, Birkebeinerbakken, Storåsen, Kroksjølia. Alle som ønsker kan bli medlem, uansett hvor du har hytte. Formålet med Sjusjøen Vel er å ivareta medlemmenes interesser. Vi har ca. 1600 medlemmer, og er et av Norges største hytte-vel. Vi har årsmøte en gang i året. Vi er opptatt av saker som: • hva vi får igjen for det vi betaler i skatt og avgifter til kommunen • ryddige og gode avtaler for sommervedlikehold og vinterbrøyting av hytteveier • aktiv deltaker i utforming/merking av skiløyper og stier • forskjønning av Sjusjøen • bevare Lunkelia som felles friluftsområde for alle • skånsom fortetting forøvrig • trafikkforhold på Sjusjøen • bærekraftig forvaltning av fjellområdene for naturverdier og friluftsliv • forvalte kulturhistoriske setermiljøer på Sjusjøen på en god måte • sosiale møteplasser som barneskirenn og fiskekonkurranse

Vi tilbyr: • Sjusjøposten 4 ganger i året i vanlig post og elektronisk • www.sjusjoenvel.no • abonnere på nyhetsbrev per mail • Facebook-side som heter: Sjusjøen Vel Medlemskontigent: Kr. 400 per år. Kom gjerne med innspill til saker som er viktige for oss som har hytter/leiligheter på Sjusjøen. Ønsker du å støtte opp under vårt arbeid kan du gå inn på vår hjemmeside og melde deg inn elektronisk. Kontakt oss: Sjusjøen Vel,Postboks 280, 2612 Sjusjøen Vi kan også kontaktes på e-post:post@sjusjoenvel.no

› SJUSJØEN SKIMARATON

LØRDAG 13. FEBRUAR 2021

SJUSJØEN SKIMARATON – EN BEGIVENHET KOMMET FOR Å BLI Tekst og foto: Geir Evensen

Vinteren 2020 ble første utgave av Sjusjøen Skimaraton arrangert for første gang. Arrangementet i Sjusjøen skisenter samlet over 1000 langrennsutøvere, mosjonister og familiemedlemmer og ble fra dag én en suksess.

øre Ål idrettslag i samarbeid med Destinasjon Sjusjøen er hovedarrangør av arrangementet som er tuftet på turrennet Søre Ål Runden. I over 30 år ble det arrangert med start og mål på Flugsrudjordet sør for Lillehammer. Vinteren 2018 flyttet idrettslaget rennet til Natrudstilen og Sjusjøen Skisenter der man fant stabile vinterforhold, gode løyper og en trase tilpasset tidens krav. Flyttingen innebar og en innføring av familie, ungdoms- og fristilklasser og de to første årene på fjellet ble rennet arrangert under Søre Ål runden-navnet med et beskjedent antall startende. Vinteren 2020 ble det foretatt et navneskifte og arrangøren startet et tett samarbeidet med Destinasjon Sjusjøen. Daglig leder i destinasjonen, Tone Alterskjær kan berette at slike arrangement er gull verdt for Sjusjøen og hun er meget glad over en så god start på et aktivt samarbeid. Selv om værgudene ikke var med oss forrige vinter er vi kjempefornøyd at over 1000 personer stiller opp som deltagere i konkurransen eller var innom standene, cafeen og skileikområdet i Natrudstilen. Nå har vi

ett arrangement som vi skal bygge videre på og utvikle. Her kan vi skape et enda bedre aktivitetstilbud for dagsbesøkende, hytte- og bygdefolket på ei helg som normalt er stille her på Sjusjøen. Arrangementet har nå funnet sin form og faste arrangementsdato denne lørdagen i uke 6. For vinteren 2021 vil man videreutvikle tilbudet særlig med tanke på skileik og familieaktivitetene. De tradisjonelle distanser med hel- og halvmarathon i fristil og klassisk vil bestå som før. Arrangøren legger stor vekt på sikkerheten og rennets lengste distanse på 43 km har nå fem servicestasjoner der man får mat/drikke, mulighet for stavservice og annen hjelp og støtte underveis. Ved målgang serveres det hjemmelaget kålsuppe og hovedsamarbeidspartner DNB har grilling, lykkehjul og andre aktiviteter. Med utviklingen vi så i fjor har vi nå fått et helgearrangement der hele familien kan delta kan primus motor Geir Evensen og rennleder Håvard Selbak fra arrangørklubben meddele. Vi gleder oss til å ønske dere velkommen til fjells lørdag den 13. februar 2021. Detaljert informasjon og påmelding: www.sjusjoenskimarathon.no

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

– en utmarkseiendom som utgjør 250.000 dekar i Ringsakerfjellet. Eid og forvaltet i felleskap siden 1834.

Pihl er en mangfoldig og ressursrik eiendom i Ringsakerfjellet med store velutviklede hytteområder, variert utmark og med fasiliteter av høy kvalitet for sport- og fritidsaktiviteter.

www.pihlske.no

Velkommen. Alt er preppa.

KIWI Sjusjøen Mandag - lørdag

09-21 Søndag

09-18 9 ga vi opp mot 250.000,- tilbake til løyper, stier og ulike II 2018 2019 arrangementer på Sjusjøen. Handler du hos oss støtter du ditt nærmiljø på fjellet! Ha et trivelig opphold på Sjusjøen.

n e jø s ju S I W I K Hilsen alle oss på

› SJUSJØEN HYTTEUTLEIE

Sjusjøen Hytteutleie har til sammen 1000 sengeplasser i utleie – fordelt på 120 hytter og leiligheter. Her finner du alt fra hytter med ett soverom og tre sengeplasser til moderne storhytter med opptil 44 sengeplasser.

rømmen om et hytteliv krever ikke at du investerer i egen hytte til flere millioner og pådrar deg utgifter og vedlikeholdsjobb. For mange er selve opplevelsen av å være på fjellet og på hytta viktigere enn det å eie en hytte. I så fall er løsningen er åpenbar. Lei en hytte i et av Norges mest populære hytteområde. – Vi har et godt utvalg hytter til utleie. Her finner du alt fra en liten, koselig hytte på fjellet med god avstand til naboer, til de mest moderne hyttene helt inntil skistadion eller alpinanlegg. Det er forskjellige ønsker blant de som vil leie hytter, og det er viktig for oss å dekke ulike behov, forteller Ane Karlsen i Sjusjøen Hytteutleie. Med landets beste langrennsterreng og fantastiske snøforhold, er det naturlig å tenke at vinteren er den store sesongen for hytteutleie på Sjusjøen. Og at alt handler om ski. Det er ikke helt riktig, ifølge Karlsen. Det er nemlig mye å finne på i regionen resten av året også. – Mange liker sommeraktiviteter i fjellet like godt som vinteraktiviteter. Sjusjøen er et flott område for sykling, vandring og andre aktiviteter i fjellet. Samtidig gir nærheten til Lillehammer og regionen ellers et stort tilbud av kultur- og familieaktiviteter, sier Karlsen. Hunderfossen Familiepark, Barnas Gård, Maihaugen og Lilleputthammer står høyt i kurs hos barnefamiliene eller besteforeldre på tur med barnebarn, mens Lillehammers prisbelønte gågate, malerisamlingen, Aulestad og Bjerkebæk er populære besøksmål for kultur- og historieinteresserte. Og hytter kan leies sommer som vinter. – Vi har selvsagt mange som leier hytter for å oppsøke snø og skiføre. Særlig tidlig i skisesongen, da Sjusjøen kanskje er eneste destinasjon med skikkelige løyper, er det populært for landslag, regionlag og klubber å være her på treningssamlinger, sier Karlsen For disse gruppene er det gjerne nærhet til treningsfasilitetene som er avgjørende når de leier hytter. Treningsgruppene leier ikke bare hytter når det er snø. Fantastiske sykkelmuligheter, flotte stier til løping, et supert rulleskianlegget med skiskytterarena i Natrudstilen og treningsmuligheter i haller og treningssenter gjør Sju-

sjøen til et av de mest komplette stedene for gode treningssamlinger for en rekke idretter. LEIE UT EGEN HYTTE?

Selv om Sjusjøen Hytteutleie disponerer en rekke hytter og leiligheter, er de stadig interessert i utleieobjekter. Det er flere fordeler med utleie for hytteeiere. Den mest åpenbare er at utleie kan finansiere eller delfinansiere hytteholdet. Samtidig er det jo en fordel at hytta blir sett etter og brukt i perioder du selv ikke er der. Det er flere fordeler ved å leie ut via en aktør som Sjusjøen Hytteutleie. Først og fremst er det enkelt å ha en aktør som er til stede på Sjusjøen hele tiden om du skal leie ut. Nøkkelhåndtering, spørsmål og praktisk informasjon og logistikk fikses av utleieselskapet. Ikke minst kan det være en fordel med noen til stede dersom det skulle skje ett eller annet. – Det kan være så enkelt som at kaffetrakteren slutter å virke eller andre relativt små problemer som enkelt kan ordnes om noen er tilstede. Men det kan være tungvint å ordne om du sitter hjemme. Vi har også en vakttelefon, slik at vi får beskjed og kan følge opp dersom det skjer noe på hytta, forteller Ane Karlsen. En annen fordel ved å leie ut gjennom en profesjonell aktør, er at man blir med i en felles markedsføringsinnsats. Sjusjøen Hytteutleie har allerede en stor kundegruppe, og bare på Facebook har virksomheten over 26 000 følgere. Hyttene markedsføres på forskjellige plattformer, og dette øker naturligvis synligheten og sannsynligheten for å lykkes med utleie. Om du allerede er hytteeier og vurderer om hytta kan leies ut, er det bare å ta kontakt Sjusjøen Hytteutleie for å avklare mulighetene. Det leies ut hytter over hele Sjusjøen – nye og gamle, sentrumsnære og mer perifert beliggende hytter. De som leier hytter har forskjellige preferanser, og det er god etterspørsel etter et variert utvalg hytter. – Vi har mange stamgjester som har leid hytte hos oss i 20 år i strekk. Disse er åpenbart fornøyd med å feriere på «sin» leiehytte – uten å måtte binde opp kapital eller ha noen forpliktelser og vedlikeholdsoppgaver. Mange av leietakerne setter pris på å komme til en hytte hvor det eneste de trenger tenke på, er å kose seg maksimalt i ferien, avslutter Ane Karlsen. > www.sjusjoen.no S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› SECTOR ALARM

SECTOR ALARM

SMARTE ALARMLØSNINGER PÅ HYTTA Hyttealarm er mer enn varsling ved brann eller innbrudd Tekst: Anders Lindstad

Med smarte løsninger kan alarm kombineres med tilgangskontroll, styring av varme og oversikt over eventuelle bevegelser i hytta. –Vi opplever stadig større interesse og etterspørsel etter smarte alarmløsninger på hytter. Det er sannsynligvis flere årsaker til dette, men vi tror det henger sammen med at vi har stadig dyrere utstyr på hytta, slik som lett omsettelig TV-er og lydsystemer. I tillegg er det flere hytter med vei helt fram, og generelt mer velutstyrte hytter. Dette gjør det mer fristende for ubudne gjester å bryte seg inn i hytter, sier Sissel Eckblad, kommunikasjonssjef i Sector Alarm AS.

flere panelovner, lamper eller utstyr med appen, har systemet kapasitet til fem smartplugger. Appen gir også mulighet til å se historikk, administrere brukere, sette opp 24 timers koder for tilgang gjennom låsesystemer og å få melding når eventuelt reisende eller leietakere kommer på hytta. Det gir også en mulighet til å følge med på temperaturen i hytta slik at du kan unngå uheldige situasjoner med for eksempel frostskader. Du kan også kombiner appen med elektronisk dørlås. Da får du en nøkkelfri hverdag der du kan styre alarmen og låse opp døren for vaskehjelpen eller håndverkeren.

