Vi utfører alle typer rørleggertjenester, og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom. La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumper, gulvvarme, vanlig utstyrsmontering og serviceoppdrag.
Om «vannet har gått» er vi i tvil om vi kan hjelpe deg. Men skulle vannrørene ha sprukket eller om toalettet er tett, - ja da kan vi garantert komme til unnsetning. Vi er aldri langt unna…
Vi har vaktordning!
Det har vært en lang og fantastisk vinter som nå sakte slipper taket. Hyttene har vært folkerike og skiforholdene har lagt til rette for mange tilbakelagte turer. Sånn sett er det som vanlig her opp, men det er også mye hyggelig nytt å melde!
Vi har fått Hilde Ødeli i en nyopprettet 100 % stilling og flyttet inn på Graaten! I 2. etg har vi fått anledning til å være enda mer tilgjengelige for dere, samtidig som vi har fått en unik posisjon til å tilgjengeliggjøre Sjusjøen sentrum for alle våre over medeiere i Destinasjon Sjusjøen. Lokalene kan nå brukes av disse til å vise seg frem uansett om det blir galleri, popp-opp, show-rom eller ulike arrangementer. Mulighetene her finner vi på den veien som så kjent blir til imens vi går –SAMMEN!
Vi fortsetter også suksessen med utekonsertene. Takket være et godt samarbeid mellom mange aktører og oss, får vi tilby dere et fantastisk sommer-program. Vi opplever at vi treffer godt på aktiviteter og tilbud, så vi fortsette å få til noe for enhver – nå også i et forsterket team. Det som ikke er nytt, er at magasinet fortsetter å gjenspeile alt mulig mellom himmel og jord her oppe. Det er liksom ikke grenser for hva det er å skrive om. Så, når vi sier at du kan lese om alt fra folk på kunstutstilling i skisko, om avgående pensjonister til aktuelle artister, om at det skal slaktes på Pellestova, om Hunderfossens «Oscar-statuett», og så brått snu til neste side for å lese om beverens tilbakekomst, ja, da mener vi virkelig det. Det er bare å ønske deg god
Og, da må vi selvfølgelig ha et portrett, selv om Per Fineid selv kanskje ikke er så opptatt av nettopp det. Bli bedre kjent med Per du også - også kan det hende at du får deg noen overraskelser selv om Per er overbevist at han er veldig typisk av seg.
Tekst: Johanne Bordevik. Foto: Ingvild Vestheim.
EN KJAPP INTRO
Per Fineid har vært bestyrer i Pihl, en stor eiendom i Norsk sammenheng og et aksjeselskap som representerer 800 gårdseieres interesser og rettigheter. Her har han vært i 22 år, og ved utgangen av 2024 fyller han 65 år og blir pensjonist. Han er gift og sammen har de tre barn mellom 20 og 27 år. Per er født i Oslo, familien flytta så til Lillehammer da Per var i 6-årsalderen før de landa i Lismarka da han var 15. Studietiden starta i 1983 i Trønderlag med en skog- og landbruksutdannelse før han fartet til Oslo og BI for å studere bedriftsøkonomi. Så tok han arbeid for den store skogseieren Løvenskiold i Nordmarka. Først da som skogkonsulent og senere som bestyrer – totalt 16 år var han der. I 2002 kom han til Pihl og tilbake til barndomshjemmet i Lis-
marka – et lite småbruk på 250 mål som han sier følgende om: – Det er itte tell å leve av, men en fin plass å bo. Sånn akkurat passe, egentlig.
UTYPISK JOBB, MEN EN TYPISK TYPE?
Per er ifølge seg selv veldig typisk for en i sin bransje. Men, det synes ikke journalisten. Han prøver nok å overbevise henne om nettopp det, men det er mye utypisk ved denne karen også, for han har gjort mye mange av oss ikke gjør og ikke kommer til å gjøre. Mer om det senere, men først og fremst: Du har ikke akkurat en typisk jobb? Det er jo ikke slik at alle nødvendigvis vet hva en allmenning er eller hva en bestyrer i en sådan konstellasjon driver med til daglig? Eller hvordan man i det hele tatt får en slik jobb?
– Ja, nei, det som har vært inngangsporten i allmenningene, og slike store skogeiendommer, er en skogutdannelse. Basisen i Pihl har også vært drift av skog, forvaltning av jakt- og fiske og drift av veier. Mye har forandret seg på 20 år, for dette med skogen er en liten del av jobben min nå. Nå er det dette med turisme, fritidsbruk og eiendomsforvaltning og i ytterste konsekvens det man kan kalle «byutvikling» på Sjusjøen. Jeg har lært mye underveis i utviklingen og under samspillet med grunneierne, kommunen og hytteeierne som er kundene våre her oppe. Så, det har vært et veldig artig og interessant yrkesliv, dette her, som jo etterhvert har blitt noe veldig annet enn det jeg var utdanna som, påpeker han.
For de som kjenner Sjusjøen, Pihl eller Ringsakerfjellet godt, har med det blotte øyet sett utviklingen her oppe selv, men det er også mye vi ikke ser som også er en stor del av en utvikling. I Per sine 22 år her, har det vært mye bevegelse i både kart og terreng om vi kan si det på den måten. Da han først kom hit, ventet en rekke krevende år med arbeidsomme og tunge prosesser.
– Det skjedde mye rundt tomtefesteloven akkurat på det tidspunktet og det ble store forandringer i reguleringer og rettigheter. Vi måtte ta noen viktige valg når festeavgiftene økte og så måtte vi lage et helt nytt opplegg for innløsing av tomter, forklarer han. Men, det var også flere prosesser som sto på, og som skulle ta en årrekke å få løst.
– Jeg var med å starte prosessen med å få organisert Pihl i et aksjeselskap. Det ble en ekstra stor jobb da vi ble saksøkt av fire grunneiere som tok oss med til både tingretten og lagmannsretten og forsøkt anket til høyesteretten. Det var krevende, og vi vant i alle rettsinstansene, men det var 5,6 år med en tung start. Men, det ble en god organisering av Pihl etter mitt syn da.
Et annet viktig valg de tok var å flytte kontoret fra Mesnali og opp til Graaten og å utvikle nettopp det området til et sentrum.
– Ja, da er vi midt oppi der kunden er og kjenner det mer på kroppen hvordan forholdene er her oppe. Neste skritt var vårt engasjement i Graaten handelsområde. Det har vært veldig artig og interessant – ikke minst fordi det er den største satsningen og investeringen Pihl har gjort noensinne. Det er jo en suksesshistorie jeg er veldig stolt av både for at vi fikk den utformingen vi fikk på byggene og logoen og at dagligvaren og Sport1 går så det susser. Jeg opplever at folk er fornøyde. Det har jo vært litt utfordringer med å få drivere på spisestedet, men nå ser det ut som folk er fornøyde med at Destinasjon Sjusjøen har flytta inn der og har ulike popup-aktiviteter som både er bra for destinasjonen og for hyttefolket. Dette ser jeg veldig lyst på. Fritidsbruk er det vi bruker mest tid på nå og som vi er tungt inne i. Sånn sett har det vært veldig mange fine år, synes jeg.
TANKER OM PIHL VIDERE
Det er mye i bestyrer-stillingen som går med til å tilrettelegge og ivareta interesser slik at trivselen og populariteten opprettholdes blant gårdseiere, hytteeiere, turister og næringsdrivende. Som stor grunneier er de også aktivt inne i løypekjøring, arbeid med stier og skogsveier, sykkeltraseer, merking og mye, mye annet. – Ja, det er en del fellestiltak for Ringsakerfjellet og Sjusjøen som vi er aktivt med på, og det påvirker tiden min og selvfølgelig også til den som tar over etter meg.
For, styret er godt i gang med å ansette ny daglig leder, og Per vil legge til rette for litt overlapping frem til slutten av året selv om Han er sikker på at overgangen kommer til å gå fint. Men, hva mener du den nye lederen kan forvente seg?
– Jo, denne kan forvente seg en fin jobb, det er jeg i hver fall helt sikker på. Det blir mer og mer formelle krav da en litt strengere hverdag sånn sett i alt planarbeid, hyttefelt-utvikling, bygging og drift av skog. Samfunnets krav til hvordan Pihl skal gjøre jobben sin må ny leder må stå i. Og hytteeierne vil etterspørre ting. Pihl må fortsette å finne og utvikle sin rolle i dette og hvordan de skal engasjere seg. Graaten er et eksempel på hvordan vi har etterlevd og svart på etterspørselen fra alle hytteeierne her. Slike problemstillinger vil alltid komme. Men, dette er nå opp til de neste som tar over, sier han helt ubekymret.
LEDER-PER
Det er nok litt typisk for Per å ikke ta bekymringene på forskudd og innta sin rolle med stoisk ro. Sånn sett har nok han vært en rett type for denne litt utypiske jobben. For, det er snakk om langsomme prosesser og lange diskusjoner.
– Men det er gode prosesser som jeg liker godt! Det må man tåle og ha tålmodighet for her oppe, sånn er det bare. Og, trenger Pihl hans kompetanse videre, så er det ok, men det er viktig for han at folk får skape sin egen arbeidshverdag.
– Når jeg slutter, så slutter jeg, men jeg har sagt at hvis det er noen behov Pihl har som jeg kan hjelpe med, så kan jeg jobbe litt, men den nye lederen skal få arbeidsrom til å styre dette selv, understreker han tydelig.
Slik Per tenker om dette speiler nok hans lederstil. Han er veldig opptatt av at folk tar ansvar og styrer mye av hverdagen sin selv. Hvordan vil du beskrive deg selv som leder, egentlig?
– Nei... jeg vet ikke... jeg gir vel folk ansvar og tillit da. Det har nok vært ledelsesformen min det å lede uten å blande meg mye inn i detaljer. Vi diskuterer det som trengs å diskuteres, men jeg oppfatter at vi har en åpen linje og rom for frihet under ansvar for både meg og de rundt meg. Jeg har inntrykk av at folk er fornøyd med det.
Hva vil du beskrive som din største bragd her oppe?
– Tja, det må være å ha fått være med på prosessene rundt Graaten-området og at vi fikk i stand det slik det har blitt. Også må det være at jeg har forhåpentlig kunnet bidratt til den store utviklingen som har vært i Pihl, ikke meg alene selvsagt, men hele prosessen. Og at Pihl har greid å hatt en god rolle og utviklet seg godt i disse 20 åra. Det synes jeg er veldig artig.
Drivkraften, hva med den? Hva har drevet deg alle disse årene? Da må han stoppe opp og tenke litt.
– Det jeg kan si, er at jeg synes det er veldig artig å planlegge ting, få det gjort og få ferdig resultater – og det som oppstår underveis, takler vi der og da. Trivselen min her har absolutt også noe med området her å gjøre. Fjellet er en stor del av selve trivselen. Det tror jeg alle Pihl er enige om og har det som en driver. En ting er naturen, men det har også handlet om å være trygg på hjemmebane når det «blåser utenfor». Vi har et godt kollegium som man føler seg trygg i og vi støtter hverandre. Det er en viktig del av det. Jeg har hatt så fine år her, det er det jeg kjenner på at jeg sitter igjen med, sier han og da leder det oss til spørsmål om hans nye tilværelse.
BRÅTT PENSJONIST BLITT
Hva nå da, Per? Hva tenker du om å bli pensjonist?
– Først og fremst er dette litt rart. Helt frem til ett år før en blir pensjonist tenker man at det er jo ganske lenge til, men åra har jammen gått fort! Også plutselig er en på det stadiet i livet. Det er det ene, og det andre er at det er jo andre faser i livet og jeg ser lyst på at nå skal livet bli på en annen måte.
Pensjonisttilværelsen da... blir du en livsnyter nå? Han ler litt.
– Tja, det kan hende, men jeg må drive med ting og ha litt struktur. Vil ikke bare la tiden suse, liksom. Småbruket kommer jo til å ta en del tid. Jeg kommer til å savne kollegiet og miljøet her. Har jo blitt kjent med masse hyggelige folk i denne jobben, men naturen her vil jeg fortsette å bruke da. Jeg har blitt veldig glad i hele eiendommen med alt fra det veldig tilrettelagte på Sjusjøen til det enkle hytte- og friluftslivet lengre øst mot Åsta der jeg synes de fineste og roligste områdene er.
Skal det bli noen fest? Gå ut med et smell?
– Haha, nei det har jeg ikke tenkt på. Vi får sjå.
Vi skal runde av intervjuet og journalisten vil jo også litt lenger under huden på´n. Noen spesielle hobbyer? Ting vi ikke vet om deg eller noe du har brukt mye tid på... noe sånt?
– Nei.. du vet, tradisjonelt i min bransje og i min utdan-
nelse så er jeg nok litt typisk der. Friluftsinteressert, glad i å være på fjellet, jakter og går på skiturer og sånne ting. Så, der er jeg nok veldig typisk. Det blir noe jeg kanskje gjør mer av når jeg får bedre tid og så lenge helsa holder. Men hva folk ikke vet om meg...nei...det er bare dette vanlige friluftslivet som jeg er så glad i.
Ingen særinteresser? Samler på noe? Gjort noe spesielt? – Nei, ikke noe jeg kan komme på, ler han.
Journalisten takker for intervjuet, og sier at jeg har masse å skrive om!
– Ja, det var vel ikke noe sånn veldig revolusjonerende eller noen store overraskelser, men sånn er det nå. Ja, du er jo så typisk, vettu, Per, sier jeg og ler og ber han ta kontakt hvis han kommer på noe. Den er grei, sier han. Noen dager går og journalisten kommer i gang med skrivingen. I de eldste notatene står det to stikkord som har blitt borte i prosessen: Grønland. Fjellklatring.
Hva var dette? Telefonen til Per ringes opp. Har du fem minutter, Per? Si meg, har du gått Grønland på tvers?
– Ja, stemmer det, sier han uten noe form for staffasje. Jeg begynner å le og sier at det skulle han jo fortalt om.
– Jo, jeg har gått over der for noen år siden. Det var vel i 1996. Det var liksom en tid rundt den tiden der at jeg gikk noen slike turer. Så var det fire stykker av oss som bestemte oss for at det ville vi gjøre. Så vi organiserte det selv og laga hele turen fra bunnen av, trente og planla vel i ett års tid. Så gikk vi i august og var over fra øst til vest etter tre uker med pulker på 60-70 kg. Vi hadde ikke ekstremvær og hadde godt vintervær i 2-3000 meter over havet. Flatt og hvitt så langt du kan se.
– Nesten som snø minutt for minutt i tre uker?, tuller jeg. – Ja, akkurat sånn, bekrefter han og ler høyt og godt. Litt sånn «sakteferie» med teltliv, trivelig selskap og kokkelering og slikt der du våkner opp dagen etter til akkurat den samme horisonten, ler han.
Det er jo virkelig en bragd!, utroper jeg. – Jada, men det er jo en god del som går over, modererer han.
Og fjellklatring? Du har holdt på med det også?
– Joda, jeg drev å klatra litt rundt på 1990-tallet og har klatra noen lengre vegger i Norge. Trollveggen har du kanskje hørt om?
Ja, den er det vel en rimelig grei vanskelighetsgrad på? – Jo, den ruta vi gikk var vel i klatreterminologien på 6er-tallet. Men altså, i dag. I forhold til sportsklatring i dag, så er ikke det så vanskelig altså, modererer han.
Typisk Per.
Hyggas gravet hjort m/ tyttebær og rømme Hyggas røkte ørret Eggerøre
Tronfjell spekeskinke fra Tynset Potetsalat
Salat av sesong
Ferskt brød
Smør
Aioli
Kylling satay spyd
Spanske Kjøttboller i tomatsaus Brisket med braiseringssaus
Grillede grønnsaker
Kremet perlepotet med sopp
525,- pr person. Gratis utkjøring (35 km). Kan også hentes på Hygga. Minimum 15 personer (er dere under 15 personer; ta kontakt).
Forbehold om små endringer i menyen
Booking: Tlf. 960 09 119
E-post: hyggafjellkro@outlook.com
Adresse: Ljøsheim 44, 2612 Sjusjøen
Web: www.hyggafjellkro.no
Oppgrader til fiber i dag!
Les mer om utbygging av fiber på Sjusjøen:
Fire gode grunner for å oppgradere til fiber på hytta:
⚪ Lynraskt og stabilt internett
⚪ Avtaler tilpasset ditt behov
⚪ Fungerer utmerket til hyttekontor
⚪ Underholdning der du er, med appen
Det er en grå februardag, men inne i en lun og dunkel foajee på Blå Grotte i Fredrikstad, er det bare hygge og forventninger i luften. Men, det er noe annet også. Noe som lyder trallende og trillende. Joda, lydene fra to lattermilde og Vinje-pratende musikanter dukker opp som vardøger – i god tid før de entrer rom met.
e har turnert Norge på kryss og tvers nå, og kveldens Langt heimafrå-konsert er nr. 97 i en rekke av 99 på 4 måneder. De har mange og lange konsert- og reisedøgn bak seg med andre ord. Journalisten tenkte nok at det var to utslitte flak uten særlig pratelyst som nærmet seg intervjubordet nå, men heldigvis tok hun feil. Disse to kunne absolutt fortsette å by på seg selv, og gjennom hele intervjuet er det meste fra de to levert med humor, glimt i øyet, ironi og sarkasme. Det er tydelig at de har det gøy sammen og at tonen er løs selv overfor en her vågal journalist som vil at du skal «høre» de to slik de snakker imens du leser, og har derfor etter beste evne forsøkt å skrive dialekt. Bær med meg.
Billetter: visitsjusjoen.no/billettsalg
Langt heimafrå er oppfølgeralbumet og -turnéen som har materialisert seg i kjølvannet av Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratlands første album, Heimafrå fra 2013. Et givende samarbeid vi vet at det norske folk har tatt varmt til seg. Nordstoga var godt etablert artist lenge før Bratland, men nå ti år senere, er de begge travle og produktive artister som forteller at det var bare så vidt de rakk å lande albumet før den berømte tiårsgrensa var nådd.
– Det var berre såvidt me rakk det. Eg hadde nesten lyst til utsetje det eit år, men det gjekk ikkje før da hadde det ikkje blitt ti år! Og forresten! Me hadde jo booka heile turneen, sier Odd og Ingeborg ler:
– Ja, det var liksom det som var hovudproblemet.
Så de var bare nødt til å kaste seg i gang med turneen, noe de absolutt ikke angrer på. Og grunnen til at vi snakker med disse to nå er at de kommer til Sjusjøen og Hygga Fjellkro 29. juni.
I følge hjemmesideteksten er Langt heimafrå «eit overskotsprosjekt». Altså noe som kommer på toppen av alle andre prosjekter og jobber de står i hver for seg. Nå, helt på tampen av en krevende turné, og det at de begge falt rimelig tungt ned i hver sin stol, klarte ikke journalisten å spørre dem med et visst glimt i øyet: Nå, dere, hvordan står det til med dette overskote, da?
Den berømte «isen» er brutt. De ser på hverandre og må flire litt. – Nja, akkurat no er det ikkje slekt kjempebra, sier Nordstoga gjennom et smil.
– Men, eg he faktisk litt meir å by på!, kontrer Bratland. Herlig å høre at du fortsatt har futten i deg, det er jo siste etappe nå?
– Ja, siste to konsertar i morgo. Det blir faktisk litt rart, men det er nok litt sunt også no, må hun medgi.
HVERANDRES STØRSTE FAN
Det er nok ikke på grunn av at de er lei hverandre at de tenker det blir fint med en pause nå, for disse to virker som om de har det veldig fint i lag. De har faktisk uttalt det helt frivillig at de er på turné med hverandres største fan.
– Eg og du funkar veldig bra, sier hun og Nordstoga bryter inn:
– Det er fantastisk. Me he det utroleg morro og det er sant som det stand. I alle fall før min del, flirer han.
– Det er veldig artig å dela konsert med Ingebjørg, før me liksom passar så fint også er det så kjekt når en ikkje synger sjøl å kunne høyra på noko du synes er så flott, påpeker han.
Synger du ikke noe særlig selv på denne konserten?
– Jojojo, eg synger masse eg. Men...
– Jo, du synger massevis! Heldigvis! For da kan eg kosa meg! Så, det er veldig topp å dela litt på det. I alle fall når det er så månge konsertar, sier Bratland. Og, stemmene da? De holder hele veien?
– Ja, dei held heile vegen!, bekrefter Bratland.
De forteller at de har det fint på tur og at de har riggen
og rutinene inne. Det er viktig for dem at de skaper seg gode dager på tur med et mannskap på ni. Men denne gjengen har også en quizmaster ombord. Det er kjekt når de sitter timesvis i transit.
Så, det er turnebuss og hele pakka, da eller?
