Issuu

misjon

UTEN GRENSER | NR 3/2024

FORELDRE LIDER

når barna deres mobbes

Les om David på side 4–9

NÅ ER DET PÅ TIDE

å tenke på julegavene. Side 16–17

UTDANNING MOTVIRKER FATTIGDOM

Denne jenta vil gjerne lære

LEDER

Det er slutten på historien som teller!

«Jeg kan alle historiene!» – utsagnet er fra Julie som hadde vært trofast på kirkens søndagsskole i mange år. Jeg har tenkt det samme, men stadig oppdager jeg nye ting og historier som overrasker.

Historien om Johannes Markus er en slik historie. Han nevnes i Bibelen et par steder, men er en ung mann vi sjelden snakker om. Han blir ofte ikke lagt merke til, selv om fortellingen om han er dramatisk. Det sies at Johannes Markus var den unge mannen som flyktet naken bort da de arresterte Jesus i Getsemane.

Senere stikker Johannes Markus av igjen. Denne gangen fra en misjonstur han var på, sammen med Paulus, Silas og Barnabas. Det opprører Paulus så mye at han ikke vil gi ham en ny sjanse til å være med på neste misjonstur.

Spørsmålet om å ta med Johannes Markus på en ny misjonsreise, skapte en så stor uenighet mellom Paulus og Barnabas at de skilte lag. Jeg forstår irritasjonen. Johannes Markus hadde for vane å forsvinne. Det er ikke bra når man har så viktige og risikofylte reiser som Paulus hadde.

Barnabas ville likevel gi Johannes Markus en sjanse til.

Vi arbeider blant mange som strever i livet. Det er nydelig når mennesker med vonde vaner og som strever med fattig-

dom, får nye sjanser. Du har kanskje opplevd det selv også? Etter feil og fortvilelse gir en ny sjanse mulighet og motivasjon til et annerledes liv.

Johannes Markus brukte sjansen han fikk! Paulus omtaler han senere som en viktig medarbeider, og tradisjonen sier at det var han som skrev Markusevangeliet. Det er en imponerende forvandling.

Barnabas, som inviterte Johannes Markus på den nye misjonsturen, het egentlig Josef, men ble kalt Barnabas, som betyr trøstens sønn. Det som gjorde ham kjent blant de første kristne, var hans sjenerøsitet. Han solgte en åker han eide, og ga pengene til apostlene.

Tusen takk for at du også er en slik trøster! Tusen takk for at du gir livsforvandlene muligheter gjennom dine gaver til arbeidet.

Evig takknemlig for nye sjanser!

SIDE 4: David var mismodig

Motivasjonen kom via en skolesekk

SIDE 10: På leir får barn nye venner

SIDE 12: Bibelkurs skaper håp

SIDE 15: Gode verdier kan gå i arv

SIDE 16: Gled flere barn!

På tide å tenke på

julegavene

SIDE 20: Fikk Albaniatur i bursdagsgave

SIDE 21: Begeistret lærer vil inspirere

SIDE 22: Et stipend kan endre alt

SIDE 24: Traumer slipper taket

SIDE 27: Andakt ved vår nye designer

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no Telefon 35 56 91 10 VIPPS 126833

GAVEKONTO 2601 07 14140 Færøysk konto 98700004312199

GENERALSEKRETÆR Runar Byberg, rbyberg@mug.no

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg Redaktør: Tonje Haugeto Stang Magasindesign: Publikk AS Grafisk designer: Adam Halsall og Hans E. Krogh

Foto: MWB, Adobe Stock og Unsplash.no der ikke annet er oppgitt.

REVISOR Ernst & Young

FACEBOOK Misjon Uten Grenser

INSTAGRAM @misjonutengrenser

FAR ER ANALFABET, MEN SØNNEN PÅ NI ER EN GLAD SKOLEGUTT

Det er ingen selvfølge i en familie som strever med fattigdom

– Noe i meg anklager foreldrene mine som lot meg slutte på skolen i første klasse.

TONJE H. STANG

Sasho er en av mange voksne blant rom-folk i Bulgaria som verken kan lese eller skrive.

– Det er jeg ikke stolt av, sukker han. – Kona mi sluttet ikke før i fjerde, så hun kan lese og skrive litt.

Det hjelper, men han er nervøs hver gang han må skrive under på noe: – Jeg vet jo egentlig ikke hva jeg signerer, forklarer Sasho – som et eksempel på hvor begrensende det er å mangle de ferdighetene de fleste av oss tar som en selvfølge.

Vil bryte sirkelen

Hans egne foreldre var også analfabeter.

Da Sasho som liten gutt uttrykte at han kjedet seg på skolen og ikke ville dit, presset de ham ikke. Som voksen skulle han helst sett at de hadde insistert, men aksepterer at de var en del av en kultur som ikke forsto alvoret.

Men Sasho forstår: Utdanning er den eneste mulige veien ut av den fattig-

dommen han selv og generasjonene før ham har kjent på kroppen.

Mangelen på grunnleggende kunnskap gjør livet hans ekstra krevende. Uten utdanning er det umulig for ham å få fast arbeid, og barna trenger at mor er mye hjemme. Lønnen de får for tilfeldige jobber, er på ingen måte nok til det familien på seks trenger. Inntekten deres dekker knapt litt mat samt utgiftene for den eldste sønnen, som ble født med synsproblemer og store lærevansker. I tillegg til medisiner, må han til faste kontroller i hovedstaden Sofia, 50 mil unna.

Sasho og kona Nadka vet at mange av hindringene de møter i hverdagen, skyldes manglende skolegang. Derfor er begge dypt takknemlige for at David, ni år og den neste eldste av barna deres, nå trives på skolen.

Slik har det ikke vært hele tiden, forteller Spaska. Hun arbeider for Misjon Uten Grenser blant fattige rom-familier i Ognyanavo, og har nær kontakt med David og foreldrene hans.

SASHO ER ANALFABET, men forstår at utdanning er den eneste veien ut av fattigdommen.

Følte seg utenfor

– Fram til i fjor høst var David virkelig mismodig. Han følte seg utenfor på skolen, forklarer hun.

Spaska forteller at hun møter mange foreldre som lider.

– Det går innpå dem at barna deres forteller at de blir ledd av på skolen fordi de ikke har blyanter, fargestifter og andre skolesaker.

