Dyrehelse og fagstoff Ny mutasjon som gir gult fett

Slaktet til venstre har normal fettfarge, mens slaktet til høyre har gult fett. Foto: Nortura

Ny mutasjon som gir gult fett

Gult fett på lammeslakt regnes som en alvorlig kvalitetsfeil. Gulfargen skyldes opphopning av plantefargestoffer i fettvevet. I 2007 fant vi en genvariant (mutasjon) som for årsaket gult fett hos lam. I 2019 fant vi en ny mutasjon i samme gen, som har samme effekt.

Av: Inger Anne Boman, avlsforsker i NSG og Dag Inge Våge, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU)

De senere årene er det få lammeslakt som har blitt klassifisert med gult fett. Ifølge Animalia har det bare vært ca. 30-60 slakt årlig på landsbasis. Når frekvensen av gult fett er så lav, vil avlsdyr kunne være bærer av egenskapen uten å bli avslørt av egne avkom med gult fett. Paringspartner vil sjelden være bærer av gult fett, og lammeslakta vil ha normal fettfarge. Grunnen til dette er at lammet må arve egenskapen fra både far og mor for at fettfargen skal bli gul. Tidligere kunne det forekomme lokale utbrudd med til dels mange slakt med gult fett i et område, men når frekvensen av bærere blir lav er slike utbrudd mindre sannsynlig.

Første mutasjon Vi begynte å jobbe med egenskapen gult fett i 2005, lenge før NSG begynte med rutinemessig gentesting av værer som skal brukes i værering. Ønsket var å lage en gentest som kunne avsløre seminværer som hadde genvarianten for gult fett. I 2007 fant NMBU, i samarbeid med NSG, en mutasjon i genet BCO2. Dette funnet ble internasjonalt publisert i 2010. Genet BCO2 koder for et enzym (protein) som bryter ned karotenoider som er vanlige plantefargestoff, og som dyrene tar opp i store mengder gjennom fôret når de går på beite. Det er de samme fargestoffene som kommer til syne når det

grønne klorofyllet forsvinner fra bladene om høsten.

Normalt skal genet kode for et protein som består av 575 aminosyrer. Mutasjonen vi fant ga et protein som bare hadde de første 65 aminosyrene, og som dermed ikke kunne opprettholde sin vanlige funksjon med å bryte ned fargestoffene som dyrene tar opp gjennom fôret. Det fører til at intakte pigmenter deponeres blant annet i fettvev og gir den omtalte gulfargen. Denne mutasjonen ble først identifisert i NKS, men er senere også funnet hos dala, rygja, sjeviot, steigar, grå trøndersau og blæsesau. Til tross for dette funnet var det fremdeles eksempler på gule slakt som ikke hadde denne mutasjonen. Vi konkluderte derfor med at det kunne finnes andre mutasjoner som også kan forårsake gult fett hos lam.

Spælslakt med gult fett Høsten 2018 ble det oppdaget noen gule slakt etter spælværer i en værering, der noen av værene var gentestet og var fri for den kjente mutasjonen som gir gult fett. Vi etablerte et samarbeid med væreringen. Det ble gjort testparinger i to besetninger; hos et medlem i ringen og i en besetning som hadde kjøpt avlsdyr fra ringen. Værer som var fedre til lam med gult fett ble para med søyer som var mistenkt for å ha anlegg for gult fett. Samtidig etablerte vi et samarbeid med slakteriet som ringen bruker. Vi fikk leverprøver fra tre værer og ei søye som ble slakta, som alle var mistenkt for å ha anlegg for gult fett. Vi var kjempeheldige: den ene væren var ikke bare bærer av anlegg for gult fett, han hadde også gult fett selv!

Enda en mutasjon Vi startet med å undersøke prøven av væren med gult fett, og undersøkte genet hvor vi fant den første kjente mutasjonen. Denne gangen måtte vi ta i bruk helt nye metoder for å analysere dette gen-området. Sekvenseringsanalysene viste at det var en lang virussekvens som hadde «hoppet» inn i starten av dette genet og dermed ødelagt genets funksjon. (Se faktaboks om virussekvenser i arvestoffet.) Proteinet som genet da kan danne består av 29 aminosyrer kodet av BCO2-genet, deretter følger 29 tilfeldige aminosyrer som virussekvensen koder for. Proteinet er altså ødelagt enda tidligere i prosessen enn proteinet som den første kjente mutasjonen fører til.

Gentest for begge mutasjoner Funnet av den nye mutasjonen ble verifisert i prøvene av de andre slakteskrottene. Høsten 2019 hadde vi prøve av lammene fra testparingene og opplysning om fettfargen fra slakteriet. Vi fikk bekreftet at vi hadde funnet riktig mutasjon. AgResearch, som utfører den vanlige gentestingen for NSG, laget en rutinetest for den nye mutasjonen vi hadde funnet. For å være sikker på at testen gjenkjenner den nye mutasjonen, fikk de teste DNA fra utvalgte dyr fra oss som vi visste hadde mutasjonen i enkel eller dobbel dose. Siden sensommeren 2020 har saueprøvene (uansett rase og kjønn) blitt testet for begge BCO2-mutasjonene.

Uventet funn Vi var veldig spente på om vi ville finne noen dyr som hadde denne «nye» mutasjonen. Gult fett hos spæl er ikke vanlig i Norge, så vi antok at frekvensen ville være lav. Fasiten er at hittil har ingen spæl slått ut på den nye testen. Derimot har testen slått ut i én NKS-ring på en annen kant av landet! For å være helt sikker på at testen virker som den skal, er det gjennomført noen testparinger i denne ringen også. Til høsten får vi se om lammene som har arvet mutasjonen fra begge foreldre faktisk har gult fett.

Takk Vi vil takke produsentene og de slakteriansatte som har deltatt i arbeidet med å finne den nye mutasjonen for gult fett.

Mer om genvariantene Hvis du har lyst til å lese vitenskapelige artikler om mutasjonene som gir gult fett, kan du søke på «BCO2» og «Våge» på Internett. Da vil du finne titlene «A nonsense mutation in the beta-carotene oxygenase 2 (BCO2) gene is tightly associated with accumulation of carotenoids in adipose tissue in sheep (Ovis aries).» og «Insertion of an endogenous Jaagsiekte Sheep Retrovirus element into the BCO2 - gene abolish its function and leads to yellow discoloration of adipose tissue in Norwegian Spælsau (Ovis aries).

Virussekvenser i arvestoffet

Alle virveldyr har virussekvenser i arvestoffet sitt, også sauer. Såkalte endogene retrovirus er rester etter infeksjoner som skjedde for kanskje så mye som millioner av år siden. Sekvensene er generelt stabile og aktiveres ikke for å lage sykdomsfremkallende viruspartikler. Trolig kan endogene retrovirus gi nye egenskaper til vertsdyret som kan være fordelaktige. Etterkommerne med virussekvenser kan da ha økt overlevelse, slik at det blir vanlig å ha virussekvensen i arvestoffet sitt. I noen sjeldne tilfeller kan slike virus- elementer i genomet lage en kopi av seg selv som integreres på et nytt sted, slik som vi ser i BCO2-genet.

Beta-karoten er et vanlig plantefargestoff. Den viktigste måten det brytes ned på, er at enzymet beta-karoten oksygenase 2 (BCO2) klipper molekylet i to deler der pilen peker. De to mutasjonene vi har funnet, ødelegger enzymet (saksa). Dermed hoper fargestoffet seg opp i fettvevet og gjør det gult.