› NYBUSETRA
Birkerbeinerløypa gikk rett utenfor Nybusetra (1950) Helga og Even Eklund
SJUSJØENHISTORIE
SETRA SOM SAKTE, MEN SIKKERT BLE FJELLGÅRD Det var jo egentlig ikke lov å bo på setra hele året. Setra skulle kun brukes til beite så lenge gresset vokse, og så skulle husdyrene tilbake til fjøset på hovedgården. Men, på Nybu Østre seter kom det altså til at folk etterhvert bare slo seg ned og bygde fjellgård. Vi tar en liten reise inn i seterhistorien på Nybu seter med Tor Even Tomter fra Brøttum historielag. Tekst: Johanne B. Bordevik. Foto: Privat
N
ybusetra ser akkurat ut i dag som hun gjorde for 50 år siden, men fremstår som ei hytte med store uthus. – I dag er den i privat eie, men plassen er opprinnelig en gammel seter som har tilhørt flere gårder i Brøttum. Setra har etter det vi vet, vært i bruk helt siden 1770, forteller Tomter. Selv husker han godt de som bodde der aller sist, men mer om det senere.
TO SETRE TETT I TETT
Det spørs om du kommer oppover eller nedover, men det er inn på Storkvanndalsvegen ved Gutubakken hyttegrend du svinger av fra Sjusjøvegen. Fortsett innover og passér Nybutjern. Fortsett rett frem og under undergangen der Birkebeinerløypa krysser veien. Like etter ser du Nybusetra på venstre side. Nybu er den siste av de to setrene som ligger et steinkast fra hverandre. Begge tilhørte samme gård. Den andre plassen heter Øde10
S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G
gården seter. Den har lenge stått ubrukt. I dag er det Brøttum allmenning som eier den. Setrene ble ofte benyttet som handelsobjekter for gårdsbrukerne. De omsatte setra for å skaffe seg kontanter på 1800-tallet. SETRA SOM BLE FJELLGÅRD
Nybu Østre fungerte som ei seter i godt over hundre år inntil gårdseier på Elvsveen i 1900 startet bygging av et større hus og hadde store planer for overnatting og seterturisme. Men, ettersom planene ikke kunne gjennomføres av ulike grunner, dro han setra videre over til en annen i familien. Oldessønnen på Ødegården Anton E. Bøhmer og kona Helene. – De flyttet til Nybusetra og bygde nytt hus av det uferdige bygget som sto der. Det er nå setra blir bebodd hele året og Anton etablerer en solid fjellgård med hele 15 dekar dyrket mark. Det var mye på den tiden da en brukte nevene og kanskje en hest, understreker Tomter.
