Bål Det blir liksom feil å dra på tur uten bål

Bål

Noe av det beste jeg vet er å sitte i skogen, ved et stille vann, mens varme og lys fra knitrende kubber brer seg utover i kapp med kveldens mørke.

TEKST & FOTO Ronny Burgtene

Det blir liksom feil å dra på tur uten bål, enten det er en 3 timers tur, eller 3 dager. For ikke å snakke om all mulig god mat som faktisk er mulig å lage over bål, eller i en bålgrop. I denne artikkelen sikter jeg inn på å gi en liten innføring i hva som kan fungere til oppfyring, litt om vedtyper, båltyper, etc. Forhåpentlig vil det dukke opp tips, råd og inspirasjon til de som også har litt erfaring.

BÅLKIT Jeg synes det er veldig moro å lage et lite «bålkit» med fyrstikker, tennstål, kvae, bjørkenever osv. osv. Samtidig er det er ikke alltid jeg tar det med meg på tur. Ihvertfall når jeg skal i skogområder. Om du vet hva du trenger, så skal det ikke mye til for å finne nok til å klare å lage bål i skogen. Men det er godt forslag å lage sitt eget bålkit, som man har i en vanntett beholder eller pose. Skal du gå langt og bære tungt, så er kanskje det siste du ønsker å jodle rundt etter kvae i regnvær. Her kommer noen tips til hva som kan funke og hva jeg liker å ha med når jeg lager et kit:

• Bjørkenever • Størknet kvae fra gran eller furu • Tennstål (noe av det eneste som funker når det er vått, kontra fyrstikker og lighter) • Blyantspisser til oppfyringsmateriale (her kan bruke selv småfuktige pinner, siden de er tørre inni) • OB/bomullspads dyppet i stearin (De er vanntette og brenner godt.

Riv opp og fyr opp) • Fyrstikker • Tennbriketter • Telys • Batteri og stålull

VI FORBEREDER ET BÅL Når jeg dra på tur og jeg kjenner det nærmer seg at det nærmer seg en liten bålrast begynner jeg å snoke rundt etter størknet kvae fra sår i gran og furutrær og bjørkenever (Bruk bare det helt ytterste laget til bjørka, så den overlever og ikke står igjen med store knivsår og områder med grønn «innerbark»). Finner du tyri (kvaeholdig furu) er det også helt topp.

Kvae, bjørkenever og tyri vil alle fungere som veldig god opptenning selv når det er vått. Er det søkk vått, tørk og rist av det aller verste, så har du til oppstarten. Har du med deg barn, blir det en liten skattejakt av å innhente litt småtteri av det som trengs. Når vi har nok til å sparke igang en liten flamme, er det viktig at vi allerede har tatt jobben med å ha sanket inn litt småkvister, kløvd noen tørre småkubber inn i mange småpinner (som stort sett alltid er tørre på innsiden, dersom du finner greiner og kvister som har stått en stund. Styr unna alt som har noe grønt eller levende på seg, da det er så ferskt og har alt for mye vann i seg til å hjelpe til i oppstarten. Det eneste unntaket jeg vet om som fungerer er fjellbjørk. Trær som har falt og ligger nede på bakken er ofte fuktige inni, se heller etter noe som fortsatt står oppreist.

Blåser det ute må vi skjerme bålet, både så det er lettere å fyre opp, men også for at du skal slippe å kappløpe med glør og gnister som fanges av vinden. Her må man bare bruke det man har tilgjengelig. Steiner, halvråtne trær som ligger nede, en naturlig nedsenkning i bakken, etc. Skal du overnatte er det supert å bygge en varmereflektor som vegg mot vinden og ha bålet mellom deg og reflektoren. Klarer man ikke å finne noe å skjerme med, så er det to alternativ. Grav en grop (Bålnerdene kan google Dakota fire pit) eller la vær å fyre og spise kalde pølser.

Er det vått, er det snø eller kanskje til og med veldig tørt. Bygg en base eller finn en stor stein du kan plassere bålet på. Når det er vått, gjør vi det for å heve knusk og opptenningsved fra den våte kalde bakken. Når du er på skitur kan du fort se et kraftig bål plutselig forsvinne 1 meter ned i snøen dersom du ikke lager en solid base med fersk/vått tre. Det kan holde å kappe et lite tre, som man sager opp i 4–5 lengder og bygger bålet oppå det. Er det veldig tørt i bakken, se om du finner en stor stein, noe råtten/våt ved, som du legger litt tørt rask over. Dette gjør vi rett og slett for å hindre at bålet begynner å slå nedover i tørr jord og starte jordbrann, som er ekstremt krevende å slukke.

Knusk er egentlig det indre læraktige laget på det den tresoppen som kalles kjuker og vokser på morkne bjørke

stammer. Men i dag brukes det ofte som en fellesbetegnelse for det aller minste vi bruker til å fyre med og har helt i bunn/ innerst, og her kommer forslag til knusk: Tørr knusk, bjørkenever, kvae fra gran eller furu (fra sår i treet), tyrived skåret til småflis, barnåler og tørt gress.

