Misjon Uten Grenser 2 - 2023

misjon

BUGNENDE GRØNNSAKSHAGE gir håp om en bedre framtid. Se side 10—13.

UTEN GRENSER | NO2_2023

ET PUSTEROM FRA EN STREVSOM HVERDAG

TROFASTE FADDERE, hardt arbeid og en traktor ble redningen for familien fra Ukraina Se side 20 —21. Sommerleir

forandrer liv

Når blir Gud fornøyd?

Da jeg var lærervikar en gang, fikk jeg aldri være med og spille fotball i gymtimene. – Urettferdig! hylte halve klassen. Rettferdighetssansen sitter dypt i oss.

Uansett hvordan jeg delte opp lagene, ble det feil om jeg ble med. Det var lett å forstå: Jeg var jo nesten dobbelt så høy som elevene.

Rettferdighetssansen i oppveksten er sterk. Alt må være likt. Etter hvert forstår vi at verden absolutt ikke er rettferdig. Noen har mye, mens andre ikke har noe. Vi i Norge er oftest blant de som har mye.

Jeg har ofte tenkt på hva Gud krever av oss som har mye. Hva er godt nok for han? Menneskelagde påbud og forventinger kan skygge over Guds enkle oppskrift for livet. Guds ønske er overraskende tydelig i Mika 6,8:

«Jeg har kunngjort for deg, menneske, hva som godt er. Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett Viser trofast kjærlighet Og vandrer ydmykt med din Gud.»

Bare at du handler rettferdig. Rettferdighetssansen er Guds gave til oss. Den virker som den skal når vi selv

opplever urett. Kan vi bruke den også når vi når vi har makten, vil det gå bra!

Bare at du elsker barmhjertighet. At vi elsker vår neste som oss selv. Gjerne på tvers av kulturelle skillelinjer, sosiale ordninger eller maktstrukturer, slik den barmhjertige samaritan gjorde. Guds kjærlighet til oss motiverer til å elske.

Bare at du vandrer ydmykt med din Gud. Det motsatte av stolthet. Alf Prøysen kaller det å være «bratt i nakken». En holdning i hjertet som vises i vår livsførsel. Ydmykhet er nevnt til sist, men jeg tror likevel at det er her det starter. Han er Herre, og vi kan følge ham.

Målet er ikke at vi skal bli litt bedre. Jesus sa jo aldri skjerp deg! Han sa enkelt: Følg meg.

SIDE 4: Sommerleirene setter gode spor

Lek og latter blir til tro på Jesus

SIDE 10: - Håpet spirer i Albania

SIDE 14: Trofast arbeid betyr mye

Suppe, sommerleir og nye sko

SIDE 16: Livsviktig hjelp

SIDE 18: Årsrapport for 2022

Økonomisk oversikt

SIDE 20: Ut av fattigdom med Hjelp til selvhjelp

SIDE 22: Hjelp til selvhjelp for familier

Med litt støtte blir

drømmer virkelige

SIDE 24: Ett år med krig og fortvilelse

SIDE 26: Andakt

SIDE 27 : Bursdag med en vri

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON:

Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no

Telefon 35 56 91 10

VIPPS 126833

GAVEKONTO

2601 07 14140

Færøysk konto 98700004312199

GENERALSEKRETÆR

Runar Byberg, rbyberg@mug.no

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg

Redaktør: Tonje Haugeto Stang

Magasindesign: Publikk AS

Grafisk designer: Julie Sivertsen

Foto: MWB og Adobe Stock og Unsplash.no der ikke annet er oppgitt.

REVISOR

Ernst & Young

FACEBOOK

Misjon Uten Grenser

INSTAGRAM @misjonutengrenser

SOMMERLEIRENE SETTER GODE SPOR

Lek og latter blir til tro på Jesus

Sommeren

2022 var 5500 barn og ungdommer på leir med Misjon Uten

Grenser i våre seks land. Der fant de livsglede og nytt liv i Jesus. Mange av oss kjenner oss igjen: Leir har gitt oss både vennskap og tro.

TONJE H. STANG Sommerleirene er viktige for å oppnå det vi jobber for: At mennesker skal bli kjent med Jesus og få en bedre livskvalitet. Derfor er vi takknemlige for at det også ble mulig å samle nesten 650 barn til leir i et krigsherjet Ukraina sist sommer. I tillegg var 420 barn med på en dagsleir. Ledet og tilrettelagt av våre kreative medarbeidere og frivillige i de mer rolige områdene vest i landet.

Nadyia er en av mødrene som kunne ta med seg sine to barn på en slik leir i mai 2022. Det er hun dypt takknemlig for. Vinteren hadde vært beinhard…

Skremmende krigsopplevelser

Allerede da de russiske angrepene startet, ble Nadiya og barnas lille hjemby i Donetsk utsatt for intens bombing. Familien gjemte seg først i

bomberommet på den lokale skolen. Da skolen ble lagt i ruiner, søkte de tilflukt i sin egen trange og uferdige kjeller mens krigen raste rundt dem.

– Jeg ba hele tiden, forteller Nadyia, som gikk fast i kirken også før krigen brøt ut. Bønnesvaret kom: Nadyia og barna fikk plass i en buss som evakuerte folk ut av området. Bussen bragte dem uskadde fram til en jernbanestasjon i et fredeligere område, selv om også den ble beskutt av russiske tanks underveis.

Den umenneskelige behandlingen har satt dype spor i alle tre, men verst ble det for datteren som har autisme og stort behov for rutiner og ro. Da den lille familien endelig befant seg i trygghet på toget mot vest, la jenta seg på gulvet slik hun hadde vært nødt til da bussen ble angrepet. Traumene etter krigshandlingene sitter dypt hos både barn og voksne, men for denne jenta er

belastningen ekstra stor.

Trygge i vest Vel framme i Rivne ble Nadyia og barna tatt godt hånd om av staben i Misjon Uten Grenser. De ble møtt med vennlighet og praktisk bistand. Og et tilbud om å bli med på leir.

Sammen med 50 andre voksne og et tilsvarende antall barn tilbragte de en lang forsommerdag med sang, forskjellige aktiviteter, bibelhistorie og morsomme oppgaver. Mens forståelsesfulle leirledere ledet de traumatiserte barna gjennom et godt forberedt program, ble foreldrene – de fleste mødre – invitert til å bli med på gruppesamtaler om den ufrivillige livssituasjonen som krigen har ført dem inn i.

