værer

AVLER GODT: Sverre Nordbø på Tau har brukt de beste værene i landet i avlen i ei årrekke. Det har gjort positivt utslag på produksjonen i flokken. Nå har han avlet fram en av landets beste værer, som andre sauebønder vil få glede av i årene som kommer.

Sverre Nordbø avlet «Lille Prins Nordbø», en av Norges beste værer

Sverre Nordbø har i mange år vært en viktig del av avlsarbeidet på sau. Han har avlet fram værer i landstoppen. I 2018 kom «Lille Prins Nordbø» til verden i Strand i Rogaland. Dette lammet ble testet i værering, og er nå satt inn i avlen. «Lille Prins Nordbø» er den beste NKS–væren født i 2018 her i landet.

Tekst og foto: Roar Larsen

Sverre Nordbø har vært med i værering siden 2005 og har i disse årene inseminert de beste sauene sine med de beste værene i landet. Det har gitt resultater i større og mer kjøttfulle lam som betyr at han får bedre betalt for lammene sine.

Sauebonden på Tau har 75 vinterfôrede sauer fordelt på to saueraser; 55 av dem er NKS og 20 er svartfjes. Han er medlem av Ryfylke værering, avdeling Strand og inseminerer 15–20 sauer årlig.

I 2018 ble «Lille Prins Nordbø» født. Dette er en av de beste værene som står på Norges avlsstasjon for sau, Staur seminstasjon. Dette er en vær som er veldig god både på moregenskaper og slaktekvalitet. Væren har veldig god indeks for morsegenskapene vårvekt og slaktevekt og gir i tillegg svært gode slakteklasser.

«Lille Prins Nordbø» har 146 i O-indeks

og med vårvekt morsevne indeks på 147 som beste delindeks. Ellers har den følgende delindekser; 128 fødselsvekt, 130 slaktevekt, 134 slakteklasse, 119 fettgruppe, 124 fødselsvekt morsevne, 141 slaktevekt morsevne, 118 lammetall, 110 ullvekt og 103 ullklasse.

Tredje høyest indeks «Lille Prins Nordbø» er avkom etter «Lillegull» som også er helt i landstoppen og har avlet flere toppværer.

Væren fra Tau ble høsten 2020 tatt inn for bruk i avlen. På Staur seminstasjon ble den nå i høst tappet for sæd som ble frosset og sendt ut til sauebønder i kjøledunker som holder 196 kuldegrader.

Væren har tredje høyeste indeks i årets seminkatalog for sau. Saueeiere rundt om i landet bruker disse værene til å befrukte sine sauer for å dra nytte av avlsarbeidet som blir lagt ned på sau i Norge. – Lille Prins Nordbø har 146 i hovedindeks (O–indeks) og er veldig god både på delindeksene for slaktekvalitet og moregenskaper. Hvordan har du gått fram for å få fram en slik vær? – Jeg bruker delindeksene aktivt når jeg inseminerer. På en sau som har god indeks på slaktekvalitet og mindre god på moregenskaper, bruker jeg en vær som er god der sauen er svakest for å jevne ut delindeksene. Jeg bruker mye tid på å finne den rette væren til hver enkelt sau. Det har gitt gode resultater, sier Sverre Nordbø.

Før paringen om høsten setter han seg ned og studerer delindeksene på sauene sine og finner vær som kan styrke hver enkelt der de er svakest. Da planlegger han hvilke han skal inseminere og hvilke det skal brukes vær på. – Jeg bruker en del tid på å finne riktig vær til hver enkelt av sauene mine. Den planen følger jeg, selv om jeg må vente lenge med å få inseminert de siste sauene. Sverre innrømmer at det er skuffelser innimellom. Det er ikke alltid kombinasjonene slår til slik han håper.

Plukker ut etter papirene Det er ikke bare når det gjelder å finne riktig vær til hver enkelt sau, Nordbø bruker indeksene. Leggelammene hans, som skal få leve og bli mordyr, er veldig kjøttsatte og fine. Alle er plukket ut etter indeksene og ingen ut fra hvordan de ser ut.

– Jeg bruker aktivt indeksene og plukker ut værer som skal styrke sauene for å få til den rette kombinasjonen. Skal en ha framgang i avlen så må en bruke de beste værene i landet, sier Sverre Nordbø.

Han har inseminert sauene sine

FINE: Påsettlamma til Sverre Nordbø i høst har alle over 145 i hovedindeks og en ser at de er godt kjøttsatt.

NØYAKTIGHET: Det gjelder å være nøye når sæden fra Norges beste værer skal tas opp av kjøledunken og tines før sauen blir inseminert.

MORA: Sverre Nordbø viser fram søya som er mor til «Lille Prins Nordbø» som er den beste NKS–væren født i 2018.

siden 2006. Når Sverre plukker ut leggelamma tar han de med best O-indeks (hovedindeks) og legger også vekt på delindeksen for moregenskaper. Forbeholdt de beste Det er bare væreringene som fikk sæd fra «Lille Prins Nordbø» i høst som var. Slik er det med alle de beste værene som blir brukt i semin. Når de ikke klarer å produsere nok sæd, er det viktig at de som driver avlsarbeidet blir prioritert.

Sæden fra denne væren er møysommelig fordelt ut til ringene som skal bruke sæden til å lage nye gode værer til bruk i saueavlen.

Hvert væreringmedlem fikk bare få doser hver som de kan inseminere de beste sauene sine med, da etterspørselen er så stor at ikke alle kan få så mange sæddoser som de vil ha. Men på denne måten går avlen framover. – Jeg vil anbefale alle som vil ha framgang i saueflokken sin til å inseminere sauene sine. Jeg har delt flokken min i to. Jeg har en binge med sauer som blir inseminert og resten bruker jeg gode værer, som vi har i ringen, på, sier Nordbø.

Til neste år er det stor sjanse for at alle sauebønder som inseminerer sauene sine, kan få noen få doser av «Lille Prins Nordbø».

Tidkrevende å inseminere Han legger ikke skjul på at han bruker mye tid i sauehuset i paringa. Han går med væren flere ganger i døgnet.

Han inseminerer lamma 18–22 timer etter at de stod. De voksne dyra blir inseminert 20–24 timer etter at han ser de står for væren. Det er viktig å finne det rette tidspunktet.

Han starter insemineringsprosessen med at sauen og en vær står oppstallet ved siden av hverandre. Sverre går ned i kjelleren hvor han har semindunken med de «frosne værene» oppi og plukker opp strået med de edle dråpene. Sæden blir tint i varmt vann før han tørker av strået og legger det inn på brystet idet han går i sauehuset til sauen. – Skal en få godt resultat med insemin eringen må en bruke tid for å sjekke om sauene er brunstige og inseminere de på rett tid. I tillegg må en være nøye når en tar opp strået med sæden i, med tining og ikke minst ileggingen. Men det er verdt å bruke den tida, for det er så veldig kjekt når en lykkes, sier Sverre Nordbø.

Til våren blir det født mange værlam etter gode værer i sauehuset til Sverre Nordbø. Kanskje kommer det til verden nok en toppvær fra Ryfylke. Han og de andre væreringmedlemmene selger mange værlam til andre sauebønder. Nordbø har allerede ei liste med sauebønder som vil kjøpe værlam av han til høsten igjen.

VÆR: Denne sauen fikk «vær på strå». Sverre Nordbø bruker mye tid på å studere indeksene i seminkatalogen for å finne den rette væren til hver sau.