Davids foreldre kjente det på den måten. Familien har ikke råd til alt det som «gratis» skolegang tross alt krever: skolesekk og skrivesaker, slikt grunnskoleelever trenger og gjerne viser fram til hverandre.

David ville gjerne lære, men holdt på å gi tapt på grunn av mobbing.

– Alle barn fortjener å få gå på skolen, understreker Spaska.

Men motivasjonen barn som David har for å gjennomføre, er svært sårbar. Motgangen de møter, gjør at mange dropper ut. 50 prosent av barn fra bulgarske rom-familier faller av allerede i grunnskolen, og bare 17 prosent fullfører ungdomsskolen. Derfor er det en stor utfordring å sørge for at skoledagen oppleves så god som mulig.

Er skolesekk nødvendig?

I vår norske kultur er det en selvfølge at barn som begynner på skolen får

SASHO OG KONA Nadka vet at mange av hindringene de møter i hverdagen, skyldes manglende skolegang. Derfor er begge dypt takknemlige for at David, ni år og den neste eldste av barna deres, nå trives på skolen.

ny sekk og nytt pennal. Foreldre og besteforeldre deler gjerne bilder av blide og stolte seks-åringer i finstasen på den store dagen. Det kan se ut som en slags unødvendig luksus. Trenger de som strever med fattigdom virkelig det samme? Bør dette prioriteres?

Det kan være vanskelig for oss å forstå hvor stor forskjell en sekk og enkle skrivesaker kan gjøre for et barn som ønsker å lære, men som vokser opp i hjem der foreldrene ikke har mulighet til å kjøpe selv det mest grunnleggende av utstyr.

Misjon Uten Grensers medarbeidere, som Spaska, ser viktigheten av å støtte skolebarn med sekker og annet utstyr

Vær med og

be for …

16.09 – 22.09 (Uke 38)

VÅRE FADDERE

At hjertene til alle trofaste faddere, som vi takker Gud for, skal holdes varme for Europas fattige. Be om at flere, ikke minst unge, skal bli faddere gjennom Misjon Uten Grenser.

23.09 – 29.09 (Uke 39)

ARBEIDET I BULGARIA

Om inspirasjon for leder Sarkis Ovanesyan og hans medarbeidere i deres arbeid blant fattige familier og eldre.

30.09 – 06.10 (Uke 40)

BIBELBREVKURSENE

At barna som deltar, skal forstå at deres liv har en hensikt og at de er elsket av Gud. Be om visdom og inspirasjon til kurslederne.

07.10 – 13.10 (Uke 41)

ARBEIDET I ROMANIA

Om oppmuntring og styrke til leder Alexandru Danilenco og hans medarbeidere, slik at de fortsatt kan gi håp og støtte til mennesker i krise.

14.10 – 20.10 (Uke 42)

ARBEIDET PÅ SUPPEKJØKKEN OG MISJONSENTRE

Om Guds ledelse for alle medarbeiderne: for det praktiske arbeidet de gjør og for menneskene de møter gjennom tjenesten. Be om at de også må nå mennesker som er isolerte og trenger ekstra omsorg.

21.10 – 27.10 (Uke 43)

ARBEIDET BLANT BARN MED

SPESIELLE BEHOV

At barn som strever fysisk og/eller mentalt, får oppleve kjærlighet, omsorg og hjelp til å leve et verdig liv. Om visdom og inspirasjon til de som leder arbeidet.

28.10 – 03.11 (Uke 44)

ARBEIDET I ALBANIA

Om styrke og inspirasjon til leder Monica Qerimi og hennes medarbeidere, slik at de fortsatt kan hjelpe og formidle Jesu kjærlighet til mennesker som strever.

04.11 – 10.11 (Uke 45)

BARN I ØST-EUROPA SOM HAR FADDERE I NORGE

At de skal få håp og være trygge på at noen bryr seg om akkurat dem.

11.11 – 17.11 (Uke 46)

MISJON UTEN GRENSER SITT KALL

At alle medarbeidere er bevisst organisasjonens kall. At de får Guds hjelp til å gjøre sitt beste, og forsømte barn og fattige i Øst-Europa får bli kjent med Jesus gjennom arbeidet.

18.11 – 24.11 (Uke 47)

ARBEIDET I BOSNIA-HERCEGOVINA

For leder Dalibor Kojic og hans medarbeidere i deres arbeid blant fattige familier. Be om at disse familiene får den hjelpen de trenger på veien mot å kunne forsørge seg selv.

25.11 – 01.12 (Uke 48)

ÅRETS GOD JUL I ØST-AKSJON

At mateskene som deles ut, og besøk av Misjon Uten Grensers medarbeidere, vil gi barn og familier en erfaring av Guds kjærlighet og omsorg.

02.12 – 09.12 (Uke 49)

MISJON UTEN GRENSERS

FRIVILLIGE MEDARBEIDERE

At Gud utruster og velsigner de frivillige, og at de får glede og styrke i arbeidet.

som de trenger på skolen. For David ble et slikt bidrag redningen. Han trodde ikke sine egne øyne da han fikk en splitter ny ryggsekk, fargestifter og skrivebøker.

Klart mål for framtida Spaska understreker at David er heldig som har foreldre som ser viktigheten av skolegang.

– De er virkelig hardtarbeidende mennesker som forstår og kjenner på kroppen hvilken forskjell skolegang kan bety. At de selv droppet ut, er med på å begrense deres egne muligheter. De ønsker virkelig en bedre fremtid for barna sine.

Heldigvis får familien hjelp gjennom fadderprogrammet i Misjon Uten Grenser. Det betyr månedlig supplement av nødvendige matvarer og jevnlige besøk av Spaska, som er deres personlige kontakt i organisasjonen. Hun har samtaler med de voksne i familien samtidig som hun heier på David og søsknene hans i deres utvikling.

David er en våken gutt

– Jeg skjønner at foreldrene mine ikke alltid har penger fordi storebroren min stadig må til legen i Sofia. Han trenger mer hjelp enn meg.

På småvoksent vis forklarer David at foreldrene ikke trenger å bekymre seg for han når det gjelder penger til skolesaker lenger.

Han liker seg på skolen, forteller han også, og bulgarsk og matte er favorittfagene hans.

– Det er egentlig bare engelsk som er litt vanskelig, men læreren hjelper meg mye, så det går bra. Målet mitt er å få sertifikat for bil, men for å få det, må jeg fullføre tiende klasse.

