Issuu

MEDLEMSBLAD FOR NORSK SAU OG GEIT · 74. ÅRGANG

1/2021

Kjøp utstyr fra sauebonde, og få et system som fungerer i praksis!

Norsk, solid innredning til sau og geit! Vi produserer innredning etter kundens ønsker! Langsgående eller oppdelte etefronter, rullende fôrbrett, fôringskasser, utfôring med minilaster o.s.v. Ta kontakt for tips og hjelp med tegninger!

Innredning med stengemekanisme Langsgående eteåpninger med stengemekanisme, steng dyra borte fra fôrbrettet med et enkelt håndgrep! Legg ut grovfôret i fred og ro, og slipp til søyene når du selv ønsker.

Hullrister, god gjødselgjennomgang!

Løst strekkmetall, best på pris!

Hullrister er et unikt produkt som gir både klauvslitasje og god gjødselgjennomgang.

Løse strekkmetallrister laget av 4 mm stålplate (ca 11,2 kg stål pr m2), slitesterkt gulv til gunstig pris! Vi har alle standardmål, i tillegg leverer vi spesialmål.

Mål: 33 cm x 200 cm, 33 cm x 240 cm og 33 cm x 300 cm Andre mål på forespørsel!

Rask levering! Ta kontakt for pristilbud!

LIAGARDANE · 3570 ÅL I HALLINGDAL Ingebjør Sørbøen Torsgard · Tel: 97 56 22 68 · post@sorboen.com Steinar Sørbøen · Tel: 41 23 83 40 Sveinung Torsgard · Tel: 97 68 29 55

Besøk oss på nett: www.sorboen.com

/sorboenlandbruksprodukter

Ta kontakt for tilbud, prøver og brosjyrer!

innhold 1/21 Innhold 3 Leder 5 Organisasjonsnytt 6 Styrets hjørne 8 Bruksområder for Metanmåleren 10 På sporet av «Klimasauen»? 14 Reportasjer Ull blei til gull for liten skule 16 Full pupp i geitefjøset 24 Kje-bab kan bli nytt tilbod i gatekjøkenet 28

NSG arrangerte en liten bildekonkurranse hvor vi oppfordret medlemmene til å sende inn bilder av gjeterhund i arbeid. Vinnerbildet er tatt av Ingri Øvstebø Helleland, medlem av Kvinnherad Sau og Geit.»

Barnegjeternes tøffe liv 68 Gjeterhund

Kronikk

Utgiver: Norsk Sau og Geit Postboks 104, 1431 Ås Kontor: Moerveien 2 A, Ås Tlf: (+47) 23 08 47 70 E-post: nsg@nsg.no Hjemmeside: www.nsg.no Bankgiro: 9365 05 49420 ISSN 0036-5009 Medlemsbladet Sau og Geit har seks utgivelser per år. Nr.

Utgivelse

2/2021 3/2021 4/2021 5/2021 6/2021

30.03.21 03.06.21 24.08.21 12.10.21 07.12.21

Fung. redaktør: Lars Erik Wallin Tlf: 481 50 190 E-post: lew@nsg.no Annonser: Arild Mathisen Tlf: 995 29 399 Materiell sendes: aril-ma@online.no Grafisk produksjon: LKT digital AS Tlf. 32 24 20 20 www.lkt.no

SAU OG GEIT 1/2021

Frist manus og annonsemateriell 05.03.21 07.05.21 30.07.21 24.09.21 12.11.21

Metanmåleren ble kjøpt med tanke på avlsarbeidet med forhåpninger om bruk på andre områder som vil gi nytte for småfenæringa.

Sverre Nordbø avlet «Lille Prins Nordbø» en av Norges beste værer 58

Vinnerne av Norsk Nursery 2012-2019 32

Blad nummer 1/2021 - 74. årgang

Rødrevrapport – uten kvalitetskontroll 38 Jushjørnet Erstatning for tapte beitedyr 40

28 På ein fjellgard i Eksingedalen blir 120 geitekillingar tekne hand om. Elles hadde dei truleg blitt slakta straks etter fødsel. Nå får kjea eit bonus-liv i fleire månader før dei kan bli omgjort til lekre kjøtmåltid.

Dyrehelse og fagstoff Ny mutasjon som gir gult fett 20 Innrullet øyelokk 22 Oppdatering om mædiutbruddet i Trøndelag 42 MaeDetect: Nytt prosjekt skal gi bedre beredskap for mædi hos sau 48 Prosjekt om hjernemark hos sau og geit 49 Spørreundersøkelse: effekt av mosjon i drektigheten hos sau 50

55 Også ull som i dag har lav verdi har aktuelle bruksområder. Kanskje kan ull, som er biologisk nedbrytbart, erstatte plast i noen produkter?

Nytt forskningsprosjekt på geitemelk! 66 Ull Den norske Ullordningen: pristilskudd, marked og pris 52 Hva kan nedklassifisert ull brukes til? 55 Fatland Ull 56 Nortura-nytt 62 Leserinnlegg 64 Nytt fra Sauekontrollen 70

58 Sverre Nordbø har i mange år vært en viktig del av avlsarbeidet på sau. Han har avlet fram væren «Lille Prins Nordbø», den beste NKS–væren født i 2018 her i landet.

NYHEIT

TopLac Sau Fiber — robust kraftfôr for høg mjølkeproduksjon

Våre analyser av norsk surfôr viser at mange har eit fiberfattig, men energirikt grovfôr i år. Nordover er det ofte grovfôrmangel. Ventar du fleire trilling - og firlingsøyer, og har behov for meir fiber i rasjonen, så tilrår vi den nye og prisgunstige TopLac® Sau Fiber i lamminga.

Sikrar høg mjølkeproduksjon trass fibermangel Skånsam for vomma trass høge kraftfôrrasjonar Kvar pellet består av 75% TopLac® Sau og 25% Roetopp Svært god smaklegheit

TopLac® Sau Fiber – den perfekte løysinga dersom du har fibermangel og ønsker høg lammetilvekst før beiteslepp. Produksjonsstart: Måndag 1. mars.

GODT GJORT ER BETRE ENN GODT SAGT FISKÅ MØLLE ROGALAND Tlf. 51 74 33 00 FISKÅ MØLLE ETNE:

Tlf. 53 77 13 77

1/2021 SAU OG GEIT

leder

En klapp pĂĽ skuldra! I denne lederen vil jeg vie oppmerksomheten mot de fantastiske folka jeg er sĂĽ heldig ĂĽ fĂĽ jobbe sammen med. Et sterkt, godt og samarbeidende styre, og ikke minst en solid arbeidsstokk som sitter i administrasjonen. Disse folka, som innehar hĂ¸y kompetanse og stĂĽr pĂĽ for alle medlemmene og organisasjonen i sin helhet, skal virkelig ha en klapp pĂĽ skuldra! Etter at Norge ble stengt ned pga. Covid-19 den 12. mars, samme dag som vi avholdt vĂĽrt ĂĽrsmĂ¸te i fjor, har det vĂŚrt utfordrende og drive en organisasjon som NSG. Men med omstillingsvilje og kreative folk i ledelsen i NSG, har vi funnet gode lĂ¸sninger og kommet godt ut av det fram til nĂĽ. Selv om pandemien ikke er over, har jeg stor tro pĂĽ at vi skal klare ĂĽ komme igjennom dette sammen. Jeg Ă¸nsker ogsĂĽ ĂĽ framheve de 7 sentrale rĂĽda i NSG. Alle jobber godt med sine oppgaver, og ser mulighetene istedenfor problemene som pandemien har skapt. Og det er en viktig holdning for ĂĽ kunne beholde et sterkt NSG i tida framover. Styret har de siste ĂĽrene opparbeidet et godt samarbeid, aksept og respekt fra organisasjoner og myndigheter. Det vĂŚre seg faglag, departement, markedsregulator og politikere. Om vi skal ha pĂĽvirkningskraft og innflytelse, er en god dialog med disse aktĂ¸rene helt nĂ¸dvendig. Dialog med gjensidig respekt er det som skal til for ĂĽ fĂĽ bedre rammevilkĂĽr for smĂĽfebĂ¸ndene i Norge! Det kan vĂŚre fristende ĂĽ trykke til med fete overskrifter og tĂ¸ffe utsagn for ĂĽ fĂĽ gjennomslag, men det viser seg i det lange lĂ¸p at om en er edruelig, troverdig og TYDELIG i sin argumentasjon, nĂĽr en lengst! Lys i tunnelen? Ja, faktisk kan vi skimte lys i det fjerne nĂĽr det gjelder markedssituasjonen for lam og sau. Og hvor gledelig er ikke det da, folkensđ&#x;˜Š Det var null sau pĂĽ lager ved ĂĽrsskiftet, og ca. 1800 tonn med lammekjĂ¸tt. Allerede nĂĽ i januar er dette lageret redusert med ytterligere 500 tonn. Det meldes fortsatt om et godt salg av lammeprodukter som startet allerede tidlig i hĂ¸st. SĂĽ da kan det se ut som at vi kan forvente hĂ¸yere pris pĂĽ sau og lam til hĂ¸sten. Med blikk pĂĽ geita kan det se ut til at det er litt stĂ¸rre utfordringer

SAU OG GEIT 1/2021

for tida. Men Tine melder at sĂĽ raskt en fĂĽr kontroll pĂĽ pandemien, er det amerikanske markedet klar for import av eksklusive oster fra geit. Her er det ogsĂĽ et stort potensial i det innenlandske markedet som ennĂĽ ikke er fullt utnyttet. NSG skal ta en del av ĂŚren for denne positive utviklinga. Stein pĂĽ stein med jobbing gir resultat. SĂĽ dette er et godt eksempel pĂĽ at det jobbes godt og mĂĽlrettet! Tusen takk til alle gode medarbeidere for at vi trekker lasset sammen. Vi skal fortsette ĂĽ gjĂ¸re hverandre gode! Vi vet at ikke alle kan gjĂ¸res til lags, men NSG gjĂ¸r sitt beste for alle medlemmene. Og hver enkelt av oss har et ansvar for ĂĽ framsnakke NSG og vĂĽr nĂŚring. Et godt 2021 Ă¸nskes fra Kjell Erik Berntsen, styreleder.

Organisasjonsnytt

Møtekalender 09. og 10. februar: 09. mars: 10. og 11. mars: 14. og 15. juni 24. juni 25. og 26. august: 25. august 19. oktober: 20. oktober: November 2. desember:

Styremøte Styremøte Årsmøte Styremøte Teams møte for sentralt tillitsvalgte Styremøte Teams møte for sentralt tillitsvalgte Styremøte Representant skapsmøte Teams møte for sentralt tillitsvalgte Styremøte

Husk å oppdatere adressen din Husk å gi oss beskjed om adresseendring, gjerne på e-post til nsg@nsg.no eller du kan oppdatere opplysningen på «Min Side».

Ny avtale mellom Norsk Sau og Geit og Norilia om innsamling av ull Norsk Sau og Geit har avtaler med Norilia og Fatland om samarbeid på innsamling av ull. Lokallagene bistår varemottakerne med å koordinere og organisere levering av ullsekker til transportør og får økonomisk kompensasjon for dette. I løpet av høsten har avtalen med Norilia blitt gjennomgått og revidert. I arbeidet med dette har avtalen vært til organisasjonsmessig høring i NSG. Ny avtale for ullåret 2020/2021 er nå på plass. Denne er sendt ut til lokal- og fylkeslagene og ligger også tilgjengelig på NSGs nettsider; www.nsg.no. I den nye avtalen er det presiseringer og endringer vedr. avtalepartenes forpliktelser. Godtgjørelsen til NSGs lokallag på kr 0,85 pr. kg videreføres, men det betales ikke godtgjørelse til ull av klasser som ikke mottar offentlig pristilskudd. Ved avtalens inngåelse er dette C2S, H2, H3, G og V. Avtalen skal forhandles på nytt innen ullåret 2021/2022.

Nye medarbeidere i NSG Henriette Berg Olsen Norsk Sau og Geit ønsker Henriette Berg Olsen velkommen som avlsforsker. Hun begynte som deltids-ansatt i stillingen i slutten av august i fjor, og hadde ansvaret for indeksberegningene for sau denne høsten. På nyåret gikk hun over til 100% stilling og vil jobbe med ulike prosjekter innen sau og geit. Henriette har bachelor i biologi fra Universitetet i Oslo (UiO) og master i husdyrvitenskap, med fordypning i avl, fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I masteroppgaven så hun på ulike risikofaktorer for mastitt hos NKSsøyer i første paritet og undersøkte den genetiske variasjonen i mastitt, sistnevnte for å vurdere hvorvidt denne egenskapen kunne egne seg til bruk i en avlsplan. Henriette er nå i siste fasen av en doktorgrad i avl og genetikk på NMBU, med professor Gunnar Klemetsdal som hovedveileder. Prosjektet er en del av et nordisk samarbeid i fruktbarhet hos storfe. Henriette ser på genetikken i sædkvalitet målt på fenotypestasjonen på Øyer og AI stasjonen på Store Ree. Hvis alt går etter planen, fullføres doktorgraden hennes før sommeren 2021. Henriette er opptatt av rettferdighet,

Henriette Berg Olsen. Foto: privat

dyrevelferd, samspill med naturen og at bøndene skal få skikkelig betalt for den jobben de gjør. På fritiden bruker hun mye tid sammen med omplasseringshunden Fenris. Foruten lange turer i skogen, gjerne med overnatting, trener de lydighet og spor. Henriette har også vært aktiv i flyktninghjelpen i Røde Kors i mange år og ser frem til å fortsette dette frivillige arbeidet når hun får mer tid. I NSG ser hun frem til å jobbe med mange ulike prosjekter og trives godt i det lille miljøet på Ås.

Martin Opheim Gløersen Martin har studert ved NMBU, hvor han i 2020 ble ferdig med en master i husdyrvitenskap, med avl og genetikk som studieretning. I både bachelor- og masteroppgaven fordypet han seg i spennende temaer på sau, henholdsvis fødselshjelp og lammetall. Så lenge han kan huske har han vært svært interessert i sau, og selv om han er oppvokst i sauefattige Drøbak, var det alltid et høydepunkt å reise til den lille saueflokken med NKS hos besteforeldrene på Voss. Han var tidlig med på å velge ut eliteværer fra seminkatalogen, og var svært delaktig i utplukkingen av livlam på høsten. Årets høydepunkt for Martin har alltid vært lamminga. Da han var 8 år gammel satte han seg alene på Bergensbanen for å få med seg en del av lamminga på Voss, og det har han gjort hvert år siden. Jakten på den ideelle sauen foregår stadig, med

nøye studering av eksteriør, delindekser og produksjonsresultater. I tillegg til saueinteressen har han drevet med travhest og musikk store deler av livet. Under utdanninga har han jobbet som saueklipper vår og høst, noe som ga verdifull erfaring og et godt innblikk i den varierte måten å drive med sau på i Norge. Han har også arbeidet på flere, større sauebruk i lamminga og under sauesanken. Siden juni 2020 har Martin hatt et vikariat som storferådgiver i Nortura. Han ser veldig frem til å bli en del av fagteamet i NSG, og å få jobbe med sin største interesse på heltid. Oppgaven hans i NSG blir å ha tett kontakt med væreringene, raselagene og å jobbe med semin- og avlsarbeid. I tillegg skal han utføre driftsoppgavene som følger med genprøvene og metanmålingene.

1/2021 SAU OG GEIT

Ansatte i NSG

Vikarierende redaktører

Nye sentrale råd i Norsk Sau og Geit

Mona Skjønhaug Kontorfullmektig T: 23 08 47 70 ms@nsg.no

Henriette Berg Olsen Avlsforsker T: 418 41 769 hbo@nsg.no

Anne-Cath. Grimstad Redaktør T: 915 36 622 acg@nsg.no

Martin Opheim Gløersen Rådgiver saueavl T: 930 64 184 mog@nsg.no

Urda Blichfeldt Kommunikasjonsrådgiver T: 959 23 050 ub@nsg.no

Bjørn Erik Frislie Driftsleder - Staur og Hjermstad T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641 bef@nsg.no

Anne Grete Stabekk Rådgiver organisasjon/ ull og klipp T: 902 01 429 ags@nsg.no Per Fossheim Beite- og utmarksrådgiver T: 971 33 405 pf@nsg.no

Gjeterhund

Karianne Kjelstrup Rådgiver gjeterhund T: 416 77 607 kk@nsg.no

Avlsavdeling

SAU OG GEIT 1/2021

Jette Jakobsen Avlsforsker T: 991 65 976 jj@nsg.no

Beitebruk

Martin Opheim Gløersen. Foto: Lars Erik Wallin

Inger Anne Boman Avlsforsker T: 907 44 071 iab@nsg.no

Siv Bøifot Kontorsjef T: 23 08 47 70 sb@nsg.no

Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef T: 901 99 560 tb@nsg.no

Seminavdeling

Sentrale råd, som er tillitsvalgte styringsorgan for de ulike fagområdene våre og rådgivende organ for styret i Norsk Sau og Geit, har en funksjonstid på 1 kalenderår. Rådene oppnevnes av styret etter innspill fra lagsapparatet i organisasjonen. I løpet av 2020 ble det opprettet et nytt Markedsråd, slik at vi nå har 7 sentrale råd: Avlsrådet for sau, Fagrådet for geit, Utmarksrådet, Gjeterhundrådet, Ull- og klipperådet, Team Ung i NSG og Markedsrådet. Oversikt over de sentrale rådene ligger på våre hjemmesider www.nsg.no. I neste nummer av medlemsbladet vil vi ha en grundig presentasjon av rådene og deres arbeidsoppgaver.

Lars Erik Wallin Generalsekretær T: 481 50 190 lew@nsg.no

Avlsavdeling

Administrasjon/organisasjon

Medlemsbladet Sau og Geit sin dyktige redaktør Anne-Cath. Grimstad er for tiden langtids sykemeldt. Og det må to til for å erstatte AnneCath.! Inntil videre deler kommunikasjonsrådgiver Urda Blichfeldt og generalsekretær Lars Erik Wallin på redaktørjobben.

Ellen Frislie Laboratorieleder - Staur og Hjermstad T: 62 57 39 10 ef@nsg.no

Styret i NSG Leder: Kjell Erik Berntsen 7391 Rennebu Tlf. 957 32 754 Nestleder: Pål Skoe Kjorstad 2647 Sør-Fron Sigurd Vikesland 5745 Aurland Anne Kari Leiråmo Snefjellå 8616 Mo i Rana Torill Undheim 4365 Nærbø Else Horge Asplin 3540 Nesbyen

Ewa Wallin Rådgiver geit T: 481 00 424 ew@nsg.no

Marthe Lang-Ree 2636 Øyer Ordfører: Ragnhild Sæle 6847 Vassenden

Styrets hjørne

Godt år! Det er det me ynskjer kvarandre, vener, kjente og til og med ukjente kan me sei godt år til. Det er ein god og høfleg skikk, ved inngangen til eit nytt år, å sei «godt år» til kvarandre. No er dette litt seint. Men dette er blad nr. 1 og då er dette min første anledning til å sei godt år til Dykk. Med ynskje om eit godt år, meiner ein at vedkomande skal få eit år med god helse og gode opplevingar. Det er noko liknande som er drivkraft og motivasjon til oss småfehaldarar. Det med trua på, ved inngangen til eit nytt år eller ny sesong, at produksjonen vert enklare og meir lønsam. Og det med trua på at vinterens fôrbehaldning er drygare og av betre kvalitet, at kjeinga og lamminga går lettare i år, at sumaren ikkje vert for blaut eller for turr, at fleire dyr kjem heim att frå sumarbeite og at årsresultatet vert litt betre. Dette er utfordringar som dei fleste av oss har opplevd. Men med trua på at neste sesong går betre, so gyv me på att. Nokre utfordringar lyt me ha for å heva oss, men at dei ikkje er større en at ein klarar å meistre dei. Det er veldig leit å høyra om alle rovdyrdrepne sau og lam. Og det er veldig

leit å høyra om dei som må kaste hundrevis av mjølkeliterar på grunn av dårleg kvalitet. Dette er store saker for den enkelte bonde. Her er NSG ein stor pådrivar med å finne ut av og å gjera noko med problema. I skrivande stund, midten av januar, frys vatnet, fylltømaren stoppar og rundballelastaren startar ikkje. Då er det kjekt med eit godt apparat rundt seg. Ungane vart med på å fikse vatnet, elektrikaren fiksa fylltømaren og rundballelastaren trengte litt varme. Alt dette vart ordna med ein plan om at det skal gå betre neste år. Me har so mange ting og tang som kan gå i knas. Liv og helse har me berre ein av og været får me ikkje gjort noko med. Men om ein lærer av feila frå i fjor, kan neste år gå betre. Norsk Sau og Geit er småfebondens organisasjon. NSG jobbar for å betre kvardagen for småfebonden og dyra hans. NSG jobbar for å styrke økonomien i småfehaldet. NSG jobbar for betre og sikrare avlsarbeid. NSG jobbar òg med mykje, mykje meir. Det er berre å følge med i bladet eller på heimesida.

Sigurd Vikesland

Med ynskje om eit Godt År til Dykk alle. Sigurd Vikesland

1/2021 SAU OG GEIT

Super 7+ 50% Raskere tørketid enn alternativene

- Navlespray

Sårspray – til bruk ved øremerking, sår og munnskurv Hydrogel – til bruk ved sår og munnskurv Øyevask – til bruk ved øyekatarr

LamBoost – Energi og ko昀ein til svake lam LamBoost FloryBoost Flory Boost Lamb – Mot diarè HydraBoost Hydra Boost Lamb – Elektrolytt-tabletter

s Kjøpe om gjenn r næ veteri

SAU OG GEIT 1/2021

IUM EN ER GI

KALS

pH UM SI NE AG M

KU LL

Pastaserie for optimal pleie av søyer i lamminga.

IV A KT

Ku Ku Ku Ku Ku Ku

KALSIUM MAGNESIUM AKTIV VOM KULL ENERGI pH

VOM

Bruksområder for Metanmåleren Metanmåleren ble kjøpt med tanke på avlsarbeidet, men vi hadde også forhåpninger om bruk på andre områder. Avlsprosjektet er i full gang, med lovende resultater. Samtidig er vi i ferd med å teste ut andre bruksområder som vil gi nytte for småfenæringa. Av: Avlssjef Thor Blichfeldt og avlsforsker Jette Jakobsen, Norsk Sau og Geit

andbruket har forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser, og har laget en plan for hvordan vi skal få det til. Planen har 8 satsingsområder, og det er spesielt satsingsområde 2 der småfeholdet kan gi et viktig bidrag. Satsingsområde 2: Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr. Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr. Les om Landbrukets klimaplan på Bondelagets hjemmesider.

