Nr 1 2024 by Misjon Uten Grenser

misjon

UTEN GRENSER | NR 1/2024 Hun

KONKRET HJELP

og psykisk støtte gjør stor forskjell. Side 10-11

MØT STANA FRA BOSNIA og andre som har fått ny familie gjennom et suppekjøkken. Side 20-22

RADOJKA TAKKER

LEDER

Glimt av Guds herlighet

Glimtvis ser vi noe av Guds ordning og godhet. Av og til som en uforklarlig hendelse eller tilskyndelse. Andre ganger i form av et menneske som handler i tråd med Guds hjertelag og karakter. Ofte skjer det i kontrast til nød, krig og sult.

Johannesevangeliet beskriver begynnelsen av Jesu virke i tre korte setninger: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet.»

Gjennom 2000 år har Guds herlighet preget menneskers liv. Ofte ser vi Guds ordning og fred trenge inn i ufred og nød. Julen 1914 begynte soldatene i skyttergravene under første verdenskrig å synge julesanger. Etter hvert gikk franske, britiske og tyske soldater opp i ingenmannsland og byttet gaver (suvenirer) og mat, og begravde de døde. De spilte til og med fotball sammen! Slik ble Guds herlighet synlig midt i en vond verden preget av død og elendighet.

Det er mange som bidrar til å gi glimt av Guds herlighet til en verden i kaos, krig og lidelse. Vi har sett det på nært hold ved alle som har gitt matesker til familier som er sultne i Ukraina og Øst-Europa. Familiers verden skjelver i

drønn av kanoner. Men, takket være stor generøsitet, klarte vi å dele ut 420 tonn med mat til jul!

Jeg er mer enn imponert. Jeg fryder meg over at Guds herlighet stadig utfordrer dødskreftene i verden.

Nestekjærlighet og gode gjerninger viser fortsettelsen av Jesu gjerning og hans herlighet som var synlig.

Vi har sett det igjen denne vinteren. Jeg vil så inderlig takke deg som har bidratt til å vise verden enda et glimt av hans herlighet gjennom godhet, ved uselvisk å gi eller hjelpe der urett råder.

Tusen takk for at du reflekterer Guds herlighet!

SIDE 4: Når livet ikke ble som man håpet

Et nederlag å be om hjelp

SIDE 7: Bli med og be for arbeidet

SIDE 10: Stor takknemlighet i Ukraina

56 reparerte hjem i krigsherja by

SIDE 12: Mange må velge mellom mat eller varme

SIDE 14: Alenemor med tre små barn

Takker for klær, vedbriketter og mat

SIDE 18: Unge studenter jobber hardt

SIDE 20: Fellesskapet som familie demper ensomheten

Til stor glede for «bestemor» Stana

SIDE 24: Sterke følelser i møte med fadderbarn

SIDE 27: Andakt ved Charlotte Lauvland

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no

Telefon 35 56 91 10 VIPPS 126833

GAVEKONTO 2601 07 14140

Færøysk konto 98700004312199

GENERALSEKRETÆR Runar Byberg, rbyberg@mug.no

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg

Redaktør: Tonje Haugeto Stang Magasindesign: Publikk AS Grafisk designer: Hans E. Krogh Foto: MWB, Adobe Stock og Unsplash.no der ikke annet er oppgitt.

REVISOR Ernst & Young

FACEBOOK Misjon Uten Grenser INSTAGRAM @misjonutengrenser

NÅR LIVET IKKE BLIR SOM MAN HÅPET:

Et nederlag å be andre om hjelp

Hvem er de, de som har funnet sin plass ved bordet på et av Misjon Uten Grensers suppekjøkken? Eller de som står i kø når «Street Mercy»arbeidet åpner sin matvogn? Hva er deres historier?

TONJE H. STANG

Krasimir heter egentlig noe annet. Det er grunn til å beskytte identiteten til mannen som en gang var en alminnelig, håpefull familiefar i en liten landsby vest i Bulgaria. Men livet ble ikke slik han tenkte. Kona var utro, og hun ble mer og mer voldelig. Beslutningen om å forlate henne satt langt inne. Fortvilelsen over at en lokal domstol bestemte at barna skulle forbli hos moren, opplevdes knusende. 55-åringen så ingen annen mulighet enn å flytte til hovedstaden, Sofia, i håp om en ny start.

Uten håp

Det skulle vise seg mye vanskeligere enn han hadde sett for seg. Dag etter dag prøvde han å finne arbeid, men ble alltid skuffet. Om kveldene gikk han sulten til sengs på tilfeldige byggeplasser.

– Det livet robbet meg for alt jeg hadde, forklarer han. – En sånn situasjon snur ethvert lysglimt til en skuffelse, og det eneste du får, er håpløshet, kulde og sult. Til slutt tenkte jeg bare på hvordan jeg skulle overleve …

Men Krasimir har overlevd. Takket være hans egen bror, som Krasimir egentlig ikke vil belaste med sine problemer fordi han visste at brorens hverdag var tøff nok. Men etter noen uker måtte han svelge stoltheten og oppsøke broren sin. Han la kortene på bordet. Broren kunne hjelpe – ved å peke videre:

– Det er håp, sa han: – Det finnes noen veldig gode mennesker som serverer gratis lunsj til folk som trenger det, rett ved jernbanestasjonen.

Krasimir tvilte på om det kunne stemme, men han hadde ikke råd til å la være å teste ut brorens råd. Da han så den lange køen foran Misjon Uten Grensers mobile matservering, skjønte

KRASIMIR NØLER

IKKE med å peke på Guds kjærlighet som livsforvandlende for ham selv og barna. Det viktigste nå, er at de er sammen. Eldstejenta klarer seg godt som student, og de andre har funnet sin plass på skolen og i barnehagen.

han at han var langt fra den eneste som slet med å få livet til å henge sammen. Samtidig ble han slått av den vennligheten som preget de som delte ut maten.

«Street Mercy» i Sofia

Nadine, som koordinerer dette tilbudet i Sofia, bekrefter at hun husker da Krasimir begynte å komme til dem: – Han var alltid rolig og ydmyk, og han lyttet oppmerksomt til den korte andakten som vi har i forbindelse med utdelingen hver dag. Men hun la også merke til tristheten han bar på, og etter hvert ble hun kjent med den veien han hadde gått.

