Issuu

misjon

UTEN GRENSER | NR 2/2024

SOMMERLEIR – VIKTIGERE ENN NOENSINNE

Klemmer kan dempe krigstraumer

DER BARN FÅR VÆRE BARN Leiropplevelser setter gode spor. Side 4–9 og 20–23.

ENGASJERT LOKALSAMFUNN har støttet Moldova i 25 år. Side 14–17

Står det egentlig noe på spill?

Idrettsutøvere må trene både mye og riktig for å bli best. Gleden står i taket for dem og tilhengerne deres når de opplever gode resultater for sin innsats – og fortvilelsen kan være stor når det går dårlig. Men spiller det egentlig noen rolle hvordan det går? LEDER

Vi er alle forskjellige når det gjelder hvor viktig det er å vinne. Å konkurrere mot noen som må vinne alt, eller mot noen som ikke bryr seg om de taper, kan ødelegge gleden ved idretten. Da blir meningen ofte borte, og det skaper frustrasjon når målsettingene er så forskjellige.

Også i arbeid kreves det at man er både målrettet og fokusert.

Å miste motivasjonen fører til at mange legger opp. Det skjer ikke bare i forskjellige sportsgrener. Noen legger opp på andre områder i livet også.

En venn fortalte om sin innsats i kirken som ungdom. Det var som om noe stod på spill, forklarte han da han ville begrunne sin og andres store innsats i kirken.

Hva motiverer deg til å bidra? Hva skal til for at du skal bruke tid eller penger på noen andre enn deg selv og dine nærmeste? Jeg er redd for at dette livets bekymringer, rikdommens bekym-

ringer og lysten på alle ting gjør at vi mister det viktigste for øye.

For den gleden Jesus hadde i vente, holdt han ut på korset, uten å bry seg om skammen. Det er klart at det var noe som stod på spill for ham. Nå har han invitert oss til å representere ham.

Det står nemlig fortsatt mye på spill. Mange i verden kjenner ikke sannheten om Jesus. For fattige i Øst-Europa kan vår innsats bety frihet fra et liv i nød og ensomhet.

Vi har satt oss fore å gjøre noe utrolig viktig. Med Guds ord og brød til mennesker i nød vil vi hjelpe de som lider på vårt kontinent. Det er ikke lett, og det krever mye av oss.

Det står mye på spill. Takk for at du er med og bidrar. Tenk deg gleden når vi lykkes i å hjelpe!

SIDE 4: Barn fra romfamilier på leir

Fikk være vanlig barn i én uke

SIDE 7: Be for arbeidet

SIDE 10: Studenter får framtidshåp

En minnegave kan gjøre stor forskjell

SIDE 12: Slik er pengene brukt i 2023

SIDE 14: Fikk med seg hele bygda

”Radøy for Moldova” ble en suksess

SIDE 18: Hjelp til selvhjelp nytter

SIDE 20: Lys i Ukrainas mørke

Sashas liv

ble forandret på leir

SIDE 23: Bli med til Moldova høsten 2024

SIDE 24: Slutter etter 25 år i MUG

Sreyleak er klar for nye utfordringer

SIDE 26: Johnn Hardang har skrevet andakten

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no

Telefon 35 56 91 10 VIPPS 126833

GAVEKONTO 2601 07 14140

Færøysk konto 98700004312199

GENERALSEKRETÆR Runar Byberg, rbyberg@mug.no

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg

Redaktør: Tonje Haugeto Stang Magasindesign: Publikk AS Grafisk designer: Hans E. Krogh Foto: MWB, Adobe Stock og Unsplash.no der ikke annet er oppgitt.

REVISOR Ernst & Young

FACEBOOK Misjon Uten Grenser INSTAGRAM @misjonutengrenser

SOMMERLEIRER SETTER GODE, VARIGE SPOR

Barn får etterlengtet pause fra hverdagen

Tsvetomila og Isus er elleve og tolv år gamle. Livet deres burde vært preget av relativt ubekymret lek, men sånn er ikke virkeligheten for de to barna fra Gotse-Delchev i Bulgaria.

TONJE H. STANG

Sist sommer fikk imidlertid begge to tilbud om å bli med på sommerleir med Misjon Uten Grenser. I en uke fikk de en pause fra hverdagen, som for dem begge er svært krevende, men forskjellig. Leiren satte dype spor i dem.

Isus

Isus er eneste gutt i sin søskenflokk. Han er glad i de fem søstrene sine, men kjenner at forventingene foreldrene har til han og hans bidrag, er flere enn det jentene opplever. Slik er kulturen der han vokser opp: Jentene skal bli gift, guttene skal prøve å tjene penger. Det siste er beinhardt. Isus og familien er romer.

Offisielt utgjør romfolk 4,9 prosent av befolkningen i Bulgaria, et tall mange mener er altfor lavt. 70 prosent av dem lever under fattigdomsgrensen, mens

prosenten for den øvrige befolkningen er 24. Ifølge en EU-rapport fra 2012 er en av tre europeere med rombakgrunn uten arbeid. Utviklingen har neppe gått i positiv retning de siste årene.

Valeri, faren til Isus, arbeider utrettelig for å brødfø sine. Ti prosent av befolkningen i Bulgaria som er i jobb, har så lav lønn at de ikke unngår fattigdom. Valeri hører med til denne gruppen.

Med seks barn i familien er det mange munner å mette. Kona hans tar ansvar for barna, mens Valeri sørger for familiens eneste inntekt. Sønnen vil gjerne bidra, men det er ingen tvil om at han lengtet etter det sommerleiren ga han: tid til å være barn.

– Den uken var uforglemmelig, sier han, og forklarer hvorfor:

– Der fikk jeg være en helt vanlig gutt.

Et utsatt folk

Resten av sommeren jobber Isus

I EN UKE fikk Isus på 12 en pause fra hverdagen. Resten av sommeren jobber han sammen med faren. Fordi det er slik i mange romske familier, og fordi de gjerne mangler klær og har lang skolevei, dropper barna ofte ut av skolen.

sammen med faren. Da må alle andre aktiviteter vike for å få dekket familiens utgifter. Fordi det er slik i mange romske familier, og fordi de gjerne mangler klær og har lang skolevei, dropper barna ofte ut av skolen.

I Bulgaria er skole obligatorisk, men siden skolene har støtte per elev, rapporteres det ikke alltid om en elev ikke møter opp. EU-kommisjonen kom i 2015 med en rapport som viser at 23 prosent av rombarn mellom sju og femten år, er helt ute av skolesystemet i Bulgaria. Det er ikke uten grunn at barn i rom-familier regnes som de mest sårbare i Europa.