TILPASSET NORSK KLIMA: Lastebilen Metanmåleren har 10 klimakamre, og er bygget for å passe norsk geografi, klima og vegstandard. Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media

Klimagassene De viktigste klimagassene i landbrukssammenheng, er: 1. Karbondioksid (CO2) 2. Metan (CH4) 3. Lystgass (N2O) Satsingsområde 2 i landbrukets klimaplan retter seg spesielt mot redusert utslipp av metan. Metan fra drøvtyggere Drøvtyggere produserer metan som en naturlig del av omsetningen av fôr i vomma, men det er variasjon i hvor mye metan som produseres. Denne variasjonen er vi i NSG interessert i å skaffe oss mer kunnskap om. Kunnskapen vil bli en del av 10

GOD LOGISTIKK: Saueholderen henter fram dyra, får dem opp rampen og inn i kammeret for måling. Her fra Helga og Anne Lise Sorteberglien sin gård i Ål. Foto: Lars Bjarne Linneflaatten 1/2021 SAU OG GEIT

grunnlaget for at småfeholderen kan sette inn effektive tiltak som reduserer metanutslippet fra sauen og fra geita. Luft Luft består av en rekke gasser. Det er desidert mest av nitrogen, hele 78 %, og deretter oksygen med 21 %. De viktige gassene i klimasammenheng utgjør bare en liten andel, med 0,04 % karbondioksid, 0,0002 % metan og 0,00003 % lystgass. Men innholdet av karbondioksid, metan og lystgass i atmosfæren øker, og det gir global oppvarming. Kilde: Wikipedia – søk på ordet luft. Metanmåleren Metanmåleren er navnet på NSG sin lastebil. Den er utstyrt med 10 gasstette kamre, der vi måler konsentrasjonen av 3 ulike gasser i lufta i kammeret: oksygen, karbondioksid og metan. Kamrene går internasjonalt under navnet PAC (Portable Accumulation Chamber). På norsk kan vi kalle dem mobile klimakamre. Vi har kjøpt våre klimakamre fra AgResearch, New Zealand. AgResearch har plassert 12 kamre på en stor bilhenger når de reiser rundt i New Zealand og måler. Vi har bygget dem inn i skapet på en lastebil for å tilpasse oss norsk geografi, klima og vegstandard. Og så har vi tenkt spesielt på hvordan vi skal få til en god smittebeskyttelse når vi reiser rundt fra gård til gård. Utformingen av Metanmåleren har vært en krevende oppgave, men nå er vi fornøyde med hvordan det hele fungerer. Andre metoder Det finnes flere andre metoder for å måle metanutslipp. Fagartikkelen av Vibeke Lind, forsker ved NIBIO Tjøtta, gir en god oversikt (se NIBIO POP 6(4) 2020). Den mest kjente metoden er bruk av et respirasjonskammer der dyret står i flere dager. Måling i respirasjonskammer kan vi regne som «gullstandarden» for måling av metanutslipp. Ulempen med respirasjonskammeret er at det er stasjonært, har liten kapasitet og er kostbart i etablering og bruk. NSG sine klimakamre er mobile, har stor kapasitet og koster mindre per måling. Ulempen er at målingene ikke blir like nøyaktige som i et klimakammer. Gangen i målingene Arbeidsgangen ved målingene i Metanmåleren er: - Start med et godt utluftet kammer - Sauen inn i kammeret og lukk døra SAU OG GEIT 1/2021

LOKKES UT: Knut Lappegard lokker søya ut etter endt måling. Foto: Lars Bjarne Linneflaatten

- Mål startverdien for oksygen, karbondioksid og metan - Mål de 3 gassene etter 25 minutter - Mål sluttverdien for de 3 gassene etter 50 minutter - Sauen ut av kammeret - Lett rengjøring, luft ut og gjør klar til ny sau. Det er 2 personer som deltar i målingene. Saueholderen henter fram dyra, veier dem, får dem opp rampen og inn i kammeret, og tar imot dem når de slippes ut igjen. Metanteknikeren klargjør kamrene, måler gasskonsentrasjonene og registrerer målingene på et nettbrett, fjerner urin og møkk, og lufter ut. I løpet av en lang og intensiv arbeidsdag klarer 2 personer vanligvis å gjennomføre 8

målerunder, og vi har da målt metanutslippet fra 80 sauer. Måler vi på en gård der vi starter dagen med å rigge opp og avslutter dagen med å rigge ned, vaske og desinfisere, rekker vi som regel 6 målerunder. Bruksområder Formålet med Metanmåleren er å undersøke hva som gir variasjon i metanutslippet fra sauen. Vi ser for oss 3 bruksområder: 1. Avlstiltak (genetisk framgang) 2. Forskjeller mellom fôrslag, fôrkvaliteter, raser osv. 3. Totalutslipp under norske forhold De ulike bruksområdene krever forskjellig opplegg for gjentatte målinger. u 11

METANTEKNIKER: Martin Opheim Gløersen, nyansatt rådgiver for saueavl i NSG, måler konsentrasjonen av gassene i klimakammeret. Foto: Lars Erik Wallin

1. Avlstiltak Tradisjonelt avlsarbeid krever registreringer hos mange dyr. Mange er et tøyelig begrep. Vi skulle gjerne registrert utslippet hos alle lam og gjentatt målingen på alle som blir avlsdyr, men dette er jo fullstendig urealistisk. Kapasiteten på Metanmåleren er omkring 5000 målinger i året. Da måler vi hver eneste arbeidsdag i den tida det er avlssøyer tilgjengelig for måling (høst og vinter). I avlssammenheng er ikke dette et stort tall, men det er likevel såpass mange målinger at det vil være mulig å bygge et avlsopplegg rundt Metanmåleren. Det er ikke tilstrekkelig at metanmålingene viser variasjon mellom dyr. En del av variasjonen må ha bakgrunn i genene til dyret slik at vi kan beregne den arvelige variasjonen. Avlsprosjektet SMARTER NSG er med i et stort EU-prosjekt SMARTER1. Vår oppgave i prosjektet er å finne ut om målingene vi gjør med Metanmåleren i felt, er arvelige. For å beregne arvegraden har vi forpliktet oss til å gjøre 6000 målinger på NKS. Målingene blir

1 SMARTER står for SMAll RuminanTs breeding for Efficiency and Resilience. Prosjektet er finansiert av «the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under the Grant Agreement no 772787».

gjort i væreringbesetningene for å få best mulig genetisk struktur på dyrematerialet. Opprinnelig tenkte vi å bruke AgResearch sin prosedyre, med 2 målinger per dyr med minst 2 ukers mellomrom. To målinger per dyr øker nøyaktigheten, men reduserer antall dyr som vi får målt. Vi har derfor valgt å måle én gang per dyr og doble dyretallet fra 3000 til 6000. AgResearch måler på lam mens de går på beite. I Norge får vi ikke målt på lamma som er på utmarksbeite, eller som er på hjemmebeite før slakting. Vi har derfor valgt å måle på søyer om høsten/vinteren, etter avvenning av lamma og før de er godt ut i drektigheten med nye lam. Vi har så langt målt 1600 NKS-søyer. Helt foreløpige beregninger av arvegraden har vist at den ligger mellom 0,1 og 0,2. Til sammenligning er arvegraden for høstvekt hos NKS 0,13. Det er derfor all grunn til å gå videre med prosjektet. Genomisk seleksjon Vi har også tatt en genprøve av søyene vi har målt, og de inngår i det vi kaller referansepopulasjonen på NKS. Gentestede og metanmålte dyr i referansepopulasjonen

gir oss mulighet for å beregne sammenhengen mellom genprofilen og metanutslippet. Vi har god tro på at gentesting og seleksjon basert på genomiske avlsverdier skal bli basisen for å ta egenskapen metanutslipp inn i avlsmålet for NKS. Men vi kan likevel ikke parkere Metanmåleren. Referansepopulasjonen må vedlikeholdes, så vi må fortsette å genteste og måle nye søyer hvert eneste år. Seminværene Vi planlegger å ta en tur til Staur i slutten av februar for å måle metanutslippet på seminværene. Det skal bli spennende å beregne sammenhengen mellom utslippet fra værene og utslippet fra døtrene som vi får målinger på om 2-3 år. 2. Fôr, raser osv. Vi vet at grovfôrkvaliteten har stor betydning for utslippet. Men hvor mye betyr det? NMBU er i ferd med å undersøke forskjellen i utslipp mellom to surfôrkvaliteter, og skal deretter sammenligne to beitekvaliteter. Prosjektet «Grass to Gas» er presentert i en egen artikkel i dette nummeret av Sau og Geit. Forsøket gjøres på Senter for husdyrforsøk, der de registrerer individuelt surfôropptak for de 40 søyene som inngår i første del av forsøket. Dermed kan NMBUforskerne beregne hvor mye av variasjonen i metanutslipp som skyldes forskjellen 1/2021 SAU OG GEIT

mellom de to surfôrkvalitetene, og hvor mye som skyldes forskjeller i fôropptaket. De 40 søyene er fordelt på 2 raser; NKS og gammalnorsk spælsau (GNS), og forskerne kan dermed også beregne om det finnes forskjeller i metanutslippet mellom de to rasene. Inntil svaret foreligger kan vi jo spekulere i om GNS er bedre tilpasset «røffe forhold», der det er viktig å spare på energien, og derfor evner å omsette den dårligste fôrkvaliteten med mindre metanutslipp enn NKS. I NMBU-forsøket blir samme søya målt i flere dager i strekk på dagtid. Gjentatte målinger gir større nøyaktighet, og dermed sikrere tall for forskjellene mellom fôrkvalitetene og mellom rasene. 3. Totalutslippet fra norsk sauehold Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner hvert år det totale klimagassutslippet fra det norske saueholdet. Beregningsmodellen er basert på internasjonalt godkjent metodikk (IPCC). Faktorene i beregningene er dels internasjonale faktorer, dels norske. Agri Analyse har gått gjennom metodikken, og peker i rapporten «Metodikk for beregning av utslipp av enterisk metan fra sau» på mulige forbedringsområder. I landbrukets klimaavtale med regjeringa har næringa fått aksept for at reduksjonen i utslippet skal måles per produktenhet, for eksempel per kg kjøtt (lam og sau til sammen). Det er positivt, for vi i NSG mener at produktiveten i saueholdet vårt er så god at vi allerede ligger på et lavt utslippsnivå, internasjonalt sett. Lykkes vi med avlstiltakene og med å forbedre grovfôrkvaliteten, vil det bidra til å redusere metanutslippet per kilo kjøtt ytterligere. Døgnutslippet Målingene i avlssammenheng og på Senter for husdyrforsøk har foregått på dagtid, og har gitt oss utslippet for den timen de er målt. Kan vi da gange dette utslippet med 24, og så har vi døgnutslippet? Nei, det er for enkelt, for utslippet varierer gjennom døgnet. Vi har fått prosjektstøtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri til å undersøke hvordan utslippet varierer gjennom døgnet. Vi skal besøke 4 gårder der vi måler dyr annen hver time døgnet rundt i 3 påfølgende dager. De 30 søyene i forsøket vil bli målt 12 ganger. Dette vil gi informasjon om variasjonen gjennom døgnet og variasjonen fra dag til dag. Vi vil også lese av gasskonsentrasjonen etter 30, 45 og 60 minutter, for å se om det er forsvarlig å korte ned tida i kammeret og dermed øke målekapasiteten. SAU OG GEIT 1/2021

Kuler'n i målekammeret. Foto: Jette Jakobsen

Utslipp gjennom året Forsøket vil også gi oss en indikasjon for utslippet fra NKS-søyer midtvinters, fôret til vedlikehold med grovfôr. Det skal bli interessant å sammenholde våre tall med tallene som inngår i modellen som SSB bruker for å beregne utslippet. Til sommeren må vi prøve å komme oss ut og måle søyer og lam som går på utmarksbeite. Det praktiske opplegget blir utfordrende. Geita Prosjektet med døgnmålinger inneholder også måling i 4 geitebesetninger. Det vil bli skikkelig nybrottsarbeid og forhåpentligvis legge grunnlaget for å ta opp interessante problemstillinger.

Stor interesse NSG har fått mye positiv oppmerksomhet rundt Metanmåleren, både rettet mot forbrukeren og innad i landbruket. Forskningen har også fått øynene opp for hva Metanmåleren kan brukes til. Og det ser så langt ut til at vi vil kunne ta inn metanutslipp som en egenskap i avlsarbeidet vårt. NSG har fått forskningsstøtte til Metanmåleren, men laget har også bidratt med en betydelig egenfinansiering for å få Metamåleren i drift. Vi mener at vårt mobile klimalaboratorium vil være en nyttig investering for småfenæringa, og at Metanmåleren vil gi et bidrag til klimadugnaden som medlemmene kan være stolte av.

GOD DYREFLYT: Jon Roar Grøstad tar frem dyra, setter i GS-merke og veier søyene før måling. Foto: Jette Jakobsen

På sporet av «Klimasauen»? Av: Bente Aspeholen Åby, Ingjerd Dønnem og Geir Steinheim, forskere NMBU

et er stort fokus fra politikere og samfunn på klimagassutslipp fra drøvtyggere og hvordan disse kan reduseres for at landbruket skal oppfylle sine klimaforpliktelser. Sauen står i dag for ca. 11% av de totale klimagassutslippene fra jordbruk i Norge og slipper heller ikke unna oppmerksomhet i klimadebatten. Ved NMBU har vi nå akkurat avsluttet et forsøk for å få mer kunnskap om metanutslipp fra norsk sau. «Metanmåleren» til NSG har hatt en viktig rolle og forsøket ble utført ved småfeavdelinga ved Senter for husdyrforsøk i Ås. Europeisk forskningsprosjekt Forsøket er en del av EU-prosjektet «Grass to Gas» («Strategies to mitigate greenhouse gas emissions from pasture-based sheep production»: Grass to gas). Hensikten med prosjektet er å se på ulike måter å redusere klimagassutslipp fra beitebasert saueproduksjon. Fokus er på fôreffektivitet og metanutslipp fra vomma hos ulike typer

sau. Prosjektet går fra 2019 til 2023 og har deltakere fra Norge, Storbritannia, Irland, Frankrike, New Zealand, Uruguay og Tyrkia. Forsøkene i Ås I den norske delen av prosjektet har vi med voksne søyer av Norsk kvit sau og Gammelnorsk Spæl, og vi bruker dermed to ytterpunkter blant norske saueraser for å forhåpentligvis få en tydelig kontrast. Søyene ble fôret med to ulike surfôrkvaliteter; veldig tidlig høstet (slått 27. mai 2020) og mer normalt høstet (slått 12. juni 2020). Energikonsentrasjonen var

henholdsvis 1,0 og 0,88 FEm per kg TS. Det var mye mer struktur i det surfôret som var høstet til mer normal tid, som forventet (se neste side). Kvaliteten av surfôret, blant annet på grunn av fiberinnholdet, kan påvirke metanproduksjon fra fordøyelsen. Forsøket ble utført på Ås gård i desember- 20 og januar- 21, hvor søyene sto oppstallet i individbinger (se nedenfor) og hadde fri tilgang til tildelt surfôrkvalitet. Grovfôropptaket ble registrert kontinuerlig gjennom døgnet med elektroniske vekter. Det var 20 søyer av hver rase, halvparten på hver grovfôrkvalitet. Etter halve forsøket

Gammelnorsk spæl og Norsk kvit sau. Foto: Ingjerd Dønnem

1/2021 SAU OG GEIT

Bildet viser de to grovfôrkvalitetene som ble brukt i forsøket, med det tidlig høstede til høyre. Det viser (forhåpentligvis) tydelig at det mer normale høstede er grovere og høstet etter skyting. Foto: Geir Steinheim

ble grovfôrkvaliteten byttet om slik at alle søyene hadde fått begge grovfôrkvaliteter i løpet av forsøksperioden. Metanmålingene ble gjort sammen med kyndige folk fra NSG, og metanproduksjonen fra hvert dyr ble målt daglig i «Metanmåleren» i 50 minutter om gangen, i to uker. Sauene lærte seg fort å gå på og av bilen! Det ble

SAU OG GEIT 1/2021

også tatt vomprøver av alle sauene etter tre uker på hvert fôr, slik at vi kan undersøke om det var forskjeller i vomfloraen, både mellom sauerasene og mellom fôrtypene. Dette fikk vi ekstra midler til å gjøre via Eckbos legat. Nå fremover vil vi analysere data fra forsøket, og dette vil vi skrive en artikkel om i en senere utgave.

NSG har kjøpt en stor Mercedes lastebil som har fått navnet «Metanmåleren», og som inneholder et mobilt laboratorium, der man kan måle metangassutslippet fra 10 sauer samtidig. Foto: Lars Erik Wallin

Nytt forsøk med beitegras Senere i år vil vi gjennomføre et nytt forsøk med «Metanmåleren». Fokuset i dette forsøket vil være ulike beitekvaliteter (godt og dårlig beite) og hvordan dette påvirker metan fra fordøyelsen.

Til festen der heile bygda blei invitert, var Vemund Bergo med og laga plakatar og anna presentasjonsmateriell etter prosjektarbeidet om ull.

Ull blei til gull for liten skule Ein av landets minste skular har fleire år på rad vunne heider og ære og jamvel litt pengar med, i den landsomfattande Nysgjerrigper-tevlinga. Tekst og foto: Thomas Førde

ksingedalen skule, som er ein kombinert barneog ungdomsskule, har 10 elevar og like mange undrande, unge forskarar. Tema for forskingsarbeidet har dei henta frå nærmiljøet. Det eine året følgde dei utviklinga til eit lam frå tida før fødsel fram til det hamna på slakteriet. I det førebels siste prosjektet har dei undersøkt berekraft i vid forstand for saueull nytta som materiale i klede og i teppe. To prosjekt førte dei til andreplass i den nasjonale Nysgjerrigper-tevlinga og i 2020 blei det bronseplass. – Prosjektarbeid på tvers av fag og der elevar på ulike årstrinn samarbeider, høver 16

særs godt for ein liten skule som vår, seier rektor Liv Anne Bergo. Skule med eigen peis Undervegs til Eksingedalen hadde eg ei hotellovernatting på Voss. Der spurde eg meg litt føre mellom dei tilsette i resepsjon og i restaurant om veg- og køyretilhøve på siste etappe fram til mitt reisemål. Ei av dei tilsette melde at ho ikkje ein gong visste korleis ho skulle finna vegen dit og den andre gjorde det straks klart at i Eksingedalen hadde ho aldri vore. Neste morgon gav eg meg dermed i veg utan nemnande innsidekunnskap. Vegen over fjellet frå Evanger ved Voss

er til tider svingete, bratt og vinterglatt, langs ein tidlegare anleggsveg som BKK (Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap) bygde i samband med kraftutbygging i Eksingedalen på 1960-talet. På glattisen nedover mot dalen, tenkte eg at for å ferdast trygt på slike veg- og føretilhøve bør bilførar påleggjast vidareutdanning eller få godskrive lang tids erfaring. Etter vel ein times køyring frå Voss var eg vel nede i dalbotnen og fekk varm mottaking ved Eksingedalen skule, som er ein av særs få barneog ungdomsskular her i landet med eigen peis. Med 12 kalde minusgrader ute, var denne dagen seks elevar, vikarlærar og 1/2021 SAU OG GEIT

rektor samla rundt den knitrande peisvarmen. – Me har det ikkje slik alle dagar, forklarar rektor, men ho legg til at på kalde dagar fyrer dei gjerne på peisen i store fri og elles oftast på måndagsmorgonar og fredagar. Fleire dyr enn folk Det nær fem mil lange dalføret har berre vel 160 fastbuande. Men som elevane har skrive i forskingsrapporten om ull: «I Eksingedalen er det meir dyr enn folk. Her er kyr, men aller flest sauar, som beitar i fjella våre. Sauane beitar også på bakkane rundt skulen om våren og om hausten.» Jordbruk er framleis den viktigaste næringsvegen i dalen. Om lag halvparten av elevane kjem frå gard med husdyrhald. Dessutan driv rektor Liv Anne Bergo og ektemannen Sveinung Tyssen Bergo gard med sauehald nokre få hundre meter frå skulen. – Me tar utgangspunkt i det lokale og det kjente og finn der spørsmål og problemstillingar som borna kan undra seg over og grava vidare i, seier Bergo. Ho tar ofte elevar med til sauefjøset. I arbeidet med prosjektet der elevane følgde livet til eit lam, blei det sett på vekta ein gong i veka og dei «empiriske» data blei systematisk bearbeida for å kunne syna utviklinga til lammet.

Under arbeidet med ull som berekraftig materiale blei undervisinga mest mogeleg praktisk og verkelegheitsnær når elevane kunne besøkja dyra i fjøset til rektor Liv Anne Bergo.

Akademisk metode Ved Eksingedalen skule er det gode og romslege lokalitetar. Barnehageavdelinga

står for tida tom, men skal om alt går som planlagt opnast igjen til hausten. Både tilsette og elevar ser fram til at arbeidsfellesskapet ved skulen skal utvidast med fleire born og vaksne. I biblioteket har elevar frå 5. til 7. klasse laga ei lita miniutstilling som viser kva dei gjorde og kva dei fann fram til i arbeidet

Den hittil siste prisen som Eksingedalen skule oppnådde i Nysgjerrigper-tevlinga, fekk dei for sitt omfattande prosjekt om ull som berekraftig materiale. Her er rektor Liv Anne Bergo i ferd med å demonstrera bruken av håndtein for Elias Bergo.

Skulen med eiga peisestove. På kalde dagar fyrer dei gjerne på peisen i store fri og elles oftast på fredagar. Frå venstre: Silje Gullbrå, Sigve Øvstedal, Olav Tyssen Bergo, Liv Anne Bergo, Elias Bergo, Vemund Bergo, Johannes Bergo og Robert Brønstad Hafstad.

SAU OG GEIT 1/2021

med saueull. På bordet ligg ein særs fyldig rapport på meir enn 80 sider i tekst og bilde. God fotokvalitet blei sikra etter innkjøp av nytt kamera for prispengar skulen vann i førre Nysgjerrigper-tevling. I samsvar med akademisk metode for forsking og tilhøyrande rapportskriving, inneheldt heftet på bordet ei beskrivu

ing av målet med forskinga, hypotesar som blei sette opp og feltarbeidet med innsamling av observasjonar og målingar er grundig loggført og omtalt. – Det er elevane som har skrive, medan eg har redigert og sett saman rapporten, fortel Liv Anne Bergo.

Huver av ulikt materiale blei hausten 2018 gravd ned i jorda for å sjå kva materiale som blei raskast nedbrote. Frå venstre Elias, Silje og Vemund. Foto: Eksingedalen skule

Etter eitt år i jorda var det lite igjen av både ullhuva og bomullshuva. Foto: Eksingedalen skule

3000 «nysgjerrigperar» årleg Om lag 3000 elevar frå 70 skular deltar i Forskningsrådet sin konkurranse Nysgjerrigper. – Deltakartalet har vore relativt stabilt dei siste åra, seier Marit Møllhausen. Ho er seniorrådgivar i Forskingsrådet og knytt til Nysgjerrigper-tilbodet for skulane. – Kva slags skular er det som deltar? – Me har ikkje detaljert statistikk for dette, men det er variert. Elevane deltar klassevis eller gruppevis, dermed får me ikkje tal på kor store skulane er. Men både små og store skular er med. Me ser dessutan at nokre skuler, som Eksinge-

dalen skule og Storevarden skole i Sola, deltar år etter år og får ein slags «forskarkultur» eller «Nysgjerrigperkultur» på skulane, Dermed oppnår dei også gode resultat, seier Møllhausen. Nysgjerrigper blei starta av Forskningsrådet i 1990 som ein informasjonskampanje retta mot barn og ungdom. I følgje Møllhausen var føremålet å vekkja interessa for forsking og forskingsmetode hos dei unge. Etter kvart gjekk kampanjen over til å bli eit permanent tilbod til barneskulen.

Observasjonar gjennom eit år Gjennom meir enn eit kalenderår arbeidde skulen med ull som berekraftig materiale. Elias Bergo, som går på 7. årstrinnet, fortel levande om prosjektet der dei mellom anna grov ned i jorda fleire huver. Huvene var av ymse materiale; nokre av saueull, andre av bomull og ei tredje gruppe var laga av kunststoff som acryl. Føremålet var å sjå kor raskt ulike material let seg bryta ned i jorda. I sommarhalvåret blei huvene gravde opp kvar veke for at dei unge forskarane skulle følgja med på utviklinga. I vinterhalvåret låg huvene urørde i jorda i fleire månader. Men då varmen kom tilbake viste observasjonane at nedbrytinga gjekk raskt; først for ullhuvene, litt tregare for bomullshuvene, medan huvene av fleecemateriale var like heile og gode som nye etter litt vask. Konklusjonen var klar: Saueull er eit materiale som let seg bryta ned i naturen. Brennbart og berekraft I prosjektet gjekk dei vidare med gransking av andre eigenskapar for ull og hos konkurrerande materiale. Elevane gjorde forsøk med kor brennbare materiala kan vera. Testane, som gjekk føre seg utandørs, synte at fleece-huva brann opp raskt, bomullshuva brann seinare medan saueull brann tregast. Gruppa fann ut at ulltepper jamvel kan nyttast til å kvela branntilløp med. I prosjektet blei det også sett på berekraft og rettferdig handel for dei ulike materiala i vidare tyding. Dei lærte om bruken av plantevernmiddel i bomullsdyrking, barnearbeid i produksjonen av klede og bruken av ikkje-fornybare materiale i mange klesplagg. Transportavstand i heile framstillingsprosessen mellom produsent og forbrukar blei også studert. Elias kan òg fortelja om besøk prosjektgruppa gjorde hos bedrifter som nyttar ull til produksjonen av moderne klede. Dei vitja Hillesvåg Ullvarefabrikk i Alver kommune, kor dei berre nyttar kortreist norsk saueull som råstoff. Dale of Norway i Dalekvam, som er senteret i Vaksdal kommune, nyttar òg ull frå norske sauer, men i tillegg importerer dei ein stor del av råmaterialet.

1/2021 SAU OG GEIT

Liv Anne Bergo er rektor ved Eksingedalen skule som har 3,1 årsverk, fordelt på fem vaksne personar, til drifta av skulen.

Den vesle skulen er liv laga Som illustrasjonar i presentasjonen laga Vemund Bergo eigne teikningar frå ulike fasar i sauen sitt liv.

Konkrete resultat Forskingsarbeidet munna også ut i konkrete og praktiske resultat. Etter forsøket som synte kor brannfarlege dei ulike stoffa er, kunne elevane gi råd til ein av lærarane som venta baby om at ho ikkje burde kle den nyfødde i fleece. Leiaren av ei gründerverksemd, som mellom anna nyttar ull til å laga babyhuver av, besøkte skulen i prosjekttida. Forsøk med ei av hennar huver viste at sjølve huva blei broten ned, men merkelappen av kunststoff inni huva låg like heil i jorda. Gründaren lova å finna eit nedbrytbart materiale til å printa vaskesetelen på. Vemund i 5. årstrinn er ein framifrå teiknar og har laga levande illustrasjonar til plakatutstillinga, mellom anna i prosjektet om livet til eit lam og til prosjektet som viste at ull kan vera gull. Opplæring i engelsk blei også ein del av prosjekta med plakatar på engelsk som fortalde om konklusjonar og funn. Fleire av elevane er særs flinke i bruken av dataverktøy og fekk utfalda seg med utforming av grafikk og andre designuttrykk, som til saman gav pedagogiske og velforma rapportar og plakatar. Finaledagen Den store finalen i ullprosjektet skulle vera open dag ved skulen med heile bygda som inviterte gjester. Alle skulle få sjå presentasjonane med plakatutstilling og jamvel gjennom filmframsyning i gymsalen. Ordføraren og rådmannen hadde lova å SAU OG GEIT 1/2021

– Geografiske tilhøve, med spreidd busetnad og store avstandar, gjer det vanskeleg å overføra elevar i Eksingedalen til andre skular. Det vil i så fall føra til minst ein time med skuleskyss morgon og ettermiddag for borna som bur øvst i dalen, seier ordføraren i Vaksdal, Hege Eide Vik (Sp). Ho legg til at så lenge foreldra til born i Eksingedalen ønskjer at skulen skal vera i bygda og det framleis finst elevgrunnlag der, vil den leva vidare. Vik kjenner elles godt til Eksingedalen

skule, då ho tidlegare var timelærar i musikk der. – Skulen blir driven etter moderne pedagogiske prinsipp med tema- og fagopplegg i tidsbolkar og mykje bruk av prosjektundervising. Elvane på ulike årstrinn og ulike nivå får høve til å bidra i prosjekta utifrå sine føresetnader. Men samtidig er alle viktige brikker i fellesskapet, seier Eide Vik. Ho legg til at elevane frå Eksingedalen ser ut til å klara seg godt når dei kjem over i vidaregåande opplæring.

