Polarposten 3-2018

Page 1

POLARPOSTEN 03 2 018

Portrettet

Randulf Valle

Overgangen fra én til to hunder

Trekkhundchampionat for dummies

Tyinholmen 2018

Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb


Forsidebildet

Mens vi venter … Grethe Marie Haug

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

John Petter Riskedal Nordbø

Trykkeri

Merkur Grafisk AS, Oslo

Neste utgave

1. april

Materiell frist

1. mai

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten? Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året. Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet. Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn. Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer. 02 | Polarposten | Nr. 3-2018


REDAKTØREN

Utnytt høysesongen med en utfordring Endelig er den kalde, fine tida her. Alle som har sett en polar­ hund finne snø på fjellet midtsommers vet hvor glade disse dyra er i vinter og kulde. Høstens første nattefrost og vinterens første snøfall. Det er noe nærmest hellig ved det. Her er naturens tydelige signal om at vi er på vei mot en helt annen årstid. Det er slutt på insekter som summer, sola som steiker og bikkjer som peser i skyggen. Nå er det i stedet tid for pust som damper, ski som knirker mot underlaget og hunder som bobler over av overskudd. Det er fort gjort å la desember og januar bli en hyggelig innetid. For alle del, det er fint med varme i peisen, noe godt i glasset og pinnekjøtt på tallerken. Men det er også viktig å huske på at hundene våre er laget for denne årstiden. De er beinklare etter å løpe, trekke, leke og fryde seg i snøen. Da er det viktig at vi kommer oss ut. I januar er det som vanlig klart for Rørosløpet. I fjor fikk jeg gleden av å være med på arrangementet. Sjelden har vel hundekjøring hatt lavere skuldre. Dette er den perfekte anledningen til å oppleve sporten på nært hold, enten som deltaker, medhjelper eller tilskuer. Løpet går over to dager, i en løype på 30 km. Her er det alt fra storspann på åtte til ti hunder, til spann med bare én hund. Konkurransen foregår noen mil fra Røros, ved Vauldalen like ved svenskegrensa. Her er det gjerne bitende kaldt på denne tiden av året, og de hvite viddene og strekker seg så langt øyet ser i alle retninger. Perfekte forhold for hundekjøring! Hundekjørerne er rause, og deler gjerne av kunnskapen sin. For oss som hørte til nederst på resultatlista var det slående hvor flinke alle er til å passere andre spann og ta hensyn til hunder og mennesker. Hundekjøring er en hyggelig sport, på alle mulige måter, og et så vakkert løp som Rørosløpet burde hatt langt flere ekvipasjer til start. De aller, aller fleste polarhunder kan klare å komme seg gjennom konkurransen med dugelig trening i forkant. Om ikke snøen har lagt seg over alt, er det i alle fall kaldt nok til å få lagt ned treningen som bikkja fortjener. Kanskje er Rørosløpet akkurat den utfordringen som gjør at du tar hunden(e) den ekstra turen ut innimellom juleribbe og riskrem? Vi garanterer at du ikke blir skuffet. Løpet byr på læring, utfordring og masse hygge for både to­ og firbeinte.

Polarposten | Nr. 3-2018 | 03


04 | Polarposten | Nr. 3-2018


INNHOLD

02 06 08 10 14 16 20 22 30 34 38 40 44 46 46

Redaktøren Utnytt høysesongen med en utfordring Dobbelt lykke – kvadruppelt arbeid For et drøyt år siden flyttet lille Imre inn … Fin gjeng på kløvtur I ordentlig høstvær Bål Det blir liksom feil å dra på tur uten bål Medlemsbilder Innsendte bilder fra våre medlemmer Randulf Valle Vitenskapsmann, ekspedisjonsfarer og forfatter Nytt fra avlsrådet For Grønlandshund Norsk trekkhundchampionat, trekkhundprøver & brukstesting for dummies Norsk Polarhundklubb, avd. Midt-Norges Høstutstilling Nytt fra avlsrådet For Samojedhund Begge måtte jo ha trekkhjelp Overgangen kan by på mange gleder og utfordringer Grønlandshunden på Nord-Grønland – sommerliv Husk å bruke refleks! Høsten og vinteren er høysesong for påkjørsler Melding fra styret I Norsk Polarhundklubb Høring av ny forskrift Om velferd for hest og hund i konkurranser

Polarposten | Nr. 3-2018 | 05


DOBBELT LYKKE – kvadruppelt arbeid For et drøyt år siden flyttet lille Imre inn til meg og den da åtte år gamle samojedhannen Charmy. Jeg hadde mistet min eldste hund, Maar, halvannet år før og var egentlig ikke helt klar for å erstatte han, men etter nøysom planlegging, vurdering av tidsbruk og pro/con-lister på et par meter bestemte jeg meg for at Imre var markagutt og hørte hjemme hos oss. TEKST & FOTO Tone-Lise Vilje

MYE SOM SKAL LÆRES Det har jeg ikke angret på (med unntak av enkelte dager nå som Imre har kom­ met i puberteten), selv om det er veldig mye mer jobb med to hunder enn én. Særlig de første par årene. For ikke bare trenger den lille valpen en hel del trening, innlæring og opplæring men den eldre hunden både trenger og fortjener akkurat det samme som den har fått før, i tillegg til alenetid med eier. Jeg hadde dermed en veldig turvant voksen hund, en liten energisk bolleræv som ikke skal gå milevis, to hunder som skal miljøtrenes både sammen og hver for seg, trene passering sammen og hver for seg, trene innkalling hver for seg, lære seg å være rolig borte hos folk og i by og støy sammen og hver for seg. Den ene må lære, den andre må vedlikeholde. Og begge hundene må lære seg å takle verden uten den andre ved sin side. I tillegg til disse oppgavene skal jobb iva­ retas, venner skal pleies og familien skal ha sitt. PUH! 06 | Polarposten | Nr. 3-2018

TUR OG TID Tur og tid var de to største utfordringene med å få en liten bolleræv. For Charmy er vant til mange og lange turer hele uken både på sykkel og bena og lille Imre skulle ha begrenset med fysisk aktivitet i starten. Da måtte vi kombinere. Jeg gikk langtur med Charmy mens Imre var på besøk hos venner og familie. Da fikk Imre litt selvstendighetstrening og miljøtren­ ing, mens Charmy fikk luftet ut litt energi og fikk litt pause fra den vesle terroristen og alenetid med mor. Andre ganger hadde jeg Imre i sekken og så ble det mange turer i terreng der Imre fikk løpe løs i skogen på mykt underlag mens Charmy bar kløv. Turene var lange i tid, men korte i distanse. Mange lange pauser. Det er viktig for meg at hundene kan være rolig når vi har pauser og at de lærer seg å slappe av og spare krefter. MILJØ Miljøtrening er noe hunder trenger vedlikehold på livet ut. Charmy er en rolig type som har bodd i Oslo i mange år og

således har full kontroll på alt som skjer der. Den roen smittet og smitter over på Imre slik at han lærer at verken statuer, trikk, biler, andre hunder, joggere og annen moro er skummelt eller ekkelt. Jeg hadde ikke valgt å få en valp dersom Charmy hadde vært usikker, utagerende på andre hunder eller lite miljøsterk. For det er ikke bare trygghet og ro som smitter over. Hadde jeg hatt en hund som ikke fungerer bra i hverdagen, som er utagerende på andre hunder eller har mye stress i seg, så ville jeg ventet med valp. For plutselig står man der med to utrygge hunder man sliter med å kontrol­ lere. Ikkje bra. LÆREMESTER Imre hadde en svært god og trygg oppvekst hos oppdretter, der han fikk god opplæring i hva som er innafor og hva som er utenfor av tispene der. Det er en forutsetning når jeg velger valp. For en valp som for eksempel ikke har vært sammen med sin mor eller andre hunder


har heller ikke lært seg noen grenser fra starten av. DA blir det slitsomt… Charmy overtok oppdragerjobben uten problem. Inne er det rolig, ute er det full fart, det er lov å tulle men ikke bølle. Viktig at jeg som eier har kontroll på oppdragelsen, men utrolig fint å få litt hjelp. Husk allikevel at den eldre hunden ikke skal være urettferdig med den lille, men rettlede og lære valpen godt språk og trygghet. Den eldre hunden fortjener også ro og fred og det er alltid vår oppgave som eiere å sørge for det! TO AV SAMME ELLER EN AV HVER Jeg har alltid hatt hannhunder, og stort sett to av dem. Det har gått veldig greit. Et par ting å tenke på ved anskaffelse av to hunder av samme kjønn: – Dobbelt så mye styrke på tur. Så sliter du med EN – ikke få to. Samojeder med anti­trekksele og halsbånd på tur fordi eierne ikke klarer å holde den/ dem igjen – skikkelig trist syn synes jeg. – Aldersforskjell kan være lurt. Den eldste hunden bør være ferdig med puberteten og blitt litt voksen. Det minsker risikoen for eventuelle «maktkamper» når valpen blir større. Selv om det kan være utfordringer med to av samme kjønn, er jeg av den formening at det er langt enklere på sikt allikevel. For en av hvert kjønn er sikkert enkelt. Helt til løpetid. Helt til man «glemmer» å lukke porten når tispen er høyløpsk og man plutselig har blitt «oppdretter» uten å verken ha kunnskap, ønske eller tid til det. Jeg er rotete og passe distré – derfor velger jeg to av samme kjønn. Oppdrett skal drives for å tilføre rasen noe, ikke skje fordi jeg er et rotehue. ETTERORD TIL ETTERTANKE Å ha to hunder er veldig stas. Det gir mye bærekraft og trekkraft på tur og hundene har det mye moro med hverandre. Men det krever myyyye tid, mye jobb og har man ikke den tiden som trengs eller lysten til å legge ned mengden arbeid – ja, da er det kanskje like greit å ha bare en og heller passe en annen hund innimellom. For det er dobbelt stas. Men kvadruppelt arbeid. Polarposten | Nr. 3-2018 | 07


