Å bo i telt – HOT or NOT?

Å bo i telt

– HOT or NOT?

Spør du meg, så er det å bo i telt HOT hele året. Du slår opp teltet der du ønsker og har en både enkel og komfortabel overnatting om du gjør ting rett. De fleste som ligger en del i telt har lært seg noen knep som hjelper til med å ha det godt på tur. Alle har vi våre triks og de fleste av oss deler dem villig med andre. Her får du noen av mine.

Hovedfokuset er å holde seg tørr og varm. Hvis du klarer det, så er det svært så hyggelig å overnatte i telt. På en sommertur i strålende sol er det ikke så krevende å holde seg tørr og varm. Våte ting kan henges i solen og tørker på kort tid. Nesten like enkelt er det på en vintertur der temperaturene er lave, men både snøen og luften tørr. Utstyr holder seg faktisk tørt av seg selv på vinteren. Verst er nesten våte høstturer, der temperaturen er lav, regnet vedvarende og tørkemulighetene få.

1. TO SETT MED UNDERTØY ER FINT Å HA Uansett hvor gufne værforhold det er, så holder det å ha med to sett med ullundertøy for å ha det godt på tur. Det ene settet går du med om dagen, det andre har du tørt i sekken og bytter på deg i leiren eller i teltet om kvelden. Det første settet tørker du på kvelden og natten om mulig. Hvis dagtøyet ikke er tørt neste morgen, så tar du det på deg fuktig og pakker nattøyet tilbake i sekken, klart til bruk nesten kveld og i neste leir. Det sammen gjelder for sokker, ha alltid et par tørre sokker til å bruke i teltet.

Hvis du er flink til dette, så vil du alltid ha et tørt skift å ta på deg i leiren. Du vil da kunne ha tørre og varme kvelder i teltet, uansett vær utenfor. Om du ikke har to sett ullundertøy tilgjengelig, så kan det tørre skiftet være av en annen type materiale også; superundertøy, fleece, bomull osv. Så lenge du holder det tørt vil det fungere godt til leirbruk. Å ha et tørt skift er HOT, å ha bare våte klær er NOT.

2. Å TØRKE KLÆR I TELT. Når været er dårlig er det ikke til å unngå at utstyr blir fuktig og vått. Det samme blir det når vi svetter fordi vi går hardt eller bærer tungt. Enten må vi leve med at klærene er våte, eller så må vi tørke dem etter beste evne. Å tørke klær ute er håpløst i regnvær. Da er det kun tørking inne i teltet som er mulig. Det mest effektive er å tørke klær ved å fyre primus eller gassbrenneren inne i teltet. Da kan du henge klær på tørkesnor eller legge det på et tørkenett oppunder taket i teltet. Å fyre i teltet er langt mindre risikabelt enn de fleste tror og jeg tar mer om det som et eget punkt på listen.

Noe mindre effektivt, betydelig mindre komfortabelt, men likevel en brukbar løsning er å tørke fuktige klær med egen kroppsvarme. Ta på det tørre skiftet innerst, og så fuktig tøy utenpå dette igjen. Både undertøy og sokker tørkes noenlunde greit på denne måten. Småting som votter eller sokker kan du også tørke ved å legge dem enten på magen eller på innsiden av lårene når du er i teltet.

Den dårligste løsningen er å tørke klær i soveposen. Særlig om du er ute flere dager i strekk i kaldt vær. Å tørke i soveposen er kun en nødløsning om det ikke finnes annen mulighet til å tørke klærne. Å ha fuktige klær i posen gjør at klærne blir tørrere, men soveposen blir fuktigere. Hvis du må gjenta dette flere netter på rad vil du få en stadig mer fuktig og mindre isolerende sovepose.

Å ha tørre klær og tørr sovepose er virkelig HOT, å miste nattesøvn fordi utstyret er vått og du fryser er absolutt NOT.

