Lektorbladet # 2 2021

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 2-2021, 20. årgang

Alle skal med Side 10–11

Foto: Eva Rose

Regjeringen vil innføre rett til å fullføre videregående skole Foto: xxx

Sensorsprik

Foreløpig nei til koronaavtale

Det er ofte store forskjeller i vurderingene til sensorene i norsk, språkfag og samfunnsfag.

Side 13

KS går ikke med på en særavtale som ville gitt lærere og lektorer lønn for ekstraarbeidet i pandemien.

Side 6

2

2-21

leder lb # 2-21

Smitte og smular

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

SÅ HAR DET GÅTT EITT ÅR sidan vi stengte ned. Folk er leie, demotiverte, redde og utolmodige om kvarandre. Mange stader i landet har lærarstanden i månadsvis jobba under hyppige skifte i gult og raudt nivå, overgitte over at ingen ser ut til å forstå at gult knapt er vern mot noko som helst, at raudt er gult, og at friminutta er grøne same kor hardt ein prøver å rope éin meter. Muterte virus har no gitt eit såpass stort smitterykk at sjølv dei mest tolmodige og dugnadsvillige har byrja murre.

Men all redsle for smitte i skulen har blitt møtt med same liturgien: Born smittar ikkje, lærarar blir ikkje meir smitta enn andre og – den siste absurde påstanden frå ekspertane; at smitten går ned jo meir vi opnar skulane, for då får borna dekt det sosiale behovet sitt.

Heilt legitime spørsmål om kvifor lærarar og lektorar ikkje får betalt for overtid forårsaka av pandemien vert møtt av anten etisk forargelse: Kva, skal dokker gå før gamle og sjuke? Eller kauking av typen: Men ærleg talt, lærarar: Er ikkje dette ein dugnad då? Hæ, hæ?! Slutt å syte for no er det vinterferie, påskeferie etc.. Dette siste kom frå ein kommunepolitikar i Trøndelag som like godt vraka arbeidstids-

avtalen i skulen i same slengen: Jeg har sagt det tidligere og, men jeg sier det igjen. Innfør stempling til lærerne, så får vi se hvilken timelønn dere ligger på, så kan det hende det blir slutt på alt gnålet deres.

Dette siste er nok musikk i øyrene til KS, som enn så lenge nektar å gå med på ein mellombels særavtale om arbeidstid – sjølv etter eitt år med meir eller mindre unntakstilstand og ulønna ekstraarbeid. Det same KS som i fjorårets lønnsoppgjer berre gjekk med på smular i lønnsauke til lærarstanden. No skal vi straks inn i eit nytt lønnsoppgjer, og til hausten er det forhandlingar om arbeidstid. Og midt i det heile sit pedokratiet i smitteverna bedrifter og planlegg det siste nye som skal inn eller ut av skulen.

Pas de deux med en pandemi Det er ett år siden lærernes skjebnedans med Covid-19 tok til. Vi ble uforvarende revet ut på dansegulvet i det vi gikk og stod i for å bli dratt med i en virvelvind av en dans som hele tiden har endret takt og rytme, ja, som ennå gjør det – nøyaktig ett år etter fredag den 13. mars 2020.

Nå er vi grundig svimle etter runddansen.

Og verst av alt: Det er ennå ikke over. Én bakketopp til er den gjeldende metaforen fra myndighetene.

Utallige rundkast på gult og rødt nivå er gjennomført dette siste året.

Rygg, nakke og hode verker etter alle de ekstra timene med planlegging som de ufrivillige rundkastene har avstedkommet. Elevene våre har vært redusert til små svarte bokser med kryptiske navn i hvit skrift på Teams, uvillige til å skru på

kamera. Merarbeid det også – og lassevis med bekymringer for den pliktoppfyllende læreren.

Alternativt har klasserom, kantine og korridorer hatt preg av kuslipp om våren.

Så mye for smittevernmyndighetenes klokkertro på at jo eldre elevene er, desto større forventninger kan man ha til etterlevelse av smitteverntiltakene.

Først nå – ett år etter – tar man der i gården innover seg at dette premisset nok var en smule vaklende. Gode kår er dessverre for lengst skapt i skolen for mutantenes ville ferd mot verdensherre­ dømme.

Klasserommet har vært altfor trangt på gult nivå, og delt i to på rødt. En ny øvelse innen lærergjerningen er innført det siste året – hurtigløp for lærer

mellom klasserom, for å følge opp delt klasse på rødt. Enhver som har forlatt et klasserom fylt med testosteron, vet hva som skjer idet man med de siste formaninger går ut av døra: Det eksploderer med lovmessighet i ikke-produktiv aktivitet fra såpass mange at klassen som sådan og læreren har tapt. Det gjelder selv om universitetsdidaktikken måtte ha innbilt deg at det er mulig å drive klasseledelse in absentia. Og enten du er ung eller dreven i faget.

Nå vil vi slippe rundkastene. Vi ber innstendig: Finn trafikklysnivåer som kan vare over tid – og gjør det litt faderlig fort! Vi lengter så inderlig etter å få takke for den ville pandemi-dansen og å finne igjen pusten.

Lektoren

# 2-21

Innhold

7 Smittevernreglene justeres igjen Norsk Lektorlag stiller seg helt uforstående til at statsråden ikke har fått med seg svakheten ved smittevernet i skolen før nå.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Foreløpig nei til koronaavtale

7

Smittevernreglene justeres igjen

8

Styrking av standpunkt

9

Statushopp

9

Det går mot et nytt lønnsoppgjør

10 Fullføringsrett i videregående

opplæring

midten

13 Sensorene spriker i vurderingene

Utkast til ny tariffpolitikk

15 16 forslag mot lærermangel

Midt i bladet kan du nappe ut et åtte-siders utkast til ny tariffpolitikk i Norsk Lektorlag

16 Tusenvis av studentjobber

14 Overse kompetansekravene litt?

17 cand.smile.

18 Gammal sur lektor

25 Karaktersetting, autonomi og styringsrett Koronapandemien har synliggjort presset mot faglærere til å la elever bestå og fullføre selv om vurderingsgrunnlag mangler.