Men hyttealarm er mer enn varsling ved innbrudd eller brann. Sector Alarm har lansert en smartplugg som gjør at du gjennom alarmtjenester har en «ring hytta varm» -tjenesten inkludert. Dette er en tilleggsmulighet til hyttealarmen som sikrer hytta mot brann og innbrudd. Du kan ganske enkelt slå av og på alarmen, styre varmen på hytta og følge med på temperaturen ved hjelp av en app på mobiltelefonen. Slik kan du komme fram til en varm og komfortabel hytte uten at strømmen står på for fullt hele tiden.

– Hyttelivet er i utvikling, og vi venner oss raskt til løsninger som forenkler hverdagen. Det å kunne sikre hytta og samtidig fjernstyre varme og tilgang til hytta vil bli enda mer vanlig framover. Det gir en ekstra trygghetsfølelse å kunne følge med på at alt er i orden på hytta – hytta som naturlig nok står tom og uten annet tilsyn ganske mange dager i året, avslutter kommunikasjonssjefen i Sector Alarm. Om Sector Alarm: Sector Alarm er et norsk konsern som leverer trygghet til sine kunder gjennom alarmløsninger til boliger, fritidsboliger og bedrifter. Selskapet er med en omsetning på over 2 milliarder kroner en av de ledende aktørene i Europa på dette markedet.

Denne løsningen krever kun mobildekning eller at hytta er tilknyttet internett, at det er innlagt strøm og at en smartplugg er tilkoblet en panelovn. Ønsker du å styre 48

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

AKTIVITET

SJUSJØRITTET

ittet er et klassisk MTB-ritt som går i enkelt terreng i Ringsaker- og Øyerfjellet. Fra start på Sjusjøen går traseen på grus- og kjerrevei via Pellestova til Hornsjø, ned til Åstdalen og tilbake opp den velkjente Rosinbakken. Mot toppen av denne bakken går det inn i et enkelt terrengparti, med kjerrevei og et kort stiparti (singeltrack), før de siste kilometerne følger Birkebeinerveien tilbake til Sjusjøen.

SPENNENDE LØYPE

Rittet går stort sett på grusvei med noe innslag av lette terrengpartier. Det er en variert og spennende løype som passer for alle som liker å sykle. Rittet er åpent for alle og er ment å passe for både aktive syklister og ikke minst mosjonister. I tillegg gjennomføres eget barneritt (6 – 12 år) og ungdomsritt (13 – 16 år) med start og mål på Sjusjøen Langrennsarena. Målgrunnen for arrangementet er kvinner og menn som liker å være ute på sykkelen. Traseen er forholdsvis enkel, dette er et ritt for alle. Har du lyst å prøve deg på et sykkelritt, kan Sjusjørittet være en fin utfordring å starte med. Og skal du sykle Birkebeinerrittet vil du bli kjent med deler av traseen her. Med tilbud for alle fra seks år håper vi på mange fine minner for hele familien oppe på Sjusjøen.

Fakta: Når......................... 25. juli 2020 Lengde................. 56 km. 1298 høydemeter. Terreng................. Hovedsakelig grusvei og kjerrevei, et lite stykke enkel sti. Start og mål........ Sjusjøen Langrennsarena Klasser.................. Hele familien fra 6 år og opp. Hoved rittet: Kvinner og menn fra 17 år Passer for............ Alle som har en sykkel www.brottum-il.no/sjusjorittet

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Over 100 storslagne utsiktstomter på Sjusjøen

Brøttum Almenning er stolt samarbeidspartner med Martin Johnsrud Sundby Medaljegrossisten Martin Johnsrud Sundby er en ekte Sjusjøen-ambassadør og fornøyd hytteeier i Birkebeinerbakken Panorama. Martin bruker Sjusjøen til både sommer- og vintertrening, familiehygge og er med på å arrangere aktiviteter som «Monsterbakken opp». Martin deler gladelig sin kunnskap og er en god rollemodell vi er stolte av å samarbeide med.

Birkebeinerbakken Panorama ligger sentralt på Sjusjøen PELLESTOVA HOTELL

38,6 KM

KITING PÅ KROKSJØEN

MATSTASJONEN

3,5 KM

5,9 KM

SJUSJØEN HUSKY TOURS

5,1 KM

SJUSJØEN LANGRENNSARENA 3,1 KM SJUSJØEN FJELLKIRKE

3,1 KM

SJUSJØTUNET KAFE

3,5 KM

MIDTFJELLKOIA

KIWI 2,7 KM SPORT 1 2,7 KM

BIRKEBEINERBAKKEN PANORAMA LODGE 0,2 KM BIRKEBEINERBAKKEN

2,5 KM

LÅVEN BAR

2,4 KM

0,2 KM

TRENINGVITENSKAP 2,4 KM PERFORMANCE CENTER

350 KM OPPKJØRTE SKILØYPER 0,1 KM

TRIVSELSPLASSEN 2,1 KM SJUSJØVANNET 2,1 KM RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

BRANNHYTTA

BENSINSTASJON

7,6 KM

9,6 KM

SJUSJØEN CAFE 7,8 KM SJUSJØEN SKISENTER • Alpint • Mountain Bike Park • Skiskyterarena • Rulleskiløype

7,8 KM

HYGGA FJELLKRO LILLEHAMMER • Buss til Sjusjøen • Togstasjon

17,4 KM

OSLO

MESNA OPPLEVELSER • Islandshest • Kanefart • Snowrafting • Isbading • Elvepadling m.m.

24,5 KM

14,8 KM

183 KM

SPISESTEDER AKTIVITETER BUTIKK ANNET

Kontakt selger:

www.b-a.no

Jan Tore Hemma Allmenningsbestyrer Tlf. 911 68 396 / 625 55 190

3,0 KM

› BOMMEN PÅ STORÅSEN

SERVICE

BOMMEN PÅ STORÅSEN Fra treplanke til aksjeselskap Tekst og foto: Åse Kari Gravråk

Da Grethe Sønsteby (85) begynte som bomvokter på Storåsen i 1969 dro hun en planke frem og tilbake for hver bil som skulle passere. Hun stod ute i all slags vær med pengeveska og solgte billetter. I tillegg var Grethe både telefonsentral og budbringer, og bomstasjonen var et sosialt møtepunkt. 40 år senere trykker vi på en knapp, setter inn visakortet og taster inn en kode. Bommen åpnes og vi kjører videre. I dag er det Ellen Tømte Hagen (30 år) som er «bomvokter» på Storåsen. Men selv med dagens automatikk sitter hun ikke stille og tvinner tommeltotter. Ellen administrerer Storåsen AS sammen med mannen sin Trond Sverre, og de har 16 ansatte i staben. STORE FORANDRINGER

– Det er alt for mye automatikk i dag, sier Grethe. Det er strøm og internett overalt. Jeg tror hyttekosen som var før i tida har blitt litt borte, nå er det mer som hjemme. Når ungene gjør det samme på hytta som hjemme da blir det jo ingen forskjell. På hyttene skal familien sam52

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

les, ikke sitte med mobilen! – I dag tar mange med seg jobben på hytta også, legger Ellen til. Hjemmekontoret er delvis på hytta. Praten går lystig når Ellen og Grethe møtes. Grethe forteller den ene historien etter den andre fra de 42 årene hun var fastboende på Sjusjøen. Latteren sitter løst og replikkene er kjappe. At folk har det mye travlere og er mindre sosiale enn før legger hun godt merke til. – Når jeg bodde her og skulle på butikken en lørdag, da måtte jeg regne med å bruke hele dagen der nede for jeg traff kjente overalt. I dag har folk mer enn nok med seg sjøl. De prater mindre sammen. På min tid var også bommen en sosial møteplass for hytteeierne. Og når folk kom på hytta si og hadde vært der et døgn så kom de til meg. Da hadde de nemlig oppdaga hva de hadde glemt igjen hjemme! Ja jeg vet ikke hva jeg ikke har lånt bort, sier Grethe. Hun blir stille et par sekund før hun smiler og fortsetter –Jeg synes jeg kjente alle mer eller mindre, for de måtte jo innom meg.

– Sånn er det nok litt enda, skyter Ellen inn. Men nå er vi mer et servicepunkt enn et samlingspunkt. Ellen Tømte Hagen og Trond Sverre Hagen tok over på Storåsen i 2012. De begynte alene, men i dag har de 16 ansatte. –Trond Sverre jobba tidligere for Pihl AS, men da vi fikk høre om stillingen på Storåsen søkte vi og fikk jobben. Året etter at vi tok over eksploderte det. Det ble hyttebygging med veier og brøyting helt fram. Da vi tok over var det ikke brøyting til en eneste hytte. Nå har vi både snøbrøyting, graving og vedlikehold, hytteservice, bomstasjonen og parkering. EN «MANNSVERDEN»

Det er kontraster fra den gangen Grethe stod ute ved planken og veska til dagens drift på Storåsen. Men det er likevel en del som henger litt igjen fra gamle dager. – Jeg opplevde som regel «takk for hjelpa» da jeg hadde hjulpet hytteeierne med smått og stort. Men hvis mannen min Trygve gjorde samme jobben spurte de «hva skal du ha for jobben?». Sånn var det den gang. Min jobb telte liksom ikke like mye selv om jeg jobbet fra sju om morgenen til elleve på kvelden. Det var mannfolka som skulle ha betalt. – Det har heldigvis skjedd mye på den fronten, men det henger nok litt igjen dette med «mannsverden», sier Ellen. Jeg merker det bla. i møtesammenheng. Jeg kan komme med et forslag, det blir ikke noe særlig respons, så går de videre. Etter noen minutter kommer en mann med samme forslag og da er responsen: Det var lurt! Det må vi gjøre! Vi kvinner må ha en helt annen framtoning og annen måte å gå fram på enn det en mann må ha for å bli hørt. Sånn er det fortsatt, dessverre. VARIERTE OPPGAVER DEN GANG SOM NÅ

Å administrere Storåsen AS betyr definitivt varierte arbeidsdager. Læringskurven ble bratt de første årene for Ellen som tidligere var frisør. Administrasjon, kundeservice, hytteservice og nedbørsmåling er bare noen av oppgavene. Og kundeservice kan være så mangt, som den gangen hun måtte være barnevakt for en hamster. – Jeg blir spurt om de mest utrolige ting. Hytteeierne skulle fyre opp hytta, med de var redd hamsteren ville stryke med før hytta ble varm! Haha! Og jeg har også blitt sittende med en katt som ble «glemt igjen» på hytta. Men så er det jo ingenting som engasjerer så mye som en katt på sosiale medier, ler Ellen. Da ble det veldig mange likes! BUDBRINGER

Grethe har tenkt mye på at hennes jobb har blitt erstattet med en automatisk installasjon. – Noen ganger har jeg spurt meg selv: gjorde jeg en så dårlig jobb at den «dingsen» kunne erstatte meg? Før

var det jeg som var bommen og ordna opp. Jeg tenker bare på alle spørsmålene jeg fikk mens jeg betjente bommen. Og på den tida var det jo ingen som hadde mobiltelefon. Jeg var både telegraf og budbringer, viktige beskjeder kom til meg. En gang vi skulle i et bryllup hadde jeg fått 5-6 telefonbeskjeder som jeg måtte få gitt til de som skulle ha det før vi skulle dra. Det endte jo med at vi kom for seint i bryllupet, ler Grethe. En annen gang måtte jeg gå langt opp til ei hytte, til noen franskmenn, for å fortelle om en fødsel i Frankrike. Jeg kan ikke fransk, men fikk overrakt budskapet. Det ble en gledelig overraskelse og full jubel! STORÅSEN ER INNGANGSPORTEN