Fin gjeng på kløvtur i ordentlig høstvær FOTO Lise Pedersen Rånes & Olav Rusten

Tidligere i høst dro en fin gjeng med to­ og firbeinte på kløvtur på Hardangervidda. Turen gikk til Halne Fjellstugu, der deltakerne bodde i hytte, bobil, telt og lavvo. Fra fjellstua gikk følget kløvturer i området rundt Halne. Det ble også tid til en tur til Krækkja og Vøringsfossen. Arrangør var Tone­Lise Vilje, med følgende deltakere: Knut Olav Vaaler, Else Britt Laustsen, Lise Rånes, Toro Olsen, Jon Erik Kristiansen, Eli Bromseth, Gard Ommedal, Marit Ekren, Trond Gulbrandsen, Nina Johannessen og Olav Rusten. 08 | Polarposten | Nr. 3-2018


RØROSLØPET 2019

Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge inviterer til løp 9.–10. februar

HVOR Rørosløpet 2019 har base ved Vauldalen Fjellhotell. Bestilling av overnatting og bevertning gjøres direkte til Vauldalen. www.vauldalenfjellhotell.no LØYPE Rørosløpet er et to­dagers løp med distanse på 2 x 30 km. Løpet er åpent både for slede­ og nordisk stil. Løypa går på snaufjellet og i fjellskog i området mellom Brek­ ken og svenskegrensen. Så snart løypen er endelig avklart vil løypebeskrivelse være å finne på www.roroslopet.no.

Egne spannklasser for RNB – registered nordic breed, RNB 1 for Siberian Husky og RNB2 for Alaskan Malamute, Grønlandshund, Samojed og Canadian Eskimo Dog. I 2019 går løpet helgen etter Femundløpet. For interesserte er det dermed full mulighet til å oppleve masse flott hundesport i Rørosdistriktet fra 1.–10 februar! Så merk datoene, og velkommen til ei flott polarhundhelg på Røros! PÅMELDING Frist: 25.01.19

Løpet kjøres etter NHFs regler. Gjøres helst pr e­post til roroslopet@polarhund.no Rørosløpet kvalifiserer til langdistansetest C i henhold til reglementet for Norsk Trekkhundchampionat for renrasede polarhunder. SPANNKLASSER Senior slede 8­spann Senior slede 6­spann Senior slede 4­spann Junior slede opp til 6 hunder Junior/senior nordisk Rekruttklasse, se hjemmesiden for informasjon Turklasse 30 km uten tid

Benytt helst påmeldingsskjema som finnes på løpets hjemmeside. Ved spørsmål kontakt Gisle Uren, mobil 917 27 477 Rita Lysholm, mobil 926 14 849 Arrangør Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge Flere detaljer finner du på www.roroslopet.no


Bål Noe av det beste jeg vet er å sitte i skogen, ved et stille vann, mens varme og lys fra knitrende kubber brer seg utover i kapp med kveldens mørke. TEKST & FOTO Ronny Burgtene

Det blir liksom feil å dra på tur uten bål, enten det er en 3 timers tur, eller 3 dager. For ikke å snakke om all mulig god mat som faktisk er mulig å lage over bål, eller i en bålgrop. I denne artikkelen sikter jeg inn på å gi en liten innføring i hva som kan fungere til oppfyring, litt om vedtyper, båltyper, etc. Forhåpentlig vil det dukke opp tips, råd og inspirasjon til de som også har litt erfaring. BÅLKIT Jeg synes det er veldig moro å lage et lite «bålkit» med fyrstikker, tennstål, kvae, bjørkenever osv. osv. Samtidig er det er ikke alltid jeg tar det med meg på tur. Ihvertfall når jeg skal i skogområder. Om du vet hva du trenger, så skal det ikke 10 | Polarposten | Nr. 3-2018

mye til for å finne nok til å klare å lage bål i skogen. Men det er godt forslag å lage sitt eget bålkit, som man har i en vann­ tett beholder eller pose. Skal du gå langt og bære tungt, så er kanskje det siste du ønsker å jodle rundt etter kvae i regnvær. Her kommer noen tips til hva som kan funke og hva jeg liker å ha med når jeg lager et kit: • Bjørkenever • Størknet kvae fra gran eller furu • Tennstål (noe av det eneste som funker når det er vått, kontra fyrstikker og lighter) • Blyantspisser til oppfyringsmateriale (her kan bruke selv småfuktige pinner, siden de er tørre inni)

• OB/bomullspads dyppet i stearin (De er vanntette og brenner godt. Riv opp og fyr opp) • Fyrstikker • Tennbriketter • Telys • Batteri og stålull VI FORBEREDER ET BÅL Når jeg dra på tur og jeg kjenner det nærmer seg at det nærmer seg en liten bålrast begynner jeg å snoke rundt etter størknet kvae fra sår i gran og furutrær og bjørkenever (Bruk bare det helt ytterste laget til bjørka, så den overlever og ikke står igjen med store knivsår og områder med grønn «innerbark»). Finner du tyri (kvaeholdig furu) er det også helt topp.


Kvae, bjørkenever og tyri vil alle fungere som veldig god opptenning selv når det er vått. Er det søkk vått, tørk og rist av det aller verste, så har du til oppstarten. Har du med deg barn, blir det en liten skattejakt av å innhente litt småtteri av det som trengs. Når vi har nok til å sparke igang en liten flamme, er det viktig at vi allerede har tatt jobben med å ha sanket inn litt småkvister, kløvd noen tørre småkubber inn i mange småpinner (som stort sett alltid er tørre på innsiden, dersom du finner greiner og kvister som har stått en stund. Styr unna alt som har noe grønt eller levende på seg, da det er så ferskt og har alt for mye vann i seg til å hjelpe til i oppstarten. Det eneste unntaket jeg vet om som fungerer er fjell­ bjørk. Trær som har falt og ligger nede på bakken er ofte fuktige inni, se heller etter noe som fortsatt står oppreist. Blåser det ute må vi skjerme bålet, både så det er lettere å fyre opp, men også for at du skal slippe å kappløpe med glør og gnister som fanges av vinden. Her må man bare bruke det man har tilgjengelig. Steiner, halvråtne trær som ligger nede, en naturlig nedsenkning i bakken, etc. Skal du overnatte er det supert å bygge en varmereflektor som vegg mot vinden og ha bålet mellom deg og reflektoren. Klarer man ikke å finne noe å skjerme med, så er det to alternativ. Grav en grop (Bålnerdene kan google Dakota fire pit) eller la vær å fyre og spise kalde pølser. Er det vått, er det snø eller kanskje til og med veldig tørt. Bygg en base eller finn en stor stein du kan plassere bålet på. Når det er vått, gjør vi det for å heve knusk og opptenningsved fra den våte kalde bakken. Når du er på skitur kan du fort se et kraftig bål plutselig forsvinne 1 meter ned i snøen dersom du ikke lager en solid base med fersk/vått tre. Det kan holde å kappe et lite tre, som man sager opp i 4–5 lengder og bygger bålet oppå det. Er det veldig tørt i bakken, se om du finner en stor stein, noe råtten/våt ved, som du legger litt tørt rask over. Dette gjør vi rett og slett for å hindre at bålet begynner å slå nedover i tørr jord og starte jordbrann, som er ekstremt krevende å slukke. Knusk er egentlig det indre læraktige laget på det den tresoppen som kalles kjuker og vokser på morkne bjørke­ Polarposten | Nr. 3-2018 | 11


stammer. Men i dag brukes det ofte som en fellesbetegnelse for det aller minste vi bruker til å fyre med og har helt i bunn/ innerst, og her kommer forslag til knusk: Tørr knusk, bjørkenever, kvae fra gran eller furu (fra sår i treet), tyrived skåret til småflis, barnåler og tørt gress. Etter knusk kommer det som kalles opptenningsved. Det er egentlig bare småkvist, blader, tørre åpnede kongler, etc. Kvistene bør ikke være noe særlig tykkere enn en blyant enda. Er du i barskog kan du ofte finne tørre kvister nederst og innerst på grantrærne selv i regnvær. Så kommer småved. Da snakker vi finger­ tykke greiner og kvister. Når vi legger på det, begynner det å bli skikkelig liv i bålet vårt og vi begynner å kjenne varmen. Når det er godt liv i småveden så er det egentlig bare å kjøre på med gode kubber som hovedbrensel. Bare pass på å «stable det», slik at det er god luft­ tilførsel til all veden som legges på. Jeg har ikke så mange tommelfingerregler, men en er at jo dårligere vær og forhold, dess lenger bruker jeg til å forberede bålet. Jeg bruker heller 20 minutter i dårlig/fuktig vær, enn å kjøre på med 3 mislykkede forsøk på 10 minutter hver. TYPER VED TIL FORSKJELLIG BRUK: Gran, furu og bjørk er perfekt til å starte et bål, og fungerer utmerket å lage mat på. Bjørk kan man fint starte et bål med, så lenge den er tørr. I tillegg har man luksusen med oppfyring fra bjørkeneveren. Gran er veldig fint å både fyre med og fyre opp med. Har du en tørrgran stående i området så har du automatisk et lite lager av god og tørr ved. Gran er ganske 12 | Polarposten | Nr. 3-2018

lett, da det er hurtigvoksende. Det gjør også at den er ganske lett å kløve og lage fliser av til opptenning. Men så var det med den koselige knitringen da.. Det ER veldig fint, men styr unna gran når du skal krype opp i soveposen og samtidig føle varmen fra bålet. Gran har lukkede celler som gjør at det popper og skyter ut glør i alle retninger innimellom, når fuktigheten i treet går over i damp under trykk. Furu er ikke fullt like lett som grana, men på tørre dager har du maks flaks hvis du har en i nærheten. Da er det bare å skrape sammen tørre furunåler og åpnede kongler så har du et lite bål i gang. Er det furuområde så har du alltid tørre gode furukvister til å fortsette med. Kanskje også en gammel tyristubbe, som er den hellige gral for bålnerder. Det ryker litt av tyri, fra oljen, men det lukter godt og brenner godt selv når det er vått. Noe furu har til felles med gran er de lukkede cellene som gjør at glør kan sprette rundt når trykket er stort nok, men ikke på langt nær så mye som gran. Bjørk har vi mye av i Norge og det er skikkelig god bålved. Har man tilgang til gran eller furu, er det bedre å fyre opp med, så kan man heller gå over til bjørk etterpå. Man kan heller bidra med bjørkeneveren til å dra i gang bålet. Bjørk har ganske god brennverdi og er samtidig fin å bruke til opptenning. Eik er en av de hardeste og tyngste tresortene vi har i Norge, men det gjør at brennverdien er veldig god. Så har man tilgang til eik, vil det være fordelaktig å mate på med det til lange nattebål. Ikke avgir det det mye gnister heller. Det er ikke egnet til oppfyring. Dette gjelder generelt de fleste andre harde vedtyper, som ask og de fleste frukttrær.