Færre små skular I 2010 var det 3 028 grunnskular i Norge. Ti år seinare hadde talet minska til 2 276, altså ein nedgang på 725 einingar i løpet av ti år. I same periode finn me at det har skjedd ei endring i strukturen når det gjeld type skular her i landet. I 2010 hadde Norge 123 skular med meir enn 500 elevar. I 2020 hadde dette talet stige til 192 skular. I same tiårs-periode har talet på skular med færre enn 20 elevar blitt redusert frå 180 til 126. Kjelde: SSB

koma for å vera med på festen. Elevane stod på med liv og lyst, laga mat til gjestene og gjorde alt klart til storhendinga. Alle gledde seg. Men det fall seg slik at finaledagen var lagt til onsdag 11. mars i 2020. Norge var i ferd med å stengja ned. Leiinga i Vaksdal kommune avgjorde at den store finaledagen i Eksingedalen ikkje kunne gjennomførast. Det var ikkje fritt for at tårer blei felt i

Storleik

Grunnskular i 2020

1 – 9 elevar

36 skular

10 – 19 elevar

90 skular

20 – 49 elevar

270 skular

Kjelde: SSB

Storleik

Kombinerte barneog ungdomsskular i 2020

1 – 9 elevar

13 skular

10 – 19 elevar

35 skular

20 – 49 elevar

102 skular

Kjelde: SSB

sofaen ved peisen denne onsdagen i mars i korona-året. I dag er haldninga snudd og festen skal førebuast på ny. Det er ennå berre litt uvisst når. Fleire Nysgjerrigper-prosjekt kan det òg bli. –Me har alt samla inn rikeleg med forskingsmateriale om grønsaksdyrking i skulen sin hage. Dette kan me jobba vidare med og presentera, seier rektor. 19

Slaktet til venstre har normal fettfarge, mens slaktet til høyre har gult fett. Foto: Nortura

Ny mutasjon som gir gult fett Gult fett på lammeslakt regnes som en alvorlig kvalitetsfeil. Gulfargen skyldes opphopning av plantefargestoffer i fettvevet. I 2007 fant vi en genvariant (mutasjon) som forårsaket gult fett hos lam. I 2019 fant vi en ny mutasjon i samme gen, som har samme effekt. Av: Inger Anne Boman, avlsforsker i NSG og Dag Inge Våge, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU)

e senere årene er det få lammeslakt som har blitt klassifisert med gult fett. Ifølge Animalia har det bare vært ca. 30-60 slakt årlig på landsbasis. Når frekvensen av gult fett er så lav, vil avlsdyr kunne være bærer av egenskapen uten å bli avslørt av egne avkom med gult fett. Paringspartner vil sjelden være bærer av gult fett, og lammeslakta vil ha normal fettfarge. Grunnen til dette er at lammet må arve egenskapen fra både far og mor for at 20

fettfargen skal bli gul. Tidligere kunne det forekomme lokale utbrudd med til dels mange slakt med gult fett i et område, men når frekvensen av bærere blir lav er slike utbrudd mindre sannsynlig. Første mutasjon Vi begynte å jobbe med egenskapen gult fett i 2005, lenge før NSG begynte med rutinemessig gentesting av værer som skal brukes i værering. Ønsket var å lage en

gentest som kunne avsløre seminværer som hadde genvarianten for gult fett. I 2007 fant NMBU, i samarbeid med NSG, en mutasjon i genet BCO2. Dette funnet ble internasjonalt publisert i 2010. Genet BCO2 koder for et enzym (protein) som bryter ned karotenoider som er vanlige plantefargestoff, og som dyrene tar opp i store mengder gjennom fôret når de går på beite. Det er de samme fargestoffene som kommer til syne når det 1/2021 SAU OG GEIT

grønne klorofyllet forsvinner fra bladene om høsten. Normalt skal genet kode for et protein som består av 575 aminosyrer. Mutasjonen vi fant ga et protein som bare hadde de første 65 aminosyrene, og som dermed ikke kunne opprettholde sin vanlige funksjon med å bryte ned fargestoffene som dyrene tar opp gjennom fôret. Det fører til at intakte pigmenter deponeres blant annet i fettvev og gir den omtalte gulfargen. Denne mutasjonen ble først identifisert i NKS, men er senere også funnet hos dala, rygja, sjeviot, steigar, grå trøndersau og blæsesau. Til tross for dette funnet var det fremdeles eksempler på gule slakt som ikke hadde denne mutasjonen. Vi konkluderte derfor med at det kunne finnes andre mutasjoner som også kan forårsake gult fett hos lam. Spælslakt med gult fett Høsten 2018 ble det oppdaget noen gule slakt etter spælværer i en værering, der noen av værene var gentestet og var fri for den kjente mutasjonen som gir gult fett. Vi etablerte et samarbeid med væreringen. Det ble gjort testparinger i to besetninger; hos et medlem i ringen og i en besetning som hadde kjøpt avlsdyr fra ringen. Værer som var fedre til lam med gult fett ble para med søyer som var mistenkt for å ha anlegg for gult fett. Samtidig etablerte vi et samarbeid med slakteriet som ringen bruker. Vi fikk leverprøver fra tre værer og ei søye som ble slakta, som alle var mistenkt for å ha anlegg for gult fett. Vi var kjempeheldige: den ene væren var ikke bare bærer av anlegg for gult fett, han hadde også gult fett selv! Enda en mutasjon Vi startet med å undersøke prøven av væren med gult fett, og undersøkte genet hvor vi fant den første kjente mutasjonen. Denne gangen måtte vi ta i bruk helt nye metoder for å analysere dette gen-området.

Sekvenseringsanalysene viste at det var en lang virussekvens som hadde «hoppet» inn i starten av dette genet og dermed ødelagt genets funksjon. (Se faktaboks om virussekvenser i arvestoffet.) Proteinet som genet da kan danne består av 29 aminosyrer kodet av BCO2-genet, deretter følger 29 tilfeldige aminosyrer som virussekvensen koder for. Proteinet er altså ødelagt enda tidligere i prosessen enn proteinet som den første kjente mutasjonen fører til. Gentest for begge mutasjoner Funnet av den nye mutasjonen ble verifisert i prøvene av de andre slakteskrottene. Høsten 2019 hadde vi prøve av lammene fra testparingene og opplysning om fettfargen fra slakteriet. Vi fikk bekreftet at vi hadde funnet riktig mutasjon. AgResearch, som utfører den vanlige gentestingen for NSG, laget en rutinetest for den nye mutasjonen vi hadde funnet. For å være sikker på at testen gjenkjenner den nye mutasjonen, fikk de teste DNA fra utvalgte dyr fra oss som vi visste hadde mutasjonen i enkel eller dobbel dose. Siden sensommeren 2020 har saueprøvene (uansett rase og kjønn) blitt testet for begge BCO2-mutasjonene. Uventet funn Vi var veldig spente på om vi ville finne noen dyr som hadde denne «nye» mutasjonen. Gult fett hos spæl er ikke vanlig i

Norge, så vi antok at frekvensen ville være lav. Fasiten er at hittil har ingen spæl slått ut på den nye testen. Derimot har testen slått ut i én NKS-ring på en annen kant av landet! For å være helt sikker på at testen virker som den skal, er det gjennomført noen testparinger i denne ringen også. Til høsten får vi se om lammene som har arvet mutasjonen fra begge foreldre faktisk har gult fett. Takk Vi vil takke produsentene og de slakteriansatte som har deltatt i arbeidet med å finne den nye mutasjonen for gult fett.

Mer om genvariantene Hvis du har lyst til å lese vitenskapelige artikler om mutasjonene som gir gult fett, kan du søke på «BCO2» og «Våge» på Internett. Da vil du finne titlene «A nonsense mutation in the beta-carotene oxygenase 2 (BCO2) gene is tightly associated with accumulation of carotenoids in adipose tissue in sheep (Ovis aries).» og «Insertion of an endogenous Jaagsiekte Sheep Retrovirus element into the BCO2 - gene abolish its function and leads to yellow discoloration of adipose tissue in Norwegian Spælsau (Ovis aries).

Virussekvenser i arvestoffet Alle virveldyr har virussekvenser i arvestoffet sitt, også sauer. Såkalte endogene retrovirus er rester etter infeksjoner som skjedde for kanskje så mye som millioner av år siden. Sekvensene er generelt stabile og aktiveres ikke for å lage sykdomsfremkallende viruspartikler. Trolig kan endogene retrovirus gi nye egenskaper til vertsdyret som kan være fordelaktige. Etterkommerne med virussekvenser kan da ha økt overlevelse, slik at det blir vanlig å ha virussekvensen i arvestoffet sitt. I noen sjeldne tilfeller kan slike virus-elementer i genomet lage en kopi av seg selv som integreres på et nytt sted, slik som vi ser i BCO2-genet.

Beta-karoten er et vanlig plantefargestoff. Den viktigste måten det brytes ned på, er at enzymet beta-karoten oksygenase 2 (BCO2) klipper molekylet i to deler der pilen peker. De to mutasjonene vi har funnet, ødelegger enzymet (saksa). Dermed hoper fargestoffet seg opp i fettvevet og gjør det gult.

SAU OG GEIT 1/2021

Innrullet øyelokk Innrullet øyelokk er en medfødt, arvelig tilstand, der nedre øyelokk rulles innover slik at huden vender inn mot hornhinna i øyet. Dette kalles entropion på fagspråk. NMBU har i samarbeid med NSG forsøkt å finne variasjon i arvestoffet som har sammenheng med egenskapen. Av: Inger Anne Boman, avlsforsker i NSG og Dag Inge Våge, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

østen 2018 startet vi et prosjekt der målet var å finne ut om det finnes DNA-variasjon som kan knyttes til egenskapen innrullede øyelokk hos lam. Planen var å samle inn prøve av lam med innrullet øyelokk på begge øyne og kontroll-lam som ikke hadde dette problemet. Kontroll-lammene skulle helst være kullsøsken eller halvsøsken til lam med innrullet øyelokk. Våren 2019 ble en rekke produsenter, som allerede hadde utstyr til å ta ørevevsprøve, invitert til å delta i dette prosjektet. Få prøver Det viste seg at forekomsten av innrullet øyelokk var lav i disse flokkene og ofte var

bare ett øye affisert. Vi endret derfor planen til også å omfatte lam med bare ett innrullet øyelokk. Likevel nådde vi ikke ønsket antall prøver i 2019. Innsamling av prøver fortsatte derfor i 2020 hos et par av besetningene, og da nådde vi målet for antall prøver (om lag 90 totalt). Analyse Prøvene fra lammene ble analysert med en såkalt high density chip (HD-chip) som leser av genetisk variasjon (SNPer) i mer enn 600 000 posisjoner på sauens genom. Det ble utført en såkalt assosiasjonsstudie for å se om bestemte SNP’er ble nedarvet sammen med egenskapen innrullet øyelokk. Beklageligvis var det ingen klare funn.

Det nedre øyelokket er innrullet slik at hårene skraper mot hornhinna. Øyet blir irritert og væsker. Hvis det ikke behandles, kan det bli en infeksjon. Foto: Odd-Jarle Øvreås

Dette kan tyde på at egenskapen er styrt av flere gener, og at innflytelsen fra hvert enkelt gen da blir tilsvarende lavere og vanskeligere å oppdage. Vi har fått en invitasjon til å slå sammen våre resultater med en tilsvarende studie i New Zealand. Dette er vi positive til, for kanskje vil en analyse hvor det inkluderes flere dyr kunne gi tydeligere funn. Takk Vi vil takke alle produsentene som sa seg villig til å delta i prosjektet. En spesielt stor takk til dere som sendte oss prøver av lam og bilder av lammene med innrullet øyelokk. Prosjektet ble delfinansiert av Samson og Mina Berges minnefond.

Nærbilde av innrullet øyelokk. Foto: Ingar Eide

1/2021 SAU OG GEIT

DENKAMILK LAMMEDRIKK Høy andel norsk mysepulver som blant annet sikrer god løselighet og god ﬂyt i rør og slanger

Denkamilk Lammedrikk er velkjent for sin høye kvalitet, problemfrie fôring og høye tilvekst. Med dette produktet oppnår du de beste resultatene

Etter uventet høyt salg i fjor dobler vi lagerbeholdningen i år!

på lammene dine.

Kjøp vårens DENKAMILK til gode priser FISKÅ MØLLE ROGALAND Tlf. 51 74 33 00

FISKÅ MØLLE ETNE Tlf. 53 77 13 77

FISKÅ MØLLE TRØNDELAG Tlf. 73 85 90 60

Gjennomprøvd app for smarttelefon (Android) tilpasset praktisk sauehold Led-Sau kan da brukes fra telefonen din. Enkel, logisk og rask navigering mellom skjermbilder. Alle slags registreringer, og oppslag, gjøres herfra. Med RFID-leser via blåtann, kan du lese av øremerkene rett inn på telefonen, også om du har den i lomma. Nummeret dukker opp der du kan forvente det, uten at du trenger å gjøre noe. Appen gjør at du til en hver tid kan ha full oversikt over buskapen din. Rask og logisk søking. Viser status og noen nyttige rapporter som mangleliste, dagløse osv. Du kan sende direkte til Led-Sau PC fra telefonen. Ved leting etter dyr i terrenget, viser kartet på telefonen både hvor du er, og hvor dyra er hvis de har radiobjeller fra Telespor. For flere opplysninger: www.lindholtdata.no post@lindholtdata.no eller på tlf. 62 59 60 48

Med Led-Sau på telefonen din kan du: Registrere paring, skanning, lamming, behandling, og alle vekter manuelt eller med Led-Vekt. Registrere vårvekt og bjellenummer i samme bilde. Paring med forslag til vær, tineklokke og opptelling av semindoser værbruk. Registrere hendelser, sett sau, huskeliste og dagbok. Søyeoppslag med avdråtten og alt om lamma på en oversiktlig måte. Velge ut dyr, grupper, kjønn, påsett, slakt med mer. Masseregistrering med RFID-leser i grupper med mer. Oversiktlige skjermbilder der du ser hva du registrerer. Appen snakker der det er praktisk å ha telefonen i lomma. Leser posisjoner fra Telesporbjeller, og kan sende SMS med din posisjon og din tekst.

• • • • • • • • •

- 31 år med data så folk forstår det.

SAU OG GEIT 1/2021

På Gullbrå øverst i Eksingedalen har 130 mjølkegeiter nå starta årets produksjon.

Full pupp i geitefjøset Etter to månader med kvile er geitene på Gullbrå komne i produksjon igjen. Det er også tankbilane som fraktar geitemjølka til meieria i Telemark og i Nordfjord. Tekst og foto: Thomas Førde

rets første kvantum med geitemjølk blei levert frå fjøset til Anita og Olav Gullbrå 16. januar. Utover mot våren vil dei 130 mjølkegeitene koma i full produksjon og kan fylla opp bruket si mjølkekvote på 83 000 liter. Fjøset gjekk gjennom omfattande renovering, ombygging og oppgradering for sju-åtte år sidan i samband med den landsomfattande saneringa som bransjen gjennomførte i kampen mot CAE-virus, byllesjuke og paratuberkulose. Nytt mjølkeanlegg blei installert med totalt 12 mjølkeaggregat som kan nyttast samtidig. 24

– Dei fleste dagane i mjølkesesongen brukar me begge å vera i fjøset samtidig under mjølkinga. Då jobbar me mest effektivt og kan utnytta mjølkeanlegget best mogeleg, seier Olav Gullbrå. Han legg til at fjøsstellet brukar å gå unna på litt over ein time, når begge er i fjøset samtidig. Gullbrå må kunne reknast som ei fjellbygd, ettersom garden ligg 600 meter over havet. Bustadhus og driftsbygningar ligg samla som i eit klyngetun øvst i Eksingedalen. Her har det blitt halde mjølkegeiter heilt sidan slutten av 1960-talet. På den eine sida av tunet tårnar høge, bratte og snøkvite fjellsider, medan terrenget er noko

slakare og oppskore av dalføre på andre sida av elva, som renn gjennom den fem mil lange Eksingedalen. Ved sida av å vera geitebønder, har både Anita og Olav litt attåtinntekt som dei hentar utanfor bruket. Anita tar vakter på sjukeheimen i nabokommunen Modalen, medan Olav dagleg køyrer skulebuss i Eksingedalen. Eng og fjellbeite På begge sider av elva ved Gullbrå ligg fine flatar med dyrka mark. Om lag 50 mål med slåttemark gir vinterfôr til mjølkegeitene. Sjølv om enga 1/2021 SAU OG GEIT

ligg relativt høgt over havet og vinteren kan vera lang, brukar dei å hausta gras til siloen to gonger i vekstsesongen. År om anna må dei supplera fôrlageret med litt innkjøpt høyensilasje i store firkantballar. Fjellbeite er det derimot rikeleg av. I beitesesongen kan mjølkegeitene gå fritt på dagstur innover i fjellet. – Me held gjerde mot innmarka, elles kan geitene gå så langt innover i fjellet som dei måtte ønskja, heilt til dei møter Sognefjorden eller ski-resortane i Myrkdalen ved Voss, seier Olav Gullbrå spøkefullt. Men han legg til at mjølkegeitene er flinke til å koma heim til kvelds, i rett tid til mjølking. Gardane med produksjon av geitemjølk og som ligg langs same ruta for tankbilen, er blitt samordna slik at november og desember er mjølkefrie månader. Dette for å kunne utnytta produksjons- og transportkapasiteten best mogeleg. Utfordringar langs tankbilruta Litt ut i januar er det sesongstart. Frå då av kjem mjølkebilen til gards på Gullbrå tre gonger i veka. Det er firmaet Ulvund og Ure Transport som har kontrakt med Tine for innsamling og transport av geitemjølk i dette området. Dagleg leiar i selskapet, Leif Gunnar Ure kan fortelja om ei lang mjølkerute på til dels smale, svingete og bratte vegar. Ruta startar gjerne i Aurland kommune i Sogn, kor det er fleire geitemjølkprodusentar som ligg i bygdene Underdal, Flåm, Gudvangen og Aurland. To produsentar held til i Voss kommune, i nærleiken av Evanger. I Eksingedalen, på andre sida av Nesheimfjellet, sett frå Voss og Evanger, er Anita og Olav Gullbrå dei einaste som driv gard med mjølkegeiter. Den neste produsenten langs ruta ligg seks mil unna, i Modalen. Deretter fer tankbilen, som kan lasta 12,5 tonn utan bruk av hengar, til Osterøy og sidan til Tørvikbygd i Kvam herad, før kursen kan setjast mot meieriet på andre sida av Haukelifjell, i Edland som ligg i Vinje kommune i Telemark. Denne lange mjølkeruta, tur-retur, brukar sjåføren å dela på to dagar. På heimveg kan tankbilen henta kumjølk frå produsentar i Hardanger og transportera denne til meieriet på Voss. Stabil produksjon av geitemjølk – I blant køyrer me geitemjølka til Tine sitt meieri i Byrkjelo i Nordfjord. Då startar me innsamlinga i motsett ende, seier Leif Gunnar Ure, som i blant køyrer ruta som avløysar. Elles er det to faste sjåførar som byter på å køyra. Om geitemjølka skal til Byrkjelo eller til SAU OG GEIT 1/2021

Frå mjølkerommet kan røktarane skuva fram i fjøset totalt 12 mjølkeaggregat som kan nyttast samtidig.

Tilhøvet mellom røktar og mjølkegeiter ser ut til å vera det aller beste på Gullbrå.

Edland er rundturen om lag like lang, ca. 900 kilometer, som blir tilbakelagt tre gonger i veka. Ure vedgår at det til tider kan vera utfordrande og halda ruta på vinterstid. Vegen over Haukelifjell kan bli stengd av uver. Fjellovergangen mellom Evanger og Eksingedalen kan også vera utfordrande under visse ver- og føretilhøve. Ferske tal frå Tine viser at produksjonen av geitemjølk her i landet held seg på eit særs stabilt nivå. Det blei levert 19,9 u millionar liter geitemjølk til Tine i

Mjølketanken er utstyrt med automatisk vaskeanlegg som tankbilsjåføren kan setja i gong etter at tanken er tømd.

2020. Dette er same mengd som i 2019. Mjølka blei henta inn frå 259 leverandørar, same talet som året før. Det kan også nemnast at 10 mjølkebruk leverte både ku- og geitemjølk i 2020. Det er ein færre enn i 2019. Kje til påsett og framfôring Kjeinga på Gullbrå blei gjort unna frå midt i romjula til rundt 10. januar. 45 geitekje går nå samla i eigen binge under varmeomn og har fri tilgang til mjølkeerstatning frå blandeautomaten. Litt kraftfôr og grovfôr får dei også tilgang til. Til sommaren skal påsettkjea sleppast ut på eit romsleg, inngjerda beite i den bratte lia nær gardstunet. Resten av kjea, som blei fødde i vinter, måtte bøta med livet. Olav Gullbrå seier at han ikkje har plass i det nyleg renoverte fjøset til å fôra fram bukkekje og andre kje som ikkje kan setjast på som framtidige mjølkegeiter. Fjøsbygninga kan heller ikkje utvidast i nokon retning i det tette klyngetunet. Etter saneringa blei det kjøpt inn nye geiter frå ein tidlegare sanert buskap på Sunnmøre. Desse var vaksinerte mot paratuberkulose. Dermed får ikkje Anita og Olav Gullbrå lov til å selja kje til andre bruk som kunne ønskja å fôra dei fram til slakt. Akkurat dette kjenner Olav Gullbrå som litt frustrerande ettersom Evelyn Gullbrå, på nabogarden, årleg kjøper inn kje til framfôring. (Sjå eiga sak annan stad i bladet) I dag lyt ho henta kjea frå eit geitemjølkbruk, som ligg seks mil unna. – Her kunne me gjort flytting av kje særs kortreist, berre rett over tunet, seier Olav Gullbrå. Men han legg til at om eit år eller to, når alle dei innkjøpte mjølkegeitene er fasa ut, kan naboen overta kje til framfôring.

45 komande mjølkegeiter samlar seg under varmelampa i januar.

Mjølkegeitene set stor pris på å koma under børsten som er stasjonert i bingen deira.

Fakta om geitemjølkbruket på Gullbrå Kvar: Øvst i Eksingedalen, 600 meter over havet, i Vaksdal kommune i Hordaland Kven: Anita og Olav Gullbrå, som har fire born i alderen 14-24 år Buskap: 130 mjølkegeiter Mjølkekvote: 83 000 liter Areal: 50 mål med slåttemark pluss endelause fjellbeite

Bratte fjellsider reiser seg høgt over Gullbrå på nordsida av tunet, kor skulebussen står parkert. Olav Gullbrå er fast sjåfør på ein av to skulebussar i dalen.

1/2021 SAU OG GEIT

Smart fôring i praksis «Smart fôring» er de beste produktene på markedet, satt i system av våre dyktige fagfolk. Et nytt fôringsanlegg reduserer arbeidsmengden i fjøset. Kundene er selvsagt sikret god oppfølging av våre dyktige servicefolk både under og etter montering.

Spør oss om finansierin g!

One Touch Feeder

BvL Stasjonær fullfôrmikser

– det rimelige alternativet til helautomatiske fôringssystemer.

– vertikale miksere i topp kvalitet. Fra 6,5 m3 til 36 m3.

Rullende fôrbrett til sau og geit

Kraftfôrstasjon

– gir enkel inntransport av grovfôr – individuell kraftfôrtildeling. eller fullfôr til sau. Totrinns-port ut av automaten.

www.fjossystemer.no

Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no

SAU OG GEIT 1/2021

Sør 3178 Våle Tlf. 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no

Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no

Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no

Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no

Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no

Kje-bab kan bli nytt tilbod i gatekjøkenet På ein fjellgard øvst i Eksingedalen blir 120 geitekillingar tekne hand om. Elles hadde dei truleg blitt slakta straks etter fødsel. Nå får kjea eit bonusliv i fleire månader før dei kan bli omgjort til lekre kjøtmåltid. Tekst og foto: Thomas Førde

jøt av geitekillingar er ein delikatesse og ein verdfull ressurs som me må utnytta betre, seier Evelyn Gullbrå. I fleire år har ho tatt imot kje frå gardsbruk med mjølkegeiter. Etter kvart som kjea blir slaktemogne utover våren og sommaren, har ho selt heile slakt til finare restaurantar i Bergen og til private forbrukarar. I koronaens år skrumpa restaurantmarknaden brått inn til mest ingenting. Men kjeoppdrettaren fekk likevel seld alle slakta i fjor og ho går nå på med ny giv for sesongen 2021. For snautt fem år sidan skipa ho, saman med tre andre aksjonærar, selskapet Gullkjøt AS for omsetnad mellom anna av kjekjøt. – Me må finna nye marknadar for dette framifrå kjøtet. Kvifor ikkje nytta det til å laga kebab av og marknadsføra dette som noko spesielt, til dømes som kje-bab frå gatekjøken, seier Evelyn Gullbrå. Samling rundt automaten Straks etter at årets første pulje av kje er komne inn i fjøset, kjem me på besøk. Evelyn Gullbrå sin sambuar, Kjetil Vassenden, har henta ein flokk med om lag 40 geitekillingar frå ein gard i Modalen, som ligg seks mil unna. Denne garden blir driven av sonen til Eveleyn Gullbrå. I fjøset i Modalen er det førebels ikkje plass til å fostra opp alle kjea. Det er difor høveleg å flytta dei til moderleg omsorg på Gullbrå. Evelyn arbeider nå for fullt med klargjering av fôringsautomaten som i dei næraste vekene skal løfta fram dei små kjea i vekst og utvikling. Gjennomsiktige slangar mellom smokk og mjølke-

Gullkjøt AS heiter selskapet som Evelyn Gullbrå har skipa og som skal stå for omsetnad av kjekjøt til restaurantar, butikkar og forbrukarar elles.

1/2021 SAU OG GEIT

Kjetil Vassenden driv gard med sauer, kje og boergeiter saman med Evelyn Gulbrå.

fordelingssentral i automaten skal koplast saman. Lagertanken på toppen av automaten skal fyllast med mjølkeerstatningspulver og automaten si tilkopling til vasskrana skal sjekkast. Deretter kjem turen til å granska om blandesentralen blir tilført høveleg mengd med pulver. Dette blir rørt ut i vatn og varma opp etter kvart som kjea lærer seg å ta unna via smokkane. Desse er monterte i små nisjar i veggen i bingen til kjea. – Utan automaten, som nærast kontinuerleg blandar ut fersk mjølkeerstatning, ville me nok aldri ha drive med dette, seier Evelyn Gullbrå. Ho legg til at om kort tid, før neste pulje av kje blir henta frå Modalen, skal enda ein binge stå klar. Der vil også kjea få tilgang til drikkesmokkar tilkopla mjølkeautomaten. Litt lenger utpå våren blir same automat nytta til oppfôring av kopplam. Sauer, lam og boergeit Evelyn Gullbrå og Kjetil Vassenden er driftige småfehaldarar. I eit anna rom i fjøset står 70 søyer på vinterfôr. Dei fleste har tilgang til ein annan type automat, ein kraftfôrautomat, kor dei blir tildelt kraftfôr basert på ultralydgransking og fosterteljing. Via PC’en kan Kjetil Vassenden avgjera kor mykje kraftfôr kvar søye skal bli tildelt per døgn. Tildelt mengd med kraftfôr blir via PC’en kopla til kvart individnummer på søyene og informasjonen legg seg samtidig inn i det elektroniske øyremerket som søya ber med seg i binge og i kraftfôrautomat. Vassenden har pensjonert seg frå mangeårig fast jobb i kraftselskapet BKK, medan Evelyn har fulltidsjobb som vaktmeister i Modalen kommune. På veg SAU OG GEIT 1/2021

heim frå jobb, langs mange mil med smal og svingete veg i den grisgrendte Eksingedalen, brukar ho å stoppa fleire gonger i veka ved eit fjøs som ho leiger saman med Gøril og Lars Bjarte Nesheim. Her har dei stalla opp 30 boergeiter, som blir fôra og får tilsyn morgon og kveld. Dette er eit samarbeidsprosjekt, der fire og til dels fem personar deler på det daglege stellet. Boergeitene blei kjøpte inn i fjor og skal nå i april kjea for første gong. Til sommaren skal geitene, saman med kjea, beita i utmarka. – Dette er ein geiterase som mellom anna skal vera kjent for å gjera seg nytte av all slags vegetasjon i utmarka. Me har fleire område her i Eksingedalen som er prega av attgroing. Nå vil me prøva om boergeitene kan få bukt med vegetasjonen, seier Evelyn Gullbrå. Ho legg til at «No-fence»-utstyr er kjøpt inn til alle dei vaksne geitene, slik at beiting også kan skje der ein manglar inngjerding. Sommarbeite og vinterfôr Mange av kjea som utover vinteren fyller opp fjøset heime på Gullbrå, vil òg sleppa ut på beite til sommaren. Det gjeld likevel ikkje dei eldste bukkekjea. Dei vil bli mogne for slaktebenken før beitesesongen tar til. Men resten av kjeflokken vil få høve til å nyta eit inngjerda beite i fjellgrenda, som ligg 600 meter over havet. Her er Evelyn fødd og oppvaksen og her bygde ho seg nytt bustadhus for få år sidan. Då hadde sonen Ole Anders Heimdal u

Når ei stor pulje med unge kje er komen på plass i fjøset, må smokkar og slangar til mjølkeautomaten klargjerast.