Dette med fjell og vær, det tar det tid å bli kjent med. Det er lett å glemme at tilreisende ikke er like vant med det som oss. –De som har hatt hytte her i mange år har for eksempel en større forståelse for vinter og brøyterutiner enn de som er nye, sier Ellen. Men jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon og hvordan de tenker. Grethe bryter inn og sier at turister og hytteeiere oppfatter Storåsen som fjell, men der er hun veldig uenig. – Storåsen er inngangsporten til fjellet, selve fjellet er lenger inn. Noen tror til og med at de har hytte på fjellet selv om de har hytte nedenfor butikken, ler Grethe og rister på hodet. – Men tilreisende kan oppleve Storåsen som fjellet, sier Ellen. Og for dem kan leilighet nedenfor butikken på Sjusjøen oppleves som fritt og høyt til fjells selv om ikke vi deler samme opplevelsen som de har. GAMLE SJUSJØEN I SITT HJERTE

Grethe bodde på Sjusjøen i 42 år. Hun bodde på jobben. Hun forteller at Sjusjøen var tidligere kjent for å være et rekreasjonssted. På hennes tid var det mange flere fastboende enn i dag, og hun synes at utbygging og utvikling har gått så alt for fort. – Nå er det høyhus og leiligheter som bygges tett i tett, det er en helt annen tid enn da jeg bodde der. Men det er det gamle Sjusjøen som jeg alltid vil ha i mitt hjerte STREKKER SEG LANGT

Selv om det er mer enn tretti år siden Grethe sluttet er det fortsatt folk som spør etter henne. Ellen har jobbet der siden 2012 og nå er det hun som bor der. – Det blir en livsstil, vi legger jo hele personligheten i jobben vår. Vi strekker oss langt for at gjestene våre skal bli fornøyd. At de strekker seg langt er det ingen tvil om. Opplysningssentral, servicetorg, hytteservice, hjelpesentral, kundeservice og administrasjon. «Bommen» ordner opp. Likevel har både Grethe og Ellen fått følgende spørsmål fra folk på Sjusjøen: «Hva jobber du med da»? S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Ta kontakt for bestilling av katalog og visning: post@blanehytter.no

Sengeplasser

Bedrifter Eventer Familier

Velkommen til Sjusjøen fjell- og aktivitetssenter sin utleiehytte! Kontakt oss hvis du ønsker å leie hytte på Sjusjøen!

Mail: sjusjoen.fjell.aktiv@gmail.com | Telefon: 476 38 614 | Facebook: Sjusjøen fjell- og aktivitetssenter

Hytta er levert av Blåne hytter og fungerer som deres visningshytte på Sjusjøen. Elektro Øst har levert belysning og elektriske anlegg mens baderom og rørleggerarbeid er levert av Ramsøy rør på Lillehammer. Møblene er norskproduserte og levert av Stensgård møbler i Øyer. Kortreist leveranse fra dyktige, seriøse og servicebevisste leverandører. Din rørlegger på Sjusjøen

Foto: Andreas Bache-Wiig

EN DIAGONAL FRISTILPRAT MED

Thor Gotaas S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› THOR GOTAAS

SKOGSLØYPER ER BEST

THOR GOTAAS

KLISTERHJERNEN FRA BRUMMUNDDAL Tekst: Tom Stalsberg

kimuseet, Holmenkollen: Visste du at Sjusjøen har et mellomnavn? Mellomnavnet mener jeg må være blå himmel, noen minus og passe med nysnø, kanskje noe av det vakreste i verden ved siden av et vak fra en mellomstor ørret. Og, alle dere som drømmer, spiser, drikker, svetter, faller, raser av sted, smører dere bort, har god glid og smiler på Sjusjøen, skal vite at dere ikke er aleine om å tenke sånn om fjellstedet. Hør bare: -Sjusjøen har jo er prima løypenett for alle som liker å gå på si. Både de som vil gå fort og langt og andre som vil gå en liten tur. Dette stedet har en lang og flott historie for alle oss som nyter å gå på ski. Jeg må si at jeg nyter hvert eneste stavtak jeg går på ski, og på ski går jeg så ofte som jeg kan. Dette er ikke mine ord. De kommer fra Thor Gotaas, og da lytter vi. Både snøugler, snøkanoner og jeg. Gotaas er 54 diagonale år, født på Lørenskog i Akershus, men som ser på seg sjøl som en helbarka Brumunddøl. Her vokste han opp med mor, far, ei søster og to brødre. Han veit godt hvor han var da Brå brakk staven også, det kan du lese om i hans bok om den norske skilegenden.

GOTAAS OM OPPVEKSTEN OG SJUSJØEN

-Bestefar fikk tidlig bygd hytte inne på Storåsen, rundt 1957, der det er ikke innlagt vann, men strøm, ei hytte som faren min arvet etter ham. Far var mye der i oppveksten. Det var også naturlig for faren min å bygge ei hytte litt lengre inn, på Elgåsen. Dette var i 1973, ei tømmerhytte med torvtak uten strøm og innlagt vann. Klassisk, men det var vel ikke mange som bygde hytte med torvtak på Sjusjøen på 70-tallet. Husker jeg var med fattern da han spadde opp torv til taket, var smågutt da. Hytta ved Storåsen ligger veldig fint til rett ved løypa.

Gotaas forteller at han ikke så ofte er på disse hyttene nå fordi da han besøker faren, og to brødre, så blir det å være i Brumunddal. Han sier at han i tillegg bor i et hus som er som ei hytte på Korsvoll i Oslo. Vi hentet ham der ved det han kaller hushytta som ser ut som et sted der Mormor og de åtte ungene kunne stoppet og bedt om et glass saft. Går du mye på ski på Sjusjøen i dag? -Det blir ikke så veldig ofte, men jeg liker fortsatt godt å gå på ski på Sjusjøen, mest i skogen jeg da, ettersom jeg liker skogsløypene best. Men, jeg har mange gode skiminner fra Sjusjøen ettersom vi veldig ofte var her som hyttebrukere fra midten av 70-tallet og la oss si fram til ca. 2000. Sjusjøen har jo alt det en skiløper kan ønske seg. Et godt utbygd løypenett, godt preparerte løyper og et terreng som er variert og som passer for de fleste, uansett hva slags form de er i. FOLKLORIST

Gotaas er en klassisk folklorist, en art som nasjonen trenger for å holde styr på de små og rare historiene og som kan trekke de lange linjene. Han er en suveren foredragsholder, en sober og solid forfatter av bøker innenfor de fleste sjangere. Han ligger alle fremst i løypa med bøker om loffere, tater og outsidere. I tillegg til alt som har med norsk skisport, og da særlig langrenn, å gjøre. Thor har som kjent et langvarig og nært forhold til Sjusjøen. På hytter både med innlagt strøm og fjernsyn, de og uten vann og elektrisitet. Han trives uten det meste av modernitet rundt seg, men han må ha naturen innenfor rekkevidde. Hvis ikke går det sikkert helt galt. Thor småler og biter av en negl på venstre lillefinger.

Jeg passer jo egentlig ikke inn i samtida vet du. Vil vel helst ligge på ei hytte inne på skauen med ei børse og skyte på de folka som kommer for nær. Vi ler. Han sier at det neste er helt sant. Vi tror ham. FOLKLORIST

Men, hva mener du om langrennsturisme? -Dette virkelig kan være noe å trøkke hardere på i framtida og Sjusjøen er et sted som ligger prima til. Du kan enkelt komme til Sjusjøen fra utlandet. Fly til Gardermoen, tog til Lillehammer og så bil eller buss opp. I løpet av noen få timer kan du komme deg fra for eksempel London til midt i et vintereventyr.

‹ Sjusjøen, 1963. Foto: Johan Brun/Dagbladet/ Norsk Folkemuseum

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Jeg har snakket med flere engelskmenn som liker denne formen for turisme veldig godt. Hva har Sjusjøen betydd for norsk langrenn? -Sjusjøen har betydd veldig mye, men for å sette dette inn i et historisk perspektiv er vi nødt til å ta med Nordseter også. I mars 1909 ble det første hovedlandsrennet i langrenn arrangert med start på Nordseter, dette var datidens NM på ski som ble kalt hovedlandsrennet fram til 1937. Den første vinneren av hovedlandsrennet var forresten Lauritz Bergendahl fra Sørkedalens IF. Det var bare klasser for menn. Tanken i 1909 var at løypa skulle gå opp på fjellet, men på grunn av et voldsomt uvær, snøstorm, måtte løypetraseen bli forandret og det var derfor målgang nede ved Lillehammer og Søre Ål, sier Thor Gotaas som selvsagt ikke snakker om Sjusjøen uten å legge på litt blått i språket når det kommer til det store turrennet. Det som går over fjellet, slik det har gjort siden det første i 1932, Birken. BIRKEN-SLITET

Thor har deltatt med merke 23 ganger, og han skal nok være med flere ganger når det passer seg slik. I 2015 kom han da også ut med boka «Birken. Historien om det seige slitet». Thor har selvsagt alle fakta alt inne om Birken, 54 km, klassisk stil, starter på Rena og går over fjellet mot Sjusjøen med målseil på Birkebeiner skistadion, avdeling Lillehammer. Og alle som deltar må ha en sekk som veier minst 3,5 kg. Thor tror ikke sekkens tyngde har noe med vekta på Håkon Håkonsson i 1206 å gjøre. Jeg tror det har med å gjøre at da Birken ble til så var det for å sikre at de som gikk på ski over fjellet hadde med seg skifte og litt mat og på den tida var jo også en grå Bergans ganske så tung. De hadde også opplevd hvordan været skiftet fra skyfritt til storm i løpet av få sekunder. 11 KJAPPE

Okke som... Birkebeinerrennet ble innstiftet i 1932 til minne om turen som birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka hadde med gromgutten Håkonsson i 1206. Du veit det året da norsk langrenn ikke hadde en diger smørebuss ved gården til Erling Jevne. Gotaas tror kanskje at Skevla og Skrukka nemlig kom over fjellet rett ved gården til den gamle milslukeren, Erling Jevne og kona Inger Lise, i Øye. Vi sitter i kafeen på skimuseet i Kollen. Det regner. Plasker ned. Inne i varmen er det selvsagt skuelystne turister, tyskere og noen svenske. Vi finner et bord. Kaffe, Thor? Nei. Te? Nei. Thor drikker bare vann. Ikke kaffe. Ikke te. Ikke brennevin. Ikke vin. Ikke øl. Bare vatn, som han sier: Bare vatn. Og helst suppe laget på en spiker? Gotaas småknegger. -Nesten, nei da. Jeg spiser det meste jeg. Det er aldri umorsomt å være i nærheten av Gotaas

fra Prøysen-bygda, fra den samme kommunen som den store Ole Ellefsæter, vi snakker om Ringsaker kommune som selvsagt huser Sjusjøen, beliggende drøye 40 km nord for der Thor kommer i fra. Det tar ca. 9 timer og 22 minutter å gå på beina fra Brumunddal til Sjusjøen forresten. Vi glemmer å spørre Gotaas om hvor lang tid han bruker fordi vi må sjekke om han kan svare fra hofta – uten å tenke og uten og bruke lang tid på diverse norske omveier før han svarer. Vi tester Thor med 11 kjappe der han skal svare med ett ord (det blir noen parenteser for å utdype, det må jeg sier Gotaas): 1 | Øl eller Swix? Swix 2 | TV eller radio? Radio (men jeg liker mye på tv også) 3 | Birken eller Kanariøyene? Birken 4 | Hopp eller langrenn? Langrenn 5 | Rock eller stillhet? Stillhet (men jeg liker rock også) 6 | Lyrikk eller badstue? Badstue (men jeg kan lese dikt der inne jeg) 7 | Jul eller påske? Påske (men liker jula også godt) 8 | Nettaviser eller papiraviser? Papiraviser 9 | Prøysen eller Sandbeck? Prøysen (Sandbeck var god, Prøysen et geni) 10 | 5-mila eller 10 000 meter på skøyter? 5-mila 11 | Brå eller Wassberg? Brå TATERE