– Jau, det er minibuss med tilhengar og frædagsquiz kvar fredag som eg har ansvar før, forteller han stolt.
Langt heimafrå-laget består av altså av ni personer: tre musikere i tillegg til de to på scenen og fire i crewet, og de forteller at det er den samme gjengen som stiller når de igjen pakker riggen og parkerer både minibuss og tilhenger på Hygga fjellkro. Ettersom de skal krydre tilværelsen til hytteboere, turister og tilreisende på fjellet her den kommende sommerkvelden, er det fristende å spørre om de selv har hatt fine stunder i området her.
– Eg har spela der før...på Pellestova, men du Odd, du har vel sikkert vøre på ski og kosa deg der?, spør Bratland.
– Eg he ikkje vøre der veldig mykje, men er jo kjent med plassen og har vøre der når eg gjeng Birkebeinerrennet innover der, sier han og det neste spørsmålet henger ikke lenge i luften. Jasså, så du flyr på ski?
– Jau, men eg har gått det rennet bære ein gong. Og det var nok. Vi Telemarkingar er kanskje født med ski på beina, men ikkje nødvendigvis med startnummer på brystet, sier han så kjekt.
Det kommer masse folk på sommerkonserten, det vet vi allerede, for Visit Sjusjøen kan melde at det er solgt nesten 500 billetter ved utgangen av mars. Det virker som om publikum sånn sett vet nøyaktig hva de har i vente. Spørsmålet er om det blir det samme konseptet som det de har turnert med nå?
– Jaaa, me får sjå, sier Brattland. Det blir samme konsept, men ikkje «copy & paste» på set-lista, liksom. – Men dei skal absolutt forvente mykje frå dei to platene me he gjeve ut sammen, så det blir bra, legger Odd til.
Jeg hører også rykter om at dere leverer litt humoristiske anekdoter og innslag underveis?
– Me he ein vanleg konsert. Og mellom stikka snakkar vi med publikum og vi er jo ikkje akkurat sure, sier han smilende som om han alltid har noe på lur.
Journalisten fikk gleden av å overvære kveldens konsert, og de leverer stikk imellom slaga, som lovet. På et tidspunkt står de og snakker om navnevalget på albumene de har sammen. Odd mente at siden det første het Heimafrå, var det veldig naturlig at det neste skulle hete Langt heimafrå. Også mente Ingebjørg at de kunne jo ikke gi seg nå! Hun vil lage album med Odd og bare fortsette og fortsette jo eldre de blir. Så om ti år kommer skiva Langt, langt heimafrå og så kommer Enda lengre enn langt heimafrå. Men, så må Odd påpeke at han på det stadiet har blitt såpass gammel at det siste albumet bare kan hete: Heilt bortreist!
La oss bygge din nye hytte i 2024. Hos oss finner du hytter i ulike størrelser, stilarter og prisklasser. Du bestemmer selv ferdighetsgraden, vår hytteleveranse stopper der du ønsker. Egeninnsats gir lavere pris. Alle våre hytter kan skreddersys. Bestill hyttekatalog gratis og les den på mobil, nettbrett eller PC/Mac.
FINN HYTTEDRØMMEN DIN PÅ BOLIGPARTNER.NO
Bestill hyttekatalog med QR-koden
Helgen 21. til 23 juni vil orienteringssporten stå i fokus på Sjusjøen. Da arrangeres O-festivalen – norsk orienterings hovedarrangement – i Lillehammer og på Sjusjøen. Håpet er å samle 6000 deltakere.
Fossum idrettsforening skal sammen med Lillehammer Orienteringsklubb arrangere det som blir Norges største orienteringsarrangement i 2024. Arrangementet vil sette sitt preg på Sjusjøen og området rundt den helgen det arrangeres.
O-festivalen vil bestå av en urban bysprint som gjennomføres i Lillehammer, mens mellomdistanse og langdistanse skal foregå med utgangspunkt i Sjusjøen Arena Natrudstilen. Dette blir hovedarena både lørdag og søndag, og det blir arenaen for premieutdelinger og sosiale arrangement i løpet av helgen.
O-festivalen er et arrangement som tiltrekker seg både elite og bredde. Her kan du se landslagsløpere i aksjon – men du kan også se unge og gamle nybegynnere. Kanskje er det en god anledning til å prøve orientering for første gang – dersom du selv ikke har erfaring.
– Dette er en fin måte for hytteeiere å teste orientering. Det er bare å møte opp, og du kan faktisk melde deg på helt fram til start. Det er fri start – altså ikke noen rekkefølge etter startnummer, og det er et lavterskeltilbud. Dette er en unik mulighet til å prøve orienteringssporten, forteller Knut Jostein Sætnan, leder i hovedkomiteen for O-festivalen.
Han mener området rundt Sjusjøen er et ypperlig sted for arrangementet.
Området rundt Sjusjøen byr på både skogsterreng og fint fjellterreng. Dette gir gode muligheter for variasjon, sier Sætnan. Det er også en fordel at infrastruktur for ulike arrangement allerede er på plass.
EGEN BARNEFESTIVAL
Det blir også en egen barnefestival. Her kan barn fra 8 til 12 år løpe sammen i en lagkonkurranse. Selve opplegget blir såkalt postplukk, noe som betyr at du kan velge hvilke poster du vil forsøke å ta. De ulike postene har forskjellig poengverdi basert på hvor krevende de er. Dette er en utmerket anledning for å la den yngre garde forsøke orientering.
SOSIALT OG ÅPENT FOR ALLE
I tillegg til det sportslige, blir det lagt vekt på det som skjer rundt arrangementet. Det blir mange familie-
aktiviteter for publikum, familier og deltakere i løpet av helgen. Servering, grilling, muligheter for å kjøre hest, volleyballturnering og andre sosiale aktiviteter er allerede planlagt. Og mer kommer til.
Arrangementet gjennomføres som et samarbeid mellom Fossum Idrettsforening og Lillehammer Orienteringsklubb. For klubbene betyr et så stort arrangement mye gjennom at det skaper aktivitet og inntekter som igjen går til å gi et tilbud til utøverne.
For Sjusjøen betyr arrangementet ekstra besøkende, positiv trafikk og opplevelser for de tilreisende – og for de mer stedfaste. Dette betyr også mye for butikker, for serveringssteder, for overnattingsbedrifter og for de som leier ut hytter.
Ikke minst vil Sjusjøen sitte igjen med oppdaterte orienteringskart som kan brukes i for eksempel turorientering.
– Vi håper selvsagt at arrangementet skal bidra til å øke interessen for orientering. Oppdaterte kart blir en viktig arv fra arrangementet – til glede for både hytteeiere og andre som liker å være ute i naturen på Sjusjøen, avslutter Knut Jostein Sætnan.
Ane Dyrkorn
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Anders Berg.
Hvert år trekker en flokk reinsdyr sørover fra Øyer og Ringebu, over Birkebeinerveien og ned til sitt sommerbeite i Ringsaker. Når høsten kommer, snur de nesa nordover igjen for å komme seg på vinterbeite.
Villreinen har en spesiell status hos de fleste som er opptatt av natur og dyr. Det hardføre flokkdyret har holdt til i Norge i lang, lang tid. I følge Store norske leksikon viser fossiler og arkeologiske funn at reinen var etablert her for 12000 til 14000 år siden. Reinen var en viktig ressurs, både som mat og som kilde til klær og redskaper. Dyregraver og fangstanlegg tyder på at fangsten hadde et omfang som krevde samarbeid mellom jegere.
I disse dager er det mye diskusjon knyttet til press på reinens leveområder. Veier, jernbane, kraftutbygginger og hyttebygging er blant de menneskelige aktivitetene som påvirker reinen. Reinen bruker store områder siden den er «nomadisk»; det vil si at flokkene vandrer over store områder på jakt etter mat og gode levekår.
SOMMERBEITE I RINGSAKER
Reinen som holder til i Ringsaker kommer trekkende fra vinterbeite i nord (Øyer og Ringebu) på våren, gjerne sent i mars og i april. Ca. 300 dyr trekker da over Birkebeinervegen og sørover.
Vanligvis tenker vi på reinen som et dyr som kun er på høgfjellet og snaufjellet. Men i Ringsaker trekker den ned i skog og myrområder der de kalver og har sommerbeite. I oktober/november trekker den tilbake til vinterbeitet i fjellene lengre nord.
HOLD AVSTAND – IKKE FORSTYRR
Som nevnt er reinen under press fra menneskelig aktivitet. Birkebeinerveien er ikke vinterbrøytet og dermed er den ikke til hinder for reinens trekk. Dyrene holder til i områder uten hytter og med begrenset utfart.
Det er viktig at reinen får ro på sommerbeitet. Simlene er drektige under trekket, og kalvingen foregår på sommerbeitet. Det er spesielt viktig at dyrene ikke forstyrres i den perioden. I tillegg til kalving og oppfostring av de små kalvene, bruker reinen sommeren til å bygge opp fettlag og reserver til den harde vinteren. Ro gir best mulighet for å gjøre seg klare til vinteren.
Det er de drektige simlene som kommer først. Det er derfor ekstra viktig at de får ro. Turgåere må holde god avstand om de oppdager rein. Det er også viktig at folk ikke oppsøker områder dersom du hører om at det er rein
Det forteller Anders Berg. Han er utmarksleder i Ringsaker Jakt og Fiskeområde (RJFO).
RJFO
RJFO omfatter eiendommene Pihl AS, Brøttum, Ringsaker, Veldre, Nes og Furnes bygdealmenninger. RJFO administrerer jakt og fiske i området, og målet er å sørge for best mulig forvalting av vilt og fisk. Berg forteller at dyrene normalt kommer fra områdene rundt Skollfjellet, og at reinen har sitt sommerbeite i bjørkeskog i Ringsakerfjellet mot Østerdalen. De nærmeste hytteområdene er Øyongen, Skvaldra og Bjønnåsen.
Reinen har veldig lang historie i dette området, og det har vært ganske lav bestand en periode. I en periode på 1970-tallet var bestanden så lav at grunneierne fredet villreinen. Fredningen varte i flere år, og det førte til at stammen bygget seg opp igjen. Villreinjakt er for mange den aller mest attraktive jakten. I Ringsaker tildeles det fellingstillatelser etter hvor stort areal grunneierne har. Totalt ble det tildelt 17 fellingstillatelser i fjor.
Kilder: Store norske leksikon, villrein.no og RJFO.
Publikum elsker Matlyst! Her kan man ta for seg av matopplevelser, smaker og bordets gleder – i hele tre dager til ende.
Den syvende Matlystfestivalen i rekken byr på franske klassikere og spansk vin og tapas med Ingvild Tennfjord, og sprudlende boblekurs med Sara Døscher. Det blir kontinentale frokoster, lune lunsjer, kortreiste og langreiste middager og en perlerad av smaksopplevelser i hele tre dager til ende.
Sara Døscher og Ingvild Tennfjord kommer. Kommer du?
HØSTENS STORE BEGIVENHET
Matlystfestivalen har på få år opparbeidet et stort publikum fra fjern og nær, og for mange har festivalen blitt en begivenhet som må besøkes hvert år. Hele byen syder av puls, trøkk og stemning. Det er liv og røre i gata og du bys på små og store måltider, humor og konserter rundt om på bakerier, caféer og serveringssteder - og selvsagt i den store festivallavvoen - hele helgen.
BARNAS MATLYST
Lørdag byr på et spekket program for hele familien! Geitmyra inviterer til åpen gård, og i bygatene blir det yrende liv. Et stort lokalmatmarked med flere titalls produsenter og utstillere fra et stort omland rykker inn i gågata med fristelser av alle slag på lørdagen. Her blir det også bålmatkurs, helgrilling av elg og en rekke aktiviteter for store og små.
SMAKSOPPLEVELSER FOR ENHVER!
- Kort- og langreiste måltider
- Boblekurs
- Franske klassikere
- Spansk vin og tapas
- Matkurs
- Vinsmakinger
- Stort lokalmatmarked
- Inspirerende foredrag
- God underholdning
- Aktiviteter og opplevelser
- Unike smaker og ferske fristelser
SIKRE DEG BILLETTER
Nye arrangement legges ut fortløpende, så følg med og sikre deg billetter i tide. Ta med vennegjengen, kjæresten eller familien. Velkommen!
Instagram: @matlystfestivalen
Facebook: /Matlystfestivalen
Les mer: matlystfestivalen.no
Ti millioner gjester. 14 000 sommerjobber. To ganger vinner av «bransje-Oscar» for verdens beste attraksjonsnyhet i sin klasse. Hunderfossen Eventyrpark er en motor i reiselivet i regionen.
Jeg lurer på hva Kari og Anders Huuse hadde sagt dersom noen hadde fortalt dem at dette kom til å bli fasit 40 år etter at det 70 tonn tunge og 14 meter høye Trollet (det er mye høyere når det reiser seg opp, naturligvis) første gang satte seg i eventyrparken.
Trodde de at de skulle oppnå dette?
Jeg hadde ikke turt å tenke at det ble en så stor suksess, men det er hyggelig å konstatere at dette har blitt mer enn vi kunne drømme om, forteller Anders Huuse.
Han legger vekt på vi. Det er ikke noe enmannsshow å bestemme seg for å gjøre en betydelig investering –med et betongtroll som det mest synlige elementet i starten.
– Det er et prosjekt som startet ved kjøkkenbordet. Vi var to som sto bak, og det er mange spørsmål i en slik oppstartsprosess. Hvordan får vi det finansiert, klarer vi dette? Da må man ha sterk tro på det man jobber med, og det er ikke noe man gjør alene, sier Huuse.
Alle gode historier – eventyr medregnet – inneholder elementer av motstand og humper. Slik er det også med dette eventyret. Bare det å forsøke å overbevise banken og bygningsavdelingen i kommunen om at det er lurt å bygge et 14 meter høyt troll, må ha vært en utfordring. Likevel: Den 26. juni i 1984 stod Trollet ferdig og parken åpnet. Eventyrgrotten, med sine tablåer fra de norske folkeeventyrene og den fantastiske Trollsalen, var ikke helt ferdig, men eventyret var offisielt i gang.
Hvert år feires bursdagen i parken. Gavene går til gjestene, og har vært av det storslåtte slaget - alt fra Eventyrslott til svømmeanlegg til Supervideograf til Il Tempo Extra Gigante og fjorårets nyhet «Musikkfabrikken». Denne ble kåret til verdens beste attraksjonsnyhet i 2023. At en norsk park vinner det som omtales som parkbransjens «Oscar» er imponerende.
Jubileumssesongen byr også på gaver. Det blir både en større investering med nytt innhold i Energisenteret og en helt ny eventyrforestilling med den passende tittelen «Jubileumsfesten». Det er bare å glede seg!
Det ligger så mye læring i de norske folkeeventyrene. Læring er også en grunnleggende idé for Hunderfossen Eventyrpark.
– Helt fra begynnelsen har det vært to sentrale filosofier for parken. Det ene er at det skal baseres på at man skal leke og lære når man besøker parken. Det andre var at vi ønsket å skape en grønn park, forteller Huuse.
At det er en vakker park, er de fleste enige om. Slik sett passer parken godt inn i omgivelsene i Gudbrandsdalen. Eventyrslottet er staselig og flott, men ikke prangende og glorete. Mange bygg har rolige former og gress på taket. Det er en behagelig park å besøke.
– Vi er en del av Gudbrandsdalen og dens vakre omgivelser. Det har påvirket hvordan vi har bygd og hvordan vi har tenkt, og det er en av suksessfaktorene for parken.
Lillehammer og Gudbrandsdalen er viktig for parken. Det er helt naturlig at en eventyrpark skal ligge i disse omgivelsene; den hører rett og slett hjemme her. Så kan man også slå fast at Eventyrparken er ekstremt viktig for regionen, blant annet ved å skape ca 200.000 kommersielle gjestedøgn årlig.
14 000 SOMMERJOBBER
Mange har hatt sitt første møte med arbeidslivet gjennom sommerjobb i Eventyrparken. Alle sommeransatte går en egenutviklet serviceskole hvor de får opplæring om parken, om hvordan man yter service til gjestene og en innføring i arbeidslivets plikter og rettigheter.
– Våre ansatte er våre viktigste ambassadører. Mange har fått sin første arbeidserfaring i parken, og det har vært veldig givende for oss å være med på dette, sier Anders Huuse.
Uansett er det gjestene som har gjort det hele mulig. Her kommer barnefamilier, her kommer besteforeldre med barnebarn og faktisk; her kommer voksne uten barn for å kose seg med barndomsminner og eventyrlige opplevelser.
– Vi synes jo det er hyggelig om alle tar en tur nå i år. Jeg tror alle kommer til å glede seg over et besøk på Hunderfossen i løpet av jubileumssesongen, avslutter Huuse.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Hunderfossen.Det er et rikt naturliv i Ringsakerfjellet. Fra stille, dype tjern til myrer og skoger og opp til snaufjellet – overalt finnes det arter som har tilpasset seg de ulike biotopene. En av de mest særegne beboerne er beveren.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Anders Berg.
Om elgen er skogens konge må beveren være skogens ingeniør. Det er ikke så vanskelig å se hvor beveren holder til, fordi den etterlater seg mengder av flis, nedkappede løvtrær og stubber som ser ut som de er spisset med blyantspisser.
Ofte er det et virvar av felte lauvtrær. Og noen ganger stiger vannstanden i bekker og vann som beveren har funnet det formålstjenlig å demme opp. Da er det bare å lete etter demning og hytte. Det er en effektiv byggmester vi snakker om.
Beverens hytte er ofte godt synlig. Den plasseres ofte i vannkanten, og har alltid innganger (minst to, heter det seg) som ligger under vannspeilet. Med inngangen skjult under vannoverflaten, er hytta ganske trygg med tanke på for eksempel rovdyr.
Beveren er som de fleste andre dyr tilpasset det livet den lever. De store fortennene – selve hogstredskapet – vokser hele livet. Kjevemusklene er sterke, og pelsen er tett og vannavstøtende. Både ører og nesebor lukkes når beveren dykker. Den har til og med svømmehud mellom tærne på bakbeina. Med andre ord; en spesialist på å felle trær og å leve i vann.
HVOR FINNES BEVEREN?
Selv om du ganske sikkert ser spor og byggverk etter bever om du oppsøker de riktige stedene, er det ikke sikkert du ser dyret. Beveren selv er sky og holder seg på avstand om den kan. Hytter med inngang skjult under vannspeilet, gjør den ekstra vanskelig å oppdage.
Går du virkelig inn for det, vil du selvsagt kunne få se bever. Finner du hytta, kan en mulighet være å sette seg på et punkt litt unna med kikkert – helst bør du sitter litt høyt og med god oversikt. Vanligvis er det størst mulighet til å få se den tidlig på morgenen eller litt utpå kvelden.
Det er mange som hører beveren – vanligvis før de får se den. Den har nemlig sitt eget varslingssystem om den blir skremt mens den er på svømmetur. Da smeller den sin flate hale (og den er uten støydempende pels) i vannflaten med full kraft – og du kan bli overrasket over hvor mye lyd den klarer å få til. Slik varsles andre bevere om at det kan være fare på ferde.
Tar du turen i grålysningen en tidlig morgen i Åstdalen – gjerne i en stille kano, packraft eller kajakk – så har du sjansen til å oppleve beverens haleplask. Jeg må innrømme at jeg mer enn en gang har gjort et lite hopp i kajakken når stillheten plutselig og uventet brytes av et slikt plask.
Vi tok en prat med Anders Berg som er utmarksleder
i Ringsaker Jakt og Fiskeområde (RJFO). Han anbefaler også en padletur:
– En padletur i Åstdalsvassdraget er en mulighet for å finne bever. Et annet tips kan være å besøke Svartbekktjenna – der kan du se at mange trefellinger av bever. Det er veldig lett å se hvor det har vært bever, men det er ikke alltid like enkelt å få se selve beveren, forteller Anders Berg.
VAR NÆRMEST UTRYDDET – TALLRIK TILBAKE
Nå er beveren vanlig og bestanden har økt betraktelig. Beveren var nemlig borte – og her i Ringsaker kom den tilbake på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Faktisk var den nesten utryddet en periode på 1800tallet; den var ettertraktet både til medisinsk bruk, for kjøttet og ikke minst for pelsen.
Bestanden har økt raskt etter at den kom tilbake, og den finnes nå i mange vassdrag i Ringsaker. I 2007 startet man på ny med jakt på bever i Ringsaker – plutselig var det et problem at skogsbilveier sto under vann og fiskevann ble endret som følge av beverens ingeniørkunst.