20 Utkast til ny tariffpolitikk 19 Flere oppfyller

kompetansekravene

22 Standpunktkarakteren bør

beholdes Michael Hopstock

24 Juridisk talt

Karakterer: Styringsrett eller autonomi

26 Tariffspalten

27 Frontfaget – velsignelse eller tvangstrøye?

I Norge har lønnsoppgjørene vært styrt av frontfagsmodellen siden 1960-årene.

Frontfaget – en tvangstrøye eller en velsignelse

28 Historisk tilbakeblikk 29 Snart er alle lærere lektorer

Svein M. Sirnes

30 Pensjonssparing som

medlemstilbud

32 Spørsmål og svar 33 Quiz 34 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 2-21

Hva mener partiene i skolepolitikken?

Fraværsgrense i videregående skole, firerkrav til lærerutdanningene og mer eller mindre kompetansekrav for å undervise. I løpet av våren avgjør alle partiene hvilken retning de vil ha på skolepolitikken de neste fire årene. Det er ulik mening om både kompetansekrav og fraværsgrense.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

SOM LEDER I NORSK LEKTORLAG møter jeg jevnlig politikere fra ulike partier. Særlig har vi kontakt med dem som jobber på vårt politikkfelt. Målet er å legge frem hva vi tenker er en god skolepolitikk, og prøve å påvirke de ulike partienes partiprogrammer i en retning vi ønsker. Gjennom å forklare hva vi mener er viktig for å få til en god skole, og hva som skal til for å beholde og rekruttere de beste til å jobbe i skolen, slik at alle elever møter kompetente og oppdaterte lærere.

Vi har hatt møter med programkomitéene i flere partier. Vi har blitt lyttet til og fått anledning til å gi innspill på deres førsteutkast til program.

Senere i vår vedtar partiene nye partiprogrammer som vil gjelde for den neste fireårsperioden i Stortinget. Jo flere av partiene som vil kutte firerkravet for å komme inn på lærerutdanningene, eller som programfester at de ønsker kompetansekrav for å undervise i flere fag, jo større er sjansen for at dette blir gjennomført i neste stortingsperiode.

Vi går nå inn i siste halvår med en mindretallsregjering styrt av Erna Solberg, og vi vet ikke hvilke partier som vil danne flertall etter valget i september. Men partiprogrammene kan si noe om hvilke muligheter vi vil ha for å få gjennomslag for det utdanningspolitiske programmet1 Norsk Lektorlags landsmøte vedtok i 2019. Vårt program har som grunnleggende utgangspunkt at kunnskapsskolen bærer kompetansesamfunnet, og at nøkkelen til en god skole er kompetente lærere og lektorer som har gode arbeids-, lønns- og rammevilkår.

I de foreløpige utkastene til partiprogrammene finner vi både forslag som er i tråd med Norsk Lektorlags utdanningspolitikk, og forslag som vi ikke kan stille oss bak. Jeg skal omtale noen av dem her.

Firerkravet I Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program står det at «Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning.

I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå». Høyre er nærmest vår politikk, de vil beholde firerkravet i matematikk og vil innføre krav også i engelsk og norsk. Kristelig folkeparti vil endre kravet om 4 i matematikk til krav om 40 skolepoeng og åpne for alternative

vurderings- og opptaksformer. De rødgrønne samles om motstand mot firerkravet, og har ganske like alternativer: Arbeiderpartiet vil erstatte firerkravet med bredere opptakskrav og intervju.

Senterpartiet vil gå for karaktersnitt, mens SV vil ha et nytt opptakssystem der flere kriterier enn karakterer skal gjelde. Rødt går lengst og vil fjerne absolutte karakterkrav i lærerutdanningen.

Kompetansekrav Hvilke krav vil så partiene stille til lærernes kompetanse? Kompetansekrav for å undervise nevnes i flere av utkastene til partiprogrammer – både på høyre- og venstresiden – men det er mest konkret hos de nåværende regjeringspartiene.

Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag, ikke bare norsk, engelsk, matematikk, samisk og norsk som tegnspråk. I grunnskolen bør alle undervisere ha minst ett års faglig fordypning i sine undervisningsfag. Og kravet om 60 studiepoeng må også omfatte alle som underviser i videregående opplæring. Et langsiktig mål for Norsk Lektorlag er at alle som underviser i programfag, skal ha minst 90 studiepoeng fordypning. Vi går også inn for en forpliktende langtidsplan for høyere kompetansekrav i skolen.

Det er en kjent sak at dagens regjering har innført kompetansekrav i fem fag, og i Granavolden-plattformen2 la de opp til å «vurdere kompetansekrav i relevante fag». Så langt har ikke dette blitt konkretisert, og det er ikke innført kompetansekrav for å undervise i flere

lb # 2-21 politisk leder

enn disse fagene. Høyres første programutkast3 har et uttalt mål om at «alle lærere har fordypning i faget de underviser i». De vil videreføre kompetansekravene i de fagene som har det per i dag, og «vurdere å innføre kompetansekrav i flere fag». Kristelig folkeparti4 er i takt med Norsk Lektorlags forslag om å lage en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav. I sitt programutkast foreslår KrF å lage en nasjonal handlingsplan for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere med en strategi der man sikrer at lærere har fordypning i faget de underviser i. De vil også endre opplæringsloven slik at elevene har rett til en kvalifisert lærer, og redusere andelen ukvalifiserte lærere i videregående opplæring. Venstre5 er mest konkret når det gjelder kompetansekrav for å undervise, og foreslår kompetansekrav i de obligatoriske fellesfagene i videregående skole. På rødgrønn side foreslår Arbeiderpartiet å øke andelen kvalifiserte lærere i praktiske og estetiske fag, og samtidig vil de ha et kompetanseløft for dem som mangler formalkompetanse i skolen. Ap vil samtidig reversere den såkalte «avskiltingen», altså kravet om at allmennlærere som mangler kompetanse i norsk, engelsk og matematikk, må ta videreutdanning. Senterpartiet6 skriver i sitt andre og endelige programutkast at «alle som jobber i skolen, skal ha formell kompetanse», og har fjernet førsteutkastets forslag om at «antallet ufaglærte skal ned». Miljøpartiet de grønne7 vil videreføre videreutdanning og intensivere innsatsen for å sikre kompetanseheving for alle lærere i alle fag. De vil også ha krav om at alle kommuner som ikke har full lærerdekning, skal utarbeide handlingsplaner for å sikre undervisere med godkjent lærerutdanning.