Verre enn ydmykelsen med å være uten arbeid, var smerten over ikke å få lov til å ha kontakt med barna. Men da Krasimir fikk vite at konas kjæreste hadde vært voldelig mot et av barna, anmeldte han forholdet. Saken kom opp igjen, og takket være politiets støtte, ble barna plassert hos faren i hovedstaden.

Egentlig var det alt han hadde lengtet etter, men i hans situasjon var det også svært krevende.

– Å være hjemløs i Sofia er tøft i seg selv, men å være hjemløs med fire barn, er grusomt. Hvis ikke Gud hadde ledet meg til dette «Street Mercy»-prosjektet, hadde vi ikke overlevd.

Krasimir har muslimsk bakgrunn, men han nøler ikke med å peke på Guds kjærlighet som livsforvandlende for ham selv og barna.

– Den støtten jeg har fått her, har hjulpet med til å tro at Gud elsker meg og har omsorg for meg hele tiden. Han forteller også at barna hans har begynt å lese Bibelen og be hver kveld etter at de har hørt forkynnelsen rundt matvogna.

Nytt liv

Nå arbeider Krasimir som håndverker, og et enkelt rom tjener som hjem for han og barna. De mangler ting de fleste av oss tar som en selvfølge, vaskemaskin, komfyr og bad, men det viktigste

BARDHA OG

VENNINNEN SOSA har opplevd mye av det samme som Kasimir: De så ingen annen utvei enn å stille seg i en matkø. Begge kvinnene er enker og har opplevd å få praktisk støtte og mat, sammen med akseptasjon, vennskap og håp.

er at de er sammen. Den eldste av jentene klarer seg godt som student, og de andre har funnet sin plass på skolen og i barnehagen.

For Nadine, som har lagt sitt liv ned for dette arbeidet, er de et vitnesbyrd om at tjenesten hun står i, handler om mye mer enn å mette den fysiske sulten mange i Sofia kjenner på. – Krasimirs historie er en av mange som har blitt endret gjennom Guds kjærlighet og det håpet om et evig liv som vi har i Jesus Kristus, sier hun.

Suppekjøkkenet i Lapraka Historien om Krasimir forteller oss at livet kan snus relativt raskt og tvinge mennesker til å stille seg i en matkø. Bardha har opplevd noe av det samme. De siste årene har tobarnsmoren funnet sin plass på et suppekjøkken i Lapraka, en forstad til Tirana, hovedstaden i Albania. Hennes historie begynner egentlig med at faren ikke ville la henne studere …

I landsbyen nord i landet, der Bardha kommer fra, har gamle tradisjoner holdt stand gjennom hele kommunisttiden og fram til i dag. Derfor er det ikke så rart, men likevel sårt, å høre at den nå 48 år gamle kvinnen ble nektet å takke ja til en plass på medisinstudiet som hun kvalifiserte til som ung. Familien hadde svært dårlig råd, så det var en ære å bli tilbudt en slik mulighet. Men faren så det altså som umoralsk at hans skoleflinke datter skulle studere i hovedstaden.

Da hun ble gift, dro Bardha likevel til Tirana, der har hun bodd siden. For fire år siden døde mannen hennes av kreft, og med det kollapset familiens stabile økonomi. Bardha hadde også vært gjennom to store operasjoner som gjorde henne arbeidsufør.

La oss ikke glemme UKRAINA, men ta dem også med i bønnene, sammen med disse bønneemnene:

Vær med og be ...

26.02 – 03.03 (Uke 09)

FOR LEDER MONICA QERIMI og hennes medarbeidere i Albania: om styrke og inspirasjon i arbeidet med å gi hjelp og formidle Jesu kjærlighet blant fattige mennesker

04.03 – 10.03 (Uke 10)

OM AT UTDELINGEN AV BIBLER og kristen litteratur vil føre mennesker inn i tettere fellesskap med Jesus, og at ingen må hindre utdelingen

11.03 – 17.03 (Uke 11)

OM GUDS VELSIGNELSE OVER ALLE I NORGE som støtter arbeidet. Takk for dem, og be om fortsatt engasjement for mennesker i Øst-Europa

18.03 – 24.03 (Uke 12)

OM INSPIRASJON OG VISDOM for leder Alexandru Danilenco og hans medarbeidere i Romania, og om Guds velsignelse over dem som mottar hjelp og støtte

25.03 – 31.03 (Uke 13)

OM AT PÅSKEBUDSKAPET SKAL BLI TIL OPPMUNTRING for mennesker i Øst-Europa, og at de lokale, evangeliske menighetene finner gode måter å feire på. (I den ortodokse kirke feires påskedag 5.mai dette året)

01.04 – 07.04 (Uke 14)

OM AT MISJON UTEN GRENSER SKAL

VÆRE TROFAST i det kallet Gud har gitt oss, og gjøre vårt beste i tjenesten slik at fattige og forsømte barn og familier i Øst-Europa blir kjent med Jesus

08.04 – 14.04 (Uke 15)

OM FORTSATT UTVIKLING AV GODE HJELPEPROGRAMMER som vil utruste barn i Øst-Europa til å klare seg selv når de blir voksne

15.04 – 21.04 (Uke 16)

OM AT ALLE BARNE- OG UNGDOMSLEDERE i arbeidet i Øst-Europa som deltar i vårt ledertreningsprogram, blir utrustet og inspirert til å dele budskapet om Jesus

22.04 – 28.04 (Uke 17)

OM AT LEDERE OG MEDARBEIDERE i arbeidet blant barn med fysiske og psykiske handicap får visdom og inspirasjon, slik at barna får hjelp til å leve et verdig liv og erfare Guds kjærlighet

29.04 – 05.05 (Uke 18)

OM AT BARNA SOM DELTAR, får oppleve at «Trygg på Livet»- kursene er verdifulle, og at de lærer å ta ansvar og sette grenser i egne liv

06.05 – 12.05 (Uke 19)

OM AT FRØPAKKENE

SOM DELES UT skal gi god avling, slik at fattige familier får nok mat til å klare seg gjennom den kommende vinteren, og at de kjenner seg verdsatt gjennom hjelpen de får

13.05 – 20.05 (Uke 20)

OM AT VI NÅR DE ELDRE SOM TRENGER DET MEST, med mat, medisiner og omsorg, og at de får styrke og håp i troen på Jesus

Så mye mer enn mat – Jeg var så redd på den tiden, forteller hun. Den lille enkepensjonen hun fikk, dekte ikke engang de mest grunnleggende behovene. Heldigvis kom Bardha i kontakt med en menighet i Lapraka og ble informert om suppekjøkkenet. Der kunne hun og sønnene – den eldste er nå førsteårsstudent og den yngste går på videregående – få et varmt måltid hver dag.

