Barnegjeternes tøffe liv

KULTURHISTORISK BOK: Sammen med sin tidligere studiekamerat Bernt Gjelsten, gav Øystein Husebø Nilsen høsten 2019 ut boka «Barnegjetinga i Noreg – barns oppvekst- og livsvilkår som gjeterar». Foto: Anne-Cath. Grimstad

- Fortidens gjeterunger i Norge og dagens barnearbeidere i mange land har mer til felles enn dagens barn og deres egne forfedre her i landet har, sier Øystein Husebø Nilsen i Hå på Jæren.

Av: Anne-Cath. Grimstad

Sammen med sin tidligere studie kamerat Bernt Gjelsten, gav han høsten 2020 ut boka «Barnegjetinga i Noreg – barns oppvekst- og livsvilkår som gjeterar». Boka, som er på 313 sider, er utgitt på eget forlag, og er så langt innkjøpt av flere kulturinstitusjoner og læresteder.

Farlig arbeid - Det er vanskelig for dagens unge å virkelig forstå hvordan barn i fattige land lever i dag. Men det er faktisk ikke lenge siden man hadde det på samme måten her i landet, der alle måtte hjelpe til for å skaffe mat til familien, ofte på bekostning av skolegang og utdanning, sier Husebø Nilsen.

Det barnearbeidet som var vanlig i bygde-Norge fra 16-1700-tallet og nesten fram til andre verdenskrig, er et nokså ukjent historisk kapittel for folk flest. Den såkalte barnegjetinga, der unger helt ned i 6-årsalderen jobbet med å gjete dyr i fjellet, der det var både ulv og bjørn, inneholdt både dramatiske hendelser og lidelser.

Gammel idé De to historie- og kulturformidlerne ønsket å spre kunnskap om det eldre landbruket og barnegjetinga. Idéen til boka om barnegjeting oppstod for 10 år siden, men det er særlig i løpet av de to siste årene de har intensivert samarbeidet om boka, med blant

annet støtte fra ulike kulturorganisasjoner og -institusjoner, samt rådgivning fra førstea manuensis og dr. philos Herleik Baklid ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Barn på vandring Rundt 1850 var det ca. 50 000 barnegjetere i Norge på landsbasis, gjerne barn av fattige foreldre som inngikk kontrakter med gårdbrukere andre steder i landet, via omreisende agenter.

Forfatterne har gjort kildegransking flere steder. Dette har gitt interessant informasjon fra hele landet om hvordan barnegjeting ble oppfattet som fenomen i det norske samfunnet på den tida.

Boka er en kulturhistorisk bok, som tar for seg gjeterbarns oppvekst- og livsvilkår, der mange opplevde å bli sendt fra et trygt hjem, og måtte gå i dagevis til fremmede folk for å jobbe i utmarka med dyr. De kunne oppleve sult og mishandling, eller være heldig og komme til folk som behandlet dem bra. Vår og høst kunne man flere steder i landet treffe på hele flokker av fattige unger på sin vandring til eller fra den bygda de skulle tjene i.

Åsmund Olavsson Vinje Det er noen større og mindre portretter av personer i boka. Blant annet kommer det fram en side ved livet til en av de mest markante skikkelsene i norsk nasjonal litteratur, Åsmund Olavsson Vinje, som tidligere har vært lite vektlagt. Allerede som 7-åring ble han nemlig gitt ansvaret for å ta vare på dyra som familien hans og gårdeier Tov Uppistog i Vinje var avhengig av. Forfatterne besøkte barndomshjemmet hans, dro ut i gjetermarka han tok med seg geiteflokken i, og fikk se ur og nut han må ha gått med dyra på leting etter gras. Og i Vinjestoga fant de den enkle bjella til modergeita i nasjonaldiktet om «hjuringen» (gjeteren), nemlig Lykle, som var mor til Blåmann og Kvitfell. Lykle må ha vært med i geiteflokken han gjette i flere år, og Åsmund har tydelig vært veldig glad i henne.

Femårig prosjekt Gjeldsten og Husebø Nilsen er gamle studiekamerater, og har senere jobbet sammen om historie- og kulturformidling i flere sammenhenger. Og flere planer er lagt for tiden framover.

Bokutgivelsen er bare første etappe av et femårig prosjekt for å få kunnskapen om barnegjetinga ut i samfunnet. Planene videre er en foredragsturné i hele sørNorge, men som foreløpig er blitt forsinket på grunn av korona-epidemien. I tillegg vil de lage et pedagogisk opplegg tilrettelagt for barne- og ungdomsskolen, eventuelt også videregående, med temahefte og/eller nettbasert opplegg for dramatisering eller koplet til fag som historie, sang og musikk, samt norskfaget. Gjeldsten og Husebø Nilsen har kontakt med fagpersoner på pedagogisk nivå i skolesektoren, og håper å kunne tilby dette undervisningsmaterialet til skolene i 2021-22.

FOREDRAGSTURNÉ: En del av den planlagte historie- og kulturformidlinga er en foredragsturné i hele sør-Norge. Den er påbegynt, men er blitt forsinket på grunn av koronapandemien. Her fra en foredragskveld i Helgåleiren på Jæren. Foto: Sarah Jean Rosenbaum.

ÅSMUND GJETERGUTT: På bokas forside er det gjengitt et maleri av Christian Skredsvik, «Vinje som gjetergutt». Foto: Anne-Cath. Grimstad

Barnebok til høsten Som om ikke det er nok, er de to studie kameratene også i gang med en skjønnlitterær barnebok på nynorsk for aldersgruppen 7-12 år, som forhåpentligvis vil komme på markedet høsten 2021. «Barnegjetinga i Noreg» er å få kjøpt i bokhandler, eller kan bestilles direkte fra forfatterne på e-post. Øystein Husebø Nilsen: hnilsen80@gmail.com Bernt Gjelsten: natur.kulturminnetjenester@gmail.com