4
politisk leder lb # 2-21
Hva mener partiene i skolepolitikken? Fraværsgrense i videregående skole, firerkrav til lærerutdanningene og mer eller mindre kompetansekrav for å undervise. I løpet av våren avgjør alle partiene hvilken retning de vil ha på skolepolitikken de neste fire årene. Det er ulik mening om både kompetansekrav og fraværsgrense.
Politisk leder har ordet Rita Helgesen
SOM LEDER I NORSK LEKTORLAG møter jeg jevnlig politikere fra ulike partier. Særlig har vi kontakt med dem som jobber på vårt politikkfelt. Målet er å legge frem hva vi tenker er en god skolepolitikk, og prøve å påvirke de ulike partienes partiprogrammer i en retning vi ønsker. Gjennom å forklare hva vi mener er viktig for å få til en god skole, og hva som skal til for å beholde og rekruttere de beste til å jobbe i skolen, slik at alle elever møter kompetente og oppdaterte lærere. Vi har hatt møter med programkomitéene i flere partier. Vi har blitt lyttet til og fått anledning til å gi innspill på deres førsteutkast til program. Senere i vår vedtar partiene nye partiprogrammer som vil gjelde for den neste fireårsperioden i Stortinget. Jo flere av partiene som vil kutte firerkravet for å komme inn på lærerutdanningene, eller som programfester at de ønsker kompetansekrav for å undervise i flere fag, jo større er sjansen for at dette blir gjennomført i neste stortingsperiode. Vi går nå inn i siste halvår med en mindretallsregjering styrt av Erna Solberg, og vi vet ikke hvilke partier som vil danne flertall etter valget i september. Men partiprogrammene kan si noe om hvilke muligheter vi vil ha for å få gjennomslag for det utdanningspolitiske programmet1 Norsk Lektorlags landsmøte vedtok i 2019. Vårt program har som grunnleggende utgangspunkt at kunnskapsskolen bærer kompetansesamfunnet, og at nøkkelen til en god skole er kompetente lærere og lektorer som har gode arbeids-, lønns- og rammevilkår. I de foreløpige utkastene til partiprogrammene finner vi både forslag som er i tråd med Norsk Lektorlags utdanningspolitikk, og forslag som vi ikke kan stille oss bak. Jeg skal omtale noen av dem her.
Firerkravet I Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program står det at «Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning. I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå». Høyre er nærmest vår politikk, de vil beholde firerkravet i matematikk og vil innføre krav også i engelsk og norsk. Kristelig folkeparti vil endre kravet om 4 i matematikk til krav om 40 skolepoeng og åpne for alternative
vurderings- og opptaksformer. De rødgrønne samles om motstand mot firerkravet, og har ganske like alternativer: Arbeiderpartiet vil erstatte firerkravet med bredere opptakskrav og intervju. Senterpartiet vil gå for karaktersnitt, mens SV vil ha et nytt opptakssystem der flere kriterier enn karakterer skal gjelde. Rødt går lengst og vil fjerne absolutte karakterkrav i lærerutdanningen.
Kompetansekrav Hvilke krav vil så partiene stille til lærernes kompetanse? Kompetansekrav for å undervise nevnes i flere av utkastene til partiprogrammer – både på høyre- og venstresiden – men det er mest konkret hos de nåværende regjeringspartiene. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag, ikke bare norsk, engelsk, matematikk, samisk og norsk som tegnspråk. I grunnskolen bør alle undervisere ha minst ett års faglig fordypning i sine undervisningsfag. Og kravet om 60 studiepoeng må også omfatte alle som underviser i videregående opplæring. Et langsiktig mål for Norsk Lektorlag er at alle som underviser i programfag, skal ha minst 90 studiepoeng fordypning. Vi går også inn for en forpliktende langtidsplan for høyere kompetansekrav i skolen. Det er en kjent sak at dagens regjering har innført kompetansekrav i fem fag, og i Granavolden-plattformen2 la de opp til å «vurdere kompetansekrav i relevante fag». Så langt har ikke dette blitt konkretisert, og det er ikke innført kompetansekrav for å undervise i flere
