Rødrevrapport – uten kvalitetskontroll Jushjørnet

Kronikk

Rødrevrapport – uten kvalitetskontroll

Av: Pål Kjorstad, leder i utmarksrådet, NSG og Per Fossheim, beite- og utmarksrådgiver, NSG

Rødrev – en underestimert tapsårsak, slår NIBIO- og NINA-forskerne Inger Hansen og Nina Eide fast. Tittelen er dessverre skrevet uten spørsmålstegn. For de som leser alt, er konklusjonen at det trengs nye studier for å finne ut mer om forholdet mellom tap av lam og rødrevbestanden. Akkurat det har de nok rett i.

Rapporten er utgitt i serien NIBIO POP med henvisningen VOL. 6 - NO. 44 – 2020. De kaller den selv for faktaark og leseren forventer derfor at materialet er fakta og fagfellevurdert. Utover redaktørens og utgiverens navn framkommer det ikke hvem som har gjennomgått påstandene og vurderingene.

NIBIO og NINA er begge forskningsinstitusjoner, hvor Staten er deres største oppdragsgiver. Årlig tildeles de store statlige forskningsmidler. Dette stiller krav til troverdigheten til resultatene.

Det er forskjell mellom forskning, undersøkelse og gjetting. Når komplekse problemstillinger forsøkes løst med alt for enkle metoder, kan resultatet være begrenset til kun det som undersøkes. I dette tilfellet noe som ligner på gjetting fordi materialet er så lite at allmenngyldighet er sterkt begrenset.

Ved systematisk lesning av kildene er materialet innsamlet med et helt annet formål enn å undersøke rødrev og lammetap. Dette øker faren for systematiske feil. Undersøkelsen er utført i noen besetninger med en kjent mangel av mikronæringsstoffer, hovedsakelig fra kysten av Nordland og Troms i 2006. Slikt sett er det neppe nyheter som nå kommer fram i det 14 år gamle materialet.

Forskerne skal tilskrives rett i at ingen faktisk vet hvor mange lam som drepes, rett og slett fordi dette ikke blir innrapportert. Grunnen er enkel – det er ingen som spør. Når de presenterer Rovbase sine innrapporterte 50-60 døde lam pr. år for hele Norge, virker det som de har begynt i feil ende for å forstå problematikken.

Revedrepte lam finnes lettest igjen på innmarksbeite. I sauemiljøet er dette kjent kunnskap. At tapene er størst de første dager og uker er heller ikke ukjent. Når dette omregnes til eksakte prosenter med et tap på nøyaktig 68 %, håper vi leserne observerer at dette er basert på materialet fra Rovbase, hvorav dette ser ut til å omhandle ca. 37 lam pr. år i Norge.

Fra Hansens egne undersøkelser i Nordland i 2006, beskrives det at 13 av 25 lam ble drept i forsøk hvor lam var utstyrt med sendere som varslet når lammet ikke lenger beveger seg (dødsvarslere). Selv i forsøk med dagens mer moderne elektroniske overvåking av lam er ikke teknologien god nok for å finne igjen alle lam drept av rovvilt. Ofte blir de funnet alt for sent til å fastslå dødsårsaken. Når det henvises til forsøk med så gammel teknologi uten at fastsettelsesmetoden av dødsårsak og teknologi er beskrevet, må det stilles spørsmålstegn ved undersøkelsen.

Besetningene ble oppsøkt fordi det var mistanke om koksidiose og mangel av mikronæringsstoffer. I hvilken grad dette påvirker resultatet er ikke beskrevet. Forsøket opererer med tapstall på 68 % for lam. Dette står i skarp kontrast til Organisert beitebruk i Nordland som er 8,8%. Av dette utgjør normaltapet i gjennomsnitt 5%.

Rapporten hevder at i deres utvalg av kilder, viser det seg at rødrev er en underestimert tapsårsak. I neste setning skriver man at rødrev ikke har vært påvist som skadevolder i mange andre tapsundersøkelser. Dette gir grunn til å spørre om forskerne har gjort en undersøkelse med et mål om å finne et gitt svar.

Overraskende er det ikke at de har funnet ut at reven tar det minste lammet

først. Ett lam vil vel alltid være mindre enn det andre..? Derfor anbefaler de hjemmebeite for søye med små lam. Normalt antas tettheten av rødrev å være større i gårdsnære områder enn i beite- og fjellområdene. Om dette vil øke eller senke tapene er derfor høyst uvisst. Vektlegging av antall lam per søye og tap strides mange om. Et element som burde vært trukket fram er heller morsevnen ovenfor fiender. Erfaringsmessig er denne svært forskjellig fra søye til søye, og det antas at denne evnen er vel så viktig som lammetapet. I tillegg vil, som alle andre erfaringer fra rovdyr, det enkelte rovdyrets individuelle adferd spille en avgjørende rolle. I dette tilfellet kan altså én enkelt rev, som har spesialisert seg på å ta lam, påvirke sluttresultat i svært stor grad – uten at dette nevnes. Det hevdes også at yngre søyers lam har mindre overlevelse enn eldre søyers lam. Av den grunn anbefaler de en økt alder på søyer som slippes og de foreslår å holde med opplysning om antallet individer, art Tap til rev før utmarksbeiteslipp er ikke unge søyer på beite hjemme. Statistisk har og hvilken skade som var grunnlag for erstatningspliktig og registreres derfor de kanskje rett i påstanden, men et annet uttaket.» sjelden. Å løfte dette fram slik det gjøres problem dukker opp i stedet; lammene her, virker som et febrilsk forsøk på å skaffe som vokser opp på innmark får aldri Rapporten inneholder, som påpekt, en seg nye argumenter for å øke normaltapet. erfaring for å kunne være på utmark og rekke feil og må ikke brukes i diskusjonen Forskerne bak rapporten bør merke seg hva passe seg som voksne søyer. Unge søyer får om normaltap eller annen avkortning av tallene bak normaltapet er bygget på, en vane om å være på innmark, og vil søke rovviltforvaltningen. Den omhandler for- nemlig tapet som allerede er skjedd før tilbake dit i senere år. Denne driftsformen hold som i hovedsak gjelder de første dyrene slippes på utmarksbeite. vil hverken være økonomisk god for dagene på innmarksbeite når søye og lam Konklusjonen vår er at rapporten er bonden eller helsemessig bra for dyrene skal bygge relasjoner. Innmarksbeite er ikke helt uten verdi som element i normal med tanke på snyltere. Anbefalingen i registrert i organisert beitebruk. tapsdiskusjonen. rapporten fryktes derfor å redusere utmarksbruken for sau og øke andel på innmark. Forskerne foreslår også tidligere lamming. De aller fleste tilpasser lammingen etter klimatiske forhold på gården og sommerbeite. Tidligere lamming vil nesten alltid være negativt, både dyrevelferdsmessig sett ut fra

Norges største og beste utvalg av dyrehengere økning av innefôringsperiode og økonomisk sett ut fra økt kraftfôrforbruk. Forskrift om skadefelling ble endret i mai 2020. Rapporten bruker rett referanse, men teksten er direkte feil når de hevder at det må søkes kommunen før felling. Vi gjengir den korrekte teksten her:

«§ 3-4. Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt og det Tuff-Mac dyrehenger til traktor. Leveres fra 5,5 - 9,3 m. Jyfa dyrehenger for traktor. Mange modeller. er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av bl.a. rødrev og grevling. (antall arter er forkortet i utdraget) Den skadelidte skal uten ugrunnet opphold rapportere om uttaket til kommunen,

Foto: Magnus Nyman