Fordi denne sårbarheten er en realitet barna hans vokser opp med, er Valeri dypt takknemlig for den støtten hans familie får gjennom Misjon Uten Grenser. Uten rause givere i Norge og andre land, hadde ikke Isus fått være med på sommerleir.

– Da gutten min kom hjem fra leiren, fortalte han meg i detalj hva han hadde opplevd og lært den uka. Han fortalte om undervisningen han hadde fått fra Bibelen, og om nye venner. Det var så oppmuntrende, sier faren glad.

God mat

– På leiren spiste vi tre ganger om dagen! Til middag var det både suppe, hovedrett og dessert. Helt utrolig. Hjemme kan vi jo ikke alltid spise oss mette, legger Isus til.

Han er en reflektert gutt, og møtet hans med barn og ungdommer som alle har forskjellige historier å fortelle, har gjort inntrykk på han.

– Vi kom dit med forskjellig bakgrunn, men vi forsto hverandre, og derfor ble vi nære venner, forklarer han, og supplerer ivrig med flere fortellinger om latter og lek, sang, svømmeturer i bassenget, hobbyaktiviteter og de flotte omgivelsene rundt feriestedet der leiren fant sted.

Det viktigste han tok med seg i

– VI KOM TIL LEIREN med forskjellig bakgrunn, men vi forsto hverandre, og derfor ble vi nære venner, fortalte Isus i etterkant. Latter og lek, sang, svømmeturer i bassenget og undervisningen fra Bibelen satte dype spor i ham.

bagasjen hjem, er likevel et klarere mål om å gjøre det han kan for å skape en bedre framtid. Ikke bare for seg selv, men for hele familien. Utdanning er det som må til for å endre kårene for romer og andre som sliter med fattigdom i Øst-Europa. Foreldre som kanskje selv ikke kan skrive og lese, vet ikke helt hvordan – eller hvorfor – de skal motivere barna sine til å prioritere skolearbeidet når behovet for arbeidskraft i egen familie er presserende. Bevisste ledere på sommerleirene bidrar målrettet på dette området, og barna inspirerer også hverandre, slik Isus forteller.

Tsvetomila

Tsvetomila har en annen historie enn Isus. Men også hun er rom, og dermed en av dem som statistikkene forteller er mer utsatt for overgrep og for menneskehandel.

Tsvetomilas utgangpunkt var ekstra sårbart, og mye kunne gått galt. Men hun var heldig og ble adoptert som liten av Nikolay og Maria. Den lille familien har hatt gode år sammen til tross for at de er svært fattige. Men vinteren 2023 døde Maria. Både Nikolay og datteren var knust av sorg. Tsvetomila lukket seg helt inne i seg selv, og Nikolay var rådløs i møte med sin egen og datterens sorg. Dessuten følte han seg helt forkommen når det gjaldt praktiske oppgaver i hjemmet.

Ødeleggende sorg – Jeg er en håpløs kokk og vet ikke engang hvordan jeg skal koke linser, erkjenner han. Han er dypt fortvilet. Han har ikke bare blitt enkemann, men også enslig far for ei jente som var sterkt knyttet til moren og på vei inn i et dypt mørke.

Heldigvis har familien faddere i Misjon Uten Grenser. I tillegg til jevnlige esker

La oss fortsatt be om fred i UKRAINA og visdom til landets ledere og alle hjelpearbeidere som jobber utrettelig under svært vanskelige forhold.

Vær med og be ...

20.05 – 26.05 (Uke 21) FOR VÅRE KOORDINATORER At medarbeidere som har direkte kontakt med barn og familier, ser det enkelte mennesket og vinner tillit. Be også om glede og engasjement i arbeidet.

27.05 – 02.06 (Uke 22)

FOR ARBEIDET I UKRAINA Om styrke og beskyttelse for leder Mykola Bogdanets og resten av staben i denne krevende tiden. Om at de selv kjenner seg omsluttet av Gud, og at de når fram med trøst, håp og praktisk hjelp til dem som trenger det mest.

03.06 - 09.06 (Uke 23)

FOR ÅRETS SOMMERLEIRER For ledere og medarbeiderne: om visdom og kraft. For barna og ungdommene: at de får møte Jesus og oppleve glede og trygghet i en tid som er urolig i hele Øst-Europa.

10.06 – 16.06 (Uke 24)

FOR ARBEIDET I BOSNIA-HERCEGOVINA

For leder Dalibor Kojic og hans medarbeidere i deres arbeid blant familier og eldre i et land der mange sliter med traumer etter krigen på nittitallet.

17.06 – 23.06 (Uke 25) FOR SAMARBEIDET MED LOKALE MENIGHETER I ØST-EUROPA At samarbeidet blir til velsignelse for både menigheter og lokalsamfunn. Om visdom i arbeidet med å støtte lokalmenigheter slik at fattige får hjelp i sine nærområder.

24.06 – 30.06 (Uke 26)

FOR ARBEIDET I MOLDOVA For leder Tudor Lungo og hans stab. Om visdom og inspirasjon til å formidle Guds kjærlighet i oppfølgingen av familier og barn i en krevende tid.

01.07 – 07.07 (Uke 27)

FOR MISJON UTEN GRENSERS LEDELSE

Om visdom til å ta riktige beslutninger. Om inspirasjon og glede i arbeidet, og om styrke til å overvinne motgang.

08.07 – 14.07 (Uke 28)

FOR VÅRE FRIVILLIGE MEDARBEIDERE At Gud utruster, beskytter og velsigner de frivillige medarbeiderne i våre feltland. Om styrke og glede i arbeidet. Be fortsatt særlig for de frivillige medarbeiderne i Ukraina.

15.07 – 21.07 (Uke 29)

FOR BARN I ØST-EUROPA SOM HAR FADDERE I NORGE At denne kontakten vil gi håp og trøst til barna, og at de kjenner trygghet ved at noen tenker på akkurat dem. Be spesielt for barna i Ukraina.

22.07 – 28.07 (Uke 30)

FOR AT MISJON UTEN GRENSER SKAL OPPFYLLE OPPDRAGET om å nå ut til forsømte barn og fattige familier i Øst-Europa som ikke kjenner Jesus, slik at de kan bli kjent med han. Be om at våre medarbeidere skal få visdom i møte med enkeltmennesker.