3. VÅTE SKO BEHØVER IKKE VÆRE ET PROBLEM Våte sko er vanskelig å tørke i teltet og du vil aldri klare å tørke dem over natten i soveposen. Du sover bare dårligere om du har dem i posen og har likevel nesten like våte sko dagen etter. Får du våte sko, så må de regne med å gå med dem våte til de lufttørker av seg selv.

Vi kan likevel gjøre det litt mer komfortabelt. Hvis du må gå med våte sko, så kan du bruke en bærepose eller en stor frysepose som du trer utenpå de tørre sokkene før du tråkker oppi skoene. Dette holder fuktigheten ute så lenge posen er tett. Svetten blir naturligvis sperret inne av samme pose, så sokkene blir fuktige i løpet av dagen, men det kan være langt mer komfortabelt enn å gå med våte sokker hele dagen.

På kalde tørre vinterturer er fuktigheten fra svette ofte et større problem en fuktighet utenfra. Plastposen, fuktsperreposen, er en god løsning her også. Ta på sokkene, ta på posen og så ta på skoene ytterst. Dette kan holde skistøvlene tørre i mange dager, selv om du svetter mye på foten i løpet av dagen. Svetter du mye på føttene kan det være verdt å bytte til tørre sokker til lunsj. De

FOTO Camilla Hem

fuktige sokkene kan henge til tørk på sleden, pulken eller på sekken mens du går. Er det sol og litt trekk i luften er det utrolig hvor godt klær kan tørke selv ved lav lufttemperatur. Du kan også legge sokken på magen eller ha en på hvert lår innunder ullunderbuksen hvis tørkeforholdene i friluft er dårlige.

Går du med kun ett par sokker i skistøvlene, så har du posen utenpå sokken. Går du med to par sokker, kan du ha posen utenpå det innerste paret, mens det ytterste paret holder seg tørt og isolerende ytterst.

Å være tørr og varm på føttene er kanskje det absolutt HOTTESTE trikset for å ikke fryse på tur.

4. VARME OG VARM MAT I TELTET I fint vær er det ikke mye som er bedre enn å lage og spise mat utenfor teltet. I dårlig vær derimot er det lite som er så surt som å måtte ut av teltet for å lage seg varm mat. Løsningen er å fyre og lage mat innendørs. Alle teltprodusenter advarer ettertrykkelig mot å fyre brenner i teltet. Mulighetene for både teltbrann og Karbonmonoksidforgiftning er tilstede og av frykt for skyhøye søksmål er det viktig for produsentene å ta sine forbehold.

Fyring i telt er likevel ikke fullt så risikabelt eller skummelt som mange tror. Om du skal på vintertur i høyfjellet er det nesten en forutsetning å kunne ha varme i teltet. For å redusere farene så mye som mulig er det viktig å ha kunnskap og erfaring nok med sin brenner til å kunne kjøre den problemfritt.

Til fyring i telt er det i utgangspunktet kun brennere som kan slukkes/stenges enten ved å vri om en ventil eller ved å fjerne trykket på drivstofftanken, som bør brukes. Vi snakker da om brennere som drives av bensin/parafin og gass. Tradisjonelle primuser og moderne multifuelbrennere er altså HOT, mens de tidligere svært så populære stormkjøkken drevet på rødsprit absolutt er NOT for fyring i telt.

Moderne fjelltelt er svært brennbare og det å oppleve teltbrann er skrekken for oss alle. Den beste måten å unngå det på er å kjenne brenneren sin godt nok. Fyr den opp mange, mange ganger før du drar på tur med den. Gjerne flere ganger hver dag i en uke eller to for å bli trygg. Lær hvordan den oppfører seg under oppfyring, og test ut hva som skjer når du ikke forvarmer godt nok (parafin/bensin brennere skal forvarmes, gassbrennere ikke). Test også ut hvordan brenneren oppfører seg når den begynner å gå tom for drivstoff.