Mange av dem hadde forlatt sine nære slektninger, mens andre sørget over ektefeller og fedre som allerede

da hadde mistet livet i kampene. Konflikten har tvunget dem til å forlate hjemmene sine og alt de har kjært, og mens krigen fremdeles raser trenger de all den støtte de kan få når livet skal etableres på nytt.

Leiropplevelser for små og store

På leiren var det godt for de voksne å dele tanker og bli møtt med forståelse og omsorgsfulle innspill mens gledesropene var mange som vil bære med seg gode leirerfaringer framover. Underveis ble det servert mat, frukt og – barnas favoritt –sukkerspinn, som seg hør og bør når det skal skapes avbrekk fra hverdagen. En hverdag som er helt annerledes enn det livet de så for seg ett år tidligere, men som sårt trenger tilskudd av positive opplevelser.

Både små og store trengte det pusterommet leiren bød på. Mot avslutningen ble det holdt en andakt før hele gruppen samlet seg i en felles bønn om Guds nåde og kjærlighet, og for landet de alle elsker. En bønn om fred …

Leirene har betydd alt

Det er en stor glede når barn som får være med på leir, vokser opp til å flotte, kristne ungdommer. Damir fra Moldova og Orhan fra Bosnia-Herzegovinas har begge sterke historier om hvordan de møtte Jesus gjennom Misjon Uten grensers arbeid.

«Damir» – navnet hans er endret for å beskytte familien – er ikke i tvil om hva som har betydd mest for ham i oppveksten: Sommerleir!

– Det var dager med bare glede,

oppsummerer han begeistret. – Dager med stadig nye opplevelser, nye måter å ha det gøy på og overraskende erfaringer for meg, fortsetter han.

Sårt tiltrengt avbrekk

Kontrastene til den hverdagen han hadde utenom leiren, legger 18-åringen ikke skjul på:

– Hjemme måtte jeg jobbe hardt, og jeg kjempet noen kamper jeg helst vil glemme, erkjenner han. Og blir stille. Han vokste opp i dyp fattigdom. Moren hans var ikke i stand til å forsørge seg selv og barna, og allerede fra han var ti år gammel, måtte Damir ta slitsomme strøjobber for å hjelpe familien sin. Dagene ble lange…

Livet var strevsomt for den lille gutten, og Ion, den lokale koordinatoren i Misjon Uten Grenser, husker han som sky og tilbaketrukket da han begynte å få hjelp gjennom fadderprogrammet.

– De forskjellige aktivitetene han da ble med på, hadde en fantastisk innvirkning på han, supplerer koordinatoren – og støtter Damirs understrekning av sommerleirens betydning: – Der var han et eneste stort smil, nikker han.

Forvandlingen

– Og nå har Damir blitt en flott og hjelpsom ung mann som brenner for Jesus og bare ønsker å tjene han, fortsetter Ion, begeistret. Han legger til at Damir fremdeles ikke er den som prater mest, men at han formidler et sterkt håp og en dyp omsorg for dem rundt seg.

Ion legger til at Damirs overgivelse, entusiasme og uttrykte glede ofte minner han om hvilken kraft det faktisk er i det arbeidet han selv får

DAGSLEIREN hadde alt en kristen leir skal ha: God forkynnelse, bønn, en smule konkurranse, voksne som bryr seg, livlig lek og mye latter. På denne leiren fikk foreldrene også påfyll til sin krevende hverdag.

FOR MEG ER leiren en mulighet for å vise min himmelske Far at jeg elsker ham, og for å fortelle andre om hans kjærlighet. Orhan fra BosniaHerzegovina.

være med på, og hvordan manges liv blir forvandlet gjennom det:

– En av mine store gleder er å besøke hjemstedet til Damir, der vi har faste Bibel-samlinger med en gruppe ungdommer, forteller han videre.

– Damir er som en svamp som trekker til seg undervisningen. Han stiller spørsmål og tenker nøye gjennom alt vi snakker om.

For Damir selv er det viktigste at han har blitt døpt. Han har et stort hjerte for å fortelle andre om Jesus. Derfor lengtet han virkelig etter å få bli med

som medarbeider på leir, skuffelsen var stor da pandemien satte en stopper for leirene i 2020.

Bønnesvaret

Unggutten ba intenst om at det måtte bli mulig med leir sommeren etter. Og ble bønnhørt. I 2021 åpnet muligheten seg for en dagsleir i området der han bor. Damir var raskt på pletten. Trampoliner, ballonger og det andre som trengtes for å sette farge på lokalene der de skulle være, kom på plass. Da deltagerne kom, var Damir entusiastisk og dedikert leder for en av guttegruppene.

FOR MANGE BARN fra fattige familier i Øst-Europa er sommerleirene et pusterom i en strevsom hverdag. Damir er en av dem som har fått hele livet forandret gjennom fadderprogrammet og årlig sommerleir. Viktigst for han er det at han har fått et personlig forhold til Gud.

– For meg er leiren en mulighet for å vise min himmelske Far at jeg elsker ham, og for å fortelle andre om hans kjærlighet. Damir nøler ikke med å understreke hva som betyr mest for han:

– Min bønn er at andre barn skal bli berørt på samme måten som jeg selv ble på disse leirene. Jeg ønsker å vise den samme godheten og kjærligheten til andre barn som noen viste meg da jeg var liten. Han blir alvorlig:

– Gud gjør et så nydelig arbeid i Moldova, og jeg priser han for Ion og for «misjonen», avslutter den takknemlige unggutten.

Orhans historie

Orhan vokste opp i Mostar i BosniaHersegovina. Familien var fattig. Tolv personer fra tre generasjoner bodde sammen i et lite hus. Orhan sov sammen med foreldrene sine og en søster på soverommet, de andre åtte i stua. Faren var arbeidsledig og tok det som dukket opp av strøjobber, mens moren hadde en vaskejobb ved siden av frisøryrket.

En del av fadderprogrammet

Inntekten strakk på ingen måte til, men da Orhan var liten, ble familiens hverdag bedre gjennom støtte av faddere i Misjon Uten Grenser.

Slik ble den lille gutten introdusert for sommerleirer og barnemøter. Familiens fadderavtale ble avsluttet allerede da sønnen var ti år gammel, men gutten beholdt kontakten med de kristne aktivitetene. Som tenåring fant Orhan sin plass både på ungdomsmøtene i den lokale menigheten og som medarbeider på barneleirene.