29.08 – 04.08 (Uke 31)

FOR DET EVANGELISERENDE ARBEIDET

At mennesker får kjenne Guds kjærlighet i alt som gjøres, og at de om mottar hjelp fra oss, også finner sin plass i et kristent fellesskap –og hos Jesus.

05.08 – 11.08 (Uke 32)

FOR ARBEIDET BLANT ELDRE At vi når dem som trenger det mest med mat, medisiner og omsorg, og at de får styrke, trøst og håp i troen på Jesus.

12.08 – 18.08 (Uke 33)

FOR BARNEMØTENE At Guds ord, som formidles på barnemøter i landsbyene, gir barna tro på Jesus og leder til et bedre liv for dem.

19.08 – 25.08 (Uke 34)

FOR ARBEIDET

BLANT SKOLEBARN

At utdeling av skolemateriell blir til velsignelse for dem som trenger det mest. Be for dem som står i dette arbeidet: om at de får ta imot inspirasjon og oppmuntring fra Jesus – og deler det videre med barna.

26.08 – 01.09 (Uke 35)

FOR GIVERNE I

NORGE Om Guds velsignelse over alle som støtter arbeidet, og om et fortsatt engasjement for mennesker i Øst- Europa som trenger både forbønn og konkret hjelp.

02.09 – 08.09 (Uke 36)

FOR ARBEIDET

BLANT FATTIGE

FAMILIER At hjelpen de får, skal gjøre det mulig å holde familiene samlet, og om at støtten skal sette dem i stand til å ta ansvar og forsørge seg selv.

09.09 – 15.09 (Uke 37) FOR UTDELINGEN AV

BIBLER OG KRISTEN

LITTERATUR At utdelingen må gå uhindret i alle våre feltland, og føre mennesker inn i tettere fellesskap med Jesus.

med mat og hygieneartikler, får de også noe annen materiell støtte etter behov, og de har en egen kontaktperson som besøker dem. For å støtte far og datter i denne ekstra vanskelige tiden, har Ventsislav, organisasjonens lokale medarbeider, kommet oftere etter at Maria døde.

– Nikolay og jeg snakker og ber sammen. I slike situasjoner vet jeg at det er viktig å ha noen som oppleves nære. Jeg vil gjerne være en slik person for ham nå, sier Ventsislav.

Mens faren har fått en god, voksen venn som bruker tid med han, ble sommerleiren til stor trøst og glede for datteren.

Åpnet seg

Den første begeistringen lot seg merke allerede da hun fikk beskjed om at hun kunne bli med på leiren. Som for Isus, betydde det mye for Tsvetomila å treffe barn på sin egen alder med omtrent samme bakgrunn som henne selv.

– Jeg kjente meg så hjemme, og jeg ble trøstet gjennom fellesskapet, forteller den fremmelige elleveåringen. Hun forklarer videre at alt det hun og faren strevde med, kom mer på avstand de dagene leiren varte.

– Jeg fikk nye venner, og jeg kjente meg ikke alene lenger, slik jeg hadde gjort etter at moren min ble borte. Jeg skjønte at det finnes mennesker som bryr seg om meg.

Stor forandring

Hun retter takk til «misjonen» for den tålmodigheten og kjærligheten hun møtte på sommerleiren gjennom alt som skjedde der: bibeltimer, forbønn, kristne sanger og historier som ble delt.

– Å få være med på alt det, sammen med andre barn og voksne, har betydd så mye for meg.

Ventsislav legger til hva han har lagt spesielt merke til i etterkant.

– Hun ble mer avslappet. Dessuten har hun fått venner som bor i nærheten, og som hun kan treffe igjen.

– Når jeg er på besøk hos far og datter nå, deler også Tsvetomila det hun synes er vanskelig med den nye tilværelsen. Slik var det ikke før. Kort fortalt fant Tsvetomila igjen smilet sitt i løpet av leiren, konstaterer Ventsislav.

– JEG FIKK NYE VENNER, og jeg kjente meg ikke alene lenger, slik jeg hadde gjort etter at moren min ble borte. Jeg skjønte at det finnes mennesker som bryr seg om meg …

Også for Tsvetomila betydde glad lek i bassenget sommeren 2023 enormt mye.

TAKK – MINNEGAVER – STIPEND

Arv og minnegaver gir studenter framtidshåp

– Jeg vil takke for all hjelp og omsorg under studiene mine. Takket være dere er jeg nå ferdig utdannet veterinær, sier Anastasia Voitic begeistret. Gjennom fire år har hun hatt gleden av et stipend fra forskjellige givere i Norge.

Thrine-Lise

Arnesen Heap

Da Anastasias far døde, dro moren hennes til Russland for å søke arbeid, og valgte å overlate ansvaret for Anastasia til bestemoren. Etter hvert giftet moren seg og startet et nytt liv i sitt nye hjemland. Anastasia ble boende hos bestemoren. Hun hadde bare en liten inntekt, men gjorde så godt hun kunne for å forsørge barnebarnet.

Mange ungdommer fra vanskeligstilte familier har ikke råd til å gjennomføre et studieløp. Mat- og bo-utgifter øker stadig, og det er ikke lett for foreldrene å hjelpe dem. Lønningene er lave og utgiftene store. Derfor har vi et program som tilbyr stipend til studenter på yrkesskole og høyere studier.

Stipendkoordinatorene følger opp studentene, betaler husleie, skolemateriell og transportutgifter. De sørger også for at studentene får litt lommepenger til daglige utgifter. Gjennom hele skoleåret holder koordinatorene tett kon-

takt med elevene, og gir råd og oppmuntring ved behov.

En reise i Moldova gjorde inntrykk For noen år tilbake meldte Rigmor og Kjartan Gjerding seg på en av våre reiser til Moldova. Der ble de kjent med vårt arbeid og fikk møte sitt fadderbarn, Daniela. En flott ung jente med store drømmer for framtida. Det gjorde inntrykk.

Da Kjartan døde i 2022, ble Rigmor og barna enige om å gi en minnegave i Kjartans navn. Gaven skulle hjelpe vanskeligstilte studenter i Moldova til å gjennomføre sin utdanning.

– I Kjartans ånd ønsket vi å støtte studenter. Utdanning hadde alltid vært viktig for Kjartan. Det er godt å vite at vi kunne bidra til unges utdanning i Moldova, forteller Rigmor Gjerding rørt.