– Når vi kan spise her, har jeg råd til skolebøker som guttene mine trenger, forklarer hun, men legger til at det har vært vanskelig å ta imot et så generøst tilbud. For Bardha betyr det mye at hun etter hvert også ble frivillig med-

arbeider på suppekjøkkenet, og hun gir æren til Gud:

– Jesus knytter oss sammen i dette fellesskapet. Her møter man kjærlighet og fred, konkluderer hun.

Sose, Bardhas venninne, nikker. Hun legger ikke skjul på at hun kjente seg forlatt da mannen hennes døde. Barna hennes har egne familier og store problemer. De har ingen ting å støtte moren med. Men hun kaller suppekjøkkenet «mitt andre hjem»: – Her får jeg praktisk støtte og mat, og det er fantastisk. Og så møter jeg vennlighet og akseptasjon. Å få håp i Jesus har endret livet mitt, forteller den gamle kvinnen, og utdyper:

– Da jeg ble født, kom jeg som datter nummer sju. Mine foreldre håpet enda en gang på en sønn, og navnet mitt betyr «avslutning». Jeg har hele livet følt på avvisning, men nå er det borte.

Alma, som arbeider for Misjon Uten Grenser, bekrefter historiene.

– Menigheten som vi samarbeider med her, har virkelig åpnet dørene for å møte menneskers behov på flere nivåer: Måltidet samler oss til fellesskap, men det skjer mye mer i dette miljøet. Vi går på hjemmebesøk, og vi arrangerer gudstjenester og bønnemøter. Støtten og varmen påvirker folks helse på en positiv måte, og evangeliet forandrer virkelige deres liv.

KRASIMIR, BARDHA OG SOSE er ikke alene om å slite med å få hverdagen til å henge sammen. Daglige, varme måltider, servert med mye vennlighet av Misjon Uten Grensers trofaste medarbeiderne, gjør en stor forskjell for mange.

STOR TAKKNEMLIGHET I UKRAINA

56 reparerte hjem i krigsherja by

Varer, klær, mat og hjelp når fram til de som trenger det mest.

Omsorgen fra dere gir framtidstro og håp. Dugnadsånden er stor, både i Norge og Øst-Europa.

KRISTINA ULLA EGGERS

I samarbeid med lokale kirker fra Sarny, vest i Ukraina, dro 150 frivillige ut på et viktig oppdrag senhøstes 2023. Turen gikk sørover, til byen Kherson, for å hjelpe mennesker i krise. Etter at den ukrainske hæren fikk frigjort byen, kunne Misjon Uten Grenser besøke familier som ble rammet av angrepene. I Kherson er ødeleggelsene etter de russiske krigshandlingene store. Flere av familiene som fikk besøk, hadde fått hjemmene sine ruinert. Hjem, som det tok årevis å skape, ble ødelagt på få sekunder. Fortvilelsen over å ha fått ødelagt sitt eget hjem er vanskelig å forestille seg. Gleden av å få besøk av en stor gruppe mennesker som var klare for å hjelpe, ble stor.

Isola, en av våre trofaste samarbeidsbedrifter, har levert takpapp til arbeidet vårt i mange år. I løpet av 2023 fikk vi sendt elleve trailere med takpapp fra Isola til Øst-

Europa. Noe av denne takpappen tok dugnadsgjengen med seg til Kherson. Til sammen klarte de å reparere 56 hjem. Takknemligheten og gleden blant familiene kan ikke beskrives!

I landene hvor vi arbeider, opplever vi at de som hadde det vanskelig før, har det enda vanskeligere nå. Å kunne gi ulik type krisehjelp til familier, er derfor en viktig prioritet for oss. Krisene familiene ofte står i, kan for eksempel være ulykker, brann, sykdom eller dødsfall. I løpet av 2023 fikk vi hjulpet mer enn 2650 familier i krise. Det er sterkt å tenke på at vi – sammen – klarer å gi hjelp når det gjelder som mest!

Sammen klarte vi å dele ut mer enn 40 000 esker med mat til sårbare familier før jul! Sammen klarte vi å dele ut klær og nødvendige varer til over 32 000 mennesker. Sammen klarte vi i 2023 å gi 5282 barn en mulighet til å dra på sommerleir, hvor de kan få bli kjent med Jesus. Hjelpen dere gir forandrer liv! Takk for all omsorg.

VI ER SÅ

TAKKNEMLIGE

for alle brukte klær vi får levert eller sendt til lageret vårt i Porsgrunn. Våre frivillige sorterer og pakker tøy, slik at det kommer frem til de som trenger det. I 2023 fikk mer enn 32 000 mennesker materiell hjelp.

VARME KLÆR fra Norge er gode for å holde kulda ute. Sibirkulda i Ukraina er svært krevende for fattige familier.

NÅR HVERDAGEN

ER TØFF, blir gleden over å få komme på sommerleir stor! 5282 barn fikk viktige dager på leir forrige sommer. Avkobling fra en tøff hverdag og vennskap for livet gjør godt for sjela!

LAGERET VÅRT i Ukraina var stappfullt av matesker klare for utdeling. Det er ingen liten jobb å pakke 10 000 esker med mat, men med stor innsats av mange frivillige klarte vi det!

DEN FORRIGE

varebilen vår sendte vi til Moldova. Nå er den til stor nytte der, og brukes blant annet til levering av varer til de vi hjelper.

HELE ØST-EUROPA PREGES AV KRIGEN

Mange må velge mellom mat eller varme

Det kriges ikke bare med tradisjonelle våpen. Energi er en viktig del av striden, og det påvirker hele kontinentet. Verst er det for de som var fattigst før krigen begynte. Kulda biter for mennesker som er i sårbare situasjoner. Heldigvis finnes det hjelp!