Vi ber for ...

22.05 – 28.05 (Uke 21)

VÅRE KOORDINATORER

Om at medarbeiderne som har direkte kontakt med barn og familier, vinner tillit. At de opplever glede og engasjement i arbeidet, og at de ser det enkelte mennesket.

29.05 – 04.06 (Uke 22)

ARBEIDET I UKRAINA

Om styrke og beskyttelse for leder Mykola Bogdanets og resten av staben. Om at de får kjenne seg omsluttet av Gud i denne krevende tiden, og at de når fram med trøst, håp og praktisk hjelp til dem som trenger det mest.

05.06 - 11.06 (Uke 23)

ÅRETS SOMMERLEIRER

For ledere og medarbeidere; om visdom og kraft. Be om at barna og ungdommene får møte Jesus og oppleve glede og trygghet i en tid som er urolig i hele Øst-Europa.

12.06 – 18.06 (Uke 24)

ARBEIDET I BOSNIA-HERCEGOVINA

For leder Dalibor Kojic og hans medarbeidere i arbeidet blant familier og eldre i et land der mange sliter med traumer etter krigen på nittitallet.

19.06 – 25.06 (Uke 25)

SAMARBEIDET MED LOKALE MENIGHETER I ØST-EUROPA

Om at samarbeidet blir til velsignelse for både menigheter og lokalsamfunn. Om visdom i arbeidet med å støtte lokalmenigheter slik at de kan hjelpe fattige i sine nærområder.

26.06 – 02.07 (Uke 26)

ARBEIDET I MOLDOVA

For leder Tudor Lungo og hans stab. Om visdom og inspirasjon til å formidle Guds kjærlighet i oppfølgingen av familier og barn i en krevende tid. Be fortsatt for oppfølgingen av flyktninger fra Ukraina.

03.07 – 09.07 (Uke 27)

FOR MISJON UTEN GRENSERS LEDELSE

Om visdom til å ta riktige beslutninger. Om inspirasjon og glede i arbeidet, og om styrke til å overvinne motgang.

10.07 – 16.07 (Uke 28)

VÅRE FRIVILLIGE MEDARBEIDERE

Om at Gud utruster, beskytter og velsigner de frivillige medarbeiderne i våre feltland. Om styrke og glede i arbeidet. Be særlig for de frivillige medarbeiderne i Ukraina.

17.07 – 23.07 (Uke 29)

BARN I ØST-EUROPA SOM

HAR FADDERE I NORGE

Om at denne kontakten gir håp og trøst til barna, og at de kjenner trygghet ved at noen tenker på akkurat dem. Be spesielt for barna i Ukraina.

24.07 – 30.07 (Uke 30)

OM AT MISJON UTEN GRENSER

SKAL OPPFYLLE SITT OPPDRAG

Det er å nå ut til forsømte barn og fattige familier i Øst-Europa som ikke kjenner Jesus, slik at de kan bli kjent med han. Be om visdom til våre medarbeidere i hvordan de skal møte enkeltmennesker.

31.08 – 06.08

(Uke 31)

DET

EVANGELISERENDE

ARBEIDET

Om at mennesker får kjenne Guds kjærlighet i alt som gjøres, og at de som mottar hjelp fra oss, også finner sin plass i et kristent fellesskap – og hos Jesus.

Få evangeliske kristne

Uten kontakten med Misjon Uten

Grenser hadde Orhan neppe blitt kjent med Bibelen og kristen tro. Han er vokst opp i en muslimsk familie, i en by som er delt etter krigen mellom bosniske muslimer og kroatiske katolikker i 1993. Det er få evangeliske kristne i landet hans; i underkant av 1000 fordelt på 25–30 små menigheter og fellesskap.

Veien mot en tydelig bekjennelse har derfor vært lang for den nå 20 år gamle gutten. Han forteller at troen hans har hatt sine opp- og ned-turer, men han har alltid hatt en opplevelse av at Gud har holdt hånden sin over han.

– Jeg har blitt dratt mot troen gjennom kristne som jeg har fått en relasjon til. Han forklarer: – Jeg har sett og merket hvor forståelsesfulle menneskene i «misjonen» og i kirken er. Så fulle av kjærlighet.

Døpt på sommerleir

07.08 – 13.08

(Uke 32)

ARBEIDET BLANT

ELDRE

Om at vi når dem som trenger det mest med mat, medisiner og omsorg, og at de får styrke, trøst og håp i troen på Jesus.

For Orhan har sommerleirene hatt en helt spesiell rolle, og derfor var det naturlig for han å bli døpt på leirstedet Emek Baraka. Navnet betyr «velsignelsens dal», og det passer bra: Stedet har vært til stor velsignelse – for mange. Det var også her Orhan var på leir for første gang – og fikk smaken av Guds nærvær.

Drazan Jarak, koordinatoren som støttet Orhans familie, ser på Orhans dåp som et bevis på at det som sås i menneskers hjerter, kan høstes flere år senere. Orhan kaller dåpen «en hjørnestein i forholdet til Gud, den ene biten som manglet i overgivelsen til Jesus». Da han delte vitnebyrdet sitt på dåpsdagen, sa han det slik:

SOMMERLEIRENE har betydd alt for troen til 20-årige Orhan som vokste opp i en muslimsk familie. Det var en stor glede for Dalibor Kojic, lederen for Misjon Uten Grenser i Bosnia-Hersegovina, å forrette dåpen hans under ungdomsleiren i 2022.

– Jeg har tenkt på dette med dåp i to–tre år, men jeg er glad for at det skjedde nå. Jeg har bestemt meg, av min egen vilje, for å følge Jesus, fordi det er det mest fornuftige å gjøre. Nå forstår jeg det – endelig. Mitt største ønske er å dele de gode nyhetene med andre!

Lyset skinner!

Matteus 5,16 sier det på denne måten: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» Når Orhan

nå priser sin «Far i himmelen», er det fordi «lyset» har skint for han –gjennom den lokale menigheten og på sommerleir med Misjon Uten Grenser.

Som givere, faddere, eller støttepartnere for leirarbeidet denne sommeren, kan også «deres lys skinne» for noen som i framtida kommer til å gi Gud ære, slik Nadia, Damir, Orhan og mange flere allerede har gjort.