Forslag til noen typer bål som kan sjekkes ut: • Viftebål • Firkantbål/pagodebål (Slettes ikke dumt til matlaging om man lager det litt avlangt) • Nying (perfekt til varmende nattbål ved overnatting) • Pyramidebål • 3 steins bål/ovn (Fint til å plassere en stekepanne eller kjele over) • Stjernebål • Tømmerhuggerens kaffebål (akkurat passe til å koke opp vann eller steke en fiskefangst) TIPS OG TRIKS: • På kalde høst og vinterdager du skal ligge ute og du fryser, fyr bål på fjellgrunn noen timer og varm deg på det, kutt granbar og overnatt på det varme fjellet. Ellers kan det være greit å unngå det, siden man bør forsøke å etterstrebe sporløs ferdsel i naturen, og dette kan gjøre at fjellet sprekker opp. • Ha med en blyantspisser, som du kan bruke til å få supert opptennings­ materiale fra småkvister. • Har du med barn? Dropp fyrstikkene og lag konkurranse med å bruke tennstål, eller bruk et 9v batteri og stålull for å tenne opp. • Antibac kan brukes som starthjelp på småfuktig opptenningsved. • Grav en grop til bålet, dersom det blåser • Bygg en varmereflektor som sender varmen fra bålet tilbake mot deg • Fuktig/rå ved legges helt inntil bålet for å tørke det • Tørr dyremøkk kan brukes som «ved» om man finner det. Men dropp å grille pølsene på det • Det er generelt bålforbud mellom 15 april og 15 september, men. Nå er det blitt lov å bruke hodet i forbudstiden.


www.turbulent.no

LAIKA ORIGINALKLØV

REISATELT


MEDLEMSBILDER FOTOGRAFER

1

2

1. Rita Rimereit 2. Magnar Bruvik 3. Anne Dagrun Pedersen 4. Tine Solbakk 5. Susanne Leer 6. Emely Vollan Ousland 7. Gunnhild Elverum 8. Marit Ånes 9. Marit Ånes 10. Helén S. Johansen 11. Rita Rimereit 12. Monica A. Sundset

3

4

5

14 | Polarposten | Nr. 3-2018


6

9

10

11

7

12

8

Polarposten | Nr. 3-2018 | 15


Vitenskapsmann, ekspedisjonsfarer og forfatter Randulf Valle (44) er fotograf, eventyrer og skribent på fulltid. Han ønsket seg en tøff og selvstendig hund til å være med på tur. Valget falt på grønlandshund. Det har han ikke angret på. TEKST John Petter R. Nordbø

FOTO Randulf Valle

Valle er eventyreren med vitenskapsbakgrunn. Han har en doktorgrad i metallurgi, men har i snart 15 år jobbet med friluftsliv på heltid. For øye­ blikket er han bokaktuell med «Hvorfor er det så kaldt å være våt?», en bok som tar for seg en haug med slike spennende spørsmål om frilufts­ liv. Forfatteren går vitenskapelig til verks for å gi leserne gode svar på spørsmålene. Tidligere har han blant annet vært redaktør for bladet Friluftsliv og gitt ut totalt 12 bøker. Valle har bred ekspedisjonserfaring, og har litt av en tur­CV. Her er noen av ekspedisjonene: Gått New Zealand på langs til fots, krysset Nordvestpassasjen på ski, padlet Thelon River i Canada og besteget Aconcagua (6962 moh.). Vi har spurt Valle om hvorfor han ble polarhundeier. Fortell litt om hundeholdet ditt. Hvor mange hunder har du i dag, og hvor lenge har du hatt grønlandshund? Vi har hatt grønlandshund i drøyt ni år. Da skaffet vi oss to i rask rekkefølge. Hannhunden Thule ble kjøpt først, mens tispen Kangia ankom hundegården et par måneder senere. I fjor høst fikk Thule en svulst i buken og måtte avlives rett utpå nyåret i år. Etter det har vi kun hatt en hund. 16 | Polarposten | Nr. 3-2018


FAKTA Randulf Furuholt Valle (44) Gift med Hilde. Far til Sissel (6) og Gunhild (3) Bosted: Trondheim Utdannelse: Di.Ing i metallurgi fra NTNU

Polarposten | Nr. 3-2018 | 17


Hva bruker du hundene til? Vi skaffet oss hunder for å bruke de på tur. Det har vært hovedmotivasjonen og det viktigste bruksområdet. De har båret kløv om sommeren og dratt pulken eller oss om vinteren. Når vi ikke er på tur har hundene den heldige effekten at de tvinger oss ut for å trene. Vi må ha fått flere hundre løpe­ og skiturer på grunn av den på dager med lite innbydende værforhold. Men det er utrolig hvor godt det er å komme ut, selv på slike dager. Ikke minst er det helt fantastisk å sette seg foran ovnen med en kaffekopp når man kommer inn igjen... Hvorfor valgte du akkurat denne rasen? Vi ville ha en «vedlikeholdsfri» og selvs­ tendig turhund som kunne bo ute i all 18 | Polarposten | Nr. 3-2018

slags vær og som kunne fungere fint med flere personer, siden jeg ofte drar på tur med kompiser. I tillegg tiltalte det oss at grønlandshunden i stor grad er et evolusjonsprodukt – ikke et resultat av bevisst avl. Etter hvert tok vi kontakt med Rita og Wiktor i Skjevdalen. Vi ble invitert på besøk og «evaluering». Etter en lang kveld med sjenerøse mengder rødvin ble vi heldigvis funnet verdige. De var klare og tydelige på at friluftslivet vi hadde praktisert da, med mye utenlandsreising, ikke passet spesielt godt til hundehold. Men siden vi da hadde bosatt oss i Finnmark og tenkte å bruke tiden vår på å utforske det fylket, var ikke det lenger noe problem. Sommeren etter hentet vi Thule og vi har også videre hatt mye

glede av vennskapet med Rita og Wiktor og alle gode rådene det har ført med seg. Hva betyr hundene for ditt friluftsliv? De betyr mye, men hvor mye varierer fra tur til tur. På lange skiturer er de selvsagt i sentrum. Andre ganger, for eksempel på fisketurer, er hovedoppgaven deres å bære kløv inn til leiren. Da blir det mest avslapping i camp før vi skal forflytte oss. Vi jobbet mye med at de skulle bli trygge i leir slik at vi kunne gå fra de der. Det tok litt tid, men har så fungert veldig fint. Det har igjen betydd at de har kunne vært med på flere typer turer. Uansett er det kjempekoselig å ha med hund på tur – ikke minst når man er alene på tur.


Hva synes du om polarhundmiljøet i Norge? Vi har tatt lite del i dette miljøet, siden vi har bodd så langt av lei og dessuten trives best på tur i folketomme områder. Så det har jeg ingen forutsetninger for å svare på. Hvordan fikk du ideen til «Hvorfor er det så kaldt å være våt?» Jeg har bakgrunn som forsker, og har alltid forsøkt å forklare ting vi observerer på tur vitenskapelig. Mange har spørsmål om friluftsliv, turteknikk og turutstyr. Svarene de får er ofte basert på myter, subjektive erfaringer eller anekdot­ iske bevis. Denne boka besvarer i stedet spørsmålene med fundamental naturvitenskap. Det gjør både at man får

riktigere svar, men gir også en mer funda­ mental forståelse av hva vi opplever på tur og hvordan man kan snu en ubehage­ lig situasjon til sin fordel.

Du har gjort det til en del av levebrødet ditt å dele friluftstips med andre. Har du noen lure hundetips du kan dele med Polarpostens lesere?

Hva slags reaksjoner har du fått på boka? Foreløpig bare positive. De fleste opplever at de lærer noe, enten ved at de får bekreftet det de har trodd eller gjen­ nom at de må endre oppfatning.

Nå har nok de fleste av Porarpostens lesere mer erfaring med polarhunder enn det jeg har. Men det er i alle fall en kjennsgjerning at også hunder blir vant til det de opplever ofte. Vi har hatt mye glede av at våre hunder alltid har vært vant til å være på nye steder og slå seg til ro i nye omgivelser, selv om prosessen med å komme dit kan være slitsom...