FAKTA
RJFO omfatter eiendommene Pihl AS og Brøttum, Ringsaker, Veldre, Nes og Furnes bygdealmenninger. Formålet med sammenslutningen er administrasjon av jakten og fisket i området, og å sørge for best mulig forvaltning av vilt og fisk. Både fiskekort og jaktkort selges i hovedsak gjennom nettsiden inatur.no. Se rjfo.no eller følge Ringsaker Jakt og Fiskeområde på Facebook for informasjon og inspirasjon
– en utmarkseiendom som utgjør 250.000 dekar i Ringsakerfjellet. Eid og forvaltet i felleskap siden 1834.
La deg friste av vakker fjellnatur og varierte fritidstilbud året rundt!
Før noen slår seg vrange her: Vi vet at Sjusjøen ligger i Ringsaker. Dermed vet vi også at Moelv og Brumunddal kanskje har rett til å kalle seg «nærbyen» til Sjusjøen. Men likevel er det noe med Sjusjøen og Lillehammer.
Tekst og foto: Anders Lindstad.
Vintersportsbyen. Idrettsbyen. Kulturbyen. Litteraturbyen. Studentbyen. Ikke minst; turistbyen. Jeg skal vokte meg vel for å nedvurdere noen andre byer og tettsteder i området, men det er liten tvil om at Lillehammernavnet har en god klang hos de mange tilreisende. Også hos de på Sjusjøen.
Samtidig er det liten tvil om at Lillehammer er stolte av og glade i Sjusjøen. Faktisk er noen i Lillehammer kommune så glade i Sjusjøen at de innvilget søknaden til en ikke så ukjent lege om å få bo på hytta under pandemien. Det fremstår litt uklart om saksbehandleren i Lillehammer kommune bare tenkte: «Jo, Sjusjøen er fint, det må nesten regnes som Lillehammer!» (for det er svært uvanlig å innvilge slike søknader når hytta ligger i nabokommunen.)
Uansett, nå har Visit Sjusjøen og Lillehammer Sentrum Drift bestemt seg for å samarbeide tettere. Det skjer mye i Lillehammer som gjester på Sjusjøen kan være interessert i, og vice versa. Begge steder er preget av mange kulturarrangementer, gode spisesteder og muligheter for gode opplevelser. I disse sektorene er det utvilsomt slik at flere besøkende skaper større tilbud. Går en konsert med overskudd, blir det flere konserter.
Til glede for både Sjusjøgjester og til glede for de med tilhold i Lillehammer.
Lillehammer sentrum er vel verdt et besøk. Eller egentlig flere besøk. Gågata, et utvalg av unike butikker, Lillehammer Kunstmuseum, Maihaugen, Bjerkebæk og en rekke kafeer og restauranter gjør Lillehammer til en helt spesiell småby.
LEGG TUREN MUSEET ELLER RESTAURANTEN
Hvem har egentlig bestemt at ski- eller sykkelturen på død og liv må gå til en fjelltopp eller til en bålplass med sur røyk og tungvint oppfyring? Hvorfor skal du sette deg i snøen ute i kulda når du er svett etter en skitur med nesten bare oppoverbakke? Nei, tenk nytt. Ta skiene fatt ned Birkebeinerløypa, ned forbi skistadion og forbi OL-hallene på Stampesletta. Derfra er det noen hundre meter ned til den prisbelønte Gågata.
Bare prøv! I Lillehammer er det ingen som ser rart på deg om du går på et spisested i skisko. Jeg har til og med vært på omvisning på Lillehammer kunstmuseum i skisko. Det eneste problemet man må være obs på, er at gulvet der er glatt. Og etterpå: Ta bussen opp igjen, eller avtal med noen du kan sitte på med. Jeg lover deg; du kommer ikke til å glemme den turen med det første.
Mange velger å gå på ski til puben eller restauranten Gågata i Lillehammer byr på unike butikker og en helt spesiell stemning. Foto: Henning Owren Skituren ned til Lillehammer byr på fine utforkjøringer og god utsikt over byen og Mjøsa
Det var nemlig slik, at det var Åge Sten Nilsen med det populære Queen-konseptet sitt som skulle bli den store lakmustesten for Destinasjon Sjusjøens aller første forsøk på å arrangere en storslått utekonsert på Sjusjølunga. Været ble som bestilt, det var knallstemning i publikum og det kom mange flere enn forventet. Da var det bare en ting å gjøre: invitere Nilsen tilbake for å lage enda en Queen-fest for fjellfolket!
Tekst: Page Black. Foto: Visit Sjusjøen.
Vi er så heldige å få treffe Åge Sten fysisk til intervju denne gangen. Han er på besøk i Sarpsborg en liten tur før han farter hjem til Melhus igjen der han bor med kone og bonusbarn. Ja, Åge, vi skal snakke om da du var på Sjusjøen sist, vi. – Ja, det var gøy!, utbryter han spontant. – Først må jeg bare si at det var fantastisk å stå på scena der – for et herlig sted å ha konsert. For oss ble det jo en kjempefin sommeropplevelse. Du vet – utendørs, god stemning, folk var ute og kosa seg...nei, det ble et veldig fint sommerminne.
Enda bedre ble både oppholdet og opplevelsen, forteller han, da han oppdaget at det var kanoutleie på Rustad Hotel- og fjellstue der de bodde disse dagene de var her oppe. Det er nemlig en litt over gjennomsnittet stor kano-entusiast vi sitter til bords med. Og, jammen fikk han ikke anledning til å ta i bruk kanoen på et litt overraskende vis
– Jeg elsker jo kano! Hver sommer sier jeg til meg selv: «Nei, nå må jeg se å få kjøpt meg en kano», ikke sant.
Også oppdaga jeg: «Næmmen, dæven døm har kano her!!». Da fikk spellemannen en litt uventet idé. Lastet med seg koristen Håvard Gryting opp i fartøyet og tok han med på et aldri så lite kano-stunt på konsertkvelden. Da han så kanoen, tenkte han nemlig følgende:
– Oi! Da kan jeg jo komme inn i kano! Også ordna det seg, vettu. Så jeg hadde jo full entre i den kanoen. Vi padla fra hotellet og bort til scena med egen intro og greier. Også ble vi tatt imot av publikum, da vettu. Opp av vannet og rett inn på scena. Det var helt fantastisk. Så, det blir sikkert noe kano i år også. Kanskje det blir kano med pyro på!?, fantaserer han videre. Det hadde vært gøy!, ler Nilsen, full av energi og humør som alltid.
Du var ikke redd for å kantre eller noe, altså?
– Nei, nei, nei! Full kontroll! Helt nydelig, rett og slett!
PUBLIKUM ELSKER QUEEN
Han har med seg samme gjengen, sin lille Queen-familie, tilbake 27. juli. Og, Åge forteller at siden det er et «Wig Wam-år», så det blir det ikke ofte at de spiller Queen-konserter i år, så det blir ekstra stas å komme opp og gjøre litt stas på fjellfolket. De har 78 låter å bytte på, så det blir ikke ren kopi fra i fjor, men absolutt en litt annen variant også denne gangene.
Fikk du god respons fra publikum på Sjusjøen da? – Ja, er´u gæærn, det var allsang fra første låt det, så det var veldig artig. Det blir full pakke og Queen-hits som perler på en snor som seg hør og bør. Og! Nå som jeg vet at jeg kan komme inn på kano, blir det helt sikkert noen overraskelser. Men, det er klart at vi kommer jo ikke utenom Bohemian Rhapsody og We will rock you. Sånn er det bare og publikum forventer det også, så da må vi bare levere! Billetter: visitsjusjoen.no/billettsalg
Sjekk rutetider og kjøp billett i appen EnturFoto: Johanne Bordevik
Flerbrukshallen rommer idrettshall, styrkerom, store og små garderober, møterom, kontorer og kjøkken, og er utstyrt med prosjektor og lerret.
Hallen kan leies via Sjusjøen Hytteutleie og driftes av Sjusjøen Idrettslag.
Kontakt:
Sjusjøen Hytteutleie
Sjusjøvegen 1595, 2612 Sjusjøen
Telefon: 960 05 006
Mail: info@sjusjoen.no
Noen ganger passer det aller best å kose seg i en rolig familiepark. Nyte vakre omgivelser og hilse på dyr og fugler. Kanskje leke litt med biler eller traktorer?
Da er Snilsberg Familiepark et perfekt sted å dra til.
Tekst:
Her kan hele familien kose seg med natursti, en rekke forskjellige dyr, ridning og ulike leker. Her er det trampoliner, husker, lekestue, sandkasse og muligheter både hesteskokasting og for å hoppe i høyet. Hele familien kan gå parkens egen natursti. Spørsmålene i naturstien er litt vanskeligere for de voksne, mens barna får spørsmålsom er tilpassede. Naturstien går gjennom et vakkert kulturlandskap med fin Mjøsutsikt. Langs stien er det flere sitteplasser og lekeplass for barna. I Minigården i hagen er det klappedyr, trampoliner, brannbil, tråtraktorer, lekebiler og mer.
For barna er nok møtet med dyra det viktigste. Barna kan være med på morgenstell med dyrene, som er et populært tilbud. Dette krever påmelding, og det er begrenset med plasser. Informasjon om dette ligger på deres nettside www.snilsberg.no. Alle som besøker parken, får møte og snakke med ulike dyr. Her er alt fra lama og hest til fugler og små dyr som kaniner og marsvin som barna kan klappe. I parken er det også ponnier, islands. hest, lamaer, ulike griser og geiter og skotsk høylandsfe.
om Gråtasskjøring og ATV-kjøring også er populært. Mange syntes at hesteridning et høydepunkt, forteller Arnfinn Johannessen i Snilsberg Familiepark. Målgruppen for familieparken er barnefamilier med barn fra to til åtte år. Det er også et populært sted for besteforeldre som er på tur med barnebarn. – Parken feiret 30-årsjubileum i fjor, og det betyr at nå har vi begynt å få besøk av barnefamilier hvor foreldrene har vært på besøk da de var barn. Det er jo hyggelig å høre at foreldrene har så gode minner fra parken at de kommer tilbake. Hver eneste søndag i høysesongen arrangeres Barnefestivaldager, med temavariasjon hver gang.
Det starter med Duredag 30. juni, før det blir Vaffeldag, Barnas aktivitetsdag, ATV-dag og til slutt Hestens dag. Følg med på nettsiden ders for mer informasjon. Ønsker du å ta med grillmat å grille i parken, så er det lagt til rette for det. Det er også mulig å ta en kaffe og annet godt i den hyggelige Stabburskafeen. Det kan være lurt, for det tar som kjent litt tid å bli ferdig med å kooose med dyra, hoppe i høyet, hoppe på trampoliner, kåre på en diplomatisk måte en vinner i pilkast eller i Hestesko-kasting.
De har også mange fine fugler, slik som perlehøns, diamantfasan, påfugl, gullfasan og ulike ender og høner.
– Snilsberg Familiepark skal være et sted hvor familier kan slappe av i hyggelige omgivelser, samtidig som barna lærer litt om de forskjellige dyrene. Det er gjerne dyrene som er de mest populære attraksjonene, selv
Snilsberg Familiepark ligger idyllisk til, midt imellom Hamar og Lillehammer. Se etter skilter langs veien.
Fra Sjusjøen tar det ca 45 minutter med bil. Helgeåpent: 18. mai. – 23. juni. Åpent hver dag: 24. juni –11. august. Alle åpningsdager: kl. 11 - 17. Inngang: Voksne: 150,-. Barn: 130,-.
LøpeBirken 15. juni
Norges fineste terrengløp med utfordringer for alle. Velg distansen som passer for deg:
Birkebeinerløpet
HalvBirken
Birken
UltraBirken
Birken
UngdomsBirken
BarneBirken
km
km
Finn ditt arrangement og meld deg på nå! www.birkebeiner.no
To år gamle Martine Bjørneseth tar tetsporet ut i pulje 1. Fin fart og fint driv, men også tid til å bli fotografert.
Vi hører ofte om de store «voksenarrangementene» på Sjusjøen. Men Sjusjøen er jo fremfor alt en perfekt plass for familier. Da må jo også barna ha sine egne arrangementer – med proffe speakere, premier til alle og stor stemning.
Det er jo like gøy med skirenn og sykkelritt for de unge. Eller kanskje det er enda mer gøy? Det virket i hvert fall som om stemningen var minst like god på langrennsarenaen på Sjusjøen den siste helgen i januar som på arrangementene for voksne. Men gleden over å gå på ski var den samme.
Både hyttegjester, andre tilreisende og folk fra området var med. Vi tok en prat med to av deltakerne da de kom i mål etter å ha gjort unna sine 300 meter i fint
driv. Helt fremst ved startstreken i første pulje fant vi Martine Bjørneseth – og hun var tidlig i mål. Ikke at det betyr noe som helst, og hun hadde det ikke mer travelt enn at hun kunne stoppe for et bilde underveis i løpet. I mål var hun godt fornøyd, og syntes at det var morsomt med skirenn.
Mamma Anna Kjellgren Bjørneseth kunne fortelle at det ikke var Martines første skirenn, selv om det er lett å tenke at en toåring ikke har gått renn før. Men jo da; Martine går skirenn hver uke hjemme på Flisa. Med
skirenn på Sjusjøen det samme som de var på hytta, måtte de selvsagt benytte anledningen, fortalte mamma, før de to skyndte seg videre for å hente premie. Og ikke minst: For å heie på søstera som var klar ved startstreken i neste heat.
Dette var tredje gang Barnas Skileker ble arrangert på Sjusjøen, og cirka 140 ivrige barn stilte til start. Løypene var som vanlig perfekt preparert, og traseene var tilpasset ulike nivåer. Løperne startet i puljer, og de kunne velge mellom tre forskjellige distanser. Den korteste løypa var omtrent 300 meter, mens den lengste ifølge arrangøren var vel 1,2 kilometer. Ski og skiutstyr var tilgjengelige for de som eventuelt trengte det.
VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERE
Det var ikke bare speakere og løpere som bidro til arrangementet og stemningen. Takk til publikum, sponsorer og samarbeidspartnere. En trofast støttespiller til Barnas Skidag og sykkelrittet Tour of Kids er Joker.
– Vi er veldig glade for å kunne være med å støtte et slikt arrangement som Barnas Skileker
Hyttefolket og andre besøkende på Sjusjøen er naturligvis viktige for oss, så da er det fint å gi litt støtte tilbake, fortalte Ida Mohaugen fra Joker Mesnali.
Sol, perfekt vintervær og god stemning satt en perfekt ramme for arrangementet, og det var tydelig at både deltakere, foreldre, støtteapparat og arrangørene koste seg. Både Barnas Skileker og sykkelarrangementet Tour of Norway Kids legger vekt på at dette skal være et hyggelig lavterskeltilbud.
Dette understreker de på sine nettsider: Det handler egentlig ikke om å skape en ny Thor Hushovd eller en ny Petter Northug, heller ikke om å oppnå enda flere etappeseire og gullmedaljer på sikt. Det handler om lek og moro på barnas premisser. Derfor har våre barnearrangementer alltid vært gratis å delta på, og samlet tusenvis av barn til en aktiv og gøyal dag, litt mestring og nye venner. Og alle som deltar får premier.
SYKKELARRANGEMENT TIL SOMMEREN
Fikk du ikke med deg arrangementet denne gangen? Fortvil ikke. Arrangørene kommer tilbake allerede til sommeren med Tour of Norway Kids på sykkel, til Sjusjøen Arena Natrudstilen, og hvis alt går etter planen blir det nytt skirenn i januar 2025. Det betyr nye muligheter for deltakelse i arrangementet med god stemning, lave skuldre og premier til alle.
Til sommeren blir det sykkelarrangement for barn i Sjusjøen Arena Natrudstilen. Da kommer arrangøren tilbake med Tour of Norway Kids. Her bilde fra fjorårets arrangement.
GARDINER/SYSTUE SOLSKJERMING
MØBLER
TEPPER BELYSNING
Artwood Camelia Cane-line Colefax and Fowler Designers Guild Flos
GAD Green Apple GU Hadeland Holmentex Hovden Ihreborn Ire Jab
Jane Churchill Kirkby Konsthantverk Kristensen Kvadrat Lampefeber
Mulberry Nya nordiska Osborne & Little Ralph Lauren Romo Swedese
Tisca Tonning & Stryn Villa Nova Vista Wendelbo Ygg & Lyng
Nygata 12, 2380 Brumunddal Gratis parkering! romforrominterior.no
Følg oss!
Moelv ligger ved Mjøsa sentralt i Innlandsregionen. Her tar vi livet med ro og bryr oss om hverandre.
Vi har et godt utvalg av butikker og servicetilbud.
I vår by har vi flere kaféer og restauranter, mange aktiviteter, Vinmonopol og ikke minst: gratis parkering!
Vi setter pris på alle som besøker den trivelige byen vår.
Den lille byen med det
STORE hjertet
I 2015 kom Brøttum Almenning, Sjusjøen vel og Destinasjon Sjusjøen på den geniale ideen om å utvikle en lekeplass midt i Sjusjøen sentrum. Genial idé, lurer du? Ja, for tenk at en av Norges mest brukte lekeplasser befinner seg på Sjusjøen!
Dette kunne de tre samarbeidspartnerne umulig forutse – at det var nettopp her, der Sjusjøvannet møter land i en lun krok, at en av landets mest brukte lekeplasser skulle oppstå. Hvordan vet vi egentlig dette? Ifølge kunnskapen til leverandøren av lekeapparatene på Trivselsplassen, handler det om sporene barna legger igjen i apparatene – altså selve mengden slitasje viser bruksintensiteten.
– Ja, jeg har hørt de ryktene, ler almenningbestyrer i Brøttum almenning Jan Tore Hemma når vi spør han om dette. Han vil understreke følgende: – Det er jo bare veldig hyggelig for oss med de ryktene. Det er Sjusjøen vel og Brøttum almenning som sammen kostet på dette her og almenninga vedlikeholder det. Det er investert mye, så hvis plassen ikke hadde blitt benytta hadde det jo ikke vært så morro, for å si det slik. Men, at det er så mange som bruker det, er jo kjempehyggelig.
Plassen er umiddelbart synlig for de som besøker Sjusjøen, og kan selv se hvor hyppig den er brukt. Til tider kan det kry av små og store dagen lang. Nye barnevennskap skapes og foreldrepreiken går imens endene kakler om folks oppmerksomhet.
– Det er mye folk der og det gleder meg så når jeg reiser forbi der og ser alle barna leke. Det er ordentlig morro. Jeg er sikker på at det er en medvirkende årsak til at plassen har blitt så populær er at den er så synlig fra veien, sier Hemma.
Å få denne plassen i stand var ikke bare en samarbeidsdugnad. Det var en stor investering. Sjusjøen vel kom på banen med en engangssum og Brøttum almenning kostet på resten, og tok også på seg ansvaret med de årlige kostnadene som må til for å drifte og vedlikeholde plassen. Lederen understreker at det er et stort ansvar med lekeplasser.
– Dette samarbeidet synes jeg var veldig trivelig å få til og å være en del av. Vi har en person som regelmessig kontrollerer området og sjekker at alt er i orden, men det er også jevnlige kontroller for at vi skal kunne etterfølge regelverket for hvordan alt til enhver tid være. I tillegg har almenningen det daglige renholdet på toalettene slik at det er trivelig for alle å benytte det. Det tror jeg folk setter stor pris på.
Trivselsplassen er tilgjengelig for alle med både praktisk parkering, toalett-anlegg og grillplass. For mange er plassen et utgangspunkt eller et rastested i forbindelse med den populære turstien Sjusjøvannet rundt som går tvers gjennom området. Jan Tore mener dette samarbeidet har vært et viktig grep for Sjusjøens attraktivitet – spesielt for barnefamilier.
– Grunnen til at vi har gjort dette, er i hovedsak fordi vi ønsker å gi noe tilbake til Sjusjøen. I tillegg er det jo bra for alle forretningsutviklere her oppe med alt som bidrar til å gjøre Sjusjøen attraktiv og populær, avslutter han
OPPLEVELSE
Fantastiske storgårder med lang historie, kortreiste og gode matvarer, små designerbutikker, actionfylte opplevelser, eget kaffebrenneri og klær med komplimentsgaranti: Vi tok turen til Nes og Helgøya – Midt i Mjøsa.
Tekst og foto: Anders Lindstad.
Midt i Mjøsa er et konsept og et samarbeid alle distriktspolitikere og næringsutviklere drømmer om: Ulike og unike virksomheter som framsnakker hverandre, samarbeider og jobber for at de besøkende skal ha en best mulig opplevelse. For Midt i Mjøsa sin del er det ikke bare en drøm – det er deres hverdag og realitet. Lett tilgjengelig for Sjusjøgjestene.