Vil du bidra til å sende noen på leir i sommer? Vipps til 782753

HÅPET SPIRER I ALBANIA:

– Vi føler oss ikke lenger alene

Miranda (45) var sliten og deprimert etter mange år som fattig alenemor. Nå gir en bugnende grønnsakshage håp om en bedre framtid for henne og barna.

MARTE ERMESJØ HOLM

– Se, her kommer det salat, sier Miranda. Hun drar til side plastikken på et hjemmelaget lite minidrivhus. En tunell av knallgrønn og frisk bladsalat kommer til syne. Hagen hennes er grønn og frodig med innslag av fargerike grønnsaker. Trebarnsmoren fra Albania trives med jord under neglene, men for henne er ikke dette en hobby eller forbigående trend. Grønnsakene fra hagen er mat hun og barna trenger for å overleve.

Alene med tre barn

– Det er 13 år siden han forlot oss nå, sier Miranda og sukker mens hun dekker over salaten igjen.

Hun snakker om ektemannen og barnas far som valgte å reise fra dem og flytte til Hellas. De har ikke sett ham siden, og Miranda har vært alene med ansvaret for de tre barna deres. Det

har vært ekstra tøft fordi eldstesønnen, Nesti, har diagnosen autisme.

– Jeg både vasker og barberer ham. Han klarer ikke noe på egenhånd, forteller Miranda.

I dag er Nesti 21 år, men må ha tilsyn hele tiden. Han har ikke noe språk og kan bli veldig urolig i sosiale settinger. Behovene han har, gjør det umulig for Miranda å jobbe utenfor hjemmet. Derfor lever familien på pleiepenger som hun får for å ha den daglige omsorgen for ham. Disse pengene holder ikke til å dekke familiens grunnleggende behov.

– Jeg har hele tiden følt på at jeg er en dårlig mor, forteller Miranda åpenhjertig.

Ikke bare sliter hun med å få endene til å møtes, men hun synes heller ikke at hun klarer å følge opp de to yngste barna, Erisa (14) og Amarildo (16), fordi

Nesti krever så mye av henne. I fjor fikk Nesti også diagnosen epilepsi. Han fikk et anfall som var så stort at han var nær ved å dø. Det var en skremmende opplevelse for dem alle.

Samtaler, matkasser og frø med håp Da Misjon Uten Grenser først ble kjent med Miranda, var hun nedbrutt og svært bekymret for framtiden. Hun så ingen løsning på den vanskelige situasjonen de var i.

HVER VÅR, deler Misjon Uten Grenser ut frø og hageredskaper til familier i ØstEuropa. Å dyrke egne grønnsaker gir mat på bordet og trygghet i hverdagen. Noen klarer også å produsere så mye at de kan selge videre og tjene litt penger på det.

PÅ GRUNN AV

fattigdom og mangel på arbeid, reiser mange østeuropeere til utlandet for å tjene penger. De fleste foreldre gjør dette for å forsørge familien, men noen velger også å forlate barn, ektefelle og problemene hjemme for godt.

MIRANDA VISER fram salaten som hun selv har dyrket. Et viktig bidrag for veien til å bli selvhjulpet.

GRØNNSAKER fra hagen gir familien sunn mat på bordet hver dag.

ESIRA (14) og Amarildo (16) er glad for at mamma ikke er så bekymret lenger.

Jevnlige besøk samtaler med Misjon Uten Grensers familiekoordinator, betød svært mye i starten.

– Jeg var helt tom for krefter, deler Miranda ærlig. Familien ble raskt innrullert i familiefadderprogrammet og begynte å motta månedlige matesker, hygieneartikler og skolesaker. Erisa og Amarildo fikk plass på Etter skoletid i landsbyen, og de har vært på sommerleir.

– Da kjøleskapet vårt gikk i stykker, fikk vi et nytt av Misjon Uten Grenser. Alle klærne vi eier har vi også fått av dere, sier Miranda og vifter hånda mot barna.

Hun er takknemlig for all hjelp og støtte, men da familien mottok frø og hageredskaper, kjente hun på mer enn takknemlighet. Hun kjente på mestringsfølelse, stolthet og glede over å selv kunne gjøre noe for å sørge for mat på bordet.

– Jeg har ikke hatt råd til å kjøpe verken frø eller hageredskaper. Nå dyrker jeg både gulrøtter, auberginer, agurker, tomater, bønner og frisk salat, sier Miranda og smiler. Erisa og Amarildo er også glade for at de kan dyrke mat i hagen, og hjelper gjerne til.

– Dette gjør definitivt mamma mindre stresset. Og det er godt å se at hun smiler, sier Amarildo takknemlig.

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dere.

Før var området ved siden av Mirandas lille hvite hus, et grått og trist jordstykke. Nå har hun forvandlet det til en frodig og fargerik kjøkkenhage.

HUN ER

takknemlig for all hjelp og støtte, men da familien mottok frø og hageredskaper, kjente hun på mer enn takknemlighet. Hun kjente på mestringsfølelse, stolthet og glede over å selv kunne gjøre noe for å sørge for mat på bordet.

Lukten fra tomatplantene som tvinner seg opp etter klatretrådene ligger i luften. Agurkene er snart klare til å bli plukket, syltet og lagt på glass.

– Misjon Uten Grenser har støttet meg med alt jeg trenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket, sier Miranda rørt.

For oss er det takk nok å se de glade ansiktene til Miranda, Erisa, Amarildo og Nesti. Det er utvilsomt mer enn bare planter som vokser og gror hos den albanske familien nå.

– I hvert av disse frøene er det både håp og et løfte om mat, avslutter trebarnsmoren lettet og glad.

HVER VÅR

deler Misjon Uten Grenser ut frø og hageredskaper til familier i Øst-Europa. Å dyrke egne grønnsaker gir mat på bordet og trygghet i hverdagen. Noen klarer også å produsere så mye at de kan selge videre og tjene litt penger på det.

OG

til å dyrke egen mat har gitt Miranda og familien håp og tro på en bedre framtid. Miranda forteller at kjøkkenhagen både gir mestringsfølelse og trygghet i hverdagen.

FRØ

UTSTYR

TROFAST ARBEID BETYR MYE

Suppe, sommerleir og nye sko

– Det finnes ikke ord for å beskrive takknemligheten jeg har for den omsorgen Misjon Uten Grenser viser oss, sier småbarnsmoren Lidija. – Takket være dere, slipper barna mine å gå barbeint.