RUNAR BYBERG

Kombinasjonen krig, ødelagt infrastruktur og kaldt vær gjør livet veldig vanskelig. FN er bekymret for konsekvensene av krigen i Ukraina denne vinteren. De har laget en plan (Winter Response Plan) for å hjelpe de som har det verst, og inkluderer ideelle organisasjoners hjelpeinnsats i sin plan. Misjon Uten Grenser er nå i full gang med hjelpearbeidet.

Mange av de 5,1 millioner internflyktningene i Ukraina bor i midlertidige boliger som ikke egner seg til bruk om vinteren. Flukten var ikke planlagt, og de fikk bare med seg det de kunne bære. Mange mangler derfor mye vinterklær og -utstyr.

1,4 millioner hjem har dessuten blitt ødelagt i krigen. Men mange bor fremdeles i hus med ødelagte tak som

lekker, og som mangler vinduer eller har skadede vegger. I tillegg har infrastruktur som gassledninger, elektrisitetsforsyning og vannrør blitt bombet. Det gjør at millioner av mennesker er sårbare for ekstremkulden i vinter. Kulden er ødeleggende og farlig for mennesker som er ekstra sårbare på grunn av krig eller fattigdom. De har mistet jobben, sitt levebrød eller livsverk og mangler varme, vann og andre essensielle tjenester.

Dyrtid

Vi har alle merket at prisene stiger. Men prisveksten har vært aller størst i land som ligger nær Ukraina (se tabell). Det er ikke bare i Norge at energiprisene øker særlig mye. Den lave kjøpekraften i Øst-Europa gjør at prisøkningen opple-

ves enda vanskeligere for dem, og mange må ta et vanskelig valg mellom å spise eller skaffe varme til hjemmet. Samtidig er myndighetenes støtte til husholdninger i Øst-Europa bare en tredjedel av den støtten vi har fått i Norge.

Misjon Uten Grenser har hjulpet cirka 40 000 familier i de landene der vi arbeider, med mat gjennom julen. Det er en livsviktig hjelp og en stor oppmuntring for mange som kjemper gjennom dager med streng kulde og håpløshet.

Sibirkulde

Når sibirkulda blåser inn over Europa fra øst, synker temperaturen på hele kontinentet. Østlige vinder gir temperaturer så lavt som minus 20 og 30˚C.

Prisvekst i prosent i 2022 og for de 10 første månedene i 2023:

1,4 MILLIONER

HJEM har blitt

ødelagti løpet av krigen.I tillegg har gassledninger, elektrisitetsforsyning og vannrør blitt bombet.

MANGE SOM

MÅTTE FLYKTE, fikk bare med seg det de kunne bære. Mange mangler derfor mye vinterklær og -utstyr.

Kald vinter i Øst-Europa

Det er anslått at 25 prosent av hjemmene i Ukraina ikke har tilgang på nok varme i vinter. Resultatet er flere frostskader, mer alvorlig nedkjøling, hyppigere lungebetennelse og økte hjertelidelser.

Håp i håpløsheten

Misjon Uten Grenser transporterte elleve trailere med takpapp til Ukraina i 2023, og mange av våre frivillige har bidratt til å reparere tak som lekker. Nå hjelper vi også familier

som ikke har brensel til å varme hjemmene sine. Det er en veldig viktig hjelp for mennesker som er på grensen til å tømme sin overlevelses- og mestringsevne på grunn av vedvarende påkjenninger gjennom krig, kulde og ulykke.

MILLIONER AV MENNESKER er sårbare for ekstremkulden. Mange har mistet levebrødet sitt, og hjemmene deres er ødelagt.

KULDEGRADENE dominerer på oversikten fra disse Øst-Europeiske byene. (Fra YR 9. januar 2024)

VINTRENE KAN

VÆRE svært kalde i Ukraina og resten av Øst-Europa. Snø og tosifrede kuldegrader er ikke uvanlig.

ALENEMOR MED TRE SMÅ BARN

Takker for klær, vedbriketter og mat

Nå er det tre år siden Ecaterina mistet mannen sin i kreft. Hun går mot sin fjerde tøffe vinter som alenemor for Sebastian på sju og tvillingene Alina og Carolina som nå er fire år gamle.

De systemene som bidrar til mye av vår trygghet her i Norge, er så å si ikkeeksisterende i land som Moldova. Forsikringer, pensjon og andre velferdsgoder er langt fra tilgjengelige for alle. De ordningene som finnes, er dessuten på et helt annet nivå enn det vi lett kan ta som en selvfølge. Slik sett var Ecaterina blant de heldige da hun fikk en liten sum fra staten etter at mannen hennes døde. Penger som hun brukte på å skifte vinduer i det lille huset der hun og barna bor.

Tak over hodet

– Kalde vinder slapp rett gjennom de gamle vinduene, og gardinene blafret hver gang det blåste, sier hun. Den 42-årige enken er ikke i tvil om at hun gjorde et godt valg da hun disponerte pengene som hun gjorde. Særlig nå når både strømpriser og vedpriser har skutt i været, og det ville vært et mareritt å holde det lille huset varmt vinterstid.

Hun er også helt sikker på at mannen hennes ville støttet henne i prioriteringen:

– Mens Vanea, mannen min, levde, var han veldig opptatt av å få mer skikk på dette dårlige huset, som har tilhørt foreldrene hans, forklarer hun, og fortsetter:

– Mens han hadde helse til det, begynte han å reparere veggene. Da han ble sykere og ikke kunne bidra lenger, måtte jeg ta over. Ecaterina forteller hvordan hun kjøpte sement, blandet den med noe sand de hadde, og fullførte så jobben med å pusse ytterveggene. Trebarnsmoren mangler tydeligvis ikke pågangsmot selv om hun føler at hun nesten drukner i problemer.

Huset er gammelt, og deler av det har sunket gjennom årene. Det er synlige setningsskader flere steder, men det gir likevel tak over hodet for henne og barna. Ecaterina gjør sitt beste for at

det ene rommet huset består av, skal fungerer best mulig: På den ene siden er det et lite kjøkken, og ved siden av det har de tre barna en seng – som de deler. Tre tørkesnorer fulle av klær henger over varmeovnen.

Uvurderlig støtte

Selv om Ecaterina kjøper litt ved og samler kvister, hadde det neppe vært fyr i ovnen om det ikke var for støtten fra Misjon Uten Grenser. Pavel, den lokale koordinatoren som besøker familien jevnlig, har akkurat overlevert henne vedbriketter som vil sørge for god lunk i huset gjennom de tre kaldeste vintermånedene.