Nes og Helgøya ligger bare en kort omvei fra Brumunddal – fra E6 er det ca 20 minutter å kjøre til brua som bringer deg over til Helgøya. Reiser du fra Sjusjøen er det om lag en times biltur til samme sted.
Vi tok turen i januar. De fleste vil nok si at Midt i Mjøsa er en typisk sommerdestinasjon. Det er lett å være enig i det. På sommerstid byr Norges største innsjø på mange muligheter – båtliv, kajakkturer, kanoturer, fisking
Nessundet bru er ei fagverksbru i stål på fylkesvei 1702 i Ringsaker. Brua knytter Helgøya i Mjøsa til fastlandet. Den krysser Nessundet mellom Nes Prestgard (like ved Nes kirke) på fastlandet og Sund på Helgøya.
og bading. Midt i Mjøsa finner man naturligvis disse mulighetene. Sommerstid ser man også bedre hvor den kortreiste maten produseres – rekkene med solbærbusker, epletrærne, de åpne, store jordene med kornproduksjon. Kulturlandskapet er alene verdt besøket.
Vinteren er selvsagt annerledes. Med is på Mjøsa og det samme kulturlandskapet dekket av vinterens snø. Vannaktiviteter byttes ut med ski, skøyter, akeutstyr og spark.Men fortsatt det vakre landskapet. I vinterlys. Fortsatt med mange steder å besøke, spise, overnatte eller handle.
Mye informasjon og mye inspirasjon til din neste lokalutflukt til Nes og Helgøya ligger på hjemmesiden til Midt i Mjøsa. Men vi tok turen for å smake, se, lukte og høre selv. Bli med til Midt i Mjøsa – midt på vinteren.
OVERNATTING, KONFERANSER, BRYLLUP OG ANDRE MERKEDAGER
Midt i Mjøsa byr virkelig på variasjon med tanke på overnattingsmuligheter. Mest kjent er selvsagt de store gårdene. Herskapelige, store og historiske gårder med fantastisk utsikt, store hager, saler til bryllup eller andre arrangement etc. Alle bør unne seg en overnatting eller to i slike historiske omgivelser.
Selv på de store gårdene er det god variasjon. På Hovelsrud gård kan du for eksempel overnatte i Sommerfjøset, mens du på Nordre Raknerud kan sove i Hønehuset. Herregården Hoel er et kjent sted både for bryllup, konferanser og overnatting, Kvarstad, Nerlien og Mølstad er andre gårder som har ulike overnattingstilbud. For ytterligere inspirasjon og oversikt over gårder tilknyttet Midt i Mjøsa går du inn på nettsiden.
Det finnes også utradisjonelle overnattinsmuligheter som for eksempel Helgøya klatrepark som tilbyr overnatting i gapahuk og i svevetelt. Frister det mer med en tradisjonell campinghytte, finner man det på for eksempel TopCamp Feriepark.
OPPLEVELSENE
Vår tur startet på Joker på Tingnes. Såpass – tenker du kanskje: Har de ikke mer å by på enn at du starter på den ganske så vanlig matbutikk? Da har du nok glemt at nærbutikken (Joker profilerer seg til og med som «den gode naboen») er et viktig samlingspunkt, informasjonsknutepunkt og en viktig institusjon i enhver bygd. De som driver Jokerbutikken er i tillegg opptatt av å fremme kortreiste produkter og lokalmat.
EDEL DESIGN - DAMA BAK KONSEPTET
– Midt i Mjøsa er et typisk eksempel på tiltak som skaper både stolthet og bolyst i distriktene, forteller Edel Urstad i Edel Design.
Vi som er besøkende kan legge til; det er et eksempel på tiltak som gjør det gøy å besøke et område. Og Edel Design er absolutt på listen over det man bør besøke når man har tatt turen til Nes og Helgøya. På gården Alhaug er fjøset omdannet til galleri, virksomheten har kontor på kjøringa og produksjon har stort sett foregått på høyloftet. Klærne designes lokalt og sys lokalt – og alt produseres i rene naturmaterialer - tynn, ren helårsull, ren lin, hamp eller silke.
Edel Urstad, idémakeren bak konseptet Midt i Mjøsa
Som innflytter til bygda har hun sett hvilke kvaliteter og muligheter som ligger i området. Dette var en av årsakene til at hun startet samarbeidet med å få jobba frem opplevelsesveien Midt i Mjøsa.
– Midt i Mjøsa starta her i dette huet og ble jobbet frem her i dette galleriet. Jeg er opptatt av levende lokalsamfunn, og jeg så de fantastiske mulighetene dette området hadde. Ni andre sambygdinger syntes ideen om å sette Nes og Helgøya på kartet en gang for alle var god – og sammen la vi grunnlaget for en hel kultur med samarbeid og nyskaping og der det er lov å satse. De ulike bedriftene er flinke til å framsnakke hverand-
Åpningstider: Hverdager 10-18 / lørdager 10-17
Foto: Henning Owrenre, og det er gitt mulighet til å vise fram alt vi har å by på. Det er igjen gitt mye positiv oppmerksomhet, som igjen har bygd sterke merkevarer. En av disse merkevarene som har bidratt er så absolutt Edel Design!
I galleriet på Edel Design får man både en innføring i klesdesign og merkevarebygging, i bygdeutvikling og i samarbeid på tvers av bransjer og industrier. For hva har egentlig jordbruk og bærproduksjon til felles med designerklær?
Ganske mye, skal det vise seg. Kundene er opptatt av opplevelsen i tillegg til selv produktet. Og ikke minst er folk opptatt av historien bak. Av bærekraft. Av det rene, det unike og det som gjør at du føler deg vel når du bruker et produkt. Enten det dreier seg om mat, klær eller kaffe.
KLEDD OPP MICHELLE OBAMA
Kjenner du ikke til til klærne på Edel Design? Vel – det holder vel med et par funfact: Klær fra Edel Design leveres med komplimentsgaranti. Du kan rett og slett komme tilbake og levere klærne dersom du ikke får komplimenter på antrekket. En annen funfact: I 2009 fikk Edel Design «kle opp» USAs førstedame, Michelle Obama, i forbindelse med utdelingen av Nobels Fredspris til Barack Obama. Fortsatt kommer kunder innom og spør etter «Obama-jakken».
Galleriets åpningstider finnes på Edel Designs nettside eller på Facebooksiden. Det kan også avtales åpningstid, og det er en populær plass for venninnekvelder eller lignende besøk.
TINGNES KAFFE
Kaffekoppen har en sentral plass i manges liv. Både på arbeidsplassen og hjemme – men kanskje aller mest på hytta. Eller på tur.
Det å ta seg tid til å nyte litt ekstra. Det er en sentral del av det å være på hytta. Tingnes Kaffe byr på noe ekstra når du skal kose deg med kaffe. Spesialkaffe fra utvalgte kaffefarmer som dyrker kaffe fra 1100 meter over havet og oppover. Plukket, foredlet og tørket etter alle kunstens regler. Og brent i et lite lokale på Tingnes.
Midt i Mjøsa har utvalgte lokale utsalgsteder (blant annet på omtalte Joker),der får kjøpt kaffen, men den vil være tilgjengelig for slag på Sjusjøen ved noen anledninger. I påsken er den til salgs i 2. etg på Graaten (over Kiwi) når Midt i Mjøsa har en popup-shop der i starten av påsken
Det vil på sikt bli muligheter for å lære kaffesmaking («cupping») i lokalene til Tingnes Kaffe. Kanskje vil de også komme til Sjusjøen for å presentere kaffe ved anledning. Følg med.
Om vi kjøpte med oss kaffe? Selvfølgelig. Direkte fra lokalet. Så ferskbrent at posen ble forseglet mens vi så på. Den skuffet ikke.
FOR DE ACTIONSØKENDE: HELGØYA KLATREPARK 10 ÅR
Helgøya Klatrepark er Innlandets største klatrepark og består nå av hele 14 løyper, 20 ziplines og alt i alt 160 klatreelementer. Sommeren 2024 er klatreparken 10 år. Her er det spennende aktiviteter for store og små – og parken har i løpet av de første ni årene vokst til å bli en aktivitetspark du kan bruke hele dagen i. Her er det griller til fri bruk, fine naturområder og hyggelige mennesker.
Så kunne vi skrytt mer av hvordan det er å besøke parken. Kanskje er det like lurt å høre hva andre besøkende sier? Brukerne har gitt sin dom: Basert på over 400 anmeldelser på en skala fra 1 til 5 stjerne har parken et imponerende snitt på 4,8 på Google. De fleste gir toppkarakter – det kan med andre ord neste ikke gjøres bedre.
Klatreparken er en sommeraktivitet som er åpen både for individuelle gjester og for grupper. Det er for eksempel en perfekt plass for skoleavslutninger, idrettslag på tur, bursdagsfeiring eller feiring av andre merkedager. Opplegg og mat kan tilpasses. I tillegg tilbyr de ganske originale overnattingsmuligheter, blant annet i svevetelt, i lavvo og i Gapahuken. Det er også mulig å overnatte i Hønsehuset
MYRSVEEN LANDHANDLERI
Vår rundreise Midt i Mjøsa ble avsluttet på Myrsveen Landhandleri. I denne interiørbutikken finner du en god blanding av nytt og gammelt – med fokus på gjenbruk. Her kan du både finne perfekte gaver og noe som passer på hytta. Butikken preges av innehaverens lidenskap for gjenbruk og oppussing av gamle møbler, ifølge butikkens nettside. Butikken ligger i et gammelt meieri, og er så absolutt verdt et besøk.
– Siden vi driver med oppussing av gamle møbler og har disse i butikken, blir utstillingene her hele tiden forskjellige. Det gjør også at folk blir inspirert og ser nye løsninger. Kanskje har de allerede noe i skapet som kan brukes mer aktivt, forteller innehaver Heidi Merete Myrsveen.
Hun legger til at en stor del av kundene kommer langveis fra, og blant disse er det mange hytteeiere og andre som er interessert i interiør. Et besøk på Myrsveen Landhandleri passer godt inn på en rundtur Midt i Mjøsa. Svært mange tar i tillegg turen innom på nettsiden og på sosiale medier som Facebook og LinkedIn Gå inn og søk om Myrsveen Landhandleri unn deg et godt inntrykk. Der finnes også oppdaterte åpningstider og ulike tilbud.
Hyttemarkedet er inne i en spennende tid og med rentemarked som har stabilisert seg, vil det påvirke markedet positivt. Vi sitter på mange interessenter som er klar for å realisere sin hyttedrøm i årene fremover.
Vurderer du å selge din fritidseiendom kan vi i PrivatMegleren Lillehammer tilby bransjens mest kraftfulle verktøy innen markedsføring. Hvert lille steg i prosessen er tilpasset akkurat deg og din fritidseiendom.
Kontakt oss for en kostnadsfri verdivurdering og en gjennomgang av hvordan salget av din fritidseiendom vil fremstå gjennom PrivatMegleren.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: REME.
We have 80 competitors in a mass start race so you won’t miss us. Look for the Red Jackets with «REME Nordic» on the back and big bobble hats!
Og akkurat slik er det mange som har sett denne gjengen på Sjusjøen. En gruppe på opptil 120 personer som stort sett trener to ganger om dagen. Det er klart de er synlige. I om lag 15 år har de hatt sine treningsopphold på Sjusjøen. De britiske soldatene i The Royal Electical and Mechanical Engineers (REME) har besøkt Sjusjøen siden 2004 – med enkelte unntak knyttet til for eksempel pandemi.
At Sjusjøen er et yndet treningsområde, vet vi godt. Vi kjenner alle mosjonisten som elsker snøen og tidlig vinter. De profesjonelle eliteutøverne hører vi også mye om. Militære grupper er det færre av, og det er ikke tre-
ning på militære operasjoner som er hovedgrunnen til oppholdet på Sjusjøen. Målet med besøket er å trene deres utøvere i skiskyting, men på kjøpet får de mye annen relevant trening. For eksempel på det å håndtere kulde. Eller bilkjøring på snø- og isføre.
Det er ganske sannsynlig at flere har sett denne gjengen på Sjusjøen De var i hvert fall ikke vanskelige å finne da de gjennomførte Skiathlon (Fellesstart med både klassisk og skøyting – med skibytte halvveis i konkurransen) i midten av desember.
Vi tok en prat med Alexander Tinniswood som er Exercise Director for treningsleiren. Det har han vært de
siste seks årene, og før det var han med som deltaker på campen. Og som for å understreke at det er et britisk arrangement blir vi ønsket velkommen med spørsmålet:
– Do you want a cup of tea?
Varmt drikke har vært kjærkomment. Flere av deltakerne vi snakket med, fortalte at de aldri hadde opplevd så kaldt vær tidligere. Hele treningsperioden var preget av fantastiske snøforhold og skikkelig vinter – og perioder med temperaturer godt ned på minus 20-tallet
I tillegg til å lære seg å håndtere 20 minusgrader, peker deltakerne på at de blir bedre kjent med hverandre, de lærer å håndtere utstyr i krevende værforhold og de lærer utstyrskontroll i snø og kulde. Dette er ferdigheter som absolutt er nødvendige når man jobber i det militære.
BETYR MYE FOR SJUSJØEN
Det sier seg selv at en så stor gruppe som leier overnatting, leier ski og skiutstyr, handler på butikkene, bruker ulike fasiliteter med mer, bidrar godt i en ellers ganske stille periode på Sjusjøen. Den ekstra omsetningen betyr mye for næringsdrivende og de som leier ut senger. Da er det hyggelig at de besøkende er fornøyd med utstyr og service knyttet til oppholdet.
– Siden det er en så stor gruppe, stiller det litt ekstra krav til destinasjonen. Her på Sjusjøen har vi både lokaler vi kan ha møter i, spisesteder, nødvendige butikker og mulighet for å leie utstyr på et ganske kompakt område. Det gjør logistikken enklere, og vi opplever at vi får veldig god hjelp fra de som driver med skiutleie og hytteutleie, forteller Alexander Tinniswood.
Utstyrslogistikken og mengden av utstyr fikk vi se eksempel på når det var skiatlon på programmet. Det krever naturligvis både klassisk ski og skøyteski pluss staver i forskjellig lengde til hver deltaker. Med 80 deltakere måtte det altså være med 160 par ski og 160 par staver. 320 enkeltski og 320 staver. Det krever sitt både av de som leier ut og av de som skal håndtere logistikken.
Samtidig betyr det, som vi har vært inne på, kjærkommen omsetning og aktivitet. Dette sikrer igjen tilbudet til andre gjester på andre tider av vinteren.
OM ROYAL ELECTRICAL AND MECHANICAL ENGINEERS:
REME: Corps of the Royal Electrical and Mechanical Engineers er en våpenart i British Army med ansvar for vedlikehold og reparasjoner av utstyr og materiell for den britiske hæren. Flere av de ansatte reiser rundt på militære konkurranser, blant annet i skiskyting. Den årlige treningscampen på Sjusjøen er en del av forberedelsene til de militære konkurransene.
Vi har lang erfaring, alle nødvendige offentlige godkjennelser og gode referanser. Våre fagfolk kan gi deg gode råd og veiledning om hvilke muligheter du har.
Vi monterer en GOD og VARM beslysning for å skape riktig atmosfære.
Vi monterer komplette anlegg for smarthus og ladestasjoner for EL-bil.
Trenger du en varm badstu etter en lang skitur så FIKSER vi også det!
Vi sørger også for montering av antenner / paraboler og eventuelle alarmer. Har du vurdert solcelle anlegg? Det FIKSER vi!
Vi monterer solcelle anlegg sammen med vår samarbeidspartner
Med andre ord
– ring oss på
tlf 62 36 90 66
når du trenger en
ONSDAG 17. JULI
Kl. 18 — i Sjusjøen Fjellkirke Biskop Ole Kristian Bonden Åpningskonserten med Gaute Ormåsen og Christian Ingebrigsten
Billetter: Visitsjusjoen.no/billettsalg
Kl. 19.30 — Kaffe på kirkebakken
Kl. 20.30 — Kveldsmesse ved biskop
Ole Kristian Bonden
TORSDAG 18. JULI
Kl. 11 — Pilgrimsvandring, som starter ved
Nordseter Fjellkirke og går over fjellet til Sjusjøen Fjellkirke. Varighet 4,5 time
Buss fra: Parkeringsplassen nedenfor Sjusjøen Fjellkirke
Påmelding til buss: SMS 468 86 441
Kl. 19 — Konsert med Erik Lukashaugen i Sjusjøen Fjellkirke
FREDAG 19. JULI
— Kl. 12
Historisk setervandring fra Sjusjøen Fjellkirke med Brøttum historielag
— Kl. 18
Kaffe på kirkebakken
— Kl. 19
Allsang i fjelli - Sjusjøen Fjellkirke med gospelkoret Moments
LØRDAG 20. JULI
— Kl. 12
Familiedag
— Kl. 20
Konsert med Didrik Solli Tangen på Sjusjølunga
Billetter: Visitsjusjoen.no/billettsalg
SØNDAG 21. JULI
— Kl. 11
Festgudstjeneste i Sjusjøen Fjellkirke ved prost Espen Andreas Halse
— Kl. 14
Festmiddag på Camp Sjusjøen påmelding: SMS 468 86 441
Sommerfestuka arrangeres av: Destinasjon Sjusjøen, Sjusjøen Fjellkirke og Det Norske Misjonsselskap
Samarbeidspartnere: NMS Gjenbruk, Lions Club Nordre Ringsaker, Brøttum Røde Kors og Hamar Bispedømme
I ett år har han gått i fotsporene til Jørn Håkenstad for å få oversikt over hva det vil si å være kjøpmann på Kiwi Sjusjøen – en av Norges mest spesielle matbutikker. Mer om det senere! Stian Bakløkken Øverstad (30) overtok stafettpinnen 1. januar 2024.
Da det ble klart at Jørn Håkenstad skulle pensjonere seg etter 26 år som kjøpmann, hadde han allerede en god idé om hvem som kunne bli arvtageren hans.
Det måtte bli en med et operativt kjøpmanns-gen og en som kunne ha et brennende ønske om å drive denne «annerledes-butikken» midt i Norges største hytte- og langrennseldorado. Og det hadde han!
– Ja, jeg hadde et brennende ønske om å komme opp hit! Dette er jo en av Norges mest spesielle butikker fordi det er så utrolig svingende trafikk og vi må ha litt av alt i sortimentet. Vi har alt fra helt stille dager til ekstremdager i påsken. Da har vi Norges nest største omsetning. Det er både utrolig spennende og gøy, sier han.
Bakløkken Øverstad er født i området Bybrua i Gjøvik kommune, men i dag bor han med samboeren sin på Lillehammer med hund og katt. Han er «belemret» som stor fotballentusiast. Liverpool er klubben i hjertet, men han spiller også selv. I 6. divisjon i Gudbrandsdalens ballklubb storkoser han seg med det sosiale og det sportslige. Om han kanskje er født som fotballentusiast, er han garanter født med kjøpmannsbuksene på.
Farens hans har allerede over 20 år som kjøpmann på Gjøvik og Raufoss og moren hans har også tilligere jobbet i matbutikk. Fun facten er at Jørn Arne Håkenstad i sin tid var butikksjef for Stians foreldre og har dermed kjent til han lenge.
– Butikklivet har fulgt meg siden jeg var guttunge, men den store forskjellen her oppe er at vi er på jobb når alle andre har ferie samtidig som vi er her når kun fast-
boende og en og annen hytteboer er innom. Det er en helt annen kunde enn det jeg er vant til, forteller han.
Han fulgte foreldrenes fotspor og har selv bakgrunn som leder i Kiwi i Trondheim (2017-2021) og nå senest på Lillehammer (2021-2022) før han ble røsket tak i og headhunta enda høyere opp i Ringsakerfjellet. Selv om Håkenstad gir seg og at det er en spesiell butikk med helt andre innkjøpsrutiner før storinnrykk og stille dager, har han fortsatt rutinerte og erfarne folk med seg hver eneste dag.
– Her er vi heldige og har medarbeidere som trives godt og som har over 20 år hver seg med erfaring. De har verdifull kompetanse og de kjenner kundene veldig godt. Det er klart det er trygt med dem, og selv om jeg ikke planlegger de store endringene her nå selv om jeg har tatt over, kan vi diskutere på godt og vondt mellom oss og det er bra, forteller han.
Stafettpinnen for neste kjøpmannsepoke er altså overtatt med et solid og trygt stafettlag i ryggen, og Jørn Håkenstad blir sikkert å se på en og annen sjarmøretappe før han mønstrer av. – Det synes jeg bare er hyggelig, sier han og sier det så kjekt på denne måten:
Vi har fulgt hverandre i ett år nå og selv om Jørn gir seg kommer han til å bli med meg videre - for når jeg sitter på kontoret hører jeg´n Jørn i øra uansett, ler han.