PS: Inn mot mål må vi nevne at Gotaas har mange og saftige historier på lur om ukjente, rare, fine, flinke, kjente og merkelig skruer innenfor og utenfor landets grenser. Første gang jeg kom borti navnet var i 1999 og hans bok TATERE i norsk folketradisjon. Siden den gang har han vært en persons leses og følges med stor interesse og hans rulleblad innenfor bibliografien er voldsom. Han kommer vel minst med tre bøker i året. I 2019 var han har ute med «Oddvar Brå. Et skiløperliv», «To kulestøtere fra Finnmark. Historien om Harald Lorentzen og Bjørn Bang Andersen» og «Norske utedoer», den siste sammen med Roar Vingelsgaard. For spesielt interesserte må det nevnes at Gotaas i 2012 kom ut med en spennende kulturhistorisk bok, Magnus «Wolf» Larsen. Sjømann og bokser. Denne sammen med Roger Kvarsvik. Gotaas skal trykke denne opp igjen på eget forlag. Det er også planer om at denne taterbokserens elleville historie skal bli film. Noen som hvisker at Gotaas på en måte en Ringsakers svar på en eller flere karakterer fra Kjell Aukrust sitt univers? S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Tekst: Anders Lindstad. Foto: Privat

«Et etterlengtet sted for oss som vil ha skikkelig kaffe». «Beste kaffekoppen jeg har fått på kafé». Dette er noen av kommentarene som har kommet inn etter at Fjellglede kaffebar og interiør åpnet på Sjusjøen i februar.

en 15. februar startet Lene Arnestad den nye kaffebaren Fjellglede på Sjusjøen, og mottakelsen tyder på at dette er et tilbud som har vært savnet. En koselig kaffebar med nykvernet kaffe fra Lillehammer kaffebenneri, gode bakervarer og salg av lokal kvalitetsmat trakk godt med kunder fram til koronaviruset satte det hele på pause.

Kaffebar er hovedgeskjeften ved Fjellglede kaffebar og interiør. Men som navnet indikerer: Du får også kjøpt interiørartikler og gaveartikler hos Fjellglede. Her finnes også godbiter som pultost, smør og syltetøy fra Monssveen gård på Ring og den populære sjokoladen fra Kvarstad Gård. Italiensk iskrem fra IL Primo One-Shot er også blitt meget godt mottatt hos voksne og barn.

– Godt besøk og gode tilbakemeldinger tyder på at vi har truffet noe som folk vil ha. Vi har gode samarbeidspartnere i Baker Kristiansen på Moelv, Gausdal Mat og med Lillehammer Kaffebrenneri. Det er viktig for oss at det er ordentlig kvalitet både på kaffe og mat, forteller Lene Arnestad.

I tillegg formidles det kunst fra Thor Arne Moen. Her kan du med andre ord kombinere kaffeopplevelser og andre smaksopplevelser med interiør- og kunstopplevelser.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› FJELLGLEDE KAFFEBAR OG INTERIØR

Ferske brød, god kaffe, kaffebønner, interiør, kunst m.m. En avslappende oase på fjellet, med hyggelig betjening og god atmosfære.

– Fjellgleder er hovedsakelig en kaffebar. Målet er at alle skal få oppleve hvordan ordentlig kaffe smaker. Vi har investert i skikkelig kvern og en høykvalitets kaffemaskin, og vi selger både kaffebønner og nykvernet kaffe til hyttefolk som vil ha med seg fersk kaffe for å brygge eller trakte på hytta, forteller Lene. Akkurat det tilbudet viste seg svært populært. Det er ikke tvil om at kaffen smaker annerledes når den kommer nybrent fra Lillehammer og kvernes rett før den skal brukes. Og det er slett ingen grunn til at man skal drikke dårligere kaffe på hytta enn man gjør ellers i året. Hyttelivet handler om å kose seg, og kaffekoppen er en viktig del av denne kosen. KJENT PÅ SJUSJØEN

Selv er ikke Lene noen nykommer når det gjelder å starte opp ting på Sjusjøen. Hun var med og bygde opp Sport1 Sjusjøen og jobbet der i fem år. Deretter var hun med på oppstarten av Swixbutikken Consept store og var butikksjef der i to år, før hun ble headhuntet til Fjellshop i Lillehammer. Nå er hun glad for å være tilbake på Sjusjøen. – Jeg har hatt en drøm om å satse på dette, og har gjennom en tid forsøkt å finne et egnet lokale. Jeg hadde nesten gitt opp da en hytteeier tipset meg om denne ledige hytten. Det er litt liten plass, men så langt har i hvert fall mottakelsen og besøket vært veldig bra, forteller Lene. Selv om det er litt lite plass, har kundene vært tålmodige og positive. Det er selvsagt trist å måtte be folk komme

tilbake senere fordi det er fullt, men folk har vært forståelsesfulle. Som følge av tiltak for å hindre spredning av koronavirus har det vært stillere på Sjusjøen en periode, men Fjellglede har åpent og tilpasset seg situasjonen så godt som mulig. – Vi har åpent alle dager nå og ut påsken. Vi sørger for tilstrekkelig plass til å overholde regler og har sitteplasser ute. Vi tilbyr også take away og nettbutikk, og har ferske bakevarer og brød hver dag, sier Lene. Med beliggenhet like i nærheten av Trivselseplassen ved Sjusjøvannet ligger Fjellglede fint til både for vintertrafikk og sommertrafikk. Målet er å skape et naturlig møtested for hyttegjester som liker kaffe. Og som på andre møtesteder handler det om å kunne svare på en del praktiske spørsmål, formidle kontakt mellom ulike aktører og hyttegjester og annet. Med et stort nettverk og god kjennskap til Sjusjøen fra før, informerer og formidler Lene så godt hun kan. Å drive «fjellinformasjon» er også en viktig del av det å drive en kafé. – Fjellglede skal være et møtested og en plass for å ta en kopp med skikkelig kvalitetskaffe. I det å være et møtested ligger det også å kunne svare på spørsmål og komme med tips og råd om diverse relatert til Sjusjøen, avslutter Lene Arnestad i Fjellglede Kaffe og Interiør. Informasjon om åpningstider, kundeomtaler og annen informasjon finnes på Fjellgledes side på Facebook. Søk på Fjellglede kaffebar & interiør as i Facebook, så finner du siden.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

AKTIVITET

HELGØYA KLATREPARK

nnlandets største Klatrepark og kanskje Norges vakreste! De har klatreaktiviteter mellom trærne for alle typer mennesker på alle mestringsnivåer. Dere finner parken på fantastiske Helgøya i Ringsaker kommune. Turen hit tar cirka to timer fra Oslo og en time fra Lillehammer/Sjusjøen. Her kan alle bli verdensmestere, bygge relasjoner, bli begeistret og få luftige opplevelser mellom trærne i 11 forskjellige klatreløyper. De har 13 Ziplines, deriblant Norges lengste i en Klatrepark, den er 430 meter lang, og totalt 142 klatreelementer. Løypene er svært innholdsrike, morsomme, kule, spennende, tøffe, utfordrende og forskjellige. De har klatreløyper i alle farger, fra gul løype for de aller minste barna, oransje løype for de litt større barna, grønn, blå, rød, fiolett, svart og til og med en svart ekstrem-løype for de super-tøffe! Nytt for året er et 8 meter langt klatrenett hvor man kan utfordre sjefen, brudgommen/bruden, kjæresten, kompisen, venninna, faren din eller moren din, storebror eller storesøster, eller kanskje naboen? På et stort og flott uteområde kan du spise og grille din egen medbragte mat. Parken har varme griller som alle fritt kan bruke. Maten kan nytes utendørs ved koselige benker og bord, med en utrolig utsikt over Mjøsa eller inne i en stor og koselig lavvo. Du kan bestille parkens egen kyllingwok, tilberedt på bålpanner. De har også et lite kioskutsalg av is, brus, sjokolade, kaffe, te og kakao. Det er gratis å komme inn i parken for alle, men skal du klatre er det selen du betaler for. Det er litt forskjellige priser for barn og voksne. Hvis du ikke ønsker å klatre kan du fritt bevege deg i parken. De har andre aktiviteter som du kan benytte deg av i området, som f.eks. en natursti og flere andre sykkel- og gåstier i umiddelbar nærhet av Klatreparken. Klatreparken ligger «Midt i Mjøsa» og de fleste av aktørene i denne «Opplevelsesvegen» finner man i umiddelbar nærhet til Klatreparken, på Helgøya og Nes.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

De har eget vandreteater (musikkteater) om Huldra på Helgøya. I år settes det opp to forestillinger lørdag den 29. august og søndag den 30. august, eller etter bestilling. Vandreteateret går fra Klatreparken og opp til «Huldrehølet» på toppen av øya og tilbake til Klatreparken. Vi går på stier i et vakkert bølgende og mystisk landskap. Her vil man møte Huldra, gjetergutten, huldrejenter og dansene alver. To profesjonelle musikere; Martine og Nils Jørgen Kraft er med på hele vandreturen. Kan bestilles gjennom; https://mjosgardenebooking.screentek.no/Huldretur Helgøya Klatreparken har åpent fra 10. april til langt utpå høsten, alle skolens ferie- og fridager, i tillegg til helger, fra kl. 10 – 17. Ved bestilling har klatreparken åpent for grupper utenfor åpningstidene både sommer og vinter. Sjekk ut helgoyaklatrepark.no

RINGSAKEROPERAEN

OPERA I INNLANDET

akket være noen modige ildsjeler skjedde det som få hadde tenkt skulle skje i et bygdesentrum på Hedmarken: Brumunddal ble en operaby! I sin opprinnelse var opera- og operettetradisjonen i Europa en høyst folkelig kunstform. De siste årene har folkeligheten igjen blitt tydelig og i Norge har det dukket opp operatilbud i alle deler av landet. Ja, i Innlandet har vi sågar en liten operascene langt til fjells, Opera di Setra i Tylldalen.