Rett til etter- og videreutdanning Norge ligger nesten på bunnen av OECD-landene når det gjelder tid brukt til etter- og videreutdanning (EVU), og Norsk Lektorlag krever forskriftsfestet rett til årlig etterutdanning som er relevant for faglig videreutvikling samt videreutdanning hvert femte år. Flere

partier går inn for å rettighetsfeste EVU, men det ser foreløpig ut til at Kristelig folkeparti og delvis Senterpartiet ligger nærmest vår politikk på dette feltet: Senterpartiet vil ha rett og plikt til jevnlig EVU, mens Kristelig folkeparti foreslår å gi lærere rett og plikt til jevnlig faglig relevant EVU. De vil også gi lærere som underviser i fag uten å ha fordypning, rett til utdanning innen ett år.

Fremskrittspartiet8 er også tydelig på at de vil gi lærere rett til etter- og videreutdanning. Men de gir med den ene hånden og tar med den andre: De vil ha en egen ordning for kompetanse­ utvikling for lektorer i videregående skole, men foreslår samtidig å redusere stillingsvernet i skolen. SV9 vil ha «bedre ordninger» for etter- og videreutdanning. Rødt10 mener at ansatte må ha rett til EVU, men at «endringer av lover og forskrifter når det gjelder lærernes kompetanse, ikke skal ha tilbakevirkende kraft». Arbeiderpartiet vil ha mer etterutdanning i klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og spesialpedagogikk, mens Høyre vil satse på at lærere får økt kompetanse i tilpasset opplæring og å følge opp elever med høyt læringspotensial. Venstre på sin side vil «øke lærernes digitale kompetanse».

Fraværsgrensen Kan det være en fare for at fraværsgrensen ryker hvis det blir regjeringsskifte?

Det kommer antakelig an på om det er venstresiden eller høyresiden som gjør det best i det kommende stortingsvalget, men også på høyresiden foreslås det endringer.

Norsk Lektorlag bidro aktivt til å innføre de nye fraværsreglene i videregående skole, og det har vært vellykket. Flere elever møtte opp til undervisningen, og fraværet ble drastisk redusert. En rapport fra NIFU viste at elevene som tidligere hadde høyest fravær, reduserte det med 25 prosent.

Læringsfellesskapet og det sosiale felleskapet ble styrket, og gjennomføringsprosenten i videregående opplæring har økt. Da fraværsreglene ble fjernet fra 13. mars og ut skoleåret våren 2020, opplevde vi at særlig de mest sårbare

elevene «forsvant», og skolene måtte bruke mye tid på å følge dem opp.

Partiene på venstresiden vil endre fraværsreglene, mens høyresiden vil beholde dem. Arbeiderpartiet vil ha «mindre rigide fraværsregler», Rødt vil at det ikke skal «utformes slik at utsatte grupper rammes gjennom rigid fraværsgrense». MDG vil sikre en mer individuell vurdering i regelverket om fraværsgrensen. Senterpartiet vil at elevene skal kunne skrive egenmelding eller ha foreldremelding. Kristelig folkeparti vil beholde den, og vil at skolehelsetjenesten skal kunne dokumentere gyldig fravær. Venstre vil ha en mer fleksibel fraværsgrense, mens Fremskrittspartiet vil vurdere strengere fraværsgrense.

Utover våren skal alle partiene diskutere internt og ha landsmøter hvor endelig utforming av partiprogrammene blir bestemt. Innen den tid – men også etterpå – vil vi fortsette å påvirke partienes utdanningspolitikk i den retningen vi tror er den beste for den norske skolen. Gjennom valgkampen håper vi også at medlemmer og tillitsvalgte bidrar til lokal debatt.

Sluttoter 1 https://www.norsklektorlag.no/info/ utdanningspolitisk-program/ 2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/ 3 https://hoyre.no/politikk/partiprogram/forslag-nytt-partiprogram/ 4 https://krf.no/content/ uploads/2020/11/KrFs-programforslag-2021-2025.pdf 5 https://www.venstre.no/assets/Venstre_Programutkast2v2_10des20.pdf 6 https://www.senterpartiet.no/stortingsvalg-2021/program/komite-forprinsipp-og-handlingsprogram-forperioden-2021-2025/Sp-program%20 2021-2025%20-%202%20utkast%20 fra%20programkomiteen.pdf 7 https://databank.mdg.no/program/ 8 https://www.frp.no/~/media/02dokumenter/1-hringsutkast-frpsprogram-2021.pdf?la=nb-no 9 https://www.sv.no/blog/2020/11/11/ svs-programutkast-et-samfunn-forde-mange-ikke-for-de-fa/ 10 https://roedt.no/lanserer-nytt-arbeidsprogram-for-2021-2015

5

6

aktuelt lb # 2-21

Foreløpig nei til koronaavtale KS sier nei til en egen koronaavtale for lærerne. Det var Norsk Lektorlag som tok initiativ til en midlertidig særavtale om arbeidstid. Nå krever de, sammen med Utdanningsforbundet, forhandlinger for å få til en særavtale.

AV | Inger Johanne Rein

ETTER ETT ÅR MED KORONA er landets lærere og lektorer slitne, overarbeidede og frustrert over å ikke få betalt for overtiden som følger av alt mer­ arbeidet. Mange har over tid jobbet tilsvarende én ekstra arbeidsdag i uka under pandemien, men ikke fått betalt.

I Lektorlagets medlemsundersøkelse i november 2020 kom det frem at bare 3,5 prosent hadde fått utbetalt lønn for overtid.

Tok initiativ Tidligere i februar tok derfor leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, initiativ til dialog med KS for at lærere skal få betalt for ekstraarbeidet, og foreslo at det måtte lages en midlertidig sær­ avtale som regulerer ekstraarbeidet som følger av koronapandemien.

– Lærernes arbeidstidsavtale fungerer i normale tider, men den er ikke

rigget for den situasjonen vi befinner oss i nå. Vi vil derfor ha en tilleggsavtale som regulerer ekstraoppgaver som følger av pandemisituasjonen, sier ­Helgesen.

Samarbeid med Utdanningsforbundet Lektorlaget og Utdanningsforbundet gikk sammen om å fremme et felles krav til KS om en midlertidig og tidsavgrenset sentral særavtale.