– en interesseorganisasjon for hytteeierne på Sjusjøen
Hvis alle som eier hytte på Sjusjøen står sammen, vil vi oppnå mer når det gjelder saker som opptar oss, samtidig som det vil styrke fellesskapet.
Medlemsfordeler:
• Sammen står vi sterkere
• Du får informasjon! Du får innflytelse!
• Bidra til fornuftig bruk av naturen
• Støtt opp under Sjusjøen egenart
• Du får rabatter og Sjusjøposten
Sjusjøen Vel er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å styrke fellesskapet og fremme våre felles interesser. Har du spørsmål? Kontakt oss på: post@sjusjoenvel.no
Sjusjøen Vel har siden 1955 jobbet for medlemmenes interesser. Ved å opprettholde en god dialog med medlemmene, grunneiere, andre vel, kommuner og kommersielle aktører ønsker vi å bidra til følgende:
• Forsiktig utvikling på Sjusjøen som tar hensyn til medlemmenes interesser
• Påvirke tilretteleggingen av friluftsliv uten å gripe for mye inn i naturen
• Ivareta Sjusjøens kulturarv og egenart som setergrend
Sjusjøen Vel har nå nær 1360 medlemmer, som utgjør omtrent 60 % av potensielle medlemmer i velforeningens nedslagsfelt. Medlemmene inkluderer hytteeiere, fastboende, setereiere, næringsdrivende og andre med tilknytning til Sjusjøen.
På sjusjoenvel.no kan du også melde deg inn som medlem.
Her finner du også informasjon, aktivitetsoversikt, bildegalleri og webkamera
Sjusjøen Vels mål er å være tilstede for medlemmene. På Facebook får du løpende og praktisk informasjon. Har du tips om saker eller synspunkter? Tips oss på: Susjoenvel.no
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Privat.
Da Hedda Brenningen Bjørklund var åtte år kjøpte familien hytte på Sjusjøen. Allerede da tok hun med seg sykkelen på hytta. Nå er BMX-sykkelen byttet ut med terrengsykkel – og de fleste av stiene som kan sykles på Sjusjøen er testet.
Idag er Hedda i norgestoppen i rundbaneritt. Rundbaneritt er en konkurranseform hvor utøverne sykler en ca 6 kilometer lang runde med sti, drop, steinrøyser, fartselementer og ulike tekniske utfordringer. Sluttiden er vanligvis fra rundt en time og ett kvarter til en og en halv time. Intensiteten (og vanskelighetsgraden) er høyere enn ved tradisjonelle maratonritt som for eksempel Birkebeinerrittet.
Sjusjøen er naturligvis et viktig treningsområde – både sommer og vinter. Langturer på ski er en viktig del av vintertreningen. De gode skiforholdene på Sjusjøen bidrar til god vintertrening.
– Jeg er ofte på hytta i helgene, gjerne sammen med flere fra sykkelmiljøet. Vi går veldig mye på ski, og jeg tar så å si alle langturer på ski om vinteren. Det er vanlig blant syklistene i Lillehammer å benytte seg av skimulighetene, og vi blir utrolig bortskjemt av preparering og løyper på Sjusjøen, sier Hedda.
Selv om rundbaneritt er hovedgrenen, stiller Hedda på terrengritt som Sjusjørittet og Birkebeinerrittet.
– Det er en litt annen type konkurranse, men jeg liker det veldig godt. Jeg har vært med på Birkebeinerrittet tre ganger. Det er hardt, men det er god trening. I tillegg er det utrolig god stemning med mange heiagjenger underveis. Det er gøy, forteller Hedda.
KJEMPEFINE SYKKELMULIGHETER PÅ SJUSJØEN
Hedda har satset på sykling helt siden hun gikk på ungdomsskolen. Med hytte på Sjusjøen og lang sykkelerfaring, har hun trolig syklet de fleste av stiene og
fjellveiene i området. Hun mener det er fine muligheter både for nybegynnere og for erfarne stisyklister.
Det er veldig mange fine stier på Sjusjøen. Her er det en god blanding av flate partier med enkle stier kombinert med mer krevende stier med flere kneiker og tekniske utfordringer. Stisyklingen er morsomt, samtidig som det er god trening.
Når vi ber om anbefalinger, er det selvsagt litt avhengig av nivået på de som skal sykle. Det er mange fine stier for mosjonister – og det er stor variasjon med mange «snille» stier. Over Lunkefjell og mot Nordseter nevnes som en tur hvor man både får god utsikt, fin natur og fin sti.
– Det er også veldig hyggelig å stikke innom serveringssteder for å ta en kanelbolle eller lignende. Brannhytta, Rømåssetra eller andre steder kan være fine mål for turen. Pellestova er også godt innenfor i distanse. I det området er det også fine stier, sier Hedda.
Hedda snakker varmt om Sjusjøen som sykkelsted, og håper også å kunne bidra med sin kompetanse for å bidra på ideer til sykkeltraseer, til å inspirere flere til å være ute og nyte naturen på sykkelsetet. Trolig blir hun også å se når Tour of Norway Kids kommer til Sjusjøen.
2.000.000
Mange har faste tradisjoner og faste steder de må innom når de er på tur på Sjusjøen. Ofte er det knyttet til noe unikt. Som for eksempel rømmevaflene eller rømmegrøten på Rømåssetra.
Selv om kafeen har vært stengt en periode, er det fortsatt et sted som mange snakker varmt om. Derfor er det mange som gleder seg over nyheten om at det til sommeren igjen blir seter-kafe og liv på den gamle setra. Og bare for å forsikre om det med en gang: Det blir Rømåssetra akkurat slik folk kjenner den.
– Vi skal ikke gjøre noen store endringer på setra – her skal det se ut slik det alltid har gjort. Det blir slik som det har blitt drevet i alle år, og vi skal videreføre Åse og Asbjørn sin drift. Noen tradisjoner er så gode at de må holdes på. Det betyr at det blir servering av rømmegrøt, rømmevafler, spekemat– og hvetebakst, selvsagt.
Det forteller Tove Blikstad. Sammen med Per Gunnar Thomassen skal hun være vertsskap på den tradisjonsrike kafeen gjennom sommeren – i første omgang.
Tove beskriver Rømåssetra som en institusjon på Sjusjøen som hun selv har gode erfaringer med. Hit har de selv reist med barna for at de skulle få møte dyrene her. Også de har reist hit for rømmegrøt og vafler.
– Vi er opptatt av at dette skal være et sted barna ønsker å dra til. Det var slik vi ble kjent stedet – og det var barna som tok med foreldrene til Rømåssetra. Vi planlegger for eksempel å ha dyr som man kan hilse på. Dette er noe som gjør det til en opplevelse for hele familien, forteller Tove.
DRIVES I SAMME ÅND
De nye driverne kjenner Åse og Asbjørn, som i en årrekke drev den populære seterkafeen.
– Vi føler oss kjempeheldige som kan overta dette og drive det videre. Vi skal drive det videre i samme ånd, selv om vi selvsagt ikke kan erstatte Åse og Asbjørn, sier Tove.
Foreløpig håper de å ha åpent ved St. Hans og deretter satser de på full drift fra 1. juli. Her er det bare å følge med på Facebooksiden til Rømåssetra Seterkafe for oppdateringer.
De nye driverne er vant til å etablere virksomhet og aktiviteter. Til daglig er de gårdbrukere på Vendkvern Brug, hvor de blant annet har hundepark, lavvoer og badstue med bademuligheter. Til sommeren blir det også mulighet for leie en parsell for å dyrke grønnsaker.
– Vi er opptatt av å ta vare på kultur og historier. Slik tenker vi også når det gjelder dette stedet. Vi har som mål at når du kommer til Rømåssetra, skal du få følelsen av at du kommer på en gammel autentiske seter, sier Tove.
Det er som vi skrev mange som har gode minner fra Rømåssetra. De nye driverne satser på å skape nye minner – både for nye og gamle besøkende.
– Rømåssetra Seterkafe skal være et pusterom i hverdagen, og vi ønsker å rendyrke den stilen som har vært. Folk skal kjenne igjen Rømåssetra. Det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt, og vi ønsker å videreføre det som har fungert, avslutter Tove Blikstad.
Tove Blikstad Foto: Privat
sjusjoen61n.no
Ta med venner, familie eller kanskje dine ansatte på spennende utfordringer på Sjusjøen. Her konkurreres det én mot én eller lag mot lag i øvelser som melkespannholding, balanse, hinderløype, øksekast, presisjonsskast, presisjonsspikring, kunnskap og smakstest. Dette er øvelser som får satt både kropp og hode på prøve! Enten anledningen er firmatur, klassetur, ledersamling, sommerfest, julebord, blåtur eller om det er for å styrke samarbeidet på en arbeidsplass, er 7-kamp en morsom konkurranse med ulike aktiviteter som engasjerer og skaper samhold. Vi ønsker dere velkommen til oss på Sjusjølunga eller vi kan komme til dere. Vi tilbyr også utleie av badstue.
Overnatting:
Vi etablerer gjerne en hengekøyecamp tilpasset deres ønsker og behov, og vi har utleie av hengekøyer. Vi har også utleiehytter i flere størrelser og samarbeider med Sjusjøen hytteutleie. Ønsker du å bo på hotell, anbefaler vi Rustad hotell og fjellstue.
Matservering i Naustet, rundt bålpanna, ved bålet i fjellheimen, ferdig mat levert på hytta eller hva med besøk av kokken på ditt eget hyttekjøkken? Vi samarbeider med Tyrilitunet, Låven bar, Hygga Fjellkro og Sjujsjøen café.
Tekst: Anne Rui. Foto: Privat.
For familien Gravingen har Kreftsakens vinterleker blitt et nytt lyspunkt i vinterhalvåret. Denne helgen verdsettes høyt. Det er bare å stoppe opp, ta en vaffel, gå litt på ski, prøve noe nytt, hvile, glemme stress og mas. Fokus er å være akkurat der du er! Hele helgen er lavmælt – uten støy og du glemmer at du har vært syk.
Dette forteller Knut Arne Gravingen som er en av deltakerne på Kreftsakens vinterleker for 3. gang 5. – 7. april. Både farmoren og pappaen hans døde av kreft, så at han selv skulle bli rammet kom egentlig ikke som noe sjokk, selv om han selv fikk en annen diagnose, HPV i mandelsekken.
Knut Arne fikk påvist HPV-kreft i mandelsekken for 4 år siden. Han var da 51 år. Den dagen legen på Elverum sykehus fortalte Knut Arne at han hadde fått kreft husker han godt. Legen var direkte og ærlig og sa det var kreft med spredning, men la fort til at dette var en kreftform de så stadig oftere så jeg kom til å bli frisk! Knut Arne gikk ut fra sykehuset med én tanke i hodet – han skulle bli frisk!
– Dette var i november og julen nærmet seg. Da jeg kom hjem den kvelden tok jeg min 4 år gamle datter på fanget. Hun hadde med seg ønskelisten hun hadde laget til nissen. Den ble ikke tema denne kvelden. Jeg måtte fortelle at jeg hadde blitt syk og skulle være på sykehuset til over jul. Denne julen ble veldig spesiell for den lille familien.
Knut Arne er nå kreftfri, men har utfordringer i forhold til fatigue og konsentrasjon. Han prøver seg på vei tilbake til arbeidslivet, og kan jobbe stadig mer. – Jeg kan kanskje ikke jobbe som jeg gjorde før, men er heldig som for tiden har arbeidsutprøving i Kreftforeningen, og det fungerer godt. Tiden etter kreft har lært mye om meg selv og hvordan energi tas og gis, og hvordan mestre livet etter kreft.
Kreftsakens vinterleker fikk han kjennskap til gjennom sitt engasjement i Munn- og halskreftforeningen, hvor han er nestleder, og meldte familien på. Første året var
familien på 3 var med på hundespannskjøring og hesteridning, rebus og mye mer. Da de skulle hjem sa datteren: «Jeg er glad du fikk kreft pappa, så vi fikk oppleve dette». I fjor valgte de slalåm og fikk testet truger. I skisporet utbrøt plutselig datteren – Der går hun som er med i en TV-reklame! Å ja, sannelig.
Plutselig ble det en prat og fotoshoot sammen med Hilde Gjermundshaug Pedersen. Hilde GP holdt skikurs for de som var nye på ski eller sliter med å finne balansen etter sykdom.
Knut Arne forteller at datteren har vokst på familiens deltakelse på Kreftsakens vinterleker. I tillegg til å prøve helt nye aktiviteter ser hun at det er mange i samme situasjon som deres egen familie. – Det er så fint å være med, dette er noe som gjør pappa friskere, sier hun. Hun ser at kreft er ikke bare en sykdom. Det er også håp, nestekjærlighet, sosialt og mye moro.
Det at alt er så tilrettelagt gjør at vi kan være mer sammen for hverandre. Knut Arne forteller at han også er takknemlig. – Det blir en feiring av kunnskap, forskning gir resultater. For bare noen år siden var det ikke samme lyse utsikter som nå – her er vi og går på ski i sammen! Knut Arne vil også benytte anledningen til å takke de frivillige. – Takk til de som stiller opp for oss! Kreftsakens vinterleker er noe som betyr så mye for så mange.
FAKTA
Kreftsakens vinterleker er et samarbeid mellom Montebellosenteret og Kreftforeningen. 5.–7. april arrangeres Kreftsakens vinterleker på Sjusjøen Arena Natrudstilen for tredje gang.
Les mer om Kreftsakens vinterleker på kreftforeningen.no.
Skiskole
Skiutleie for alpint, snowboard og langrenn
Park med hopp, rails og bokser
GRAVING OG VEDLIKEHOLD
BYGGTJENESTER
TRANSPORT
SNØBRØYTING
MASKINUTLEIE
SJUSJØEN – Tlf 900 38 077
GRAVING • TRANSPORT • SNØBRØYTING • HYTTESERVICE
Storåsen AS er en lokal bedrift som holder til på «toppen» av Sjusjøen. Vi utfører alt fra start til slutt på ditt byggeprosjekt, enten det gjelder oppføring av ny hytte eller tilbygg, VA, grunnarbeid, rivning av eksisterende bygg, vedlikehold av vei, drenering og ved behov for masse. Vi tilbyr også maskinutleie og hyttebrøyting på Sjusjuøen.
Vi bistår deg også i søknadsprosessen og i gjennomføringen av prosjektet.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale
Tlf:
Sommer-turné-konseptet til den klassisk skolerte artisten skal favne bredt, være løst i snippen og lettspiselig samtidig som det er storslått og opplevelsesrikt. Lørdag 20. juli 2024 er kvelden for de store følelsene på Sjusjølunga.
Han har stått på scenen siden 16-årsalderen og ikk sitt store gjennombrudd i 2010 med Norges bidrag til Eurovison Song Contest med My Heart Is Yours. Han viste både nye og kjente takter under Stjernekamp da han kapret den solide andreplassen i 2017, deltok på ny i Melodi Grand Prix i 2020 og nå senest vant han Maskorama utkledd som Snømonsteret, men det er den klassiske drakten han tar på under sommerkonsertene.
AKKURAT DET VI SER ETTER
Klassisk sommer startet han i 2022 og turnert med det hvert år siden. En del av hans ambisjon med konsertserien er at de skal aller helst holdes ute og på spesielle plasser. Selv om han ikke har vært på Sjusjølunga selv, talte bildene for seg selv. Dette mener han bestemt blir en plass for nettopp de spesielle opplevelsene akkompagnert med fiolin, piano, kontrabass, trommer, hardingfele og bratsj.
– Det er et konsept vi reiser rundt med på sommerstid, og gjengangeren er at de skal holdes ute på spesielle lokasjoner som tilfører noe ekstra slik at det skal bli en unik opplevelse for både synet og hørselen. Jeg har sett bilder av plassen, så dette stedet gleder jeg meg veldig til. Det er akkurat slike lokasjoner vi ser etter og gjerne også ønsker å komme tilbake til flere ganger, sier han og forklarer litt
nærmere:
– Det vi jobber oss opp mot her, er en sånn type Andrea Bocelli Portofino-konsert og selv om vi ikke stiller med symfoniorkester, så prøver vi å lage litt av det samme lydbildet og innholdet slik at det blir storslått og godt for ørene.
FORVENTER ALLTID EN LÅT
Han tror at folk er av den oppfatning av at det han driver med og det han leverer ikke er «stivt», men heller under en løs snipp der det er rom for alle og at folk bare slapper av og koser seg på konsert. Og det er klart at det er noen velvalgte svisker som det absolutt forventes at han leverer.
– Det blir en kveld med klassisk musikk i den form det ofte kommer fra min side med Nessum Dorma, O´Sole Mio og kanskje noen norske og svenske viser. Jeg vil si at det er litt for enhver, rett og slett. Det jeg gjør av klassisk og opera er ofte veldig lettspiselig selv for de som ikke liker opera, og jeg har en liten tro på at de liker opera akkurat den kvelden da, ler han og må svare på når journalisten spør om han synger Eurovision-låta og om den fortsatt er aktuell på konsertreportoarene hans.
– My Heart Is Yours en låt jeg tror folk blir litt skuffet hvis jeg ikke gjør, så den må jeg jo også ta på Sjusjølunga og det gleder vi oss veldig til, avslutter han.
Billetter: Visitsjusjoen.no/billettsalg
På Fåberg ligger en liten fabrikk der det jobbes for å være «kjerringa mot strømmen» ved at de kun skaper produkter som skal være et motsvar til dagens bruk og kast-tradisjon. Det er Ment for å vare, Ment for å brukes, Ment for å gi videre og Ment for at du skal komme på besøk med hele familien.
Sidsel er både gründer, produktdesigner og daglig leder i Ment som hun startet i 2012 etter å ha gått produktdesign på Oslo Met der hun ble kjent med ulike materialer og det å utvikle ulike former, men hun har vært inspirert av naturlige materialer og former hele yrkeslivet.
– Jeg har brukt masse tid på å se og arbeide med botanisk materiale ned til minste detalj og er veldig inspirert av natur – det er helt umulig for meg å unngå. Jeg kjente bransjen godt allerede fra å drive blomsterbutikk og å være opptatt av interiør, gå på messer og slik. Sånn sett visste jeg hva som fantes der ute, men fant ofte ikke det jeg selv hadde lyst på. Da begynte jeg å jobbe med de tingene – og særlig organiske former. Så skjønte jeg etterhvert at grunnen til at de tingene ikke fantes, var
fordi det er mye vanskeligere å produsere. Runde glass og kopper lages lett av maskiner, men organiske former må håndlages og det er mye mer krevende, forklarer hun og sier at:
– Vi var også en av de første som lagde produkter i gjennomfarget porselen. Også har vi utviklet helt egne fargeoppskrifter som blandes direkte inn i materialet. Det gir en helt annen følelse og muligheter for større variasjon med glasering i ett og samme produkt.
Hemma ble veldig trigget av selve produksjonen under studiene og alt det tekniske synes hun var veldig spennende, men det var liksom veldig «guttete». Også fikk hun mer eller mindre beskjed om at hun nok ikke var
så veldig teknisk anlagt. Men, det stoppet henne ikke.
– Jeg tenke søren heller! Man må jo kunne gjøre det likevel! Og, i Norge er det ofte en eller to keramikere som jobber alene eller sammen i små miljøer og så har du de to store: Porsgrund og Figgjo. Det er liksom ingenting imellom og jeg hadde lyst til å starte noe som kunne bli en fabrikk og skape en arbeidsplass for flere enn meg selv.
Og, det har de fått til. Hun og søsteren Ingvild gikk i gang i 2012, og de merket veldig fort hvor stort fokus det var på trender og at alt skulle byttes ut hvert halvår. Male om stua, bytte ut tekstilene og tingene du har. Slik kan det ikke være, mente de.
– Det er så vanvittig oppfordret til brukog kast-mentalitet! Dette ville vi gjøre noe med ved å skape produkter som ikke blir ødelagt fort, har best kvalitet og som har et varig design som ikke er trendbasert med for eksempel sterke farger du fort blir lei. Vi lager heller servicer du kan mikse og blande og ikke lar stå innerst i skapet – noe du vil bruke både til hverdag og fest. Produktene skal se fine ut, ja, men de ha en funksjon! De må faktisk fungere til det de skal. Når vi brenner porselensmassen på så høy temperatur som mulig får det også lengre levetid. Du kan nesten miste det i betonggulvet uten at det blir knust. Vi vil gi porselen en større verdi. Du skal kunne bruke det selv og kanskje gi det videre til neste generasjon. Det at du kan se at alt er håndlagd, er en stor verdi i seg selv, mener hun og forteller videre om at de jobber med verdi på flere måter.
