§ Jushjørnet
Erstatning for tapte beitedyr Det slippes i overkant av to millioner dyr på beite i norsk natur hvert år, hvorav den klart største gruppen er sau. Rundt 100 000 av disse dyrene går tapt i løpet av sesongen, enten til rovdyr eller andre årsaker. I denne spalten skal vi se på muligheten til å få erstatning for dyr som ikke er tatt av rovdyr. Tekst: Morten Heide Feiring, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Lund & Co DA
D
et fokuseres helt klart mest på de dyrene som blir tatt av rovvilt, og det er også for disse dyrene vi har mest informasjon. Miljødirektoratet fører årlig statistikk over hvor mange dyr som blir meldt tapt til rovdyr og hvor mange det utbetales erstatning for. Det utbetales erstatning for en relativt liten andel av dyrene som går tapt. Noe av grunnen til det er trolig at det er vanskelig å bevise at dyr er tatt av rovdyr, slik at det antakelig er store mørketall. Hvilke andre faktorer beitedyr dør av og hvor mange det gjelder hvert år finnes det ingen lett tilgjengelig, offentlig statistikk for, men det er klart at sykdom og ulykker er vanlige dødsårsaker. I tillegg er det hvert år et betydelig antall sauer og geiter som blir påkjørt av biler eller tog. Kjent skadevolder Det finnes ingen generell erstatningsordning for tapte beitedyr. Som for all annen erstatning er man avhengig av å ha noen å rette kravet sitt mot. Når sauer slippes på beite og man ikke finner dem igjen, kan det være vanskelig eller umulig å vite hva som har skjedd med dem og det er tilsvarende vanskelig å finne noen å kreve erstatning fra. En annen ting er selvfølgelig at det kanskje ikke har skjedd noe erstatningsbetingende med dyret i det hele tatt. For ulykker og sykdom er det ingen å legge skylda på, og dermed ingen som skal betale erstatning. 40
Hvis noen har skadet eller drept et beitedyr, enten med vilje eller uaktsomt er det derimot grunnlag for et erstatningskrav. At en handling er uaktsom, innebærer kort sagt at man oppfører seg på en klander verdig måte og at man burde vite bedre. Problemet i slike tilfeller er nok vanligvis å finne ut hvem som har skadet dyret, noe som naturlig nok kan være vanskelig. Økt bruk av GPS-sporing av beitedyr kan kanskje bidra til å gjøre dette lettere framover. Trafikkdrepte dyr For skader forårsaket av biler har den skadelidte krav på erstatning. I bilansvarsloven er dette formulert slik i § 4 første ledd: Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i (…) endå om ingen er skuld i skaden. Det er altså ikke noe krav om at føreren av bilen skal ha kjørt uvørent eller på annen måte forårsaket skaden. Man skal ha erstatning likevel. Det finnes noen unntak fra dette utgangspunktet, der bilen er forsvarlig parkert et sted allmennheten ikke kan ferdes, eller «vert nytta til anna enn køyredoning». Det finnes rettspraksis som slår fast at for eksempel en kranbil ikke er ansvarlig etter bilansvarslova når den benyttes som kran. Hvor praktisk dette er for skader på beitedyr er mer usikkert, men det kan tenkes at for eksempel anleggs-
maskiner eller jordbruksmaskiner som også kan fungere som kjøretøy kan føre til skade. Det er forsikringsselskapet som forsikrer bilen som skal betale erstatningen, ikke føreren eller eieren av bilen. At forsikringsselskapet kan ha et regresskrav mot føreren endrer ikke det utgangspunktet. Det kan naturlig nok føre til problemer i de tilfellene der man ikke vet hvem som har kjørt på dyret, i tråd med det som er skrevet over, men her finnes det en redning i bilansvarslova § 10 annet ledd. Hvis det er klart at det er snakk om en skade forårsaket av en bil, men det er umulig å avgjøre hvilken, skal erstatningen betales av Trafikkforsikringsforeningen (TFF). Det er en forening bestående av alle forsikringsselskaper som forsikrer biler i Norge. Medlemskapet er obligatorisk og ansvaret deres er lovfestet, nettopp i bilansvarslova § 10. TFF har også ansvar for å betale erstatning for skade på dyr forårsaket av biler som er uforsikrede, utenlandske eller stjålne. Dyr drept av jernbanen Jernbanen har i utgangspunktet et objektivt ansvar for skader forårsaket av kjøringen. Det er imidlertid et unntak fra dette i § 10 annet ledd, bokstav b for «dyr som går løse på jernbanens kjørevei». For dyr i sporet har jernbanen altså ikke objektivt ansvar. Man er nødt til å finne et annet grunnlag. Konflikten mellom jernbanen og beitedyr er like langvarig som jernbanens historie i Norge og har også vært omtalt i denne spalten før. Et gjennomgående tema er om og i hvilken grad jernbanen, nå Bane NOR, har ansvar for å sikre sporet med gjerder eller andre stengsler. Noen generell eller lovfestet plikt har ikke Bane NOR, så en slik plikt må være begrunnet i avtale eller annet grunnlag. Flere steder i landet har jernbanen tradisjonelt holdt gjerder, men har de siste årene latt disse forfalle med den begrunnelse at Bane NOR mener de ikke har noen forpliktelse til å holde gjerde. Hvis dyr er påkjørt av toget som følge av 1/2021 SAU OG GEIT