– Utan denne mjølkeautomaten hadde me nok ikkje drive med framfôring av kje, seier oppdrettarane på Gullbrå i Eksingedalen.

Kjea finn raskt fram til smokken som er felt inn i ei nisje i veggen. Dette for å hindra at for mange smokkar blir gnaga sunde.

teke over garden i Modalen, som ho tidlegare hadde vore med å driva. På Gullbrå paktar ho og Kjetil Vassenden heile garden der saue- og killingfjøset står. Dessutan har dei nyleg gjort avtale om forpakting av ein annan gard som ligg på Ekse, litt lenger nede i dalen. – Dermed skal me kunne samla nok vinterfôr i siloen til både sauer og kje komande sesong, seier Evelyn. Ho legg til at dei dessutan disponerer enda ein fjellgard til sommarbeite for verene. Den ligg på andre sida av Nesheimfjellet, i retning Evanger og Voss. Denne garden er det sambuar Kjetil som eig. – Her kan det også bli høveleg å sleppa boergeitene på beite i framtida med kontroll på dei via No-fence, seier Evelyn.

Med innvandring til Norge frå land der folk er vane med å eta geitekjøt, bør det vera aukande potensial for meir sal av kjekjøt i Norge, seier Evelyn Gullbrå

Gullkjøt til restaurantar Frå Gullbrå er det levert kjekjøt til finare restaurantar i Bergen, som for eksempel til restauranten på utfartsstaden Fløyen og til Restaurant 1887, som ligg i det ærverdige bygget Kjøttbasaren i Bergen sentrum. I følgje restauranten si nettside held dei sterkt fokus på lokale råvarer og historiskkulturelle referansar i bruk av mat. I si tilnærming til kjekjøtet frå Gullbrå gjekk restauranten grundig til verks. Dei sende sine tilsette til fjøset øvst oppe i Eksingedalen, for at dei skulle bli kjent med korleis det delikate kjøtet blei til og kva oppvekstvilkår kjea hadde. Men trass i grundig tilnærming til råstoffet, forsvann likevel storparten av restaurantmarknaden i fjor. Kje frå Gullbrå blir slakta hos Nortura eller hos Larsastova Gardsslakteri i Granvin. Skrottane blir deretter selde gjennom Gullkjøt AS. Det aller meste gjekk direkte til private hushald og litt til industri. Bror til Evelyn, Robert Gullbrå, som driv Evanger Spekjemat, er saman med kona si, Cecilie Kvarmestøl medeigarar i Gullkjøt AS. Evelyn Gullbrå ser føre seg at omsetnaden hovudsakleg må skje på same måten i år også. Men ho vil prøva å nå fram til fleire kundar og håpar at Rekoringen kan vera ein høveleg kanal. – Eg trur at marknadspotensialet for kjekjøt er veksande. Geit er trass alt det mest vanlege husdyret rundt i verda. Mange kjenner dette kjøtet. Når Norge har fått mange nye landsmenn, som er vane med kjekjøt, bør tilbod om dette kjøtet kunne gi bra omsetnad i daglegvarebutikkar, i restaurantar og i gatekjøken, seier Evelyn Gullbrå. I ferskvaredisken Eit gjennomsnittleg slakt av kje veg i følgje Nortura sine tal, rundt sju kilo. Kiloprisen,

1/2021 SAU OG GEIT

levert til Nortura, er i skrivande stund litt over 20 kroner for beste kvalitet. I tillegg får bonden kr 300 i kvalitetstillegg. Det er såleis ikkje noko feitt økonomisk grunnlag i kjeoppdrett. Nye og andre direkte kanalar til ein marknad med betalingsvilje kan vera nøkkelen til suksess. Men Evelyn vil tilrå fleire å setja i gong med oppfôring av kje, dersom dei har fjøsplass og litt tid og lidenskap til overs. Finn Avdem, som er fagsjef for småfe i Nortura, opplyser at samvirkeslakterikonsernet har avtale med daglegvarekjeder som Meny og Jacobs i Norgesgruppen og med Coop Mega om levering av ei viss mengde kjeslakt gjennom sesongen. For å sikra tilgang, gjer Nortura avtale med geitebønder som kan levera til oppsette fristar. Til nå i år har Nortura fått innmeldt om lag 3000 kje. Heile kjeskrottar blir levert frå Nortura til butikkar med ferskvaredisk. Slike butikkar har eigne butikkslaktarar, som stykkar opp skrottane til høvelege salsprodukt. I følgje Lars Erik Wallin, generalsekretær i NSG, blir det årleg fødd om lag 60 000 kje av mjølkegeit i Norge. Framleis blir 25 000 kje slakta få dagar etter fødsel.

SAU OG GEIT 1/2021

Om lag 120 kje skal dette året fôrast fram til slakt på fjellgarden Gullbrå i Eksingedalen.

Vinnerne av Norsk Nursery 2012-2019

– Hvor er hundene i dag? Tekst: Karianne Kjelstrup, gjeterhundrådgiver i NSG

orsk Nursery er et unghundmesterskap for hunder under 3 år, og ble arrangert for første gang i 2012. Siden Norsk Nursery 2020 ble avlyst, så ser vi tilbake på historien til tidligere mesterskap og utviklingen til de gamle vinnerne. Det var rekordmange påmeldinger til Nursery 2020, med hele 69 påmeldte. Flere av disse ekvipasjene har vist seg frem i både NM og Norgesserien. Prøven går i klasse 3 med både deling og singling hvis forholdene gir rom for det, så dette er en utfordrende konkurranse. 2012 Første unghundmesterskap i Norge ble arrangert i Løten i Hedmark i 2012. 1. Torkjel Solbakken - Sweep S00/307581 2. Sander Hindenes - Træet's Gael NO45075/10 3. Randi Alvseike - Kemi Celine ISDS316439 Sweep har vært på landslaget for gjeterhund, og har vært i finalen i Norgesserien flere ganger, samt i finalen i NM i bruk av gjeterhund. Allerede i 2013

kom han på 20. plass i Norgesserien sammenlagt. Sweep har 83 registrerte avkom, hvor flere av disse har gjort det bra. Blant andre hans egen Slip, som også har vært på landslaget og representert Norge i VM. Gael har kvalifisert seg til landslaget opptil flere ganger. I 2019 var Gael på 12. plass sammenlagt i Norgesserien. Sander og Gael var på landslaget sist i 2019, og har representert Norge flere ganger i både EM, VM og Nordisk, med flere gode plasseringer fra. Gael har 15 avkom. Kemi Celine gjorde det også godt i Nordisk Nursery samme året. 2013 I 2013 ble Norsk Nursery arrangert for andre gang i Klæbu, Sør-Trøndelag. 1. Torbjørn Jaran Knive - Bea NO55030/11 2. Karin Mattsson - Bill S00/314674 3. Arne Christoffer Sand - Caddy NO58201/12 Jaran og Bea har vært på landslaget i flere år. Bea er nå en dreven hund, og startet sin

karriere med å vinne Norgesserien i en alder av 1 år og 9 måneder. Hun har etter dette vært i finalen i både EM, VM og Nordisk mesterskap. Den beste plasseringen til Jaran og Bea var finalen i VM i 2014, der de til slutt havnet på en imponerende 4. plass. Bea har også vunnet Norgesserien hele 5 ganger. Bea har 18 avkom hvor flere har utviklet seg til gode gjeterhunder. Blant disse er Jarans Akersborg Siri, som har fulgt i sin mors fotspor og gjort det bra i både Norge og utlandet. Bill har vært på landslaget i mange år, i tillegg til finalen i både NM og EM. Karin og Bill kvalifiserte seg også til VM i Skottland i 2014. Bill har 53 avkom, og et av avkommene Adam til Halvor Tenden har gjort det godt i både Norgesserien og NM. Caddy har vært på landslaget flere ganger. Han har gjort det godt i NM og Norgesserien. Caddy viste seg tidlig på unghundkonkurranser, og kom på en 3. plass i EM for unghunder i 2015. Han var også med til VM 2017. Faren til Caddy er Arne Christoffer sin Shep, som også er brukt mye som avlshund. Mor stammer fra

Sweep fra Nordisk Mesterskap i Danmark 2015. Foto: Cathinka Kjelstrup

1/2021 SAU OG GEIT

Bea og Jaran Knive fra Continental Sheepdog Championship i Italia 2015. Foto: Cathinka Kjelstrup

Aled Owen sin Roy. Caddy har 11 avkom, hvor hans egen Junior kom på en solig 6. plass i NM i bruk av gjeterhund 2019. 2014 I 2014 ble Norsk Nursery avholdt i Lier, Buskerud. 1. Torbjørn Jaran Knive - Akersborg Fibula NO31158/13 2. Arne Christoffer Sand - Caddy NO58201/12 3. Arne Christoffer Sand - Akersborg Zero (Frøken) NO31154/13 Fibula vant Nordisk Nursery i 2013, og kom på 5. plass i Norsk Nursery samme året – bare 1 år gammel! Oppdretter av Fibula er Jaran Knive selv, og hun er avkom etter John Bergerud sin Akersborg Nell og Jaran Knive sin Akersborg Pyro. Jaran Knive vant også pokal for oppdretter av beste norskfødte unghund, og Fibula kvalifiserte seg til finalen i Europeisk Nursery i Nederland 2014. Fibula har 11 avkom, hvor flere har vist seg å være gode gjeterhunder. Fibula har i senere tid gått med Jaran sin kone Karen, og gjort det bra med henne. Zero (Frøken) var også med på Norsk

Fibula og Jaran på Norsk Nursery i 2014. Foto: Cathinka Kjelstrup

Nursery i 2013, der kom de på en 14. plass og kvalifiserte seg til Nordisk Nursery. Zero stilte tidlig opp i Europeisk mesterskap i 2014, hvor hun kom på en 16. plass sammenlagt. Zero er etter Arne Christoffer Sand sin egen Shep og Jaran Knive sin Akersborg Fame, som er kullsøster til Akersborg Maico. Zero har 25 avkom. 2015 Norsk Nursery har blitt mer og mer populært i løpet av årene, og i 2015 satte de ny rekord med 37 deltagere. I 2015 ble Nursery avholdt i Etne, Hordaland, med Rogaland Gjeterhundlag som arrangør. 1. Jan Egil Orthe - Ti NO45777/13 2. Rune Landås - Snø SNL/331122 3. Torbjørn Jaran Knive - Gin NO55403/13 Ti har kvalifisert seg til landslaget flere ganger, og vant sitt første mesterskap med Norsk Nursery i 2015. Hun kom på 4. plass året før, og var med til VM i 2017. Ti har gjort det godt i både NM og Norgesserien flere ganger. Ti er etter Peg og Spot, som begge eies av Jan Egil Orthe selv. Spot er etter Kevin Evans sin kjente hund som også heter Spot. Denne er helbror til Mirk,

som er bestefar til Jaran Knive sin Gin. Ti har 14 avkom, av disse har Torkjel Solbakken sin unghund Ty gjort det bra i Norgesserien 2020. Snø ble solgt ikke lenge etter Nursery 2015 til Eirin Rauø. Oppdretter er Jan Tore Brattebø med mor Meg og Serge van der Zweep sin Gary. Snø har fått 4 avkom. Gin var den første norske hunden som vant VM i bruk av gjeterhund, og vi håper selvfølgelig at hun ikke blir den siste. Gin vant både NM og Norgesserien i 2017 og 2020. Hun har derfor vært på landslaget flere ganger, inkludert i 2020. Gin er etter Akersborg Maico og Floss til Vidar Tangeland. Akersborg Maico er en av de mest brukte hannhundene i Norge, og stammer opprinnelig fra walisiske linjer. Gin har 16 avkom, hvor flere har gjort det bra, blant andre Jo Agnar Hansen sin Kniva som kom på 12. plass i NM 2020 og 17. plass sammenlagt i Norgesserien 2020. 2016 I 2016 ble det bestemt at det skulle være krav om godkjent klasse 3 for å kunne melde seg på Norsk Nursery. Dette ble bestemt etter en høringsrunde blant fylkene. Det var da 33 hunder som u

Jan Egil Orthe med Ti fra Norgesserie-finalen i 2016. Foto: Cathinka Kjelstrup

SAU OG GEIT 1/2021

Akersborg Siri fra Norgesserie-prøve i Lier 2020. Foto: Karianne Kjelstrup

meldte seg på konkurransen som gikk i Sande i Vestfold. 1. Torbjørn Jaran Knive - Akersborg Siri (Bery) NO41896/15 2. Torbjørn Jaran Knive - Akersborg Don NO41893/15 3. Jon Sand – Fleet NO36469/14 Akersborg Siri, bedre kjent som Bery, vant Norsk Nursery i 2016, og har vært på landslaget. Bery fulgte i moren Bea sine fotspor, og imponerte allerede i ung alder. Hun var litt over 2 år da hun deltok i VM for første gang. Bare 11 måneder gammel gikk hun Unghund-EM, og kvalifiserte seg til finale der. Hun kom på tredjeplass i NM 2016 bare 1,5 år gammel, og hun gjorde det også godt i Norgesserien samme året, med en sammenlagt 3. plass. Bery er avkom av Jarans egen Bea og Serge van der Zweep sin Gary. Bery har 6 avkom, hvor flere har vist seg som gode gjeterhunder. Akersborg Don er samme kull som Akersborg Siri. I 2020 har han vist seg frem, og gjort det bra i Norgesserien med en 28. plass sammenlagt. Don har 60 avkom, flere av disse har gjort det bra i Norgesserien 2020. Fleet og Jon gikk NM sammen samme året (2016), og Fleet kom på 2. plass i kvalifiseringen og en 13. plass i finalen. Fleet har fem avkom. Fleet og Jon konkurrerte i både NM og Norgesserien i flere år. Hun har også flere plasseringer på landsprøver. Fleet er etter Jon Sand sin Ben og Per Holger Jensen sin Akersborg Spotti. Bestemor til Fleet er Akersborg Fame, som er søster til Jaran Knive sin Akersborg Maico. 34

2017 Deltagere fra hele landet hadde samlet seg for å møtes til mesterskapet i Syvde på Sunnmøre. Nivået var høyt på unghundene, og flere av deltagerne hadde deltatt i Norgesserien i løpet av året, samt deltatt på fjorårets Nursery. 1. Jaran Knive med Akersborg Siri (Bery) NO41896/15 2. Jaran Knive med Akersborg Don NO41893/15 3. Jon Sand med Peg NO38769/15 Peg og Jon har gått både Norgesserie og NM, og har noen plasseringer i Norges-

serien. Peg er etter Magnus Grimeland sin Sanki. Sanki har representert Norge i både VM og Nordisk Mesterskap. Far til Peg er Jon Sand sin egen Ben, som han gikk Norgesserie og NM med. Peg har 14 avkom, og disse er ennå unge. Jon har beholdt et par avkom selv, og det blir spennende om vi ser disse i konkurranser fremover. Peg er halvsøster til Fleet. 2018 I 2018 ble Norsk Nursery arrangert langt nord i landet, på Hamarøy i Nordland. 1. Jo Agnar Hansen - Jan ISDS00/350125

Akersborg Don fra Norgesserien i Øvre Eiker 2020. Foto: Karianne Kjelstrup

1/2021 SAU OG GEIT

Jo Agnar Hansen sin Jan fra Norgesserie-finalen i Klæbu 2020. Foto: Karianne Kjelstrup

2. Karin Mattsson - Shep ISDS00/348158 3. Karin Mattsson - Fyhrs Frö V1294/2017 Jo Agnar og Jan stakk av med seieren i Norsk Nursery 2018. De gjorde det også godt i Nordisk Nursery, og kom på en 3. plass der. Etter gode prestasjoner i både NM og Norgesserien kvalifiserte de seg til landslaget i 2019 og 2020. Jo Agnar kjøpte Jan fra Wales som unghund. Jan kom på 5. plass i EM i 2019, og 6. plass i finalen i Nordisk 2019. Hun kvalifiserte seg også til finalen i NM 20 og endte på 13. plass i finalen. Jan har 16 avkom som ennå er unge. Hannhunden Shep og Karin kom på 2. plass både i Norsk Nursery og Nordisk Nursery i Rogaland. Videre har de deltatt i både Norgesserien og Norsk Nursery 2019. Shep har 20 avkom, som alle er etter gode tisper, og en av de er Jan til Jo Agnar som vant samme året. Fyrhs Frö har vist seg godt i Norgesserien, og kom på en imponerende 2. plass sammenlagt i 2020. Hun har også gjort det bra i NM samme året, med en 4. plass i kvalifiseringen, og 11. plass i finalen. Dette gjør at de i 2021 er kvalifisert til landslaget. Frö er etter Kristin Bergan sin Kili og Alex Fyhr sin Lass. Bestemor til Frö er Kemi Gaga, som er søster til Celine eid av Randi Alvseike (som ble plassert i Norsk Nursery 2012). Bestefar er Boss til Jan Briskeby, som har representert Norge internasjonalt flere ganger. Boss er også etter Akersborg Maico.

SAU OG GEIT 1/2021

2019 I 2019 ble unghundmesterskapet avholdt i Mjåland, Vest-Agder. 1. Rune Landås - Djerv’s Ylva NO59936/17 2. Torbjørn Jaran Knive - Akersborg Eddie NO38427/18 3. Jo Agnar Hansen - Akersborg Kniva NO38414/18

de endte opp på 4. plass. Kniva har også deltatt i både Norgesserien og NM. I NM i 2020 kom hun på 12. plass i finalen, som også bidro til at de kvalifiserte seg til landslaget i 2021. Kniva er etter verdensmester Gin, som kom på 3. plass i Norsk Nursery i 2015. Far til Kniva er Scott, samme far som Eddie til Jaran. Kniva har ennå ingen kull registrert etter seg.

Ylva og Rune gjorde det veldig godt samme året i både NM og Norgesserien. Dette resulterte i at de kvalifiserte seg til landslaget i 2020. Det er Rune selv som er oppdretter på Ylva, som er barnebarn til Arne Christoffer sin Shep, og Rune sin egen Kess på morssiden. Far er Glen Nodland sin Groesfaen Sweep, som er fra Wales. Ylva ble siden solgt til Arvid Årdal, og det blir spennende å se om Ylva dukker opp på resultatlisten til NM og Norgesserien videre. Eddie er en av de siste i en lang rekke gode, unge hunder som Jaran selv har vært oppdretter til. Eddie er etter Jaran sin egen Bea, som for øvrig vant Nursery i 2013. Far til Eddie er Allister Lyttle sin Scott. Scott er Irsk National Champion og gjorde det godt i International Supreme Championship, som er en stor konkurranse i Storbritannia hvor Irland, Skottland, England og Wales møtes. Scott stod i Norge til avl og fikk flere tisper det året. Eddie har gjort det veldig godt i Norgesserien, og vi får sikkert se mye til han fremover. Eddie har allerede et kull registrert etter seg. Jo Agnar og Kniva gjorde det godt samme året også på Nordisk Nursery, hvor

Ylva, på gården til Arvid Årdal i 2021, som nå er eier av hunden. Foto: Arvid Årdal

Kronikk

Rødrevrapport – uten kvalitetskontroll

Av: Pål Kjorstad, leder i utmarksrådet, NSG og Per Fossheim, beite- og utmarksrådgiver, NSG

ødrev – en underestimert tapsårsak, slår NIBIO- og NINA-forskerne Inger Hansen og Nina Eide fast. Tittelen er dessverre skrevet uten spørsmålstegn. For de som leser alt, er konklusjonen at det trengs nye studier for å finne ut mer om forholdet mellom tap av lam og rødrevbestanden. Akkurat det har de nok rett i. Rapporten er utgitt i serien NIBIO POP med henvisningen VOL. 6 NO. 44 – 2020. De kaller den selv for faktaark og leseren forventer derfor at materialet er fakta og fagfellevurdert. Utover redaktørens og utgiverens navn framkommer det ikke hvem som har gjennomgått påstandene og vurderingene. NIBIO og NINA er begge forskningsinstitusjoner, hvor Staten er deres største oppdragsgiver. Årlig tildeles de store statlige forskningsmidler. Dette stiller krav til troverdigheten til resultatene. Det er forskjell mellom forskning, undersøkelse og gjetting. Når komplekse problemstillinger forsøkes løst med alt for enkle metoder, kan resultatet være begrenset til kun det som undersøkes. I dette tilfellet noe som ligner på gjetting fordi materialet er så lite at allmenngyldighet er sterkt begrenset. Ved systematisk lesning av kildene er materialet innsamlet med et helt annet formål enn å undersøke rødrev og lammetap. Dette øker faren for systematiske feil. Undersøkelsen er utført i noen besetninger med en kjent mangel av mikronæringsstoffer, hovedsakelig fra kysten av Nordland og Troms i 2006. Slikt sett er det neppe nyheter som nå kommer fram i det 14 år gamle materialet. Forskerne skal tilskrives rett i at ingen faktisk vet hvor mange lam som drepes, rett og slett fordi dette ikke blir innrapportert. Grunnen er enkel – det er ingen som spør. Når de presenterer Rovbase sine innrapporterte 50-60 døde lam pr. år for hele 38

Norge, virker det som de har begynt i feil ende for å forstå problematikken. Revedrepte lam finnes lettest igjen på innmarksbeite. I sauemiljøet er dette kjent kunnskap. At tapene er størst de første dager og uker er heller ikke ukjent. Når dette omregnes til eksakte prosenter med et tap på nøyaktig 68 %, håper vi leserne observerer at dette er basert på materialet fra Rovbase, hvorav dette ser ut til å omhandle ca. 37 lam pr. år i Norge. Fra Hansens egne undersøkelser i Nordland i 2006, beskrives det at 13 av 25 lam ble drept i forsøk hvor lam var utstyrt med sendere som varslet når lammet ikke lenger beveger seg (dødsvarslere). Selv i forsøk med dagens mer moderne elektroniske overvåking av lam er ikke teknologien god nok for å finne igjen alle lam drept av rovvilt. Ofte blir de funnet alt for sent til å fastslå dødsårsaken. Når det henvises til forsøk med så gammel teknologi uten at fastsettelsesmetoden av dødsårsak og teknologi er beskrevet, må det stilles spørsmålstegn ved undersøkelsen. Besetningene ble oppsøkt fordi det var mistanke om koksidiose og mangel av mikronæringsstoffer. I hvilken grad dette påvirker resultatet er ikke beskrevet. Forsøket opererer med tapstall på 68 % for

lam. Dette står i skarp kontrast til Organisert beitebruk i Nordland som er 8,8%. Av dette utgjør normaltapet i gjennomsnitt 5%. Rapporten hevder at i deres utvalg av kilder, viser det seg at rødrev er en underestimert tapsårsak. I neste setning skriver man at rødrev ikke har vært påvist som skadevolder i mange andre tapsundersøkelser. Dette gir grunn til å spørre om forskerne har gjort en undersøkelse med et mål om å finne et gitt svar. Overraskende er det ikke at de har funnet ut at reven tar det minste lammet 1/2021 SAU OG GEIT

først. Ett lam vil vel alltid være mindre enn det andre..? Derfor anbefaler de hjemmebeite for søye med små lam. Normalt antas tettheten av rødrev å være større i gårdsnære områder enn i beite- og fjellområdene. Om dette vil øke eller senke tapene er derfor høyst uvisst. Vektlegging av antall lam per søye og tap strides mange om. Et element som burde vært trukket fram er heller morsevnen ovenfor fiender. Erfaringsmessig er denne svært forskjellig fra søye til søye, og det antas at denne evnen er vel så viktig som lammetapet. I tillegg vil, som alle andre erfaringer fra rovdyr, det enkelte rovdyrets individuelle adferd spille en avgjørende rolle. I dette tilfellet kan altså én enkelt rev, som har spesialisert seg på å ta lam, påvirke sluttresultat i svært stor grad – uten at dette nevnes. Det hevdes også at yngre søyers lam har mindre overlevelse enn eldre søyers lam. Av den grunn anbefaler de en økt alder på søyer som slippes og de foreslår å holde unge søyer på beite hjemme. Statistisk har de kanskje rett i påstanden, men et annet problem dukker opp i stedet; lammene som vokser opp på innmark får aldri erfaring for å kunne være på utmark og passe seg som voksne søyer. Unge søyer får en vane om å være på innmark, og vil søke tilbake dit i senere år. Denne driftsformen vil hverken være økonomisk god for bonden eller helsemessig bra for dyrene med tanke på snyltere. Anbefalingen i rapporten fryktes derfor å redusere utmarksbruken for sau og øke andel på innmark. Forskerne foreslår også tidligere lamming. De aller fleste tilpasser lammingen etter klimatiske forhold på gården og sommerbeite. Tidligere lamming vil nesten alltid være negativt, både dyrevelferdsmessig sett ut fra økning av innefôringsperiode og økonomisk sett ut fra økt kraftfôrforbruk. Forskrift om skadefelling ble endret i mai 2020. Rapporten bruker rett referanse, men teksten er direkte feil når de hevder at det må søkes kommunen før felling. Vi gjengir den korrekte teksten her: «§ 3-4. Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av bl.a. rødrev og grevling. (antall arter er forkortet i utdraget) Den skadelidte skal uten ugrunnet opphold rapportere om uttaket til kommunen, SAU OG GEIT 1/2021

Foto: Magnus Nyman

med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket.» Rapporten inneholder, som påpekt, en rekke feil og må ikke brukes i diskusjonen om normaltap eller annen avkortning av rovviltforvaltningen. Den omhandler forhold som i hovedsak gjelder de første dagene på innmarksbeite når søye og lam skal bygge relasjoner. Innmarksbeite er ikke registrert i organisert beitebruk.