TONJE H. STANG

Lidija har bodd Glamoc i BosniaHerzegovina siden hun kom flyttende dit som sekstenåring i 1996. Da var krigen, som herjet i 1992–95, nettopp avsluttet. Ungdomstiden hennes var tøff i et hjem med mye vold, og Lidija har kommet fast til suppekjøkkenet siden 2003. Det gjør hun fremdeles. Nå er hun gift og har fire barn, men lønnen mannen hennes får for tungt kroppsarbeid der de bor, er langt fra nok til å holde liv i familien. Støtten fra «misjonen» betyr alt.

Sårene fra krigen

Byen de bor i var en gang full av liv. Nå er området preget av avsperrede minefelt og utbombede hus. Folketallet er synkende; fra 12 500 før krigen til bare noen få tusen i 2023. Mangel på arbeid har tvunget mange yngre til å reise bort. Eldre og syke har blitt igjen, sammen med fattige flyktninger som kom fra andre steder i landet etter krigen. Blant dem var Lidija.

Gatene er tomme og stille. Bare på

suppekjøkkenet Misjon Uten Grenser driver, er det aktivitet og ivrig samtale. Da det åpnet i 2001, var planen at det skulle stenges etter to år. Men 22 år senere serverer kokken Julia stadig varme måltider. Hun og Blazenko, lederen for arbeidet, gleder seg over hva stedet betyr for lokalsamfunnet.

Blazenko forklarer at det ikke bare er byens bygninger som har merker etter krigen på 90-tallet. De fleste av innbyggerne har traumer etter krigshandlingene og bærer på stor sorg over tapene de led. Derfor har de to medarbeiderne i Misjon Uten Grenser jobbet så hardt for å skape en plass der folk får mye mer enn et måltid mat.

– Her deler vi Guds ord og oppmuntrer hverandre, forklarer han. – Og vi organiserer strikketreff for kvinner. Siden vintrene i Glamoc ofte er ekstremt kalde, sørger de også for å dele ut varme klær, sko og fyringsved.

Takknemlig mor Lidija bekrefter at det som skjer der,

handler om mye mer enn suppe – og at alle aldersgrupper tilgodesees:

– Takket være dette arbeidet slipper barna mine å gå barbeint, smiler hun: – De har fått sko, klær, skolesekker og varme måltider. Sist sommer var to av dem til og med på sommerleir. De var så glade da de kom hjem. Det betydde mye for dem å møte barn fra andre steder og se en annen plass enn Glamoc. Mest stolte var de nok over at de hadde lært å svømme… Takknemligheten lyser av småbarnsmoren, som sier at det ikke finnes ord for å beskrive gleden hennes. Hun må bare legge til en ting: – Det gir til ett menneske, får en dominoeffekt og berører flere mennesker, ja til og med hele nabolag. Dette arbeidet vil vi fortsette med!

– Det beste av alt er likevel at vi får tilhøre et fellesskap der vi kan dele smerten vi kjenner på, og der omtanken for andre er så stor.

Trøst gjennom Guds ord

Nevenka er en av de eldre som ikke får fullrost arbeidet som gjøres ved

FOR LIDIJA, familien hennes og mange eldre i Glamoc betyr suppekjøkkenet ikke bare varme måltider, men også støtte i hverdagen og ekstra gleder for barna. Og fellesskap: et sted der de kan dele både smerte og håp.

suppekjøkkenet. Hun har ansvar for en funksjonshemmet søster som krever tilsyn natt og dag. Støtten de mottar fra staten, dekker så vidt strømregningen og nødvendige medisiner.

– Jeg vet ikke hvordan vi skulle klart oss uten suppekjøkkenet, sukker Nevenka. «Byens hjerte», kaller hun det: – Fordi det finnes, vet vi at vi ikke er alene, og at vi slipper å sulte.

– Mange av de 80 som kommer hit fast, forteller at det ikke bare er sulten deres

som stilles på suppekjøkkenet, men at det hjelper på ensomheten. Her får de veiledning og praktisk støtte, og mange får trøst og håp gjennom å lytte til Guds ord, legger Blazenko til. Nevenka nikker bekreftende:

– Blazenko besøker oss også hjemme for å høre om vi har det vi trenger, sier hun og legger til at hun bekymret seg mye for hvordan det skulle gå med søsteren om noe hendte henne selv: – Men ved å lytte til Guds ord har jeg fått fred, avslutter hun takknemlig.

LIVSVIKTIG HJELP

Dette har dere gjort mulig

Forestill deg gleden av endelig å få leke igjen etter å ha tilbragt utallige

timer i et bomberom. Eller lettelsen av å motta et varmt måltid etter lange timer på flukt i kulda.

Alt vårt arbeid ønsker vi skal vise Guds kjærlighet og omsorg. Det skjer både gjennom å dele Guds ord med mennesker, og gjennom å gi praktisk hjelp og omsorg til mennesker i nød.

KRISTINA ULLA EGGERS

Nadyia og hennes to barn, som du kan lese om på side fire, søkte tilflukt i en skolekjeller da hjembyen deres var under bombeangrep. Etter lange timer i både bomberom og egen kjeller, måtte familien legge ut på en lang og risikofylt reise vestover. Takket være dere som har gitt hjelp til mennesker i Ukraina det siste året, har vi kunnet hjelpe familier som Nadiyas med evakuering, mat, husly og opplevelser på sommerleir. Disse barna kommer nok aldri til å glemme leiropplevelsene de fikk sommeren 2022.

Tross krig og mye vondt kan vi se tilbake på et år da vi sammen har klart å velsigne 84 340 familier på flukt. Våre ansatte og frivillige i Ukraina, Moldova, Romania og Bulgaria har til tider stått på natt og dag for å hjelpe. Innsatsen har vært enorm, og vi har delt ut 390 tonn med nødvendige varer til krigsrammede. Mat og tak over hodet har vært spesielt kjærkomment for mange. Til sammen har vi servert 155 989 måltider til flyktninger og 34 910 mennesker har fått hjelp til å finne husly.

Med evangeliet til Øst-Europa

Gjennom alt vårt arbeid, både i Ukraina og våre andre land, ønsker vi å vise Guds kjærlighet og omsorg. Vi ønsker å dele evangeliet både gjennom praktiske handlinger og støtte, og gjennom samtaler om tro. I dette arbeidet er vi takknemlig for å samarbeide med en Gud som gjør

«langt ut over det vi ber eller forstår» (Ef 3,20). Mye av arbeidet som utføres, kan derfor ikke alltid måles i konkrete resultater, men det er likevel viktig at vi har statistikk over aktivitetene våre for å sikre at vi beveger oss mot målet.

