Tilsvar til Gisle Uren sin artikkel om Samojedhunden Etah i Polarpost nr. 22017 Tekst Ole-Johan Sætre & Eivind Mjærum
Vi som forfattere av boken om samojedhunden har studert en betydelig mengde litteratur både om samojed hunden, genetisk forskning, polarhistorie, samojedfolkene osv. og om eksporten av samojedhunder fra Sibir til resten av verdens mange polare ekspedisjoner osv. noe som både teksten og litteratur listen vår viser. Vi har ikke hatt noen overbevisende grunn til å betvile at de opplysningene om bl.a. Etah er korrekte, når de er beskrevet av flere observa tører og gjengitt i mange amerikanske beretninger og bøker. Dette har en for så vidt for oss liten betydning i samojed hundens meget omfattende polare historie som ekspedisjonshund. Vi har her bare referert til anerkjent historisk litteratur og fant ingen grunn til å gå i gransking av disse beretningene. Dertil har den eventuelle deltakelsen eller ikke av Etah i Amundsens sydpolekspedisjon mer akademisk betydning, enn en grunn til faglitterær sannhets research i denne sammenhengen. Det er så vidt vites ingen seriøs faglitteratur heller som diskuterer hvorvidt Etah var med til sydpolen eller ikke. Vi har naturligvis vært klar over debatten om Etahs rasekarakteristika. Denne debatten har gått i de 50 årene vi har vært i polarhund miljøet. Et annet aspekt i dette er at rasebegrep og rasestandarder med beskrivelser heller ikke var kjent, utbredt og klart definerte på dette tidspunkt i vår polare historie. Det alene kan være en årsak til at definisjonen av grønlandshund i forhold til samojediske hunder ikke var klart, eller var av betydning i det hele tatt. Rasehunder i den forstand vi bruker dette begrepet i dag var sikkert fjernt fra polarfarernes tankegods for mer enn 100 år siden. De trengte hunder som var 20 | Polarposten | Nr. 3-2017
tilpasset klimaet og arbeidsoppgavene i polarområdene. Men tar vi i betraktning at samojedhunden var den foretrukne polare trekkhunden på et utall polare ekspedisjoner fra midten av 1700 tallet og helt fram til Fridtjov Nansen sitt framstøt mot Nordpolen, Borchgrevinks sydpolekspedisjoner og Schackeltons sydpolekspedisjoner, så er det kanskje ikke så rart at det ble med en samojedhund på Amundsens eks pedisjon til sydpolen. Senere kom også en rekke amerikanske ekspedisjoner i Arktisk, inklusive Amundsens ekspedis jon i Arktisk i 1918 hvor samojedhunden ble foretrukket. Gjennom mer enn et par hundre år har samojedhunden bevist sin egnethet og dyktighet som polar ekspe disjons og trekkhund i alle våre polare strøk. Det er kanskje greit å vise til de vellykkede ekspedisjonene til Borchgre vink fra 1904 og Ernest Schackelton fra 1908 i Antarktis. Begge altså før Roald Amundsen sin ekspedisjon. Carsten Egeberg Borchgrevink hadde med seg over 100 samojed og chukchi hunder på sin sydpolekspedisjon, Ernest Schackelton hadde med seg mange titalls samojed hunder til Antarktis på sin ekspedisjon. Fridtjov Nansen skaffet seg 40 samojed hunder for sin nordpolsekspedisjon, Greven av Abrucci kjøpte 120 samojed hunder fra Alexander Trondheim for sine ekspedisjoner i Arktis og Roald Amundsen satset altså på samojedhunder for sin ekspedisjon i Arktis i 1918 osv. Alexander Trondheim, den velkjente hundehandleren skaffet slik det er registrert minst 300 samojedhunder til forskjellige ekspedisjoner i polarområdene. Sannsynligvis er tallet det mangedobbelte fordi på langt nær alt ble registrert.
Hensikten med denne oppramsingen er å vise at i det alt vesentligste var samojediske hunder som ble foretrukket og brukt i de polare strøk i ekspedisjonsøyemed. Roald Amundsen valgte Grønlandshunder til sin sydpols ekspedisjon. Begrunnelsen kan godt være kjøttvekta bokstavelig talt som matressurs slik Gisle Uren beskriver i sin artikkel, trekkegenskapene i de ekstremt kalde strøkene er det ikke sikkert er så stor forskjell på mellom enkelte hunder fra de to rasene. Men det ligger kanskje også både litt hastverk fra Roald Amund sen bak, men også taktikk i å røpe at det ikke var Nordpolen, men Sydpolen han siktet mot. Han måtte handle raskt som han selv skriver og hadde heller ikke tid til å bestille eller langt mindre skaffe hunder fra Sibir, mens det gikk raskt via grøn landsinspektørene å skaffe flotte hunder fra Grønland. Hvor Etah kom ifra er ikke beskrevet. Men det er ikke usannsynlig at Etah kan ha kommet inn i ekspedisjonen i en eller sammenheng fra Schackeltons eller andre ekspedisjoner sine hunder, kanskje brukte Roald Amundsen Etah i snarekjøringsøyemed, hva vet vi. Kanskje er det allikevel en myte at det var en samojedhund ved navn Etah som deltok på Amundsen sin ekspedisjon, men hvorfor skulle seriøse forfattere og historieskrivere dikte opp en slik påstand? Tillat oss å være litt rasesjovinistiske. For 50 år siden ble vi, Eivind Mjærum, Ole Johan Sætre og andre med samojed hunder på utstillinger, generalforsamlinger og samlinger med trekkhund kjøring i polarhund klubben og i andre sammen henger møtt med hånflir og negativt kroppsspråk og ditto kommentarer om vår rase. Det var særlig blant deler av miljøet