– Og det skal jeg klare, fastslår ni-åringen fornøyd.

GLIMT FRA ÅRETS SOMMERLEIRE

Lek og vennskap i trygge omgivelser

– Jeg vet at det finnes andre steder og byer, men jeg har aldri før vært utenfor min landsby, forteller ei ung jente på sin første sommerleir. Hun synes også det er spennende å treffe andre unge.

T.L. ARNESEN HEAP

Sommerleir kan gi barn mange gode opplevelser og helt nye perspektiver. Barn som lever i dyp fattigdom, har lite å glede seg til i hverdagen. De kommer fra sårbare familier som strever med å sette nok mat på bordet og skaffe det de trenger. Dagene går med til gårdsarbeid eller andre oppgaver i hjemmet. De blir sjelden invitert i bursdager eller med på aktiviteter.

I Ukraina er de unge sterkt preget av krigen. Den har nå vart i over to år, og lidelsene er store. Familier har flyktet fra hjemmene sine og mistet alt de eier. Framtida er usikker, og mange bærer på traumer fra krigshandlinger.

Dessverre vokser mange barn opp i fattigslige hjem uten gode daglige rutiner og med foreldre som selv ikke

har lært å ta vare på seg selv og familien. Kunnskap om kosthold og god hygiene er ukjent for dem, men på leir blir dette snakket mye om. Her må de vaske seg, pusse tenner og ta på rene klær hver dag.

På sommerleir får alle et lite avbrekk fra sine daglige problemer og bekymringer. Dagene er fylt av morsomme aktiviteter, lek og mye glede. Barn som aldri har vært på ferie eller badet i sjøen, lærer nye ting sammen med venner. De får høre om Jesus, om nestekjærlighet og håp.

De mange frivillige ungdommene fra våre samarbeidende menigheter gjorde også denne sommeren en fantastisk innsats for at leirene ble avviklet på best mulig måte. Dette er unge ledere som trives godt i møte med barn, og som er flinke til å formidle budskap og gjøre barna trygge.

Barna stoler på dem og ser opp til dem som gode rollemodeller. Første gang hjemmefra kan være litt skremmende. De yngste trenger ofte litt trøst, og da er det godt at noen har et fang de kan krype opp i.

Vi vet at leir kan føre til store endringer i et barns liv. En gnist blir tent, og barna får ny kunnskap og dypere forståelse for hva et meningsfullt liv utenfor hjemmet er. De ser at andre lever et rikere liv og blir inspirert til å gjøre det bedre på skolen, ta utdanning og kanskje få gode jobber i framtida.

Tusen takk til alle som var med og bidro til årets sommerleirer.

PÅ LEIR hører de unge om Jesus og lærer historier fra Bibelen. De blir kjent med andre unge, blir motivert til bedre innsats på skolen, og får drømmer og håp om en meningsfull framtid.

TAKK FOR STØTTEN!

I år deltok totalt 4263 barn og unge på leir i våre seks feltland.

Bare i Ukraina ble det arrangert ti forskjellige sommerleirer, med totalt 1 000 barn og unge.

DISSE TO jentene ble bestevenner på leir i sommer

KREATIVE WORKSHOPS får fram mange skjulte talenter, og gir stor glede blant barna

SØSKNENE AIDA og Almin fra Bosnia-Hercegovina var sammen på sommerleir for første gang.

FOR BARNA I UKRAINA betydde det mye å få et avbrekk i hverdagen. Tusen takk!

GLADE BARN på dagsleir i BosniaHercegovina

HVA KAN GI HÅP FOR FREMTIDEN?

Bibelen forvandler mennesker og samfunn

Faren i huset er arbeidsløs og hadde gitt opp. Han lå utslått på en brisk innenfor døren. Utenfor sto kona og de to døtrene. De tok imot en liten gruppe medarbeidere fra Misjon Uten Grenser på trappa.

TONJE H. STANG

Gjestene forsto raskt at moren var alvorlig syk og skjønte at familien ofte manglet mat. Det lille huset deres hadde jordgulv og vitnet om langvarig nød. De hadde dårlig med klær. Summen av problemer måtte kjennes umulig å bære for de to jentene, tenkte de som var kommet på besøk. Nøden som omga den lille familien, gjorde dem ukomfortable.

Den lokalt ansatte pekte på den eldste jenta og smilte:

– Viktoria er en av de aller ivrigste elevene på bibelkursene våre, forklarte han.

De besøkende ble litt overrumplet, men en av dem henvendte seg til jenta mens den andre tolket:

– Hva er det viktigste du har lært der?

– Der har jeg lært at Gud har skapt

meg, svarte Viktoria raskt.

I det siste var det ett spørsmål som hadde opptatt tankene hennes, betrodde hun dem: «Passer jeg inn i denne verden?»

– Men nå vet jeg at det er en plass for meg, for jeg har akkurat lært at Gud har skapt meg, fortsatte hun.

Midt i all nøden hadde hun omfavnet en tro som gav henne håp. Det rørte gjestene dypt. Og de forsto: Hun bar en verdighet som gav henne styrke til å møte problemene med rak rygg. En umistelig hjelp til å kjempe seg ut av den elendigheten og fattigdommen som omgir henne.

Svaret hennes bekrefter hvorfor Misjon Uten Grenser er en misjonsorganisasjon og ikke en ren bistandsorganisasjon.

Håp er avgjørende Den praktiske støtten som familier og barn i Øst-Europa får gjennom organisasjonens fadderordninger og ulike kampanjer året gjennom, betyr

enormt mye hver eneste dag. Men det perspektivet på livet som mennesker kan få gjennom å bli kjent med Bibelen, gir dem enda mer håp. Både for livet her og for fremtiden. Håp er avgjørende for å oppleve livet som meningsfullt. Forskning viser at håp gjør mennesker i stand til å mestre tap og lidelse.

Alle som strever med fattigdom i de seks landene Misjon Uten Grenser arbeider, er vel kjent med lidelse. For dem er det en reell bekymring om de har mat til neste måltid. Bønnen om å «gi oss i dag vårt daglige brød» har en helt annen relevans for dem enn for de fleste i vårt eget land. Vinterstid må mange velge mellom mat og varme, og de stiller langt bak i køen i arbeidsmarkedet – uten noen form for sikkerhet eller trygdeordninger.