– Brikettene er mye bedre enn annen ved jeg kan ha tilgang på. De holder glørne brennende mye lenger, forklarer Ecaterina. Hun er også veldig takknemlig for de månedlige pakkene med basale matvarer og hygieneartikler som familier i fadderprogrammet får.

TONJE H. STANG

LIVET ER IKKE

LETT for Ecaterina og barna hennes. Hverdagen er krevende for alle fire. Men her er en av jentene tydelig stolt i sin nye, varme, rosa dynejakke. Og storebror gleder seg til å gå på skolen i sine nye klær.

– Når Pavel kommer med blant annet pasta og ris, er det til stor hjelp. Da kan jeg spare og bruke det lille jeg har å rutte med, på andre ting vi også trenger, forklarer hun.

Teori og praksis

Besøkene av Pavel, samtalene med ham og støtten hun får gjennom fadderordningen til Misjon Uten Grenser, er som en slags livline for Ecaterina. Livssituasjonen hennes gjør at hun faller mellom mange stoler. Som enke og enslig mor fikk hun tidligere en liten månedlig sum fra staten. Men den formen for støtte opphører når det yngste barnet

fyller tre. Da forventes det at barnet kan være i barnehage, og moren kan komme i arbeid.

Men det er rent teoretisk … I praksis er det nesten umulig å sjonglere jobb – om man har en – og aleneomsorgen for små barn. Det er ikke enklere i Ecaterinas tilfelle, der de yngste er tvillinger. Hun har ikke mulighet til å leve opp til statens forventinger. Uten bistand klarer hun heller ikke å brødfø familien sin og holde barna varme gjennom vinteren. Om våren tjener hun litt som sesongarbeider hos lokale bønder, og om vinteren har hun en vaskejobb i en butikk i landsbyen der de bor, men det dekker på ingen måte utgiftene for familien på fire. Hun har ikke store krav, men som alle mødre, har også Ecaterina et sterkt ønske om å stille barnas sult og holde dem varme gjennom den kalde årstiden.

Vintrene er verst

Vinteren er på alle måter krevende for de mange i Moldova som er uten fast jobb. Noe som gjelder for de aller fleste som strever med fattigdom. Mens utgiftene øker, skrumper jobbmarkedet på den tiden. Sesongen i jordbruket ligger bokstavelig talt på is, og det er også mye mindre aktivitet i byggebransjen, for de som forsøker seg på den slags arbeid. For Ecaterina, som kvinne med tre mindreårige barn, er mulighetene enda færre. Samtidig som utgiftene øker for alle vinterstid: I tillegg til mat, som de trenger hele året, men ikke kan dyrke noe av selv om vinteren, kreves varmere klær, fyringsved og mer strøm.

Denne gangen har Pavel heldigvis med seg varmt tøy til barna. Sebastian tar på seg en fin grå boblejakke som han har fått, før han smetter raskt inn i de nye støvlene Pavel hadde med. – Dette skal jeg ha på meg på skolen i morgen, konstaterer sjuåringen

I DETTE OMRÅDET

er 30 prosent av familiene som er med i vårt fadderprogram, enslige foreldre med barn. Pavel, vår stedlige koordinator, beskriver dem som «spesielt sårbare». Han vet ikke hvordan de skulle klart seg uten hjelp.

lykkelig. Han er tydelig fornøyd. Moren smiler. For henne er det ingen selvfølge at gutten hennes gleder seg til å gå på skolen. Skoleveien er lang for ham, for de bor i motsatt ende av landsbyen.

– Men nå trenger han i hvert fall ikke fryse på veien, slik han ofte har gjort. Det gjør også meg glad, sier hun og ser takknemlig på sønnen.

Sparer til barnas hverdag

Påminnelsene om egen fattigdom blir mange når vi snakker om skolen, selv om det hjelper mye at Sebastian nå har en fin jakke og gode vintersko.

– Skolegangen er gratis, men utgifter følger med både der og i barnehagen. Ecaterina forklarer at læreren behandler alle, uansett inntekt, likt.

– Fra skolens side regner de med at vi møter forventingene. Det er forskjellige arrangementer for de små, og bøker og skrivesaker for de litt større. Alt koster. Var det ikke for den hjelpen du kommer med – hun nikker mot Pavel – ville det vært enda vanskeligere for meg. Dette er eksempler på utgifter jeg får spart litt til når misjonen hjelper meg med mat.

Og nå har Ecaterina til og med kunnet kjøpe en ny fargebok til gutten sin. Kunst og håndverk er favorittfaget hans

på skolen, og Sebastian viser gjerne Pavel to bilder han har fargelagt: – Dette gjorde jeg i går, sier Sebastian stolt – og peker. Pavel er ikke sen til å anerkjenne innsatsen.

Det er ikke alle dager gledene står i kø, men dette er en sånn dag. Det virker som vinteren har fått et nytt og lysere skjær over seg. Latteren sitter i hvert fall løst. Sebastian får følge av småsøstrene når han løper fornøyd rundt på gårdsplassen, også de i varme klær og fottøy som passer. Ecaterina kan ikke huske sist barna hennes fikk noe nytt, og hun blir tydelig varm i hjertet når

HELDIGVIS HADDE PAVEL, familiens

uvurderlige støtte, med seg varmt tøy til barna denne gang. Det utløser enorm glede. Mor er takknemlig for alt: matesken, klærne og vedbrikkettene som familien har fått.

hun ser energien det gir dem å oppleve noe sånt. Selv om det er søle rundt husveggene og været ikke er helt på topp, tyr barna utendørs for å leke i snøen, til morens glede.

Takk til givere og faddere

Ecaterina og barna deler skjebne med mange andre, forteller Pavel: – I det området der denne familien bor, Hincesti, en knapp times kjøretur fra hovedstaden, består 30 prosent av de familiene som er med i vårt fadderprogram, av enslige foreldre med barn, sier han.

– Disse familiene er spesielt sårbare, og jeg vet ikke hvordan de skulle klart seg uten hjelp. De har stort sett ingen egen inntekt og trenger støtte utenfra. Ikke minst nå når det er en tydelig levekostnadskrise over hele Moldova fordi prisene har steget enormt de siste par årene. Koordinatoren dras mellom fortvilelse på den ene siden og takknemlighet over det arbeidet han får stå i, på den andre. Hver eneste dag får han bevis på at det Misjon Uten Grenser gjør, betyr en forskjell.