Har du noen andre spennende prosjekter på gang? Det blir nok mer av både bøker og tids­ skriftartikler. Dessuten har jeg akkurat startet podcasten «Uteliv» som skal behandle friluftsliv i videste forstand. Du finner den på iTunes eller via min nettside www.randulfvalle.no

Polarposten | Nr. 3-2018 | 19


NYTT FRA AVLSRÅDET FOR GRØNLANDSHUND

ÅRETS RASESAMLING FOR GRØNLANDSHUND Blir helga 22.–24. mars ved Johnsgård Turiststasjon i Sømådalen ved Femunden. Området byr på fantastisk flott natur og meget gode løyper. Her er det mulighet for både turer i høyfjells­ terreng og kortere turer i skogsområdet. Samlingen er meget sosial og trivelig med masse bikkjeprat, flotte turer, felles lunsj og ikke minst vårt populære koldt­ bord på lørdagskveld. Alle som deltar på samlingen tar med noe til bordet. På lørdag kveld blir det informasjon fra avls­ rådet og spennende foredrag. For mere informasjon se annonse i bladet eller følg samlingen på Facebook. TREKKHUNDPRØVER Terminlisten for trekkhundprøver finner man på nettsiden til Norsk Polarhundklubb under fanen «Løp», eller på nkk.no under aktiviteter. Der finner man hvilke raser de forskjellige prøvene er for, hvilke test og prøve­ nummer som skal skrives på spann­ 20 | Polarposten | Nr. 3-2018

opplysningsskjema. Skjemaet og regler finnes også under «Løp» og «Trekkhund­ tester»på klubbens hjemmeside. GRØNLANDSHUNDLØPET I SVERIGE SPHK ved raseklubben for Grønlandshund arrangerer Grønlandshundløpet og meritering for rasen i Hamra 17.­20. januar. Dette er et meget bra arrangement både for meritering samt å bli kjent med flere grønlandshundeiere i Sverige. For mere informasjon se sphks hjemmeside www.sphk.se og se under Grønlandshund. HD-STATUS PÅ RASEN I skrivende stund er det i 2018 kun HD­røntget 15 grønlandshunder. Dette er et tragisk lavt antall men dessverre en utvikling vi har sett de siste årene. Hvorfor er det så vanskelig å få eiere av rasen til å HD­røntge hundene sine? Det vi ofte hører som unnskyldning er at hunden ikke skal brukes i avl. Greit

det, men kanskje søsken skal det! Eller kanskje foreldrene skal brukes videre i avl. Og neste gang du skal ha ny hund så er vel målet at valpen/ hunden du kjøper skal være friskest mulig med sunne sterke hofter! Grønlandshunden er en fantastisk brukshund. Når den drar lasset for deg eller bærer kløven slik at din egen ryggsekk er lettere, da bør du som eier vite at din hund har frisk gode hofter som tåler denne belastningen! Skal vi fortsatt ha sunne friske individer og lav grad av HD på rasen så MÅ eierne få røntget hundene sine!! Bidra du også slik at vi får en langt bedre statistikk på rasen for 2019! AVLSRÅD Har du spørsmål om rasen eller avl, saker du ønsker vi i avlsrådet skal ta opp, gode ideer du ønsker og dele? Ta gjerne kontakt med oss i avlsrådet: grraadet@polarhund.no Mvh Tine, Marit, Marianne og Rita


SAMOJEDSAMLING 2019 Hold av datoen 1.–3. mars

Samlingen er en ypperlig anledning til å møte andre eiere av verdens vakreste brukshund! I tillegg til å snakke hund og treffe trivelige folk, blir det 10 km løp, utstilling og andre aktiviteter. Det blir mulighet til å ta trekkhundtest (mila på timen) både på løpet på lørdag og på søndag. Lørdag kveld etter felles middag kåres det beste samojed sammenlagt (løp og utstilling) og vi har utlodning av supre premier. Samojedsamlingen er stedet for å teste både løp og utstilling uten å være redd for gjøre feil eller føle at man driter seg ut. Aktivitet med samojed skal være moro!

Dommer på utstillingen er Lars Hjelmtvedt Premier Vi har masse fine premier til løp, utstilling og loddsalg, bl.a. nomeseler, kjørebånd, magebelter og Laikakløv. Sammenlagt løp/utstilling – kickspark

Mer info kommer på våre nettsider, Facebook og på mail.

Fabrikkutsalg

Kickspark for hundetrekk


NORSK TREKKHUNDCHAMPIONAT, TREKKHUNDPRØVER & BRUKSTESTING

for dummies TEKST Tine Solbakk, Anna Sofie Mørland & Gisle Uren

22 | Polarposten | Nr. 3-2018


HVA ER NTCH? Norsk trekkhundchampionat og tittelen norsk trekkhundchampion, NTCH, er en arbeidstittel knyttet til et brukschampionat for de polare rasene. Et brukschampionat er ment for å vise at hunden innehar de egen­ skapene de er avlet for, rasens opprinnelige egenskaper, som for våre raser vil si egenskapene som polar trekkhund. HVORDAN OPPNÅ NTCH? Trekkhundprøvene: Norsk Polarhundklubb har for tiden fem forskjellige trekkhundprøver som i kombi­ nasjon med hverandre alle kan føre frem til brukschampionatet. Trekkhundprøvene kan primært tas på ulike løp angitt på NKKs terminliste for trekkhundprøver. Enspanntesten arrangeres også som fritt­ stående test utenom løp, men er fortsatt knyttet til terminlisten. • Enspannstest: eller mila på timen som noen kaller den. Hunden skal dra pulk (nordisk stil) eller slede (nomestil) med vekt (hundens vekt*0,7) 10 km med en snittfart på minimum 10 km/t (en mil på en time). Denne testen tas på løpene det står enspannstest eller malamutetest 1 • Langdistansetest A: 50 km med snittfart på minimum 8 km/t. Spannstørrelse fra 1­4 hunder med pulk eller slede. Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav. Kan tas på Herringen Trail • Langdistansetest B: 100 km med snittfart minimum 8 km/t. For alle spannklassene med pulk (max 4 hunder) eller slede. Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav. Kan tas på løp fra 100 km. • Langdistansetest C: 2x30 km med snittfart på minimum 8 km/t. For alle spannklassene med pulk (max 4 hunder) eller slede. Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav. Kan tas på Rørosløpet eller på malamutetest 2

Polarposten | Nr. 3-2018 | 23


• Langdistansetest D: min 250 km. Alle spannklasser. Vekt/utstyr: I henhold til arrangørens krav Godkjent test: Gjennomført innen arrangørens tidsfrist. Trekkhundcert: For at hunden skal kunne bli Norsk trekkhundchampion må den ha to godkjente trekkhundprøver (tester) samt tre trekkhundcert (trekkhund­ certifiakt). Cert’ene deles ut på løp over 10 km der det er minst tre startende renrasede spann (alaskan malamute, grønlandshund og samojed) og man er i beste tredjedel, eller til beste tid pluss 5 %. Har hunden(e) gjennomført et løp i Norge på over 300 km innenfor arrangørens tidsfrist, for hunden(e) også tildelt cert. Kort oppsummert: Hunden må dokumentere både at den har trekkvilje nok til å gjennomføre to tester, samt at den klarer å plassere seg i beste tredjedel i sin spannklasse på tre løp. For å melde seg på en trekkhundprøve må det fylles ut spannopplysnings­ skjema som ligger på klubbens hjemmeside under fanen «Løp» og sendes inn til trekkprove@polarhund.no 24 | Polarposten | Nr. 3-2018

På hjemmesiden finner man også en oppskrift på hvordan man gjør dette. OBS! Å melde seg på trekkhundprøven gjøres parallelt med å melde seg på løpet, men på egen skjematikk. Det er ingen automatikk i at man melder seg på trekkhundprøven selv om man melder seg på et løp. REVIDERING AV TREKKHUNDPRØVENE Klubben er i oppstarten av en revidering av reglementet for trekkhundprøver. Dette kan gjøres hvert tredje år, og våre endringer blir i så fall gjeldende fra januar 2021. Denne revideringen ønsker vi å gjøre av flere grunner. En viktig grunn er at dagens reglement ble laget for over 20 år siden, i en tid da både medlems­ antallet og deltagelsen på klubbens løp var større. Det er derfor flere ting ved de gjeldende reglene vi ser at kan løses på bedre måter i dag, samtidig som vi tester hundenes arvelige bruksegenskaper like godt og kanskje enda bedre. Akkurat det siste, testing av hundenes arvelige bruksegenskaper, er nemlig den kanskje aller viktigste grunnen til at vi ser behov for å revidere trekkhundprøvene. Det vi tester skal og må være arvelige egenskaper. Dagens trekkhundprøver tester hundenes trekkvilje/arbeidsvilje.

Dette er selvfølgelig en viktig egenskap hos en trekkhund, men det finnes flere andre viktige arvelige egenskaper vi også burde teste. Disse kalles gjerne polare egenskaper og omfatter blant annet; pelskvalitet, poter, bygning, arbeidslyst, robusthet, osv. Alt dette er med på å gjøre hunden til en polar trekkhund, som er i stand til å trekke tunge lass over mange dager i strekk, i et hardt arktisk klima. Videre, så er alle disse egenskapene arvelige, og derfor viktige å ta i betraktningen når avlsdyr velges. Tanken vår er derfor å skape en trekk­ hundprøve som tester disse egen­ skapene på en realistisk måte. Det innebærer at vi må utvikle en felttest som gjennomføres over flere dager hvor disse egenskapene tas i bruk. Om vi lykkes og om vi får en slik test godkjent av NKK vil vise seg. Håpet vårt er at vi om noen år kan tilby hunder og eiere et revidert sett av trekkhundprøver, prøver som tester flere av hundenes viktige arvelige polare egenskaper, samtidig som det kanskje kan inspirere enda flere eiere til å ville delta på prøvene og jobbe sammen med hunden sin for å oppnå tittelen norsk trekkhundchampion.


GRØNLANDSHUNDTREFF 2019 På Johnsgård 22.–24. mars

SPHK ved rasklubben for grønlandshund og NP ved avlsrådet for grønlandshund inviterer til treff på Johnsgård Turiststasjon ved Femunden. (4 mil fra Drevsjø. 9 mil fra Idre)

Velkommen til en sosial og trivelig hundehelg med masse tur og bikkjeprat! Program legges ut på klubbenes hjemmeside senere.

