QIMMEQ – En jagt på slædehundens sjæl

QIMMEQ

– En jagt på slædehundens sjæl

På Grønland foregår det nå et stort forskningsprosjekt på den grønlandske sledehunden (grønlandshunden) og sledekulturen. Avlsrådet for grønlandshund er i kontakt med noen av driverne bak prosjektet og vil følge opp dette med artikler i Polarposten. Her følger en beskrivelse av prosjektet.

Utarbeidet av Gisle Uren & Rita Lysholm Foto Carsten Egevang/QIMMEQ Tall og data er hentet fra prosjektet

Grønland huser den største eksisterende sledehundepopulasjon i Arktis og en sledehundkultur som er unik i verden. Både sledehunden og den høyt spesialiserte teknologien og kunnskapen som er knyttet til opplæring og bruk, står imidlertid i fare for å forsvinne. Hundebestanden på Grønland er redusert fra 30 000 dyr for 20 år siden til under 15 000 dyr i dag, og nedgangen fortsetter. Årsaken er en kombinasjon av global oppvarming, som fører til at det legger seg havis i en stadig kortere periode og over betydelig mindre havområder enn tidligere. I tillegg som resultat av globalisering, urbanisering og konkurranse med snøskuteren.

Den grønlandske sledekultur og teknologi går mer enn 4 000 år tilbake i tiden. Uten hunden ville grønlendernes forfedre Thulefolket ha hatt vanskelig for å kolonisere den nye verden i det arktiske område, og hverken Robert Peary eller Roald Amundsen hadde kunnet erobre henholdsvis Nord og Sydpolen.

I dag er den tradisjonelle kunnskapen om hundesledekulturen, dens teknologi og kosmologi – det man med rette kunne kalde sledehundens sjel – fortsatt levende i det grønlandske samfunn. Men denne kunnskapen er oftest ikke nedskrevet, og nå står både sledehunden og den høyt spesialiserte kunnskapen i fare for å forsvinne.

Et nytt danskgrønlandsk tverrvitenskapelig forskningsprosjekt har derfor innledet jakten på sledehundens sjel, hvor forskere i tett samarbeide med den grønlandske befolkning blant annet skal beskrive sledehundens kulturelle betydning og kartlegge dens genetiske historie. QIMMEQ - den grønlandske sledehund er navnet på dette prosjektet, som igjen består av en rekke underprosjekt med fokus på hver sine ulike områder.

De seks viktigste mål i QIMMEQ: • Forske på og samle inn kunnskap om den grønlandske sledehunds genetiske og kulturelle historie • Skape og fastholde interesse og stolthet for den grønlandske sledehund og sledehundkultur, og herved bidra til å opprettholde en bærekraftig fremtid for sledehundkulturen • Hjelp til med å sikre en genetisk sunn sledehundbestand • Dele kunnskap og forskningsresultater, utvikle kommunikasjonsverktøy og formidle resultatene, både i det grønlandske og arktiske samfunn og globalt

• Leve opp til Greenland Perspective (fra danske Statens Naturhistoriske

Museum) sine dogmeregler • Være rollemodell for fremtidige forskningsprosjekter

ARCTIC NOMADS – ER ET AV UNDERPROSJEKTENE I QIMMEQ. Bakgrunnen for underprosjektet er at hundesledekulturen er i ferd med å gå tapt. Slik beskriver prosjektet seg selv:

En stadig nedgang i antallet av aktive sledekjørere og et sterkt fallende antall av sledehunder er en realitet blant oss, den opprinnelige befolkning i Arktis. Hermed mister vi årtuseners kunnskap om hundesleden, dens konstruksjon og bruk, og dens tilpasninger til regionale isforhold og landskap. Vi mister kunnskap om den særegne og hardføre sledehund, dens stell, oppdragelse og trening, samt forståelsen og samspillet mellom oss, været, havisen, fjellet, tundraen og vinden. For å gjøre opp status og utveksle kunnskap arrangerte kulturfirmaet NEBULA et internasjonalt hundesledeseminar i den vestgrønlandske by Sisimiut i november/ desember 2016, kalt Arctic Nomads.

Formålet med Arctic Nomads projektet er å øke oppmerksomheten på hundesledekulturen og dens betydning for inuitbefolkningen i Arktis. På den bakgrunn ble et internasjonalt sledebyggertreff avholdt i Sisimiut i slutten av 2016, etterfulgt av et to dagers seminar og foredrag om hundesledene. På arrangementet deltok hundesledekjørere fra Russland, USA, Canada og Grønland, samt politikere, forretningsfolk, forskere og andre med interesse for saken. Som konklusjon på seminaret ble det utarbeidet forslag og anbefalinger for hvordan hundesledekulturen best bevares og fortsatt utvikles.