KJENNER OG TAR SITT ANSVAR
For, det å jobbe med bærekraft i dag er krevende å gjøre troverdig ettersom det pågår mye grønnvasking. Ment vil også være et motsvar på dette og jobber med bærekraft på ekte og ser nøye på sin rolle i hele verdikjeden. Nå senest i et stort Sintef-prosjekt der hvert eneste lille valg blir gitt betydning. Alt fra strømforbruk, krav til leverandørene, gjenbruk av eget og andres avfall og å samarbeide lokalt om dette i tillegg til å forske på resirkulering.
– Vi vil ha kontroll og ansvar for vår egen produksjon, vite hvor alt kommer fra, finne ut eget forbruk og hva vi kan gjøre med det. Vi ser hele tiden på hele Ment og vurderer alle valg. Derfor kjøper vi alltid Norsk selv – fordi hele reisen til hvert enkelt produkte er viktig, påpeker hun.
FRA SKI- TIL PORSELENSFABRIKK
Fire jobber i produksjonsverkstedet og syv totalt jobber til daglig i lokalene i det som faktisk var verdens eldste treski-fabrikk som i sin tid produserte hoppski. At de ikke er i Oslo eller andre store byer, betyr ikke noe. Folk kommer til dem, likevel, sier hun.
– Her er det god plass og masse plass til å vokse. Det sto gamle maskiner her og her har det vært vellykket produksjon i generasjoner allerede – det inspirerte. Skulle vi bare hatt butikksalg, er Fåberg nok litt utenfor allfarvei, men med fabrikken og det store showrommet får vi folk til å komme hit uansett.
.
«POPP-OPP» OG «DUKK-OPP»
Ment har nær tilknytning til Ringsakerfjellet og har hatt flere og skal ha flere popp-opp´s. Nå kan du også oppleve den splitter nye dekketøy-serien de har laget for Pellestova i den nye slakteri-restauranten. I tillegg kan du besøke popp-opp-butikken på Graaten i påsken 25-27. mars. Men, de inviterer også alle hjem til seg for en litt annerledes opplevelse også.
– Opplevelsesutvikleren hos oss tar dere imot og gir dere en guidet tur gjennom produksjonslokalene og showrommet i eller utenfor åpningstid – akkurat når det passer dere. Bare ring og book tid! Vi har laget en hage som strekker seg ned mot Lågen og det er mye å ta seg til for hele familien. Fordi vi er et «porselenshus», tenker nok folk at dit tar jeg ikke med ungene, men det går helt fint! Her er det stor plass og vi har aldri opplevd at noe blir knust, sier hun og ønsker alle hjertelig velkommen.
En Bygdeallmenning i Ringsaker. Etablert i 1915.
En eiendom sør-vest på Sjusjøen, tuftet på skogbruk, utmarksforvaltning og turisme. Her er det fine rekreasjonsområder og tomteområder for fritidshytter.
www.b-a.no
Vi tilbyr utleie av campinghytter, drop-in plasser for camping samt sesongplasser for caravan.
I vår koselige kafè tilbyr vi pizza og andre enkle matretter. Vi har også bar med alle rettigheter.
Søndag til torsdag: 11 - 16
Fredag og lørdag: 11 - 20
Kontakt oss: Tlf: 908 13 401/913 07320 | E-post: epost@sjusjotunet.no | Adr.: Revbekkvegen 31, 2612 Sjusjøen | sjusjotunet.no
Sjusjøen i andre helgen i november. Det er tydeligvis en ettertraktet begivenhet – både for publikum, løpere, medier og andre skiskytter-interesserte.
Til tross for at rennet verken har World Cup eller VM-status, er dette et arrangement som blir lagt merke til. Landslagsløpere fra mange land samlet seg i fjorårets renn, det var yrende liv i pressesenteret, på publikumsområdet, blant de mange frivillige og blant løperne.
Blant løperne så det ut til å være en blanding av lettelse for endelig å være i gang med vintersesongen, sammen med en usikkerhet på hvordan formen egentlig er. En ting er treninger og testløp, noe annet er konkurranser med nummer på brystet.
Norges beste skiskyttere var naturligvis på plass, med Ingrid Tandrevold som en av favorittene. Hun gikk seg inn på en andreplass på lørdagens sprint. Mye takket være publikums engasjement og heiing, ifølge henne selv. – Jeg følte meg som en saccosekk før start. Men så fikk mye heiearop og jubel allerede i første bakken. Da våknet jeg, sa Tandrevold etter løpet.
I lørdagens sprint var det for øvrig løpere seks forskjellige land blant de ti beste på resultatlisten. Vant gjorde italienske Lisa Vittozzi. Hun skrøt av forholdene så
tidlig på sesongen, og kunne fortelle at hun hadde ligget en uke på Sjusjøen før rennet for å trene. På hjemmebane i Italia var det ikke kommet snø, så hun syntes det var fint å komme til ordentlig vinter på Sjusjøen.
At så mange landslag og regionale lag ligger på treningssamling på Sjusjøen i forkant åpningshelgen, i helgen og kanskje også etter rennet, bidrar godt til aktivitet og omsetning i en ellers ganske rolig tid. Skiskytterhelgen bidrar med mye positivt; folkeliv, flere varme senger, gode historier og fine bilder i mediene. Og ikke minst: et morsomt arrangement både for tilskuere, for løpere og for andre involverte.
ORDENTLIG VINTER
Vinterbildene ble lagt merke til. Det var krevende forhold med snøvær og vind på lørdagen. Godt kledde publikummere koste seg med hesteskyss i en markedsgate på vei inn til stadion. Inne på stadion var det bål, kaffeservering og ulike aktiviteter. Det så ikke ut til at noen lot seg plage av været. Journalistene var også fornøyd med å være i gang, og det var få som klaget på vind og snø.
– Jeg synes det er helt nydelig. Minus to, snøvær, ikke kaldt. Terningkast 6, sa NRKs Ida Rasch blant annet på direktesendingen. Hun var strålende fornøyd med å være i gang med vintersesongen.
Bærekraft er i fokus i de fleste bransjer. Skiskyting er en av vinteridrettene som er avhengig av snø, vinter og stabilt klima. Da er det helt naturlig at næringsliv, offentlig sektor og arrangørmiljøet samles for et seminar i forkant av åpningen av skiskyttersesongen på Sjusjøen.
Fredagen før skiskytternes åpningshelg inviterte Norges Skiskytterforbund, Ringsaker Almenning og Ringsaker kommune til næringsseminaret «Bærekraft – fra ord til handling». Store aktører som Moelven Industrier og ASKO delte sine erfaringer og satsninger. En spennende gründervirksomhet fortalte om store muligheter for produktutvikling basert på skogressurser, og det juridiske aspektet ved bærekraft ble belyst fra advokatkontoret Thallaug.
Til slutt ga Emilie Nordskar, markeds- og kommunikasjonssjef i Norges Skiskytterforbund, en innføring i bærekraftsutfordringer innen idretten, samtidig som hun vektla de mulighetene som ligger i idrettsarrange-
ment. Hun la vekt på at bærekraft er mer enn miljøaspektet. Det handler også om sosial bærekraft og økonomisk bærekraft. Særlig knyttet til sosial bærekraft er idretten en kraft, samtidig som slike arrangement som sesongåpningen i skiskyting også gir positive økonomiske ringvirkninger.
Og selvsagt er miljøaspektet viktig; alle som er glade i vinteridrett er opptatt av klima.
– Klimaendringer har gitt færre vinterdager. Dette er noe som selvsagt opptar oss som er glade i snø og vinteridrett, sa Emilie Nordskar
Fra Ringsaker kommune stilte både ordfører og næringssjef, og begge la vekt på at den store aktiviteten på Sjusjøen er positiv for kommunen.
– Vi er opptatt av at dette skal være en helg som er bra for idretten, bra for næringslivet og bra for innbyggere og hytteeiere i Ringsaker. Sesongåpningen i skiskyting, sammen med all den aktiviteten som ellers foregår på Sjusjøen, betyr mye for Ringsaker, fortalte Ove Gjesdal, næringssjef i kommunen.
Også ordfører Kai Ove Berg var fornøyd. – Et slik arrangement betyr mye for Ringsaker. Vi får vist fram Sjusjøen og det området har å by på. Derfor er det viktig for oss å være en god vertskommune, sa ordføreren.
Seminaret samlet representanter fra næringsliv, politikk, kommuner og idretten, og arrangørene var godt fornøyde med å skape en slik møteplass. Målet er at dette skal bli et årlig seminar knyttet til åpningshelgen.
Emilie Nordskar fra Norges Skiskytterforbund og Ove Gjesdal fra Ringsaker kommune var godt fornøyd med næringsseminaret.60
15 MIN. FRA LILLEHAMMER
30 KM FRA SJUSJØEN
Hverdager: 10:00 - 17:00
Fredag: 10:00 - 18:00
Lørdag: 10:00 - 18:00
Søndag: 10:00 - 16:00
Sjusjøvegen 1998, 2612 Sjusjøen
Tlf: 62 33 01 00
E-post: sjusjoen@sport1.no www.sport1.no
Foto: Ingvild Vestheim
HYTTE
Lokal tradisjon og bærekraft er tydelige verdier hos hytteleverandøren fra Skåbu. Men, det de er aller, aller best på er å skreddersy hver eneste hyttedrøm. – Vi har ennå ikke bygd to like hytter, forteller prosjektleder Svein Sletten.
Tekst: Page Black. Foto: Skåbu Tradisjonsbygg.
Skåbu tradisjonsbygg er kjent for å bygge unike hytter i Skåbu, Gålå og omegn, men nå har flere hytteeiere i Ringsakerfjellet meldt sin interesse. Teamet er derfor i gang med å bygge to prosjekter på Sjusjøen og de liker godt å flytte seg litt rundt når det skal bygges. Begge disse nye prosjektene starter med rivning av det gamle med noe som skiller seg ut.
– Ja, begge vil rive de gamle og nedslitte hyttene og bygge opp noe tradisjonsrikt, men moderne og nytt i stav-konstruksjon. Vi har også noen lafta gavler for de som ønsker det, og alt dette passer naturlig inn på Sjusjøen og i området her. De velger gjerne oss nettopp fordi de vil ha en litt annen «look» enn de fleste andre, men også fordi det er et miljøbygg, forklarer prosjektlederen.
Men, det er ikke bare en egen «look» som følger disse hyttene, ifølge Sletten. Som miljøbygg gir de også et helt annet inneklima, varigheten er nærmest tidløs og med lokale leverandører er det mindre avtrykk på klimaet. Og, det merker Sletten at mange er opptatt av.
– Vi tenker helhetlig om bærekraft og råvarer. Skåbuhyttene er en pustende hytte som kan stå i flere generasjoner. Vi bruker stort sett furu i alt og tømmer og kledning henter vi lokalt fra Langmorkje Almenning i Ransverk, så alt fraktes over korte avstander. I tillegg setter vi inn kledningen i jernvitrol og da trenger man
ikke beise hytta livet ut og sola setter sitt preg på fasaden ettersom åra går.
Med en pustende hytte menes det at disse hyttene ikke er hermetiske slik nybygg i dag oftest er, og at man da må ha elektrisk drevne ventilasjonsanlegg på plass. Sletten forklarer:
– I våre hytter trenger du ikke å installere ventilasjonsanlegg. Vi bruker noe som heter damp-brems istedenfor den vanlige damp-sperra. Altså bruker vi ikke ren plast, men pustende plast. Da blir ikke hytta helt tett, men med lag på lag i veggkonstruksjonen er absolutt alt innenfor Teck 17-krava.
HYTTA – DIN IDENTITET
Ettersom hvert prosjekt sys sammen etter kundenes spesifikke ønsker, får man både ute og inne helt unike utseender selv om hyttene allerede i utgangspunktet ikke er lik alle andre på markedet. Sånn sett blir hytta en slags identitet for den enkelte hytteeier, men det er mer du får med deg etter at prosessen er ferdig.
– Det vi ønsker oss, er at de føler at de nesten blir en Gudbrandsdøl! Nesten alle som jobber her snakker ren Døla-dialekt, så det hjelper nok på å skape den rette stemninga, ler Sletten. – Også tar vi jo hele søknadsprosessen og styrer alt fra grunnarbeidet til hytta er «nøkkelferdig», så vi kommer tett på og får en kjempefin relasjon med alle hytteeierne våre, avslutter han.
Markus Cramer er en av de mest meritterte langrennstrenerne i verden. Nå trener han det italienske landslaget – og planen for å lykkes i neste VM og OL innebærer flere treningssamlinger på Sjusjøen.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: NTB.
Cramer er opprinnelig fra Tyskland, og har lang trenererfaring. Han har trent både Tyskland, Russland og Sveits før han startet som landslagstrener for Italia i 2022. Kjente navn som Dario Cologna og Sergej Ustjugov er bare to av verdensenerne han har trent. Nå er han blant annet trener for Federico Pellegrino. Med sin lange trenerkarriere har Cramer besøkt mange av de mest kjente langrennsdestinasjonene i verden. Han vender stadig tilbake til Sjusjøen med sine lag, både sommer og vinter.
– Ja, jeg har vært på Sjusjøen med alle de fire landslagene jeg har vært trener for. Det er et veldig fint treningsområde både sommer og vinter. Alle vet at det er snøsikkert med et bra løypenett, men det er også veldig fint område for sommertrening, forklarer Cramer.
Det høres kanskje litt rart ut å dra på sommersamling i Norge når du er trener for det italienske landslaget. Vi vet jo at Italia byr på utrolig mye fin natur.
Forklaringen ligger blant annet i at Sjusjøen, og området rundt, byr på varierte stier og fjellveger. Her kan utøverne trene lange økter med litt lavere intensitet. Italia har brattere fjell – og det er ikke så egnet til lange løpeturer med lavere intensitet. På Sjusjøen kan du løpe lenge i ganske flatt terreng om du ønsker. Men du finner også de bakkene du trenger for hardere økter. Dessuten er Sjusjøgjester bortskjemt medfine muligheter for å gå på rulleski. I mange tilfeller kan man
ta på seg rulleskiene like ved hytta eller hotellet, og gå på veien. Bilister tar my mer hensyn til rulleskiløpere i Norge enn i Italia, i følge Cramer, og legger til at løperne er imponert over de gode treningsmulighetene sommerstid.
I tillegg byr både Natrudstilen og Birkebeinern skistadion på egne rulleskiløyper, så da kan man få god variasjon i løypenettet for rulleski. Ikke minst er gode muligheter for å trene styrke på treningssenter på Sjusjøen. Det gjør Sjusjøen til en favoritt også for sommertrening.
VM-FORBEREDELSER TIL VINTEREN
Selv om sommeren er viktig for å få et godt treningsgrunnlag, er det naturligvis vintertreningen som er viktigst for langrennsløpere. Snø, gode og varierte løyper og stabilt vintervær er nødvendig når man gjør de siste forberedelser før et stort mesterskap. Det neste store er VM i Trondheim som arrangeres fra 26. februar til 9. mars i 2025. Det er lenge siden Cramer bestemte seg for at lagets treningssamling før mesterskapet skulle
legges til Sjusjøen. Det har vært en suksessoppskrift tidligere. I 2017 ble den gruppen av russiske løpere som Cramer trente hentet og transportert fra Falun til Sjusjøen. Her ble de siste forberedelsene før VM i Lahti gjennomført. Det bar frukter; Sergej Ustjugov tok to gullmedaljer og tre sølvmedaljer, og ble med det «VMkonge». Så gjenstår det å se om det blir samme suksess i Trondheim for det italienske laget. De som er gamle nok til å huske en viss OL-stafett på norsk jord, vet i hvert fall at italienske langrennsløpere har hentet gullmedaljer før…
De fleste idrettsinteresserte vet at de siste forberdelsene før mesterskapet er viktig. Men hva er det som gjør Sjusjøen egnet rett før mesterskap?
– Vi vet at vi får de beste forholdene med godt preparerte løyper. I tillegg er det både lette løyper for langturer og turer med lav intensitet og gode konkurranseløyper. Konkurranseløyper er viktig for å kunne gjennomføre noen harde intervalløkter, forteller Cramer.
– Og, en annen viktig ting: Dersom vi trenger noe spesielt, så er det bare en telefon unna til Visit Sjusjøen eller noen av de andre så blir det fikset. Det er fantastisk; Sjusjøen gjør alltid noe spesielt for de besøkende lagene.
Det italienske laget vil være der i ca. 10 dager. Trolig vil flere lag velge samme løsning før mesterskapet i Trondheim. Dermed kan det bli mange edle medaljer til «Sjusjøløpere» fra mange land.
– Sjusjøen er en av de beste stedene vi kan ha treningssamlinger. Allerede på samligen vår i juli 2023 bestemte vi oss for at precamp før VM i Trondheim må bli på Sjusjøen. Før det planlegger vi med en sommersamling og en samling i januar, forteller Cramer.
Med Olympiske leker på hjemmebane i 2026 er det ikke bare VM i Trondheim som er et viktig mål. Det er viktig å ha utøvere og lag som presterer på hjemmebane. Og Italia blir å regne med, håper Cramer:
– Flere unge løpere er på vei opp, og det er ikke lengre bare Pellegrino som kan hevde seg i toppen. Vårt hovedmål nå er å gjøre det bra på teamsprint og stafett. Vi er på vei og har gjort det godt på stafett.
Med stor satsning inn mot eget OL betyr flere lange treningssamlinger på Sjusjøen. Neste gang du hører italiensk i butikken eller når du blir passert i skiløypa: Kanskje er det en potensielle medaljevinner i VM eller OL du nettopp møtte…
Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen. Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense.
Skyggen fjerner mer enn halvparten av solstrålingen.
Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med – ikke i stedet for – skygge og klær. Ikke forleng tiden ute i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best solbeskyttelse, kombiner rådene, og planlegg uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste.
kreftforeningen.no/solsmart
Tre utenlandske trettiåringer flytter til Norge for å nyte den norske naturen og lære seg den norske levemåten. Det innebærer selvsagt både hytteliv på Sjusjøen, hundekjøring med Sjusjøen Husky Tours og deltakelse i Birken. Det hele dokumenteres på «Become Norwegian» på Youtube.com.
Tekst Anders Lindstad. Foto: Privat.
Vi nordmenn har en tendens til å være veldig opptatt av hvordan andre oppfatter oss. Det er alltid interessant når noen bestemmer seg for å «bli norske». Hva innebærer det egentlig? Trekløveret Thomas (Danmark), Allistar (England) og Angus (Australia) forsøker på sin måte å gi en innføring i hva det betyr «to become Norwegian!». Alle tre har flyttet til Norge og har en felles interesse i norsk natur, norsk friluftsliv og norske utendørsaktiviteter.
– Become Norwegian er et hyperintergrasjonsprosjekt som dokumenteres på Youtube. Det handler om kjærlighet til utendørsaktiviteter på norsk. Vi ønsket å finne ut hva som kjennetegner den norske outdoor lifestyle Det handler om hytta, om nærhet og tilgjengelig natur, om skituren, søndagsturen og annen friluftsaktivitet, forteller danske Thomas.
Prosjektet startet sommeren 2023. De første episodene handlet om å vandre hytte til hytte, så ble det blåbær-
tur. Siden har det utviklet seg, og nå har de en liste på over 200 aktiviteter som skal utforskes.
SJUSJØEN OPPLAGT STED Å BESØKE
En av de tingene man ikke kommer unna, er hytta. Både det faktum svært mange nordmenn har eller har tilgang på hytte og hvordan hytta brukes, er interessant. Thomas elsker ideen om hyttekontor, oval weekend på hytta og at familien reiser på hytta for å slappe av, være ute, vandre i fjellet og bruke naturen.
Hyttelivet har de teste i flere omganger på Sjusjøen, og det kan kanskje forklare den gleden. Her er det sykkelog vandremuligheter som passer alle, sammen med muligheter for bær- og sopplukking, fisking, løping og alle andre hytteaktiviteter. Og ikke minst; et unikt langrennstilbud. Det norskeste av det norske.
FØDT MED SKI PÅ BENA?
Det er en myte at nordmenn er født med ski på bena og
AKTIV
at alle nordmenn er gode skiløpere. Skal du bli urnorsk, må du leve myten. Derfor var et av de første prosjektene å lære å gå på ski. Når kan du si at du kan gå på ski. Jo – selvsagt. Når du har gått Birken.
Det er en brå introduksjon til skilivets gleder når de 54 fantastiske kilometerne over fjellet venter – om tre måneder. Tre måneder til å lære seg det grunnleggende, komme i form og bli klar for det som er en ekte utfordring også for mer erfarne skiløpere.