Vi tror Guds ord er levende, og at det forvandler liv. Utdeling av til sammen 87 072 bibler, bibeldeler og annen kristen litteratur var derfor en viktig aktivitet i året som gikk. Hele 9033 mennesker deltok på Bibelbrevkurs der de fikk hjelp til å utforske Guds ord. Vi gleder oss også over å kunne feire at så mange som 3393 mennesker begynte å gå i en menighet.

– Menigheten var det jeg trengte Elenuta (15) fra Moldova forteller om sin oppvekst i en landsby preget av dyp fattigdom, vold og avhengighet. I møtet med Jesus ble livet forandret.

– Menigheten var det jeg trengte. Før jeg kom til tro, hadde vi alltid så mange problemer i familien min. Jeg følte på mye bekymring og angst. Men nå, når jeg ber, er det som om jeg fylles med glede hver dag. Forholdet mitt til mamma er forandret. Vi har begynt å bruke mer tid sammen. Før kom jeg ikke overens med broren min; vi brukte å krangle hele tiden. Nå kan vi le sammen. Jeg har det bedre når jeg er sammen med familien min.

I mange tilfeller opplever vi at hjelpen vi gir til ett menneske, får en dominoeffekt og berører flere mennesker, ja til og med hele nabolag. Dette arbeidet vil vi fortsette med!

Økonomisk oversikt

INNTEKTER

Gaveinntekter

Materielle gaver

Andre inntekter

Sum inntekter

ANVENDELSE

Misjonsprogrammet: Overføringer til feltarbeidet Hjemmemisjon og informasjonsarbeidet

Innsamlingsog administrasjonsarbeidet: Innsamling av midler, kampanjer m.m. (fundraising)

Administrasjon (3)

Inntektsfordeling Innsamlet pr. formål

Gaveinntekter (78,4%)

Materielle gaver (17,6%)

Andre inntekter (1,8%)

Testamentariske gaver (2,3%)

Fadderskap for barn (12,9%)

Annen hjep til barn (3%)

Der det trengs mest (33,9%)

Hjelp til Ukraina (5,7%)

Materielle gaver (17,9%)

Misjonssentre (3,5%)

Familiefadderskap (14,4%)

God Jul i Øst (8,6%)

servert på suppekjøkken

familier på flukt har fått hjelp studenter har fått utdanningsstipend

har begynt å gå i en menighet

På side 16-17 kan du lese mer om hva din omsorg har betydd for mennesker i nød.

Slik er pengene brukt de siste 4 årene

Nøkkeltall I hht. innsamlingskontrollens norm:

1) Disponible-/innsamlede midler: 87%

2) Kostnader til formål (forbrukte midler): 84%

3) Adm. kostnader (forbrukte midler): 3%

Overføring til feltarbeid

Hjemmemisjon og informasjonsarbeid Innsamling av midler, kampanjer mm. Administrasjon

UT AV FATTIGDOM MED HJELP TIL SELVHJELP:

– Vi er så takknemlige

Da Olga (39) og Sergiy (42) så fjøset gå opp i flammer, var de nær ved å gi opp. Fattigdom og motgang ville ingen ende ta. Trofaste faddere, hardt arbeid og en traktor ble redningen for familien fra Ukraina.

ALLE BARNA

blir oppdratt til å hjelpe til på gården. Her er eldste

datteren Victoria (16) og sønnen Veniamin (12) i gang med å ta opp poteter fra åkeren. Mamma Olga viser dem hvordan det skal gjøres

MARTE ERMESJØ HOLM

– Leter vi etter Veniamin, så finner vi ham på traktoren, ler Olga og sikter til sønnen som kommer humpende på familiens røde stolthet. Det er hektisk aktivitet på det lille gårdsbruket vest i Ukraina. Hester, griser, kuer, sauer, kaniner, sju barn og en hund lager mye liv og røre. Selv om de opplever den vonde krigen i hjemlandet, kjenner familien på takknemlighet.

Tørke, brann og svineinfluensa

For noen år tilbake levde de i stor

fattigdom. Vintrene i et dårlig isolert hus uten innlagt strøm og vann, var beinharde. Gården og det lille hjemmet deres ropte på vedlikehold. De hadde

knapt nok penger til mat på bordet, og ingen familie som kunne støtte dem.

– Så lenge jeg har kjent mannen min, har han vært en drømmer og en entusiast. Han gir aldri opp, skryter Olga av ektemannen.Men selv den mest iherdige bonde kan miste motet når motgangen blir for stor. I løpet av få år opplevde ekteparet brann i fjøset, at svineinfluensa tok livet av alle grisene og ødelagte avlinger på grunn av tørke.

Nytt håp og en rød traktor

Midt i alt det vanskelige, fikk familien tilbud om å bli med i Misjon Uten Grensers fadderprogram. Jevnlige samtaler med veiledning og råd fra kloke familiekoordinatorer, ga dem tro på framtiden igjen. Av praktisk hjelp fikk de esker med mat, klær og sko, hygieneartikler, møbler og hjelp til å reparere det falleferdige huset.

– Å leve av gården og jorda har hele tiden vært målet vårt, sier Olga om årene i fadderprogrammet.

Traktoren fikk de gjennom Misjon Uten Grensers Hjelp til selvhjelp-program. Familier som viser vilje og evne til å klare seg selv, kan få hjelp fra dette programmet. Arbeidet på gården har blitt både fysisk lettere og flere ganger så effektivt på grunn av traktoren. I 2021 kunne Olga og Sergiy derfor konstatere at de hadde nådd målet sitt – de var blitt selvhjulpne.

– Gud har vært god mot oss

Krigen som herjer i Ukraina i dag, preger den store familien. De er glade for at gården ligger i et fredelig område, og at de derfor har kunnet bli boende. – Vi lever et enkelt liv, men mener vi prioriterer riktig. Gud har vært god mot oss. Han sendte Misjon Uten Grenser til oss da vi trengte det som mest. Vi er så takknemlige, avslutter familien.