Hvert år får nesten syv hundre studenter støtte gjennom Misjon Uten Grensers stipendprogram. Både ungdom på videregående skoler og uni-

versitet trenger hjelp. Enkelte trenger bare litt støtte til å betale busspengene til studiestedet, mens andre må betale høye studieavgifter, mat og bolig.

Arv og minnegaver Testamentariske gaver fra givere i Norge er med på å sikre framtiden for barn og unge i Øst-Europa. Stadig flere ønsker på denne måten å tilgodese en sak eller et prosjekt som har betydd mye for dem gjennom livet. Gavene gir framtid og håp og blir fordelt av erfarne medarbeidere som vet hvem som trenger hjelpen mest.

ET STIPEND koster fra kr 4 900 per år. Summen studenten får, avhenger av personlige behov og studieretning. Man støtter en student et år av gangen og velger selv størrelse på beløpet man gir. Stipendet betyr mye for hver enkelt.

TESTAMENTARISKE

gaver fra givere i Norge er med på å sikre framtiden for barn og unge i ØstEuropa.

CRISTINA har alltid drømt om å bli sykepleier og har nå endelig nådd sitt mål. Hun er ferdig med studiene og har fått jobb.

UTDANNING kan sikre en ungdoms framtid, og Kjartan og Rigmor Gjerding ønsket å bidra til dette. I Moldova møtte de sitt fadderbarn, Daniela.

ELISABETA studerer på Kunstakademiet og lærer stadig nye kunstformer.

ANDREI trives godt med å mekke biler, og er takknemlig for støtten han fikk til å gjennomføre utdanningen.

ANASTASIA er ferdig veterinær etter fire års studium, støttet av forskjellige givere i Norge. Anastasia elsker å jobbe med dyr og stelte dyrene hjemme hos bestemoren.

Økonomisk oversikt

INNTEKTER

Gaveinntekter

Testamentariske gaver

Materielle gaver

Andre inntekter

Sum inntekter

ANVENDELSE

Misjonsprogrammet:

Overføringer til feltarbeidet Hjemmemisjon og informasjonsarbeidet

Innsamlingsog administrasjonsarbeidet:

Innsamling av midler, kampanjer m.m. (fundraising) Administrasjon (3)

Økning/reduksjon i egenkapital

009 285 1 191 713 8 924 385 1 509 829

4 635 212 39 337 190 3 501 157

097 321 438 559

Inntektsfordeling

Innsamlet pr. formål

Gaveinntekter (78,7%)

Materielle gaver (16,3%)

Andre inntekter (2,8%)

Testamentariske gaver (2,2%)

Barnefadderskap (14,2%)

Annen hjep til barn (0,1%)

Der det trengs mest (36,2%)

Hjelp til Ukraina (1,9%)

Materielle gaver (16,8%)

Misjonssentre (3,9%)

Familiefadderskap (16,8%)

God Jul i Øst (10,1%)

2023

Noe av det du har

matesker til jul måltider servert på suppekjøkken skolesekker til barn ukrainske internflyktninger har fått hjelp

studenter har fått utdanningsstipend deltakere på bibelbrevkurs

familier er blitt selvhjulpne voksne mennesker har begynt å gå i en menighet

I dette bladet kan du lese mer om hva din omsorg har betydd for mennesker i nød.

Slik er pengene brukt de siste 4 årene:

Nøkkeltall I hht. innsamlingskontrollens norm:

1) Disponible-/innsamlede midler: 72%

2) Kostnader til formål (forbrukte midler): 23%

3) Adm. kostnader (forbrukte midler): 4%

Overføring til feltarbeid Hjemmemisjon og informasjonsarbeid Innsamling av midler, kampanjer mm. Administrasjon Overskudd

FIKK MED SEG HELE BYGDA

– Det har blitt over 20 fadderturer

Jostein Dale (73) trenger ikke tenke lenge når vi bemerker at det høres ut som han kjenner arbeidet til Misjon Uten Grenser godt. Han tror kanskje det begynte med en avisannonse …

Vi må tilbake til 1997 for å finne startpunktet for det som skulle utvikle seg til et brennende engasjement hos over femti faddere og enda flere faste givere til Misjon Uten Grenser på Radøy i Vestland fylke. Den daværende varaordføreren, skolemannen og bonden ble grepet av de behovene han skjønte hadde åpenbart seg i Øst-Europa da jernteppet falt noen år tidligere. Ikke lenge etter hadde han blitt fadder for to barn i Romania. Da kona, Else Marie, oppdaget at det skulle arrangeres en faddertur, sendte hun ham av sted:

– Dette må du få med deg, Jostein, sa hun. Selv ble hun hjemme for å ta seg av forpliktelsene på gården.

Første faddertur

Han ble berørt. Når vi spør hva som driver ham i dag, svarer han at en grunn til at han har reist på så mange

fadderturer, er at «de inspirer til arbeidet videre».

– Jeg har sett så mye, og møtt så mange fine mennesker. De har blitt mine venner, og i årenes løp har jeg vært i to brylluper i Romania og tre i Moldova, legger han til for at vi skal forstå bedre.

Den brannen som ble tent hos Jostein for mer enn 25 år siden, skulle snart spre seg til flere. Da overgangen til et nytt årtusen skulle markeres, ba kommunen sine cirka 5000 innbyggere komme med forslag til et «tusenårsprosjekt». Jostein var ikke sein om å foreslå Misjon Uten Grensers arbeid i Europas fattigste land, Moldova.

– Jeg mente også at vi skulle satse på barn, forklarer han og understreker at det var jo barna som kunne få nyte det nye tusenåret lengst.

Kommunalt prosjekt

Det ble sånn. Radøy kommune valgte å

støtte et barnehjem sørvest i Moldova. Allerede i 1999 dro Jostein og tre andre fra kommunen dit, med Harald Hem fra Misjons Uten Grenser som reiseleder, via organisasjonens hovedkontor i Chisinau og videre til barnehjemmet som var blitt «deres». Det gjorde sterkt inntrykk, og mye ble til mer.

«Crihana Veche»-aksjonen – etter navnet på landsbyen – bidro på flere områder gjennom mange år: oppussing av barnehjemmet, bygging av ny gymsal, mat, klær og annen konkret hjelp til både barna og personalet. Da barnehjemmet ble nedlagt – fordi den typen barnehjem i Moldova ble avviklet – trakk kommunen seg ut.

