Norsk trekkhundchampionat, trekkhundprøver & brukstesting for dummies

TEKST Tine Solbakk, Anna Sofie Mørland & Gisle Uren

HVA ER NTCH? Norsk trekkhundchampionat og tittelen norsk trekkhundchampion, NTCH, er en arbeidstittel knyttet til et brukschampionat for de polare rasene. Et brukschampionat er ment for å vise at hunden innehar de egenskapene de er avlet for, rasens opprinnelige egenskaper, som for våre raser vil si egenskapene som polar trekkhund.

HVORDAN OPPNÅ NTCH? Trekkhundprøvene: Norsk Polarhundklubb har for tiden fem forskjellige trekkhundprøver som i kombinasjon med hverandre alle kan føre frem til brukschampionatet. Trekkhundprøvene kan primært tas på ulike løp angitt på NKKs terminliste for trekkhundprøver. Enspanntesten arrangeres også som frittstående test utenom løp, men er fortsatt knyttet til terminlisten.

• Enspannstest: eller mila på timen som noen kaller den.

Hunden skal dra pulk (nordisk stil) eller slede (nomestil) med vekt (hundens vekt*0,7) 10 km med en snittfart på minimum 10 km/t (en mil på en time). Denne testen tas på løpene det står enspannstest eller malamutetest 1

• Langdistansetest A: 50 km med snittfart på minimum 8 km/t.

Spannstørrelse fra 14 hunder med pulk eller slede.

Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav. Kan tas på Herringen Trail

• Langdistansetest B: 100 km med snittfart minimum 8 km/t. For alle spannklassene med pulk (max 4 hunder) eller slede.

Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav. Kan tas på løp fra 100 km.

• Langdistansetest C: 2x30 km med snittfart på minimum 8 km/t. For alle spannklassene med pulk (max 4 hunder) eller slede.

Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav. Kan tas på Rørosløpet eller på malamutetest 2

• Langdistansetest D: min 250 km. Alle spannklasser.

Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav Godkjent test: Gjennomført innen arrangørens tidsfrist.

Trekkhundcert: For at hunden skal kunne bli Norsk trekkhundchampion må den ha to godkjente trekkhundprøver (tester) samt tre trekkhundcert (trekkhundcertifiakt). Cert’ene deles ut på løp over 10 km der det er minst tre startende renrasede spann (alaskan malamute, grønlandshund og samojed) og man er i beste tredjedel, eller til beste tid pluss 5 %.

Har hunden(e) gjennomført et løp i Norge på over 300 km innenfor arrangørens tidsfrist, for hunden(e) også tildelt cert.

Kort oppsummert: Hunden må dokumentere både at den har trekkvilje nok til å gjennomføre to tester, samt at den klarer å plassere seg i beste tredjedel i sin spannklasse på tre løp.

For å melde seg på en trekkhundprøve må det fylles ut spannopplysningsskjema som ligger på klubbens hjemmeside under fanen «Løp» og sendes inn til trekkprove@polarhund.no På hjemmesiden finner man også en oppskrift på hvordan man gjør dette.

OBS! Å melde seg på trekkhundprøven gjøres parallelt med å melde seg på løpet, men på egen skjematikk. Det er ingen automatikk i at man melder seg på trekkhundprøven selv om man melder seg på et løp.

REVIDERING AV TREKKHUNDPRØVENE Klubben er i oppstarten av en revidering av reglementet for trekkhundprøver. Dette kan gjøres hvert tredje år, og våre endringer blir i så fall gjeldende fra januar 2021.

Denne revideringen ønsker vi å gjøre av flere grunner. En viktig grunn er at dagens reglement ble laget for over 20 år siden, i en tid da både medlemsantallet og deltagelsen på klubbens løp var større. Det er derfor flere ting ved de gjeldende reglene vi ser at kan løses på bedre måter i dag, samtidig som vi tester hundenes arvelige bruksegenskaper like godt og kanskje enda bedre.

Akkurat det siste, testing av hundenes arvelige bruksegenskaper, er nemlig den kanskje aller viktigste grunnen til at vi ser behov for å revidere trekkhundprøvene. Det vi tester skal og må være arvelige egenskaper. Dagens trekkhundprøver tester hundenes trekkvilje/arbeidsvilje. Dette er selvfølgelig en viktig egenskap hos en trekkhund, men det finnes flere andre viktige arvelige egenskaper vi også burde teste.

Disse kalles gjerne polare egenskaper og omfatter blant annet; pelskvalitet, poter, bygning, arbeidslyst, robusthet, osv. Alt dette er med på å gjøre hunden til en polar trekkhund, som er i stand til å trekke tunge lass over mange dager i strekk, i et hardt arktisk klima. Videre, så er alle disse egenskapene arvelige, og derfor viktige å ta i betraktningen når avlsdyr velges.