Etter knusk kommer det som kalles opptenningsved. Det er egentlig bare småkvist, blader, tørre åpnede kongler, etc. Kvistene bør ikke være noe særlig tykkere enn en blyant enda. Er du i barskog kan du ofte finne tørre kvister nederst og innerst på grantrærne selv i regnvær.

Så kommer småved. Da snakker vi fingertykke greiner og kvister. Når vi legger på det, begynner det å bli skikkelig liv i bålet vårt og vi begynner å kjenne varmen.

Når det er godt liv i småveden så er det egentlig bare å kjøre på med gode kubber som hovedbrensel. Bare pass på å «stable det», slik at det er god lufttilførsel til all veden som legges på.

Jeg har ikke så mange tommelfingerregler, men en er at jo dårligere vær og forhold, dess lenger bruker jeg til å forberede bålet. Jeg bruker heller 20 minutter i dårlig/fuktig vær, enn å kjøre på med 3 mislykkede forsøk på 10 minutter hver.

TYPER VED TIL FORSKJELLIG BRUK: Gran, furu og bjørk er perfekt til å starte et bål, og fungerer utmerket å lage mat på.

Bjørk kan man fint starte et bål med, så lenge den er tørr. I tillegg har man luksusen med oppfyring fra bjørkeneveren.

Gran er veldig fint å både fyre med og fyre opp med. Har du en tørrgran stående i området så har du automatisk et lite lager av god og tørr ved. Gran er ganske lett, da det er hurtigvoksende. Det gjør også at den er ganske lett å kløve og lage fliser av til opptenning. Men så var det med den koselige knitringen da.. Det ER veldig fint, men styr unna gran når du skal krype opp i soveposen og samtidig føle varmen fra bålet. Gran har lukkede celler som gjør at det popper og skyter ut glør i alle retninger innimellom, når fuktigheten i treet går over i damp under trykk.

Furu er ikke fullt like lett som grana, men på tørre dager har du maks flaks hvis du har en i nærheten. Da er det bare å skrape sammen tørre furunåler og åpnede kongler så har du et lite bål i gang. Er det furuområde så har du alltid tørre gode furukvister til å fortsette med. Kanskje også en gammel tyristubbe, som er den hellige gral for bålnerder. Det ryker litt av tyri, fra oljen, men det lukter godt og brenner godt selv når det er vått. Noe furu har til felles med gran er de lukkede cellene som gjør at glør kan sprette rundt når trykket er stort nok, men ikke på langt nær så mye som gran.

Bjørk har vi mye av i Norge og det er skikkelig god bålved. Har man tilgang til gran eller furu, er det bedre å fyre opp med, så kan man heller gå over til bjørk etterpå. Man kan heller bidra med bjørkeneveren til å dra i gang bålet. Bjørk har ganske god brennverdi og er samtidig fin å bruke til opptenning.

Eik er en av de hardeste og tyngste tresortene vi har i Norge, men det gjør at brennverdien er veldig god. Så har man tilgang til eik, vil det være fordelaktig å mate på med det til lange nattebål. Ikke avgir det det mye gnister heller. Det er ikke egnet til oppfyring. Dette gjelder generelt de fleste andre harde vedtyper, som ask og de fleste frukttrær. Forslag til noen typer bål som kan sjekkes ut: • Viftebål • Firkantbål/pagodebål (Slettes ikke dumt til matlaging om man lager det litt avlangt) • Nying (perfekt til varmende nattbål ved overnatting) • Pyramidebål • 3 steins bål/ovn (Fint til å plassere en stekepanne eller kjele over) • Stjernebål • Tømmerhuggerens kaffebål (akkurat passe til å koke opp vann eller steke en fiskefangst)

TIPS OG TRIKS: • På kalde høst og vinterdager du skal ligge ute og du fryser, fyr bål på fjellgrunn noen timer og varm deg på det, kutt granbar og overnatt på det varme fjellet. Ellers kan det være greit å unngå det, siden man bør forsøke å etterstrebe sporløs ferdsel i naturen, og dette kan gjøre at fjellet sprekker opp. • Ha med en blyantspisser, som du kan bruke til å få supert opptenningsmateriale fra småkvister. • Har du med barn? Dropp fyrstikkene og lag konkurranse med å bruke tennstål, eller bruk et 9v batteri og stålull for å tenne opp. • Antibac kan brukes som starthjelp på småfuktig opptenningsved. • Grav en grop til bålet, dersom det blåser • Bygg en varmereflektor som sender varmen fra bålet tilbake mot deg • Fuktig/rå ved legges helt inntil bålet for å tørke det • Tørr dyremøkk kan brukes som «ved» om man finner det. Men dropp å grille pølsene på det • Det er generelt bålforbud mellom 15 april og 15 september, men. Nå er det blitt lov å bruke hodet i forbudstiden.

LAIKA ORIGINALKLØV