OPERA PÅ DUGNAD

RingsakerOperaen baserer sin virksomhet på gratisarbeid av et stort korps av frivillige. Operakoret er et rent amatørkor og får publikumsapplausen og tilfredstillelsen ved å bidra i den store dugnaden som eneste lønn. Ellers er det utrolig mange praktiske oppgaver som må løses i forbindelse med en operaproduksjon, og her er det at det store frivillig-korpset trår til. Det skal syes kostymer, snekres scene-elementer, skaffes rekvisitter og det skal pyntes i sal og foajé. Scenelys skal rigges og styres, hår og sminke skal legges og under prøver skal alt praktisk legges til rette for utøverne. Under forestillinger skal billettekspedisjon og bar bemannes og- kvinnes. Alt dette skal planlegges og koordineres av en svært liten administrasjon. Operasjef og tre øvrige ansatte tar seg av det innenfor 1,4 årsverk. AMATØRER OG PROFESJONELLE

Distriktsoperaene kjennetegnes ved at amatører og profesjonelle krefter samarbeider for å få til det best mulige kunstneriske produktet. Alle solistene er profesjonelle operasangere, og det kunstneriske teamet, dirigent, regissør, scenograf, lysdesigner, kostymedesigner, maskør og koreograf er profesjonelle og leies inn på prosjektbasis. Repetitør og inspisient er også innleid. Dessuten har operakoret en sangpedagog og kormester, som innstuderer korpartiene og ellers leder koret ved konserter o.l. Amatørmusikere var sentrale ved oppstarten av operaen. I mange år bestod orkesteret av profesjonelle og amatører, det som i dag heter Hedmarken Symfoni-

orkester. I de senere år er det brukt prosjektorkester med profesjonelle musikere. Samarbeidet mellom amatører og profesjonelle er en suksessoppskrift. Det gir stor inspirasjon til amatørene å få arbeide sammen med profesjonelle utøvere. De profesjonelle sier også at det er givende å arbeide med amatører, for de er amatører i ordets egentlige forstand. De elsker det de driver med fordi de opplever gleden ved det, de bruker ikke av sin tid på dette for å bli rike på penger. Dette merkes på innsatsen og gløden de viser, og det inspirerer de profesjonelle. Derav vårt motto: Operaglede for sal og scene! OPERASKOLE

RingsakerOperaen ønsker å skape interesse for musikkteater hos barn og unge. Det er viktig med tanke på rekruttering til operaens voksen-aktivitet. Men et minst like viktig samfunnsoppdrag er å bruke av de offentlige midlene operaen nyter godt av, til å gi barn og unge et gratis tilbud om å kunne delta i et fellesskap som utvikler dem musikalsk og sosialt. Derfor har RingsakerOperaen startet Ringsaker Operaskole, som nå har drevet sin virksomhet i 10 år. Også her brukes det midler på profesjonell instruksjon, både musikalsk og scenisk. Kostymer og scenografi er det også profesjonelle folk som ta seg av. Operaskolen har sine årlige forestillinger om våren. I startfasen var det relativt enkle produksjoner, men etter hvert har det blitt større og mer krevende prosjekter. I 2020 er det Trollmannen fra Oz som settes opp, en versjon opprinnelig skrevet og komponert for Elverum Barnemusikkteater. Atten elever mellom 10 og 18 år er i aksjon, dansere fra Ringsaker kulturskole og profesjonelle musikere. RINGSAKEROPERAEN

Innlandsbyen Brumunddal huser Innlandets eneste distriktsopera; RingsakerOperaen. Stiftelsen serverer fullskala operaoppsetninger hvert eneste år, driver en operaskole pluss mye mer. Den hadde sin første premiere i 1979 og feiret dermed sitt 40-årsjubileum i fjor og er en av de eldste distriktsoperaene i Norge. Les mer på www.ringsakeroperaen.no S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Selge hytte?

DNB Eiendom Lillehammer Fritid tlf: 48 14 44 00

I år ønsker ekstra mange nordmenn seg hytte. Det betyr ekstra god pris for din. Ta kontakt med oss – vi er eksperter på hyttesalg! Ta kontakt med oss!

Ingrid Sunniva Bungum

Martin Slåttholm Sønsteli

Christin Bechmann Horten

dnbeiendom.no/ selge/hytte

PÅ SYKKEL FRA SETER TIL SETER Tekst og bilder: Åse Kari Gravråk

Hva er vel bedre enn å sette seg på sykkelen og tråkke innover i et frodig og fredelig fjelllandskap, på grusveier, seterveier og stier? Forbi små tjern, saueflokker og over gamle broer? Og når du etter noen kilometer setter deg på en slitt steintrapp med en tømra setervegg i ryggen og ser utover prestekrager og rødkløver, da smaker kaffen og matpakka himmelsk godt.

I Ringsakerfjellet er det ca. 240 setre på 36 små og store setervanger. Setervangene er viktige kulturlandskap som ligger der det var egna jordsmonn forbeiting og slått. I dag er det ingen seterdrift, men sauer og kyr nyter fortsatt godt av saftig beite. Hver eneste seter har sin egen historie, her har budeier bodd sommer etter sommer i generasjoner, helt siden til 15-1600 tallet skal det ha vært seterdrift i Ringsakerfjellet. Mange historier og sagn har blitt dokumentert av lokalhistorikere, og det blir gjerne ekstra morsomt å sykle der du vet at noe historisk eller spesielt har skjedd. Som når du leser om historien om TjuvOla som bodde i en hule i nærheten av Moste Seter og som var til skrekk og gru for budeier og folk som oppholdt seg i fjellet. Kanskje det blir mer fristende for den yngste å sykle til Moste seter hvis du legger inn jakten på hula til TjuvOla på turen?

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› SYKLE FRA SETER TIL SETER

FRA STORSTILEN TIL STENSTILEN OG VIDERE TIL NØKKELÅSEN

Du sykler til krysset ved Storstilen og tar til høyre mot Ljøsheim. Her ruller det lett og fint på grus, og etter ca. tre kilometer er du vips! allerede ved Stenstilen. Sving noen meter opp til høyre, og du kommer opp på en åpen og flott setervoll. Ta gjerne en nærmere kikk på det gamle fjøset, her er markante spor etter flere generasjoner med setring. Tenk hvor mange dyr som har gått ut og inn denne fjøsdøra og hvor mye melk som har blitt melka. VIDERE TIL NØKKELÅSEN OG HISTORIEN OM «BERTHE PUTTA»

Storstilen, Stenstilen og Nøkkelåsen LENGDE PÅ TUREN:

Tur-retur Storstilen: Ca. 18 km. PASSER FOR:

Flott familietur. Passer for alle. Historien om Sjuguttsteinen ved Stenstilen og Berthe Putta på Nøkkelåsen gjør turen ekstra spennende for de yngste.

Denne sykkelruta inkluderer tre autentiske setervoller som ligger med ca. tre kilometers avstand. Lett terreng hele veien. Storstilen, som er en av de største setervangene i Ringsakerfjellet, er et perfekt utgangspunkt. Ikke nok med at fjellandskapet og setervollene i seg selv er nok grunn til å ta denne ruta, men når du får historien om «Berthe Putta» og sagnet om Sjuguttsteinen med på turen blir det en god bonus. Ikke minst for barn kan det være spennende å høre disse historiene. Men først av alt, når du har parkert på Storstilen vil du bli møtt av en velkomstkomité bestående av en flokk brekende sauer. Tar du deg tid til å prate med dem og klø de bak øret har du umiddelbart fått nære venner, bokstavelig talt. STORSTILEN

På Storstilen er det gårder både fra Nes og Ringsaker som har seter. Storstilen fikk veg allerede i 1881 fordi Thorevegen, i dag Birkebeinervegen, ble lagt over vangen. Ti år seinere ble setervegen fra Bergundhaugen bygd hit og knyttet sammen med Thorevegen. Det gjorde avstanden 4-5 km kortere fra bygda så setervegen tok over trafikken. Fra 1900 gikk for øvrig bruken av setrene ned og de første seterhusene ble solgt som fritidsboliger. Men noen holdt ut til etter krigen og helt til 1960-tallet. Kjossetra, som ligger på Storstilen, er ca. 100 år gammelt og ble bygget i felleskap av gardene Kjos og Sæter på Ring. Den gamle Thorevegen gikk opprinnelig mellom Kjossetra og Nord-Vea. Nede i bakken mot bekken var det bygd et felles vasshus. Hit ble melka kjørt for avkjøling og her hentet melkebilen melka i etterkrigstida. 64

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Fra Stenstilen er det ca. tre kilometer å sykle før du ser skiltet til Nøkkelåsen. Her får du en liten kneik, men ikke tyngre enn at det er akkurat passe. Det er kanskje 1-2 kilometer oppover før du triller inn på Nøkkelåsen – et nydelig landskap. Her er det verdt å bruke god tid, vandre rundt og la tankene svirre rundt den tida som ikke lenger er her, den tida det krydde av liv og røre, folk og fe her på setervollen. Øverst oppe ved skogkanten ligger en seter som kanskje er den eldste på Nøkkelåsen, her er det helt perfekt å sette seg ned på trappa, ta opp termosen og spise matpakka. Utsikten er et fargerikt og vakkert landskap som må nytes, lenge. HISTORIEN OM «BERTHE PUTTA» – KVINNE, MANN OG HULDER

Her på Nøkkelåsen hadde gardbruker Berthe Puttenberg (1854-1928) dyra sine i mange somre. Hun ble kalt Berthe Putta, og var bla. kjent for å være en drivende dyktig gårdbruker. I tillegg ble hun viden kjent for den gode pultosten og det fine smøret som hun produserte. Men Berthe skilte seg markant ut fra andre kvinner på flere områder. UBESTEMMELIG KJØNN

Hun foretrakk det som ble kalt mannfolkarbeid, hun var grov i målet og var sterkere enn mang enn kar. Berthe gjorde alltid den tyngste jobben, og hun hadde da også en kropp som var bygd for tunge tak. Hun var stor og kraftig og hadde grove, sterke armer og bein. Stemmen var mørk og munnpartiet var kraftig. Det ble også sagt at da hun som nyfødt skulle få et navn, så var foreldrene i tvil om de skulle velge jentenavn eller guttenavn. Navnet Berthe ble valgt fordi det da ikke ville bli spørsmål om militærtjeneste. Å bli født med ubestemmelig kjønn ble på mange måter en personlig tragedie som hun måtte leve med hele livet. VISTE SEG ALDRI UTEN SKAUT

Berthe viste seg aldri uten skaut på hodet. Og dette skautet var hun veldig nøye med. Knuten hadde hun alltid helt oppe på hakespissen. Gled den ned, var hun rask til å få den på plass igjen. En av de få som kanskje så henne uten skaut, var Anders Nordhagen, og han kunne fortelle at han en gang fikk øye på Berthe som stod utom veggen og vasket seg. Hun hadde da tatt av seg skautet, og da la han merke til at hun hadde en mørk hårkrans

i nakken og framover kinnene på begge sider. Ellers var hun helt snauskallet. BLE TATT FOR Å VÆRE HULDER

En gang ble hun tatt for å være hulder her på Nøkkelåsen. Hesten hennes hadde blitt borte og hun måtte ut på leiting. Det var gråvær og skodde, et riktig ufyselig vær. To karer som hadde vært på fisking i nærheten fikk brått se et kvinnfolk med sid stakk og skaut og ei grime på nakken dukke fram fra skoddehavet. De bråstoppet – og like plutselig ble dette kvinnemenneske borte igjen i skodda. De trodde fullt og fast at de hadde sett huldra… Og dette ble selvsagt en historie som spredte seg i bygd og fjell. FIKK KONGENS FORTJENESTEMEDALJE

Berthe leide denne setra, men da Berthe kom til Nøkkelåsen stod det dårlig til, ikke var det gjerder, og dårlig var det med hus også. Men Berthe allierte seg med «Langsvestugukara», og snart var det nytt fjøs, skåle og størhus (hus for koking, baking og storvask). Fjøset og størhuset som Berthe fikk satt opp, står fortsatt. I tillegg til egne kyr hadde hun med dyr fra andre gårder på setra. Da Berthe var 70 år gammel fikk hun Kongens fortjenestemedalje i sølv for jordbruket sitt. I samme forbindelse fikk hun besøk av en journalist fra Aftenposten, han ville gjerne at Berthe skulle feste på seg medaljen så han kunne få tatt et bilde henne, men det! ville ikke Berthe Puttenberg!

I følge sagnet var dette åstedet for en beitekrangel mellom sju gjetergutter i juli måned år 1600. For å komme til enighet bestemte de seg for å duellere. Våpenet var einerkvister, som de spikket til og la i sola til de ble harde som bein. På kampdagen møttes de på myra hvor de pekte ut en kampleder. Han het Zacharias og var eldst av guttene. De kjempet mot hverandre, tre mot tre, og det gikk så hardt for seg at alle unntatt en mistet livet. Han anklaget Zacharias for å ha kommandert galt, og snart sloss også de på liv og død. Zacharias ble drept, og den gjenlevende gjetergutten kom krypende fram til Steinstilen, hvor han døde av skadene. Denne historien har blitt fortalt i snart 400 år. Hva tror du, kan det virkelig ha skjedd? Sjuguttsteinen ligger på høyre side ved det åpne myrterrenget når du kommer fra Nøkkelåsen. Det står et skilt ved veien, og det er lagt klopper innover så du kommer tørrskodd frem.