Tap til rev før utmarksbeiteslipp er ikke erstatningspliktig og registreres derfor sjelden. Å løfte dette fram slik det gjøres her, virker som et febrilsk forsøk på å skaffe seg nye argumenter for å øke normaltapet. Forskerne bak rapporten bør merke seg hva tallene bak normaltapet er bygget på, nemlig tapet som allerede er skjedd før dyrene slippes på utmarksbeite. Konklusjonen vår er at rapporten er helt uten verdi som element i normaltapsdiskusjonen.

Norges største og beste utvalg av dyrehengere

Tuff-Mac dyrehenger til traktor. Leveres fra 5,5 - 9,3 m.

Jyfa dyrehenger for traktor. Mange modeller.

Bateson bilhenger til sau, gris, storfe og hest.

Bateson bil-, sau- og varehenger.

MYHRES maskinomsetning as

Høyjordveien 686, 3158 Andebu • 957 24 006 • post@myhresmaskin.no • myhresmaskin.no

§ Jushjørnet

Erstatning for tapte beitedyr Det slippes i overkant av to millioner dyr på beite i norsk natur hvert år, hvorav den klart største gruppen er sau. Rundt 100 000 av disse dyrene går tapt i løpet av sesongen, enten til rovdyr eller andre årsaker. I denne spalten skal vi se på muligheten til å få erstatning for dyr som ikke er tatt av rovdyr. Tekst: Morten Heide Feiring, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lund & Co DA

et fokuseres helt klart mest på de dyrene som blir tatt av rovvilt, og det er også for disse dyrene vi har mest informasjon. Miljødirektoratet fører årlig statistikk over hvor mange dyr som blir meldt tapt til rovdyr og hvor mange det utbetales erstatning for. Det utbetales erstatning for en relativt liten andel av dyrene som går tapt. Noe av grunnen til det er trolig at det er vanskelig å bevise at dyr er tatt av rovdyr, slik at det antakelig er store mørketall. Hvilke andre faktorer beitedyr dør av og hvor mange det gjelder hvert år finnes det ingen lett tilgjengelig, offentlig statistikk for, men det er klart at sykdom og ulykker er vanlige dødsårsaker. I tillegg er det hvert år et betydelig antall sauer og geiter som blir påkjørt av biler eller tog. Kjent skadevolder Det finnes ingen generell erstatningsordning for tapte beitedyr. Som for all annen erstatning er man avhengig av å ha noen å rette kravet sitt mot. Når sauer slippes på beite og man ikke finner dem igjen, kan det være vanskelig eller umulig å vite hva som har skjedd med dem og det er tilsvarende vanskelig å finne noen å kreve erstatning fra. En annen ting er selvfølgelig at det kanskje ikke har skjedd noe erstatningsbetingende med dyret i det hele tatt. For ulykker og sykdom er det ingen å legge skylda på, og dermed ingen som skal betale erstatning. 40

Hvis noen har skadet eller drept et beitedyr, enten med vilje eller uaktsomt er det derimot grunnlag for et erstatningskrav. At en handling er uaktsom, innebærer kort sagt at man oppfører seg på en klander verdig måte og at man burde vite bedre. Problemet i slike tilfeller er nok vanligvis å finne ut hvem som har skadet dyret, noe som naturlig nok kan være vanskelig. Økt bruk av GPS-sporing av beitedyr kan kanskje bidra til å gjøre dette lettere framover. Trafikkdrepte dyr For skader forårsaket av biler har den skadelidte krav på erstatning. I bilansvarsloven er dette formulert slik i § 4 første ledd: Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i (…) endå om ingen er skuld i skaden. Det er altså ikke noe krav om at føreren av bilen skal ha kjørt uvørent eller på annen måte forårsaket skaden. Man skal ha erstatning likevel. Det finnes noen unntak fra dette utgangspunktet, der bilen er forsvarlig parkert et sted allmennheten ikke kan ferdes, eller «vert nytta til anna enn køyredoning». Det finnes rettspraksis som slår fast at for eksempel en kranbil ikke er ansvarlig etter bilansvarslova når den benyttes som kran. Hvor praktisk dette er for skader på beitedyr er mer usikkert, men det kan tenkes at for eksempel anleggs-

maskiner eller jordbruksmaskiner som også kan fungere som kjøretøy kan føre til skade. Det er forsikringsselskapet som forsikrer bilen som skal betale erstatningen, ikke føreren eller eieren av bilen. At forsikringsselskapet kan ha et regresskrav mot føreren endrer ikke det utgangspunktet. Det kan naturlig nok føre til problemer i de tilfellene der man ikke vet hvem som har kjørt på dyret, i tråd med det som er skrevet over, men her finnes det en redning i bilansvarslova § 10 annet ledd. Hvis det er klart at det er snakk om en skade forårsaket av en bil, men det er umulig å avgjøre hvilken, skal erstatningen betales av Trafikkforsikringsforeningen (TFF). Det er en forening bestående av alle forsikringsselskaper som forsikrer biler i Norge. Medlemskapet er obligatorisk og ansvaret deres er lovfestet, nettopp i bilansvarslova § 10. TFF har også ansvar for å betale erstatning for skade på dyr forårsaket av biler som er uforsikrede, utenlandske eller stjålne. Dyr drept av jernbanen Jernbanen har i utgangspunktet et objektivt ansvar for skader forårsaket av kjøringen. Det er imidlertid et unntak fra dette i § 10 annet ledd, bokstav b for «dyr som går løse på jernbanens kjørevei». For dyr i sporet har jernbanen altså ikke objektivt ansvar. Man er nødt til å finne et annet grunnlag. Konflikten mellom jernbanen og beitedyr er like langvarig som jernbanens historie i Norge og har også vært omtalt i denne spalten før. Et gjennomgående tema er om og i hvilken grad jernbanen, nå Bane NOR, har ansvar for å sikre sporet med gjerder eller andre stengsler. Noen generell eller lovfestet plikt har ikke Bane NOR, så en slik plikt må være begrunnet i avtale eller annet grunnlag. Flere steder i landet har jernbanen tradisjonelt holdt gjerder, men har de siste årene latt disse forfalle med den begrunnelse at Bane NOR mener de ikke har noen forpliktelse til å holde gjerde. Hvis dyr er påkjørt av toget som følge av 1/2021 SAU OG GEIT

Optima treng du til lamminga

Layout: Optima Produkter AS. Foto lam: F. Meyer.Produktf.: Fjordmoods Photography.

manglende sikring, er det riktig å søke erstatning hos den som har plikt til å sikre sporet, eller holde gjerde. Noen steder er dette Bane NOR etter gamle avtaler eller skjønn, men plikten kan også ligge på beitelaget eller grunneieren. Et problem kan oppstå der det er usikkert hvor dyr har krysset gjerde og kanskje har beveget seg langt fra det punktet hvor det er mulig å krysse gjerdet. Det blir i så fall et bevisspørsmål. Hvis det er mulig å påvise hvor det er mest sannsynlig at krysningen har skjedd, er det det som skal legges til grunn. Unntaket fra jernbanens objektive ansvar gjelder bare i sporet. Hvis dyr blir skadet av jernbanen utenfor sporet, er den ansvarlig selv om føreren eller andre ikke kan klandres. Det er kanskje ikke så praktisk, men beitedyr som blir skremt av en togfløyte og skader seg som en direkte følge av det, skal man ha erstatning for. Det er da jernbaneoperatøren som er ansvarlig. Om det er Vy, SJ eller Go-Ahead er det dessverre opp til dyreeieren å finne ut av.

pH 4 Gel • som jur- og spenesalve • til bruk ved fødselshjelp • ved munnskurv pH 4 Hudvask og Hudspray for dyr til lammebyte. Prøv også pH 4 Mage for dyr ved mage- og tarmplager. Optima Produkter AS 5600 Norheimsund, Tlf. 56 56 46 10

www.optima-ph.no

K- T S R NO USER D PRO

NORSK KVALITET RETT FRA FABRIKK

ALLTID STREKKMETALL PÅ LAGER

mjelve design

STREKKMETALL KORT LEVERINGSTID

• Tykkelse: 3,0 – 3,5 – 4,0 mm galvanisert • Bredde: 1,0 – 1,2 m • Lengde: 2,0 – 2,4 m • Løse eller selvbærende rammer • Spesialløsninger: Bredde opp til 1,5 m, Lengde opp til 3,0 m

«Det har alltid vært sau på familiegården som jeg overtok for 12 år siden. Vi bygde nytt sauefjøs på 350m2 for 200 vinterfôret sau i 2010. Med min bakgrunn i byggefaget, var det et overordnet mål for meg å bygge et så lettdrevet og effektivt sauefjøs som mulig. I det gamle sauefjøset har det vært strekkmetall fra Midthaug på gulvet siden 1980. Da materiale til nytt gulv skulle velges, gjorde jeg en grundig økonomisk og driftsmessig vurdering av flere alternative løsninger, og valget falt også denne gang på strekkmetall. Strekkmetall drenerer godt og sauene sliter klauvene fint og jevnt. Strekkmetallet har lang levetid og er gunstig økonomisk». Sauebonde og sivilingeniør i byggeteknikk, Ole Arne Asphol, Kleive i Romsdal.

6453 Kleive1,| 6453 Tlf: 71Kleive 20 15Tlf: 00 71 20 15 00 Skallvegen www.midthaug.no salg@midthaug.no www.midthaug.no | post@midthaug.no Følg oss på:

SAU OG GEIT 1/2021

Facebook

YouTube

Oppdatering om mædiutbruddet i Trøndelag Den alvorlige sauesykdommen mædi ble oppdaget i Trøndelag i 2019. Videre arbeid har avdekket flere positive tilfeller, og totalt har ni sauebesetninger fått diagnosen mædi i utbruddet i 2019/2020. Det er også undersøkt dyr i 79 båndlagte kontaktbesetninger, slik at totalt antall båndlagte besetninger har vært oppe i 88. Påvisningen av sykdommen har ført til endringer i livdyrhandel og avlsarbeid i hele området og har vært belastende for alle som har blitt båndlagt, spesielt for de som har måttet slakte ut sine besetninger. Av: Annette H. Kampen, Grim Rømo, Anne B. Nordstoga, Johan Åkerstedt, Veterinærinstituttet. Irene S. Mjømen, Elisabeth Schei-Berg, Mattilsynet Region Midt.

Sykdommen mædi Mædi er en kronisk, langsomt fremskridende virussykdom hos sau som først og fremst rammer lungene. De vanligste sykdomstegnene er avmagring, pustevansker og hoste. Viruset kan også gi kronisk jurbetennelse, leddbetennelse og hjernebetennelse. Sykdommen har lang inkubasjonstid, det vil si at det tar lang tid, opptil flere år, fra dyrene blir smittet til de blir syke. Det kan også ta flere måneder fra et dyr blir smittet og til man kan påvise antistoffer mot viruset i blodprøver. Viruset smitter via råmelk/melk, spytt, lungesekret og snutekontakt. De vanligste smitteveiene er fra søye til lam og ved tett kontakt mellom dyr. Noen dyr viser nesten ingen symptomer på sykdommen, mens andre får kronisk lungebetennelse. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommen. Mædi smitter ikke til mennesker. Det har tidligere vært utbrudd av mædi flere steder i Norge på 1970-tallet, i Rogaland og Hordaland på 1990-tallet og i Nord-Trøndelag i 2002-2005. Forrige gang mædi ble påvist i Norge, var i en prøve i overvåkingsprogrammet i 2005. 42

Bildet viser ei mager søye som hadde anstrengt pust. Søya hadde mædi. Foto: Grim Rømo

1/2021 SAU OG GEIT

Overvåking Norge har hatt et nasjonalt overvåkingsprogram for mædi siden 2003. I programmet undersøkes blodprøver for antistoffer mot lentivirus, dvs. mædi-visna virus (MVV) og caprin artritt encefalitt virus (CAEV). I tillegg blir de samme prøvene undersøkt for antistoffer mot bakterien Brucella melitensis. Mattilsynet er ansvarlig for programmet og står for prøvetakingen, og undersøkelsene utføres av Veterinærinstituttet. De første årene besto overvåkingsprogrammet av alle besetninger som var medlem i en værering. Hver av disse besetningene skulle undersøkes en gang i løpet av en treårs-periode. Etter to slike runder à tre år ble programmet endret, slik at det ble tatt flere prøver fra andre besetninger. Fra 2014 har prøvene blitt tatt ut av Mattilsynet v/kjøttkontrollen på slakteri, og Veterinærinstituttet mottar nå årlig cirka 9000 blodprøver fra sau til testing i overvåkingsprogrammet for mædi og Brucella. Etter denne omleggingen blir flere besetninger prøvetatt, men det tas færre prøver fra hver besetning. Dette gir en bedre overvåking av den norske sauebestanden som helhet, men man får ikke samme oversikt over hver enkelt besetning som tidligere. Påvisning i 2019 I juni 2019 ble antistoff mot lentivirus påvist i overvåkingsprøver fra sauer fra en produsent i Trøndelag. Besetningen bestod av om lag 250 vinterfôra sau av flere raser. Besetningen hadde startet opp i 2015/2016 med innkjøp av søyer fra to besetninger i nærområdet som da sluttet med sauehold. Mattilsynet tok ut oppfølgingsprøver fra flere dyr i besetningen, og flere dyr ble bekreftet positive for antistoffer. Besetningen ble pålagt restriksjoner, og Mattilsynet startet arbeid med kartlegging av kontaktbesetninger og oppfølging av disse. To av de positive dyrene, ei mager søye med pusteproblemer, samt en innkjøpt vær uten sykdomstegn, ble avlivet, og lungene ble sendt til Veterinærinstituttet. Lungene fra begge dyr var fastere enn normalt og det ble funnet vevsforandringer typiske for mædi. Mædivirus ble påvist i blod, lunge- og lungelymfeknutevev fra den avlivede søya, samt i blodprøve fra et annet dyr i besetningen som var positivt for antistoffer. Undersøkelse av genmateriale viste at viruset var mest likt mædivirus isolert fra dyr i det forrige utbruddet i Trøndelag, sammenliknet med virus isolert fra andre land. Det mistenkes derfor at enkelte sauer SAU OG GEIT 1/2021

i det forrige utbruddet kan ha hatt viruset uten at det ble oppdaget, slik at smitten har vedvart i en eller flere besetninger i området helt siden midten av 2000-tallet. Kontaktbesetninger og smittesporing Etter den første påvisningen sommeren 2019, har Mattilsynet jobbet med å få oversikt over kontakter og livdyrtrafikk mellom besetninger i utbruddet. Besetningen med den første påvisningen hadde kjøpt inn dyr fra tre ulike væreringer, noe som medførte et nokså stort antall kontaktbesetninger. Den hadde også solgt dyr til andre besetninger og hadde noen nære beitekontakter. Sporingsarbeidet viser at det generelt er stor livdyrtrafikk, og omfanget av utbruddet økte fremover mot våren 2020. For å hindre eventuell smitte til andre besetninger, påla Mattilsynet restriksjoner i besetninger som hadde hatt livdyrkontakt med besetningene med påvist mædismitte. I praksis betyr det at produsentene ikke får selge eller flytte dyr ut av besetningen. Livdyrhandel er den viktigste årsaken til smittespredning mellom besetninger. Høsten 2019 og vinteren 2020 mottok Veterinærinstituttet over 10 000 blodprøver fra kontaktbesetninger for mædiundersøkelse. Høsten 2020 startet Mattilsynet andre prøvetakingsrunde i kontaktbesetningene, og det ble tatt ytterligere 9 000 blodprøver i løpet av høsten 2020. Spesielt etter sanking var det høy aktivitet med prøvetaking i felt og stor prøveinngang på laboratoriet i oktober og november. Per desember 2020 er Mattilsynet ferdig med prøvetaking i runde nummer to i de aller fleste besetningene involvert i utbruddet. Mattilsynet har søkt å forberede saueholderne godt på prøvetakingen. Erfaringene er at det har vært godt tilrettelagt for prøvetaking og sauenæringa har stilt opp med mannskap og positiv innstilling til bekjempelsesarbeidet. Kartlegging av mædi i Trøndelag I oktober 2019 startet Mattilsynet en kartlegging for mædi også i sauebesetninger som ikke var definert som kontaktbesetninger i det pågående utbruddet. Bakgrunnen for dette var at man i smittesporingen i utgangpunktet bare går 5 år tilbake i tid, og en smitteoverføring mellom besetninger kan ha skjedd lenger tilbake enn dette. Selv om man i flere tilfeller har innhentet opplysninger lengre tilbake i tid, er mye informasjon vanskelig å få tak i og få bekreftet. Besetninger har opphørt eller skiftet eier. I tillegg var det mangelfulle nedtegnelser over flytting av dyr og vanskelig å sikre at man hadde oversikt over alle kontakter.

Mædi er en B-sykdom, og forekomst eller mistanke om sykdom skal straks meldes til Mattilsynet!

Et utvalg av de eldste dyrene, samt eventuelle innkjøpte dyr i hver av de omtrent 500 kjente sauebesetningene i tidligere Nord-Trøndelag samt Fosen, ble derfor prøvetatt for å skaffe en bedre oversikt over smittesituasjonen i sauebesetningene i området. Privatpraktiserende veterinærer i området gjorde en stor innsats med prøvetaking i denne kartleggingen. I alt utgjorde kartleggingen ca. 12 000 blodprøver som ble undersøkt ved Veterinærinstituttet i perioden fra oktober 2019 til juni 2020. u

Bildet viser lungene til søya til venstre, som hadde mædi. Det var mørke fortettede områder i fremre deler av lungene og bakover i hovedlappene (piler). I en av de fremre lungelappene var det emfysem (E). I tillegg fantes små knuter forårsaket av lungeorm bak i den ene hovedlappen (pilhode). Bildet har tidligere vært trykket i Norsk veterinærtidsskrift nr. 7/2019. Foto: Helene Wisløff

Besetninger involvert i mædi-utbruddet hos sau i Trøndelag i 2019/2020. Røde og oransje punkter markerer besetninger med påvist smitte. Gule punkter angir usikre resultater. Andre farger markerer kontaktbesetninger uten påvist mædismitte. Kart: Katharine R. Dean og Johan Åkerstedt

Funn i kontaktbesetninger og kartlegging Til sammen er det oppdaget ni besetninger som har fått diagnosen mædi i utbruddet i

Trøndelag. Fire av disse ble avdekket i kartleggingsprogrammet og kunne forblitt uoppdaget hvis kartleggingen ikke hadde blitt igangsatt. I tillegg er det prøvetatt og

STREKKMETALL Gunstige prisar – ta kontakt for tilbod! - Strekkmetallrister - Galvaniserte - Lause eller på sjølvberande ramme - Innreiingar - Ferister - Drikkerenner - Gjødselportar - Alle typar verkstadoppdrag

6893 Vik i Sogn, Tlf. 57 69 83 40 www.sogneprodukt.no · epost: post@sogneprodukt.no

undersøkt dyr i 79 båndlagte kontaktbesetninger, slik at totalt antall båndlagte besetninger har vært oppe i 88. En stor andel av disse er nå frigitt etter to runder med prøvetaking uten påvist smitte. Av de ni besetningene som fikk påvist mædi, fikk seks besetninger vedtak om full utslakting av sauebesetningen, og tre fikk vedtak om plukkslakting. I besetninger som fikk vedtak om plukkslakting var det kun enkeltdyr som hadde fått påvist mædi, mens i besetninger som fikk vedtak om full utslakting var det et betydelig antall dyr med påvist mædi. Fire av besetningene som måtte slakte ut alle dyr har igjen startet opp med sau, og to besetninger valgte å avslutte saueholdet. Kartet viser en oversikt over besetningene som har vært involvert i utbruddet. Krevende arbeid og langsiktig innsats Bekjempelse av mædi er et omfattende arbeid som vil kreve innsats over flere år. Sykdommen er vanskelig å avdekke. Det vil derfor fremdeles være behov for ytterligere undersøkelser for å dokumentere status i sauepopulasjonen, kombinert med tiltak som begrenser mulighetene for smitte mellom besetninger. Sauenæring og myndigheter må fortsette å samhandle for å forebygge nye utbrudd av mædi og andre smittsomme sykdommer hos sau. Dette er sentralt for god dyrehelse, dyrevelferd og økonomi. 1/2021 SAU OG GEIT

Lister Nova hengemaskin

Klippeutstyr Økonom II saueklippemaskin.

m/kniv og kam. Kr 10.700,00. Motor: 250 W Hastigheit: 2.800 o/min Vekt: 7,5 kg (u/kabel) Fleksibel drivkabel med bajonett-feste.

230 V, 200 W motor. Vekt 1,2 kg, god vektbalanse og lett i bruk. Kompl. m/kniv og kam. Kr 4195,00. Maskina kan også påmonterast klippehovud for storfe.

Lister Nexus hengemaskin

Økonom saueklippemaskin med 1 batteri.

m/kniv og kam. Kr 13.900,00. Motor: 250 W 3 hastigheiter: 2800 - 3200 - 3500 o/min. Fleksibel drivkabel.

Ny og kraftig batterimaskin. Smalt handtak og veldig god vektbalanse. Kompl. m/kniv og kam. Kr 7390,00

Handstykke Lister Outback med standard

Batteriklippemaskin med 2 batteri. For sau og skitne storfe. Kraftig batterimaskin med 14,4 V litium-batteri. God vektbalanse. Kompl. med kniv og kam. Kr 2990,00

kniv og kam. Slank utforming og svært lite vibrasjon. Kr 5350,00.

Knivar og kammar

780-100100006, Heiniger Super Charger 3,5, 92 mm. Nedslipt. Kr 330,00. 780-100100016, Charger høgre. Kr 330,00. 780-100100017, Charger venstre. Kr 330,00.

780-100100108, Heiniger Edge. 780-100256SET, Heiniger knivsett for å Stor kuttflate og god kutteevne klippe lama og alpakka. Lar det stå igjen sjølv etter mange slipingar. 4,4 mm 6 - 10 mm hår/ull. Kr 610,00. tjukk. Kr 75,00.

026-500, Morlina olje ½ l, til smørjing av kniv og kam. Kr 90,00.

Handklippesakser:

116-2721, Handsaks, rett, den «gode gamle», beste tyske kvalitet. Kr 240,00. 116-2731, Handsaks, bøygd. Kr 260,00.

020-1311005, Ullsekk i 2-lags papir, våtsterk. Kr 13,00.

Heiniger slipepapir. Rondell u/lim 780-719011, korning 40. Kr. 120,00 780-719012, korning 80. Kr. 110,00 780-719013, Heiniger lim 250 g. Kr 115,00.

Mokasin i lêr med fôr. Kr 590,00.

Snart lammetid!

Bovi-Vet glidemiddel svakt desinﬁserande. For å smøre inn instrument, armar og hender ved fødslar, rektal-undersøking o.l. 380-180520, ½ l - kr 39,00. 380-180525, 1 l - kr 68,00. 380-180528, 5 l - kr 285,00.

380-260711, Krutex Super touch lang eingongshanske, 95 cm. Utmerka ved dyrefødslar, undersøking o.l. 100 stk. pr. pk. Kr 135,00

380-260725, Lang hanskar som kan festast rundt hovudet. Unngår at den blir trekt av armen under bruk. 50 stk/pk. Kr 165,00.

Latex-hanskar u/pudder. 100 stk/pk. Str S, M, L og XL. Kr 90,00.

415-4023/99, Bambli framfalls sele som veterinærane føretrekkjer og tilrår. Kan brukast på alle saueslag. Kr 250,00.

415-4029, Mageband/korsett for sau som har fått "vom i skinn". Kr 385,00.

445-0044, Skånsam lamme-fødselshjelp av gummi. Kr 60,00.

106-5429315, Slimsugar for lam. Kr 35,00.

Denne annonsa frå A/S Nessemaskin held fram på dei neste 2 sidene.

"Når øyelokket vender seg"

4 4 5 - 0 0 11 , M o s k u s adopsjonsduft, 200 ml, for lam. Eit middel som gjer at sauen aksepterer sitt eige eller anna lam. Kr 60,00.

0022-37118, Navlespray Super 7+, 500 ml. Ingen desinfiserande eigenskapar, men tørkar ut navlestrengen raskt og hindrar bakteriar å komme til. Kr. 195,00.

Optima - På lag med naturen! Optima glidemiddel pH4. Optima hudvask og hudspray for dyr. Blir brukt bl.a ved lammebytte. Hudvask: 063-36, 1 l - kr 158,00 063-37, 5 l - kr 415,00 Hudspray: 063-31, ½ l -kr 131,00 063-32, 1 l - kr 153,00 Glidemiddel: 063-40, 1 l - kr 191,00 063-42, 5 l - kr 586,00

415-4028, Varmedekken for lam. Med borrelås. Vernar nyfødde lam mot kulde og fukt. Kr 169,00.

0. Kr 14,0

445-0364, Navle- og sårspray, 500 ml. Kr 110,00.

380-142131, Navleklemme. Kr 4,00.

Agraﬀ 100 stk. pr. pk. 106-BN512R, 12 x 2,5 mm, kr 92,00. 106-BN515R, 14 x 3 mm, kr 108,00. 106-BN516R, 16 x 3 mm, kr 126,00. 106-BN518R, 18 x 3 mm, kr 136,00. 106-BN520R, 20 x 3 mm, kr 142,00

250-22101, Pinsett for agra昀ar. Kr 195,00. 540-10, Gummiringar 100 stk. Kr 38,00. 540-12, Tong for gummiringar. Kr 145,00.

125-BG1, Tablettgivar i ﬂeksibel plast, for sau, lam og geit. Totallengde 34 cm, hol diam. 16 mm. Kr 29,00.

780-1084000+utsnitt, Rustfri øyremerketong. Kr 135,00.

380-151820, Tong for agra昀ar. Kr 98,00.

210-4057+farge, Borrelåsband for lam. 6 fargar. 16 cm lange, 20 pr. pk. Kr 100,00.

Når dei aller minste skal ha mat!

Flaskesmokkar:

Mjuk lammesmokk! 210-3066, Supersoft smokk. Kr 9,00.

. Kr 6,00 0. Kr 18,0

445-0041, Lammepumpe 60 ml. Kr 64,00.

445-0005, Non-Vac mateﬂaske, 500 ml, m/ mjuk smokk som slepp inn luft slik at det ikkje vert vakuum. Kr 70,00. 445-0006, Resevesmokk. Kr 16,00. 445-0004, 4 ﬂasker i stativ. Kr 460,00.