De skaltes og valtes med av mennesker med makt, og sårbare selvbilder blir enda dårligere av omgivelsenes nedverdigende behandling.

Tapsopplevelser preger hverdagen, og håpet om «noe bedre» blir for mange

mindre for hvert år de lever.

Styrken ser imidlertid ut til å finnes i det svaret den unge jenta hadde funnet på sitt eksistensielle spørsmål: Gud elsker henne. Hun har fått visshet om at hun er skapt av en personlig Gud – med en hensikt. Bibel-kursene har hjulpet henne til å forstå at hun har en viktig plass i denne verden.

Til tross for at situasjonen for familien hennes ser temmelig håpløs ut …

DA DE KOMMUNISTISKE REGIMENE i Øst-Europa falt, begynte Kirken å reise seg. Etter den tid har også mange evangeliske menigheter blitt plantet i byer og landsbyer. Som denne kirken i Albania, der barna ledes i bønn sammen.

annet de måtte trenge, mens kvelder og søndager er satt av til møter og gudstjenester.

De som mottar støtte gjennom Misjon Uten Grenser, trekker ofte fram som ekstra verdifullt det de har lært om Gud gjennom omsorg, forbønn og samtaler med disse medarbeiderne.

For noen er det å bli en del av fadderprogrammet, et svar på bønn til Gud om hjelp. Men fordi Misjon Uten Grenser støtter mennesker uavhengig av hva slags tro de måtte ha, er det å

Samarbeider med lokale menigheter

Hun er ikke alene om å få undervisning som hjelper henne til å rette ryggen og se på seg selv som et verdig menneske.

I 2023 fulgte 8700 mennesker i Øst-Europa Misjon Uten Grensers månedlige bibelundervisning, og 469 evangeliske menigheter arbeider tett sammen med organisasjonen lokalt.

Disse menighetenes pastorer er ofte også ansatt i organisasjonen. På ukedagene besøker de familier i fadderprogrammet med matesker og

lære Gud bedre å kjenne også helt nytt for mange – og det oppleves som en kjær bonus.

Gjennom årene har organisasjonens lokale medarbeidere sett mange eksempler på at Guds ord forandrer livet for enkeltmennesker og familier.

Av den grunn gjøres brosjyrer om kristen tro, kristne barnebøker eller bibler tilgjengelige, og inkluderes alltid i førjulstidens matesker. Våre medarbeidere prakker ikke troen på noen, men med sine liv og gjennom

VOKSNE OG BARN

leser Bibelen sammen på sommerleirene til Misjon Uten Grenser

FOR VIKTORIA har bibelkurset hun har gått på, betydd en stor endring. Her er hun i rosa genser sammen med moren og lillesøsteren på 12.

det de sier, forsøker de å formidle evangeliet i sin bredde.

Bibelens forvandlende kraft

Den indiske teologen og filosofen

Vishal Mangalwadi har forsket mye på hvordan Bibelens budskap har påvirket Vesten i tidligere tider – og sett tilsvarende negativ effekt i samfunn der det har blitt ignorert. Han peker blant annet på hvordan det han kaller «etterskjelvene av den kommunistiske revolusjonen i Russland» merkes selv i dag. Mer enn tretti år etter kommunismens fall, er det tankegodset som erstattet et bibelsk verdensbilde i minst 70 år, fremdeles en «ødeleggende kraft», sier han.

Mangalwadi understreker at det var Bibelen, Guds åpenbaring, som ga andre deler av verden grunnlaget for «et bemerkelsesverdig humant samfunn, selv om det også hadde sine mangler».

Han påpeker også at Bibelen, ved å presentere Guds forsoningsverk i personen Jesus Kristus, tilbyr en «radikal og historisk verifiserbar forvandlende løsning på menneskers egoisme, fordervelse og synd».

Erstatter gammelt tankegods Felles for de landene vi arbeider i, er deres bakgrunn som ateistiske kommunist-stater. Da disse regimene falt rundt 1990, begynte Kirken å reise seg igjen. Først og fremst de gamle og tradisjonsrike menighetene; de ortodokse, men også små baptistmenigheter som hadde eksistert som undergrunnskirker gjennom hele kommunisttiden.

De fleste av de aktive kristne som da endelig kunne løfte blikket, hadde aldri eid en Bibel, men vært under ateistisk propaganda hele livet. Selv om rammeverket rundt befolkningen er endret, tar det tid å bytte ut ateismens verdier med de som Bibelen formidler.

I tillegg til det håpet som finnes i evangeliet, og som hvert eneste menneske kan få del i, understreker Mangalwadi hvordan det kan forandre samfunnet: «Når Guds vilje får forandre hjertene, bringer det helbredelse på alle livsområder.»

Derfor er det viktig for Misjon Uten Grenser å sørge for at de som vil ha, får en Bibel, og å tilby bibelkurs, forkynnelse og menighetstilhørighet. Både for at mennesker skal forstå at de er villet og elsket av Gud, og fordi vi vet at det håpet de får, påvirker samfunnet rundt dem.

VIL DU LESE eller se mer fra den indiske teologen og filosofen Vishal Mangalwadi, anbefaler vi: Boken som skapte din verden, Proklamedia Forlag (2018), Youtube: Korte videoer under overskriften Truth Matters (2018).

Gaver for fremtiden

Er du en av dem som har knyttet bånd til et barn, en familie og en landsby du har lest om eller besøkt? Er du engasjert i et spesielt prosjekt i et av de seks landene der Misjon Uten Grenser arbeider? Om du vil, kan du tilgodese en slikt hjertesak i testamentet ditt.

I Øst-Europa vil en testamentarisk gave omgjøres til håp og forandret hverdag. Slik kan vi sette gode spor etter oss. På den måten kan våre etterkommere arve noen viktige verdier. En slik verdi er ønsket om å forandre livet for noen av dem som ikke har det så godt som en selv.

Hvis du vil, kan vi sammen finne et prosjekt som er i pakt med det du er engasjert i. Thrine-Lise Arnesen Heap treffes på tlf 35 56 91 10. Hun har taushetsplikt og vet hvordan man kan sette opp et testamente.

Trenger man testamente?