– Det gikk bra. Vi gjennomførte det klassiske Birkebeinerrennet. Men det ble ikke så mange koseturer ute i naturen med bål, pølsegrilling og kaffekoking i de tre månedene. Det har vi lært senere – og det er også en helt fantastisk, og veldig norsk, aktivitet. Vi elsker det, forteller Thomas.
Var Birken et engangstilfelle? Neida. Vinteren 2024 ble det SkøyteBirken. Forberedelsene er dokumentert på en Youtube-film fra Sjusjøen, med Øystein Pettersen som teknikktrener. Der kommer de inn på historien om at Øystein gikk hele Birkentraseen på slalåmski. Nå ble det snakk om snowboard… Det kan bli interessant å se strekket opp fra Fjellelva og opp til stadion på Sjusjøen Langrennsarena dersom det stuntet blir noe av.
Hva overrasker dem så mest med norsk friluftsliv og hytteliv?
– Det er imponerende at skituren og søndagsturen er en familieaktivitet. På Sjusjøen har vi sett helt utrolig spreke pensjonister som går fra oss på ski. Det samme gjør barn på fem år. Det at hyttelivet og utendørsaktiviteter har så sterk tradisjon og skaper så mye glede – det er gøy å se. Det er interessant hvor integrert turen er i den norske livsstilen, særlig når man er på hytta.
FANTASTISK OG LETT TILGJENGELIG NATUR
Thomas er full av lovord når han beskriver mulighetene for utendørsaktiviteter i Norge. Fire ulike sesonger, hav og sjø, fjell og vidde, skog og mark. Ingen steder i verden finner man så fine og så varierte muligheter for friluftsliv.
De tre utlendingene med ambisjoner om å Become Norwegian må sies å være godt på vei til å bli det. Nesten litt overnorske – i hvert fall gjør de flere typiske norske aktiviteter enn den jevne nordmann. Det mest norske er kanskje å skryte av naturopplevelsene du kan ha nesten uansett hvor du bor i Norge. Til og med i den største byen. Her leverer de.
– Selv i Oslo er tilgjengelig natur helt i nærheten. På vinteren er det langrenn, skøyter, truger, alpint, vintercamping, isfiske og nesten alt du kan tenke deg av vinteraktiviteter. På sommeren er det svømming, båt, kajakk og alt annet du kan gjøre i sjøen, pluss vandring og friluftsliv i marka. Helt unikt!, forteller Thomas.
Sjekk ut: Youtube.com/@Becomenorwegian
Vi har enkle og gjennomsiktige prosesser slik at du kan ha forutsigbarhet på både kostnader og tidsbruk. Vi hjelper deg med arbeid rundt:
Oppussing / Ombygging / Tilbygg / Påbygg
Renovering / Renovering av bad / Etterisolering / Reparering og skifting av tak
Skifting av vinduer / Rekkverk / Terrasser
Innredning / Garasje / Bod
Mjøsen Golfklubb ligger litt nord for Moelv sentrum avkjøring fra 213. Banen har fantastisk utsikt fra alle hull og er en skogsog parkbane. I tillegg har vi treningsfelt og drivingrange. Butikken har golfutstyr, servering og er åpen hele sesongen.
26. juli, 2024, kommer Håvard Bakke med det store 10-manns bandet sitt til Sjusjølunga. Den kvelden får vi en hitparade av det kjente, kjære og det beste Springsteen-katalogen har å by på.
Tekst: Johanne Bordevik. Foto: Privat.
Han blir aldri lei, og selv har han oppsøkt konserter med Springsteen hele 13 ganger. Lite til å være fan, mener Håvard Bakke som forteller at han egentlig er en band- og musikkfyr som tilfeldigvis ble skuespiller, og at det er dette han synes er morsomst å gjøre. Og, det har han gjort veldig lenge.
– Jeg startet dette i 2006 med en ambisjon om å spille og fremføre den musikken med stort band primært lokalt, men så ble det jo så vellykket. Så vi spilte mer og mer og så skjønte at vi absolutt hadde et marked for dette over hele Norge.
VIL REPRESENTERE HELE ARTISTEN
Selv om Springsteen alltid har vært stor, har musikken og konsertene hans bare blitt større og større i Norge i løpet av årene, og statusen hans har eksplodert når han selger 100.000 billetter i Oslo på en halv time. Det er noe helt spesielt, og Bakke snakker ydmykt og om en ansvarsfølelse de har i å forvalte en artist veldig mange har et sterkt forhold til.
– Det vi på en måte gjør, er å representere hele artisten og ikke minst liveartisten fra en veldig bred og dyp ka-
talog. Og, det må jo gjøres skikkelig! Så vi er 10 musikere på scenen for å gjenskape lydbildet så godt som mulig. Vi spiller 30 låter – fordi det må man når man spiller Springsteen. Også spiller vi aldri den samme konserten. Den stokkes om på hele tiden, men vi har en god stamme med musikk vi vet at folk vil ha.
De har hold det gående og er fortsatt etterspurt etter 18 år. Tilbakemeldingene er at de virkelig innfrir for den gjengse publikummer og at de også har ting i hatten for de som har hørt litt mer inngående på Springsteen. Bakke forteller at musikken og tekstene kan han snakke lenge om, men han mener det er noe helt annet som er sentralt for hans kjærlighet til Springsteen.
– Jeg forelsket meg fullstendig i live-artisten. Det som skjer når du ser han på scena, altså du trenger ikke engang å være spesielt fan, er at når han drar med seg den gjengen sin opp på den scena...da er det bare en hyllest til musikken og livet, med positivitet og energi, spilleglede, kameratskap, musikalitet... Det er rett og slett en masterclass i livemusikk! Dette prøver vi å inkorporere. Og, når Bruce kjører tretimers-konserter, ja da må vi også gjøre det, ler han.
MAGIEN SKJER I Å GI OG TA
Håvard Bakke selv har stått på en scene siden 2000 og forteller at han opplever aldri en slik «sirkel-energi» på den måten som man opplever når de spiller disse konsertene.
– Det er en helt egen reise vi og publikum gjør sammen. Dette er ikke noe vi klarer alene, den store opplevelsen skapes når publikum gir oss masse energi og vi gir alt vi har tilbake. Også går dette i sirkel etter sirkel i nærmere tre timer. Det er det som er hele hemmeligheten bak og selve magien. Vi gleder oss til å gjenskape denne sirkel-energien på Sjusjøen til sommeren. Det er nok mange som setter pris på å få en tilnærmet lik opplevelse av musikken uten å stå sammen med 50.000 andre, ler han.
Billetter: visitsjusjoen.no/billettsalg
Tekst: Ingerid Helsing Almaas. Foto: Mesna.
Gården Mesna ligger ved det vakre Sør-Mesnavannet, ti minutters kjøretur fra Mesnali. I tillegg til gode rideopplevelser på spreke islandshester, kan Mesna tilby selskapslokaler på Låven, teambuilding eller kick-off på Høyloftet, overnatting og badstubad.
Bryllup, jubileum eller firmafest? Konfirmasjon eller slektstreff? Kickoff eller ledersamling? Låven på Mesna, med de nye fine konferanse- og seminarlokalene på Høyloftet, er det perfekte stedet for alle typer arrangementer. Hvorfor ikke ta med hele kontoret til Mesna? Gården har rom for både hjemmekontor og fellessamlinger, med god plass, wifi og audiovisuelle fasiliteter, spennende aktiviteter og hyggelige overnattingsmuligheter for hele teamet.
NY PENSJONATDIREKTØR PÅ MESNABAKKEN
Et nytt ansikt på Mesna er Veslemøy Hansen, den nye bestyreren for event og arrangementer. Hun har flyttet opp i skogen med hele familien, og tar imot på Mesnabakken pensjonat. – Jeg har vært mye på fest på Mesna, forteller hun. – Som servitør! Låven på Mesna gir en veldig spesiell ramme, det blir veldig nært, veldig personlig. Det er utrolig gøy å være på jobb når man kan legge til rette for en unik dag for et brudepar og gjestene deres.
Veslemøy har også hatt med hele den forrige jobben sin på Mesna. – Det ble en kjempeopplevelse, det å være sammen i dette miljøet på Mesna, og det var sykt gøy å skyte med pil og bue! Som ny pensjonatdirektør er Veslemøy opptatt av å videreføre det unike tilbudet her oppe, med brylluper og firmaopplevelser. – Etter hvert vil jeg gjerne utvide repertoaret, sier hun. – Det finnes helt sikkert nye kundegrupper der ute!
Og Veslemøy har selvsagt hest! Islandshesten hennes, Luxus, er også blitt en del av flokken på Mesna. Hele familien trives i stall og låve, med dyr og natur. – Dette er et lite paradis. Det å flytte opp hit sammen, har gitt en annen nærhet til familien, sier Veslemøy. – Men jeg er jo opprinnelig fra Finnmark, så det er kanskje ikke så rart at jeg trives et sted der den nærmeste naboen er naturen!
På Mesna Islandshest står de gode rideopplevelsene i sentrum. Mesna tilbyr rideturer hele året, fra to-timers turer i skogen rundt gården til heldagsturer med kaffebål og matpakke, eller tre- og fire-dagsturer inn i fjellheimen.
Mesna fokuserer på å ha gode tilbud til voksne, erfarne ryttere, med komfortabel overnatting, en flokk på mer enn 40 spreke hester og unike natur- og rideopplevelser. Du har også mulighet for fórhestavtale, du kan få privatinstruksjon, eller være med på helgekurs med kvadriljeriding, uhøytidelige ridestevner eller yoga for ryttere. Har du egen hest? Vi har også muligheter for oppstalling eller sommerbeite. Kanskje du vil ha med hesten på sommerferie noen uker, så dere kan boltre dere i det flotte rideterrenget vårt?
Se alle Mesnas tilbud, informasjon og booking på www.mesna.no.
Nye prosjekter på gang?
Vi utfører et bredt spekter av entreprenørtjenester. Våre trofaste ansatte har lang fartstid og kompetanse i fjellet – noe som kommer ditt neste prosjekt til nytte.
Ta kontakt med oss for en hyggelig prat!
Telefon: 960 05 008
E-post: post@rfdrift.no
Nett: rfdrift.no
Historien om setermeieriene i Åstdalen er et aldri så lite stykke norsk landbrukshistorie og en del av den norske kulturarven som forteller om forsøk og feiling, flytting og suksess og endringenes uunngåelighet.
Tekst: Johanne Bordevik. Foto: Craig H. Jackson.
Allerede før 1668 var det anlagt sætrer på Olshølen ved elven Åsta, og det er nok beliggenheten og de vakre grønne omgivelsene som tilsier at Olshølen har rykte på seg for å være den vakreste sætra i Åstdalen.
MEIERIET BLIR TIL
Det var altså her at Per L. Alhaug i 1917 ville tilrettelegge for meieridrift. Det ville jo lette sæterdriften betraktelig om foredling av melken kunne skje på ett og samme sted. Det hele var et eksperiment da han startet opp på Alhaugusætra på østsiden av elven. Men, da dampkraft-forsyningsteknikken hans feilet, flyttet han året etter meieridriften over på vestsiden av elva til Øver-Gålås. Der monterte han en dampkjele med turbin som ga en sikrere kraftforsyning og driften fortsatte der. Likevel, var det en litt mer fremsynt kar fra Brumunddal, som allerede hadde et stort meieri der og et på Grønland i Oslo, som tok over driften i 1921.
Da bygde Husebye en egen meieribygning som er det huset vi kjenner som meierihytte i dag. Og sammen med Pihlske Sameie ble det bygd en 2,5 km lang grusvei fra Åkersætra til Kvarstadsætra for at sætereierne kunne levere melken sin til dette nye meieriet. Sætra på Bjønnåsen hadde allerede en kjørbar vei, men melken fra Per på Alhaugsætra-sætra måtte bli fraktet over
elva via en nybygd taubane. Nå vokste meieriet. De kunne ta imot ca. 1000 liter melk fra lokale bønder hver dag og produktene fra Olshølen ble et kvalitetsstempel da melken hadde ord på seg for å være like ren og frisk som fjelluften selv.
Til tross for stor suksess i mange år, var heller ikke Olshølen setermeieri immune mot endrede forbrukervaner og modernisering. Småskala-drift hadde vanskelig for å være konkurransedyktige i lengden. Meieriet stengte derfor dørene i 1937, men sporene, arven og historiene om Husebyene finnes fortsatt. En historie om en familie, et samfunn, deres drømmer og evner. Et familietre som vokste med hver generasjon, fra bestefar Olaf som kunne melke en ku med øynene lukket, til lille Anna, hvis latter kunne høres over hele dalen.
Den gamle meieribygningen på Olshølen ligger fantastisk til like ved veien i åpne og flotte omgivelser ovenfor elva, og er i dag bedrifthytte for ansatte i Tine.
Meieriet ble i sin tid et symbol på visjon, innovasjon og hardt arbeid, og hver dråpe melk ble verdsatt som gull. I dag står bygningen igjen som et symbol på en svunnen tid av industri og seterliv i Åstdalen der dagens gull er fred og ro i Ringakerfjellets gamle grønne daler.
En godværsløper som elsker sjokolade - særlig på vårskiturer på Sjusjøen. Det er ikke hyttenaboen vi snakker om. Vi har tatt en prat med årets store overraskelseskvinne i skiskyttertoppen, Marit Ishol Skogan.
Tekst og foto: Anders Lindstad
Før sesongstart hadde hun som personlig mål å komme seg opp blant de seks beste i nivået under World Cup. Etter en strålende sesongstart på Sjusjøen var hun plutselig på World Cuplaget. Og før jul hadde hun sikret seg sin første pallplass i World Cup. Med det ble hun også tatt ut til VM. Det har vært litt av en sesong for Skogan.
Hun må kunne betegnes som sesongens store overraskelse i skiskyttersirkuset. Og skiskyttere som er bosatt på Lillehammer har som regel et nært forhold til Sju-
sjøen. Hun visste ikke så mye om Sjusjøen da hun flyttet til Lillehammer for fem år siden, men hun har blitt kjent etter hvert. For selv om skiskytterstadion på Birkebeineren er nærmere, trener skiskytterne ofte her.
– Vi har jo kjempefine treningsforhold i dette området. Ofte går de lange skiturene fra Birkebeinerstadion, til Sjusjøen, om Nordseter og ned igjen til Birkebeinerstadion. Det er utrolig fint område.
Gode skiforhold både tidlig på sesongen og langt utover
vårsesongen er også positivt. Og ikke minst; det er god variasjon i løypene. I Natrudstilen er det konkurranseløyper som er fine for å trene hardøkter – her finner man bakker nok for å få opp pulsen. Heldigvis er ikke alle løypene like krevende, og til sammen byr Sjusjøen på løyper til alle formål. Det er noe et stort skimiljø i regionen setter pris på.
– Lillehammer har et utrolig bra miljø for idrettsutøvere, og jeg mener det er et mekka når det gjelder skiskyting og langrenn. Det er mange lag som holder til her, og det er alltid mange å trene sammen med, forteller Ishol Skogan.
LENZERHEIDE OG VM
Mens en strålende sesong går mot slutten, er det tid for å tenke på nye mål for neste sesong. Siden den første pallplassen kom i Lenzerheide i Sveits, ble dette fort en favorittarena. Og neste års VM? Ja, nettopp. Det går i Lenzerheide.
– Nå har denne sesongen gått over all forventning, og særlig starten av sesongen var utrolig bra. Jeg har fått
gå mange world cup-renn, og fikk være med i VM. Det er stort å oppleve som utøver. Det har jeg naturligvis lyst til å oppleve igjen, så målet må være å gå flere distanser under VM neste år, forteller hun.
Før vi kommer så langt som til VM, skal det naturligvis trenes mye. Men det er ikke bare trening som står på programmet framover.
– I vinter har jeg vært skiskytter på heltid. Men jeg har fortsatt en deltidsjobb på XXL i Lillehammer. Jeg synes det er litt betryggende å ha en jobb, og jeg er en person som er avhengig av å ha noe å drive med på si. Det er fint å ha noe annet å gjøre og tenke på iblant.
Og når april kommer, legges konkurranseskiene som regel bort for en liten pause. Da er det heller randoneeski og fjellski som blir brukt.
I mai starter den nye sesongen. Forhåpentligvis ligger snøen slik den vanligvis gjør på Sjusjøen. For ingenting er som å starte sesongforberedelsene i godvær og med godt skiføre på Sjusjøen, med masse sjokolade i lomma.
Den lokale hytteprodusenten Østlaft er inne i en spennende utvikling. Etterspørselen etter moderne, men tradisjonelle laftehytter og hus er økende. Østlaft har 25 års erfaring med laft og det har dannet grunnlaget for nytenking og videreutvikling av de tradisjonele tømmerhyttene.
Siden den den nye laftefabrikken stod klar i 2019 er det produsert mange hytter og hus på Rudshøgda. Med egenutviklet teknologi og spesialkonstruerte maskiner er kvaliteten økt, mens produksjonstiden er redusert.
Den nye teknologien lar også Østlaft teste ut nye konstruksjoner på tegnebrettet før den produseres. Resultatet er den nye Trend serien, samt at de gamle tradisjonelle hyttene har fått et løft med nye design og planløsninger.
Den spennende utviklingen innen laftede hytter viser at tradisjonell håndverk kan kombineres med moderne innovasjon for å skape hytter og hus som ikke bare er funksjonelle, og visuelt tiltalende og bærekraftige.
Østlafts hytteprosjekter kombinerer tradisjonell lafting med moderne designelementer. Dette kan inkludere bruk av store vinduer, minimalistisk interiørdesign og innovative takkonstruksjoner, som gir en unik og moderne vri på den tradisjonelle lafteestetikken.
De har fokus på bærekraft og søker etter bærekraftige materialer og energieffektive løsninger i laftede hytter.
Dette kan inkludere bruk av lokalt hentet tømmer, solcelleteknologi og andre grønne byggemetoder. De utforsker kreative kombinasjoner av materialer, for eksempel tømmer kombinert med glass, stein eller metall. Dette skaper en unik visuell appell og kan gi rom for mer lys og luftighet i interiøret.
Østlaft prefabrikkerer hele laftekassa før levering til byggeplass. Det gir en mer effektiv og tidsbesparende byggeprosess. Dette gjør det også lettere å opprettholde kvalitetsstandarder og gir muligheten for tilpasning i designet sammen med kunde før tømmerkassa produseres.
Laftede hytter blir stadig mer tilpasningsdyktige med tanke på planløsninger. Åpne konsepter, smarte lagringsløsninger og multifunksjonelle rom gir fleksibilitet og gjør det mulig for hytteeiere å tilpasse rommene etter deres behov.
Integrering av moderne teknologi, som smarte hjemsystemer, energieffektive apparater og bærekraftige oppvarmingsløsninger, blir stadig vanligere i laftede hytter. Dette gir ikke bare økt komfort, men reduserer også miljøpåvirkningen.
Likegøyfordevoksnesomforbarna!
Kjelkekjøring er en morsom og fartsfull aktivitet som passer for både store og små! Lillehammer snøpark har preparerte løyper for kjelkekjøring og vår nye heis tar deg og kjelken til toppen. Derfra kan du suse ned traseen på 1 km og nyte magisk utsikt over Lillehammer. Kjelkene er robuste og lettkjørte, med enkel styring og brems. Barn fra 10 år kan kjøre egen kjelke, mens barn mellom 5-9 år kan sitte på gratis sammen med en voksen.
Visit Sjusjøen har flyttet inn i 2. etasje på Graaten, og med dem; masse liv og aktiviteter.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Ingvild Vestheim.
Det har vært stille i de fantastiske lokalene på toppen av Kiwi på Sjusjøen siden restauranten der ble lagt ned. Nå er det igjen lys i vinduene, og det kommer til å merkes at Visit Sjusjøen nå har flyttet inn.
Allerede i vinterferien var det arrangement i lokalene –først med en såkalt «PoppUp restaurant» med italiensk mat. Deretter tok Harby Landhandel over lokalene tre dager – med følgende beskrivelse av tilbudene:
De spiller deilig musikk på vinyl, serverer nydelig lokalbrent kaffe med våre hjemmelagde surdeigsrundstykker og sandwicher. Det vil også bli salg av våre surdeigsbrød, samt rykende ferske kanel og kardemommesnurrer. Noen andre lokale og internasjonale delikatesser vil også finne veien til disken!
Dette er eksempler på aktiviteter og arrangement som kommer til å foregå på Graaten framover. – Både den italienske PoppUp restauranten og Harby sin «takeover» var stor suksess med mange fornøyde besøkende. Den italienske matopplevelsen ble utsolgt en tid før arrangementet, og de andre aktivitetene i vinterferien har vært godt besøkt. Det er tydelig at dette er noe vi kan gjenta, forteller daglig leder i Visit Sjusjøen, Tone Alterskjær.