210-4100, Mjuk mjølkeﬂaske m/skala, 500 ml, med supersoft smokk. Kr 45,00.

210-4120, Flaske 1l, m/ lammesmokk. Kan hengjast opp. Kr 49,00.

Lammebarar: Lag din eigen lammebar!

Super Lammebar med 2 handtak.

Spar-Bar 15 liter, med 6 smokkar og galvanisert stativ. Kr 699,00.

Med 5 eller 10 gule smokkar: 20 l, m/5 smokkar, kr 680,00. 20 l, m/10 smokkar, kr 895,00. 28 l, m/5 smokkar, kr 715,00. 28 l, m/10 smokkar, kr 930,00. 45 l, m/5 smokkar, kr 860,00. 45 l, m/10 smokkar, kr 1075,00. 65 l, m/10 smokkar, kr 1170,00. 080-2634, Stativ for 20 og 28 l med 5 smokkar, kr 320,00.

127-5010, Pakning. Kr 1,00. Enkel Super Lammebar (u/ smokk og pakning). 127-5004.35, med 35 cm slange, kr 47,00. 127-5004.45, med 45 cm slange, kr 52,00. 127-5004.60, med 60 cm slange, kr 57,00. Gul eller raud lammebarsmokk, frå kr 7,00.

021-49, pHstrips (200 stk) (pH 3,8 - 5,5) Til kontroll av mjølkeblandinga. Kr 315,00.

Ekstra næring

Mjølkepumpe for geit og sau. Ei sikker og effektiv pumpe for bl.a. råmjølk og ved jurbetennelse. Enkel i bruk. Kr 1800,00.

445-0650, Col-Late Lamb Kick-Start, 100 ml. (nok til 25 lam). Høgkonsentrert styrkemiddel for nyfødde lam. Kr 300,00.

445-0201 Multi Lamb Rapid, 495 ml. Styrkemiddel for sau. (nok til 11 sauer). Kr 460,00.

445-0425, Råmjølkerstatning for lam. Ultra Concentrate 250 g. (10 posar à 25 g). Fôrtilskot til lam som manglar råmjølk fra mora. Kun ein pose pr. lam. Kr 790,00.

005-002, Spenmax 500 ml. Eit 100% naturprodukt mot akutte, kroniske betennelsar/ bakteriar, jurbetennelse, høgt celletall. Spenmax mobiliserer immunforsvaret. Nok til 16-20 behandlingar. Kr 1200,00.

Merking Ovi-Mark merkespray for sau, 400 ml. 380-240460, raud. 380-240461, blå. 380-240462, grøn.

445-5160, raud. 445-5164, gul. 445-5161, blå. 445-5165, purpur. 445-5162, grøn. 445-5166, svart. 445-5163, oransje. Raidex fargestift i 8 fargar. Kr 15,00 pr. stift.

Marksman merkespray 400 ml for sau og lam. 7 fargar. Kr 62,00.

Fargen held seg i opptil 12 mnd. etter påføring. Forsvinn ved vask av ulla. Kr 62,00.

Klauvpleie

Digiderm ECO er eit miljøvenleg alt i eit produkt med sink for å forebygge klauvråte hjå sau.

Net-Tex Myti-Lyte klauvsaks for sau

250-42600, Hauptner klauvsaks for småfe. Kr 220,00.

697-003, Digiderm ECO Sink Spray, 500 ml. Kr 159,00. 697-002, Digiderm ECO Sink Premix, 5 liter. Kr 415,00.

Klauvkniv for sau og geit. Ergonomisk trehandtak og stålblad. 363-16819, Dobbelegga. Kr 130,00. 363-16818, Lommeformat (som kan leggast saman). Kr 388,00.

158-050, Klauvsaks med rullande plasthandtak. Utskiftbare blad. Kr 518,00.

Doseringssprøyter

780-107815020, NJ Phillips doseringssprøyte 20 ml, 1 ml gradering. Med 1,5 m slange, støttefjører, olje og 2,5 l væskebehaldar med reimar. Kr 820,00.

445-0988, Myti-Lyte 2, bøygd. Lengde 21 cm. Vekt 205 g. Lett og brukarvenleg. Kr 199,00.

445-3876, Myti-Lyte 3, rett. Lengde 19 cm, vekt 132 g. Skarp med tanna egg. Kr 255.00.

Vegeutstyr

259-3030NY, Henke Drench-Matic 30 ml doseringssprøyte, 2,5 ml gradering. Med 1,5 m slange, støttefjører og skrukopling til behaldar. Kr 650,00. 259-30552NY, Ryggtank 2,5 l. Kr 180,00.

Rimelege klokkevekter. Krok over og under, stålkasse med tydelege tal. Pris kr 245,00. 363-29951, 10 kg - 50 g. 363-29952, 25 kg - 100 g. 363-29953, 50 kg - 200 g. 363-29954, 100 kg - 500 g.

415-4121, Vegesele for lam. Kr 200,00.

780-107035, Doseringssprøyte 35 ml, 5 ml gradering. Kr 210,00. 015-100, Baycox doseringssprøyte 0,5 - 6 ml, med 0,25 ml gradering. Kr 440,00.

002-954224, Dysect sprøyte/applikator. Breidde på munnstykke 8 cm, (med 6 hol). Kan regulerast 5-30 ml, 1 ml gradering. Kr 585,00.

Salssuksessen Masta-Kill - med biologisk nedbrytbar komponent, verkar mot alle slag insekt og skadedyr. ½ l m/spray, kr 145,00. ½ l reﬁll (u/spray). kr 115,00. 2½ l kanne, kr 375,00. 5 l kanne, kr 630,00.

363-2150, Teljeapparat, inntil 9999. Kr 150,00.

Merkeﬂagg - 2 størrelsar og 10 fargar Merkeﬂagg for småfe, høver til alle klavetypar. Finst no i 10 ulike fargar. 050-290+farge, Breidde 25 mm, kr 8,40. 050-291+farge, Breidde 50 mm, kr 15,10.

Fòrkar

Saltsteinhaldar

Stort utval i: Drikkeutstyr

Halsreimar

Bjøller 363-3257, Sauefòrkar i kraftig 406-20148, Heilemaljert, for 10 kg. Kr 350,00. kvalitet. Kapasitet ca 6 l. Eit 210-5070, Solid plast, for 10 kg. Kr 55,00. ideelt fòrkar for sau. Kr 84,00. 890-218020, Rustfritt stål, for 2 kg. Kr 140,00. 890-218040, Plast, for 2 kg. Kr 48,00.

Be om gratis katalog eller sjå vår nettbutikk

www.nessemaskin.no Alle prisar er utan moms. (med atterhald om prisendringar og trykkfeil) Fraktfri levering ved ordre over kr 2000,00 + mva. (med få unntak)

Sjøarsv. 5, 6994 Nessane Tlf. 57 69 48 00

MaeDetect: Nytt prosjekt skal gi bedre beredskap for mædi hos sau Utbruddet av mædi på sau i Trøndelag i 2019–2020 viste at det er behov for bedre diagnostikk og overvåking av sykdommen. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri bevilget våren 2020 penger til et forskningsprosjekt for å videreutvikle den nasjonale beredskapen for sykdommen. Det treårige prosjektet startet i desember og ledes av Veterinærinstituttet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøgskolen, Animalia og Norsk Sau og Geit er samarbeidspartnere. Av: Anne B. Nordstoga og Anniken Jerre, Veterinærinstituttet

Forbedret diagnostikk og forståelse for smittedynamikk I oppklaringen av mædiutbruddet i 2019 ble det avdekket enkelte utfordringer med blodprøvetestene som påviser antistoffer mot viruset. Disse testene brukes i over våking av sykdommen, og er også sentrale i videre oppfølging av funn. I prosjektet skal det derfor gjøres en grundig sammenlikning av ulike tester på et stort antall prøver, både fra utbruddet i 2019–2020 og fra utbruddet i 2002-2005. På denne måten vil vi få et godt grunnlag for å velge et optimalt testregime for bruk i fremtiden. Det skal også etableres en ny analysemetode hvor man kan måle mer detaljert antistoffrespons mot ulike deler av viruset. Testen kan tilpasses viruset fra det pågående utbruddet i Norge, slik at den gir mer presise reaksjoner. Ved å «skreddersy» en ny metode til bruk i mædidiagnostikk i Norge, er målet en test som kombinerer høy følsomhet og høy nøyaktighet. Videre vil selve mædiviruset kartlegges ved at arvematerialet sammenliknes med virus fra andre utbrudd, både i Norge og i andre land. På denne måten vil man kanskje kunne få mer informasjon om hvor smitten i Trøndelag i 2019 kom fra. Utbruddsoppklaring og forbedret overvåking Som et ledd i å utvikle og forbedre verktøy for utbruddsoppklaring, skal prosjektet 48

kartlegge utbruddene i Norge i 2002–2005 og 2019–2020. Vi vil se på smittedynamikk og risikofaktorer for smitte innad i besetningene, beregne effekten av ulike prøvetakingsregimer og kartlegge kontakt mellom besetningene. Resultatene vil så danne grunnlag for forbedret utbrudds-

oppklaring og design av et forbedret overvåkingsprogram. Gjennom det nye prosjektet ønsker vi å skaffe ny kunnskap om diagnostikk og overvåking av mædi, slik at sykdommen kan utryddes for godt i Norge.

Foto: Bryndis Holm

1/2021 SAU OG GEIT

Prosjekt om hjernemark hos sau og geit Veterinærinstituttet undersøker prøver fra dyr med mistanke om hjernemark. Prosjektet startet høsten 2020 og det har hittil kommet inn 13 dyr fra ulike deler av landet, omtrent likt fordelt mellom sau og geit. Resultatene viser at man finner forandringer i hjerne og ryggmarg som kan skyldes hjernemark i mange av de innsendte tilfellene der eier eller veterinær har mistenkt dette. Dyreeiere som mistenker hjernemark på sine dyr og ønsker å sende inn dyr i prosjektet, skal kontakte sin vanlige veterinær. Det skal sendes inn hode og ryggrad etter nærmere instruksjoner. Vi ønsker også bilder og film før avliving av dyrene som sendes inn. Veterinærer kan kontakte seksjon for patologi ved Veterinærinstituttet for mer informasjon. Undersøkelsen på laboratoriet er gratis, men veterinæren tar betalt for besøk i besetningen og uttak av materiale etter sine vanlige takster. Prosjektet finansieres av Veterinærinstituttet med støtte fra Animalia.

Foto: Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet

Kontaktpersoner: Mette Valheim, 917 20 593, mette.valheim@vetinst.no · Grim Rømo, 906 58 851, grim.romo@vetinst.no Annette Kampen, 916 04 943, annette.kampen@vetinst.no

Lognvikgulvet gir enklere renhold og skadefrie dyr Lognvikgulvet er et norsk sauegulv i kompositt, utviklet for enkel rengjøring og høyere komfort for dyra. Nå kommer Lognvikgulvet med nye Y-pro昀ler, noe som gjør gulvet ekstremt sterkt og øker levetiden. Gulvet tåler spenn opp til tre meter. Kontakt oss i dag for en prat om dine neste sauegulv!

Wee Marine AS | Tlf.: 982 18 155 | E-post: aage@wee.no | www.wee.no

SAU OG GEIT 1/2021

Spørreundersøkelse:

effekt av mosjon i drektigheten hos sau Av: Vibeke Tømmerberg, Tore Tollersrud og Silje Johnsgard

Tusen takk til alle som svarte på spørreundersøkelsen – og takk til Ingrid Toftaker og Ane Nødtvedt ved NMBU for hjelp med analyser.

Fødselshjelp I spørreundersøkelsen ble produsenten bedt om å anslå hvor stor andel av søyene som lammet uten hjelp i 2019.

I norsk sauehold har det vært vanlig å holde søyene innendørs gjennom mye av drektigheten. En del produsenter har lagt opp rutiner for å kunne tilby søyene mosjon i innefôringsperioden, f.eks. ved tilgang på en luftegård. Flere av disse produsentene opplever at lufting av søyene har positiv effekt på både fødselsforløp og helse. Helsetjenesten for sau har det siste året undersøkt effekten av mosjon i drektigheten nærmere, både ved hjelp av et feltforsøk og en spørreundersøkelse. Denne artikkelen oppsummerer resultatene fra spørreundersøkelsen. I desember 2019 sendte Helsetjenesten for sau ut en spørreundersøkelse til alle medlemmer i Sauekontrollen. Temaet for spørreundersøkelsen var rutiner rundt lufting/mosjon av søyer i drektighetsperioden, lamming og fødselshjelp i 2019. I tillegg ba vi om opplysninger om fôring og oppstalling. Det er inkludert svar fra 1225 produsenter på 59 spørsmål.

Rase Rase ble delt inn i to kategorier; «hovedvekt av NKS» og «hovedvekt av andre raser».

Hva spurte vi om? Mosjon Mosjon ble registrert som: «Ingen regelmessig lufting», «Deler av besetningen får lufting» og «Alle søyer luftes». Dette ble registrert for alle bortsett fra de med helårs utegang (126). Dødfødte «Prosent dødfødte» ble beregnet på grunnlag av opplysninger om antall dødfødte og totalt antall fødte lam i 2019. Ekstremverdier (dødfødte>30%) ble fjernet. 50

Resultater Beskrivelse av datamaterialet Hos produsenter hvor flesteparten av søyene var av rasen NKS var det 21% som luftet alle søyer, mens blant produsenter med flest søyer av andre raser var det 41% som luftet alle søyer (figur 1). Det ble gitt fødselshjelp for større andel av lammingene der besetningen bestod av flest NKS søyer sammenliknet med besetninger der det var flest søyer av andre raser (figur 2). Prosent dødfødte var også høyere i besetninger med overvekt av NKS søyer (figur 2). Man må derfor ta hensyn til effekten av rase når man vurderer effekten av mosjon.

Analyse av resultatene Tallene fra spørreundersøkelsen ble analysert for å vurdere hvorvidt lufting/ mosjon har en effekt på: 1) prosent dødfødte og 2) andel lamminger med fødselshjelp. I analysen har man sett på forskjeller hos de tre mosjonsgruppene og undersøkt om eventuelle forskjeller er statistisk signifikante, det vil si at forskjellene ikke skyldes tilfeldigheter. Det er også gjort analyser som justerer for effekten av andre faktorer av betydning, for eksempel rase.

Mosjon og fødselshjelp Det var en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene for utfallet «andel lamminger med fødselshjelp». Det vil si at informasjonen fra spørreundersøkelsen taler for at mosjon/lufting i drektigheten har en

Alle søyer luftes

Deler av besetningen luftes

Ingen regelmessig lufting

Prosent Flest annen rase

Flest NKS

Figur 1. Viser prosentandel innen hver mosjonsgruppe for besetninger med flest NKS og flest annen rase.

1/2021 SAU OG GEIT

positiv effekt på fødselsforløpet. Når man korrigerer for effekten av rase, totalt antall lamminger og gjennomsnittlig antall lam per søye ser man fortsatt en sammenheng mellom mosjon og fødselshjelp. Oversikt over andelen lamminger der det er gitt fødselshjelp i de tre mosjonsgruppene er vist i tabell 1. Mosjon og dødfødsler Prosent dødfødte var lavest i mosjonsgruppen «alle søyer» (tabell 2). Analyse av tallene viste statistisk signifikant forskjell mellom de tre mosjonsgruppene. Når man korrigerte for effekten av rase, så var det ikke lenger noen signifikant forskjell. Dette tyder på at det er andre faktorer enn de registrerte som har størst betydning for prosent dødfødte. Produsentens egen oppfatning Produsenter som oppga at de tilbyr lufting/mosjon til voksne søyer ble bedt om å vurdere hvorvidt de selv opplevde en forskjell mellom søyer som luftes og ikke luftes for ulike utfall knyttet til fødselsforløp, samt helse til søye og lam. For de fleste utfallene rapporterte produsentene enten «vet ikke» eller at de observerte lite forskjell. Den overordnede trenden var likevel at dersom det var rapportert forskjeller var dette i favør av mosjonsgruppen. Den største forskjellen ble rapportert for fødselshjelp, hvor 14% rapporterte at det var mindre behov i mosjonsgruppen (figur 3). Det ble også rapportert om forskjeller med henblikk på hvor fort søya kommer seg etter lamming og hvor kvikke lammene er. For disse to utfallene rapporterte henholdsvis 12% og 10% en positiv forskjell i favør av mosjonsgruppen. Konklusjon Blant produsentene som deltok i spørreundersøkelsen oppgir en stor andel at de opplever en positiv effekt av mosjon i drektighetsperioden, spesielt i forhold til lammingsvansker. Dette stemmer godt overens med det man har hørt på forhånd. Datasettet viser også en signifikant sammenheng mellom mosjon og mindre behov for fødselshjelp, også når det korrigeres for rase og andre faktorer. Man finner imidlertid ikke signifikant sammenheng mellom mosjon og dødfødsler etter korrigering, og man antar at det er andre faktorer enn de vi har sett på som har størst betydning for dette utfallet. SAU OG GEIT 1/2021

Prosent dødfødte (gjennomsnitt)

Andelen lamminger med fødselshjelp (gjennomsnitt)

Flest andre raser

Flest NKS

Figur 2. Viser andel lamminger med fødselshjelp og prosent dødfødte i besetninger med flest søyer av rasen NKS og besetninger med hovedvekt av andre raser.

Tabell 1. Andelen lamminger der det er gitt fødselshjelp i de tre gruppene «ingen regelmessig lufting», «deler av besetningen luftes» og «alle søyer luftes». Totalt har 902 av de 1225 respondentene svart på dette spørsmålet. Andelen lamminger med fødselshjelp Lufting av søyer i

Antall

innefôringsperioden

produsenter

Gjennomsnitt

Median

St.avvik

Ingen regelmessig lufting Deler av besetningen får lufting

666

43%

40%

24%

112

41%

35%

Alle søyer luftes

26%

124

32%

21%

27%

Tabell 2. Gjennomsnitt, median og standardavvik av % dødfødte i de tre gruppene: ingen regelmessig lufting, deler av besetningen luftes og alle søyer luftes. % dødfødte Lufting av søyer i

Antall

innefôringsperioden

produsenter

Gjennomsnitt

Median

St.avvik

Ingen regelmessig lufting Deler av besetningen får lufting

474

4.7%

4.1%

3.5%

4.6%

3.8%

3.6%

Alle søyer luftes

227

4.0%

3.4%

3.5%

Prodsentens oppfatning: behov for fødselshjelp 60 50 40 30 20 10 0

ingen forskjell

mindre behov i mosjonsgruppen

større behov i mosjonsgruppen

vet ikke

Figur 3. Spørsmål: Har du i år eller tidligere registrert noen forskjell mellom voksne søyer som tilbys og de som ikke tilbys mosjon når det gjelder behov for fødselshjelp?

Den norske Ullordningen

– pristilskudd, marked og pris Norge er ett av svært få land i Europa som har en fungerende ullordning for innsamling, klassifisering og salg av all ull. Den norske ullordningen er av stor verdi både for landbruk og industri. For å kunne ta vare på den for fremtiden, kan det være bra å kjenne til litt av historien og hvordan ordningen fungerer i dag. Av: Marion Tviland, Leder i Ullavdelingen Norilia

orge er ett av svært få land i Europa som har en velfungerende ullordning for innsamling, klassifisering og salg av ull. Storbritannia er vel egentlig det eneste andre landet i tillegg til oss. Vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Sverige før langt over halvparten av ulla fortsatt ender som avfall. Den norske ullordningen er av stor verdi både for landbruk og industri. Norilia

er svært opptatt av at vi tar vare på denne ordningen for fremtiden. For å gjøre det kan det være bra å kjenne til litt av historien og hvordan ordningen fungerer i dag. Ullavtalen av 1953 I 1953 ble den såkalte «Ullavtalen» inngått mellom De norske Ullvarefabrikkers Forening og det som den gang het Norges

Kjøtt og Fleskesentral (NKF) og som i dag er Nortura. Målsettingen var å få en bedre omsetningsordning for norsk ull. Og man ønsket å stimulere produksjonen av norsk kvalitetsull til beste for både jordbruk og industri. Avtalen skulle gi produsentene sikker avsetning for ulla til mest mulig stabile og tilfredsstillende priser. Ullvarefabrikkene forpliktet seg til å ikke importere ull når NKF kunne skaffe norsk ull av samme kvalitet på samme vilkår. Samtidig skulle avtalen stimulere kvalitetsproduksjonen ved hjelp av betaling etter kvalitet. Det ble bestemt at all ull skulle klassifiseres etter Norsk Standard. Det ble opprettet en egen Ullavdeling i NKF og flere nye mottaksstasjoner for ull ble opprettet på slakteriene tilknyttet NKF. Dette var forløperne til dagens Ullavdeling i Norilia og Ullstasjonene til Nortura og Norilia. Vi har nå nesten 70 års erfaring bak oss. Rauma Ullvarefabrikk er en av de norske industriaktørene som har vært med hele veien og som lojalt har støttet opp om ordningen og kjøp og bruk av norsk ull. Pristilskudd for ull innført i 1952-53 I 1950 ble Hovedavtalen for jordbruket formalisert. I Jordbruksavtalen for 1952-53 og 1953-54 ble det avsatt 10 mill. kroner hvert år til støtte av ullprisen og omsetning av norsk ull. Hensikten var å holde prisene på landbruksvarer nede av hensyn til levekostnadene og motvirke inflasjon og å garantere prisen til ullprodusentene.

Viktig at ulla er riktig pakket når den kommer til ullstasjonen.

Dagens pristilskudd på ull Gjennomsnittlig tilskuddssats til norskprodusert ull er i dag kr 40 per kilo for de 1/2021 SAU OG GEIT

klassene som har tilskudd. Fra og med 2016 gav ikke lenger klassene C2S, G, V, H2 og H3 rett på tilskudd. De frigjorte midlene ble brukt til å øke satsen på de tilskuddsberettigede kvalitetene. Bakgrunnen for endringen var at man ønsket å stimulere til bedre ullkvalitet. Landbruksdirektoratet har som oppgave å differensiere den gjennomsnittlige tilskuddssatsen for de ulike kvalitetene etter innspill fra ullbransjen. For ullåret 2020-21 har C1 og A1 pristilskudd på kr 52,50 per kilo ull. For B1 og F1 er pristilskuddet 46,50 per kilo ull. C1S, F1S og F1P har pristilskudd på kr 30 per kilo og C2, B2, F2 og H1 har pristilskudd på kr 20 per kilo. Ullstasjonene er ansvarlige for klassifiseringen av ull som grunnlag for tilskuddsutmålingen. Norilia sin pris kommer i tillegg til pristilskuddet Norilia sin ullpris til produsent kommer i tillegg til pristilskuddet. Ullavdelingen i Norilia jobber for å skape et størst mulig overskudd fra salg av ull og bruker dette overskuddet til å betale produsentene for ulla. Kostnader som først må dekkes inn er frakt av ull inn til ullstasjonene, innsamlingsgodtgjørelse til lokallag, arbeidet med lossing, klassifisering og pressing av ull på ullstasjonene, salg og frakt til kunde. Negativ lønnsomhet på mange klasser gjør situasjonen krevende Ved inngangen til 2020 var prisene på crossbredull internasjonalt like lave som under finanskrisen et tiår tidligere. Så kom pandemien og prisene gikk ytterligere ned med hele 40%. Norilia klarte i 2020 å få solgt mesteparten av ulla vi klassifiserte. Men lønnsomheten på mange klasser var, og er fortsatt, svært dårlig. På flere klasser er den nå negativ. For noen klasser er markedsprisen helt nede i 2-3 kroner. Det er på langt nær nok til å dekke kostnadene til innsamling og klassifisering. Gennomsnittlig pris per kilo for uvaska ull solgt på auksjonen i UK den 5. januar, var 50 pence. Med en kurs på 11,50 tilsvarer det kr 5,75 per kilo. Situasjonen i Storbritannia er en god illustrasjon på det lave prisnivået på crossbredull internasjonalt. SAU OG GEIT 1/2021

Ikke all ull er hvit.

Styrket satsning på ull av god kvalitet fra Norilia Situasjonen på ull har i lengre tid vært krevende, og inntektene fra salg av ull har blitt redusert de siste årene. For ullåret 2019-20 betalte Norilia i gjennomsnitt kr 0,50 per kilo ull på toppen av pristilskuddet. Noen klasser hadde bedre betalt,

for eksempel C1 og spesialsorteringene av lammeull, mens for andre klasser var prisen null. På sensommeren i fjor var situasjonen rundt salg av ull så krevende at Norilia så seg nødt til å sette alle sine priser ned til kr 0. Pristilskuddet fra staten ble utbetalt u som tidligere.

Eksempler på bruk av lavverdi ull:

Bruk av restull i jord- og hagebruk.

Bruk av ull som dekke på turstier.

Norilia har som strategi at det skal lønne seg for produsentene å levere inn ull av god kvalitet, særlig de klassene som er etterspurt av norske kunder. Vi ønsker fremover å gi de som leverer ull av god kvalitet bedre betalt. Skal vi få til det, må vi samtidig unngå at ull med dårlig kvalitet og negativ lønnsomhet blir så kostnadsbelastende for systemet som den er i dag. Som skritt i denne retningen har vi derfor innført følgende tiltak: A. Norilia har økt prisen på våre mest etterspurte kvaliteter fra og med november 2020. For eksempel er pris på C1 økt til kr 3,50. (Med pristilskudd på kr 52,50 gir det utbetaling på kr 56 per kilo til produsent) B. Norilia har innført trekk for frakt på sekkeull. Trekket vil ligge flatt på kr 1 per kilo ull og være likt for alle klasser, også klassene med pris på kr 0. (Oppgjør som kommer ut med negativ verdi vil imidlertid bli satt i null. Ingen vil bli skyldige for å levere inn ull). C. I avtale med NSG om innsamlingsgodtgjørelse for ullåret 2020/21, er klassene som ikke mottar pristilskudd tatt ut av beregningsgrunnlaget (G, V, C2S, H2 og H2). C2S ull bør utnyttes lokalt Forrige ullår ble det levert inn nesten 500 tonn med C2S på landsbasis. Dette utgjør 14% av innlevert volum totalt. Samtidig er markedsprisen for denne klassen nå helt nede i kun 2–3 kroner. Med det store volumet og de lave inntektene, er denne klassen nå så kostnadsbelastende at håndteringen av den reduserer Norilias mulighet til å styrke prisen på den gode ulla som er mest etterspurt i markedet. Ull av C2S-kvalitet bør derfor i størst mulig grad utnyttes lokalt heller enn at den leveres inn fram til vi finner lønnsomme bruksområder for denne ulla. Dette gjelder pigmentert helårsull og vårull fra spælraser. Unntatt er vårull fra pelssau med god lengde (min 70 mm) og kvalitet (ikke filtet og uten mye vegetabiler), da dette er ull som det er etterspørsel etter. Vår forståelse er at lovverket gir rom for at produsenten kan ta i bruk egen ull på egen gård. For eksempel som jorddekke mot ugras, eller i kompost og som gjødsel. Ull må ikke dumpes eller brennes Det er aldri lov å deponere avfall i skogen eller på sjøen uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Det samme gjelder brenning og nedgraving. Dette gjelder også ull.