Det vil være ekstra sikkerhet i å fyre opp brenneren utenfor teltet for så å ta den med inn i teltet når den brenner kontrollert.

Faren for teltbrann er likevel betydelig mindre enn faren for karbonmonoksidforgiftning. Alle brennere produserer karbonmonoksid/kullos (CO) under forbrenning. Det produseres langt mer CO med eks. en kjele over flammen enn når brenneren står og brenner uten. Grunnen er at flammen kjøles ned mot bunnen av kjelen og det oppstår en ufullstendig forbrenning som produserer større mengde CO. Sørg for å alltid ha tilstrekkelig lufting i teltet når du fyrer innendørs. Ha lufteventiler åpne og suppler evt. med delvis åpne lufteluker i tillegg.

CO i store konsentrasjoner er farlig fordi det fører til kvelning. Dette skjer fordi hemoglobinet i blodet lettere tar opp CO molekylene enn oksygenmolekyler (O2). Hemoglobinet mettes derfor med CO om konsentrasjonen i luften er høy nok og blodet vil da ikke kunne ta opp og forsyne kroppen (særlig hjernen) med oksygen. Man føler seg gjerne døsig og søvnig når dette skjer, man mister så bevisstheten og dør av kvelning.

Vis aktsomhet ved fyring i teltet. Å ha det varmt og godt er HOT, å oppleve teltbrann eller COforgiftning er absolutt NOT.

5. UTNYTT FORTELTET Mange fjelltelt er av det som kalles «Camp» modell. Det vil si at ytterteltet er forlenget slik at det er et stort fortelt fremom innerteltet. Dette er veldig fint og gir ekstra rom til å oppholde seg innendørs i dårlig vær. Det er også fint å bruke det til oppbevaring av både ryggsekk, støvler og annet utstyr du ikke trenger å ha inn i innerteltet. Det er også et fint område for å drive matlaging.

Om du har kapasitet til å bære det med, så kan det være kjekt å ha med et «footprint» til teltet om sommeren. Dette er en ekstra bunnduk som er utformet og tilpasset akkurat ditt telt. Det både beskytter teltets bunn og gir deg vanntett gulv i hele ytterteltets areal. Forteltet blir dermed like tørt og godt å bevege seg på som innerteltet.

På vinteren er det mindre behov for footprint, fordi da er det ofte lurere å grave kuldegrop i deler ytterteltet. Kuldegropen skal teoretisk sett være et sted hvor kaldluften trekker nedi for å gi plass til litt varmere luft ved teltets gulvhøyde. I praksis har dette ingen egentlig effekt. Hensikten med kuldegropen blir derimot å få høyere takhøyde i forteltet. Er det dyp nok snø er det ingenting i veien for å grave så du har grei ståhøyde i forteltet. Om du ikke føler behov for det, så kan det være godt å i det minste grave dypt nok til at du slipper å kreke og krype for å komme inn og ut av teltet.

Er du på vintertur og blir overrasket av uvær, er forteltet også et greit sted utføre flere typer nødvendige ærend, fremfor å bevege seg ut i stormen som raser utenfor. Romslig fortelt er helt klart HOT!

6. IKKE DRA UNØDVENDIG FUKTIGHET INN I TELTET. Noe av det viktigste for å ha det greit i telt over flere dager blir å holde det så tørt som mulig innendørs. Ikke dra med deg unødvendig fuktighet inn i teltet. På vinteren er det lurt å børste av seg mest mulig snø før du går inn i teltet. Snø smelter og blir til vann. Klarer du å holde snøen utenfor, så holder innerteltet seg tørrere.

Kondens er en vedvarende belastning i moderne telt. Duken er vanntett og slipper derfor ikke kondensen ut. Bare det at vi puster inne i teltet fører etter hvert til kondens. Lager du mat i teltet, så vil koking føre til en del kondens. Tørking av klær fører til kondens Hvis du lufter godt, så vil mye av kondensen forsvinne ut. Særlig hvis du fyrer brenneren samtidig som du lufter godt etter at matlagingen er over, vil varmen hjelpe med å tørke bort mye av kondensen.