Sjuguttsteinen. Foto: Åse Kari Gravråk

SISTE INNSPURT

Etter at du har vært innom Sjuguttsteinen er det ikke lange biten igjen før du er tilbake på Storstilen der bilen venter. Og her på setervollen vil du se at bilen har blitt godt passet på mens du har vært borte. 5-10 sauer ligger sannsynligvis godt fornøyd rundt bilen og enser deg knapt selv om du veiver med armer og roper høyt. Og for sikkerhets skyld, etter at du har festet syklene på taket og før du starter bilen – kikk under bilen, sånn i tilfelle.

Berte Puttenberg. Foto: Aftenposten

Kilder: «På gamle stier imilla Mjøsen og Messen». Brøttum Historielag, 1984

MELLOM STENSTILEN OG STORSTILEN – SAGNET OM SJUGUTTSTEINEN

Når du har spist matpakka, drukket kaffen og triller ned igjen fra Nøkkelåsen og har fordøyd historien om «Berthe Putta», kan du glede deg til tilbaketuren til Storstilen. For når du har syklet en stund og har igjen ca. 2-300 meter til Storstilenkrysset, kan du svippe bortom den sagnomsuste Sjuguttsteinen. S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› SYKLE FRA SETER TIL SETER

Olshølen, Nysætra og Øyungen LENGDE PÅ TUREN:

Utgangspunkt Kvarstadsaga ca. 20 km PASSER FOR:

Denne runden passer for de som liker mer variert terreng. Et par gamle setermeierier ligger langs ruta, det er kanskje spesielt interessant for de som er interessert i seterhistorie.

Denne sykkelrunden er variert og fin gjennom skogsområder, åpent landskap og setervoller. Her får du kombinasjonen grusvei, hengebru og litt sti som underlag. Men ikke mer sti enn at en «vanlig» grussyklist evt. kan trille de meterne det er snakk om. En del av ruta går i Birkentraseen. Utgangspunktet er Kvarstadsaga og Olshølen er første mål. I dag er den gamle Olshølen seter TINEs bedriftshytte, men i mange år var Olshølen et setermeieri som tok imot melk fra setrene i nærområdet. Setra ligger ved veien, i åpne flotte omgivelser ovenfor elva. Denne svarven ned til Olshølen tar deg bare noen minutter ekstra på sykkelen før du tråkker tilbake mot Åkersætra og i retning Nysætra.

Hengebrua ved Åkersætra gir litt ekstra krydder i form av hjertebank da du kommer halvveis utpå. Da gynger det godt mens du ser den brusende elva rett under. Du balanserer sykkelen med den ene hånda og holder deg i «gelenderet» med den andre. (PS! Det er godt sikret) Selv om ikke hengebrua er lang er det godt å få den faste grunnen under beina igjen på andre sida av Åsta. Etter hengebrua kommer du rett på en sti som fører opp mot grusveien. Her tar du til høyre nedover ca. et par kilometer (du sykler bla. gjennom et grustak), før veien svinger oppover til venstre mot Nysætra. Nærmere fire kilometer sykler du på fin grusvei i lett stigning. Når du kommer oppover mot Nysætra ligger setrene på rekke langs veien som går igjennom vangen. Her har det også vært et setermeieri en gang i tida, det var i drift fra 1908 til etter krigen. Veien fortsetter for det meste i skogsterreng oppover mot Øyungen, men ingen lange tunge bakker. Her er det behagelig å sykle, stille og fredelig. Når du kommer opp til vegkrysset ved Øyungen fortsetter du veien som er skiltet mot Øyungshytta. Du ser den gamle setervollen bare noen meter etter krysset, her er det bare å trille inn på setervollen, gå av sykkelen og vandre rundt. Den gamle låven som fortsatt har litt flasset rødmaling på veggen er verdt å betrakte, den lille utedoen som står for seg selv ved gjerdet, sauene som ligger klemt opp mot den gamle fjøsveggen for å få mest mulig skygge. På setervollen har tida stått stille, og det er kanskje nettopp derfor det føles godt å ta seg god tid og la stemningen synke inn. På veien ned fra Øyungen går det unna. Du passerer Kattugltjernet på venstre side, og nå er det strake veien frem til utgangspunktet. Nå har du vært innom gamle setermeierier, balansert på hengebru og syklet en del av Birkenløypa. Kort oppsummert har du fått en dose nye opplevelser av Ringsakerfjellets natur og kulturlandskap – fra sykkelsetet.og da la han merke til at hun hadde en mørk hårkrans

TINEs bedriftshytte. Foto: Åse Kari Gravråk Se flere turer på: www.visitsjusjoen.no/pa-sykkel-fra-seter-til-seter/

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› SJUSJØEN FJELL OG AKTIVITETSSENTER

UTLEIE

HYTTA I HJERTET PÅ SJUSJØEN Sjusjøen Fjell- og Aktivitetssenter ønsker næringsliv og private grupper velkommen til fjells til deres flotte, nye, drømmehytte!

Loftstuen, med saccosekker og smart-tv, kan brukes til teambulding, gruppeoppgaver og er en favoritt for barna når de vil ha litt egentid med tv og spill. Førsteetasjen er terskelfri og her er det mulig å bevege seg med rullestol. Selv om toalettet ikke er HC-godkjent er det bred dør til toalettet. Hytta er i utgangspunktet selvbetjent, men ønskes servering kan vi tilby dette. Deres egne «MasterChef» Roy Evensen har 30 års kokkeerfaring. Evensen har vært en av Innlandets best kjøkkensjefer i en årrekke. Hva kan være bedre etter en tur i fjellet, eller etter å ha gjennomført Birken, enn å komme tilbake på hytta hvor deres egen kokk er godt i gang med kveldens «Chef's Table?» Med en fantastisk utsikt og mange muligheter til flotte naturopplevelser - et glimrende sted for mindre grupper som vil ha arbeidsro og inspirasjon uten å reise langt

ytta stod ferdig i 2019 og ligger cirka 100 meter ovenfor Sjusjøen langrennsarena, med en fantastisk utsikt og flotte tur- og sykkelmuligheter rett utenfor hyttedøra hele året rundt. I nærheten finnes flere fjellvann og tjern med badeplasser og gode fiskemuligheter. Terrassene kan skilte med fjellutsikt og egen sofakrok hvor solnedgangen kan nytes. Er været fint kan man gjerne spise ute ved langbordet. Hyttas gjester disponerer også et uteområde med leirplass og bålpanne. Denne måkes hele vinteren for gode uteopplevelser. Fra høsten av, vil også et anneks med smørebu og badstue stå klart på eiendommen, Hytta har to bad, fire soverom med totalt 12 sengeplasser og gratis wi-fi. Kjøkkenet er velutstyrt med stort kjølerom og god benkeplass – en sosial matopplevelse mot tilhørende spisestue med langbord og ei stue med en stor og god sofakrok. Kjøkkenet og stua har stor tv-skjerm og egner seg fint som møtelokale for inntil 12 personer.

En av Sjusjøen fjell- og aktivitetssenters grunntanker er å kunne tilby noe mer enn kun utleie av hytta. Derfor har de lagt til rette for flere muligheter for de som ønsker noe mer. Fjellet må oppleves og brukes til fots, i kano, på sykkel, langrenn, slalåm eller truger. Senteret tilbyr arrangerte turer, med event, teambuilding, natursti og konkurranser etter ønske. Eller tilby gode turtips for de som ønsker å oppleve fjellet på egenhånd. De tilbyr også utleie av truger og sykler, og planen er å starte med kanoutleie i løpet av sommeren. Gjestene får også rabaterte priser på leie av ski og pulk på Sport 1 på Sjusjøen, heiskort i Sjusjøen skisenter og drop-in på Treningsvitenskap – Sjusjøens topp utstyrte treningssenter. Blåne hytter er leverandør av hytta, og i godt samarbeid med Elektro øst og rørlegger Ramsøy har de gjennomført en optimal leveranse. Kvande Møbler har levert alt av møbler og innredning slik at hytta fremstår som gjennomført. Drømmehytta deres er så fin at den har blitt valgt ut som visningshytte for sine fremtidige kunder. For mer informasjon/bestilling: E-post: sjusjoen.fjell.aktiv@gmail.com. Tlf.: 476 38 614

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Vi vet om mange som ønsker å leve ut hyttedrømmen! Vi ønsker å være det naturlige førstevalget når det gjelder kjøp og salg av fritidseiendom i vårt fokusområde. Vi har tilhørighet og stor interesse for området, og selger Sjusjøen med hjertet. Derfor strekker vi oss langt for å være tilstede og tilgjengelig for våre kjøpere og selgere. Vær velkommen til å ta kontakt. Med hilsen din lokale PrivatMegler på Sjusjøen.

Hege Mjølstad, tlf.95 10 23 04 • Kristin D. Killi, tlf.97 67 63 31 lillehammer@privatmegleren.no • Kirkegata 62, 2609Lillehammer • www.privatmegleren.no

› RINGSAKER KOMMUNE

UNIK OPPLEVELSESVEI På Nes og Helgøya finner du en unik opplevelsesvei som snor seg gjennom det vakre kulturlandskapet ved Mjøsa. Bare en kort avstikker fra Sjusjøen kan du plukke opplevelser fra øverste hylle. Opplevelsesnettverket «Midt i Mjøsa» samarbeider om å tilrettelegge for minnerike besøk, og responsen er formidabel. Hver sommersesong valfarter besøkende til det vakre området, som kan tilby noe for enhver smak. For eksempel går det fort et par timer på shopping i galleriet til Edel Design, hvor en får se og prøve plagg i lekre farger og design. På Tingnes finner du Infoteket, som har kajakker og sykler klare til utleie for den som vil utforske området på egen hånd til vanns eller langs ukjente stier. Nærmere Stavsjø ligger Silverrock, som serverer pizza og småretter. MJØSA RUNDT PÅ INDRE BANE

Fra Tingnes går turen gjerne til vakre Helgøya. Helgøya egner seg svært godt for sykkelturer, og man kan sykle mange forskjellige ruter på den idylliske øya. Rett etter den karakteristiske brua over Nessundet ligger Øya Maritim, som i sommersesongen er kjent for å friste båtfolk og andre besøkende med bakt potet og is. Lengst sør på Helgøya ligger populære Skafferiet på Hovinsholm. De byr på kortreist lunsj og syndige kaker,

som på godværsdager gjerne serveres under de krokete epletrærne ved gårdens gamle arbeiderbolig. To ganger i året omdannes tunet på gården til et yrende marked, med boder som byr på nytelser for øyet og for ganen. På vestsiden av øya ligger Helgøya Klatrepark. Med ni løyper, 13 ziplines og i alt 142 klatreelementer er dette Innlandets største klatrepark. Løypene har ulike ferdighetsnivå, og passer for alle som liker at det kiler litt i magen – enten man er ung eller gammel. STOR GJESTFRIHET

På Hovelsrud kan hageinteresserte besøke det praktfulle historiske hageanlegget, satt i stand etter tegninger av den opprinnelige hagen fra 1840. Like ved kan du også vandre en tur på Biestien. Flere av de flotte gårdene i Ringsaker tilbyr overnatting og opplegg for mindre og større grupper. I tillegg åpner de i perioder av året dørene for besøkende fra fjern og nær, som under «Sommer på Mjøsgårdene» eller «Jul på Mjøsgårdene». Se nettsiden til Midt i Mjøsa for tips til opplevelser sammen med kjæresten, familie eller venner. Midtimjosa.no