Tanken vår er derfor å skape en trekkhundprøve som tester disse egenskapene på en realistisk måte. Det innebærer at vi må utvikle en felttest som gjennomføres over flere dager hvor disse egenskapene tas i bruk. Om vi lykkes og om vi får en slik test godkjent av NKK vil vise seg.

Håpet vårt er at vi om noen år kan tilby hunder og eiere et revidert sett av trekkhundprøver, prøver som tester flere av hundenes viktige arvelige polare egenskaper, samtidig som det kanskje kan inspirere enda flere eiere til å ville delta på prøvene og jobbe sammen med hunden sin for å oppnå tittelen norsk trekkhundchampion.

GRØNLANDSHUNDTREFF 2019

På Johnsgård 22.–24. mars

SPHK ved rasklubben for grønlandshund og NP ved avlsrådet for grønlandshund inviterer til treff på Johnsgård Turiststasjon ved Femunden. (4 mil fra Drevsjø. 9 mil fra Idre)

Hytter bestilles direkte ved å kontakte Johnsgård www.johnsgard.no

Priser på Johnsgård:

Hytter pr. døgn 15 m2 2 (4) senger 270,– enkel camphytte 18 m2 4 senger 300,– enkel camphytte 35 m2 6 senger 590,– 2 soverom bad m/dusj wc 60 m2 6 senger 795,– 3 soverom bad m/dusj wc 51 m2 6–8 senger 795,– 2 soverom bad m/dusj wc 18 m2 og 20 m2 2 senger 390,– 1 rom bad m/wc Velkommen til en sosial og trivelig hundehelg med masse tur og bikkjeprat! Program legges ut på klubbenes hjemmeside senere. Mer information Rita Lysholm, rita@wanvare.no, mobil 926 14 849 Tine Solbakk, tinesolbakk@gmail.com, mobil 907 37 303

Høstsamling med hint av vinter

TYINHOLMEN 2018

Det var vår første høstsamling, vår første kløvtur med gjengen, vi skulle kjøre langt -og lenger enn langt, og det var meldt snø! Her var det bare å sko seg skikkelig, legge om til vinterdekk, og så var vi klare som egg!

TEKST Solvår Wågø

Etter opplasting av diverse fargerike tskjorter og collegegensere med Polarhundklubblogo hos fru Bugge i nabohuset til Dahls Bryggeri på La`moen, satte vi nesa sørover mot det lovede land; Tyinholmen som vi hadde hørt så mye vakkert om; «Årets høydepunkt», «Høstens vakreste eventyr» etc etc. Det manglet ikke på forventninger, og det er en mild underdrivelse å si at vi gledet oss! Varsler om regn, kuling, snø og avbestillinger kunne ikke stoppe oss. Dette skulle bli så bra! Under en luftetur på Hjerkinn skulle det imidlertid vise seg at min turvenninne Mishka hadde fått løpetid. Litt ubeleilig får`n si, men man rår ikke over naturen! Jeg priste meg atter en gang lykkelig for at vi IKKE skulle ligge i telt...

De vakre høstfargene over Hjerkinn og den storslåtte utsikten mot Snøhetta fikk snart avløsning av et våtere og ikke minst hvitere vær lenger sør. I tussmørket kom vi allikevel fram til Tyinholmen og ble møtt av en hyggelig gjeng som spiste Turids legendariske kjøttkakemiddag i spisesalen.

Etter litt info om morgendagen og justeringer av turmål og ruter for kløvtest i forhold til vær og føre, ble det tid for en siste kveldstur med hodelykt før vi fant hytta vår og senga.

Det er alltid så spennende å våkne på et nytt sted når man har lagt seg i mørket og ikke aner hvordan omgivelsene ser ut. På tross av litt lavt skydekke og melisdryss over høstfargede fjell og heier, lå alt til rette for at dette skulle bli en fin dag, da vi listet oss ut av hytta på dagens første luftetur. Mange var allerede våkne og i gang med sine morgenritualer. Til å dekke den faglige delen av høstsamlinga, hadde vi vært så heldige å få besøk av Sissel Wolf Mølmen; en av Norges beste mellomdistansekjørere. Etter frokost ble det derfor foredrag i stua der Sissel delte av sin kunnskap om trening av hund, om hund og trening og helse, og om forberedelser til løp. For mange av oss

FOTO Wiktor Hagan & Solvår Wågø

som skal gå for eksempel Rørosløpet for første gang, var det spesielt nyttig å høre Sissels råd om hvordan man trener, fòrer, lufter og vanner foran et slikt løp. Det var et inspirerende og praktisk orientert foredrag om alt man bør tenke på, og ikke tenke på..., og framfor alt at man ikke må sele på FOR tidlig!