– Vi får være som en hjelpende hånd og en velsignelse for dem, fastslår han – og

uttrykker håp om at de som får støtten, også vil forstå hva den omsorgen de får del i, dypest sett handler om: – Det staben vår i dette området jobber for, er at mennesker skal skjønne at Gud elsker dem og at han er levende opptatt av hvordan de har det. Takket være trofaste givere og faddere i andre land, kan denne kjærligheten formidles helt konkret og berøre menneskers hverdag, avslutter Pavel og understreker at det alltid er behov for flere som vil være familiefaddere.

UTDANNING GIR HÅP FOR FRAMTIDA

Unge studenter jobber hardt

Søstrene Valentina (22) og Valeria (25) Gonta tar en kort pause i studiene og møter oss på en kafé i hovedstaden Chisinau. Begge jentene studerer ved det medisinske fakultetet og jobber ved siden for å klare seg gjennom studietiden.

T.L.

ARNESEN HEAP

De kommer fra en stor familie med seks barn som bor i ei avsidesliggende lita bygd i Moldova. Faren er ufør, og familien har i alle år strevd med å forsørge barna. Heldigvis har de fått hjelp gjennom vårt fadderprogram og stipendstøtte.

– Vi hadde aldri klart å komme så langt med utdanning uten Misjon Uten Grensers hjelp, forteller Valeria takknemlig. Hun er eldst og ble nylig ferdig med seks år på medisinstudiet, men vil nå gå videre og spesialisere seg i akuttmedisin. Det betyr tre nye år på universitetet før hun kan ta fatt på fire års plikttjeneste.

Valentina er i gang med sitt tredje år med farmasi-studier, og vet foreløpig

ikke hvor mange år hun skal studere. Innsatsvilje og pågangsmot mangler i alle fall ikke disse jentene.

– Foreldrene våre sa alltid at vi måtte jobbe hardt på skolen. Utdanning er veien ut av fattigdommen. Nå har også to av våre tre brødre startet ved universitetet. Vi vil alle hjelpe våre foreldre slik at de får et godt liv.

Tusen takk for all hjelp vi har fått. Vi vet at mange har støttet oss. Det betyr mye for familien vår, avslutter jentene, før de gjespende forteller at de har en ny eksamen i morgen og må hjem og lese. Og sove litt.

VALERIA GONTA

1998 Akuttmedisin

VALENTINA GONTA

2001 Farmasøyt

HVORDAN GI STIPEND?

Bruk vårt kontonummer 2601 07 14140. Merk innbetalingen med ”stipend” eller navn på student. Eventuelle overskytende beløp vil hjelpe flere studenter.

DMITRI ZUBATE, MOLDOVA , BILMEKANIKER , KR 7 200

YANA LYALKINA, UKRAINA , MUSIKKLÆRER OG KORDIRIGENT, KR 13 800

EUGENIA BOTNARI, MOLDOVA , FØRSKOLELÆRER , KR 9 500

RENATA RIKA , ALBANIA , MEDISIN, KR 6 800

SASU IOAN ANTONIO, ROMANIA , INGENIØR , KR 10 900

ENISA CARA, ALBANIA , MEDISIN, KR 14 500

FELLESSKAPET SOM FAMILIE DEMPER ENSOMHETEN

Til stor glede for «bestemor» Stana

Det er ikke bare været som sørger for at vintrene i Øst-Europa er kalde. Støtteordningene for pensjonister og arbeidsløse gir også en opplevelse av å tilhøre et ganske kaldt samfunn.

VIL DU LESE mer om byen Glamrocs triste historie og oppstarten av suppekjøkkenet der? Vi skrev også om det i UG 2-2023. I artikkelen «Suppe, sommerleir og nye sko» kan du møte flere mennesker som er takknemlig for det arbeidet.

Da er det godt det finnes møtesteder som tar folks nød på alvor. Misjon Uten Grensers mobile suppestasjoner og etablerte suppekjøkken er slike fellesskap der mennesker ikke bare får et måltid mat, men blir møtt med mye varme.

Et av dem ligger i Glamoc i BosniaHercegovina. Da det ble startet i 2001, var tanken at stedet skulle være åpent en kort periode, men slik ble det –heldigvis – ikke. For det er mange i denne byen, mest eldre, men også familier, som trenger både de praktiske bidragene og de daglige måltidene som suppekjøkkenet byr på.

Varierte aktiviteter

– Her på senteret treffes kvinner på tvers av generasjonene og støtter hverandre fordi de kjenner på mange av de samme vanskene i hverdagen. Og her finner menn fellesskap over sjakkbrettet, sier Blazenko Soldat som har koordinert arbeidet på suppekjøkkenet i alle disse årene. Han nikker mot to eldre menn, Nedeljko, 86, og Milos, 78, som sitter bøyd over sjakkbrettet.

– De to bor alene – og trenger suppekjøkkenet. Men nå er de også i staben av frivillige medarbeidere som leverer måltider hjemme hos de som ikke lenger kommer seg ut.

Blazenko forteller videre at de iblant arrangerer sjakkturneringer på senteret. Da spiller mannfolkene mens damene sitter rundt dem og strikker og småprater. Vi forstår at her gis rom for menneskelivets mange sider, og at det legges til rette for oppmuntringer i en tøff hverdag. Blazenko bekrefter det: – Hver eneste dag får vi være vitner til at Gud møter menneskers behov på ulike måter. I stedet for ensomhet,

gir Gud dem en ny familie. I stedet for tomhet og tristhet, finner de trøst og håp hos Gud. Når de er sultne, metter han dem, og når de føler at ingen bryr seg om dem, skjønner de at Gud har øyne som ser dem, ører som hører og armer som er store nok til å omfavne dem.

– Og alt dette er mulig fordi Misjon Uten Grenser har trofaste givere som støtter arbeidet blant de fattige også i landet vårt, understreker han og siterer Guds løfte fra Jesaia 46,4: «Helt til dere blir gamle, jeg vil bære helt til håret er grått. Jeg har alt gjort det. Jeg løfter, jeg bærer og berger.»

Redder mennesker

En av dem han har berget, er Stana. Hun er 77 og helt alene. Hun har ingen familie og begynte å komme til suppekjøkkenet for tjue år siden. Vi forstår på Blazenko at hun den gangen kom bare fordi hun måtte få hjelp. Han beskriver henne som «svært innesluttet og vanskelig å forholde seg til». Slik er det ikke lenger.