Noen tror at man ikke trenger eller kan skrive et testamente dersom man har livsarvinger. Men selv om livsarvingene dine har rett til pliktdelsarv, kan 1/3 av formuen, ifølge arveloven, fordeles etter eget ønske. Dette må imidlertid gjøres kjent gjennom et testamente.

Har du ingen livsarvinger, kan du fritt testamentere hele formuen til en eller flere veldedige formål. Finnes det ikke et testamente, vil andre nære slektninger arve alt.

I ØST-EUROPA vil en testamentarisk gave omgjøres til håp og forandret hverdag. På den måten kan også de vi har rundt oss til vanlig, arve en viktig verdi: Hjerte for alle dem som ikke har det så godt som oss.

Et testamente

• kan du formulere selv eller ved hjelp av en advokat.

• må undertegnes av testamentets «eier» i påsyn av to vitner (sammen eller hver for seg).

Disse vitnene

• må begge ha fylt 18 år

• trenger ikke kjenne innholdet, men må vite at de bevitner et testamente.

• kan ikke selv være nevnt som arvinger i testamentet

• kan ikke være ansatt hos noen som er arving etter testamentet.

Informer arvingene

Det vil også være en fordel for alle involverte om eventuelle etterkommere er orientert om testamentets innhold dersom misjonsengasjementet ditt tilgodeses

KJØP AV OSS

Julegaver til fadderbarn og familier

Julegavene til fadderbarn og familier kjøpes inn og settes sammen av våre kolleger i Øst-Europa. De kjenner best behovene, og slik kan vi spare store kostnader på porto og transport.

T.L. ARNESEN HEAP

Barnepakken er tilpasset barnets alder og vil variere noe fra land til land. Den inneholder blant annet: Toalettartikler, sokker, luer, votter, spill og litt godteri.

Barnepakken koster kr 350,–.

Familiepakken inneholder: Matvarer, toalettartikler og nyttige ting til hjemmet. Inkludert i pakken er det også små gaver til barna i familien.

Disse gavene er tilpasset barnas alder, og kan være godteri, klistremerker, tegnebok og farger.

Familiepakken koster kr 700,–.

Vi sørger for at et julekort med fadderens navn ligger i pakken slik at fadderbarnet/familien vet hvem som har gitt gaven.

Alle faddere vil motta et eget brev med informasjon om dette i posten.

Der ligger også vedlagt en innbetalingsgiro

Om du ikke er fadder, men likevel vil gi gaver, vil disse bli gitt til barn som ikke har fått noen gave. Dessverre har ikke alle barna en fadder.

Kontonummer: 2601 07 14140

Betalingsfrist 20.oktober

Spesielt for våre Ukraina-faddere: Den eneste måten å gi gaver til fadderbarn og fadderfamilier i Ukraina, er våre ferdigpakkede julegaver. Dette fordi tollreglene krever avgift på vanlige pakker.

Send en personlig hilsen.

Alle som er faddere for et barn eller en familie (unntatt i Ukraina) kan sende en personlig hilsen til den de er fadder for.

Husk å skrive på ditt navn og givernummer. I tillegg til barnets eller familiens navn og nummer.

Det er også mulig å sende små gaver, men dessverre ikke til fadderbarn og familier i Ukraina. For å unngå stor forskjellsbehandling av barna anbefaler vi å bruke en posekonvolutt i A4-størrelse.

Forslag til gaver: varme sokker, votter, lue, undertøy, strømpebukse, skolemateriell, fargeblyanter, klistremerker, ballonger, toalettsaker og godteri. Barna setter stor pris på å få en hilsen fra fadderen, og er takknemlige for at noen tenker på dem. Frist 1.oktober for utlevering før jul.

Gled flere barn!

Det er alltid mange barn som ikke har faddere og dermed ikke får en personlig julegave. For at også disse barna skal få en hilsen og gave, oppfordrer vi alle til å gi ekstra gaver i tillegg til gaven til sitt fadderbarn og familie.

NB: ENESTE

MULIGHET TIL

UKRAINA:

Våre ferdigpakkede julegaver er eneste måten å gi gaver til fadderbarn og fadderfamilier i Ukraina, da tollreglene krever avgift på vanlige pakker.

Julekort til barn og familier

Hvert år i desember arrangerer vi julefester for barn og vanskeligstilte familier. Det blir fortellinger fra juleevangeliet, sang, leker og god mat og drikke. Alle får utdelt hver sin lille julegave med litt frukt, godteri og en overraskelse sammen med et håndskrevet julekort.

I år har vi som mål å samle inn 20 000 julekort, og vi oppfordrer

SKRIV JULEKORT:

Alle som er faddere for et barn eller en familie kan sende en personlig hilsen til den de er fadder for.

Her er forslag til rumensk hilsen:

Draga Prieten Kjære venn

Craciun ferìcit God jul

An nou ferìcit Godt Nytt År

Multì salutarì Mange hilsener

Norvegìa Norge

alle til å hjelpe oss med det. Tegn og fargelegg kort, eller bruk ferdige julekort, som de som er vedlagt dette bladet. Pynt gjerne kortene med klistremerker og skriv en hilsen på engelsk eller rumensk.

Legg gjerne ved klistremerker, glansbilder, godteri eller ballonger som kan deles ut til barna. Alt sendes i samlekonvolutt til vår adresse: Misjon Uten Grenser, Moen 9, 3948 PORSGRUNN.

Tusen takk til alle som sender gaver og skriver kort!

Skoleklasser og grupper får et takkebrev tilbake hvis avsenders navn og adresse er oppgitt.

HUSK FRISTENE

Personlige hilsener og personlige pakker: 1. oktober

Betaling av pakker til familier og barn: 20. oktober

ALBANIAREISE VÅREN 2024

Sterke opplevelser

Våren i Albania er vakker med strålende sol og blått blinkende hav. Hotellene ligger på rekke og rad langs strandkanten i Durrës og venter på turistene. Kontrasten er stor til fadderfamiliene som bor i dyp fattigdom bak fasaden.

T.L. ARNESEN HEAP

På våre reiser opplever vi begge deler. Vi bor på hotell og sover i komfortable senger, mens dagene går med til å lære mer om vårt arbeid for å hjelpe barn, familier og eldre i Albania.

Fattigdommen preger omgivelsene på landsbygda, og gjør dypt inntrykk på gruppen av reisende fra Norge. For noen er det besøkene hos fadderfamiliene som er høydepunktet, mens andre setter opplevelsen med barna på Etter skoletid øverst. Der ble det sunget og danset til ære for oss.