Hytter bestilles direkte ved å kontakte Johnsgård www.johnsgard.no

Mer information Rita Lysholm, rita@wanvare.no, mobil 926 14 849 Tine Solbakk, tinesolbakk@gmail.com, mobil 907 37 303

Priser på Johnsgård: Hytter

pr. døgn

15 m2 2 (4) senger

270,–

enkel

camphytte

18 m 4 senger

300,–

enkel

camphytte

35 m 6 senger

590,–

2 soverom bad m/dusj wc

60 m 6 senger

795,–

3 soverom bad m/dusj wc

51 m2 6–8 senger

795,–

2 soverom bad m/dusj wc

18 m og 20 m 2 senger

390,–

2 2 2

2

2

1 rom

bad m/wc


Høstsamling med hint av vinter TYINHOLMEN 2018 Det var vår første høstsamling, vår første kløvtur med gjengen, vi skulle kjøre langt -og lenger enn langt, og det var meldt snø! Her var det bare å sko seg skikkelig, legge om til vinterdekk, og så var vi klare som egg! TEKST Solvår Wågø

Etter opplasting av diverse fargerike t­skjorter og collegegensere med Polarhundklubb­logo hos fru Bugge i nabohuset til Dahls Bryggeri på La`moen, satte vi nesa sørover mot det lovede land; Tyinholmen som vi hadde hørt så mye vakkert om; «Årets høydepunkt», «Høstens vakreste eventyr» etc etc. Det manglet ikke på forventninger, og det er en mild underdrivelse å si at vi gledet oss! Varsler om regn, kuling, snø og avbestillinger kunne ikke stoppe oss. Dette skulle bli så bra! Under en luftetur på Hjerkinn skulle det imidlertid vise seg at min turvenninne Mishka hadde fått løpetid. Litt ubeleilig får`n si, men man rår ikke over naturen! Jeg priste meg atter en gang lykkelig for at vi IKKE skulle ligge i telt... De vakre høstfargene over Hjerkinn og den storslåtte utsikten mot Snøhetta fikk snart avløsning av et våtere og ikke minst hvitere vær lenger sør. I tussmørket kom vi allikevel fram til Tyinholmen og ble møtt av en hyggelig gjeng som spiste 26 | Polarposten | Nr. 3-2018

Turids legendariske kjøttkakemiddag i spisesalen. Etter litt info om morgendagen og justeringer av turmål og ruter for kløvtest i forhold til vær og føre, ble det tid for en siste kveldstur med hodelykt før vi fant hytta vår og senga. Det er alltid så spennende å våkne på et nytt sted når man har lagt seg i mørket og ikke aner hvordan omgivelsene ser ut. På tross av litt lavt skydekke og melis­ dryss over høstfargede fjell og heier, lå alt til rette for at dette skulle bli en fin dag, da vi listet oss ut av hytta på dagens første luftetur. Mange var allerede våkne og i gang med sine morgenritualer. Til å dekke den faglige delen av høstsamlinga, hadde vi vært så heldige å få besøk av Sissel Wolf Mølmen; en av Norges beste mellomdistansekjørere. Etter frokost ble det derfor foredrag i stua der Sissel delte av sin kunnskap om trening av hund, om hund og trening og helse, og om forberedelser til løp. For mange av oss

FOTO Wiktor Hagan & Solvår Wågø


Polarposten | Nr. 3-2018 | 27


som skal gå for eksempel Rørosløpet for første gang, var det spesielt nyttig å høre Sissels råd om hvordan man trener, fòrer, lufter og vanner foran et slikt løp. Det var et inspirerende og praktisk orientert foredrag om alt man bør tenke på, og ikke tenke på..., og framfor alt at man ikke må sele på FOR tidlig!

1

Etter å ha sittet så lenge inne og bare betraktet fjellene på avstand, var det godt å komme ut og i gang; hente hunder og kløvsekker for kontrollveiing og sele på! Brorparten av flokken, dvs de med 1­2 hunder, skulle på kløvtur, mens de med større spann skulle kjøre innover de fine grusveiene i området. Målet for kløvturen var bronsetesten på minimum 1 mil med 15% vekt i kløven. Ruta Jon Erik og Svante hadde gått opp dagen før var opp fra Tyinholmen over Utsikten (1491 moh) via en liten nut på omtrent samme høyde, ned til Eidsbugarden og retur langs grusveien tilbake til Tyinholmen. På med sekker og kløv og opp i fjellet bar det. Det siste jeg gjorde før jeg forlot hytta, var å be Turid om å fyre opp i badstua sånn i 4­tida. Jeg så for meg at det etter en formodentlig kald og våt tur, kom til å bli utrolig deilig å varme seg opp i badstua før middag. Jeg tipset også storspann­kjørerne om min badstue­ booking; noe som vakte begeistring også i den leiren. Det var en ryddig og disiplinert gruppe som i lang, lang rekke snirklet seg oppover i lia mot Utsikten. Min løpske turkompis Mishka, var nok litt interessant for enkelte hannhunder, men uten at det var tilløp til uorden i rekkene. Men det var en del, også tisper..., som snudde seg og snuste ut i luften: «Hva eller hvem ER det som lukter så godt?» Ellers var det dårlig med utsikt, men desto triveligere turfølge! Lia ble hvitere og hvitere og til slutt var det nesten skiføre, men allikevel helt greit å gå. Noen forsøkte seg til og med på litt aking. Inntak av varm drikke og niste, nøtter, kjeks og sjokolade, og noe styrkende og oppmuntrende til de hvite hårballene, er helt innafor på tur! Så også på kløvtur. 28 | Polarposten | Nr. 3-2018

2

Etterhvert som vi nærmet oss Eidsbugarden ble det mindre snø og mere høstfarger. Innimellom fikk vi også noen gløtt av sol i et fantastisk flott landskap. Returen til Tyinholmen gikk i rusletempo på grusveien i hyggelig samtale med nye polarhundklubb­ venner. Vel tilbake på Tyinholmen var det bare å fortsette de gode samtalene i badstua, mens de firbeinte fikk mat og vann og velfortjent hvile.

3

Etter litt oppgradering av kropp og sjel var det tid for Tyinholmens viltgryte, lokalprodusert øl, med brownies og kaffe til dessert. Vi hadde også fått tilskudd av noen flere i løpet av dagen. Etter litt småpludring rundt viltgryta i spisestua benket vi oss mette og fornøyde nede i peisestua for mere sosialt, fortellinger, gode råd og kanskje noen røverhistorier fra Rørosløpet. Noen trosset til og med regn og surt vær,


4

6

5

7

1. FOTO Solvår Wågø 2. FOTO Wiktor Hagan & Solvår Wågø 3. FOTO Solvår Wågø 4. FOTO Wiktor Hagan & Solvår Wågø 5. FOTO Anne Lise Hagaseth 6. FOTO Solvår Wågø 7. FOTO Solvår Wågø

og gjorde alvor av å fyre opp bål nede ved vannet. Søndag var været adskillig lettere. Under frukosten ble det planlagt litt ulike turer; noen ville gå en tur, andre ville teste kickbikene, storspannene ville utnytte de flotte forholdene for å kjøre. Selv takket jeg ja til å låne en av Jon Erik og Anne Lises fat­kick­biker, og la i vei innover mot Falketind og Uradalsvatnet. Nesten

inne ved Koldedalsvatnet tok jeg en rast på en høyde for å vente på storspannene. Det var en fantastisk flott opplevelse å se dem passere. Vi hang oss på det siste spannet til slutt, men ga oss på høyde­ ryggen før nedkjøringen til Uradalsvatnet. Tilbake på hytta gjensto rydding og vasking av hytter, før Tyinholmens rømmegrøt­lunsj og avskjed med fantastiske folk og hunder.

Årets høstsamling går over i historien som «den desidert beste samlingen noensinne!», ­og det er det ikke denne forfatteren som har et temmelig svakt sammenliknings­ grunnlag å skilte med, som så bramfritt uttaler seg om. Uttalelsen kommer fra garvede Polarhundfolk med rim og mange høstsamlinger i skjegget, og vi er så enige, så enige! Til Dovre faller! Polarposten | Nr. 3-2018 | 29


NORSK POLARHUNDKLUBB, AVD. MIDT-NORGES

HØSTUTSTILLING

30 | Polarposten | Nr. 3-2018


Stiklestad 22. september 2018 ble Midt-Norges rasespesial arrangert i regn og blest. De trønderske værgudene kan by på litt av hvert, og det gjorde de virkelig denne helga. TEKST Berit Grydeland

Polarhunder klager ikke over været, og friluftsfolk har vært ute en vinterdag før, og utstillinga ble akkurat så bra som den kan bli, været tatt i betraktning. Årets rasespesial i Midt­Norge ble arran­ gert i Hans Rotmos fotspor på Stikletad med 85 påmeldt hunder fordelt på Samo­ jed, Grønlandshund, Alaskan Malamute og Husky, noe styret i Midt­Norge sier seg godt fornøyd med. Dommer Arne Foss og hans mannskap sto stødig imot uværet mens dommerteltet knelte i vindkast og

FOTO Hildegunn Thorsvik, Viktoria B. Wågan & Berit Grydeland

fikk testet bæreevne mens værgudene tømte bøtter og spann med vann over oss. Heldigvis blir man våt bare en gang. Utstillingen ble raskt og effektivt avviklet med hunder på løpende bånd i ringen. Kiosk og sekretariat var innendørs, med både varm og kald mat, rosetter og pre­ mier. Også denne gangen ble det arran­ gert Barn og hund i pausen, og mange dyktige, unge handlere fikk vist seg fram i ringen. Klubben må ta godt vare på disse unge handlerne, slik at det blir med oss

i framover. De unge handlet hundene utmerket, og viste at de både kunne få dem til å stille opp og ha god kontakt med hunden når de løp rundt i ringen. BIS­finalen ble vunnet av Ylwa Malmberg og hennes husky Snowstrens Nesteka Eversmannli. Gratulerer til Ylwa og alle andre for god innsats i ringen. Styret i Midt­Norge ønsker å takke for godt oppmøte og positive tilbakemeldinger på arrangementet.