HJELP TIL SELVHJELP FOR FAMILIER

Med litt støtte blir drømmer virkelige

— Tusen takk for at dere bryr dere om oss. Takket være deres hjelp har vi klart å bygge et nytt hønsehus. Nå er kyllingene trygge under tak og vil vokse seg store. Gud velsigne dere!

TRINE - LISE ARNESEN HEAP

Familien Cucereanu har vært med i fadderprogrammet i flere år og fått god støtte fra faddere og våre medarbeidere i Moldova. Programmet starter med å sørge for at barna har det bra. At de har nok mat, klær og varme, og ikke minst trygge voksne som bryr seg om dem. Om barna får gå på skole og utvikle seg, lærer de gode rutiner som gjør dagene bedre. Samtidig er det viktig å utruste foreldrene til å klare seg bedre økonomisk.

Familien Cucereanu bor på landsbygda der det er veldig vanskelig å få fast jobb. Et prosjekt for å hjelpe dem å sikre en bedre inntekt, har nå oppfylt deres drøm om nytt hønsehus og kyllinger. Det vil gi dem egg som kan selges på markedet og sikre familien en liten inntekt.

For sårbare familier kan et slikt Hjelp til selvhjelp-prosjekt bety en stor

forskjell. Prosjektene gir dem verktøy og utstyr til å skaffe seg en inntekt på steder der det er vanskelig å få fast jobb. Mange er løsarbeidere som jobber på timebasis for en svært lav lønn i jordbruket eller andre lavtlønnsyrker. Våre medarbeidere støtter familiene gjennom mange år og vet derfor hvordan vi best kan hjelpe dem. Noen trenger kurs og veiledning, mens andre bare ønsker seg utstyr for å gjøre en bedre jobb.

Med litt økonomisk støtte og hardt arbeid kan drømmer oppnås. Familier blir selvberget og klarer seg uten støtte fra faddere eller andre.

STØTT FAMILIER –GI HJELP TIL SELVHJELP!

Kontonummer 2601 07 14140 Merk innbetalingen «Hjelp til selvhjelp» pluss eventuelt navn på den familien du vil støtte. Overskytende gaver vil gå til å hjelpe andre familier.

I FJOR MOTTOK 120 av våre fadderfamilier Hjelp til selvhjelpprosjekter som førte til at de nå klarer å forsørge seg selv. Familiene blir fortsatt fulgt opp av våre medarbeidere for å sikre at de har det bra.

FAMILIEN BEIAN, ROMANIA. REDSKAP TIL RENGJØRINGSBRANSJEN, KR 15 950

FAMILIEN BEKYAROV-SEPETCHIEVA, BULGARIA. EI KU OG FOR I 6 MND, KURS I DYREHOLD, KR 18 815

FAMILIEN GRUBELEA, MOLDOVA. TRENGER EN MELKEKU OG UTSTYR, KR 12 800

FAMILIEN MARKUCHEVI BOGOMIL, BULGARIA. UTSTYR TIL HJEMMEBAKERI, KR 14 600

FAMILIEN SHEYNOV-VLAHOVA, BULGARIA. GEITER OG FOR I 6 MND, KR 26 635

FAMILIEN STAN, ROMANIA. VERKTØY TIL BYGGEBRANSJEN, 16 800

BLI NØDHJELPSFADDER

Ett år med krig og fortvilelse

Millioner er tvunget på flukt fra hjemmene sine, og mange har mistet alt de eier. Krigen i Ukraina har nå vart i over ett år. Lidelsene er enorme.

TRINE - LISE ARNESEN HEAP

Våre ukrainske medarbeidere gjør nå alt de kan for å hjelpe en jevn strøm av slitne og fortvilte mennesker. Mange har mistet familiemedlemmer og er i sjokk. Noen kommer alene til tryggere områder vest i Ukraina uten å vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp. De mest sårbare har ingen steder å dra.

Angrepene på sivil infrastruktur fører til ødelagte og strømløse byer. Stadig flere mister hjemmene sine. Flyalarmen går ofte mange ganger i døgnet, og folk må løpe til tilfluktsrommene. Traumer, sorg og utmattelse preger hverdagen.

Misjon Uten Grenser har hjulpet vanskeligstilte barn og familier i Ukraina helt siden 1991. Da krigen startet 24. februar i fjor, var våre ansatte allerede på plass og klare til å bistå mennesker i nød. Vi møter dem med omsorg og gir dem mat, vann

og nødhjelp på veien bort fra krigens grusomheter. I samarbeid med 280 menigheter og over 500 frivillige jobber våre 56 ansatte på spreng for å hjelpe så mange som mulig.

Akkurat nå er behovet for mat, rent vann, varme klær, tepper og annen nødhjelp stort. Krigens ofre trenger livsviktig krisehjelp for å overleve. Det siste året har vi kjørt inn 27 lastebiler fulle av nødvendig utstyr, men behovene bare øker. Hver dag kommer nye mennesker for å få hjelp. De trenger mat, klær og nødhjelp.

HVORDAN KAN DU HJELPE?

For å hjelpe så mange som mulig, trenger vi flere faddere. En fast sum i måneden fra deg vil bety mye. Sammen kan vi gjøre en stor forskjell.

Akkurat nå trenger Ukraina vår hjelp – Bli nødhjelpsfadder.

FAMILIER SPLITTES fordi mennene drar i krigen. Kvinner og barn kan flykte utenlands, men alle menn mellom 18 og 60 år, som er uten barn under 18 år, har reiseforbud. De kan når som helst bli innkalt til tjeneste i krigen.

Reis med oss

Denne høsten har vi gleden av å invitere til reiser til BosniaHercegovina og Romania. Begge er vakre land med en lang historie og spennende kultur. I begge landene har vi et stort arbeid for barn, familier og eldre som vi nå skal bli bedre kjent med.

REISER

Romania, uke 41

Bosnia-Hercegovina, uke 39

Moldova, uke 41 er avlyst på grunn av krigen i Ukraina

KR 11 000 pr pers

PRISEN INKLUDERER:

Flyreise t/r fra Oslo

Hotell i delt dobbeltrom

Frokost

Lokal transport i minibuss

Norsk reiseleder

Hver reise er godt tilrettelagt med et variert program hver dag. Både misjonens norske og lokale medarbeidere er med hele tiden, og sørger for lærerike besøk på misjonssentre, hjemmebesøk og i kirker. Faddere vil få et personlig møte med barna og familiene de støtter.

I Bosnia-Hercegovina bor vi i byen med den kjente broen; Mostar.

