Foreløpig nei til koronaavtale

KS sier nei til en egen koronaavtale for lærerne. Det var Norsk Lektorlag som tok initiativ til en midlertidig særavtale om arbeidstid. Nå krever de, sammen med Utdanningsforbundet, forhandlinger for å få til en særavtale.

AV | Inger Johanne Rein

ETTER ETT ÅR MED KORONA er landets lærere og lektorer slitne, overarbeidede og frustrert over å ikke få betalt for overtiden som følger av alt merarbeidet. Mange har over tid jobbet tilsvarende én ekstra arbeidsdag i uka under pandemien, men ikke fått betalt. I Lektorlagets medlemsundersøkelse i november 2020 kom det frem at bare 3,5 prosent hadde fått utbetalt lønn for overtid.

Tok initiativ

Tidligere i februar tok derfor leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, initiativ til dialog med KS for at lærere skal få betalt for ekstraarbeidet, og foreslo at det måtte lages en midlertidig særavtale som regulerer ekstraarbeidet som følger av koronapandemien. – Lærernes arbeidstidsavtale fungerer i normale tider, men den er ikke rigget for den situasjonen vi befinner oss i nå. Vi vil derfor ha en tilleggsavtale som regulerer ekstraoppgaver som følger av pandemisituasjonen, sier Helgesen.

Samarbeid med Utdanningsforbundet

Lektorlaget og Utdanningsforbundet gikk sammen om å fremme et felles krav til KS om en midlertidig og tidsavgrenset sentral særavtale. – Vi har lagt frem våre synspunkter til toppledelsen i KS, men de viste imidlertid ingen vilje til å ta arbeidsgiveransvar, forteller lektorlagslederen. – Vi står altså i en situasjon der kunnskapsminister Guri Melby har bekreftet at finansieringen er på plass, og bedt arbeidsgiverne ta ansvar. Men arbeidsgiverne ute i fylkene peker på KS i Oslo, og KS i Oslo peker tilbake på fylkene. Lærerne blir kasteballen, fordi vi står i et avtaletomt rom, sier Helgesen.

Venter på svar fra KS

Hovedavtalen åpner for forhandlinger om en sentral særavtale. Det betyr at KS må svare skriftlig i løpet av 14 dager på om de vil gå inn i slike forhandlinger. – Nå må vi gå videre og bruke avtaleverkets formelle virkemidler. Det haster å få dette på plass for slitne lærere som er lei av å jobbe gratis. Vi har prøvd å være løsningsorienterte og ønsket en rask og smidig dialog med KS. Vi har et godt samarbeid med Utdanningsforbundet i denne saken, det er trist å måtte si at vi dessverre ikke opplever det samme fra arbeidsgiversiden, avslutter Helgesen.

Peker på hverandre

ARBEIDSGIVERNE peker på KS og ber om sentrale avtaler. KS sender henvendelsene tilbake til fylkene.

I Vestland fylkeskommune har hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag, Lin Cathrin Anthun, sammen med Utdanningsforbundet løftet saken. Skolene har ikke midler til å betale for merarbeid og arbeidsgiver tør å bruke midler i frykt for at disse ikke blir kompensert. Det hjelper ikke at kunnskapsminister Guri Melby bekrefter at finansieringen er på plass og ber arbeidsgiverne ta ansvar.

Også i Møre og Romsdal og i Rogaland har Lektorlagets tillitsvalgte stilt krav om overtid, men kravene har ikke ført frem.

Ingen støtte

NORSK LEKTORLAG har uttrykt dyp bekymring til Kunnskapsdepartementet, som ser ut til å tro at en forlengelse av tilpasningene i opplæringsloven ikke har betydelige økonomiske konsekvenser.

Norsk Lektorlag har derfor minnet departementet om at pandemien gir økonomiske konsekvenser knyttet til: – merarbeid ved overganger mellom trafikklysnivåer – merarbeid ved digital undervisning – merarbeid ved undervisning i flere klasserom – merarbeid med både fysisk og digital undervisning Skolene skal sette inn nødvendige ressurser til koronarelatert ekstraarbeid, men etter Lektorlagets erfaring er dette i liten grad fulgt opp av skoleeierne.