Privat fortsettelse

Men styret i aksjonsgruppen kunne ikke la det bli med det. Det fantes jo så mange andre behov, og «Radøy for Moldova» ble opprettet, med et eget styre. Erfaringen hadde vist dem nødvendigheten av å la støtten gå gjennom

TONJE H. STANG

DET ER EN STOR

GLEDE for voksne og barn når Else Marie og Jostein Dale kommer på besøk. Gjennom årene har de fått mange store og små venner i Romania og Moldova.

en seriøs aktør som kjente forholdene godt, og i samarbeid med Misjon Uten Grenser valgte de seg ut tre nye prosjekter som de samler inn penger til.

Siden har arbeidet fulgt to spor: Det ene er pengeinnsamling til de valgte prosjektene og jevnlige aksjoner der de samler inn klær. Det andre er at mer enn femti personer/familier har blitt familiefaddere i Moldova.

Før pandemien hadde de jevnlige Moldova-treff, men Jostein innrømmer at det har gått litt tregt å komme i gang med slike arrangementer etter pandemien. Et nyhetsbrev med opp-

dateringer og behov sender han imidlertid ut jevnlig. Høsten 2023 var han på en ny tur østover sammen med flere andre fra Moldova-gruppa, og da var det naturlig å sende ut ferske nyheter. På den måten holdes brannen stadig i live, og penger til prosjektene kommer inn.

Organisering som fungerer

Vi spør om hvordan de organiserer klesinnsamlingene sine, og den engasjerte lederen forteller villig:

– Vi lager flygeblader som vi putter i postkassene, og så plasserer vi noen skaphengere eller varebiler med åpne

lasterom på et kjøpesenter og andre strategiske plasser. Da kan folk legge inn sekker med klær og sko når det passer dem over en periode på tre uker.

For at det skal fungere, forteller Jostein at han sjekker når de mobile lagrene må tømmes for å få plass til mer. Neste stopp er loftet på et bedehus med lite aktivitet, der varene sorteres – før John Børven fra hovedkontoret i Porsgrunn tar turen over fjellet med stor bil for å hente resultatet. Dale synes folk er flinke til å gi.

– For en tid tilbake samlet vi inn over hundre sekker med ferdig sortert tøy som kunne sendes direkte videre til sentrallageret i Romania og fordeles videre derfra.

De som gir, har stor forståelse for at de av praktiske grunner ikke kan stille krav til at klærne de samler inn skal gå bare til Moldova, men at de må ha hele Øst-Europa for øyet.

Gledelig utvikling

Mange av de som gir til prosjektene, har familiefadderskap i tillegg. På den måten får givertjenesten «ansikter», og flere av fadderne fra Radøy har også besøkt sine familier.

– Bånd knyttes på den måten, smiler Jostein.

For tiden har han selv og kona hans tre fadderskap. Han forteller at noen familier de har vært faddere for tidligere, nå er selvhjulpne og klarer seg uten faste, månedlige bidrag fra Misjon Uten Grenser. Det er noe veldig tilfredsstillende med å få være på sidelinjen av sånne glad-historier. Jostein har flere av dem, men den ferskeste gleden er denne:

– En familie jeg støttet, hadde seks egne barn i tillegg til ei adoptert nabojente som hadde mistet foreldrene sine. De er en flott familie som slet med fattigdom. Barna var musikalske, og

NOEN FAMILIER

som har hatt faddere, er nå selvhjulpne og klarer seg uten faste, månedlige bidrag fra Misjon Uten Grenser. Det er noe veldig tilfredsstillende med å få være på sidelinjen av sånne glad-historier.

de sang og spilte for meg da jeg var på besøk. Det likte jeg godt, for jeg spiller jo selv, legger Jostein til.

Så kom han i prat med den eldste jenta og spurte om framtidsplanene hennes. Hun ville så gjerne bli lege, fortalte hun. Jostein forstod at det var helt uoppnåelig om ikke hun fikk hjelp. Da han forsto at jenta var skoleflink, oppmuntret han henne til å søke Misjon Uten Grensers stipendordning. Han hjalp henne med søknaden, hun ble akseptert og han har siden vært en av dem som har støttet deler av stipendet hennes gjennom et langt studium.

MANGE AV DEM som gir til prosjekter gjennom «Radøy for Moldova», er i tillegg familiefaddere. Ekteparet Dale er faddere for tre familier. Gleden over å møtes er gjensidig.

LÆR AV RADØY

Har du lyst til å arrangere et møte om behovene i Øst-Europa i din forsamling eller vennekrets? Vi tar gjerne en prat med deg om mulighetene for støtte og besøk av en av våre ansatte.

Ta kontakt med Thrine-Lise på theap@mug.no

– Da vi var i Moldova i fjor høst, traff jeg henne, oppsummerer han: – Nå er hun ferdig lege og i full jobb.

For Jostein er hun et levende bevis på at det nytter å støtte mennesker som ønsker å bryte ut av fattigdomssirkelen.

Sporene av engasjementet han og mange flere på Radøy har hatt og har, er mange. Barn har fått trygghet og støtte til skolegang, noen familier har fått den fadderhjelpen som trengtes for at de skulle føle at de hadde hodet over vannet. Andre har fått støtte til å etablere sin egen arbeidsplass, eller stipender som åpner for gode jobbmuligheter som tjener det samfunnet de er en del av.

BOR DU I NÆRHETEN AV RADØY?

Hvis du vil bidra neste gang de har klesinnsamling, eller på annen måte være knyttet til deres arbeid, kan du ta kontakt med ThrineLise på theap@mug. no.

HJELP TIL SELVHJELP

Familier blir selvberget

– Helt siden jeg ble ufør, har jeg lett etter noe jeg kan gjøre for å forsørge familien min. Nå er vi godt i gang, og framtiden ser lysere ut. Tusen takk for all støtte vi har fått, forteller Andrei Casei fornøyd.

T.L. ARNESEN HEAP

Etter en tragisk arbeidsulykke i utlandet for noen år siden måtte Andrei amputere begge bena. Livet ble brått forandret. Han kunne ikke arbeide og forsørge familien sin som før. Sammen med kona Oksana og datteren Taisia (11), bor han i Moldova, der sosiale støtteordninger er lave og ikke strekker langt. Oksana jobber som assistent på et helsesenter, men hennes lønn dekker bare det mest nødvendige.

Andrei har lenge hatt kaninavl som hobby, men nå har han fått mulighet til å satse litt større. Flere kaniner er innkjøpt, og oppdrett skal øke familiens inntekt. Siden ulykken har han trent opp kroppen og lært å bruke teknikker som gjør at han klarer det meste. Han er arbeidsom og ikke redd for å ta i et tak.