– Vi har lagt frem våre synspunkter til toppledelsen i KS, men de viste imidlertid ingen vilje til å ta arbeids­ giveransvar, forteller lektorlagslederen.

– Vi står altså i en situasjon der kunnskapsminister Guri Melby har bekreftet at finansieringen er på plass, og bedt arbeidsgiverne ta ansvar. Men arbeidsgiverne ute i fylkene peker på KS i Oslo, og KS i Oslo peker tilbake

på fylkene. Lærerne blir kasteballen, fordi vi står i et avtaletomt rom, sier Helgesen.

Venter på svar fra KS Hovedavtalen åpner for forhandlinger om en sentral særavtale. Det betyr at KS må svare skriftlig i løpet av 14 dager på om de vil gå inn i slike forhandlinger.

– Nå må vi gå videre og bruke avtaleverkets formelle virkemidler. Det haster å få dette på plass for slitne lærere som er lei av å jobbe gratis. Vi har prøvd å være løsningsorienterte og ønsket en rask og smidig dialog med KS. Vi har et godt samarbeid med Utdanningsforbundet i denne saken, det er trist å måtte si at vi dessverre ikke opp­lever det samme fra arbeidsgiversiden, avslutter Helgesen.

Peker på hverandre

Ingen støtte

ARBEIDSGIVERNE peker på KS og ber om sentrale avtaler.

NORSK LEKTORLAG har uttrykt dyp bekymring til Kunn-

KS sender henvendelsene tilbake til fylkene.

I Vestland fylkeskommune har hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag, Lin Cathrin Anthun, sammen med Utdanningsforbundet løftet saken. Skolene har ikke midler til å betale for merarbeid og arbeidsgiver tør å bruke midler i frykt for at disse ikke blir kompensert. Det hjelper ikke at kunnskapsminister Guri Melby bekrefter at finansieringen er på plass og ber arbeidsgiverne ta ansvar.

Også i Møre og Romsdal og i Rogaland har Lektorlagets tillitsvalgte stilt krav om overtid, men kravene har ikke ført frem.

skapsdepartementet, som ser ut til å tro at en forlengelse av tilpasningene i opplæringsloven ikke har betydelige økonomiske konsekvenser.

Norsk Lektorlag har derfor minnet departementet om at pandemien gir økonomiske konsekvenser knyttet til: – merarbeid ved overganger mellom trafikklysnivåer – merarbeid ved digital undervisning – merarbeid ved undervisning i flere klasserom – merarbeid med både fysisk og digital undervisning Skolene skal sette inn nødvendige ressurser til korona­ relatert ekstraarbeid, men etter Lektorlagets erfaring er dette i liten grad fulgt opp av skoleeierne.

lb # 2-21 aktuelt

Smittevernreglene justeres igjen Norsk Lektorlag stiller seg helt uforstående til at statsråden ikke har fått med seg svakheten ved smittevernet i skolen før nå.

GURI MELBYS uttalelse i VG 8. mars om at

smittevernet har fungert i skolen, vekker harme: Det er først nå i januar og februar at vi har fått beskjeder om at smitteveilederne ikke fungerer helt etter planen.

Fram til da var tilbakemeldingene gode.

Situasjonen har endret seg, sa hun.

Siden april 2020 Lektorlaget har siden april 2020 pekt på de større utfordringene med godt smittevern i ungdomsskolen og videre­gående skole, sammenlignet med barne­skolen, og la frem forslag om mer tydelige og konkrete smittevernveiledere.

– Vi opplevde ikke å bli hørt, og utarbeidet derfor våre egne koronavettregler med tydeligere og mer konkrete råd for lokalt smittevernarbeid. Vi fikk ganske umiddelbart beskjed fra våre medlemmer om at veilederne var for utydelige, forteller Rita Helgesen.

Norsk Lektorlag spilte også i november inn behovet for et tydeligere skille mellom gult og rødt nivå.

– Vi registrerer derfor med undring at det nå kommuniseres ut at myndig­ hetene ikke har fått tydelige oppfordringer om å endre smittevernregimet, sier hun.

Nå har Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bedt om en ny gjennomgang av smitte­ vernveilederne for skoler og barnehager med utgangspunkt i dagens smittesituasjon.

I Oslo-skolen har de vært så utålmodige etter oppdaterte smittevernregler at byråden i Oslo vil innføre oransje nivå i trafikklysmodellen. Foto: iStock

Må settes inn mer ressurser Helgesen poengterer at dersom skolene skal makte å ha effektivt smittevernarbeid og opprettholde et forsvarlig skoletilbud til elevene, er det svært viktig at det settes inn tilstrekkelige ressurser.

– Lærere og lektorer utsettes for varig merarbeid som kan være helsemessig uforsvarlig uten noen form for kompensasjon. Det er skoleeiers plikt å ta ansvar i situasjonen, sier hun.

Skoleansatte bør frem i vaksinekøen Norsk Lektorlag mener lærere og lektorer i områder med stort smittetrykk bør prioriteres i vaksinekøen.

– DET ER PÅ TIDE at myndighetene vur-

derer å prioritere vaksinering av skoleansatte i utsatte områder, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen. Hun påpeker at lærere og lektorer står i førs­telinjen og er helt nødvendige for at barn og unge skal få den utdannelsen de trenger.

– Vi har en viktig samfunnsfunksjon, og med økende smitte blant barn og unge øker også risikoen for ansatte i skolen. Likevel får vi mange meldinger fra våre medlemmer om

manglende smittevern fordi én meters avstand ikke er mulig i mange klasserom og de ikke får bruke munnbind.

Det bekymrer meg at mange av medlemmene er preget av frykt, uro og frustrasjon, sier hun.

På spørsmål om FHI har gjort nye vurderinger etter at smitten har økt betraktelig hos barn og unge, svarer de dette: – Vi har hele tiden et øye til epidemiens utvikling, men har ikke gjort noen særskilt vurdering av lærere nå, opplyser

overlege i FHI, Preben Aavitsland til Lektorbladet. Han legger til at det nå er folk i 70-årene som står lengst fremme i køen.

– De har en betydelig risiko for å bli innlagt eller dø hvis de blir smittet.