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› RINGSAKER KOMMUNE

MOELV MED DET STORE HJERTET Koselige Moelv har alt det en liten by trenger – spennende butikker, trivelige kafeer og gode møteplasser for byens innbyggere. Inne på Baker Kristiansen er så og si alle bordene fullsatt ved lunsjtider. Familiebedriften som i fjor fylte 100 år, er med sine «ikkereiste» bakverk et kjært samlingspunkt for modøler i alle aldre. De siste årene har det tradisjonsrike bakeriet fått selskap av stadig flere serveringssteder, og mulighetene har aldri vært bedre for å innta en treretters eller en god kopp kaffe i Moelv. EN «KVIL» I BAKKEN Nyt et kaffe på kaffebar Kvil

På Kvil kaffebar kan innehaver Martin Kolloen by på alle slags kaffedrikker. Han jobber nå med å utvikle et eget vaffelkonsept. – Jeg har sett at vafler er veldig populært hos mine gjester, samtidig som lunsjtilbudet mitt kan utvides noe. Jeg jobber nå med å utvikle egne lunsjvafler som jeg har stor tro på, forteller han. Kolloen arbeidet tidligere på Prøysenhuset, og han kan også by på noe av originalbaksten fra Kafé Julie i sin kaffebar. GODE MØTEPLASSER

Barna koser seg med Gråtass

Det å skape rom for å møtes, for å være sammen, har vært viktig i utviklingen av Moelv de siste årene. – Vi har videreutviklet Garveriparken med lekeplass og skatepark, og vi har rustet opp vegnettet i Moelv sentrum til miljøgatestandard. Gjennom året har vi flere større og mindre arrangementer som bidrar ytterligere til gode opplevelser i Moelv, forteller byutvikler Monica Østenheden. TRADISJONSRIKT MARKED

«Landet» inntar Moelv

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

21. og 22. august 2020 blir Moelv sentrum fylt med smak og nytelse, inspirasjon og kunnskap, og lek og latter – for store og små. Da vil det tradisjonsrike InnlandsMarkedet prege bybildet med boder som bugner av varer fra det lokale landbruket, samt ulike husflidsprodukter og redskap for gård og hage. På området Barnas InnlandsMarked kan ungene ri eller kjøre hest, lage mat på bålplassen, hogge ved, kose med dyrene og smake masse god, kortreist mat.

SMÅBYKOS MED STORE MULIGHETER Med et levende torg, blomstrende handel, massevis av spisesteder og gode møteplasser for store og små har Brumunddal utviklet seg til å bli en by som har noe for alle. «Vi ses på torget kl. 12» har blitt en frase som etterhvert har festet seg i byens befolkning. – Jeg føler at vi har truffet godt med etableringen av lørdagsarrangement på torget i Brumunddal, som hvert år trekker tusener av ringsaksokninger og besøkende til sentrum av byen. Gjennom sesongene «Istid», «Sommer på torget» og «Jul på torget» får man smake, høre, se og oppleve Ringsaker gjennom året, sier byutvikler Monica Østenheden. ROM FOR BARN

Noe av det viktigste i byen vår er at det skal være et godt tilbud for alle, både store og små. – På den store lekeplassen i Broparken yrer det av liv fra formiddag til kveld – parken er et yndet turmål for barnehager og skoler i nærområdet, og mange familier legger søndagsturen til den populære lekeplassen, sier Østenheden. Når Baker Kristiansen i tillegg holder søndagsåpent for å sikre påfyll av boller, kakao og kaffe er lykken komplett. Fra sentrum er det en fin spasetur ned langs elvepromenaden til Mjøsbadet og Mjøsparken, der man kan velge om man vil hoppe i vannet innendørs i bassenget eller ute på bystranda.

KORTREISTE SMAKER

I Brumunddal er det flere restauranter og serveringssteder for enhver smak – alt fra regionens beste takeaway sushi til flere kafeer og gourmetkjøkken. Mange av restaurantene og kafeene byr på kortreiste delikatesser, med råvarer fra kulturlandskapet som omgir byen. På Matfatet kan du handle både ferdige retter basert på lokale råvarer etter sesong, eller du kan kjøpe råvarene og lage maten hjemme på eget kjøkken. Bakeriene våre er også lokale – hos Bakeriet i Brumunddal lages bakverket på huset, mens Baker Kristiansen henter varene fra sitt bakeri i Moelv. – I oktober feirer vi matglede og -nytelse under vår egen «Matlystfestival». Byens spisesteder utgjør arenaene under festivalen, og vil i 2020 vil by på mange titalls arrangementer fra 22.-25. oktober, forteller Østenheden. NISJER OG BREDDE

Handelsnæringa i Brumunddal er allsidig, og byr på alt fra kjedebutikker til små, spennende nisjeforretninger. –Her finner du egentlig alt du trenger, enten du er ute etter skruer og plank, eksklusivt undertøy eller møbler, avslutter Østenheden. > brumunddalsentrum.no S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› RINGSAKER KOMMUNE

NYHET!

SKIBLADNER I RUTETRAFIKK FRA BRUMUNDDAL Man har lenge kunnet stige om bord Skibladner fra Moelv og Tingnes brygger i Ringsaker. Nytt av året er at du kan seile med det ærverdige skipet også fra Brumunddal.

tidet er ferdig. Da må du bare lene deg tilbake og føle pulsen til båten. Det å være til stede, nyte atmosfæren og se landskapet som glir forbi blir det viktige. Vi kaller det «den langsomme reises kunst», forteller han. FÅ SKIPET FOR DERE SELV

Leter man etter det perfekte stedet for å feire en begivenhet eller ta med de ansatte på en koselig sommerutflukt, er det greit å vite at Skibladner kan leies for charter i måneden før og etter rutesesongen. Det vil si at i en måneds tid fra ca. medio mai til medio juni, og fra ca. medio august til medio september, kan dere få båten helt for dere selv!

Den nye brygga mellom Mjøsparken og Mjøstårnet blir fra sommeren 2020 innlemmet i den faste rutetrafikken til Mjøsas hvite svane. VERDENS ELDSTE RUTEGÅENDE HJULDAMPER

Skibladner er verdens eldste dampbåt i drift med rutegående passasjertrafikk. Nå kan dette oppleves også fra Brumunddal. Klokken 12.20 og 16.20 hver fredag i tidsrommet fra 23. juni til og med 16. august, kan du seile fra Brumunddal. Turen går til Hamar, Kapp eller Gjøvik, eller du kan velge å seile rundtur fra Brumunddal og tilbake til Brumunddal om du vil. Rundturen tar fire timer, og vil garantert gi deg minner for livet. ET UFORGLEMMELIG SEILAS PÅ MJØSA

Om bord i båten er det opplevelse og atmosfære som gjelder. Direksjonsformann i AS Oplandske Dampskibsselskap, Bjørn Blichfeldt, mener det er helt unikt at man kan gå om bord i et skip og oppleve nøyaktig det samme som for mer enn 160 år siden. – Det er den samme opplevelsen og stemningen på skipet i dag som på Bjørnstjerne Bjørnsons tid. Dessuten er det mange som lengter etter pause fra alt det hurtige og effektive vi omgir oss med i det daglige. Når du går om bord i Skibladner vet du at du skal være der en stund, selv etter at mål72

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Salonginndelingen i Skibladner gjør det mulig å servere fra 10-110 personer til bords samtidig, eller buffeter opp til 200 personer. Skibladnerkontoret drøfter gjerne et skreddersydd opplegg for deg og din gruppe. Om du vil ha en enda større opplevelse, hjelper Visit Innlandet deg med å sette opp en pakke. Hva med å kombinere en Skibladnercharter med teambuilding og overnatting på Wood Hotel i verdens høyeste trehus, eller en bryllupsfeiring på Hoel gård på Nes? Mulighetene er mange. > skibladner.no og visit-innlandet.no

MJØSPARKEN - EN OASE VED MJØSA Den nye Mjøsparken har tatt publikum med storm. Basketballbane, petanquebane, stort skateanlegg og lekepark med zipline bidrar til godt besøk. Det nyutviklede arealet ved mjøskanten i Brumunddal er på hele 82 600 kvadratmeter, og har allerede blitt et kjært rekreasjonsområde for folk i alle aldre. Nå er også den flotte badestranda rustet opp og klar for å bli tatt i bruk. I Mjøsparken kan man innta omgivelsene fra en av benkene i den vakre sansehagen, prominere langs mjøskanten eller hive seg i kast med morsomme aktiviteter. POPULÆRT SKATEANLEGG

Skateanlegget i parken sto ferdig allerede i 2017, og har siden vært flittig besøkt av brettentusiaster fra hele nærområdet. Også mange hyttefamilier har oppdaget anlegget, og vært innom Mjøsparken på vei til eller fra hytta for at de unge skal få lekt seg med brett, sykkel eller scoot.

Sykt bra, veldig bra transition og kule ramper, 10 av 10 poeng! lød en ivrig SMS-melding fra to unge gutter, som etter tips hadde fått mor og far til å svinge innom skateparken på vei hjem etter en helg på Sjusjøen. At de var glade for å ha fått en tipp topp skatepark i kort kjøreavstand fra hytta, var det ingen som helst tvil om.

FAMILIEVENNLIG SOMMERIDYLL

De ulike områdene i parken har blitt tatt i bruk etter hvert som det har blitt ferdig, og i sommer åpner endelig strandanlegget i Mjøsparken. Med toalettbygg midt i parken, stor badestrand med badebinge som gjør det trygt å ta en mjøsdukkert også for bevegelseshemmede og små barn, samt grillplasser rett ved stranda, blir dette et rekreasjonsområde med alt man måtte ønske for strandliv på varme sommerdager. Med niste i sekken og kaffe eller kald drikke på termosen, kan en perfekt dag nytes ved Mjøsas bredd. LETT TILGJENGELIG

Mjøsparken ligger rett ved E6 og Mjøstårnet, verdens høyeste trehus. Hit kan du komme med bil, båt – din egen eller Skibladner, tog, sykkel, skateboard eller til fots. Det er kort veg til både E6, buss- og togstasjon. Brumunddal båthavn, Wood Hotel og Skibladnerbrygga er fasiliteter som ligger i gangavstand, og sommeren 2020 åpnes det også et serveringssted i parken. Langs elvepromenaden tar det bare noen minutter å rusle opp til sentrum for å ta del i småbylivet i Brumunddal. Er du glad i å utforske omgivelsene fra sykkelen, så bring den gjerne med deg. Parken er knyttet til omlandet med flotte turstier som bringer deg både langs Mjøsa og til fine friområder oppetter langs elva.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› RINGSAKER KOMMUNE

HERSKAPELIG OG PRAKTFULLT

or de fleste av oss er det ikke hverdagskost å gå til bords på en herskapelig herregård, men i Innlandet kan du det. Flere gårder er åpne for publikum, og kan nås innenfor en times kjøretur fra Sjusjøen. Her er noen av herregårdene du kan besøke. MJØSGÅRDENE

Nettverket «Mjøsgårdene» består av herregårder rundt nordenden av Mjøsa, beliggende i hhv. Ringsaker, Stange, Gjøvik og Østre Toten kommuner. De markedsfører seg sammen, og tilbyr selskap, bryllup, gårdsutsalg, kurs og events, samt aktiviteter og overnatting gjennom hele året. I tillegg strømmer publikum til under arrangementsperiodene «Sommer på Mjøsgårdene» og «Jul på Mjøsgårdene». Et spennende og variert program, med alt fra matlagingskurs til stilfulle middager med underholdning til, fyller da arrangementskalenderen i noen begivenhetsrike uker. KJÆRLIGHETSGÅRDEN