Hun innrømmer at de har vært litt spent på hvordan mottakelsen av det nye konseptet for Graaten ville bli. Og man kan jo spørre seg: Hvorfor dette konseptet hvor ulike aktører får vise seg fram her? Burde ikke dette fantastisk fine restaurantlokalet brukes til en fast restaurant?
– Jo, det er lett å tenke det. Men det er ganske mange dager hvor det ikke er så mye folk i fjellet og hvor det ikke er så mange som vil gå på restaurant. Med dette konseptet kan vi ha matservering ved noen anledninger, samtidig som vi kan bruke lokalet til å vise fram samarbeidspartnere, selge spesielle produkter og gjennomføre egne arrangementer på andre dager. Vi tror dette kommer til å bli et strålende tilbud til gjester på Sjusjøen, og jeg tror det er mange aktiviteter som kan passe inn her, forklarer Tone Alterskjær.
MANGE MULIGHETER
Det mangler ikke på ideer og forslag. Enkeltdager med restaurant er testet med hell. I vinterferien og i påskeferien fungerer også lokalet som galleri for kunstner Thor Arne Moen, og gjester kan kjøpe maleri fra ham.
I palmehelgen i starten av påsken kommer representanter fra Midt i Mjøsa. Da kan gjester lære mer om tilbudene i nærområdet, samt kjøpe lokalprodusert mat fra Nes og Helgøya. Solbærtoddy fra Mølstad, spesialkaffe fra Tingnes Kaffe og annen lokalmat vil være tilgjengelig for besøkende. Samtidig blir det anledning til å møte de som faktisk produserer maten, de som har aktivitetene og eventuelt de som tilbyr ulike tjenester i det området.
I vinterferien var også Ringsaker kommune på plass i to dager – sammen med Prøysenhuset. Målet er at det skal skje noe hver dag i høysesong – både sommer og vinter. Det kan være kafe, restaurant, utstillinger, interiørdager, salg av kortreist mat eller håndverksprodukter. Det er mye folk på Sjusjøen, og Graaten ligger helt midt i hjertet. Her er det god parkering og stor trafikk av folk som er innom butikken etc.
De to ansatte i Visit Sjusjøen har i tillegg tatt med seg sitt kontorutstyr og slått seg ned på Graaten. Det er ikke det verste stedet å jobbe – kanonfine lokaler med god takhøyde, utsikt og sentral beliggenhet. Og ikke minst – en god mulighet til å møte folk. Likevel blir det ikke helt åpent hus – det er ikke slik at de som jobber i Visit Sjusjøen sitter på kontoret hele tiden. Det er med andre ord ikke faste åpningstider hvor du kan treffe de som jobber der. Det vil særlig være i høysesong det kommer til å være aktiviteter for besøkende. Arrangement og spesielle hendelser vil bli annonsert eller delt på facebook- og Instagramkontoen til Visit Sjusjøen.
Noen sitater fra gjesteboka i «Utsiktsredet» er allerede nevnt. Denne viser at mange lar seg imponere. Det er også interessant å se at tilbudet passer både for barnefamilier og for de som har passert den fasen. Gjestene ser ut til å være i alle aldre, noen lokale og andre langveisfarende.
Harby Landhandel med poppup restaurant på Graaten
Det koster å vedlikeholde og drifte våre gode opplevelser.
Vi håper derfor at du kan bidra slik at vi kan opprettholde gode sti- og løypenett her på Sjusjøen.
“Brumunddal - best i klassen.”
“Vi gir Brumunddal seks på terningen.”
“Mange bør dra til Brumunddal for å lære om by- og stedsutvikling.”
Hytteeiere på Sjusjøen vet at de har verdens beste treningsområder for langrenn, sykling og løping. I tillegg arrangeres det stadig flere arrangementer man kan delta på – enten som deltaker, frivillig eller publikum.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Emil Sjåstad Nyeng.
Birkebeinerarrangementene er kanskje det første som kommer til mosjonistens tanker. Gledelig nok ser vi nå en økning i påmeldingstallene til Birken, med både renn og ritt som har høyere antall påmeldte enn på samme tid i fjor.
– Påmeldingen til både ski- og løp er ca. 40 % høyere enn på samme tid i fjor, og dette er svært gledelig etter noen tøffe år med pandemi. Spesielt gledelig er det å se at det er de unge som virkelig tiltrekkes av Birken nå. Aldersgruppen 25 til 40 år øker aller mest, forteller nylig ansatt daglig leder i Birken AS, Jostein Buraas.
Ny daglig leder i Birken AS, Jostein Buraas.
Foto: Birken.
SPORT
Birken er ikke bare en folkefest for deltakere, men også for publikum. De som har deltatt på ski eller sykkel de siste årene, har lagt merke til folkelivet langs traseen. Det tyder på at publikumsinteressen øker, med stadig mer liv, flere heiarop og flere tilskuere langs løypene.
Særlig i området rundt Sjusjøen har Birkebeinerrennet vært en folkefest. Dette utvikles videre, og Birken legger til rette for flere aktiviteter, som grilling. Det blir med andre ord enda bedre å være publikum framover, noe som også gjør opplevelsen bedre for utøverne. Tro meg – heiaropene fra Fjellelva, over stadion og nedover mot Lillehammer er viktige.
NY SJEF FOR BIRKEN
I vinter ble det annonsert at Jostein Buraas er ansatt som daglig leder i Birken AS etter at den forrige lederen gikk til ny jobb. Med Buraas får Birken en leder med omfattende erfaring fra idrettsadministrasjon. Han kommer fra stillingen som regionleder i Olympiatoppen Innlandet, og har tidligere vært daglig leder for Lillehammer Skiklubb, salgs- og arrangementssjef i Olympiaparken, sportssjef for Ungdoms-OL og daglig leder for Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre. Han har også vært medlem av styret til Birken.
Buraas har også erfaring som deltaker, ifølge Birkens egne nettsider. Han har et nært forhold til Birken etter
mange år som ivrig deltaker selv og ansatt hos en av eierklubbene. Etter noen tøffe år med pandemi for oss alle, er det svært gledelig å se at både gamle og nye Birkebeinere nå velger Birken som sitt treningsmål, uttalte Jostein Buraas.
Som tidligere leder i et av eieridrettslagene er han opptatt av at inntektene fra Birken går tilbake til idretten. Birken eies av Rena IL, Lillehammer Skiklubb og Lillehammer Cykleklubb. Verdiene og inntektene som Birken har bidratt med opp gjennom årene, har betydd enormt mye for utviklingen av både anlegg, breddesatsing og elitesatsing.
For å opprettholde inntektene er det naturligvis viktig med god deltakelse. Birken er velegnet som treningsmål gjennom hele året, og mange lar seg inspirere av andre som trener mot bestemte mål.
Vi ser en økning i positivt fokus på Birken gjennom podcaster som «Skiklubben», «Bare Gode Dager» og «Einar blir venner».
Birken ser ut til å treffe en yngre målgruppe, og det lover godt for framtida, avslutter Jostein Buraas.
Midt i hjertet av Sjusjøen og midt i Birkebeinerløypa ligger Sjusjøen Langrennsarena. En arena for ulike renn og konkurranser hele året, både på snø og barmark; skirenn, sykkelritt og løp. Arenaen kan nå leies ut til ditt arrangement!
Når du leier av oss disponerer du hele arenaområdet med ytre avgrensning med start/ innkomst, konkurranseløyper, plasthall på 250 m2, toalettcontainer, tidtakerbygget med lydanlegg, og skilt og sperremateriell. Vi ser frem til å høre fra deg.
Leie? Ta kontakt for visning og avtale
Tlf: 950 49 140 post@visitsjusjoen.no
Pellestova utvikles stadig. Omfattende oppussing, rehabilitering og nybygging har gitt eget slakteriutsalg og ny restaurant. Heldigvis er det fortsatt et perfekt turmål fra Sjusjøen - sommer som vinter.
Tekst: Anders Lindstad. Foto: Pellestova.
Både på ski og sykkel ligger Pellestova godt innenfor rekkevidde fra Sjusjøen. Selvsagt er det vanskelig å peke seg ut et favorittmål blant alle de fine plassene rundt Sjusjøen, men Pellestova er definitivt høyt på listen. Kanskje fordi jeg alltid vil huske en av turene dit. Mer om det senere, og først litt om oppussing, nyetablering og endring
Pellestova står med gullskrift i manges turminnebok. Hele historien til stedet; helt fra Pelle serverte kaffe gjennom vinduet på den enkle hytta til dagens moderne og nyoppussede Pellestova – med eget slakteri, en unik vinkjeller, en pizzarestastaurant, en hotellrestaurant og den nye «fine dining» smaksrestauranten knyttet til slakteriet.
Men for all del: Fortsatt med muligheten for å stikke innom i skiklær og litt svette i panneluggen for å nyte en kaffe eller kakao i peisestua. Eller i solveggen. Eller i pizzariaen «Pellekroa».
Peisestua, altså. Du blir ikke lei av den peisestua. Den med innsikt og utsikt. Peisen ser du på lang avstand utenfra gjennom glassveggen. I hvert fall om du kommer fra riktig retning. Endelig inne kan du se naturen, fjellene og skiterrenget gjennom flammene. Eller sykkelterrenget, om du vil. Pellestova er også et perfekt turmål fra Sjusjøen med sykkel sommerstid.
INVESTERINGER FOR 450 MILLIONER
Med nye leiligheter, ny hotellfløy og nytt slakteri med eget utsalg og egen restaurant, vil det bli investert til sammen 450 millioner i denne omgang. Pellestova har vært stengt en periode, og alle rom er totalrenovert. En helt ny hotellfløy er under oppføring, og det skal bygges nye leiligheter i tilknytning til hotellet. Og altså et eget slakteri.
– Det startet som en drøm eller en litt ambisiøs idé for noen år siden. Vi ønsket oss bedre fasiliteter for å skjære ned kjøtt. Etter hvert bestemte vi oss for å sette den drømmen ut i virkelighet. Det forteller daglig leder ved Pellestova, Per Christian Nilseng.
Nå står det der. Et eget bygg med fullverdig slaktelinje, en egen butikk (åpent fra kl. 12 til 16 i helgene) hvor besøkende kan kjøpe kortreist kjøtt av vilt fra distriktet og som er skjært ned lokalt. I butikken finner man også produkter fra «Mat fra Øyerfjellet».
I tillegg er det åpnet en splitter ny restaurant i det nye bygget. I Slakteriet restaurant er det plass til maks 26 gjester, og det serveres en fast 10-retters meny. Dette er Pellestovas «lille lekegrind» for store smaksopplevelser.
– Slakteriet restaurant kompletterer tilbudet her på Pellestova. Nå har vi tre fullverdige restauranter: Pizzarestauranten Pellekroa med ordentlig god pizza, den kjente og gode hotellrestauranten og Slakteriet som topprestauranten med «Fine dining», sier Nilseng.
Og selv om spisestedene har høy standard, er det fortsatt samme konsept i hotellrestauranten. Her kan du ta en kaffe eller kakao, eventuelt med noe bakst, eller du kan ta en god lunsjrett med god vin til. Fortsatt kan du komme i swixdressen og skiskoene.
Det skal være like folkelig som det alltid har vært på Pellestova. Her kan du komme som du er, og det er absolutt ikke noe jakkeplikt – heller ikke i den nye restauranten, forsikrer Nilseng.
Godt er det. For som jeg startet med: Pellestova er et perfekt turmål fra Sjusjøen. Særlig på ski for min del. Jeg glemmer aldri denne turen – fordi den var perfekt: Det var tidlig morgen, det var slutten av april og det var fortsatt kuldegrader. Sola var på vei opp, og snart var kuldegrader historie. Men skisporene sto. Føret holdt seg. Det ble uten tvil den vinterens fineste skitur. Den gikk til Pellestova.
Vi var to, men over Lunkefjell møtte vi en bekjent som allerede hadde vært på ski i et par timer. Da vi forklarte hvor vi skulle, var spørsmålet ganske enkelt:
– Åh, kan jeg få bli med? Så var vi tre. Det var så godt føre at det gikk nesten av seg selv langs Reinsvatnet. Etter pausen på Pellestova gikk vi om Hornsjø og Snultra og og… Jeg har nesten glemt de ulike stedene vi var innom. Kanskje var det ikke bare det årets fineste skitur – kanskje var det hele livets fineste skitur.
Til Pellestova. Anbefaling er herved gitt.
SOMMER I MJØSPARKEN
Mjøsparken Live
8. JUNI
CC COWBOYS • DDE • EMELIE HOLLOW • GAUTE ORMÅSEN
CECILIA VENNERSTEN • LILL REGINE SKAUG • RANDI OLINE
KORK og landets beste artister
Oslo Movement Festival Gathering
Skibladnerdag
Sankthansfeiring
15. JUNI
VI FEIRER ALF PRØYSEN 110 ÅR MED FAMILIEKONSERT
12. – 16. JUNI
INTERNASJONAL PARKOUR- OG TRICKINGFESTIVAL
22. JUNI
22. JUNI
mjøsparken.no
Alf Prøysen kom fra husmannsplassen Prøysen i Ringsaker. Et steinkast fra Prøysens barndomshjem ligger Prøysenhuset — et nasjonalt kulturhus til ære for Alf Prøysen. Prøysenhuset er et populært besøksmål hele året.
Faste gjengangere på programmet er kveldskaffen i Prøysenhusets fine kafé, Kafé Julie. «Fredagskaffen» med Prøysenhusets berømte kakebuffet er viden kjent, og trekker mange besøkende igjen og igjen. Kafé Julie har også en variert middagsmeny, og kan by på noe for enhver smak.
SOMMER I PRØYSEN
Om sommeren kan man glede seg over morsomme teaterforestillinger, stemningsfulle konserter og hyggelige aktiviteter inne og ute. Bli med på allsang og syng med til Prøysens viser, eller rusle rundt for å ta inn den kos-
elige atmosfæren. Det er mange aktiviteter for barna – og like koselig for alle generasjoner.
JUL I PRØYSEN
Hva hadde vel jula vært uten Musevisa, Romjulsdrøm, Julekveldsvisa eller fortellingen om Snekker Andersen og julenissen? Det blir liksom ikke jul uten Prøysen, og for mange blir det ikke jul uten et besøk på Prøysenhuset heller. Det å oppleve teater, konserter, film, allsang, julebord eller juleverksted med magisk førjulsstemning på Prøysenhuset, midt i Alf Prøysens eget rike, er noe helt spesielt å ha med seg inn i julehøytiden.
Ved Mjøsas bredd i Brumunddal, ligger Mjøsparken som er tilrettelagt med blant annet skatepark, basket- og volleyballbaner, sandstrand, minigolf og uteservering. Parken er rett og slett imponerende, både i størrelse og i omfang av aktiviteter.
På varme sommerdager yrer det av liv. Mange lar seg friste av en dukkert i Mjøsa eller boltrer seg i sanda på den populære volleyballbanen.
HELE DAGEN KAN NYTES I PARKEN
Ida Øversveen Hagen fra Gjøvik har oppdaget parken for lengst. Rett som det er tar hun og mannen Stian med seg barna på kjøretur over Mjøsbrua til Brumunddal. Skateparken, lekeparken og bystranda er de mest populære aktivitetsområdene. De legger ikke skjul på at de er imponert over anlegget. – Vi storkoser oss her. På varme sommerdager tilbringer vi tiden på stranden,
og når vi vil ha en pause fra strandlivet er det mye annet å finne på. Det finnes ikke noe som ligner på Mjøsparken noe sted som vi vet om. Her er det lett å få timene til å gå, forteller de.
Enkle måltider, snacks og kalde forfriskninger fås kjøpt ved serveringssteder i og ved parken. I tillegg er det tilrettelagt med griller som kan tas i bruk, så man må gjerne ha med seg piknikkurv hjemmefra, eller kjøpe med noen godbiter fra Matfatet eller Bakeriet oppe ved torget i Brumunddal på vei til parken.
AMFI OG HUNDEPARK
Det jobbes stadig med å tilrettelegge for flere og nye aktiviteter i Mjøsparken. I 2023 ble det åpnet et utendørs amfi med ca. 2100 sitteplasser. Foran amfiet er det anlagt en festivalslette, og området brukes til konserter og andre arrangement. Sommeren 2024 står blant annet DDE, CC Cowboys og Krinkastingsorkesteret på scenen i Mjøsparken.
Sommeren 2022 ble Mjøsa hundepark åpnet. Tilrettelagt med en rekke hindre, klatreelementer og tunneler
er dette et eldorado for hunder som trenger å aktiviseres. Parken består av en løype av ulike hindermomenter hvor hundene kan trene i bånd eller langline.
Hundeparken ligger like bortenfor Wood Hotel, og er åpen for allmenn ferdsel. Området er tilrettelagt med krakker, bord og en grillplass slik at tobeinte, så vel som firbeinte skal trives. Hunder kan slippes løs i de tre inngjerdede «båsene» i parken.
www.mjøsparken.no
Minigolf er en av mange aktiviteter som Mjøsparken kan by på Mjøsa hundepark er tilrettelagt for at både tobeinte og firbeinte skal trivesI Ringsaker er jula fortsatt som den gang Alf Prøysens julefortellinger ble skapt. Ofte med snø. Alltid med granbar og kongler, skigarder og røde låver. Fuglenek med silkebånd og dompaper.
Julemarkeder med lokalproduserte matgleder og hjemmelagde håndverksprodukter. Og ikke minst, Mjøsgårder - like stemningsfulle som på julepostkortene. Alf Prøysen ble født og vokste opp på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker. Mange av historiene hans ble satt ord på og formidlet med hjemstedet Ringsaker som bakteppe.
Ringsaker er Prøysenland, og Prøysenjula er godt synlig i julebyene Moelv og Brumunddal. Gjennom desember arrangeres det både julemarkeder, juleverksteder, vandreteater og mye annet.
FINN JULESTEMNINGEN
I tida fram mot jul og gjennom jula er det mye som skjer i hele Ringsaker. På Sjusjøen og i Ringsakerfjellet
kan man nyte fantastiske skiløyper, morsomme skirenn og andre spennende aktiviteter. Opplev vinterklar stjernehimmel eller en fullmånenatt i en av våre mange tretopphytter, sus gjennom skogen til klangen av dombjeller på kanefart, eller bli med på hundekjøring.
Barna kan boltre seg på Prøysenhuset under Barnas jul i Prøysen, med ute- og inneteater, juleverksted og pepperkakepynting. Besøk vår nettside juliproysenland.no og bli bedre kjent med alt vi har å by på. Der finner du også matoppskrifter, gratis strikkeoppskrifter og god, gammeldags julestemning.
Velkommen til jul i Prøysenland! Juliproysenland.no
Med spennende nisjebutikker og koselige kafeer og uteområder er Moelv og Brumunddal vel verdt et besøk.
HANDEL OG REKREASJON
Moelv byr på trivelige kafeer, butikker og restauranter. Skibladner anløper flotte Moelv brygge i rutetrafikk gjennom hele sommersesongen, og Moelv kan også friste med mange fine badeplasser langs Mjøsas bredd. I slutten av august arrangeres det tradisjonsrike InnlandsMarkedet, med mye moro for hele familien.
lokale delikatesser. En deilig lunsj fra Matfatets meny eller bakst fra Bakeriet i Brumunddal kan gjerne nytes utendørs på torget, eller du kan utforske á la cartemenyen til Browns Corner Coctail & Gastrobar. Byen har også flere internasjonale menyer, og kan friste med mat fra det indiske, kinesiske, japanske, italienske og spanske kjøkken, for å nevne noe.
Like utenfor Moelv sentrum ligger Mjøsen Golfklubb, en 18-hulls golfbane i nydelige omgivelser, hvor alle med spillerett på golfkortet er velkommen innom for å spille.
GODE MØTEPLASSER
Torget er byens midtpunkt i Brumunddal. Her ligger Matfatet – en lokal lunsjrestaurant og landhandel med
Brumunddal kan også by på en rekke nisjebutikker i tillegg til flere butikker fra kjente kjeder. Mange barnefamilier tilbringer ettermiddagene på den innholdsrike lekeplassen i Broparken, eller de tar turen ned i den idylliske Mjøsparken.
Ta deg en dag på småbytur i Ringsaker, du er hjertelig velkommen!
Vi hjelper deg å realisere hyttedrømmen!
I vårt finanshus har vi både megler og bank under samme tak, som kjenner Lillehammer og Gudbrandsdalen!
Vi hjelper deg med å få det til å skje – enten det er kjøp eller salg!
Velkommen til oss! em1lg.no / s1g.no