Vårt familieprogram hjelper familier ut av meget vanskelige situasjoner. Programmet går over fem år, og har som mål at familiene skal forsørge seg selv og klare seg uten vår hjelp.

Med støtte fra våre lokale medarbeidere opplever familiene en omsorg som styrker og utruster dem til en bedre hverdag. Familiene får økonomisk hjelp til å skaffe seg nødvendige kurs og utstyr de trenger for å forsørge seg selv.

Alle små og store bidrag gjør en forskjell. Man trenger ikke betale hele beløpet alene.

STØTT FAMILIER –GI HJELP TIL SELVHJELP!

Kontonummer 2601 07 14140

Merk innbetalingen «Hjelp til selvhjelp» pluss eventuelt navn på den familien du vil støtte. Overskytende gaver vil gå til å hjelpe andre familier.

FAMILIEN CASAI er takknemlige for støtte fra faddere i Norge som har hjulpet dem gjennom vanskelige tider. Nå er økonomien bedre og framtiden ser lysere ut.

Nå kan du hjelpe en familie med en pengegave.

FAMILIEN ORZ , MOLDOVA. GRISEOPPDRETT KR 5 000

FAMILIEN ANIKEYEVA, UKRAINA. JORDFRESER KR 31 000

FAMILIEN DEMCHIK, UKRAINA. VERKTØY TIL METALLARBEID KR 24 000

FAMILIEN COMIZA, ROMANIA. VERKTØY TIL BYGGEBRANSJEN KR 18 500

FAMILIEN CHIRIAC, MOLDOVA. KVISTKUTTER KR 9 000

FAMILIEN MATA, ALBANIA. VERKTØY TIL MURER KR 19 300

Gud berører traumatiserte ungdommer

– Det er begravelser hver dag, forteller våre medarbeidere i Ukraina. Unge mennesker mister livet i krigen. Nettopp derfor er det viktig å gi ungdommer håp. Sommerleirene betyr mer enn noen gang.

GLIMT AV LYS I KRIGENS MØRKE

NESTEN DAGLIGE

begravelser av unge mennesker som har blitt krigens ofre, er den hjerteskjærende virkeligheten barn og unge i Ukraina må forholde seg til.

Rivne, der Misjon Uten Grenser har sin hovedbase, er geografisk langt unna frontlinjen. Men hverdagen er merket av krigen også der. De nesten daglige begravelsene tjener som hjerteskjærende påminnelser om hvilken situasjon landet deres befinner seg i.

I fjor sommer ble Maxim, en 25 år gammel, helhjertet kristen ung mann, gravlagt i hjembyen Rivne. Han hadde ingen militær bakgrunn, men var en av mange unge menn som meldte seg til tjeneste for landet sitt da Russland gikk til angrep. Det som holder moren hans oppe nå, er troen på at hun en dag skal få møte sønnen igjen. Uten det håpet hadde livet vært enda tøffere. Morens trøst er de gode minnene. Blant dem, gleden over at sønnen fikk være med på Misjon Uten Grensers sommerleir da han var femten.

Sashas første leir

Samme sommer som Maxim ble drept, kunne trofaste medarbeidere – mot alle odds – ønske andre barn og ungdommer velkommen til nye sommerleirer. Lilya, som var med som leder for en gruppe med tenåringsjenter, lar oss møte ei jente som var på leir for første gang:

– Sasha er en av dem som har kjent krigen på kroppen lenge. Nå er hun 14, men som ti-åring kom hun flyttende hit. Før bodde familien hennes i området rundt byen Kherson. Den ble okkupert av russerne tidlig i krigen, men senere tatt tilbake av ukrainske styrker, forklarer Lilya.

Begge foreldrene er knyttet til militæret, og Sashas familie har levd nær på truslene om en fullskala krig lenge før den brøt ut i 2022. Nå er faren ved fronten. Stedet der familien bodde, er oversvømt av vann etter at Kakhovkademningen ble sprengt. Inntrykkene er mange for den unge jenta, og Sasha

forteller at hun prøver å la være å tenke på minnene fra barndommen. Hun se heller ikke på nyheter: – Hadde jeg gjort det, tror jeg ikke jeg ville hatt noen gleder i livet …

Tar dem på alvor

Lilya merker godt at krigen preger den yngre generasjon. Noen bærer på sår fordi familiene deres har brutt sammen av ulike grunner. Andre sliter med minner og frykt for hva som kan skje med foreldrene deres, som i Sashas tilfelle.

Derfor var det en så positiv overraskelse for Sasha da hun fikk høre at hun kunne få være med på leir. Selv om hun må innrømme at hun ikke ante hva det egentlig gikk ut på. Da hun skjønte at det var et sted der hun kunne få bli bedre kjent med Gud, ble hun glad.

– Jeg har alltid trodd på Gud, sånn innerst inne, og innimellom har jeg bedt Vår Far, forteller hun.

Men siden familien hennes er ateister, har 14-åringen holdt troen sin for seg selv. Til sist sommer, da hun kom i et miljø der spørsmålene hennes ble tatt på alvor av kloke ledere som Lilya.

– Her får de høre om en Gud som elsker dem. Om en Gud som holder seg nær til dem som har et knust hjerte. En som vil være hos dem – også når sommerleiren er over. Og selv om krigen ikke skulle ta slutt med det første, forklarer leirlederen.

Fant det hun lette etter

For Sasha ble leiren først og fremst et møte med Gud – gjennom samtaler, bønn, bibelundervisning, morsomme aktiviteter og nye venner. Lilya beskriver henne som en ivrig deltager; spørrende og engasjert.

– Hun tok ting så kjapt. Det var virkelig

som om Gud selv åpnet ordet sitt for henne. Da vi snakket om synd, hadde hun allerede i flere dager tenkt at hun trengte å omvende seg fra noe Gud hadde pekt på i livet hennes. En annen kveld gråt hun på skulderen min etter at vi hadde bedt sammen og hun forsto at hun kunne snakke med Jesus ved å bruke sine egne ord, og dele med han det hun hadde på hjertet.

