Leserinnlegg

Leserinnlegg Rovdyrjakt med hund

I «gamle dagar» brukte mange jaktarar hund når dei skulle jakta på rovdyr. Dette var spisshundar, buhundar, elghundar og lapphundar. Dei halsa «gjødde» når dei var på sporet. Dette er i dag kalla «på sporet halsande hund». Hunden er ei god hjelp, og dei oppnår rask og effektiv jakt. I dag er det fleire hunderasar som høver til slikt oppdrag, og som oftast tek dei lærdom snøgt når dei får vera med på jakt. Hohundane har denne jaktforma i genane sine, og med opplæring ein jaktsesong kan dei verta flinke. På ulv og bjørn må hunden læra å halda avstand slik at han kan redda seg på angrep frå det dyret han forfylgjar. Bruk av slike hundar gjer jakta spennande og er slett ikkje brutal eller dyreskadeleg. Det er ei human jaktform. Motstandarar hevdar noko anna, men det er brukt som motargument og bør gløymast.

Plotthund. Foto: Per Fossheim

I Nationen 1. desember har Erling Aas-Eng teke fram tre punkter som grunnlag for å få ei god løysing på denne viktige saka. Det er all grunn til å få dette til slik at rabiate rovdyr plukkast bort snøgt.

Alvdal i desember 2020 Ola Tronsmoen

Ulveleiken, kor lenge skal han halda fram?

No har dei flytta ulven «Elgåulven» som kom frå Finland eller Russland. Kven veit, innvandraren sjølv fortel ingenting, han er her berre. Til stor fortviling for dei som får øydelagt beitedyr, og stressar alle dyr som han kjem i nærleiken av. Hadelandstispa kosta over 30 millionar kroner det året ho gjesta her til lands. Ein storfordrande gjest. Saman med den store ettersøkinga og dei mange timane dei jakta vart utan resultat, kom innhegn av ulv som bevaringstiltak nærmare. Men vedtaksterskelen er høg, og skrevs over sit WWF! Flyttinga gjekk greitt, no er siste redningsaksjonen ute for tredje eller fjerde gongen. Dei som ymta frampå om å avliva ulven vart ikkje høyrd, dei som skulle ha han var sterkare enn dei som meinte at det er rein terror både mot folk og dyr å ha fritt laupande ulv i landet. Det er ein ulv med verdifulle genar dette gjeld. Hugs det! Men kvifor då lata han flyga fritt omkring med risiko for skadeverk som resultat. Dette veit me av røynsle vil verta resultatet av ulvefredinga. Har ein aldri prøvd innhegning? Jau, her er fleire av det slaget som har ulv i innhegning. Her får dyra mat og tilsyn kvar dag, og den som vil sjå desse dyra har mange gongar uttrykt kor fint det er å gå til innhegninga, der er det heilt sikkert å få sjå desse dyra – og særleg i fôringstida. Da er det liv og aktivitet i ulvane. I innhegninga har ein all kontroll til å halda talet på dyr, og kan ta ut dei som trengs enkelt og greitt. Med flytting er det også vågsamt at dyra vil undersøka alt i sitt nye revir, mellom anna omverda og tilgangen på mat og drikke. Ei øy kan godt vera ein god løysing som bustad for ulv, dette er brukt fleire stader. Her i landet er Namsskogan og Langedrag vel kjent, og dei har vore i drift i fleire år. Tenk om me her i landet vil prøva! Utsett ulv kan finne vegen attende dit han kom fra. Ulven «innvandraren» vår har gjort prøve på heimreise tre gonger, han kan tru seg til det nok ein gong. Ein kan såleis ikkje vera trygg om han slår seg til ro dit han vart utsett. Statsråden og ulven om flytting: «Dei flytter i dag dei to, men eg trur flyttinga blir til inga nytte, song nissen og lo».