Barna ville gjerne vise fram det de kunne, og imponerte oss med de gode engelskkunnskapene sine.

Vi besøkte flere suppekjøkken hvor både eldre og barn kommer for å spise dagens eneste måltid. Klærne deres er enkle og bærer tydelig preg av å være

godt brukt. De mange enkene kler seg i sort og bærer hvite hodeplagg resten av livet.

Pensjonen er svært lav og strekker ikke langt. Ofte må de velge mellom mat og medisiner, så suppekjøkkenet er deres trygge havn. Der får de mat og mulighet til å vaske klærne sine. Vi får også smake maten, som er næringsrik og kommer i store porsjoner. Det er lett å forstå hvorfor suppekjøkkenet er så viktig her.

Vi fikk også se flere kjente historiske byer som Berat, Vlore og Tirana, og besøkte borger fra middelalderen, handelsbasarer og et amfiteater fra romertiden.

Men de sterkeste minnene vi sitter igjen med, er møtene mellom mennesker. Om hyggelig samvær rundt middagsbordet og faddere som møter barn og familier.

BESØK PÅ

SUPPEKJØKKEN

og Etter skoletid forteller hvor viktig slike aktiviteter er. De betyr mye for hver enkelt. Barna kommer på sommerleir, får leksehjelp og søndagsskole, og foreldrene får hjelp til å komme seg i arbeid og øke inntekten sin.

PERSONLIGE

MØTER gjør alltid inntrykk og kan skape sterke bånd over landegrenser. Fadderen får svar på mange spørsmål, og familien vet nå litt mer om hvem som hjelper dem. De er takknemlige for all støtten de får.

BYEN BERAT

står på Unescos verdensarvliste og har mange byggverk av arkitektonisk og historisk interesse. Borgen Kala ble opprinnelig bygd i det fjerde århundre, men ombygd flere ganger.

HER ER HELE gruppen samlet ved det romerske amfiteateret i byen Durres. Det har blitt ødelagt av jordskjelv to ganger og hadde opprinnelig plass til 20 000 tilskuere.

HVER DAG MØTES barn etter skoletid for leksehjelp og morsomme aktiviteter. Vi fikk et hyggelig møte med barna, som satte pris på besøket fra Norge.

Kjell Forthun hadde lenge hatt ønske om å besøke familien som han og kona, Sigrun, er faddere for i Albania.

De hadde gode erfaringer fra flere tidligere reiser til Moldova med Misjon Uten Grenser. Så kom koronaen, og tiden gikk uten at det var mulig å reise. Nå merker de begge at alderen og helsen gjør dem usikre på å dra på lange reiser.

Da Kjell fylte 80 år i vår, ble han overrasket av døtrene med billett til vår reise til Albania i mai. Usikkerheten forsvant da datteren Elin Beathe fortalte at hun skulle være med. Sigrun valgte å bli hjemme og fulgte med på reisen gjennom bilder og oppdateringer digitalt.

Kjell hadde forberedt seg godt til besøket, og hadde med gaver til både barna og de voksne. En av våre lokale medarbeidere var med til familien for å oversette og sørge for at Kjell fikk all den informasjonen han ønsket.

– Det var flott å kunne treffe familien Mingo. Dette har jeg ventet på lenge, forteller Kjell litt rørt og takknemlig. – Vi følte oss så velkomne, og skulle gjerne hatt muligheten til å være mer sammen med dem. Det var godt å få se hvordan de bodde, og at de nå skulle få et Hjelp til selvhjelp-prosjekt. – De var nok like spente som oss, sier Elin Beathe.

Hun satte pris på at familien tok så godt imot dem. Hele familien var til stede og hadde tatt seg fri fra skole og jobb for å treffe fadderne fra Norge. Tross utfordringer med forskjellige språk, hadde de en fin stund sammen. – Som fadder tenker man at man hjelper med litt mat, klær og brensel, men i virkeligheten innebærer det mye mer,

sier Elin Beathe imponert.

Støtten og omsorgen barna og familiene får fra de lokale medarbeiderne er uvurderlig. De følger dem opp, oppmuntrer og trøster når ting er vanskelig.

Både far og datter forteller at de er veldig fornøyde med reisen og særlig at alt var så godt tilrettelagt. Det var nye opplevelser og inntrykk å fordøye hver dag.

– Jeg reiser gjerne på en slik tur igjen, og da vil jeg ta med meg sønnen min, forteller Elin Beathe.

FADDERFAMILIEN ble overrasket og takknemlig for at Kjell og Elin Beathe reiste hele veien fra Norge for å besøke dem. Det gir oppmuntring og trøst å vite at noen bryr seg om dem.

Omvendt julekalender i klasserommet

Jula er en tid for tradisjoner, og Misjon Uten Grenser sin omvendte julekalender har blitt nettopp det. Hver dag i desember ligger en luke klar for å åpnes av skoleklasser som vil bruke julehøytiden til å sette fokus på giverglede og nestekjærlighet.

– Gjennom julekalenderen satte vi som klasse fokus på å oppleve glede ved å glede andre, forteller Anette Ramfjord, lærer ved 8. trinn på Tveten ungdomsskole. I desember i fjor fikk elevene møte fattigdom, giverglede og julens budskap gjennom sterke historier fra Øst-Europa. Julekalenderen bestod av en videosnutt hver dag, innsamling av klær som ble sendt videre til noen som virkelig trengte den ekstra hjelpen og et besøk fra Misjon Uten Grenser,

Den verden som finnes utenfor vår egen virkelighet, kan ofte føles fjern og vanskelig å forstå, særlig for barn og ungdommer i skolealder. Likevel er det verdifullt at nettopp de får lære og engasjere seg for jevnaldrende som er født inn i fattigdom og harde kår. Den omvendte julekalenderen skaper rom for gode samtaler og mulighet til å bidra praktisk og konkret.

– 8. trinn fylte et helt rom med innsamlede klær, og elevene viste stolt frem plaggene de hadde tatt med for å gi i gave til barn i Øst-Europa, beskriver Anette. Ikke bare fikk klassen et

ELEVENE VED Tveten ungdomsskole opplevde stor glede ved å bety en forskjell for barn som lever i fattigdom gjennom fjorårets julekalender fra Misjon Uten Grenser.

møte med behovene som finnes blant mennesker i fattigdom på vårt eget kontinent, men sammen bidro de til å utgjøre en forskjell.