Polarposten | Nr. 3-2018 | 31


32 | Polarposten | Nr. 3-2018


RESULTAT BIS-FINALER BIS

N SE UCH SE (POLAR)CH Snowstreans Nesteka Eversmannli Eier: Ylwa Malmberg

BIS 2

C.I.B NORD SE UCH N TCH EUW­15 NORDV­16 DKV16 Toorneq U Av Wanware Eier: Tine I. Solbakk

BIS 3

NUCH Dr. Wolf Set Alice In Wonderland Eier: Nina K. Eggen

BIS 4

Østbylias Freidige Balder Eier: Sissel Skjeldbred

BIS valp

Polarhiet’s Exclusive Arctic Dream Eier: Nina Eggen

BIS 2 valp

Østbylias X­Treme Yukon Eier: Elisabeth Wiborg

BIS jr

Pilskaret¨s Bottle Of Love Eier: V. og N. Nather-Aafarli

BIS 2jr

Asasaqa Isaroq Eier: Susanne Eriksson

BIS bruks

N UCH Chief Of Iroquoise Washakie Eier: Lise Pedersen Rånes og Lars-Petter Rånes

BIS 2 bruks

NSE FI UCH Suna­Sanik’s Blizzard Trouble Eier: Tine I. Solbakk

BIS veteran

N SE UCH SE (POLAR)CH Snowstream Inachis Io Eier: Ylwa Malmberg

BIS avl

Chief Of Iriquoise Sacajewa Eier: Lise Pedersen Rånes

BIS oppdretter

Kennel Østbylias Eier: Sissel Skjeldbred

BIS 2 oppdrett

Kennel Snowstream Eier: Ylwa Malmberg

BIS 3 oppdrett

Kennel Polarhiet Eier: Nina Eggen

Polarposten | Nr. 3-2018 | 33


NYTT FRA AVLSRÅDET FOR SAMOJEDHUND

GLAUKOM OG GONIOSKOPI Pektinatligament­dysplasi (PLD) eller goniodysgenese. Trange avløpsvinkler Glaukom («grønn stær») er en øyesykdom som skyldes at væsketrykket inne i øyet blir høyere enn normalt. Normalt skal det være en balanse mellom væsken som produseres i øyet og væsken som dreneres ut igjen. Væsken forlater øyet i avløpsvinkelen mellom hornhinne og regnbuehinne (iridocornealvinkelen). Hos hunder med glaukom er det dårligere avløp av væske fra øyet enn normale hunder. Det fører til at væsketrykket inne i øyet kan stige og det utvikles glaukom. Glaukom er en smertefull og alvorlig øyesykdom. Dessverre er det hos hund ikke så god effekt av behandling, og det økte trykket fører til skader på synsnerve og netthinne slik at hunden etter hvert blir blind. Arvelig glaukom er en sykdom som affiserer begge øyne, men det behøver ikke skje trykk­ stigning i begge øynene samtidig. Glaukom i sammenheng med unormal utvikling av iri­ docornealvinkelen er en arvelig øyesykdom som er kjent hos mange hunderaser, for eksempel engelsk og welsh springer spaniel, flat coated retriever, siberian husky, samojed, basset hound, amerikansk cocker spaniel, bouvier des flandres og leonberger. Det er en sammenheng mellom unormale iridocorneal­vinkler og glaukom, og det er vist at nære slektninger av glaukom­hunder oftere har unormale vinkler enn hunder fra linjer der det ikke fore­ kommer glaukom. Men det er ikke slik at alle hunder med unormale vinkler utvikler glaukom, heller ikke slik at en hund med normale vinkler med absolutt sikkerhet ikke utvikler glaukom. Flere faktorer er involvert i utvikling av arvelig glaukom, og vi kjenner ikke til alle de medvirkende faktorene. Det er også slik at flere tisper enn hannhunder får glaukom. GONIOSKOPI Man kan ikke se direkte ned i avløpet for væske fra øyet (iridocornealvinkelen). Men det er mulig å bedømme avløps­ vinkelen ved hjelp av en metode som kalles gonioskopi. En konveks kontaktlinse legges på hornhinnen etter lokal­ bedøvelse av øyet, og så ser man ned i vinkelen gjennom denne linsen. Gonioskopi er en prosedyre som bør inkluderes som et ledd i øyeundersøkelsen (øyelysingen) av hunder av raser med arvelig glaukom. Det er tilstrekkelig med undersøkelse én gang i løpet av hundens liv, dette gjøres da vanligvis i forbindelse med den første øyelysingen.

34 | Polarposten | Nr. 3-2018

Ut fra gonioskopi­undersøkelsen bedømmes hunden som «normal», «usikker» eller «affisert» for pektinatligament­ abnormalitet (eller –dysplasi), som er betegnelsen på unormale forhold som diagnostiseres ved hjelp av gonioskopi. FORKLARING PÅ BETEGNELSER PÅ ATTESTEN: Fibrae latae: Brede fibre i pektinatligamentet Laminae: Større områder er unormale Occlusio: Vinkelen er lukket VURDERING AV RESULTAT: < 25 % unormal: Fri 25–50 % unormal: Usikker (diagnosen er sikker, men vurdering av betydning er usikker) > 50 % unormal: Affisert Det finnes også glaukomtyper som ikke har sammenheng med dysplasi av pektinatligamentet og hvor gonioskopi derfor ikke har noen verdi. Det viktigste eksemplet på dette i Norge er norsk elghund. AVLSANBEFALING Ikke alle hunder som har «unormale» funn bør utelukkes fra avl. Men i og med at det finnes en sammenheng mellom gonioskopifunn og risiko for å få glaukom, og for å bringe anlegget for unormalt avløp videre til avkommet, anbefales at en hund med anmerkning parres mot en hund med normalt gonioskopifunn. Man bør også være forsiktig med å parre hunder fra to linjer hvor glaukom forekommer. Hunder med glaukom bør ikke brukes i avl.

Kilde: Beskrivelse av øyesykdommer som vurderes på ECVO-øyeattestene og som omfattes av avlsanbefalingene for hund Ellen Bjerkås DVM PhD Diplomate European College of Veterinary Ophthalmologists Professor Norges veterinærhøgskole 2012


Det første kjente tilfellet av glaucom på samojed i Norge dukket opp i sommer. Siden fjerning av øyet ble gjort hos en kirurg og ikke en øyelyser er ikke dette synlig i dogweb. Eneste grunnen til at vi vet dette er at eier skrev om det på facebook. Dette er meget viktig kunnskap for oppdrettere å ha med seg så vi oppfordrer alle til å sende informasjon til avlsrådet hvis noe slikt skulle skje igjen eller hvis du har hatt en hund tidligere som har hatt glaucom. Nå kan også vanlige veterinærer registrere alvorlige arvelige sykdommer i et eget register på dogweb så be gjerne om at de bruker det i fremtiden. Fjernes et øye eller en hund avlives bør øyet sendes inn til utredning, dette kan veterinæren ordne og det dek­ kes vanligvis av forsikringen. NY AVLESNING AV GONIOSKOPI PÅ ØYELYSINGSATTESTEN Bildene under her viser endringene i måten å registrere gonioskopi på. I Tillegg til «den gamle måten» som er det som står som ICAA:PLA på attesten nå noteres også kammervinkelen (ICA). Dersom denne er lukket er det absolutt risiko for å utvikle glaucom. Pr. i dag

er avlsanbefalingene til NP at en av foreldredyra har tatt gonioskopi en gang med fri. Dette vil stå til årsmøte hvor vi nok vil komme med et nytt forslag men vi vil likevel anbefale på det sterkeste at alle avlsdyr tar gonioskopi på nytt med ny avlesning og at de som får uttalt og i tillegg anmerkning på ICA (trang eller lukket) ikke brukes i avl uansett om det kombineres mot fritt. Dessverre vet vi at øyelysere gir oss feil resultater på dette som vi har skrevet om tidligere. De jobber med saken men det vil nok ta tid før vi kan stole på dette. Ropstad er den i Norge som kan mest om dette og er han i ditt område, han reiser ganske mye rundt, anbefaler vi at du reiser og tar kontroll hos han. Er ikke dette mulig så er vi i alle fall sikrere hvis alle avlsdyr sjekkes og gjerne da hos ulike personer. Det som er aller viktigst nå er å få kunnskap rundt dette både ved å få flere eiere til å sjekke flere ganger og at øyelyserne som nå er klar over problemstillingen bruker tid på å bli bedre på dette. Siden anbefalingen tidligere var å gonioskopere en gang vet vi heller ikke om dette kan endre seg over

tid. Anbefalingene fra øyelyserne blir nå ved 1–4 og 7 år så da får vi en kontroll på det også. Mvh. Avlsrådet for Samojed

NEW (Chapter 8 Vet Advice): • Gonioscopy every 3 years / at age 1, 4 & 7 (Chapter 7 Recommendations regarding age and frequency) • Breeding advice (ICA = iridocorneal angle abnormality): – Mild­moderate: OPTIONAL (according to present scientific information available: if these dogs are used, it is recommended to breed these dogs to unaffected graded dogs) – Severe: NO BREEDING (+ risk to develop glaucoma)

