DOBBELT LYKKE – kvadruppelt arbeid For et drøyt år siden flyttet lille Imre inn til meg og den da åtte år gamle samojedhannen Charmy. Jeg hadde mistet min eldste hund, Maar, halvannet år før og var egentlig ikke helt klar for å erstatte han, men etter nøysom planlegging, vurdering av tidsbruk og pro/con-lister på et par meter bestemte jeg meg for at Imre var markagutt og hørte hjemme hos oss. TEKST & FOTO Tone-Lise Vilje
MYE SOM SKAL LÆRES Det har jeg ikke angret på (med unntak av enkelte dager nå som Imre har kom met i puberteten), selv om det er veldig mye mer jobb med to hunder enn én. Særlig de første par årene. For ikke bare trenger den lille valpen en hel del trening, innlæring og opplæring men den eldre hunden både trenger og fortjener akkurat det samme som den har fått før, i tillegg til alenetid med eier. Jeg hadde dermed en veldig turvant voksen hund, en liten energisk bolleræv som ikke skal gå milevis, to hunder som skal miljøtrenes både sammen og hver for seg, trene passering sammen og hver for seg, trene innkalling hver for seg, lære seg å være rolig borte hos folk og i by og støy sammen og hver for seg. Den ene må lære, den andre må vedlikeholde. Og begge hundene må lære seg å takle verden uten den andre ved sin side. I tillegg til disse oppgavene skal jobb iva retas, venner skal pleies og familien skal ha sitt. PUH! 06 | Polarposten | Nr. 3-2018
TUR OG TID Tur og tid var de to største utfordringene med å få en liten bolleræv. For Charmy er vant til mange og lange turer hele uken både på sykkel og bena og lille Imre skulle ha begrenset med fysisk aktivitet i starten. Da måtte vi kombinere. Jeg gikk langtur med Charmy mens Imre var på besøk hos venner og familie. Da fikk Imre litt selvstendighetstrening og miljøtren ing, mens Charmy fikk luftet ut litt energi og fikk litt pause fra den vesle terroristen og alenetid med mor. Andre ganger hadde jeg Imre i sekken og så ble det mange turer i terreng der Imre fikk løpe løs i skogen på mykt underlag mens Charmy bar kløv. Turene var lange i tid, men korte i distanse. Mange lange pauser. Det er viktig for meg at hundene kan være rolig når vi har pauser og at de lærer seg å slappe av og spare krefter. MILJØ Miljøtrening er noe hunder trenger vedlikehold på livet ut. Charmy er en rolig type som har bodd i Oslo i mange år og
således har full kontroll på alt som skjer der. Den roen smittet og smitter over på Imre slik at han lærer at verken statuer, trikk, biler, andre hunder, joggere og annen moro er skummelt eller ekkelt. Jeg hadde ikke valgt å få en valp dersom Charmy hadde vært usikker, utagerende på andre hunder eller lite miljøsterk. For det er ikke bare trygghet og ro som smitter over. Hadde jeg hatt en hund som ikke fungerer bra i hverdagen, som er utagerende på andre hunder eller har mye stress i seg, så ville jeg ventet med valp. For plutselig står man der med to utrygge hunder man sliter med å kontrol lere. Ikkje bra. LÆREMESTER Imre hadde en svært god og trygg oppvekst hos oppdretter, der han fikk god opplæring i hva som er innafor og hva som er utenfor av tispene der. Det er en forutsetning når jeg velger valp. For en valp som for eksempel ikke har vært sammen med sin mor eller andre hunder
