Barnegjeternes tøffe liv
KULTURHISTORISK BOK: Sammen med sin tidligere studiekamerat Bernt Gjelsten, gav Øystein Husebø Nilsen høsten 2019 ut boka «Barnegjetinga i Noreg – barns oppvekst- og livsvilkår som gjeterar». Foto: Anne-Cath. Grimstad
- Fortidens gjeterunger i Norge og dagens barnearbeidere i mange land har mer til felles enn dagens barn og deres egne forfedre her i landet har, sier Øystein Husebø Nilsen i Hå på Jæren. Av: Anne-Cath. Grimstad
S
ammen med sin tidligere studiekamerat Bernt Gjelsten, gav han høsten 2020 ut boka «Barnegjetinga i Noreg – barns oppvekst- og livsvilkår som gjeterar». Boka, som er på 313 sider, er utgitt på eget forlag, og er så langt innkjøpt av flere kulturinstitusjoner og læresteder. Farlig arbeid - Det er vanskelig for dagens unge å virkelig forstå hvordan barn i fattige land 68
lever i dag. Men det er faktisk ikke lenge siden man hadde det på samme måten her i landet, der alle måtte hjelpe til for å skaffe mat til familien, ofte på bekostning av skolegang og utdanning, sier Husebø Nilsen. Det barnearbeidet som var vanlig i bygde-Norge fra 16-1700-tallet og nesten fram til andre verdenskrig, er et nokså ukjent historisk kapittel for folk flest. Den såkalte barnegjetinga, der unger helt ned i
6-årsalderen jobbet med å gjete dyr i fjellet, der det var både ulv og bjørn, inneholdt både dramatiske hendelser og lidelser. Gammel idé De to historie- og kulturformidlerne ønsket å spre kunnskap om det eldre landbruket og barnegjetinga. Idéen til boka om barnegjeting oppstod for 10 år siden, men det er særlig i løpet av de to siste årene de har intensivert samarbeidet om boka, med blant 1/2021 SAU OG GEIT