Mange av dem har levd i ett år med betydelig frykt. Flytter vi vaksiner til lærere, må de eldre vente lenger. Vårt oppdrag er å prioritere vaksinasjon slik at programmet redder liv og forebygger alvorlig sykdom. Da vil vi bruke vaksinene der faren for alvorlig sykdom er størst, avslutter han.

7

8

aktuelt lb # 2-21

Slik kan standpunktvurderingen styrkes Kunnskapsminister Guri Melby vil undersøke hvordan man kan styrke standpunktvurderingen når skriftlige eksamener avlyses. Lektorlaget foreslår frivillige støttetiltak som ivaretar lærernes autonomi.

– NÅR VI NÅ MÅ AVLYSE skriftlig eksa-

men, er det derfor viktig at vi ser på andre muligheter for en ekstern vurdering, i tillegg til å legge opp til ekstra støtte rundt arbeidet med standpunktvurdering denne våren, uttalte hun.

Tid og tillit – Vi må vise tillit til at lærere og lektorer har den faglige og profesjonelle kompetansen som skal til for å sette standpunktkarakterer, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen. Tidligere i februar møtte Helgesen kunnskapsministeren for å gi innspill til hva som kan gjøres for å styrke standpunktvurderingen i et spesielt skoleår.

– Skal vi styrke sluttvurderingen, må faglærerne få tid til nok vurderingssituasjoner og tid til å samarbeide med kolleger om karaktersetting, sier Helgesen.

Ut over våren må det legges til rette for et godt nok opplæringstilbud som gir lærerne et godt grunnlag for å sette standpunktkarakterer. Med en uavklart smittesituasjon i store deler av landet krever det planlegging og god organisering i tett samarbeid med tillitsvalgte.

Regjeringen har bestemt at standpunkt i år tidligst skal settes i uke 22 eller 23.

– Vi må unngå at faglærere presses til å sette ståkarakter eller å sette karakter når det ikke er grunnlag for det. Medlemsundersøkelser gjennom flere år viser at rundt halvparten av lektorene har følt seg presset til å sette ståkarakter for at flere elever skal fullføre og bestå, påpeker Helgesen.

Fem tiltak Etter tilbakemeldinger fra tillitsvalgte har Norsk Lektorlag i første omgang

foreslått at Kunnskapsdepartementet vurderer disse fem tiltakene: – Rektor gir tid og rom for flere vurderingssituasjoner (fagdager, års­ prøver osv.).

– Det legges til rette for frivillig vurderingssamarbeid blant faglærere på samme trinn i samme fag.

– Fagnettverk i små fag får tidsressurs for å koordinere samarbeidsmøter som kan gi faglige vurderingsdiskusjoner på tvers av skolene.

– Frivillige faglærere og/eller de som skulle vært sensorer på skriftlig eksamen, kan være «medvurderere» og bidra til kvalitetssikring.

Ekstraarbeidet betales.

– Tilsvarende tilbud om ekstern vurdering kan også gis ved muntlige vurderingssituasjoner.

Og på lang sikt …

SOM FØLGE AV fagfornyelsen er det

vedtatt at man skal se på hele feltet av vurdering og spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen i Norsk Lektorlag er med i referansegruppen som skal bistå direktoratet. Arbeidet er startet, men ikke kommet til noen konklusjoner ennå.

Vurderingssystemet i Norge består både av velkjente elementer som eksamener og standpunktkarakterer, men i 2003 innførte Stortinget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopp-

læringen (NKVS). Og med det fikk den norske skolen både Elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. NKVS omfatter: – nasjonale prøver i norsk, matte og engelsk i 5 og 8. klasse – kartleggingsprøver i lesing og regning 1–3. klasse – eksamensresultater – Elevundersøkelsen og Lærling­ undersøkelsen – Tre internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMMS.

– statlig tilsyn – nettstedet skoleporten – Denne prosessen vil vi følge tett, sier Rite Helgesen. Hun mener at den beste måten å kvalitetssikre vurderingsarbeidet på er ved å legge til rette for at man kan få gode fagmiljøer både på den enkelte skolen og på tvers av skoler.

Særlig nå som fagfornyelsen innføres, med mange uklare og ulne læreplanmål er det viktig at faglærerne får mulighet til samarbeid og utvikling.

lb # 2-21 aktuelt

Statushopp Etter ett år med pandemi, har statusen til både lærere og lektorer økt signifikant i befolkningen.

DETTE KOMMER FREM i en helt fersk ana-

lyse gjort av Respons Analyse AS. Analysebyrået har siden 2015 målt statusen til 18 ulike yrker, der befolkningen er bedt om å rangere yrkene etter om de har høy status, lav status eller verken høy eller lav status. 46 prosent mener lektoryrket har høy status – et hopp fra målingen i 2019 da 41 prosent mente det samme. Dermed er lektorene på samme nivå som i 2015 da 45 prosent mente det er et høystatusyrke.

Lærertittelen har langt fra samme status som lektortittelen, men gjør også et hopp fra 2019 da 16 prosent mente

læreryrket har høy status til 20 prosent i denne målingen. Dette er likevel under nivået i 2017 og 2018 da 22 prosent av befolkningen oppgav det samme.

Det mest gledelig er at over halvparten av de unge mener lektoryrket har høy status: 54 prosent av de mellom 16–24 år mener lektor har høy status.

– Et gledelig resultat. Jeg tror lektor har mye høyere status enn lærer fordi befolkningen ser verdien av at de som utdanner barn og unge har fordypning i fagene de skal undervise i, og dette er det verdt å merke seg for flere enn oss.

Det er spesielt bra at de unge mener

lektoren har høy status, vi trenger at flere kvalifiserte ungdommer søker seg til lektorutdanningene. Men lønnen må opp! Høyere status alene er ikke nok til å rekruttere til yrket og hindre at nyutdannede lærere og lektorer forlater skolen, sier Rita Helgesen.

Og antakelig ser vi en pandemi­effekt på flere andre yrker: Både politikere, leger og sykepleiere får et solid hopp i status sammenliknet med tidligere målinger. Det har aldri vært flere som har sagt at disse yrkene har høy status enn nå i 2021.

Det går mot lønnsoppgjør igjen Norsk industri la en ramme på 1,7 prosent lønnsvekst høsten 2020, men i ettertid viser det seg at de endte med en lønnsvekst på 2,25. Det er frustrerte offentlig ansatte som starter lønnsforhandlinger uti april.