Grading of pectinate ligament (PL):

present: Eye disease no. ……………………………

Present

mild

moderate

* UNAFFECTED

** UNDETERMINED

severe * AFFECTED

8. Lig. Pectinate abnormality (only after gonioscopy)

fibrae latae laminae occlusio

NEW

• FL < 25% = unaffected

• 0 – 50% FL = unaffected

• FL 25-50% = undetermined

• undetermined

• FL > 50% = affected (mild)

• >50-100% FL and/or < 25% LA/OC = affected (mild)

• LA = affected (moderate/severe)

• 25-50% LA/OC = affected (moderate)

• OC ≤ 25% = affected (moderate)

8. ICAA: PLA

NEW: Eye disease no. …………......……………

mild

severe

* UNAFFECTED

** UNDETERMINED

8. Iridocorneal angle abnormality (ICAA): (only after gonioscopy)

ICA (width) * AFFECTED

mild moderate severe narrow (= moderate) closed (= severe) mild moderate severe

• OC > 25% = affected (severe) • > 50% LA/OC = affected (severe) M.Richter, Estoril 2017

NEW Grading of iridocorneal angle width (ICAwidth): • Open = normal • Narrow = affected (moderate) • Closed = affected (severe)

Advantage: the examiner clearly indicates the severity of ICA abnormality in its entirety and ist clinical impact; comprehensible to the breeder M.Richter, Estoril 2017

Terminology: Ratio A/B:

closed PL not visible

narrow A < 1/3 of B

open A ≥ 1/3 of B

Modified from publication: «Correlation of morphologic features of the iridocorneal angle to intraocular pressure in Samoyeds» Ekesten B, Narfström K. Am J Vet Res, vol 52, no. 11, November 1991, p 1875-1878. M.Richter, Estoril 2017

14

Polarposten | Nr. 3-2018 | 35


Fabrikkutsalg

Gaute Fabrikkutsalg Stort utvalg av krydder og tilsetninger. Stor bredde av dessert-varianter og produkter for:

NETTBUTIKK:

www.gaute.no Gaute Fabrikkutsalg AS, Ivar Lykkesvei 10, 7075 Tiller Revi sentret- 2 etasjen over jula

Åpningstider: man-fre 10.00-20.00 lørdager 10.00-18.00


BAGGEN SOFTBELTE RACE X2 KOMPLETT PAKKE = BELTE + KOBBEL 2,2 m + HURTIGUTLØSER Et BAGGEN SOFT - belte for aktiv snørekjøring og jogging. Et helårsprodukt produsert i Sverige

Beltet har samme konstruksjon med gjennomgående strikk-avfjæring som våre øvrige modeller men et høyere polstret ryggstykke. Det gir bedre avlastning for trekk fra hunden og bedre støtte til ryggen. Utenpå beltet går et band med innvevet refleks. På dette kan du tre en av våre to hoftevesker eller holder for telefon, drikkeflasker o.l BAGGEN RACE X2 leveres med monterte lårremmer for å holde beltet nede på hoftekammen, disse kan tas av. BAGGEN RACE X2 leveres med strikkavlaster X2 for trekkvillige, sterke hunder. Dersom du ønsker en mykere avfjæring kan du enkelt bytte til X1 strikk, beregnet for små eller mindre trekkvillige hunder. Kontakt din forhandler eller oss. BAGGEN RACE X2 leveres komplett med hurtigutløser (panikkutløser) og 2,2 m kobbel av beste kvalitet. Hurtigutløseren festes mellom hundekobbelet og beltestrikkens kroker og fungerer som panikk-utløser, trekk i enden og du har øyeblikkelig frikoblet hunden. I hurtigutløseren kan du feste hvilket som helst kobbel, line eller fleksi-snelle. Alternativt kan du koble et hvilket som helst kobbel direkte til krokene på strikkavfjæringen.

BAGGEN RACE X2 er beltet for aktive turer hele året, like perfekt i skisporet, under løpetrening, på lufteturer, ved stavgang med hund og til jakt, sporing og ettersøk.

BAGGEN RACE KAN BRUKES UTEN STRIKKLINE. Import og distribusjon JAKT & HUND AS / BAGGENs PRODUKTER

O.nr. 997 960 955

Tlf.: 900 400 13 e-post : kontakt@jaktoghund.no Komplett varesortiment og informasjoner finner du på våre internett-sider www.baggenprodukter.no / www.baggen.no / www.baggen.se


Begge måtte jo ha trekkhjelp Overgangen fra en til to hunder kan by på mange gleder og også utfordringer, det har trolig mange polarhundeiere og andre hundeeiere erfart. TEKST Mari Nymoen

Ragnhild Svihus i Notodden har egentlig bare et par ting å utsette på det å øke fra en til to hunder, som i dette tilfellet er to samojedtisper. – Jeg synes ikke det krever så mye mer å ha to hunder. Det eneste må være at det har blitt litt mindre plass i bilen siden vi nå har dobbeltbur, og så blir det selv­ følgelig mer hår i huset. Når det gjelder stell av pels og slikt, så synes jeg det går greit, men det er viktig å ha gode rutiner. KJEKT MED DRAHJELP Sammen med ektemannen Øyvind Svihus liker Ragnhild å være ute til alle årstider. – Vi ønsket en hund til fordi vi går mye tur, og fordi det er kjekt at begge tobeinte får litt drahjelp. Vi bruker hund både til å trekke oss på ski og med kickspark. Dessuten tenkte vi også at vår eldste hund, Beauty (Crystalclears´s Arc De Triomphe), ville ha godt av litt selskap både hjemme og på tur. Dermed ble fire 38 | Polarposten | Nr. 3-2018

FOTO Privat

poter til åtte poter i hjemmet i Notodden da Dina (Olybkas Sweet Sugar) kom. MÅ GÅ BAK ELLER VED SIDEN AV – Hvilke utfordringer er det å ha to hunder, sammenlignet med en? – Med to trekkhunder blir det enda viktigere å få inn gode hverdagsrutiner. Blant annet har jeg fått merke at det er vanskelig å gå bratt nedover med to hunder som drar. Det har vært viktig for oss å øve inn at hundene kan gå ved siden av meg, eller bak, når vi går nedover. Vi jobber mye med dette etter å ha vært på kurs med Gro Moe Gumø. Vi begynner å få det ganske godt til, forteller Ragnhild. VAR LITT SKEPTISK Beauty var veldig tålmodig da valpen kom i hus, nesten slik at de voksne ble litt skeptiske. – Dina hang i halen til Beauty hele tiden, og Beauty satte henne ikke på plass. Vi

forhørte oss om dette, og fikk beskjed om at det mest sannsynlig ville bi bedre, at Beauty skjønte at det var en valp og derfor var forsiktig. I dag setter Beauty (4,5 år) Dina (8 måneder) på plass når det blir for mye. Nå har de stor glede av hverandre, både når det gjelder leik og ellers i hverdagen, sier Ragnhild. MÅ INVESTERE I BREMS Ekteparet Svihus og datteren på 10 år går ofte tur i skogen og på fjellet, sommer som vinter. Dette blir den første vinteren med to hunder. – Jeg tipper at jeg må få meg brems på kicksparken nå som de er to. Vi har også veldig lyst til å skaffe oss kickbike etter hvert. Begge hundene er her­ lige turkamerater, som elsker å jobbe sammen med oss både oppover og nedover. Om vinteren bruker vi både kicksparken og ski, og dette er også veldig gøy for datteren vår, avslutter Ragnhild Svihus.


TURKAMERATER: – Hundene er herlige turkamerater, som elsker å jobbe sammen med oss, forteller Ragnhild Svihus.

FULL FART: Beauty og Dina på tur i skogen. Dina er ikke like lett å få tatt bilder av for hun har det egentlig litt for travelt. Polarposten | Nr. 3-2018 | 39


40 | Polarposten | Nr. 3-2018


GRØNLANDSHUNDEN PÅ NORD-GRØNLAND – sommerliv TEKST Johanne Sundby

Polarposten | Nr. 3-2018 | 41


Det bor 17 000 eller færre Grønlandshunder på Grønland, bare nord for polarsirkelen. Hundene er rene grønlandshunder; det er ikke lov med andre hundetyper her. Og de trenger ikke registreres. Dette er arbeidsbikkjer. Jeg har besøkt mange steder på Grønland I en del år, bade øst og vest, og især nord. F eks. Sisimiut, Illulissat, Uummiiaq, Tasiilaq, Ukkusissat, Queqertarsuaq and the far north in Sirapaluk, and Qananq (Thule),o og møtt fangere, politimenn, erfarne grønlandskjennere og folk flest. Og jeg har sett veldig mange hunder.

som hadde dårligst hundehold har gitt seg, og at kvaliteten på hundeholdet er på vei opp: økt bevissthet, økt påtrykk fra myndighetene og økt turisme er noen av pådriverne. Gode hunder er gode hunder, og da må man ta vare på dem. De fleste vil ha fler hanhunder enn tisper for å unngå for mye villavl. Sommeren er kort og heltisk, høsten lang og mørk, vinteren kald. Hundene spiser mest det man kan fiske eller jakte på: sel, hvalross, isbjørn, masse typer fisk. Det bor bare 56 tusen folk på Grønland, og desom bor lengst nord, lever av det samme

Hovedhensikten med hundeholdet er selvsagt fangst. Fordi Grønlandsisen smelter og havisen trekker seg nordover og smelter, har behovet for hunder til fangst gått ned. Det sies at en del av de

ARCTISK TRANSPORT Det er få veier på Grønland. Her er det sjøreiser (kajakk og motorbåt), fly­ reiser og reiser på isen (hundespann, skuter) som gjelder. Fremdeles er det