– Stana endret seg da hun ble møtt med kjærlighet og omsorg. Vi er familien hennes nå, fastslår Blazenko.

Han forteller at de har reddet livet hennes på mer enn en måte: Ensomhet kan være dødelig i seg selv, men i det fellesskapet Misjon Uten Grenser har bygd opp, har Stana fått venner. I tillegg har hun fått stillet sin fysiske sult: Hver dag kan Stana og mange med henne nyte et varmt måltid mat ved suppekjøkkenet. Og fordi noen ser henne, og iblant kommer innom Stana også der hun bor, har de også vært i stand til å redde den gamle damen når hun ved tre tilfeller har blitt funnet bevisstløs.

– Legene sier at hun ikke hadde overlevd, om ikke vi hadde kommet, forklarer Soldat – og tydeliggjør hvor sårbart livet er for mennesker som lever uten familie.

«Bestemor» Stana

Det er også rørende å se at Stana har funnet sin rolle som en slags bestemor for to små søstre på fire og fem som har blitt en del av «familien».

– Hun elsker å tilbringe tid med dem, sier Blazenko. Han forteller at de to jentene tilhører en stor, svært fattig familie som det har vært mye vanskeligheter med. Husbråk og vold har preget hjemmet. De som leder suppekjøkkenet, har tatt seg av de to så godt de har kunnet – godt hjulpet av «bestemors» trofaste omsorg og tilstedeværelse. I tillegg har de hatt samtaler med det lokale sosialkontoret, et samarbeid som ser ut til å gi gode resultater.

– Nå ser det ut til at hjemmesituasjonen til de to barna har roet seg. Blezenko Soldat er lettet, og glad for at suppekjøkkenet kan bidra med bred støtte til dem som har behov for deres bistand, enten de er fire eller 77 år gamle. Eller 88, som Radojka. Hun er også en av dem som har kommet fast til suppekjøkkenet, men nå kan hun

nesten ikke gå lenger, og er avhengig av at noen kommer på besøk hjem til henne.

Radojka er også helt alene, men hun hadde en gang to sønner. Den ene døde som femtenåring, og den andre av helseproblemer for ti år siden. Hun omtaler gjerne Blazenko som sin «sønn», en rolle han ikke har noe imot siden den gir henne glede. For er suppekjøkkenet familie, kan det godt gå surr i begreper som sønner og bestemødre, barn og døtre. De hører sammen, uansett.

NEDELJKO (86), PÅ BILDET, og vennen Milos (78) sitter ofte bøyd over sjakkbrettet. Begge bor alene – og trenger suppekjøkkenet. Men de er også med som frivillige medarbeidere og leverer måltider til de som ikke lenger kommer seg ut.

Vi lanserer

ny nettside

På nettsiden mug.no vil du nå finne mer og bedre info om organisasjonen, verdier og strategi, landene vi arbeider i og ulike måter du kan støtte arbeidet på.

Logg inn på

min side

Er du fadder for en eller flere familier eller barn gjennom Misjon Uten Grenser? Da har du en egen «min side» på nettsiden vår. Den er et nyttig verktøy for å holde seg orientert.på siden.

På «min side» kan du bli bedre kjent med de du er fadder for, og med arbeidet i det landet der de bor. Du kan også skrive en hilsen til din familie eller ditt barn via «min side».

Reis

med oss

Bli med på tur for å bli kjent med arbeid vårt, og opplev på nært hold hvordan familier bor og lever. Du får møte barn og familier som er med i våre fadderprogram, og blir godt kjent med Misjon Uten Grenser sitt arbeid.

Faddere får personlige møter med dem de støtter. Det blir også anledning til å delta på gudstjeneste, sightseeing og shopping.

Reiser i 2024:

ALBANIA UKE 19 : Påmeldingsfrist 20. feb.

Hver reise er godt tilrettelagt med et variert program hver dag. Både misjonens norske og lokale medarbeidere er med hele tiden og sørger for lærerike dager.

OBS:

Vær tidlig ute med å bestille for å sikre deg plass.

MOLDOVA UKE 39 : Påmeldingsfrist 1. juli pr. pers.

Kr 13 000,-

PRISEN INKLUDERER: Fly t/r fra Oslo lufthavn, Gardermoen Hotell i delt dobbeltrom Frokost Lokal transport i minibuss Norske reiseledere

Informasjon fås på tlf.nr 35 56 91 10 eller e-post til theap@mug.no.

ROMANIAREISE HØSTEN 2023

Sterke følelser i møte med fadderbarn

De øyeblikkene som gjør mest inntrykk på reisene med Misjon Uten Grenser, er møtene mellom faddere og deres fadderbarn. Mange gruer seg nok litt til å treffe en fremmed, men snart løsner stemningen, og det blir hjertelige møter.

THRINE-LISE ARNESEN HEAP

Åshild Steinnes har møtt fadderbarn på våre reiser til andre land før. Likevel merket hun spenningen før møtet med Lavinia i Romania. Lavinia er en blid trettenåring som har vært med i fadderprogrammet i seks år.

– Jeg vil bli politi og hjelpe andre, forteller hun ivrig til Åshild. Hun fortsetter med å forklare at hun jobber hardt på skolen for å nå dette målet.

Lavinia bor i meget enkle kår. Hverdagen i hennes lille landsby er vanskelig. Flesteparten er uten fast arbeid, og fattigdommen er stor. Foreldrene hennes livnærer seg ved å plukke bær og sopp i skogen, og faren hjelper også til med forefallende arbeid i landsbyen. Vinteren er ekstra tung fordi det er lite arbeid å få i jordbruket. Da mangler de ofte mat og brensel.

– Fadderprogrammet har hjulpet meg mye, og jeg er veldig takknemlig for at det er noen som bryr seg om slike som oss, sier Lavinia takknemlig og gir Åshild en god klem.

Gjennom hele uken på reise fikk vi treffe barn og familier, både i deres egne hjem og ved våre misjonssentre. Å bli invitert inn i deres boliger og se hvordan de lever, gjør sterkt inntrykk. Da forstår man bedre den fortvilte situasjonen de lever under, og fattigdommens harde virkelighet. Det er trist å se hvor mange som lever i slik elendighet.