DE FLESTE HUSKER fortsatt det magre

lønnsoppgjøret høsten 2020. I solidaritet med konkurranseutsatt sektor – industri som er avhengig av å selge varer til utlandet – fulgte offentlig sektor lojalt frontfagsrammen på 1,7 prosent.

Da Teknisk beregningsutvalg kom med sin første rapport i februar, viste det seg at mens offentlig sektor holdt seg innenfor, har privat sektor gått langt over rammen. Mest rause med seg selv var som vanlig finansbransjen,

som endte med en lønnsvekst på 3,25 prosent.

Det er bred enighet om at industriens tåleevne overfor utlandet skal legge malen for lønnsdannelsen ellers i samfunnet. Denne lønnsmodellen har tjent Norge godt siden 1960-årene, men for at modellen skal ha oppslutning må industrien selv holde seg innenfor rammen som settes i mai. Det er ikke det første året at industriens lokale forhandlinger på høsten drar frontfaget godt over rammen som gis

andre i starten av de sentrale lønnsoppgjørene.

Dette oppleves ekstra umusikalsk for de mange ansatte i utdanning og helse som siden mars i fjor har lagt ned en betydelig ekstrainnsats – og for lærere og lektorers del stort sett ubetalt.

Det går mot et nytt krevende oppgjør i 2021. For at vi skal få mer å rutte med i år, må lønningene øke mer enn prisene. Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene anslår at prisene vil øke med 2,6 prosent i 2021.

9

10

aktuelt lb # 2-21

Vil innføre fullføringsrett i videregående Hvert år mister over 5000 elever retten til videregående opplæring fordi de ikke greier å fullføre innen tre år. Nå vil regjeringen endre dette.

– VI VIL GJENNOMFØRE en historisk utvi-

delse av retten til videregående opp­ læring, slik at alle får en reell mulighet til å fullføre og bestå, sier kunnskapsog integreringsminister Guri Melby 5. mars.

Regjeringen foreslår å fjerne tids­ begrensningen på tre år, som er hovedregelen for ungdom i dag. Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til å fullføre og bestå. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at inntil 5500 elever mister retten til offentlig finansiert videre­ gående opplæring hvert år.

eksamener for å få et vitnemål. Det vil vi endre på, sier Guri Melby.

Utvidet rett også for voksne Retten vil også omfatte voksne som med dagens regelverk har brukt opp retten sin til å fullføre videregående. De som ikke har bestått alle fag, kan dermed komme tilbake på skolebenken og få et godkjent vitnemål eller fag- og svennebrev.

– Regjeringen gir med dette et tydelig signal til alle, både ungdom og voksne, om at det offentlige skal legge til rette for at alle skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, sier Melby.

Skolen må ta mer ansvar

Mer tilpasset opplæring

– Med en utvidet rett til videregående opplæring må skolene ta mer ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå fag på første forsøk. Mange av elevene kunne ha fullført hvis de hadde fått en ny sjanse og litt bedre tid. I dag må disse ungdommene ta dyre privatist­

Med en utvidet rett til videregående opplæring åpnes det opp for at skolene kan gi mer tilpasset opplæring til elever som trenger det. For eksempel kan det åpnes for at elever som har svake faglige forutsetninger, kan ta færre fag samtidig eller ta fagene over lengre

tid. Det samme gjelder elever som for eksempel sliter med psykiske plager eller av andre grunner ikke greier å ta alle fagene samtidig slik de må i dag.

– I dag er det mange elever som ikke greier å fullføre fordi de mangler karakter i ett eller noen få fag. Med utvidet rett og bedre tilpassede opplæringsløp kan disse elevene fullføre videre­gående og få fagbrev eller vitnemål. Målet er at alle opplever mestring, samtidig som de lærer det de trenger for å nå sitt potensial, sier Melby.

Fullføringsreform for fremtidens VGO – Andelen elever som fullfører videregående opplæring, ligger på rundt 78 prosent. Det betyr at det fortsatt er en fjerdedel som ikke greier å gjennomføre. Vi skylder disse elevene å gjøre mer for at de skal kunne fullføre og bestå, og dermed bli godt rustet for videre utdanning og arbeid. Det er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet, sier Melby.

Den utvidede retten til videregående er en viktig del av regjeringens nye fullføringsreform som legges frem senere i vår. Dette blir den største endringen av videregående opplæring siden Reform -94.

– Regjeringen gir med dette et tydelig signal til alle, både ungdom og voksne, om at det offentlige skal legge til rette for at alle skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, sier kunnskaps og integreringsminister Guri Melby. Foto: Marte Garmann

lb # 2-21 aktuelt

Støtter retten, men vil ha tydelige rammer Norsk Lektorlag støtter at alle får rett til å fullføre videregående opplæring, enten med studiekompetanse eller med full yrkeskompetanse. Men hvis retten ikke tidsbegrenses, må den presiseres og begrenses.

– SAMFUNNET MÅ GI et sjenerøst opp-

læringstilbud der alle elever får flere sjanser til å oppnå kompetanse for å delta i samfunns- og yrkesliv. Samtidig mener jeg at vi tar elevene på alvor ved å stille krav. Videregående opplæring er frivillig, men plassene koster penger. Derfor mener Norsk Lektorlag det er riktig å fortsatt lovfeste at elever skal delta aktivt i opplæringen. Utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, og da bør elevene pålegges et selvstendig ansvar for å bidra med innsats og arbeid for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Dette ansvaret tiltar naturligvis gjennom skoleløpet etter hvert som elevene blir eldre, sier Rita Helgesen.

Eleven må også ta ansvar Norsk Lektorlag vil advare om at en ubegrenset rett til å fullføre kan gi utilsiktede konsekvenser for elevrollen. Hvis skolens plikt til å gi tilpasset opplæring og hjelp til å ta faget på nytt ikke begrenses på en god måte, blir det ikke tydelig for elevene hvilket ansvar

de har selv for å gjøre en god innsats.

Norsk Lektorlag mener at skoleregler og fraværsregler er viktige strukturer som kommuniserer forventninger til elevene, og deler Liedutvalgets vurderinger om at det er viktig både for skolefellesskapet og for et godt læringsmiljø at elevene deltar aktivt i opplæringen.