Etter å ha sittet så lenge inne og bare betraktet fjellene på avstand, var det godt å komme ut og i gang; hente hunder og kløvsekker for kontrollveiing og sele på! Brorparten av flokken, dvs de med 12 hunder, skulle på kløvtur, mens de med større spann skulle kjøre innover de fine grusveiene i området. Målet for kløvturen var bronsetesten på minimum 1 mil med 15% vekt i kløven. Ruta Jon Erik og Svante hadde gått opp dagen før var opp fra Tyinholmen over Utsikten (1491 moh) via en liten nut på omtrent samme høyde, ned til Eidsbugarden og retur langs grusveien tilbake til Tyinholmen.

På med sekker og kløv og opp i fjellet bar det. Det siste jeg gjorde før jeg forlot hytta, var å be Turid om å fyre opp i badstua sånn i 4tida. Jeg så for meg at det etter en formodentlig kald og våt tur, kom til å bli utrolig deilig å varme seg opp i badstua før middag. Jeg tipset også storspannkjørerne om min badstue booking; noe som vakte begeistring også i den leiren.

Det var en ryddig og disiplinert gruppe som i lang, lang rekke snirklet seg oppover i lia mot Utsikten. Min løpske turkompis Mishka, var nok litt interessant for enkelte hannhunder, men uten at det var tilløp til uorden i rekkene. Men det var en del, også tisper..., som snudde seg og snuste ut i luften: «Hva eller hvem ER det som lukter så godt?» Ellers var det dårlig med utsikt, men desto triveligere turfølge!

Lia ble hvitere og hvitere og til slutt var det nesten skiføre, men allikevel helt greit å gå. Noen forsøkte seg til og med på litt aking.

Inntak av varm drikke og niste, nøtter, kjeks og sjokolade, og noe styrkende og oppmuntrende til de hvite hårballene, er helt innafor på tur! Så også på kløvtur. Etterhvert som vi nærmet oss Eidsbugarden ble det mindre snø og mere høstfarger. Innimellom fikk vi også noen gløtt av sol i et fantastisk flott landskap. Returen til Tyinholmen gikk i rusletempo på grusveien i hyggelig samtale med nye polarhundklubb venner. Vel tilbake på Tyinholmen var det bare å fortsette de gode samtalene i badstua, mens de firbeinte fikk mat og vann og velfortjent hvile. Etter litt oppgradering av kropp og sjel var det tid for Tyinholmens viltgryte, lokalprodusert øl, med brownies og kaffe til dessert. Vi hadde også fått tilskudd av noen flere i løpet av dagen. Etter litt småpludring rundt viltgryta i spisestua benket vi oss mette og fornøyde nede i peisestua for mere sosialt, fortellinger, gode råd og kanskje noen røverhistorier fra Rørosløpet. Noen trosset til og med regn og surt vær,

1

2 3

4 6

5 7

1. FOTO Solvår Wågø 2. FOTO Wiktor Hagan & Solvår Wågø 3. FOTO Solvår Wågø 4. FOTO Wiktor Hagan & Solvår Wågø

5. FOTO Anne Lise Hagaseth 6. FOTO Solvår Wågø 7. FOTO Solvår Wågø

og gjorde alvor av å fyre opp bål nede ved vannet.

Søndag var været adskillig lettere. Under frukosten ble det planlagt litt ulike turer; noen ville gå en tur, andre ville teste kickbikene, storspannene ville utnytte de flotte forholdene for å kjøre. Selv takket jeg ja til å låne en av Jon Erik og Anne Lises fatkickbiker, og la i vei innover mot Falketind og Uradalsvatnet. Nesten inne ved Koldedalsvatnet tok jeg en rast på en høyde for å vente på storspannene. Det var en fantastisk flott opplevelse å se dem passere. Vi hang oss på det siste spannet til slutt, men ga oss på høyderyggen før nedkjøringen til Uradalsvatnet.

Tilbake på hytta gjensto rydding og vasking av hytter, før Tyinholmens rømmegrøtlunsj og avskjed med fantastiske folk og hunder. Årets høstsamling går over i historien som «den desidert beste samlingen noensinne!», og det er det ikke denne forfatteren som har et temmelig svakt sammenlikningsgrunnlag å skilte med, som så bramfritt uttaler seg om. Uttalelsen kommer fra garvede Polarhundfolk med rim og mange høstsamlinger i skjegget, og vi er så enige, så enige! Til Dovre faller!