Tomme ord

Summingen fra mennesker som haster av gårde høres lang vei. Jeg tar en rulletrapp som går nedover og under bakken. Trappen er full av mennesker som skal samme vei som meg. Innimellom høres den jevne duren av t-banen som kommer susende for å plukke opp de neste passasjerene.

Julie Sivertsen

Rundt meg hører jeg mennesker snakke på et språk jeg ikke forstår. Lukten av asfalt og betong henger i luften i undergrunnsbanen. Jeg er på en misjonstur i Øst-Europa sammen med en bibelskole, og vi skal være med å bringe evangeliet til mennesker.

En evangelist er med oss. Han skal spille gitar, synge og preke. Han har også ordnet med mikrofon og høyttaler slik at vi blir hørt mens folk går brydd forbi oss. Flere fra teamet mitt deler vitnesbyrd som blir oversatt til det lokale språket. En periode danser de til og med på undergrunnsbanen for å gi evangeliet oppmerksomhet.

Evangelisten hadde et stort hjerte for å dele evangeliet med mennesker rundt seg, og dette var en av hans måter å dele troen sin på. Hver uke delte han de gode nyhetene om Jesus som kan gi mennesker tro, håp og trøst. Men da jeg stod der i undergrunnen og så meg rundt, begynte jeg å tenke: Hvem er disse menneskene, og hva er deres behov? I hele undergrunnsgangen satt noen inntil veggen på den skitne asfalten. Der satt de dag etter dag mens folk hastet forbi dem; unge og gamle i slitte, fillete klær med tepper over seg for å holde varmen. Undergrunnsbanen var deres hjem, og der de holdt til. Mens jeg så på dem, slo det meg at tro uten gjerning er tomme ord.

I Jakobs brev kapittel 2 og vers 14 –17 kan vi lese et eksempel på tro og handling: «Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, hvis han ikke har gjerninger? Kan troen frelse ham? Hvis en bror eller en søster er naken og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå i fred, varm dere og mett dere, men dere ikke gir dem det kroppen trenger, hvilken nytte blir det da?»

Hva hjelper det vi gjør om menneskene på t-banen er like sultne når vi drar som da vi kom? Jeg gikk derfra med en dårlig følelse inne i meg. En kveld senere møtte jeg og mange andre opp foran et kafèlokale. Vi lagde sandwicher som vi pakket inn og tok med oss. Dette var en kald januarkveld, og vi gikk ut i mørket for å treffe noen av de menneskene som bor på gaten og i undergrunnsbanen. Sammen satte vi oss ned og snakket med dem, gav dem mat og ba for dem hvis de ville det. Vi delte gjennom handling og tro at det finnes en Gud som bryr seg om dem.

Det samme er du er med på gjennom Misjon Uten Grensers arbeid i ØstEuropa. Arbeidet våre medarbeidere gjør i sine lokalsamfunn er tro i handling. Der får fattige mennesker dekket sine basisbehov samtidig som de får høre om en Gud som elsker dem.

BIBELTEKST

«Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, hvis han ikke har gjerninger? Kan troen frelse ham? Hvis en bror eller en søster er naken og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ‘Gå i fred, varm dere og mett dere’, men dere ikke gir dem det kroppen trenger, hvilken nytte blir det da?»

Jakob 2:14-17