Må være en grense Hun tror det er klokere å hjelpe elever med å bytte utdanningsprogram enn å la dem stryke fire og fem ganger i et fag.

Og at det derfor bør være en grense for hvor mange ganger man kan gå opp i samme fag.

– Slike begrensninger er viktig for å sette konkrete krav og rammer for elevgrupper som av ulike årsaker ikke kan eller vil legge ned arbeidet som trengs for dette nivået i utdanningsløpet.

– Vi har også foreslått at elever som har bestått et fag, skal kunne ta opp igjen faget maksimalt to ganger. Forsøk utover dette må eventuelt tas som pri-

vatist. Dette ble også antydet av Liedutvalget, som har laget grunnlaget for stortingsmeldingen som kommer senere i vår, sier Helgesen.

Må være kvalifisert Hun mener at det er helt avgjørende at hver enkelt elev er kvalifisert for tilbudet, både ved oppstarten og underveis i videregående opplæring. Det å ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne nyttiggjøre deg opplæringen du får, må være et krav for å få elevplass.

Det er en svært tydelig dokumentert sammenheng mellom de faglige forutsetningene du har fra grunnskolen, og muligheten du har til å gjennomføre videregående opplæring.

– Da er det et klokt prinsipp at du som elev må ha bestått fagene du trenger for å kunne fortsette på neste nivå.

Norsk Lektorlag støtter derfor forslaget om at et gjennomgående kvalifikasjonsprinsipp skal legges til grunn.

Dette prinsippet kombinert med at elever kan gjennomføre videregående opplæring på mer eller mindre tid enn de normerte tre årene mener vi er riktige og viktige byggesteiner i utformingen av en ny struktur, avslutter hun.

FAKTA Hvert år er det over 3500 elever som bruker opp retten til VGO uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

I tillegg er det rundt 2000 som har begynt i vg3 eller i lære, men ikke oppnådd studie – eller yrkeskompetanse seks år etter. Mange av disse har også mistet retten sin.

De 5500 ungdommene mangler i all hovedsak få fag for å få et vitnemål og bestå videregående opplæring.

Norsk Lektorlag ser ellers frem til å få stortingsmeldingen om videregående opplæring som er varslet senere denne våren.

11

12

notiser lb # 2-21

Fleire bestod statsborgarprøva

Ekspertgruppe for psykisk helse

I LØPET AV FJORÅRET tok 8972 personar Statsborgarprøva,

PANDEMIEN OG TILTAKA for å få ned smitta har ført til ekstra belastningar for mange menneske. Regjeringa har bedt ei ekspertgruppe leia av psykolog Peder Kjøs om å sjå på konsekvensane pandemien har hatt for den psykiske helsa til folk og for rusbruk, og foreslå konkrete tiltak for kvar ein bør styrkje innsatsen for å møte desse utfordringane.

Ekspertgruppa tel tolv medlemmer, og er sett saman av personar med fag- og erfaringskompetanse innanfor psykisk helse og rus.

ein solid auke frå året før. 88 prosent av dei som gjekk opp bestod prøva. Dette er meir enn dei to føregåande åra då ca. 80 prosent bestod.

Prøva er eitt av fleire steg på vegen mot statsborgarskap. Noko av auken kan vere eit resultat av at det blei opna for dobbelt statsborgarskap frå 1. januar 2020.

For å få norsk statsborgarskap blei det frå 1. januar 2017 innført eit krav om å bestå ei prøve i samfunnskunnskap på norsk. Dette kravet er oppfylt dersom søkaren har bestått enten statsborgarprøva. eller den avsluttande prøva i samfunnskunnskap på norsk for vaksne innvandrarar.

Statsborgarprøva er digital, og varer i 60 minutt. Kandidatane kan også få spørsmåla leste opp ved hjelp av ei lydfil. Prøva består av 32 oppgåver. 24 av spørsmåla må vere svart riktig på, for å få bestått.

Kandidat til akademikarpris HOVUDORGANISASJONEN Akademikerne inviterer forei-

ningane sine til å nominere kandidatar til Akademikerprisen 2021. Nominasjonsfrist er fredag 28. mai 2021. Meir informasjon om nominasjonsprosessen, samt retnings­ liner for prisen, ligg på Akademikerne.no Dei siste tre åra er det Hans Petter Graver (jurist), ­Thomas Hylland Eriksen (professor i sosialantropologi) og Nora Sveaass (psykolog og professor) som har vunne prisen.

11 000 lærarar har søkt vidareutdanning MEIR ENN 11 000 LÆRARAR har søkt om å få ta vidare­ utdanning neste skuleår. Det er like mange som i fjor.

Sidan 2014 har regjeringa gjeve om lag 40 000 lærarar tilbod om vidareutdanning i ulike fag. Framleis er det 21 000 lærarar som ikkje har tilstrekkeleg kompetanse i norsk, matematikk og engelsk i grunnskulen. Innan 2025 må alle lærarar som undervisar i desse faga i barne- og ungdomsskolen ha nok fordjuping i faga for å undervise.

Dét er truleg årsaka til at over 5000 av søknadane er om vidareutdanning i matematikk, engelsk og norsk.

Pengane skal ut til skulane KUNNSKAPS- OG INTEGRERINGSMINISTER Guri Melby har

sendt brev til alle kommunar og fylkeskommunar med tydelege forventningar om kva desse skal dekkje av meirkostnader i dei enkelte skulane og barnehagane. Årsaka er at ho har fått tilbakemeldingar frå sektoren om at pengane som er løyvde for meirutgifter som følgje av pandemien ikkje når fram til skular og barnehagar. I 2020 vart det løyvd rundt 18 milliardar kroner til kommunesektoren for å hjelpe med auka utgifter på grunn av koronapandemien.

lb # 2-21 aktuelt

Sensorene spriker i vurderingene Det er ofte stort sprik mellom sensorene i vurderingen av skriftlig eksamen i norsk, språkfag og samfunnsfag på videregående skole. I matematikk og realfag er det mer samsvar.

I RAPPORTEN Sensorreliabilitet på skrift-

lig eksamen i videregående opplæring har forskerne Julius K. Björnsson (UiO) og Gustaf B. Skar (NTNU) sett på karakterforslag fra sensorene på skriftlige eksamener i videregående opplæring.