Den omvendte julekalenderen kan enkelt tilpasses klassens ønsker. Noen lærere velger å vise en luke hver dag, mens andre velger ut noen klipp de dagene da det er tid for det. Om tiden strekker til kan en felles samtale om kalenderlukens tematikk bidra til enda mer engasjement.

I år skal elevene ved Tveten ungdomsskole igjen sette søkelyset på giverglede gjennom Misjon Uten Grensers julekalender i desember. Kjenner du en lærer som kunne ønske å gjøre det samme med sin klasse? Ta kontakt med hhodne@mug.no.

FRAMTID OG HÅP

Utdanning – veien ut av fattigdom

– Jeg har opplevd mye vondt og vet hvordan det er å streve i fattigdom. Nå vil jeg bruke mine erfaringer og min medisinutdanning til å hjelpe andre, forteller Enisa Cara takknemlig.

T.L. ARNESEN HEAP

Uten stipend hadde ikke Enisa kunnet studere, men nå er hun ferdig utdannet lege og kvalifisert til å møte pasienter. Familien er takknemlige for at fremmede ville hjelpe Enisa, og takker for støtten fra norske givere.

Sammen med sine to brødre har Enisa vokst opp i en familie som har hatt mange utfordringer. Livet ble snudd på hodet da moren døde av kreft for noen år tilbake. Barna var i en sårbar alder, og savnet etter moren er fortsatt stort. Faren er i arbeid, men den lave lønnen strekker ikke til for å forsørge familien.

For svært mange er fattigdommen et hinder for yrkesvalg og studier. Behovet for å bidra til å øke familiens inntekt, er ofte så stort at unge begynner i lavtlønnet arbeid i stedet for å fortsette skolegangen. Ungdom fra ressurssvake

familier finner det også vanskelig å tenke seg at det er mulig for dem å gjennomføre et helt studium.

Stipender gir studentene en sjanse til å komme i gang, og oppfølging fra våre studieveiledere bidrar til at de fullfører. For mange er et stipend helt avgjørende for å gjennomføre studiet. Det dekker utgifter til skolepenger, skolemateriell, hybel, transport m.m.

Et stipend dekker inntil et års utdanning, og man binder seg ikke til å gi for flere år framover. Man kan velge å betale hele summen, eller en mindre sum. Alle små og store bidrag hjelper.

HVORDAN GI STIPEND?

Bruk vårt kontonummer 2601 07 14140. Merk innbetalingen med ”stipend” eller navn på student. Eventuelle overskytende beløp vil hjelpe flere studenter.

ET STIPEND kan endre alt, og gi studentene en mulighet til å skape seg en god framtid.

DMITRI ZUBATE, MOLDOVA , BILMEKANIKER , KR 5 700

MARGARYTA SUPYLNYAK, UKRAINA, SYKEPLEIER KR 13 800

BARDISEV ANASTASIA BARDISEV, MOLDOVA, REVISOR KR 10 300

MEGITA ZACELLARI, ALBANIA, MASTER JUSS KR 17 500

SASU IOAN ANTONIO, ROMANIA , INGENIØR , KR 8 700

ZAKHAR ONYSCHUK, UKRAINA, DATA INGENIØR KR 13 000

TIDLIGERE MOBBEOFFER SER ENDELIG FRAMOVER

Trygghet og vennskap fremmer læring

– Vi ønsker å forberede skolebarna på fremtiden, sier lederen for Etter skoletid i Nisporeni i Moldova. Claudia er en av elevene som har fått livet endret av å bli med der.

FORDI DET FINNES

faddere som støtter

Misjon Uten Grensers arbeid, er det håp for Claudia og familien hennes.

– Etter at jeg kom hit, har jeg lært å lese. Det kunne jeg ikke før, erkjenner den 13 år gamle jenta. Alucia, medarbeider på Etter skoletid, og læreren på skolen der Claudia går nå, bekrefter den gode utviklingen.

Ble mobbet på skolen Claudia er på Etter skoletid fem ettermiddager i uka. Sammen med tretti andre fra hjem der fattigdommen gjør livet vanskelig, får hun varm mat og hjelp med leksene sine. I tillegg er hun med på forskjellige morsomme aktiviteter som også har et pedagogisk siktemål: kunst og håndverk, musikkundervisning og trygge leker. Alt dette var ukjent for den fine jenta fram til for et år siden.

– Her har jeg fått venner, smiler Claudia.

Kanskje er det det viktigste, for grunnen til at Claudia har hengt etter i skolefagene, er at hun har blitt ertet og sett åpenlyst ned på fra hun begynte på skolen. Mange barn som kommer fra dysfunksjonelle hjem, opplever mobbing.

Problemene i Claudias familie er åpenbare: 13-åringen bor sammen med moren og to småsøsken hos besteforeldrene i et hus uten kjøkken, innlagt vann og gass. Faren soner for tiden en fengselsdom for vold i nære relasjoner. Moren tar strøjobber i landbruket, men lønnen er elendig.

Når hjemmesituasjonen er så fortvilet og skoledagen så belastende som den var for Claudia, er det forståelig at hun forsvant inn i et depressivt mørke. Livet hadde få lyspunkter, men som et første skritt mot en ny hverdag, fikk hun bytte til en annen skole i regionen.

– Skoledagene er mye mer fredfulle på

den nye skolen, sier hun.

Men den virkelig merkbare endringen kom i tiden etter at Claudia fikk plass på Etter skoletid.

Gir barn trygghet – Tøffe opplevelser, som de disse barna har med seg i bagasjen, slipper ikke nødvendigvis taket fort, forklarer Cristina, en av de frivillige på senteret.

– Men når de følelsesmessige behovene blir møtt, blir barna i stand til å ta imot læring. Det kan ta tid.

Slik har det også vært for Claudia. Det har vært en prosess å kunne stole på de voksne rundt seg, men gradvis har hun funnet seg til rette.

– Før kjente meg ensom og jeg kjedet meg ofte, men det gjør jeg ikke lenger. Jeg har venner å snakke med, og jeg gjør det bedre på skolen, konstaterer hun.