Ta vare på ullkvaliteten! For produsenten er det aller viktigste, for å få et godt ulloppgjør, å ta vare på ullkvaliteten! Utbetaling for 100 kg ull i ulike klasser: Klasse C1: 100 kg x kr 56 = kr 5.600 Klasse C2: 100 kg x kr 20 = kr 2.000 (ulla er svart i tuppene / har litt vegetabiler) Klasse V: 100 kg x kr 0 = kr 0 (ulla har mye vegetabiler) Klasse G: 100 kg x kr 0 = kr 0 (ulla er filtet)

Nye bruksområder for lavverdi ull Norilias ambisjon er å jobbe for at all norsk ull skal inngå i lønnsomme verdikjeder, slik at det skal lønne seg å ta vare på og bruke all norsk ull enten det skjer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Norilia deltar i en rekke prosjekter for å utvikle nye bruksområder for lavverdi ull. Vi ser på muligheter til å utvikle nye produkter både til gjødsel, jordforbedring og hage, til tekstiler og til produkter som kan erstatte plast eller andre syntetiske produkter. Se også egen sak i dette bladet om prosjektet VerdifULL – Hvordan øke verdien av nedklassifisert ull og øke andelen 1. klasses ull?

Bransjen anbefaler å gjeninnføre tilskudd på H2 H2 er klassen for førsteklasses hvit, frasortert vårull. Klassen kan sidestilles med H1 som er klassen for hvit, frasortert høstull. I motsetning til klassene V, G, H3 og C2S, er ikke H2 en klasse produsenten kan unngå å få ulla si klassifisert i, dersom han/hun velger å klippe dyrene sine to ganger i året. Hvit høstull av crossbred klasse 1 (C1) er den mest etterspurte kvaliteten av norsk ull blant norske kunder. Og interessen er økende. Skal etterspørselen kunne dekkes, er vi avhengige av at produsentene fortsetter å klippe to ganger i året. Norilia anbefaler derfor at det gjeninnføres tilskudd på H2 på lik linje med H1. Sammen med andre aktører i ullbransjen har vi sendt innspill om dette til årets Jordbruksoppgjør.

STREKKMETALL TIL SAU TYSK Kvalitetstål = lang levetid Galv. Etter Norsk Standard av NOT Nærbø AS. Platetykkelse: 4,00 m.m. (11,4 kg ) Hullåpning: 17 x 38 Plate bredde: 100 og 120 cm. (Vi kan kappe) Lengder opptil 300 cm. (Spes. lengder kan best.) Har lager i Rogaland. Vi sender over hele landet. Leverer sør for Trondheim med egne biler. Kjøp kvalitetsmetall til RIMELIG PRIS!

Skrebergvegen 30 - 4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 E-post: fjerm@online.no · www.fjermestad.no

1/2021 SAU OG GEIT

Hva kan nedklassifisert ull brukes til? Ull kan kanskje brukes til mer enn vi tror? Også ull som i dag har lav verdi har aktuelle bruksområder. Kanskje kan ull, som er biologisk nedbrytbart, erstatte plast i noen produkter?

IBIO, Animalia (Fagtjenesten for ull) og NORSØK har fått innvilget et prosjekt fra Landbruksdirektoratet hvor muligheter knyttet til ull med lavverdi skal utredes. Prosjektet har tittelen VerdifULL – Hvordan øke verdien av nedklassifisert ull og øke andelen 1. klasses ull? I dag videreforedles stadig mer norsk ull i Norge, noe som er svært gledelig. Dette gjelder imidlertid kun ull som oppnår 1. klasse kvalitet. Annen ull utgjør også en betydelig mengde, mellom 1-2000 tonn, og brukes i dag så å si ikke i norsk videreforedling/industri. I VerdifULL-prosjektet skal vi utrede bruksområder for nedklassifisert ull (lavverdi ull). Vi skal også se på muligheter for å øke andelen 1. klasses ull, samt gjennomføre en liten pilot-utprøving knyttet til ull som jorddekke og nedbryting av ull i jord. God ressursutnyttelse som bidrar til en

bærekraftig utvikling får stadig økt fokus og er viktig i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Økt verdi av ull gir bonden og beitenæringa økt konkurransekraft. Ull er et nedbrytbart produkt fra grønne ressurser og har potensial til å være en del av bærekraftige løsninger i fremtiden. Hva kan så ulla som ikke oppnår 1. klasse brukes til? Har du ideer eller kjennskap til bruksområder for nedklassifisert ull, så hører vi gjerne fra deg. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har ideer og kunnskap knyttet til hva ulike kvaliteter av ull kan brukes til. Lise Grøva (prosjektleder) og Lone Ross Gobakken, NIBIO lise.grova@nibio.no lone.ross.gobakken@nibio.no Kirsty McKinnon, NORSØK kirsty.mckinnon@norsok.no Siv Uldal, Fagtjenesten for ull (Animalia) siv.uldal@animalia.no

Ull kan kanskje brukes til mer enn vi tror? Her er ull blandet med gressklipp i kompost. Foto: Kirsty McKinnon

SAU OG GEIT 1/2021

Mulige bruksområder for nedklassifisert ull: -

Plantepotter Jorddekke Jordforbedring Vannfilter Isolasjon Støydemping Støtdemping Dempematter på skytebaner Liggematter til husdyr i fjøs Tursti-underlag/styrke tråkkeareal Erstatte plast i kunstgrasbaner Fiskegarn Fyllstoff Ullfilt kan erstatte bobleplast i pakker

Her er ull brukt som jorddekke i et nyetablert bringebærfelt. Foto: Kirsty McKinnon

Fatland Ull

Av: Anders Nertoft, Daglig leder iFatland Ull

atland Ull er et selskap eid av Fatland gruppen. Selskapet har tre ullstasjoner i Norge, som ligger på Leknes, Ølen og Hommersåk. Vi samarbeider med flere private slakterier og dekker på den måten hele Norge. Fatland Ull har i dag rundt 25-30% av det norske ullmarkedet. Markedet for crossbredull har vært svakt i flere år. Kunder som tidligere brukte mye crossbred, har i større grad brukt merinoull i sine produksjoner. Kina var tidligere et stort marked for oss, men i takt med forbrukernes bruksmønster blir det brukt mer merino også der. Strikkebølgen har medført noe økning i etterspørsel etter norsk ull, men dessverre ikke nok til at prisene har gått opp igjen.

Likefullt er vi veldig optimistisk med tanke på framtiden til ull som produkt. Selv om Covid-19 har satt ting en god del tilbake, så er trenden at forbrukerne blir mer og mer bevisst på fotavtrykket som deres forbruk setter på verden. Klær som inneholder syntetiske fibrer som polyester, nylon osv., vil bli mer og mer utfaset og erstattet med naturfiber som blant annet ull. Fatland Ull ønsker å tilby de beste vilkår til våre produsenter, derfor beholdt vi prisene høsten 2020. Vi betaler for alle ulltyper som blir levert til oss, også de som ikke har tilskudd. For høstull klasse C1 betaler vi 3,50 ekstra utenom tilskudd og for spælull betaler vi 5,50 ekstra utenom

PLASTPLATER TIL ALLE FORMÅL

tilskudd. For vår ull betaler vi 2,50 ekstra for klasse B1 og 1 kr ekstra for B2. NSGs lokallag rundt om i Norge er veldig viktig for Fatland og vi ønsker å samarbeide tett med dem. Vi vet at det er begrenset med inntekter til lokallagene og at innsamlingsgodtgjørelse er viktig for driften av laget. Vi vil derfor betale innsamlingsgodtgjørelse for ALL ull som laget samler inn, ikke bare for de typene som er berettiget til tilskudd. Laget får da 85 øre per kg for all ull de leverer inn til Fatland.

Sliping av knivsett til klippemaskiner for småog storfe, alle merker. Bjørnar Eidshaug, Eidshaugvegen 1637, 7940 Ottersøy, telf. 414 19 997, 74 39 71 36

Typer plast PE-PP-PET Mange forskjellige dimensjoner. Stort lager i Norge, rask levering

SALTSTEINSAUTOMAT Automat for 4 steiner. Massiv 20 mm jernstang (Alt jern er galvanisert) Meget solid værbestandig 5 mm plastrør.

•

Nedsenkbar kasse for beskyttelse av alle steinene når automaten ikke er i bruk. Vekt ca 11 kg 3 års garanti.

Mere info og priser, se hjemmeside www.geilomekaniske.no

1735 Varteig - Tlf. 918 45 004 - ole@bergerud-gaard.no

www.bergerud-gaard.no 56

Geilo Mekaniske Vøllovegen 19, 3580 Geilo · Tel. 92 25 26 88 www.geilomekaniske.no Epost: post@geilomekaniske.no

1/2021 SAU OG GEIT

Staldren® — Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel

100% melkeråstoff levert av Tine. Kjøp norsk! Kjøp Sprayfo!

Husk å bestille Sprayfo til lammesesongen

Kontakt nærmeste Sprayfo-forhandler for pris og informasjon

Lac-Tek lammedrikkeautomat Praktisk liten drikkeautomat for opp til 60 lam eller kje. HS Klemvekt

Grinder

Sauegrind med rustfri krybbe

Behandlingsstol sau

Strekkmetall

Innredning

Lammegjømme

Front lammeboks

Kraftfôrautomat

Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no SAU OG GEIT 1/2021

AVLER GODT: Sverre Nordbø på Tau har brukt de beste værene i landet i avlen i ei årrekke. Det har gjort positivt utslag på produksjonen i flokken. Nå har han avlet fram en av landets beste værer, som andre sauebønder vil få glede av i årene som kommer.

Sverre Nordbø avlet «Lille Prins Nordbø», en av Norges beste værer Sverre Nordbø har i mange år vært en viktig del av avlsarbeidet på sau. Han har avlet fram værer i landstoppen. I 2018 kom «Lille Prins Nordbø» til verden i Strand i Rogaland. Dette lammet ble testet i værering, og er nå satt inn i avlen. «Lille Prins Nordbø» er den beste NKS–væren født i 2018 her i landet. Tekst og foto: Roar Larsen

verre Nordbø har vært med i værering siden 2005 og har i disse årene inseminert de beste sauene sine med de beste værene i landet. Det har gitt resultater i større og mer kjøttfulle lam som betyr at han får bedre betalt for lammene sine. 58

Sauebonden på Tau har 75 vinterfôrede sauer fordelt på to saueraser; 55 av dem er NKS og 20 er svartfjes. Han er medlem av Ryfylke værering, avdeling Strand og inseminerer 15–20 sauer årlig. I 2018 ble «Lille Prins Nordbø» født. Dette er en av de beste værene som står på

Norges avlsstasjon for sau, Staur seminstasjon. Dette er en vær som er veldig god både på moregenskaper og slaktekvalitet. Væren har veldig god indeks for morsegenskapene vårvekt og slaktevekt og gir i tillegg svært gode slakteklasser. «Lille Prins Nordbø» har 146 i O-indeks 1/2021 SAU OG GEIT

og med vårvekt morsevne indeks på 147 som beste delindeks. Ellers har den følgende delindekser; 128 fødselsvekt, 130 slaktevekt, 134 slakteklasse, 119 fettgruppe, 124 fødselsvekt morsevne, 141 slaktevekt morsevne, 118 lammetall, 110 ullvekt og 103 ullklasse. Tredje høyest indeks «Lille Prins Nordbø» er avkom etter «Lillegull» som også er helt i landstoppen og har avlet flere toppværer. Væren fra Tau ble høsten 2020 tatt inn for bruk i avlen. På Staur seminstasjon ble den nå i høst tappet for sæd som ble frosset og sendt ut til sauebønder i kjøledunker som holder 196 kuldegrader. Væren har tredje høyeste indeks i årets seminkatalog for sau. Saueeiere rundt om i landet bruker disse værene til å befrukte sine sauer for å dra nytte av avlsarbeidet som blir lagt ned på sau i Norge. – Lille Prins Nordbø har 146 i hovedindeks (O–indeks) og er veldig god både på delindeksene for slaktekvalitet og moregenskaper. Hvordan har du gått fram for å få fram en slik vær? – Jeg bruker delindeksene aktivt når jeg inseminerer. På en sau som har god indeks på slaktekvalitet og mindre god på moregenskaper, bruker jeg en vær som er god der sauen er svakest for å jevne ut delindeksene. Jeg bruker mye tid på å finne den rette væren til hver enkelt sau. Det har gitt gode resultater, sier Sverre Nordbø. Før paringen om høsten setter han seg ned og studerer delindeksene på sauene sine og finner vær som kan styrke hver enkelt der de er svakest. Da planlegger han hvilke han skal inseminere og hvilke det skal brukes vær på. – Jeg bruker en del tid på å finne riktig vær til hver enkelt av sauene mine. Den planen følger jeg, selv om jeg må vente lenge med å få inseminert de siste sauene. Sverre innrømmer at det er skuffelser innimellom. Det er ikke alltid kombinasjonene slår til slik han håper. Plukker ut etter papirene Det er ikke bare når det gjelder å finne riktig vær til hver enkelt sau, Nordbø bruker indeksene. Leggelammene hans, som skal få leve og bli mordyr, er veldig kjøttsatte og fine. Alle er plukket ut etter indeksene og ingen ut fra hvordan de ser ut. – Jeg bruker aktivt indeksene og plukker ut værer som skal styrke sauene for å få til den rette kombinasjonen. Skal en ha framgang i avlen så må en bruke de beste værene i landet, sier Sverre Nordbø. Han har inseminert sauene sine u SAU OG GEIT 1/2021

FINE: Påsettlamma til Sverre Nordbø i høst har alle over 145 i hovedindeks og en ser at de er godt kjøttsatt.

NØYAKTIGHET: Det gjelder å være nøye når sæden fra Norges beste værer skal tas opp av kjøledunken og tines før sauen blir inseminert.

i semin. Når de ikke klarer å produsere nok sæd, er det viktig at de som driver avlsarbeidet blir prioritert. Sæden fra denne væren er møysommelig fordelt ut til ringene som skal bruke sæden til å lage nye gode værer til bruk i saueavlen. Hvert væreringmedlem fikk bare få doser hver som de kan inseminere de beste sauene sine med, da etterspørselen er så stor at ikke alle kan få så mange sæddoser som de vil ha. Men på denne måten går avlen framover. – Jeg vil anbefale alle som vil ha framgang i saueflokken sin til å inseminere sauene sine. Jeg har delt flokken min i to. Jeg har en binge med sauer som blir inseminert og resten bruker jeg gode værer, som vi har i ringen, på, sier Nordbø. Til neste år er det stor sjanse for at alle sauebønder som inseminerer sauene sine, kan få noen få doser av «Lille Prins Nordbø».

MORA: Sverre Nordbø viser fram søya som er mor til «Lille Prins Nordbø» som er den beste NKS–væren født i 2018.

siden 2006. Når Sverre plukker ut leggelamma tar han de med best O-indeks (hovedindeks) og legger også vekt på delindeksen for moregenskaper.

Forbeholdt de beste Det er bare væreringene som fikk sæd fra «Lille Prins Nordbø» i høst som var. Slik er det med alle de beste værene som blir brukt

Tidkrevende å inseminere Han legger ikke skjul på at han bruker mye tid i sauehuset i paringa. Han går med væren flere ganger i døgnet. Han inseminerer lamma 18–22 timer etter at de stod. De voksne dyra blir inseminert 20–24 timer etter at han ser de står for væren. Det er viktig å finne det rette tidspunktet. Han starter insemineringsprosessen med at sauen og en vær står oppstallet ved siden av hverandre. Sverre går ned i kjelleren hvor han har semindunken med de «frosne værene» oppi og plukker opp strået med de edle dråpene. Sæden blir tint i varmt vann før han tørker av strået og legger det inn på brystet idet han går i sauehuset til sauen. – Skal en få godt resultat med insemineringen må en bruke tid for å sjekke om sauene er brunstige og inseminere de på rett tid. I tillegg må en være nøye når en tar opp strået med sæden i, med tining og ikke minst ileggingen. Men det er verdt å bruke den tida, for det er så veldig kjekt når en lykkes, sier Sverre Nordbø. Til våren blir det født mange værlam etter gode værer i sauehuset til Sverre Nordbø. Kanskje kommer det til verden nok en toppvær fra Ryfylke. Han og de andre væreringmedlemmene selger mange værlam til andre sauebønder. Nordbø har allerede ei liste med sauebønder som vil kjøpe værlam av han til høsten igjen.

VÆR: Denne sauen fikk «vær på strå». Sverre Nordbø bruker mye tid på å studere indeksene i seminkatalogen for å finne den rette væren til hver sau.

1/2021 SAU OG GEIT

Ekstrem test gir deg enorm trygghet Med en traktor på fem tonn, har vi utført en ekstrem test av MIK Stepper plastrister. Resultatet viser at du kan være helt trygg på at gulvet holder. Det er i tillegg lett å legge og holde rent – gevinsten er bedre dyrevelferd.

Fjøssystemers plastrister – MIK Stepper • Holdbart • Lett å legge • Skånsomt mot spener og jur • Varmt og godt liggeunderlag • Renslig – god gjødselgjennomgang • Sklisikkert med spesialknotter • Kan legges på lange spenn

www.fjossystemer.no

Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no

SAU OG GEIT 1/2021

Sør 3178 Våle Tlf. 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no

Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no

Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no

Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no

Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no

Nortura-nytt

2020, eit godt år for marknadssituasjonen for sau og lam Jamn og god slaktekvalitet over heile landet 2020 er historie, og dette har vore eit godt år for marknadssituasjonen på både sau og lam. Nortura-sauebonden har levert lam med flott slaktekvalitet. Medel slaktevekt vart 18,9 kg. Dette er 0,2 kg over fjoråret. Slaktestatistikken til Animalia går attende til 1995. Den viser at det er berre i 2008 og 2015 det har vore høgare medel slaktevekt dei siste 25 åra. Medel klasse ligg stabilt på R og medel feittgruppe rundt 2+. Dette er flotte lam å foredle vidare til gode Gildeprodukt. Mindre sau og lam på lager Året starta med eit reguleringslager på nesten 3000 tonn. På grunn av godt sal og Nortura sin eksport av nesten 1000 tonn sau i 2018 og 2019, var det stort sett lam som låg på lager ved inngangen av 2020. Reguleringslageret minka til litt under 500 tonn før 2020-slaktinga var i gang for alvor. I løpet av haustsesongen vart det frose inn ca. 1400 tonn, slik at Nortura Totalmarked startar 2021 med ca. 1900 tonn lam på lager. All sauen som vart slakta i 2020sesongen vart skore ned av Nortura, eller seld som heile slakt til industrikundane. Dette er ca. 1100 tonn mindre enn ved

inngangen av både 2018 og 2019. Samstundes som reguleringslageret av heile slakt er bygd ned, så har også Nortura bygd ned lageret av skore vare av sau/lam med 860 tonn. Godt sal i alle salskanalar Lågare lager kjem fyrst og fremst av godt sal i alle salskanalar. Gilde satsa tungt på ny design og produktutvikling før lammesesongen 2020. Det kom seks nye «Hverdagslam»-produkt og sesongprodukta kom i ny innpakning. Samstundes er prisane på sesongprodukta på eit slikt nivå at det var enklare å få kjedene med på ein lengre salssesong i butikk. Dette gjorde at Nortura har hatt ein god salsvekst på både Gilde-produkt og EMV-produkt (egne merkevarer) laga for NorgesGruppen. Det store salet av lam frå reguleringslager før sesongen hadde uventa liten innverknad på salet av heile slakt i sesongen. Salet av sau har gått ned fordi vi i 2020 ikkje har hatt «billigsal» av sau frå reguleringslager. Nedgangen i salet av sau er mindre enn oppgangen i salet av lam. Summerer vi sau og lam i alle salskanalar, er salsveksten på heile 9 % eller 1300 tonn. Det blir spanande å sjå kor stor andel av dette meirsalet som er knytt til stengte grenser. Produkt av sau og lam er ikkje det mest vanlege å ta med seg på handletur i Sverige. Vi trur difor at meirsalet fyrst og fremst kjem av ein vellykka og lengre lammesesong i samarbeid med kjedene, og målretta satsing på «Hverdagslam» som gjer at produkt av lam blir meir tilgjengeleg i butikken året rundt. Positiv prisutvikling Godt sal og mindre lager gjer det mogleg for

Av: Finn Avdem, Fagsjef småfe i Nortura

Nortura å ta ut ein betre pris på vegne av sauebonden. Avrekningspris inkludert tilleggsytingar har auka med i medel kr 4,40 på sau og kr 3,80 på ung sau i 2020. Prisen skal vidare opp dette året. Frå måndag 4. januar gjekk prisen på sau klasse U-, alle R klassene og O+ opp med kr 4,60. Pris inkludert tilleggsytingar på lam har i medel gått opp med kr 0,65 i 2020. Konsernstyret i Nortura har vedteke ein vidare auke i medel engrospris på lam med kr 0,50 for 1. halvår 2021. Det er god interesse for å ta ut lam frå reguleringslager nå. Det er difor lov å vera optimist med tanke på vidare prisvekst i 2. halvår 2021. Prisveksten kjem heile sauenæringa til gode. Det er som kjent Samvirket sin pris alle andre aktørar legg til grunn for sin pris. Difor treng Nortura enda fleire sauebønder i ryggen når det skal forhandlast prisar som gjer det mogleg å få til vidare prisvekst i 2021.

Ynskjer du elektronisk fagmøte? Vi er nå inne i det som vanlegvis er høgsesong for Nortura-rådgjevarane på sau. Fagmøte med interesserte sauebønder og gode lærerike diskusjonar er det som pleier å fylle tida vår på denne tida av året. Slik er det ikkje denne vinteren. Elektroniske fagmøte ved lesebrett og datamaskinar blir aldri det same som å møte gode kollegaer. Dersom det likevel er interesse for dette, så er det berre å ta kontakt med den lokale småferådgjevaren i Nortura. Vi har for eksempel eit oppdatert fagforedrag vi har kalla «Økonomisk sauehald», som handlar om dei viktigaste faktorane som påverkar økonomien på sauebruket.

Hverdagslam-produkta gjer lam tilgjengeleg året rundt.

1/2021 SAU OG GEIT

Auka oppslutnad om lammeringane Før årets slaktesesong auka Nortura puljetillegget og godtgjeringa for å delta i lammering-samarbeidet. Målet med dette er at det skal bli enklare å organisere rasjonell inntransport. Det er difor gledeleg å melde at over 80 % av leveransane til Nortura kom frå lammeringane i 2020. Desse tok ut i snitt kr 176 meir pr. lam enn dei som ikkje er med i lammering. Tabell 1 syner at betre pris i lammeringane kjem av både betre slaktekvalitet og høgare tilleggsytingar.

Tabell 1: Økonomisk resultat innanfor og utanfor lammering i Nortura 2020 Andel i lammering

81,1 %

Utanfor lammering

18,9 %

Kvalitet lam

Innanfor lammering

Utanfor lammering

Slaktevekt, kg

19,30

17,23

Klasse

R-

Fettgruppe

Andel Stjernelam

90 %

78 %

Andel Gourmetlam

64 %

46 %

Økonomi lam

Avregningspris pr. lam

765

642

Puljetillegg

Sesongtillegg

Kvalitetstillegg stjernelam

Kvalitetstillegg gourmetlam

Lammeringstillegg

Økonomisk resultat pr. lam *)

891

Forskjell pr. lam

176

*) I tillegg kjem kvantumstillegg og evt. etterbetaling

Resultat Oversikt Slaktedata (ROS-analysen) på «Min side» ResultatOversiktSlaktedata (ROS-analysen) for 2020 vil også dette året koma elektronisk på «Min side». Her kan du også hente fram resultata frå tidlegare år, slik at det er lettvint å fylgje med på utviklinga av slaktekvaliteten på lam. ROS-analysen kan også hentast fram på telefonen. Vi håpar difor at dette fører til mang ein god diskusjon når sauebønder møtast, slik at slaktekvaliteten på lam kan bli enda betre i Nortura.

715

ROS analyse

% 15,1kg og mer % Gourmetlam

% fettgruppe 3+ og over

% i klassene O-og P

% Stjernelam

Eget resultat Middel i Nortura 25% beste i Nortura

% i klassene E, U og R

Slakteverdi kr/kg Slakteverdi kr/lam

Bruk ROS-analysen for 2020 til å bli ein enda betre sauebonde.

Lykke til med fosterteljing og vinterfôring av søyene. Hugs å vurdere holdet og justere fôringa med jamne mellomrom, slik at søyene er i passeleg godt hold når dei byrjar å bli høgdrektige utpå seinvinteren.

Det er vinterfôringa som legg grunnlaget for ein god lammesesong. Foto: Kari Mørkve Jordalen

SAU OG GEIT 1/2021

Leserinnlegg Rovdyrjakt med hund I «gamle dagar» brukte mange jaktarar hund når dei skulle jakta på rovdyr. Dette var spisshundar, buhundar, elghundar og lapphundar. Dei halsa «gjødde» når dei var på sporet. Dette er i dag kalla «på sporet halsande hund». Hunden er ei god hjelp, og dei oppnår rask og effektiv jakt. I dag er det fleire hunderasar som høver til slikt oppdrag, og som oftast tek dei lærdom snøgt når dei får vera med på jakt. Hohundane har denne jaktforma i genane sine, og med opplæring ein jaktsesong kan dei verta flinke. På ulv og bjørn må hunden læra å halda avstand slik at han kan redda seg på angrep frå det dyret han forfylgjar. Bruk av slike hundar gjer jakta spennande og er slett ikkje brutal eller dyreskadeleg. Det er ei human jaktform. Motstandarar hevdar noko anna, men det er brukt som motargument og bør gløymast.

