Den norske Ullordningen
– pristilskudd, marked og pris Norge er ett av svært få land i Europa som har en fungerende ullordning for innsamling, klassifisering og salg av all ull. Den norske ullordningen er av stor verdi både for landbruk og industri. For å kunne ta vare på den for fremtiden, kan det være bra å kjenne til litt av historien og hvordan ordningen fungerer i dag. Av: Marion Tviland, Leder i Ullavdelingen Norilia
N
orge er ett av svært få land i Europa som har en velfungerende ullordning for innsamling, klassifisering og salg av ull. Storbritannia er vel egentlig det eneste andre landet i tillegg til oss. Vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Sverige før langt over halvparten av ulla fortsatt ender som avfall. Den norske ullordningen er av stor verdi både for landbruk og industri. Norilia
er svært opptatt av at vi tar vare på denne ordningen for fremtiden. For å gjøre det kan det være bra å kjenne til litt av historien og hvordan ordningen fungerer i dag. Ullavtalen av 1953 I 1953 ble den såkalte «Ullavtalen» inngått mellom De norske Ullvarefabrikkers Forening og det som den gang het Norges
Kjøtt og Fleskesentral (NKF) og som i dag er Nortura. Målsettingen var å få en bedre omsetningsordning for norsk ull. Og man ønsket å stimulere produksjonen av norsk kvalitetsull til beste for både jordbruk og industri. Avtalen skulle gi produsentene sikker avsetning for ulla til mest mulig stabile og tilfredsstillende priser. Ullvarefabrikkene forpliktet seg til å ikke importere ull når NKF kunne skaffe norsk ull av samme kvalitet på samme vilkår. Samtidig skulle avtalen stimulere kvalitetsproduksjonen ved hjelp av betaling etter kvalitet. Det ble bestemt at all ull skulle klassifiseres etter Norsk Standard. Det ble opprettet en egen Ullavdeling i NKF og flere nye mottaksstasjoner for ull ble opprettet på slakteriene tilknyttet NKF. Dette var forløperne til dagens Ullavdeling i Norilia og Ullstasjonene til Nortura og Norilia. Vi har nå nesten 70 års erfaring bak oss. Rauma Ullvarefabrikk er en av de norske industriaktørene som har vært med hele veien og som lojalt har støttet opp om ordningen og kjøp og bruk av norsk ull. Pristilskudd for ull innført i 1952-53 I 1950 ble Hovedavtalen for jordbruket formalisert. I Jordbruksavtalen for 1952-53 og 1953-54 ble det avsatt 10 mill. kroner hvert år til støtte av ullprisen og omsetning av norsk ull. Hensikten var å holde prisene på landbruksvarer nede av hensyn til levekostnadene og motvirke inflasjon og å garantere prisen til ullprodusentene.
Viktig at ulla er riktig pakket når den kommer til ullstasjonen.
52
Dagens pristilskudd på ull Gjennomsnittlig tilskuddssats til norskprodusert ull er i dag kr 40 per kilo for de 1/2021 SAU OG GEIT