Lilya gleder seg stort over de gode tingene som skjer med barna og de unge, og hun tar tjenesten overfor dem på alvor. Da hun inviterte jentene i gruppen sin til å danne en gruppe der de kunne lese Bibelen sammen etter at leiren var slutt, takket Sasha raskt ja til å bli med. Selv om hun hadde en gudstro før hun kom på leir, har det som skjedde der, gitt henne en helt ny start:

– Jeg har funnet det jeg lette etter. Fred! Før denne leiren visste jeg ikke at det var mulig å ha et så personlig forhold til Gud som jeg har fått nå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg ser på meg selv med helt nye øyne. På en måte er jeg verre enn jeg trodde jeg var – men også bedre. Jeg tror Gud holder på og forteller meg hvem jeg virkelig er.

Det er helt tydelig at sommerens pause fra den traumatiske hverdagen hun lever med, har satt spor i livet til Sasha.

Tilskuere til det Gud gjør Lilya og de andre lederne gir uttrykk for at de forstår at Gud bruker dem, men at det meste handler om gleden de kjenner ved å se hvordan han jobber.

– Vi er heldige som får være tilskuere til det Gud gjør, fastslår den takknemlige leirlederen – og lar Sasha avslutte:

14-åringen er tydelig berørt av at Gud har møtt henne på en personlig måte i løpet av leiren.

– Jeg ønsker virkelig å åpne meg for Gud. Jeg vil snakke med ham, og jeg vil lytte til hans råd. Før visste jeg ingen ting om hvordan jeg kunne lese Bibelen, men nå ønsker jeg virkelig å leve livet mitt basert på Guds ord, oppsummerer hun.

«JEG HAR FUNNET det jeg lette etter. Fred! Før denne leiren visste jeg ikke at det var mulig å ha et så personlig forhold til Gud som jeg har fått nå,» fortalte Sasha, 14 år, etter sommerleiren i 2023.

Reis med oss

Til høsten går turen til Moldova. Der møter vi barn og familier som er med i våre fadderprogram og vi blir godt kjent med Misjon Uten Grenser sitt arbeid. Faddere får personlige møter med dem de støtter. Det blir også anledning til å delta på gudstjeneste, sightseeing og shopping.

Reisen går til små landsbyer over nesten hele landet, men også til hovedstaden, Chisinau. Vi møter lokale menigheter og får oppleve på nært hold hvordan barn og familier bor og lever.

MOLDOVA 24.SEP - 1.OKT

Siste frist 1. juli (avhengig av ledige billetter)

Kr 13 000,-

PRISEN INKLUDERER:

Hver reise er godt tilrettelagt med et variert program hver dag. Både misjonens norske og lokale medarbeidere er med hele tiden og sørger for lærerike dager.

pr. pers.

Fly t/r fra Oslo lufthavn, Gardermoen

Hotell i delt dobbeltrom

Frokost

Lokal transport i minibuss

Norske reiseledere

Info på tlf. 35 56 91 10 eller e-post: theap@mug.no

Tillegg for enkeltrom og tilslutningsreise fra andre flyplasser.

OBS:

Vær rask med å bestille for å sikre deg plass.

SREYLEAK TAKKER AV

Tjenesten har vært en velsignelse

Sreyleak Kaysarn Hem har vært en målrettet og varm medarbeider

i Misjon Uten Grenser i over 25 år. Siden 2005 har programarbeidet internasjonalt vært hennes hjertesak, et arbeid hun har elsket.

TONJE H. STANG

51-åringen kom til USA som flyktning som barn, og til Norge via et studieopphold i Praha. Der traff hun Harald, og i 1995 ble det bryllup. Takket være språkkurs og praksisplass i en barnehage i den nye hjembygda Siljan, har Sreyleak blitt så norsk som det er mulig for ei med røtter på den andre kanten av verden.

Bakgrunnen ble en styrke – Jeg tror Gud satte meg til å tjene blant mennesker i stor nød fordi jeg har kjent fortvilelse og fattigdom på kroppen, sier Sreyleak. Hun henviser til sin oppvekst under Røde Khmer i Kambodsja. En bakgrunn hun ser på som sin viktigste kvalifikasjon i det arbeidet hun nå forlater.

– Det har vært mulig for meg å lide med dem som lider, sier hun stille – før hun blir ivrig:

– Alle mennesker er skapt i Guds bilde og er gitt verdighet av ham. Det betyr også at vi er skapt med en hensikt, og med ansvar for det livet vi har fått,

poengterer hun. Sreyleak forklarer videre hvordan mennesker som får håp i Jesus, etter hvert også forstår at de selv kan bli til velsignelse, ikke bare være mottakere av støtte utenfra.

Fornøyd med det hun har fått gi Derfor er også Hjelp til selvhjelp, som gjør fattige mennesker uten fast arbeid i stand til å bli selvhjulpne, et prosjekt den avtroppende lederen for organisasjonens programarbeid med rette er stolt av. Hun ler litt når vi kaller det hennes «baby», men bekrefter at det nok er sånn.

– Jeg så et behov for å legge til rette for noe mer enn det vi tidligere kalte spesialprosjekter. Sreyleak nevner hjelp til oppussing av hus og innkjøp av vaskemaskin som eksempler på noe som tidligere kom noen familier til gode gjennom den ordningen.

I en samtale med Monika, leder for arbeidet i Albania, fant Sreyleak en vei for å etablere et tilbud som alle familier kunne få, dersom de tilfreds -

stiller visse kriterier. Slik ble Hjelp til selvhjelp en del av familieprogrammet. Målet er å gi 20 prosent av de familiene som organisasjonen støtter, denne muligheten hvert år, men foreløpig er det 10–15 prosent som kvalifiserer. De som gjør det, mottar utstyr til å bygge opp en egen inntektskilde gjennom et jordbruksprosjekt, bilverksted, en snekkerbedrift, frisørvirksomhet eller lignende.

– Og hele 95 prosent av dem lykkes på den måten at de etter to år bruker og har nytte av de verktøyene eller redskapene som de har blitt støttet med, og den oppfølgingen de får, forklarer hun.

Relasjonsbygger

For Sreyleak har det også vært et viktig anliggende å bygge og styrke relasjoner, både i møte med de som får hjelp gjennom fadderskap av familier og barn, og de som arbeider i felt. Derfor skjer det ikke uten vemod når hun nå forlater den stillingen hun har trivdes i så lenge: Hun bryter på en måte opp fra familien sin.

VI ER DYPT

takknemlige for det arbeidet Sreyleak har nedlagt – og for den visdommen og humoren hun har bidratt med i fellesskapet.

Ektemannen Harald fortsetter i sin stilling i det internasjonale lederteamet med kontor i Norge.

