Trening – ID-spor Tusen takk til Anne Lill for tillatelsen til å presentere denne flotte artikkelen om et veldig spennende emne! Tekst Anne Lill Kvam, Troll Hundeskole, © 2008
Min anm.: Artikkelforfatteren Anne Lill Kvam er utdannet hundetrener hos Turid Rugaas og har drevet med hund på heltid fra 1996. Mest kjent er hun kanskje for sin trening og sitt arbeid med utdanning av mineryddingshunder i Angola og trening av redningshunder i inn- og utland. Men hun er en særdeles dyktig generell hundetrener og en respektert og etterspurt foredragsholder i adferdsforståelse og problemløsing. Jeg har selv vært på kurs og private konsultasjoner hos henne og har utelukkende positive opplevelser fra det. Personlige erfaringer fra og med hunder i Norge, Canada og Tyskland å eller kunsten å la ting få lov til å se vanske ligere ut enn de er. Det første sporet jeg fikk oppleve med egen hund må ha vært i 1978 eller 1979. På den tida hadde jeg en bearded collie, og det var virkelig en stor opplevelse for første gang å se min vakre utstillings champion snuse seg vei og følge sporet mitt nøyaktig der jeg hadde gått, tvers igjennom ville skauen! Her etter var det takk og farvel til utstillingsringen til for del for skogen. Siden 1986 har jeg jobbet mye med spor og annen søkstrening med hunder, har prøvd mye rart og lært av både egne og andres erfaringer (og feilet litt av og til, det må innrømmes). Helt siden jeg 30 | Polarposten | Nr. 2-2017
for første gang hørte om hunder som kan gå IDspor, har dette for meg vært omspunnet av myter om alvorlige hunde førere som arbeider med kompliserte, viktige og vanskelig tilgjengelige hemmeligheter. Hvor mange år siden det er jeg hørte om IDspor vet jeg ikke, men det var i alle fall før 1990. Myten har (for meg altså) blitt holdt i live og forsterket av uttalelser fra spesialister, og lesing av spesialisters artikler og bøker. Vel, en vakker dag klarte en norsk hunde kollega og jeg å utfordre og stimulere hverandre såpass at vi bestemte oss for å møtes og trene på IDspor! Denne begivenheten fant sted i mai 2003. Så lenge hadde myten om det uoppnåelige fått lov å leve og vokse hos meg. Denne treningskvelden ble imidlertid opptakten til flere morsomme kurs og treninger. Hva jeg fant ut om den store IDspormyten? Du har vel en anelse, men les videre og se selv hva du syns. HVA I ALLE VERDEN ER ID-SPOR? IDspor går ut på at hunden kan velge ut sporet etter en bestemt person, og ignorere eventuelle spor etter andre mennesker (og dyr) i samme område. For at hunden skal klare å velge riktig spor, må den få snuse på et plagg eller en annen eiendel fra den bortkomne personen. Etter å ha snust på plagget, får hunden selv undersøke terrenget og finne ut om det er spor etter rømlingen her.
En annen variant er hunder som kan identifisere eieren av en gjenstand, for eksempel bevismateriale som er funnet på åstedet for en kriminell handling. I Tyskland og Holland har hunders identifisering av gjerningsmenn vært anvendt og godkjent som rettslige bevis i over 20 år (Kaldenbach, 1998). På TVprogrammet «Kommissar Rex» (TV2) så jeg en gang at hunden Rex snuste på et mordvåpen, for deretter å identifisere en annen gjenstand i rommet som samme person hadde tatt i. Søket foregikk i en (tom) kinosal, og Rex klarte også å peke ut hvilket sete gjernings mannen hadde sittet i. Slikt søk med hund er fullt mulig, og ikke bare filmtriks. FØRSTE ID-SPOR Å HVORDAN I ALL VERDEN GJØR VI DET? Min tidligere nevnte kollega, som også har mye erfaring med søksarbeid og hundetrening, og jeg, diskuterte hvordan vi skulle angripe utfordringen vi hadde satt oss, og ble enige om følgende frem gangsmøte: Legg spor A ut fra et tydelig merket sted, merk sporet med blå bånd. Sporet bøyer av mot høyre etter 3–4 meter. NB: Det legges ikke ut noen «slutt» i dette sporet. Legg spor B ut fra nøyaktig samme utgangspunkt (NB: ny sporlegger!). Merk spor B med røde bånd. Sporleggeren legger igjen en av sine egne tskjorter