7. LA HUNDEN BO UTE. For meg er kanskje det største NOT’et å ha med seg hunden inn i teltet. Det er både upraktisk og totalt unødvendig å ha en stor voksen polarhund inne i et lite fjelltelt.

Utfordringen ligger hos eieren, ikke hunden. Hundene våre er både fysisk og mentalt utrustet til å kunne klare seg utmerket på utsiden av teltet. Teltduken er så tynn at hunden kan føle seg både i kontakt med deg og samtidig være mer enn tilstrekkelig sosialt ivaretatt der på utsiden av duken. Hundens store teltbehov ligger hos eieren og ikke hunden. Det er mange eiere som må manne seg opp og ta jobben med å venne hunden til å ligge utenfor teltet. Det er ikke så vanskelig som du tror. Verre for mange er jobben de må gjøre med seg selv for å la hunden få lov til å ligge ute.

Det er et stort risikomoment å fyre brenner i teltet samtidig som du har hunden inne. En uheldig bevegelse fra hunden kan fort føre til at både brenneren og kjelene velter. I beste fall fører det til vann eller mat utover teltet og utstyr. I verste fall kan det føre til eksplosiv teltbrann med påfølgende store brannskader eller død for hund og eier.

Et annet moment er fuktigheten i teltet. På årets kløvtur på Dovrefjell fikk vi en del regn. Jeg tror mange av de deltakerne som hadde hundene inne også fikk oppleve «gleden» med blaut hund inn et lite fjelltelt. En svært tvilsom glede.

Hund i teltet? Definitivt NOT!

VINTERENS VAKRESTE EVENTYR 2018

Avlsrådet for samojed ønsker alle samojedelskere velkommen til spåtind 2.–4. mars

Samojedsamlingen er en ypperlig anledning til å møte andre eiere av verdens vakreste brukshund!

I tillegg til å snakke hund og treffe trivelige folk, blir det 10 km løp, utstilling og andre aktiviteter. Det blir mulighet til å ta trekkhundtest (mila på timen).

Lørdag kveld etter felles middag kåres det beste hund sammenlagt (løp og utstilling) og vi har utlodning av supre premier.

I år har vi lagt samlingen til et sted der det er fantastisk turterreng. Milevis med kjørte løyper der alle kan ta seg en eller flere skiturer/sledeturer i løpet av helgen og bare nyte friluftslivet.

Samojedsamlingen er stedet for å teste både løp og utstilling uten å være redd for gjøre feil eller føle at man driter seg ut. Aktivitet med samojed skal være moro!

Dommer på utstilling er Christina BjerstedtOhlsen!

Premier BIS utstilling – Togo kløv Sammenlagt løp/utstilling – kickspark Loddsalg – Laika kløv og andre flotte premier! OVERNATTING & PRISER Døgnpris inkludert tre måltider per døgn: 990,–Enkeltromstillegg: 175,–Barn under 0–5 år: 100,– per døgn Barn 6–14 år: 295,– per døgn Barn 15–18 år: 690,– per døgn Telt/lavvo: 60,– per døgn Bobil/campingvogn: 100,– per døgn inkl strøm Noen hytter tilgjengelig, barnefam. prioritet

Hundene er velkommen på rommet!

Vil du komme opp på dagstur, er prisen på måltider: Frokost: 120,–Lunsjbuffet: 225,–Middag: 285,–Påmelding til Spåtind på post@spatind.no eller 61 11 95 06 Bestilling innen 10. februar garanterer plass! www.spatind.no/

Avbestilling 2 uker innen ankomst belastes med 50 % av ordinær pris 1 uke innen adkomst belastes 100 % av ordinær pris Husk å oppgi referanse: Samojedsamling ved bestilling!