– Vi har delt opp- og nedturer og kjent på Guds nærvær og omsorg, forklarer hun. Sammen med Harald har hun også vært opptatt av å modellere tjenende lederskap med Bibelen som utgangspunkt.

– Jeg tror at jeg har fått være med på en endring i den mentaliteten som preger arbeidet, sier hun, litt forsiktig.

Tross den tydelige gleden over det hun har fått være med på, opplevde Sreyleak det uaktuelt å fortsette da

stillingen ble lagt om – og plassert fast ved kontoret i Romania. Men hun ser fordeler ved endringene som gjøres:

– Feltene vil bli mindre sentralstyrte og dermed mer selvstendige. Nasjonale arbeidere som kan sitt fag og kjenner lokale forhold, vil nå kunne være mer proaktive, fastslår hun – og håper at de verdiene hun ser på som bærende i programarbeidet, vil stå like sterkt i årene som kommer.

Gud er til å stole på

Da endringene var et faktum, ble Sreyleak tilbudt andre stillinger i det internasjonale arbeidet, men kjente at «min sesong er over», som hun uttrykker det. Foreløpig vet hun ikke helt hva som ligger foran henne, men hun kjenner seg dratt mot Kambodsja og en tjeneste blant sitt eget folk. Hun virker ubekymret over ikke å ha en ny jobb å gå til med en gang, og gir Gud æren for at det er slik:

– Jeg har vandret med Jesus siden jeg var åtte, og jeg vet at han er en god Gud. Hele tiden. Det som skjer med meg, er ikke tilfeldig.

Hun forteller at hun og Harald har søkt Gud om veien videre for henne, ut av Misjon Uten Grenser. En prosess som har overbevist henne om at hun har fullført det løpet Gud hadde for henne i organisasjonen. Den erkjennelsen har ført til at hun kjenner på en dyp fred midt i enda en stor livsendring – en sånn fred som hun understreker at «bare Gud kan gi».

– Jeg ser framover med spenning, men Gud har aldri sviktet meg, avslutter Sreyleak og smiler forventningsfullt.

TAKK for all støtte

Det betyr uendelig mye at så mange i Norge bryr seg om våre medmennesker i Øst-Europa. Uten dere hadde vi ikke klart å hjelpe mennesker i nød.

Gjennom Aksjon vintervarme kunne vi sammen endre hverdagen til dem som fryser og er mest sårbare. Varme klær, sko, tepper og fyringsved ble mottatt med stor takknemlighet.

Vi setter stor pris på alle som arrangerer basarer og klesinnsamlinger, misjonsløp og som panter flasker for å hjelpe barn, familier og eldre som strever.

Mengder av gode varme plagg, produsert av flittige hender i strikkeklubber og formiddagstreff, varmer og gleder mennesker som fryser i den kalde vinteren.

Det er utrolig inspirerende å oppleve givergleden fra trofaste og sjenerøse støttespillere som ønsker å hjelpe andre. Tusen takk for alle små og store gaver. Det gir glede og håp.

ANDAKT | JOHNN HARDANG

Daglig leder, TV12 Norge AS. Ansvarlig redaktør, Bedehuskanalen. 70 år. Gift. 5 barn og 22 barnebarn. Bosatt i Øygarden kommune i Vestland. Tidligere: Indremisjonsforkynner i Telemark, Lærer og Rektor på bibelskolene i Staffeldst gate og på Bildøy.

Radiopastor i P7 Kristen Riksradio

Plan B

Plan B. Vi kjenner uttrykket. Det er laget en strategi, og en plan skal gjennomføres. Men det er noen usikkerhetsfaktorer. Kanskje kan det være lurt å ha en Plan B? Altså en alternativ måte å gjøre det på dersom noe går galt.

S. D. Gordon var forkynner og forfatter i USA for omtrent hundre år siden.

Han skrev mer enn 25 bøker, og i en av bøkene finner vi dette:

«En tenkt samtale mellom engelen

Gabriel og Jesus:

– Herre, du må ha lidt fryktelig! Du døde jo for hele verdens syndeskyld. Men vet alle der nede dette?

– Nei, det er bare en liten håndfull som vet om det.

– Men Herre, du har vel lagt en plan? Hvordan skal verden få greie på at du har lidd for å frelse alle?

– Jeg har befalt Peter, Jakob og Johan-

nes og de andre der nede å gjøre det til sin livsoppgave å forkynne det for andre. Og disse skal igjen forkynne det for andre til det siste menneske på jorden har hørt evangeliet.

Gabriel virket bekymret. – Men tenk om Peter skulle glemme det etter en tid. Tenk om Johannes mister henførelsen og slutter å preke for andre! Og tenk om etterkommerne deres blir så opptatt av jordiske interesser at de ikke får tid til å bringe budskapet videre! Hvordan går det da? – Jeg har ingen annen plan. Jeg stoler på dem.»

Guds frelsesplan ble realisert da han sendte sin sønn til verden for å sone for all verdens synd. Slik åpnet han veien tilbake til det tapte paradiset. Det finnes en frelsesvei. Men bare èn. Det finnes et frelsernavn. Men bare ett.

Gud har ingen Plan B. Da må heller ikke vi åpne for den muligheten, men bare stå på for å gjøre Guds store frelsesplan kjent.

ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.

Apg 4,12

DET FINNES

DET ER IKKE ALLTID ENKELT Å BESKRIVE

MED ORD HVA DET

BETYR FOR ET BARN Å HA EN FADDER

Dette bildet sier derimot ALT.

Denne unge moren er helt avhengig av hjelp for å forsørge sin lille sønn på fire år. Takknemlig og rørt omfavner hun Elin fra Norge. Hun nyter nærheten og vil helst ikke slippe taket.

Elin har et stort hjerte for barn og familier som lever i fattigdom og håpløshet. Da hun var i Romania, fikk hun hjertelige møter med flere hun er fadder for.

Med stadig stigende priser er behovet for mat, varme klær og brensel stort i vinterkulda. De trenger hjelp.

Nå kan du gjøre som Elin – bli fadder. Din støtte kan gi barn utdanning og håp.

Som fadder gir du barnet:

• Mat, klær og hygieneartikler

• Veiledning og omsorg

• Sosialt og kristent nettverk

• Skolegang og leksehjelp

Du vil motta informasjon i posten.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i

Europa med kr. 300,- pr. mnd.

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i

Betalingsperiode:

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Betalingsperiode:

MISJON UTEN GRENSER

(11 si er)

(11 si er) (Signatur)