Ull Den norske Ullordningen: pristilskudd, marked og pris

Den norske Ullordningen

– pristilskudd, marked og pris

Norge er ett av svært få land i Europa som har en fungerende ullordning for innsamling, klassifisering og salg av all ull. Den norske ullordningen er av stor verdi både for landbruk og industri. For å kunne ta vare på den for fremtiden, kan det være bra å kjenne til litt av historien og hvordan ordningen fungerer i dag.

Av: Marion Tviland, Leder i Ullavdelingen Norilia

Norge er ett av svært få land i Europa som har en velfungerende ullordning for innsamling, klassi fisering og salg av ull. Storbritannia er vel egentlig det eneste andre landet i tillegg til oss. Vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Sverige før langt over halvparten av ulla fortsatt ender som avfall.

Den norske ullordningen er av stor verdi både for landbruk og industri. Norilia er svært opptatt av at vi tar vare på denne ordningen for fremtiden. For å gjøre det kan det være bra å kjenne til litt av historien og hvordan ordningen fungerer i dag.

Ullavtalen av 1953 I 1953 ble den såkalte «Ullavtalen» inngått mellom De norske Ullvarefabrikkers Forening og det som den gang het Norges Kjøtt og Fleskesentral (NKF) og som i dag er Nortura. Målsettingen var å få en bedre omsetningsordning for norsk ull. Og man ønsket å stimulere produksjonen av norsk kvalitetsull til beste for både jordbruk og industri.

Avtalen skulle gi produsentene sikker avsetning for ulla til mest mulig stabile og tilfredsstillende priser. Ullvarefabrikkene forpliktet seg til å ikke importere ull når NKF kunne skaffe norsk ull av samme kvalitet på samme vilkår.

Samtidig skulle avtalen stimulere kvalitetsproduksjonen ved hjelp av betaling etter kvalitet. Det ble bestemt at all ull skulle klassifiseres etter Norsk Standard.

Det ble opprettet en egen Ullavdeling i NKF og flere nye mottaksstasjoner for ull ble opprettet på slakteriene tilknyttet NKF. Dette var forløperne til dagens Ullavdeling i Norilia og Ullstasjonene til Nortura og Norilia. Vi har nå nesten 70 års erfaring bak oss.

Rauma Ullvarefabrikk er en av de norske industriaktørene som har vært med hele veien og som lojalt har støttet opp om ordningen og kjøp og bruk av norsk ull.

Pristilskudd for ull innført i 1952-53 I 1950 ble Hovedavtalen for jordbruket formalisert. I Jordbruksavtalen for 1952-53 og 1953-54 ble det avsatt 10 mill. kroner hvert år til støtte av ullprisen og omsetning av norsk ull. Hensikten var å holde prisene på landbruksvarer nede av hensyn til leve kostnadene og motvirke inflasjon og å garantere prisen til ullprodusentene.

Dagens pristilskudd på ull Gjennomsnittlig tilskuddssats til norskprodusert ull er i dag kr 40 per kilo for de

klassene som har tilskudd. Fra og med 2016 gav ikke lenger klassene C2S, G, V, H2 og H3 rett på tilskudd. De frigjorte midlene ble brukt til å øke satsen på de tilskuddsberettigede kvalitetene. Bakgrunnen for endringen var at man ønsket å stimulere til bedre ullkvalitet.

Landbruksdirektoratet har som oppgave å differensiere den gjennomsnittlige tilskuddssatsen for de ulike kvalitetene etter innspill fra ullbransjen. For ullåret 2020-21 har C1 og A1 pristilskudd på kr 52,50 per kilo ull. For B1 og F1 er pristilskuddet 46,50 per kilo ull. C1S, F1S og F1P har pristilskudd på kr 30 per kilo og C2, B2, F2 og H1 har pristilskudd på kr 20 per kilo.

Ullstasjonene er ansvarlige for klassifiseringen av ull som grunnlag for tilskuddsutmålingen.

Norilia sin pris kommer i tillegg til pristilskuddet Norilia sin ullpris til produsent kommer i tillegg til pristilskuddet. Ullavdelingen i Norilia jobber for å skape et størst mulig overskudd fra salg av ull og bruker dette overskuddet til å betale produsentene for ulla.

Kostnader som først må dekkes inn er frakt av ull inn til ullstasjonene, innsamlingsgodtgjørelse til lokallag, arbeidet med lossing, klassifisering og pressing av ull på ullstasjonene, salg og frakt til kunde.

Negativ lønnsomhet på mange klasser gjør situasjonen krevende

Ikke all ull er hvit.

Styrket satsning på ull av god kvalitet fra Norilia Situasjonen på ull har i lengre tid vært krevende, og inntektene fra salg av ull har blitt redusert de siste årene. For ullåret 2019-20 betalte Norilia i gjennomsnitt kr 0,50 per kilo ull på toppen av pris tilskuddet. Noen klasser hadde bedre betalt, for eksempel C1 og spesial sorteringene av lammeull, mens for andre klasser var prisen null.

På sensommeren i fjor var situasjonen rundt salg av ull så krevende at Norilia så seg nødt til å sette alle sine priser ned til kr 0. Pristilskuddet fra staten ble utbetalt som tidligere.

Eksempler på bruk av lavverdi ull:

Ved inngangen til 2020 var prisene på crossbredull internasjonalt like lave som under finanskrisen et tiår tidligere. Så kom pandemien og prisene gikk ytterligere ned med hele 40%.

Norilia klarte i 2020 å få solgt meste parten av ulla vi klassifiserte. Men lønn somheten på mange klasser var, og er fortsatt, svært dårlig. På flere klasser er den nå negativ. For noen klasser er markedsprisen helt nede i 2-3 kroner. Det er på langt nær nok til å dekke kostnadene til innsamling og klassifisering.