Følgende forslag ble vedtatt:

01. Vi betrakter sledehunden som en viktig del av vår felles kultur

02. Vi innlemmer sledehunden som

UNESCO kulturarv

03. Vi vaksinerer alle sledehunder og blander ikke sledehunden opp med andre hunderaser

04. Vi samler inn ord og termer blant inuiter, som vedrører hundesledekjøring

05. Vi lager film, bøker, nye fortellinger og gjenoppliver gamle sagn om hundesledekjøring

06. Vi danner nettverk for nasjonalt og internasjonalt samarbeide mellom hundesledeforeninger

07. Vi utgir håndbøker om stell og pleie av sledehunder, og oppretter rådgivningssentre for sledehundeiere 08. Vi utdanner dyrlegeassistenter og styrker tilsynet av sledehunder

09. Vi utvikler undervisningsmateriale om sledehunden til grunnskolene

10. Vi skaper bedre vilkår for lisenser til turistkjøring med hundesleder, og vi gir sledekjørerne høyere lønn for å kjøre med turister

11. Vi gir tilskudd til hundefor for sledehundeiere

12. Vi fjerner sledehundene fra isolerte hundeområder og flytter dem tilbake i byene (slik det var før), tett på deres eiere, og vi sørger for god infrastruktur og adgang til hundeområdene

13. Vi gir eldre mulighet for å videreføre kunnskapen om sledekjøring til våre barn og unge

14. Vi gir våre barn opplæring i gamle metoder for jakt og fangst fra hundeslede

15. Vi arrangerer sommerskoler for barn, hvor de lærer å stelle sledehunder

16. Vi er åpne omkring evt. mislighold av sledehunder

17. Vi lager stamtavler over våre sledehunder

18. Vi bruker sledehunden pedagogisk.

Vi gir for eksempel funksjonshemmede barn en sledehundvenn

19. Vi kaster ikke mat! Restauranter, supermarkeder og institusjoner donerer matrester til sledehundeforeninger

20. Vi lager sledehundsuvenirer for å synliggjøre sledehunden for turister

21. Vi utnytter sledehundpelsen og lager klær og tilbehør av den

22. Vi innfører profesjonelle oppsynsmenn som arbeider med sledehunder, som kan komme i praksis hos hverandre på tvers av landegrenser

KURS I VINTERFRILUFTSLIV MED HUND 2018

Norsk Polarhundklubb inviterer til kurs i vinterfriluftsliv med hund!

INFORMASJON

Kurset arrangeres torsdag 15. – søndag 18. februar 2018 i Femundsmarka. Kurset er åpent for alle klubbens medlemmer. Det er begrenset antall plasser på kurset. Nye deltakere vil prioriteres.

Årets kurs legges til Femundsmarka og legges opp som en 4-dagers fjelltur med overnattinger i telt. Under kurset vil vi forflytte oss på ski med hund og pulk/slede med dagsetapper på omkring 10 - 15 km. Sammenlignet med tidligere år er dagsetappene i år kortere og terrenget mer beskyttet for uvær. Vi har dermed romsligere sikkerhetsmargin enn tidligere og stiller derfor mindre strenge krav til deltakernes fysiske form.

For at hunden din skal ha en fin opplevelse under kurset er det viktig at den har ok fysisk form og gjerne noe erfaring som trekkhund på forhånd. Kursleder har tips å komme med dersom du ønsker et egnet treningsopplegg til deg og hunden i forkant av kurset. Trening på barmark går utmerket.

Deltakerne må ha eller låne nødvendig utstyr til å gjennomføre turen. Kursleder er behjelpelig så langt det er mulig med å finne utstyr til den som trenger å låne. Ytterligere informasjon og forberedelser i forkant av kurset gjøres i samråd med kursleder og de øvrige deltakerne. Det blir opprettet en lukket Facebook-gruppe i god tid før kurset hvor vi legger ut stoff, diskuterer og gjør forberedelser sammen.

TEMA

- Rutevalg og orientering - Kjøring med pulk eller nordisk slede. - Leirslagning - Kunsten å bo i telt - Foring og stell av hund - Sikkerhet i vinterfjellet

PÅMELDING OG PRIS

Frist: 01.02.18 Pris: 1000,Gisle Uren | 917 27 477 | gisle@rennfokk.no Eller gjennom Facebook/Messenger…

Påmeldingene er bindende.

Arrangør Norsk Polarhundklubb