42 | Polarposten | Nr. 3-2018

kjempe­mange hunder over alt I lands­ byene. Der vi har vært, kan valper løpe løs til de er seks måneder, og mange av dem er svært nysgjerrige og sosiale. Mødrene deres står på kjetting, og utrolig nok så jeg ingen valpekull uten hundehus I år (det er påkrevet fra myndighetene). Jeg så til og med mange hundehus med et klede foran åpningen. Ikke alle hunder liker å bo i dem da. Mange av han­ hundene står også på kjetting, eller de er satt ut på en av øyene rundt omkring (joda, de får mat, vann finner de selv). Nesten alle står to og to, på ganske lange kjettinger. Innimellom er det mye skrot, mange sommerlagrede sleder, og ingen plukker hundemøkk. Jeg har denne sommeren bare sett en veldig mager hund, det var en løs tispe. Hunder som kommer seg løs forsøker man å fange,


men de risikerer å bli skutt. Hunder som biter folk blir også skutt. Jeg har sett utrolig mange runde og glade valper som kommer mot oss med stor glede. Og jeg har sett alt fra digre sluggere av noen hanhunder til små nette tisper som kunne forveksles med siberians. Ingen trener hundene om sommeren. De virker ganske søvnige, og løfter ikke på øret en gang når vi går forbi. Ikke finnes det noe arealer å trene dem på heller. Men i nord bor de i landsbyene, nær hus og barn og sjø, og man snubler nesten over dem. Det er faktisk svært få ulykker (men når det skjer, f eks om et barn snubler opp i en tispe med små valper) kan det bli skader. Jeg syntes ikke hundene virket kranglete seg imellom heller. Tidligere har jeg hørt mange historier om hvor dårlig det har vært. Nå synes jeg at det er mange flotte, lubne, glade og velbyggede hunder å se. Det gjør meg glad. HELSE For noen år siden var det et alvorlig parvoutbrudd som tok knekken på mange unghunder. Nå har myndighetene bestemt at alle grønlandske hunder skal vaksineres mor parvo og rabies og hepatitt og valpesyke, og alle skal mikrochipes. Siden det er få veterinærer, utføres arbeidet av andre. Oppslutningen er god, og det er et gratis og obligatorisk opplegg, men usikkert hvor god dekningen egentlig er lengst ute i ytterkantene. Hundene på Grønland lever kanskje ikke så lenge som hunder kan leve, men de har fått mer varierte oppgaver: løp og turistkjøring er kommet med i repertoaret. Jeg har snakket med en lege som jobbet i Nord­Grønland lenge, han sa at han måtte være veterinær; trekke tenner og sy flenger, avlive og spjelke, selv om en skadet hund ofte ble avlivet. Veter­ inærer er det få av. Kostholdet er bra, og de hundene jeg har sett om sommeren er slett ikke magre. Det er plakater om hundelover og hundevelferd flere steder. Jeg ser flere hundehus i år enn før om årene, selv om de ikke er isolerte. I nord var hundene stort sett bun­ det i tau, og sto i selene sine, altså uten halsbånd. TRADISJON Jeg har snakket med et par fangstfolk; både i Uum­ manaaq og i Thule. De sier at en god jeger/fisker har et lavt nok antall hunder, sosialiserer valpene, og bruker hundene på isen. Selv om man kan kjøpe for i butikkene, er fangstbasert foring bedre og ikke minst billigere, og mye billigere enn snøskutere og bensin. De gamle i landsbyen vil at man skal opprettholde de tradisjonelle fangstmetodene, of noen unge i hver generasjon gjør det, selv om havisen krymper og det er vanskelig å tjene nok på fangst. Tilleggs­erverv kan være nødvendig. De gode fangstfolka vet at hunden skal være på din side, og har svært lydige hunder som går greit sammen og takler ulendt terreng – isete spor og tung last.

Kvalitet til aktive hunder  Tørrfôr  Kjøtt  Seler og utstyr Ta kontakt med oss: Mail: Tlf. Max:

post@dyrefor.no 977 85 355

Polarposten | Nr. 3-2018 | 43


Husk å bruke

REFLEKS! Høsten og vinteren er høysesong for påkjørsler, men nordmenn dropper å bruke refleks. Husk at også hunden skal ha refleks.

Å sette refleks på hunden er en billig forsikring, og kan være skillet mellom liv og død for din firbente venn. Uten refleks kan hunden fort gå i ett med omgivelsene og bli mer eller mindre usynlig for bilister, melder Norsk Kennel Klub. Trygg Trafikk opplyser i en pressemelding at mange har opplevd farlige situasjoner fordi fotgjengere ikke blir sett i mørket. I en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS for Trygg Trafikk og SpareBank 1 Forsikring i forbindelse med refleks­ dagen 18. oktober, kommer det frem flere oppsiktsvekkende tall. Nesten 6 av 10 av alle norske fotgjengere har opplevd farlige trafikksituasjoner i mørket. Likevel er det kun 1 av 10 som alltid husker å ta på seg refleks. Selv om bare 1 av 10 nordmenn svarer at de alltid bruker refleks, mener hele 88 prosent likevel at det ville ha stor positiv effekt hvis flere fotgjengere brukte refleks. I tillegg mener 96 prosent det er vanskelig å se fotgjengere i mørket uten refleks i mørket.

Foto Trygg Trafikk

44 | Polarposten | Nr. 3-2018

Det er enkelt å gjøre hunden din mer synlig. Refleks og lykter kommer i mange varianter, og er å få kjøpt mange steder for en rimelig penge. Det er en billig og viktig investering for både deg og hunden.


Har du en aktiv hund? Godt utvalg til aktive hunder. Produkter som tørrfôr, slede, seler, kløv, snørekjører­ utstyr er noe av det du finner hos oss.

Tlf.: 72 87 72 00 – www.handlerimport.no – post@handlerimport.no


MELDING FRA STYRET I NORSK POLARHUNDKLUBB

HØRING AV NY FORSKRIFT OM VELFERD FOR HEST OG HUND I KONKURRANSER Landbruks­ og matdepartementet og Mattilsynet foreslår en ny forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser. Forslaget ble sendt på høring 9. november 2018. Høringsfristen går ut fredag 1. februar 2019.

Styret vil oppfordre alle som har tatt merker i forskjellige valører innenfor Kløv, Aktivitet og Distanse og som ikke har fått merket eller merkene sine om å ta kontakt på Leder@polarhund.no

Den nye forskriften skal bidra til god velferd for hester og hunder som trenes til og brukes i konkurranser. Forskriften skal samle, opp­ datere og fylle ut det gjeldende regelverket på området. De materielle bestemmelsene i den gjeldende dopingforskriften for hest videreføres i all hovedsak i den nye forskriften.

Det har dessverre vært en teknisk svikt som har ført til tap av informasjon som har gjort at vi har mistet noe historikk. Vi tror det kan dreie seg om så langt tilbake som til starten av 2017.

Forslaget omfatter blant annet nye regler om bruk av utstyr på konkurransedyr, om dyrenes tilstand og om identifisering av dyrene. Forslaget omfatter også nye forbud mot for harde konkurranser og mot konkurranser som svekker respekten for dyr eller er etisk forkastelige.

Vi har endret registreringen av merkene slik at dette ikke skal kunne skje igjen. Vennligst se på hjemmesiden vår under: www.polarhund.no/informasjon/

Arrangørenes plikt til å ha reglement foreslås utvidet fra å gjelde bare doping til å omfatte alle forhold av betydning for dyrevelferden. Ifølge forslaget skal arrangørene sørge for forsvarlige konkurranse­ områder, avlyse eller utsette konkurranser dersom været eller andre ytre forhold tilsier det, og utnevne en dyrevelferdsansvarlig ved alle konkurranser.

For å se de nye retningslinjene for registrering av de merkene dere ønsker. Kort fortalt går de ut på at hver enkelt eier sitter på historikken og sender over først når merket er nådd. Ikke kvartalsvis eller etter hver aktivitet som tidligere. Kløvtest­registrering vil bli uforandret.

Det er også nytt at forskriften skal gjelde hunder, og at trening til konkurranser likestilles med konkurranser i mange av bestemmelsene. Vi ønsker å høre fire ulike løsninger for organiseringen av stevne­ veterinærtjenesten og antidopingarbeidet. Disse omfatter både løsninger med offentlig stevneveterinær ansatt i Mattilsynet, løsninger med stevneveterinær som ikke er offentlig ansatt og løsninger der dopingkontroll enten utføres av stevneveterinæren eller en annen uhildet tredjepart. Vi ber spesielt om innspill på dette i høringen.

Vi beklager dette på det sterkeste! Mvh Styret Norsk Polarhundklubb

NY DIREKTØR I NKK Torbjørn Brenna er ansatt som ny administrerende direktør i Norsk Kennel Klub. Brenna kommer fra jobben som sekretariatsleder i Norsk Journalistlag. Han begynner i sin nye jobb 2. januar 2019, melder NKK på sine nettsider. – Jeg motiveres av å jobbe med ting som virkelig utgjør en for­ skjell for folk, ting med mening. Det representerer Norsk Kennel Klub i høyeste grad, sier Torbjørn Brenna. Han har erfaring i å jobbe

med samspillet mellom en politisk valgt ledelse og et administrativt støtteapparat. Brenna har jobbet som sekretariatsleder i Norsk Journalistlag siden 2015. I perioden 2015–2017 var han også generalsekretær i Nordisk Journalistforbund. Før dette har han blant annet jobbet som drifts­ og personalsjef i Arbeidstakerorganisasjonen Delta, og som seksjonssjef i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Foto Anette Andresen

46 | Polarposten | Nr. 3-2018


Kickspark for hundetrekk Vi i Sommerbutikken er kanskje ikke så gode på å lage annonser, men er det noe vi kan godt så er det kickspark. Sjekk ut vårt store utvalg på Sommerbutikken.no eller ta kontakt med oss på tlf. 66 91 73 20


Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/Jon Erik Kristiansen Svarttrostveien 21 1529 Moss

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster! Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden. Boken kan bestilles på leder@polarhund.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.