Gennomsnittlig pris per kilo for uvaska ull solgt på auksjonen i UK den 5. januar, var 50 pence. Med en kurs på 11,50 tilsvarer det kr 5,75 per kilo. Situasjonen i Storbritannia er en god illustrasjon på det lave prisnivået på crossbredull internasjonalt.

Bruk av restull i jord- og hagebruk. Bruk av ull som dekke på turstier.

Norilia har som strategi at det skal lønne seg for produsentene å levere inn ull av god kvalitet, særlig de klassene som er etterspurt av norske kunder. Vi ønsker fremover å gi de som leverer ull av god kvalitet bedre betalt. Skal vi få til det, må vi samtidig unngå at ull med dårlig kvalitet og negativ lønnsomhet blir så kostnadsbelastende for systemet som den er i dag.

Som skritt i denne retningen har vi derfor innført følgende tiltak: A. Norilia har økt prisen på våre mest etterspurte kvaliteter fra og med november 2020. For eksempel er pris på

C1 økt til kr 3,50. (Med pristilskudd på kr 52,50 gir det utbetaling på kr 56 per kilo til produsent) B. Norilia har innført trekk for frakt på sekkeull. Trekket vil ligge flatt på kr 1 per kilo ull og være likt for alle klasser, også klassene med pris på kr 0. (Oppgjør som kommer ut med negativ verdi vil imidlertid bli satt i null. Ingen vil bli skyldige for å levere inn ull). C. I avtale med NSG om innsamlingsgodtgjørelse for ullåret 2020/21, er klassene som ikke mottar pristilskudd tatt ut av beregningsgrunnlaget (G, V, C2S, H2 og H2).

C2S ull bør utnyttes lokalt Forrige ullår ble det levert inn nesten 500 tonn med C2S på landsbasis. Dette utgjør 14% av innlevert volum totalt. Samtidig er markedsprisen for denne klassen nå helt nede i kun 2–3 kroner. Med det store volumet og de lave inntektene, er denne klassen nå så kostnadsbelastende at håndteringen av den reduserer Norilias mulighet til å styrke prisen på den gode ulla som er mest etterspurt i markedet.

Ull av C2S-kvalitet bør derfor i størst mulig grad utnyttes lokalt heller enn at den leveres inn fram til vi finner lønnsomme bruksområder for denne ulla. Dette gjelder pigmentert helårsull og vårull fra spælraser. Unntatt er vårull fra pelssau med god lengde (min 70 mm) og kvalitet (ikke filtet og uten mye vegetabiler), da dette er ull som det er etterspørsel etter.

Vår forståelse er at lovverket gir rom for at produsenten kan ta i bruk egen ull på egen gård. For eksempel som jorddekke mot ugras, eller i kompost og som gjødsel.

Ull må ikke dumpes eller brennes Det er aldri lov å deponere avfall i skogen eller på sjøen uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Det samme gjelder brenning og nedgraving. Dette gjelder også ull.

Ta vare på ullkvaliteten!

For produsenten er det aller viktigste, for å få et godt ulloppgjør, å ta vare på ullkvaliteten!

Utbetaling for 100 kg ull i ulike klasser: Klasse C1: 100 kg x kr 56 = kr 5.600 Klasse C2: 100 kg x kr 20 = kr 2.000 (ulla er svart i tuppene / har litt vegetabiler) Klasse V: 100 kg x kr 0 = kr 0 (ulla har mye vegetabiler) Klasse G: 100 kg x kr 0 = kr 0 (ulla er filtet)

Nye bruksområder for lavverdi ull Norilias ambisjon er å jobbe for at all norsk ull skal inngå i lønnsomme verdikjeder, slik at det skal lønne seg å ta vare på og bruke all norsk ull enten det skjer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Norilia deltar i en rekke prosjekter for å utvikle nye bruksområder for lavverdi ull. Vi ser på muligheter til å utvikle nye produkter både til gjødsel, jordforbedring og hage, til tekstiler og til produkter som kan erstatte plast eller andre syntetiske produkter.

Se også egen sak i dette bladet om prosjektet VerdifULL – Hvordan øke verdien av nedklassifisert ull og øke andelen 1. klasses ull? Bransjen anbefaler å gjeninnføre tilskudd på H2 H2 er klassen for førsteklasses hvit, frasortert vårull. Klassen kan sidestilles med H1 som er klassen for hvit, frasortert høstull. I motsetning til klassene V, G, H3 og C2S, er ikke H2 en klasse produsenten kan unngå å få ulla si klassifisert i, dersom han/hun velger å klippe dyrene sine to ganger i året. Hvit høstull av crossbred klasse 1 (C1) er den mest etterspurte kvaliteten av norsk ull blant norske kunder. Og interessen er økende. Skal etterspørselen kunne dekkes, er vi avhengige av at produsentene fortsetter å klippe to ganger i året.

Norilia anbefaler derfor at det gjeninnføres tilskudd på H2 på lik linje med H1. Sammen med andre aktører i ullbransjen har vi sendt innspill om dette til årets Jordbruks oppgjør.

STREKKMETALL TIL  SAU

TYSK Kvalitetstål = lang levetid

Galv. Etter Norsk Standard av NOT Nærbø AS. Platetykkelse: 4,00 m.m. (11,4 kg ) Hullåpning: 17 x 38 Plate bredde: 100 og 120 cm. (Vi kan kappe) Lengder opptil 300 cm. (Spes. lengder kan best.)

Har lager i Rogaland. Vi sender over hele landet. Leverer sør for Trondheim med egne biler.

Kjøp kvalitetsmetall til RIMELIG PRIS!

Skrebergvegen 30 - 4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 E-post: fjerm@online.no · www.fjermestad.no