Praktfulle Hoel Gård på Nes er kjent fra bl.a «Jakten på Kjærligheten» fra TV2, men er også en virkelighetens kjærlighetsgård. Mange velger å legge bryllupsfei-

ringen sin nettopp her på denne vakre gården, og kombinerer det gjerne med en kanefart på vinterstid eller et seilas med Skibladner på sommerstid. Ærverdig Hoel Gård er medlem av De Historiske Hotel & Spisesteder, og tilbyr overnatting for enkeltturister og grupper gjennom hele året, samt kurs- og konferansefasiliteter for lag, foreninger og næringsliv. SJOKOLADEGÅRDEN

Er du glad i det søte liv, må du ta turen til Kvarstad Gård utenfor Brumunddal. Der har vertskapet tilrettelagt med selvbetjent gårdsbutikk og kafé i gårdens gamle potetkjeller. Deres egen håndlagde sjokoladekonfekt og småkaker er å få kjøpt der, og kan nytes i den stemningsfulle kjelleren, ute på terrassen eller tas med hjem. I butikken finner du også syltetøy, saft og sesongens utvalg av friske grønnsaker fra gården og nærområdet. Gården tilbyr også overnattingsmuligheter. SKREDDERSØM OG MANGE VALGMULIGHETER

Enten du er på leting etter det perfekte stedet å feire en spesiell begivenhet eller et koselig sted å besøke sammen med kjæresten eller venner, finnes det mange muligheter blant storgårdene i området. De samarbeider ofte med hverandre, og flere kan tilrettelegge med tilbud som kanefart, guiding og annet etter interesse og anledning. Se nettsidene deres for å sjekke ut mulighetene hos de enkelte, eller kontakt Visit Innlandet for å få hjelp til å finne et skreddersydd opplegg. www.mjosgardene.no

Mesnali Åpningstider: Man-fre 07.00-22.00 Lør-søn 09.00-20.00 + alle røde dager Kontaktinfo: Tlf: 62 36 32 33 E-post: joker.mesnali@joker.no Hjemmeside: joker.no

OPPLEV TRINE REIN PÅ SOMMERFESTUKA 18. JULI 2020

SOMMERFESTUKA PÅ SJUSJØEN Tekst: Magne Mjærum. Foto: Svein Finneide

ommeren 2016 tok en gruppe frivillige fra Sjusjøen Fjellkirke og Det Norske Misjonsselskap initiativet til å arrangere en sommerfestuke på Sjusjøen. Komiteen ble overveldet over den positive responsen på opplegget.

år. Det er helt ulike ting folk trekker fram som høydepunkter, så da tror vi det er viktig å ha en god bredde på typer arrangement. Samarbeidet med Det Norske Misjonsselskap gir oss mulighet til å bidra med støtte til noen som virkelig trenger det. Skolegang for flyktninger og vann og skoler i Laos er noe av det vi har bidratt med.

ERFARINGER ETTER FIRE SOMMERFESTUKER

Sommerfesten har tre «ingredienser» : Konserter, vandringer og gudstjenester. Oppslutningen alle disse fire årene har vært helt fantastisk. Det er så mye som har gledet oss i komiteen: Støtten fra bedrifter og reiseliv på Sjusjøen, samarbeidet med andre lag og foreninger i distriktet, bispedømmerådet og kommunens velvilje. Mange har gitt uttrykk for at de trekkes til kirkebakken for å oppleve den gode stemningen, gjestfriheten, serveringen og de gode samtalene. En stor stab av frivillige fra Det Norske Misjonsselskap og fjellkirken har gjort det mulig å få til dette. – Vi ønsker at sommerfestuka skal være et åpent og inkluderende tiltak for hyttefolket og lokalsamfunnet. Vi ønsker også at fjellkirka skal brukes både til gudstjenester og kulturarrangementer. Det er et flott bygg som tidligere generasjoner har gitt oss gjennom offer og frivillig innsats. Nå er det vi som må ta det i bruk og bringe visjonen videre. Naturen rundt Sjusjøen er flott og godt tilgjengelig. Gjennom bibelvandringer i samarbeid med Hamar Bispedømme og historiske vandringer i samarbeid med Brøttum historielag ønsker vi å spre kunnskap og dele opplevelser med nye generasjoner av hyttefolk og fastboende. – Vi prøver å legge opp et variert program hvert

NOEN GLIMT FRA 2019

Mange husker åpningen med intervju av vår ordfører Anita Ihle Steen og åpningskonserten med en humørfylt Sveinung Hølmebakk og forestillingen med skuespiller Svein Tindberg: Som skrevet står. Lokale sangere og musikere fikk det til å svinge på salmekvelden, og kirka var overfylt på festgudstjenesten. SOMMERFESTEN 2020

Arrangeres fra 15.-19. juli. Programmet byr bl.a på åpning ved Hans Christian Medlien og konsert med bluespastor Jon Ultvedt. Det blir Peer Gynt kveld med Mari Maurstad og Aage Kvalbein, og vi er også så heldige å få besøk av Trine Rein. TETT PÅ TRINE REIN

Etter mange år på veien med fullt band, store scener og imponerende lydbilder velger Trine Rein å strippe konserten sin helt ned ved å tilby en akustisk kveld med kun seg selv og én musiker på laget! I 2019 markerte hun 25 år som internasjonal artist, og var en av deltakerne i den åttende sesongen av TV2 suksessen «Hver Gang Vi Møtes». Vi sees til glade dager på Sjusjøen.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

bruker ham som terapeut i livet mitt og når jeg skal hjelpe meg selv og andre, forteller Per Anders Nordengen. Han mener vi har mye å lære av Peer – både av hans gode og mindre gode sider. Ikke minst mener han at Peer Gynt også passer godt i en kirkelig sammenheng. – Peer Gynt rommer også mye kristelig. Ibsen bruker mange metaforer fra Bibelen. Det kan også tolkes som den fortapte sønn som endelig vender hjem. Hjem til opphavet, hjem til mor, hjem til Solveig. Avslutningen handler om tro, håp og kjærlighet – som kanskje er en av de mest brukte og mest kjente tekstene fra Bibelen. Derfor er det fint å ha en slik forestilling i kirken under sommerfestuken, forklarer Nordengen. Nordengen understreker at han er ydmyk overfor det faktum at det er mange Ibsenkjennere der ute – og at han ikke nødvendigvis «har rett» i sin beskrivelse eller tolkning av teksten. – For meg er det ikke så viktig hva Ibsen mente – det viktigste er hva det betyr for meg. Og jeg bruker Peer Gynt i min jobb og i mitt eget liv. Det er mye å lære av å diskutere teksten, mener Nordengen.

- forestilling i Sommerfestuka

Sommerfestuka har blitt en koselig og innholdsrik uke på Sjusjøen. I årets utgave blir det egen Peer Gynt-forestilling i Sjusjøen Fjellkirke. Prest og foredragsholder Per Anders Nordengen har fått med seg Mari Maurstad og Åge Kvalbein, og han gleder seg stort til dette. Tekst: Anders Lindstad. Foto: Helge Mikalsen / VG / NTB

kuespiller Mari Maurstad og musiker Åge Kvalbein er så godt kjent at de trenger ingen presentasjon. De har begge et nært forhold til Peer Gynt, og Mari har blant annet spilt i oppsetningen på Peer Gynt-stemnet på Gålå i mange år. Initiativtaker Per Anders Nordengen har også et nært forhold til stykket. – For meg er Peer Gynt noe av det største som er skrevet av litteratur. Alle kan kjenne seg igjen i Peer Gynt, og jeg

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

HANDLER OM Å BLI SETT Ikke minst mener han at stykket er relevant den dag i dag. Det er mye som handler om å bli sett i dagens samfunn. Det er lett å peke på alt som skjer i sosiale medier, om behovet for å bli sett og få bekreftelse på at man blir sett – gjerne gjennom enkle handlinger som likes eller kommentarer. Behovet for å bli sett er ikke noe nytt, men vi har fått nye verktøy for å bli sett. – Vi har alle litt av Peer Gynt i oss. Han treffer noe i alle, og jeg bruker ham for å forstå meg selv og for å få andre til å forstå seg selv. Det å forstå seg selv, og ikke minst å være seg selv, er sentralt i teksten om Peer. Dette behovet for å bli sett er allment, og det er lett å kjenne igjen i eget liv og i dagens samfunn. Vi snakker ofte om et behov for fasade. Peer Gynt handler om hvem er jeg? Hva vil det si å være menneske – med både gleder og problemer? Peer ødela livet med å være seg selv nok – det var nok å tenke på seg selv. – Budskapet er at man må være seg selv – ikke være seg selv nok. Å være seg selv handler om å være ekte. Peer var en fantastisk person – og alle har fantastiske sider. Men Peer hadde samtidig sine negative sider. Han gikk utenom. Han reiste fra problemer. Når alvoret kom, rømte han fra problemene, sier Nordengen. Sommerfestuka har i flere år hatt en fin kombinasjon av ulike kulturinnslag og diverse aktiviteter ute på Sjusjøen. Peer Gynt-forestillingen med Mari Maurstad og Aage Kvalbein gjennomføres for første gang i årets sommerfestuke. Følg med på www.visitsjusjoen.no og klikk på arrangementer for program og billetter

Vi hjelper deg med hyttemiljøet!

Når du trenger elektriker skal valget av firma være enkelt... Våre folk på fjellet har lang erfaring i å gi råd og veiledning om hva du kan få • Belysning på hytta skaper atmosfære • En varm badstu etter en lang skitur • Ladestasjon for el-bil • Ring hytta varm/varmestyring • Varmekabler på badet • Sikringskap med automatsikringer og jordfeilbrytere • Antenner/paraboler • Alarmer

– din naturlige samarbeidspartner

2390 Moelv Tlf: 62 36 90 66 www.elektroost.no

”Vi gleder oss til å ta fat t

på dine prosjekter!”

RÅDGIVNING BOLIG HYTTE NÆRINGSBYGG

GARDINER/SYSTUE SOLSKJERMING MØBLER TEPPER BELYSNING

Artwood Camelia Colefax and Fowler Designers Guild Euroform Faber Jab Green Apple Hadeland Heymat Holmentex Hovden Jane Churchill Ihreborn Ire Konsthantverk Lampefeber Mottura Mulberry Nya nordiska Osborne & Little Ralph Lauren Romo Saxo Living Skagerak Stjernemadrassen Tisca Tonning & Stryn Villa Nova Vista Wendelbo Woud

Øverbakkv

Fra E6

Gam

Nyga

Statoil

lega

egen

FERSKVANN

Følg oss!

Nils

Nygata 12, 2380 Brumunddal Gratis parkering! romforrominterior.no

Amb li

Moelven Langmoen

s ve

Brumunddal sentrum

› MJØSEN GOLFKLUBB

TA BILDE AV SIDEN OG FÅ 20% RABATT PÅ GREENFEE

BANEN MED MJØSUTSIKT FRA ALLE 18 HULL! Mjøsen Golfklubb ligger litt nord for Moelv sentrum avkjøring fra 213. Banen har fantastisk utsikt fra alle hull og er en skogs- og parkbane. I tillegg har vi treningsfelt og drivingrange. Butikken har golfutstyr, servering og er åpen hele sesongen. Hjertelig velkommen! Vi har plass til deg og mange flere.

Aktivitetsoversikt: www.msgk.no E-post: post@msgk.no Telefon Shop: 62 36 95 01

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Nå er det mange som drømmer om egen hytte i fjellet!

Går du med tanker om å selge hytta? Vi har lang og bred kompetanse på salg av fritidseiendommer og kjenner Sjusjøen svært godt. Ta kontakt for en hyggelig hytteprat, vi gir deg gode råd. Ingen selger flere hytter på Sjusjøen enn oss.

Sjusjøen - Helt Naturlig - 2020/2021