Framgangen motiverer henne også til å se på framtida med nye øyne. For bare noen måneder siden var Claudia nær ved å droppe ut av skolen, og hadde absolutt ingen tanker for livet framover. Nå er hun fullt innstilt på å fullføre niende klasse. Hun vet ikke hva hun ønsker å bli, men trygge, voksne mentorer i miljøet hun er en del av, vil gjerne hjelpe henne å finne gode mål.

Hele familien får hjelp

Etter at Claudia ble med på Etter skoletid, har Misjon Uten Grenser fått god kontakt med familien hennes, og nå er de med i fadderprogrammet. Claudias to yngre søsken har også blitt fast med på Etter skoletid, og en koordinator kommer jevnlig på besøk hjem til dem. Han gir både praktisk og emosjonell støtte, og har gode samtaler med de voksne.

REISER i 2025

Bli med på våre reiser til Øst-Europa. Hvert år arrangerer vi reiser for å bli kjent med vårt arbeid for barn og familier.

Du får møte barn og familier som er med i våre fadderprogram og oppleve på nært hold hvordan familier bor og lever.

Faddere får personlige møter med «sine egne». Møter som gir større forståelse for situasjonen og knytter tettere bånd.

Turene varer en uke, og vi besøker også noen av våre suppekjøkken og misjonssentere der barn samles etter skoletid for å få leksehjelp og være med på aktiviteter. Det blir også tid til gudstjeneste og sightseeing.

Hvor skal vi reise?

Nå kan du være med å bestemme vårens reisemål. Valget står mellom å reise til Romania eller Bulgaria i april/mai. Er du interessert i å besøke disse landene med oss, setter vi pris på å høre fra deg. Er mange nok interessert kan det bli reiser til begge landene.

Kontakt Thrine-Lise på e-post theap@mug.no eller telefon 35 56 91 10. Høstens tur er allerede planlagt til Albania i uke 39/40. Meld deg gjerne på nå!

ANDAKT | ADAM HALSALL (33) er vår nye designer. Han kommer fra Australia, men bor nå i Porsgrunn med sin kone og ti måneder gamle sønn. Adam er en allsidig mann: fotograf, designer – og helikopterpilot.

Ubesvarte spørsmål

Jeg liker Jobs bok i Bibelen, men det er en merkelig historie. Den starter med en tragedie, så følger en langdryg diskusjon – før Gud til sist kommer med noen uttalelser som ikke ser ut til å svare på noen av spørsmålene som er stilt.

Etter at jeg hadde lest denne underlige boken, skjedde det noe som gjorde at jeg kjente meg igjen i noe Job hadde ropt ut: «Om bare noen ville høre på meg! (---) La nå Den veldige svare meg!» (Job 31,35)

La meg si det slik: Jeg vet at jeg aldri vil kunne forstå hele Guds plan. Likevel føler jeg ofte at jeg er i situasjoner der jeg gjerne skulle visst litt mer … Eller tenker at jeg i det minste burde ha forstått.

Slik som da jeg i 2019 søkte på helikopterpilotskolen på Torp lufthavn, full av ambisjoner og håp.

Jeg hadde egentlig ikke råd, men jeg var ganske sikker på at Gud ville rydde vei for en «ung, radikal kristen som tok et stort skritt i tro» …

Du aner kanskje hva som skjedde: Da jeg kom inn og hadde takket ja til plassen, hadde jeg ikke de pengene jeg trengte.

Jeg forklarte situasjonen min til skolen – og følte meg ydmyket da jeg hadde gjort det. Valget jeg fikk var enten å betale et stort avbestillingsgebyr, eller skaffe midler og gå løs på utdanningen senere samme år.

Hjertet mitt var knust. Dagene som fulgte, var forferdelige. Som Job ville jeg ha en forklaring fra Gud: «La nå Den veldige svare meg!»

Job fikk et svar fra Gud. Det lød slik: ”Hvor var du da jeg grunnla jorden?» (Job 38,4).

Unngår Gud Jobs situasjon? Egentlig ikke. I kapitlene som følger får Job mye innsyn i Guds perspektiver og visdom, men hans egne bekymringer og spørsmål forblir ubesvarte. Da planene mine smuldret opp, gikk det utover tilliten min til Gud: Jeg kunne ikke forstå hvorfor det ble slik ...

Men en natt, da jeg kjente med veldig nede, ble jeg plutselig minnet på en liten gutt jeg så i en butikk for mange år siden. Han kastet seg på gulvet i et raserianfall da moren ikke ville kjøpe det godteriet han ville ha. Der ble han liggende til moren hans dro ham med seg.

I det øyeblikket så jeg meg selv – og innså at jeg er som et barn som ikke kan forstå hvorfor noe går som det gjør (hvor irriterende det enn er).

Til og med nå, flere år senere, tenker jeg innimellom tilbake på hva som skjedde den gangen, men jeg innser at det er sunnere for meg å se på framtiden min i dette perspektivet: «Jeg setter min lit til deg, Herre». (Sal 31,15).

JOBS BOK

31, 4–7A: Hvor var du da jeg grunnla jorden?

Fortell det, hvis du vet det! Hvem har fastsatt jordens mål – det vet du vel?

SALMENES BOK 31, 15–17:

Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd.

DET ER IKKE ALLTID ENKELT Å BESKRIVE

MED ORD HVA DET

BETYR FOR ET BARN Å HA EN FADDER

Dette bildet sier derimot ALT.

Denne unge moren er helt avhengig av hjelp for å forsørge sin lille sønn på fire år. Takknemlig og rørt omfavner hun Elin fra Norge. Hun nyter nærheten, og vil helst ikke slippe taket.

Elin har et stort hjerte for barn og familier som lever i fattigdom og håpløshet. Da hun nylig var i Romania, fikk hun hjertelige møter med flere hun er fadder for.

Med stadig stigende priser er behovet stort for mat, klær for ulike årstider og brensel for høst og vinter. De trenger hjelp.

Nå kan du gjøre som Elin – bli fadder. Din støtte kan gi barn utdanning og håp.

Som fadder gir du barnet:

• Mat-klær-hygieneartikler

• Veiledning og omsorg

• Sosialt og kristent nettverk

• Skolegang og leksehjelp

Du vil motta informasjon i posten.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i

Europa med kr. 300,- pr. mnd.

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i

Betalingsperiode:

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Betalingsperiode:

MISJON UTEN GRENSER

(11 si er)

(Signatur)