Plotthund. Foto: Per Fossheim

I Nationen 1. desember har Erling Aas-Eng teke fram tre punkter som grunnlag for å få ei god løysing på denne viktige saka. Det er all grunn til å få dette

til slik at rabiate rovdyr plukkast bort snøgt. Alvdal i desember 2020 Ola Tronsmoen

Ulveleiken, kor lenge skal han halda fram? No har dei flytta ulven «Elgåulven» som kom frå Finland eller Russland. Kven veit, innvandraren sjølv fortel ingenting, han er her berre. Til stor fortviling for dei som får øydelagt beitedyr, og stressar alle dyr som han kjem i nærleiken av. Hadelandstispa kosta over 30 millionar kroner det året ho gjesta her til lands. Ein storfordrande gjest. Saman med den store ettersøkinga og dei mange timane dei jakta vart utan resultat, kom innhegn av ulv som bevaringstiltak nærmare. Men vedtaksterskelen er høg, og skrevs over sit WWF! Flyttinga gjekk greitt, no er siste redningsaksjonen ute for tredje eller fjerde gongen. Dei som ymta frampå om å avliva ulven vart ikkje høyrd, dei som skulle ha han var sterkare enn dei som meinte at det er

rein terror både mot folk og dyr å ha fritt laupande ulv i landet. Det er ein ulv med verdifulle genar dette gjeld. Hugs det! Men kvifor då lata han flyga fritt omkring med risiko for skadeverk som resultat. Dette veit me av røynsle vil verta resultatet av ulvefredinga. Har ein aldri prøvd innhegning? Jau, her er fleire av det slaget som har ulv i innhegning. Her får dyra mat og tilsyn kvar dag, og den som vil sjå desse dyra har mange gongar uttrykt kor fint det er å gå til innhegninga, der er det heilt sikkert å få sjå desse dyra – og særleg i fôringstida. Da er det liv og aktivitet i ulvane. I innhegninga har ein all kontroll til å halda talet på dyr, og kan ta ut dei som trengs enkelt og greitt. Med flytting er det også vågsamt at dyra vil undersøka alt i sitt nye revir, mellom anna omverda og

tilgangen på mat og drikke. Ei øy kan godt vera ein god løysing som bustad for ulv, dette er brukt fleire stader. Her i landet er Namsskogan og Langedrag vel kjent, og dei har vore i drift i fleire år. Tenk om me her i landet vil prøva! Utsett ulv kan finne vegen attende dit han kom fra. Ulven «innvandraren» vår har gjort prøve på heimreise tre gonger, han kan tru seg til det nok ein gong. Ein kan såleis ikkje vera trygg om han slår seg til ro dit han vart utsett. Statsråden og ulven om flytting: «Dei flytter i dag dei to, men eg trur flyttinga blir til inga nytte, song nissen og lo». Januar 2021 Ola Tronsmoen

1/2021 SAU OG GEIT

Leserinnlegg

Tørrgjødselspreiar

Semin – avlsmessig framgang Seminsesongen 2020 er avsluttet, og det er tid for å gjøre opp status for i år. Egentlig for mer enn 10 år, for så lenge har jeg holdt på med det her, både med norsk og utenlandsk semin, inseminering i børhals, skudd i blinde – ja, jeg har prøvd litt av hvert. Resultatet i år er som i fjor, og årene før: nedslående. Det blir ikke mange lam etter semin, forbedringen av avlsmaterialet har fått et skudd for baugen – igjen. Jeg har stor respekt og interesse for dyreavl, og har alltid hatt det. Det er derfor jeg driver med det. Joda, jeg hører ekspertene; du får det ikke til, du gjør det ikke riktig osv. Men jeg følger læreboken slavisk. Går med væren tre ganger om dagen (Kl. 7:00, 14:00 og 22:00), inseminerer åringer på 18 timer og voksne på 24 timer etter påvist stårefleks, 14 sekunder i 50 grader, dobbelinseminerer med 3-5 timers mellomrom, like forsiktig som en hjertekirurg, søya står ved siden av væren i minimum en halvtime, jeg har ro i fjøset, kontinuerlig fôring – ingen hopping og spretting her takk. Men læreboken er til liten hjelp, det blir ikke gjort noen feil og ingenting blir overlatt til tilfeldighetene. Hva gjør man så? Jo, man snakker med kolleger andre steder: Hva gjør jeg feil – hvordan gjør du det? Og svarene kommer villig vekk: «Nei, det der sluttet jeg med da de kuttet ut fersksemin.» «Nei, det der har ikke jeg tid og råd til å holde på med, det er mer lønnsomt å kjøpe en vær på bygda, da får jeg i hvert fall lam i søyene.» «Nei, det der holdt jeg på med i 15 år, men så ga jeg opp – jeg har for mange sau til å holde på med det der.» Gjennomgangsmelodien er enhetlig. Samtidig hører vi at seminsalget går ned. Men er vi ikke opptatt av avlsmessig framgang? Kan løsningen være genomisk seleksjon? Sikkert spennende, viktig og utfordrende å jobbe med. Indeksene og alt annet blir jo bedre. Men vil det bedre tilslaget slik at søyene mine kommer med lam etter inseminering? Tvilsomt.

Er det virkelig så stor forskjell mellom forplantningslæren på ku og sau? Brunsten på grisen blir jo litt spesiell, det skjønner jeg også, men der er det til gjengjeld bare inseminering. På ku har de også kommet langt, nå får man til og med kjønnsseparert semin og tekniske remedier – så en trenger strengt tatt ikke okse lenger. Det måtte jo være fint for sau også «den væren der vil jeg gjerne ha søyelam etter fordi han fører gode melkeevner, det har genomisk seleksjon vist oss». Og ikke minst, det er ikke ofte jeg hører om en ku som ikke kommer med kalv etter inseminering, en må bare la seg imponere av kvaliteten på seminen, utstyr, arbeidsmetoder, kompetansen hos dyrleger, inseminører og de som gjør det selv. Men sauebønder slutter med semin fordi de ikke får lam i søyene, de kommer bare opp igjen og lammingen blir laaang. Nei, neste år får jeg krype til korset og gjøre som mange av mine kolleger rundt omkring – kjøpe en vær på bygda og få lam i søyene mine. Avlsmessig framgang? Tvilsomt. Lars Gulliksen, Bommen gård, Hvittingfoss.

sjå også: www.gafner.no Maksimal utnytting av sau, geit, fjørfegjødsel og talle! Direkte på eng - heile sesongen! Kutter og spreier 3-20 meter! Også ut i terreng som ikkje er kjørbart! Sprei frå veg, opp og ned skråning og i terreng! Galvanisert – sveitsisk kvalitet!

Gafnerimportør i Norge, 6856 Sogndal. - Tlf. 908 80 761

www.maskinsenteret.as

Forbered deg til lamminga og bestill den anerkjente lammeuttrekkeren LambOut Produktet er laget i rustfritt stål, er lett å bruke, og er nyttig for veterinærer og sjølvhjulpne sauebønder.

Pris kr 985,+ mva og frakt.

Se fyldig info og demofilm på lambout.no! Bestilling på lambout.no. Evt bestill via sms til 915 85188.

SAU OG GEIT 1/2021

Nytt forskningsprosjekt på geitemelk! Prosjektet «GoatMilkSCC» blir tildelt midler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Dette prosjektet skal gi oss mer kunnskap om hvordan celletall påvirker produktkvaliteten, og det er særlig forhøyet celletall som skyldes «ikkeinfeksiøse» årsaker, som beiteslipp og brunst, som skal undersøkes. Professor Siv Skeie ved NMBU skal lede prosjektet, og TINE, NSG og Agroscope (Sveits) er med som partnere. Av: Siv Skeie1, Preben Boysen2, Tove Devold1 og Ragnhild Inglingstad3 1 Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Norges miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) 2 Veterinærhøgskolen, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) 3 TRM Forsking og Kompetanse, TINE SA

i ser ofte at celletallet i melka øker ved beiteslipp og ved brunst, også hos geiter uten tegn til klinisk mastitt. Kunnskap om hva slags type celler som er til stede i melka, og hvordan disse cellene påvirker produktkvaliteten er mangelfull. Utmarksbeite er en viktig fôrressurs i sommerhalvåret, med mange positive ringvirkninger. Redusert utbetaling som følge av høyt celletall i beiteperioden kan føre til redusert bruk av utmarksbeiter. Prosjektet er viktig for å fremskaffe kunnskap og forståelse om hvordan celletall påvirker råstoffkvalitet, melkas teknologiske egenskaper og produktkvalitet (f.eks. lagringsstabilitet av geitemelksprodukter). Videre er prosjektet viktig i markedsføring av kvalitetsprodukter av geitemelk og for utvikling av nye produkter av geitemelk. Bakgrunn for prosjektet I 2019 ble det produsert nesten 20 millioner liter geitemelk fra 270 produsenter. I motsetning til mange andre I-land, baseres norsk geitemelksproduksjon i utstrakt grad på utmarksressurser og foregår i deler av landet som er uegnet for annen intensiv jordbruksproduksjon. Geitemelksproduksjon er dermed et viktig bidrag til bosetning og sysselsettning i hele landet. Seterdrift er fremdeles en viktig ressurs i geitemelksproduksjonen, og benyttes av om lag en tredel av produsentene. Vi ser ofte at celletallet øker i beiteperioden og i brunstperioden, som ofte sammenfaller med siste del av beiteperioden. Forhøyet celletall 66

fører til redusert utbetaling i melkepris til produsenten, og i 2019 var for høyt celletall årsak til tap av elitemelk i nesten halvparten av tilfellene. Tradisjonelt har geitemelk hovedsakelig blitt brukt i produksjon av brunost. De siste 50 årene er salget av brunost redusert med ca. 40%, men interessen for hvite oster har vært økende. Slike oster stiller større krav til kvaliteten på geitemelka. Både prosjektet «Friskere geiter» og målretta avl for melk med mer s1-kasein og mindre frie fettsyrer har forbedret melkekvaliteten betraktelig. Men fremdeles er celletallet i geitemelka høyt, og celletall som skyldes infiserte jur er problematisk både sett fra et dyrevelferdsmessig- og meieriteknologisk ståsted. Om forhøyet «beitecelletall» skyldes skjulte infeksjoner eller har annet opphav, er uvisst. Derfor trenger vi mer kunnskap om hva slags type celler som finnes i melka og årsakene til at de øker i antall. Celletallet (somatic cell count, SCC) er et mål på antall somatiske celler i melk. Somatiske celler som forekommer i melk er en blanding av melkeproduserende celler (epitelceller) og hvite blodceller (leukocytter). Epitelcellene stammer fra regenerering av jurvev, og dette er en helt naturlig prosess hvor gamle celler slites av og erstattes med nye for å opprettholde et friskt jurvev. Geitemelk har et høyere innhold av såkalte cytoplasmiske partikler fordi melka skiller ut apokrint, i motsetning til ku, som har en merokrin melkesekresjon. Leukocyttene, de hvite blodcellene, er en

samlebetegnelse for flere ulike celletyper (blant annet nøytrofiler, lymfocytter og makrofager) som har forskjellige funksjoner. Dersom leukocyttene identifiserer skadelige bakterier eller virus i juret, vil de signalisere til andre leukocytter og disse cellene vil mobiliseres til det infiserte området, og dermed øker celletallet i melka. Leukocyttene inneholder blant annet enzymer som degraderer bakteriene, men mange av disse enzymene påvirker også melk- og ostekvaliteten negativt. I prosjektet skal celletypene i melka kartlegges, og det skal undersøkes hvordan disse varierer mellom ulike individer, ved beiteslipp, brunst osv. Videre skal det undersøkes hvordan celletall påvirker melkas sammensetning, teknologiske egenskaper og produktkvalitet. Både melk fra individuelle geiter og tankmelk skal undersøkes, og melk fra andre besetninger skal analyseres i tillegg til besetningen på SHF/Ås. En rekke fagpersoner med ekspertise i veterinærmedisin, melkekvalitet, mikrobiologi, immunologi og meieriteknologi, samt fagpersoner fra TINE og NSG vil være involvert i prosjektet. Prosjektet har en tidsramme på 4 år, med oppstart i juni 2021. Vi har stor tro på at dette prosjektet vil kunne svare på de spørsmålene mange har stilt seg over flere år, spesielt i forhold til betydningen av «beitecelletall». Prosjektet har også relevans og overføringsverdi for celletall i kumelk. 1/2021 SAU OG GEIT

Figur 1. Prosjektoversikt «GoatMIlkSCC»

Organisering av prosjektet Prosjektet er delt opp i seks arbeidspakker (WP) med ulike ansvarsoppgaver som vist i figur 1. Arbeidspakke 1. • Undersøke hva slags type celler som finnes i geitemelk ved bruk av avanserte metoder som flow cytometri, qPCR og kit som måler inflammasjon- og stressmarkører • Undersøke hvordan de ulike celletypene påvirkes av ulike faktorer som beiteperiode, brunst, stress, bakterielle infeksjoner og produksjonsstyring Arbeidspakke 2. • Undersøke sammenhengen mellom celletall, melkemikrobiota og melkesammensetning • Undersøke hvordan ulike bakterielle infeksjoner påvirker celletall og celletyper • Undersøke hvordan ulike celletyper påvirker melkas sammensetning Arbeidspakke 3. • Undersøke hvordan celletallet påvirker teknologiske parametere som løpekoagulering, osteutbytte og modning • Undersøke hvordan ulike celletyper påvirker utbytte og produktkvalitet • Vise potensialet til å utvikle nye og innovative produkter, som vellagrede oster, av melk med lavt celletall. SAU OG GEIT 1/2021

Arbeidspakke 4. • Sammenlikne resultater fra utmarksbasert geitemelksproduksjon i Sveits

Arbeidspakke 6. • Skal sørge for god samhandling mellom de ulike arbeidspakkene

Arbeidspakke 5. • Formidling av kunnskap og resultater oppnådd i prosjektet • Sørge for at resultatene og kunnskapen anvendes i praksis

TRANSPORTUTSTYR FOR DYR

NORSK PRODUSERT Telefon 51 77 17 77 Internett www.tegle.no E-post post@tegle.no

Barnegjeternes tøffe liv

KULTURHISTORISK BOK: Sammen med sin tidligere studiekamerat Bernt Gjelsten, gav Øystein Husebø Nilsen høsten 2019 ut boka «Barnegjetinga i Noreg – barns oppvekst- og livsvilkår som gjeterar». Foto: Anne-Cath. Grimstad

- Fortidens gjeterunger i Norge og dagens barnearbeidere i mange land har mer til felles enn dagens barn og deres egne forfedre her i landet har, sier Øystein Husebø Nilsen i Hå på Jæren. Av: Anne-Cath. Grimstad

ammen med sin tidligere studiekamerat Bernt Gjelsten, gav han høsten 2020 ut boka «Barnegjetinga i Noreg – barns oppvekst- og livsvilkår som gjeterar». Boka, som er på 313 sider, er utgitt på eget forlag, og er så langt innkjøpt av flere kulturinstitusjoner og læresteder. Farlig arbeid - Det er vanskelig for dagens unge å virkelig forstå hvordan barn i fattige land 68

lever i dag. Men det er faktisk ikke lenge siden man hadde det på samme måten her i landet, der alle måtte hjelpe til for å skaffe mat til familien, ofte på bekostning av skolegang og utdanning, sier Husebø Nilsen. Det barnearbeidet som var vanlig i bygde-Norge fra 16-1700-tallet og nesten fram til andre verdenskrig, er et nokså ukjent historisk kapittel for folk flest. Den såkalte barnegjetinga, der unger helt ned i

6-årsalderen jobbet med å gjete dyr i fjellet, der det var både ulv og bjørn, inneholdt både dramatiske hendelser og lidelser. Gammel idé De to historie- og kulturformidlerne ønsket å spre kunnskap om det eldre landbruket og barnegjetinga. Idéen til boka om barnegjeting oppstod for 10 år siden, men det er særlig i løpet av de to siste årene de har intensivert samarbeidet om boka, med blant 1/2021 SAU OG GEIT

annet støtte fra ulike kulturorganisasjoner og -institusjoner, samt rådgivning fra førsteamanuensis og dr. philos Herleik Baklid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Barn på vandring Rundt 1850 var det ca. 50 000 barnegjetere i Norge på landsbasis, gjerne barn av fattige foreldre som inngikk kontrakter med gårdbrukere andre steder i landet, via omreisende agenter. Forfatterne har gjort kildegransking flere steder. Dette har gitt interessant informasjon fra hele landet om hvordan barnegjeting ble oppfattet som fenomen i det norske samfunnet på den tida. Boka er en kulturhistorisk bok, som tar for seg gjeterbarns oppvekst- og livsvilkår, der mange opplevde å bli sendt fra et trygt hjem, og måtte gå i dagevis til fremmede folk for å jobbe i utmarka med dyr. De kunne oppleve sult og mishandling, eller være heldig og komme til folk som behandlet dem bra. Vår og høst kunne man flere steder i landet treffe på hele flokker av fattige unger på sin vandring til eller fra den bygda de skulle tjene i. Åsmund Olavsson Vinje Det er noen større og mindre portretter av personer i boka. Blant annet kommer det fram en side ved livet til en av de mest markante skikkelsene i norsk nasjonallitteratur, Åsmund Olavsson Vinje, som tidligere har vært lite vektlagt. Allerede som 7-åring ble han nemlig gitt ansvaret for å ta vare på dyra som familien hans og gårdeier Tov Uppistog i Vinje var avhengig av. Forfatterne besøkte barndomshjemmet hans, dro ut i gjetermarka han tok med seg geiteflokken i, og fikk se ur og nut han må ha gått med dyra på leting etter gras. Og i Vinjestoga fant de den enkle bjella til modergeita i nasjonaldiktet om «hjuringen» (gjeteren), nemlig Lykle, som var mor til Blåmann og Kvitfell. Lykle må ha vært med i geiteflokken han gjette i flere år, og Åsmund har tydelig vært veldig glad i henne. Femårig prosjekt Gjeldsten og Husebø Nilsen er gamle studiekamerater, og har senere jobbet sammen om historie- og kulturformidling i flere sammenhenger. Og flere planer er lagt for tiden framover. Bokutgivelsen er bare første etappe av et femårig prosjekt for å få kunnskapen om barnegjetinga ut i samfunnet. Planene videre er en foredragsturné i hele sørNorge, men som foreløpig er blitt forsinket på grunn av korona-epidemien. I tillegg vil de lage et pedagogisk opplegg tilrettelagt SAU OG GEIT 1/2021

FOREDRAGSTURNÉ: En del av den planlagte historie- og kulturformidlinga er en foredragsturné i hele sør-Norge. Den er påbegynt, men er blitt forsinket på grunn av koronapandemien. Her fra en foredragskveld i Helgåleiren på Jæren. Foto: Sarah Jean Rosenbaum.

for barneog ungdomsskolen, eventuelt også videregående, med temahefte og/eller nettbasert opplegg for dramatisering eller koplet til fag som historie, sang og musikk, samt norskfaget. Gjeldsten og Husebø Nilsen har kontakt med fagpersoner på pedagogisk nivå i skolesektoren, og håper å kunne tilby dette undervisningsmaterialet til skolene i 2021-22.

«Barnegjetinga i Noreg» er å få kjøpt i bokhandler, eller kan bestilles direkte fra forfatterne på e-post. Øystein Husebø Nilsen: hnilsen80@gmail.com Bernt Gjelsten: natur.kulturminnetjenester@gmail.com

Barnebok til høsten Som om ikke det er nok, er de to studiekameratene også i gang med en skjønnlitterær barnebok på nynorsk for aldersgruppen 7-12 år, som forhåpentligvis vil komme på markedet høsten 2021.

ÅSMUND GJETERGUTT: På bokas forside er det gjengitt et maleri av Christian Skredsvik, «Vinje som gjetergutt». Foto: Anne-Cath. Grimstad

Nytt fra Sauekontrollen Av: Kristin Bruun og Mina Klaseie

Foto: Caroline Roka, Animalia

Nyheter fra Sauekontrollen Her er noen forbedringer som har kommet i Sauekontrollen siden sist: • Du kan nå hake av for at søyer med 0 foster automatisk kan registreres som tomme

• Registrering lamming - brukeren varsles dersom valgt vær ikke er den foreslåtte ut fra registrerte paringer og normal drektighetstid for søya. • Endre hendelser (masseendring) - lagt til slettemulighet, utmelding kan hentes opp (NB! Foreløpig kun inneværende år), vekttype kan søkes på for veiing og ukjent vær (far) kan søkes etter i lamming.

• Registrering av manglende utrangeringsårsak - fått på plass mulighet for å lese av notat på dyret i registreringsbildet. • Rapport slakteopplysninger - fått inn slakte % (ved levende vekt på slaktedato eller to dager før). • Forbedret innlesing av filer. Ved individinnlesing er det nå en bedre visning av rådataene i filene.

Årsmelding 2020 Sauekontrollens årsmelding blir, i likhet med i fjor, kun sendt ut til de som bestilte den under «Egne valg» i Sauekontrollen. Bestillingsfristen var 1. februar. Rakk du ikke å bestille den? Send e-post til brukerstotte@animalia.no. Det kan hende vi har noen ekstra på lager. Den kan også leses på våre nettsider.

Årsrapportene i Sauekontrollen er klare! Årsstatistikken for 2020 er kjørt og det betyr at du nå kan gå inn og sammenligne deg med landssnittet. Dette gjelder spesielt rapporten Årsrapport som du finner under Rapporter > Analyser og andre. Husk at du kan ta den ut per rase. En annen interessant rapport å kikke på er Nøkkeltallanalyse slakt, denne inneholder også snitt-tall for kontrollen i tillegg til dine

SPENMAX – de grønne styrkedråpene jurbetennelse eller andre problemer? For gris , sau og melkekyr Tillatt solgt et av Mattilsyn

• Tar de fleste betennelsesproblemer. • Ca. kr 100,- pr. behandling. • Mange fornøyde brukere i norsk landbruk. • 20 års forskning. • 100% naturprodukt. 500 ml. flaske Kr 1 200,- eks. mva/frakt. Nok til 15-20 behandlinger. Spenmax

Tlf. 37 04 49 44 / 930 50 175

– de foredlede dråper for dyr og mennesker fra naturens eget spisskammer.

Se ellers på: www.spenmax.no og www.urtemax.no

egne besetningsresultater. Ønsker du forklaring på hva de ulike tallene betyr så finner du det på Sauekontrollens hjemmeside.

Husk å søke produksjonstilskudd innen 15. mars Snart er det tid for å søke produksjonstilskudd. Søknadsfristen er 15. mars, med telledato 1. mars. Under Rapporter > Analyser og andre finner du rapporten Produksjonstilskudd, denne kan brukes som grunnlag når du fyller ut søknaden. I rapporten fyller du inn telledato og eventuelt rase, du får da en oversikt over aktuelle søyer og værer i din besetning per valgt dato. Rapporten viser også antall søyer og værer av bevaringsverdig rase, her telles kun dyr av de aktuelle rasene som har låst rasekode. Dyr får låst rasekode enten ved at begge foreldrene har låst rasekode, eller ved at de er undersøkt av en rasegodkjenner.

Registrér fostertellinga i Sauekontrollen Stadig flere ser nytten av å benytte fostertelling for å få en bedre logistikk og mer tilrettelagt fôring før lamming. Har du lesestaven HHR 3000 eller TruTest XRS, så kan disse benyttes under fostertellinga for en raskere og sikrere registrering inn i Sauekontrollen. Mer informasjon om dette får du hos utstyrsleverandøren og på våre hjemmesider. Manuell registrering gjøres via Registrering > Fostertelling eller evt. Masseregistrering. Når dataene er registrert inn i Sauekontrollen, anbefaler vi spesielt to rapporter som begge ligger under Rapporter > Foster/lamming: 1. Fostertelling: Viser en oppsummering av fostertallene ift. alder på søyene. Den viser også sum og snitt. Mulig å søke på avkom etter vær (søyene) eller siste paringsvær. 2. Forventa lamming: Har du registrert inn paring og/eller fostertelling kan denne vise forventet lammingsdato, paringstype og far til lamma samt fosterantall. Husk at du kan sortere etter ønsket kolonne ved å klikke på overskriften. Ønsker du en noteringsliste til lamminga, er Noteringsliste vår godt egnet. Denne viser mye av det samme som Forventa lamming, men har i tillegg plass til å notere lamminga på. 1/2021 SAU OG GEIT

NORSKPRODUSERTE VARER FOR NORSKE FORHOLD Tlf.: 56 34 95 00 Radøyvegen 2502 · 5937 Bøvågen · E-post: postmaster@gaardbrukerservice.no AS

MEGET GOD GJØDSELGJENNOMGANG

ETABLERT I 1981

Hullrist for sau Hullstørrelse 15 x 55 mm. Le琀 sandblåst over昀ate for bedre/tykkere varmgalvanisering, samt li琀 mindre gla琀 for dyrene. Laget av 4 mm stålplate. Byggehøyde 50 mm for 200 cm og 240 cm, 80 mm for lengde 300 cm. Meget god gjødselgjennomgang, selv ved vanskelige dri昀sforhold.

EGENPRODUSERT SIDEN 1981

Tverrdelt og langsgående etefronter

Langsgående innredning med skillegrind og drivgang Langsgående eller oppdelte eteplasser. Leveres også med halsåpning for geit. Spesielle ønsker eller mål; Be om et pris琀lbud.

Vi har etefronter både med og uten stengsel. Disse har vi produsert siden 1981 med små endringer u琀fra erfarne saueholdere sine ønsker. Spør oss om 琀lbehør 琀l disse som f.eks fôrrist, bakgrind og ekstra port. Kan også leveres med endebetjent stengsel 琀l langsgående etefronter.

Strekkmetall Alle standard bredder og lengder, i 4 mm tykkelse. Løse strekkmetallrister er et tradisjonelt sauegulv som blir mye beny琀et. Kanskje også markedets rimeligste drenerende gulv. Vi leverer både standardmål og spesialmål! Ta kontakt med oss!

Fôrhekker Vi har to typer fôrhekker, rullende eller glidende. Langsgående eller tverrdelt etefront.

Annet • Vi leverer alt av solide, egenproduserte le琀skiller og 琀lbehør. • Vi leverer staur og not.

Strekkmetall på stålramme Byggehøyde 45 mm, med 4 mm strekkmetall. Leveres i lengder 琀l og med 360 cm. Kan spesial琀lpasses dersom standard mål ikke kan beny琀es.

Norskproduserte le琀skiller Vi har solide norskproduserte le琀skiller i alle standard lengder både med og uten krybbe, lammegjømmer og bø琀eholdere, samt alt av festemateriell og teiner 琀l de琀e. Lager også på mål.

Avsender: Sau og Geit Postboks 104 1431 Ă…s