På misjonssentrene opplevde vi stor aktivitet med både lek og alvor. Barna deltok ivrig i morsomme konkurranser og ville gjerne synge for oss. Matservingen og leksehjelpen der er svært viktig, og vi fikk høre at stadig flere unge fullfører grunnskolen og videregående. Mange fortsetter også til høyere utdanning.

På vår reise gjennom Romania fikk vi også oppleve litt av landets vakre landskap og kultur, med besøk på det nasjonale folkemuseet i Sibiu og Draculas slott i Bran. Sightseeing i de flotte middelalderbyene Sighisoara og Sibiu var en fin opplevelse. Gode måltider i hyggelig fellesskap ga gode rammer rundt lærerike dager.

Men det vi husker aller best når reiser er over, er hvor viktig det er for barna og familiene å ha en fadder. Det gir dem håp og inspirerer til å ta utdanning og skape seg et bedre liv.

FADDERBARNA vil

gjerne vite hvilket land fadderen

kommer fra. De har liten kunnskap om Norge og hvor det ligger. Ingrid hadde med et fotoalbum hjemmefra og fortalte Elias om Norge. Han hadde aldri hørt om Norge og fulgte interessert med.

INGER OG ELIAS

kom langt med pekefingre og kroppsspråk for å gjøre seg forstått på tross av språkbarrieren.

ÅSHILD OG

LAVINIA fant raskt tonen og koste seg sammen.

ELIN i hyggelig samtale med barna på Etter skoletid.

ETTER AT BARNA i Casolt var ferdig med leksene ble det moro med lek.

BRAN CASTLE i Transilvania er vel verd et besøk.

KAROLINE OG

TAMARA viser stolt fram tegningen Tamara har laget helt selv.

FAMILIEN ANDERSEN blir komplett når fadderbarnet også er med.

Gaver for fremtiden

For en tid siden mottok vi et vakkert skrevet testamente der barn og familier i Øst-Europa fikk en stor del av en arv, mens nieser, nevøer og andre slektninger ble tilgodesett med konkrete og gjennomtenkte gaver. Vi vil tro at familien opplevde at både de selv og de fjernere arvingene var gjenstand for mye omtanke og kjærlighet. Kanskje ble det også til inspirasjon for dem selv når de en gang skal fordele det de forvalter.

Vi er dypt takknemlige for alle som tilgodeser arbeidet i Misjon Uten Grenser i sitt testamente.

ANDAKT | CHARLOTTE LAUVLAND

er 30 år, gift med Fredrik, bosatt i Oslo og aktiv i en menighet der. Hun har markedsføringsbakgrunn, og begynte å jobbe i Misjon Uten Grenser som fundraiser i august 2023.

En vei

til fred

Det er fort gjort at tankene våre vandrer inn i bekymringens verden. I Markus 4,19 advarer Jesus om hvordan bekymringer kan kvele Guds ord i oss. Som kristen er mitt mål å leve så tett på Gud som mulig, og da vil jeg “kaste ut” bekymringer av tankene når jeg oppdager dem.

Når jeg kjenner at bekymring tar tak i meg, har jeg mange ganger funnet tilbake til freden gjennom de ordene som Paulus skriver i Filipperbrevet 4,6. Han sier vi må legge alt frem for Gud, fortelle ham om våre bekymringer og be. Så minner han oss på å takke Gud. Når vi fokuserer på takknemlighet, flyttes blikket vårt bort fra oss selv og våre omstendigheter, mot Guds storhet. Bekymringer mister kraften sin når Gud blir opphøyet.

Guds løfte er at når vi gjør dette, vil hans fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus.

Selv om Bibelen ikke er en «oppskriftsbok», er jeg glad for at vi kan finne

mange gode råd for hverdagslivet der.

Paulus forklarer også hvordan vi kan bevare denne freden: Vi må fylle oss med alt som er sant, edelt, rett, rent, verdt å elske, verdt å prise – med alt som er til glede, og som fortjener ros, skriver han videre i Filipperbrevet.

Det var en tid i livet da jeg plutselig stod uten jobb. Samtidig var det bare noen uker igjen før jeg måtte ut fra stedet der jeg bodde, og jeg sto uten noen ny plass å flytte til. Da hadde jeg mange bekymrede tanker som stadig prøvde å gjøre meg motløs og redd. Men da jeg oppdaget at jeg var i et tankekjør, fant

jeg en plass hvor jeg kunne være alene, og så gjorde jeg som Paulus skrev.

Da skjedde det noe. Jeg fikk oppleve at bekymringene faktisk mistet kraften sin – og hjertet mitt falt til ro. Utfordringene var de samme, men jeg kunne stå i det med en ny fred. Selv om jeg ikke visste hva som kom til å skje. Som en bonus fikk jeg en plass å bo og ny jobb ikke lenge etter …

Kjenner du også på bekymring iblant? Da kan du også legge dem frem for Gud, både de store og de små, og takke han for alt han har gjort.

GUDS LØFTE er at når vi legger alt fram for Gud i bønn, vil hans fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus.

DET ER IKKE ALLTID ENKELT Å BESKRIVE

MED ORD HVA DET

BETYR FOR ET BARN Å HA EN FADDER

Dette bildet sier derimot ALT.

Denne unge moren er helt avhengig av hjelp for å forsørge sin lille sønn på fire år. Takknemlig og rørt omfavner hun Elin fra Norge. Hun nyter nærheten og vil helst ikke slippe taket.

Elin har et stort hjerte for barn og familier som lever i fattigdom og håpløshet. Da hun nylig var i Romania, fikk hun hjertelige møter med flere hun er fadder for.

Med stadig stigende priser er behovet for mat, varme klær og brensel stort i vinterkulda. De trenger hjelp.

Nå kan du gjøre som Elin – bli fadder. Din støtte kan gi barn utdanning og håp.

Som fadder gir du barnet:

• Mat-klær-hygieneartikler

• Veiledning og omsorg

• Sosialt og kristent nettverk

• Skolegang og leksehjelp

Du vil motta informasjon i posten.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i

Europa med kr. 300,- pr. mnd.

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Ja, jeg vil bli fadder for en familie i

Betalingsperiode:

Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.

Betalingsperiode:

MISJON UTEN GRENSER

(11 si er)

(11 si er) (Signatur)

(Signatur)