Dykk i arkivet Jul i Timeglassbukta Sto første gang på trykk i Polarposten nr. 5, 2002 Tekst & foto Guldborg Søvik & Lars R. Hole, Bergen
Gulbord Søvik og Lars R. Hole deltok i 1999–2000 i Otto Sverdrup Centennial Expedition til Ellesmere Island, Nunavut, Canada. Tre ektepar og en liten jente på tre år, overvintret i en seilbåt og en liten hytte på 76 grader nord. Guldborg og Lars hadde med seg grønlandshundene Bamse og Yukon. Her forteller ekteparet om julefeiringen i vinterhavnen. Bamse og Yukon skal ha kveldsmat. Det frister ikke alltid like mye å kle på seg og gå ut i nattekulda, men disse kveldstimene med bikkjene utenfor den nedsnødde Northanger er likevel noen av de fineste stundene vi har i mørketiden. Yukon sitter utenfor dekksluken og venter når vi kommer ut. Han vet at romstering nedenunder på kveldstid betyr mat. Grønlandshunden venter tålmodig mens Guldborg øser fôret opp i de to metallskålene. Som regel sitter han pent og venter til vi sier «vær så god» og skyver skålen bort til han. Bamse står og hopper utålmodig i kjettingen og må få klar beskjed: «Sitt»! Så får han også mat. Etter at hundene har spist ferdig tar vi raskt skålene fra dem, de trenger ikke å slikke på det kalde metallet mer enn nødvendig. Etter spar vi også vekk skiten rundt hundeigloen, og så får Bamse løpe fritt rundt. Han må dessverre stå bundet, siden han er den mest uavhengige av brødreparet og kunne finne på å legge ut på egne løpeturer. Den som er ute, må hente snø. Vi åpner luken inn i båten og roper: «snø»! Frosne bøtter sendes inn, 58 | Polarposten | Nr. 3-2017
tømmes i full fart og sendes ut igjen for å bli fyllt på nytt. Alt som kommer utenfra dekkes med rim straks det kommer inn. Heldigvis er snøen ganske kompakt her, omkring 0,4 kilo per liter, så det går raskt å fylle opp gryta. Det er helt vindstille. Snøen knirker som isopor under støvlene. Vi slår av hodelykta. Hundene er verdens beste psykologer og forstår alt. Under den enorme stjernehimmelen, i selskap med to lodne venner, er livet bare godt å leve. De siste dagene i november starter julebaksten. Morten til Lars har sendt oss oppskrifter. Lars er bakemester og har ansvaret for kokosmak roner, pepperkaker og havreflarn. Parafinste keovnen er ypperlig, men varmen er ikke helt jevnt fordelt. Kakene blir likevel bra, selv om de ikke ser ut akkurat som vi husker dem fra barn dommen. Guldborg triller marispan og pepper myntekuler. I gode gamle dager måtte et godt hjem som kjent ha syv sorter julebakst. Det er et antall vi med letthet når på Northanger, med en variasjon av canadiske og norske oppskrifter. Konklusjonen må bli at Northanger er et anstendig hjem. På Fram tok de også julefeiringen seriøst. I 1899 var kokken Adolf Lindstrøm syk ved juletider. Da måtte Otto Sverdrup selv ta seg av baksten. Han følte dette som et tungt ansvar. Natt etter natt sto han og geologen Per Schei oppe og bakte mens de andre sov. Det holdt på å bli katastrofe da deigen til vann
