Nytt forskningsprosjekt på geitemelk! Prosjektet «GoatMilkSCC» blir tildelt midler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Dette prosjektet skal gi oss mer kunnskap om hvordan celletall påvirker produktkvaliteten, og det er særlig forhøyet celletall som skyldes «ikkeinfeksiøse» årsaker, som beiteslipp og brunst, som skal undersøkes. Professor Siv Skeie ved NMBU skal lede prosjektet, og TINE, NSG og Agroscope (Sveits) er med som partnere. Av: Siv Skeie1, Preben Boysen2, Tove Devold1 og Ragnhild Inglingstad3 1 Fakultet for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Norges miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) 2 Veterinærhøgskolen, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) 3 TRM Forsking og Kompetanse, TINE SA
V
i ser ofte at celletallet i melka øker ved beiteslipp og ved brunst, også hos geiter uten tegn til klinisk mastitt. Kunnskap om hva slags type celler som er til stede i melka, og hvordan disse cellene påvirker produktkvaliteten er mangelfull. Utmarksbeite er en viktig fôrressurs i sommerhalvåret, med mange positive ringvirkninger. Redusert utbetaling som følge av høyt celletall i beiteperioden kan føre til redusert bruk av utmarksbeiter. Prosjektet er viktig for å fremskaffe kunnskap og forståelse om hvordan celletall påvirker råstoffkvalitet, melkas teknologiske egenskaper og produktkvalitet (f.eks. lagringsstabilitet av geitemelksprodukter). Videre er prosjektet viktig i markedsføring av kvalitetsprodukter av geitemelk og for utvikling av nye produkter av geitemelk. Bakgrunn for prosjektet I 2019 ble det produsert nesten 20 millioner liter geitemelk fra 270 produsenter. I motsetning til mange andre I-land, baseres norsk geitemelksproduksjon i utstrakt grad på utmarksressurser og foregår i deler av landet som er uegnet for annen intensiv jordbruksproduksjon. Geitemelksproduksjon er dermed et viktig bidrag til bosetning og sysselsettning i hele landet. Seterdrift er fremdeles en viktig ressurs i geitemelksproduksjonen, og benyttes av om lag en tredel av produsentene. Vi ser ofte at celletallet øker i beiteperioden og i brunstperioden, som ofte sammenfaller med siste del av beiteperioden. Forhøyet celletall 66
fører til redusert utbetaling i melkepris til produsenten, og i 2019 var for høyt celletall årsak til tap av elitemelk i nesten halvparten av tilfellene. Tradisjonelt har geitemelk hovedsakelig blitt brukt i produksjon av brunost. De siste 50 årene er salget av brunost redusert med ca. 40%, men interessen for hvite oster har vært økende. Slike oster stiller større krav til kvaliteten på geitemelka. Både prosjektet «Friskere geiter» og målretta avl for melk med mer s1-kasein og mindre frie fettsyrer har forbedret melkekvaliteten betraktelig. Men fremdeles er celletallet i geitemelka høyt, og celletall som skyldes infiserte jur er problematisk både sett fra et dyrevelferdsmessig- og meieriteknologisk ståsted. Om forhøyet «beitecelletall» skyldes skjulte infeksjoner eller har annet opphav, er uvisst. Derfor trenger vi mer kunnskap om hva slags type celler som finnes i melka og årsakene til at de øker i antall. Celletallet (somatic cell count, SCC) er et mål på antall somatiske celler i melk. Somatiske celler som forekommer i melk er en blanding av melkeproduserende celler (epitelceller) og hvite blodceller (leukocytter). Epitelcellene stammer fra regenerering av jurvev, og dette er en helt naturlig prosess hvor gamle celler slites av og erstattes med nye for å opprettholde et friskt jurvev. Geitemelk har et høyere innhold av såkalte cytoplasmiske partikler fordi melka skiller ut apokrint, i motsetning til ku, som har en merokrin melkesekresjon. Leukocyttene, de hvite blodcellene, er en
samlebetegnelse for flere ulike celletyper (blant annet nøytrofiler, lymfocytter og makrofager) som har forskjellige funksjoner. Dersom leukocyttene identifiserer skadelige bakterier eller virus i juret, vil de signalisere til andre leukocytter og disse cellene vil mobiliseres til det infiserte området, og dermed øker celletallet i melka. Leukocyttene inneholder blant annet enzymer som degraderer bakteriene, men mange av disse enzymene påvirker også melk- og ostekvaliteten negativt. I prosjektet skal celletypene i melka kartlegges, og det skal undersøkes hvordan disse varierer mellom ulike individer, ved beiteslipp, brunst osv. Videre skal det undersøkes hvordan celletall påvirker melkas sammensetning, teknologiske egenskaper og produktkvalitet. Både melk fra individuelle geiter og tankmelk skal undersøkes, og melk fra andre besetninger skal analyseres i tillegg til besetningen på SHF/Ås. En rekke fagpersoner med ekspertise i veterinærmedisin, melkekvalitet, mikrobiologi, immunologi og meieriteknologi, samt fagpersoner fra TINE og NSG vil være involvert i prosjektet. Prosjektet har en tidsramme på 4 år, med oppstart i juni 2021. Vi har stor tro på at dette prosjektet vil kunne svare på de spørsmålene mange har stilt seg over flere år, spesielt i forhold til betydningen av «beitecelletall». Prosjektet har også relevans og overføringsverdi for celletall i kumelk. 1/2021 SAU OG GEIT