Januar 2021 Ola Tronsmoen

Leserinnlegg

Semin – avlsmessig framgang

Seminsesongen 2020 er avsluttet, og Er det virkelig så stor forskjell meldet er tid for å gjøre opp status for i år. lom forplantningslæren på ku og sau? Egentlig for mer enn 10 år, for så lenge Brunsten på grisen blir jo litt spesiell, har jeg holdt på med det her, både det skjønner jeg også, men der er det med norsk og utenlandsk semin, til gjengjeld bare inseminering. På ku inseminering i børhals, skudd i blinde har de også kommet langt, nå får man – ja, jeg har prøvd litt av hvert. til og med kjønnsseparert semin og Resultatet i år er som i fjor, og årene tekniske remedier – så en trenger før: nedslående. Det blir ikke mange strengt tatt ikke okse lenger. Det måtte lam etter semin, forbedringen av avls- jo være fint for sau også «den væren materialet har fått et skudd for baugen der vil jeg gjerne ha søyelam etter – igjen. Jeg har stor respekt og inter- fordi han fører gode melkeevner, det esse for dyreavl, og har alltid hatt det. har genomisk seleksjon vist oss». Og Det er derfor jeg driver med det. ikke minst, det er ikke ofte jeg hører Joda, jeg hører ekspertene; du får om en ku som ikke kommer med kalv det ikke til, du gjør det ikke riktig osv. etter inseminering, en må bare la seg Men jeg følger læreboken slavisk. Går imponere av kvaliteten på seminen, med væren tre ganger om dagen utstyr, arbeidsmetoder, kompe tansen (Kl. 7:00, 14:00 og 22:00), inseminerer hos dyrleger, inseminører og de som åringer på 18 timer og voksne på 24 gjør det selv. Men sauebønder slutter timer etter påvist stårefleks, 14 med semin fordi de ikke får lam i sekunder i 50 grader, dobbel - søyene, de kommer bare opp igjen og inseminerer med 3-5 timers mellom rom, like forsiktig som en hjertekirurg,Tørrgjødselspreiar lammingen blir laaang. Nei, neste år får jeg krype til korset søya står ved siden av væren i og gjøre som mange av mine kolleger minimum en halvtime, jeg har ro i rundt omkring – kjøpe en vær på fjøset, kontinuerlig fôring – ingen bygda og få lam i søyene mine. hopping og spretting her takk. Men Avlsmessig framgang? Tvilsomt. læreboken er til liten hjelp, det blir ikke gjort noen feil og ingenting blir Lars Gulliksen, Bommen gård, overlatt til tilfeldighetene. Hva gjør man så? Jo, man snakkersjå også: www.gafner.no sjå også: www.gafner.no Hvittingfoss. med kolleger andre steder: Hva gjør jeg feil – hvordan gjør du det? OgMaksimal utnytting svarene kommer villig vekk: «Nei, detav sau, geit, fjørfegjødsel der sluttet jeg med da de kuttet ut og talle! Direkte på eng fersksemin.» «Nei, det der har ikke jeg tid og råd til å holde på med, det er- heile sesongen! mer lønnsomt å kjøpe en vær påKutter og spreier Forbered deg til lamminga og bestill den bygda, da får jeg i hvert fall lam i3-20 meter! anerkjente lammeuttrekkeren LambOutsøyene.» «Nei, det der holdt jeg på med i 15 år, men så ga jeg opp – jeg Også ut i terreng som ikkje er kjørbart!har for mange sau til å holde på med Produktet er laget i rustfritt stål, det der.» Gjennomgangsmelodien er enhetlig. Samtidig hører vi at Sprei frå veg, opp og ned skråning og i terreng! er lett å bruke, og er nyttig for seminsalget går ned. Men er vi ikkeGalvanisert veterinærer og sjølvhjulpne opptatt av avlsmessig framgang? Kan løsningen være genomisk– sveitsisk kvalitet! seleksjon? Sikkert spennende, viktig sauebønder. og utfordrende å jobbe med. Pris kr 985,- Indeksene og alt annet blir jo bedre. Men vil det bedre tilslaget slik at + mva og frakt.søyene mine kommer med lam etter inseminering? Tvilsomt.

Gafnerimportør i Norge, Se fyldig info og demofilm på lambout.no! 6856 Sogndal. - Tlf. 908 80 761

SAU OG GEIT 1/2021 www.maskinsenteret.as