I Romania er middelalderbyen Sibiu vår base for daglige utflukter.

Tomme ord

Summingen fra mennesker som haster av gårde høres lang vei. Jeg tar en rulletrapp som går nedover og under bakken. Trappen er full av mennesker som skal samme vei som meg. Innimellom høres den jevne duren av t-banen som kommer susende for å plukke opp de neste passasjerene.

JULIE SIVERTSEN

Rundt meg hører jeg mennesker snakke på et språk jeg ikke forstår. Lukten av asfalt og betong henger i luften i undergrunnsbanen. Jeg er på en misjonstur i Øst-Europa sammen med en bibelskole, og vi skal være med å bringe evangeliet til mennesker.

En evangelist er med oss. Han skal spille gitar, synge og preke. Han har også ordnet med mikrofon og høyttaler slik at vi blir hørt mens folk går brydd forbi oss. Flere fra teamet mitt deler vitnesbyrd som blir oversatt til det lokale språket. En periode danser de til og med på undergrunnsbanen for å gi evangeliet oppmerksomhet.

Evangelisten hadde et stort hjerte for å dele evangeliet med mennesker rundt seg, og dette var en av hans måter å dele troen sin på. Hver uke delte han de gode nyhetene om Jesus som kan gi mennesker tro, håp og trøst. Men da jeg stod der i undergrunnen og

så meg rundt, begynte jeg å tenke: Hvem er disse menneskene, og hva er deres behov? I hele undergrunnsgangen satt noen inntil veggen på den skitne asfalten. Der satt de dag etter dag mens folk hastet forbi dem; unge og gamle i slitte, fillete klær med tepper over seg for å holde varmen. Undergrunnsbanen var deres hjem, og der de holdt til. Mens jeg så på dem, slo det meg at tro uten gjerning er tomme ord.

I Jakobs brev kapittel 2 og vers 14 –17 kan vi lese et eksempel på tro og handling: «Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, hvis han ikke har gjerninger? Kan troen frelse ham? Hvis en bror eller en søster er naken og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå i fred, varm dere og mett dere, men dere ikke gir dem det kroppen trenger, hvilken nytte blir det da?»

Hva hjelper det vi gjør om menneskene på t-banen er like sultne når vi drar

som da vi kom? Jeg gikk derfra med en dårlig følelse inne i meg. En kveld senere møtte jeg og mange andre opp foran et kafèlokale. Vi lagde sandwicher som vi pakket inn og tok med oss. Dette var en kald januarkveld, og vi gikk ut i mørket for å treffe noen av de menneskene som bor på gaten og i undergrunnsbanen. Sammen satte vi oss ned og snakket med dem, gav dem mat og ba for dem hvis de ville det. Vi delte gjennom handling og tro at det finnes en Gud som bryr seg om dem.

Det samme er du er med på gjennom Misjon Uten Grensers arbeid i ØstEuropa. Arbeidet våre medarbeidere gjør i sine lokalsamfunn er tro i handling. Der får fattige mennesker dekket sine basisbehov samtidig som de får høre om en Gud som elsker dem.

BIBELTEKST

«Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, hvis han ikke har gjerninger? Kan troen frelse ham? Hvis en bror eller en søster er naken og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ‘Gå i fred, varm dere og mett dere’, men dere ikke gir dem det kroppen trenger, hvilken nytte blir det da?»

Jakob 2:14-17

Bursdag med en vri

En stolt ektemann kom i vinter innom oss med en sekk med strikkede sokker. Kona hans, Sissel, hadde feiret 70-årsdagen sin med et spesielt ønske til gjestene. Inngangsbillett til syttiårsfeiringen hennes sikrer nå varmere føtter i Øst-Europa.

På invitasjonen skrev nemlig Sissel dette: «Istedenfor gaver til meg, så vil jeg støtte MUG sitt arbeid i Moldova. Moldova er Europas fattigste land, og har nå i tillegg flyktninger fra Ukraina. Vil du ha med en pakke, så ta gjerne med et par strikkede sokker – uansett farge eller størrelse (det er kalde eller ingen gulv i Moldova)».

Resultatet ble 57 par varme og gode sokker som allerede før påske var på vei til noen som vil sette pris på å få varmere føtter i en kald hverdag. Sissels kreative påfunn har inspirert flere til å vise sprø og festlig oppfinnsomhet. Flere jubileer som går av stabelen for tiden, har festlige vrier som vil komme mennesker i ØstEuropa til gode.

Slike kreative initiativ er med å virkeliggjøre målsetningen vår om drastisk økning av antall strikkede plagg. Siden i fjor høst har vi mottatt rekordmange varme og gode sokker, votter, luer og gensere som vi stadig sender videre.

ISTEDENFOR gaver til meg, så vil jeg støtte MUG sitt arbeid i Moldova.

Tusen takk til Sissel og mannen hennes for kreativ innsamling. Og til alle dere andre som samler inn klær eller penger ved ulike festlige anledninger. Det utløser både takknemlighet og inspirasjon!

Takk også til alle dere som har strikket og sendt oss ting gjennom vinteren. Selv om det nå går mot sommer, håper vi strikkepinnene ikke ryddes bort. Ullplagg kan brukes hele året, og når høsten kommer, betyr det mye om vi kan sende strikkede plagg sørover før kulda gjør sitt inntog. Deres innsats varmer på flere plan!

Akkurat nå trenger krigsrammede barn og familier i Ukraina livsviktig nødhjelp for å overleve.

Daglige krigshandlinger fører til ødelagte bygninger og strømløse byer over hele Ukraina.

Uten brensel til å varme boligene eller til å lage mat, er hverdagen krevende. Behovet for mat, rent vann, varme klær, tepper og annen nødhjelp er stort.

Nå trenger de din støtte. Sammen kan vi gi livsviktig nødhjelp. Din støtte betyr at flere får hjelp.

Gi kr 300 pr mnd, eller et beløp som passer deg.

SEND SMS NØDHJELP TIL 1920 (1kr)

Du vil da motta infomasjon i posten

Ja, jeg vil bli nødhjelpsfadder i

Ukraina med Kr 300 pr.mnd.

Eller et valgfritt beløp på kr .........

Støtten hjelper mennesker i akutt nød forårsaket av krigen. Fadderskapet løper så lenge behovene er der, eller til du sier opp.

MISJON UTEN GRENSER

TLF: 35 56 91 10