Analysene er basert på karakterforslagene fra de to sensorene som foretok ekstern sensurering, og det er sett på over 700 000 elevbesvarelser fra årene 2015–2019.

mange ulike måter, og da er det nesten umulig å få fullt samsvar mellom sensorene. De vil ofte vektlegge ulike sider ved besvarelsene. Det er også et problem at sensorbetalingen ikke er god nok, og derfor deltar ikke alle på felles sensorskolering for å få signaler om hvordan de ulike oppgavene kan vurderes, sier Rita Helgesen.

Har etterlyst mer forskning

Ikke overrasket

Norsk Lektorlag har lenge etterlyst mer forsking på eksamen.

– Det er bra å få mer forskning på dette feltet, men denne rapporten undersøker for smalt til å gi et godt helhetsinntrykk, sier Rita Helgesen. Hun savner en oversikt over hva resultatet ble der det var sprik mellom sensorene.

– Det ligger i både kutyme og veiledning at man går opp i karakter der sensorene ikke blir enige. En avstand i karakterforslag hos to sensorer, viser egentlig mest behovet for felles-sensurmøter, sier hun, og legger til at rapporten heller ikke tar høyde for at sensorer svært ofte går inn i fellessensuren med graderte karakterer. Det er forskjell på en svak femmer og en sterk femmer som utgangspunkt for diskusjonen.

Vi mener kommende analyser bør inneholde flere forklarings­variabler.

Det bør ses på sensorskoleringen, type vurderingskriterier, type oppgaver, antall oppgaver for å kunne utarbeide og gjennomføre forbedringstiltak der det trenges, sier hun.

– Jeg er ikke overrasket over at det er mye mindre samsvar i norsk, samfunnsfag og språkfag enn i matematikk og andre realfag der det er «fasitsvar».

Fagenes egenart og oppgavetypene som blir gitt til eksamen legger opp til at elevene kan besvare oppgavene på

Helgesen mener resultatene i rapporten er et argument for at vi trenger eksamen og felles evaluering på tvers av skoler og landsdeler. De fleste som er sensorer har også egne elever, og setter standpunktkarakterer. Uten fel-

Hovedfunn Hovedfunnene til forskerne er: • Sensorreliabiliteten på skriftlig eksamen i videregående opplæring varierer ganske mye.

• Sensorreliabiliteten er stabilt høy over tid i matematikk og realfag, mens den i norsk, engelsk og samfunnsfagene er stabilt lav.

• Det er ikke statistisk grunnlag for å skille mellom seks nivåer av kompetanse. Bruken av karakterskalaen fra 1 til 6 må granskes nærmere ettersom det tyder på at den ikke brukes fullt ut i alle fag.

• Det mulige tolkningsfellesskapet er tilsynelatende lite i mange fag.

Det er viktig å merke seg at rapporten ikke har sett på de endelige eksamenskarakterene, men bare forslagene før sensor 1 og sensor 2 diskuterer seg fram til én karakter.

les eksamen, felles vurderings­kriterier, (obligatorisk) skolering av sensorer og at flere vurderer den samme eleven, frykter hun at ulikhetene og «urettferdigheten» vil øke ytterligere.

– Jeg tror ikke mer analytisk vurdering for eksempel i norsk er veien å gå, men med de nye og til dels uklare læreplanene, må vi ha grundige drøftinger av hvordan eksamensformen og oppgavene bør være, hvor mye som skal overlates til sensorens faglige og holistiske skjønn osv. og om deler av oppgavesettet kan/bør være mer analytisk, sier hun.

– Ellers er jeg enig i at vurderings­ fellesskapet kan bli bedre for å øke kvaliteten. Det må med andre ord satses på kursing av faglærere, og det må settes av tid på skolene til faglig samarbeid om vurdering. Det vil bli ekstra viktig i fagfornyelsen, avslutter hun.

13

14

aktuelt lb # 2-21

Overse kompetansekravene litt?

Kan skolen se bort fra kompetansekravene i en ansettelse dersom undervisning bare er en mindre del av stillingen? Nei, er svaret fra Sivilombudsmannen.

AV | Simen Kjelseth

Også avdelingsledere, som bare skal undervise litt, må tilfredsstille kompetansekravene for tilsettelse.

Foto: iStock.

forskrift. Sivilombudsmannen understreker at søkere må oppfylle både kompetansekravene og de absolutte kravene i utlysningsteksten for å være formelt kvalifisert.

Ja, men det er en lederstilling

DETTE SPØRSMÅLET ble nylig vurdert

av Sivilombudsmannen, som konkluderte med at det ikke er tillatt. Dette er nemlig i strid med kompetansekravene i opplæringsloven, som gjelder uansett selv om undervisning bare utgjør en mindre del av den totale stillingen.

Avdelingsleder Den aktuelle saken (2020/2678) gjaldt en kommune som utlyste en fast stilling som avdelingsleder på barneskolen og SFO. Til stillingen var det ilagt 20–30 prosent undervisning, og utlysningen spesifiserte at skolen søkte etter personer med formell undervisningskompetanse for grunnskolen. En søker med ledererfaring, men uten undervisnings-

kompetanse, ble foretrukket foran andre kandidater med formell kompetanse.

Finne den best kvalifiserte Sivilombudsmannen poengterer først at kvalifikasjonsprinsippet gjelder for offentlige stillinger, og at målet alltid vil være å finne frem til den av søkerne som etter en samlet vurdering anses best kvalifisert. Det innebærer at offentlig stillinger skal lyses ut, og at det i utlysningsteksten skal stå hvilke kvalifikasjonskrav og ønsker som gjelder for stillingen.

Men ved ansettelse av undervisningspersonell er skolen i tillegg bundet av kompetansekravene som følger av opplæringsloven og tilhørende

Skolen argumenterte for at kompetansekravene for undervisningsstilling ikke gjaldt i dette tilfellet, fordi stillingen i hovedsak var en lederstilling, med kun en mindre del satt av til undervisning. Sivilombudsmannen avviser dette kontant: «Dette er ikke riktig forståelse av opplæringslova § 10–1, som gjelder for ansettelse av alt personell som skal undervise, og uten krav til stillingsprosent», står det i uttalelsen, og konklusjonen var altså at ansettelsen var i strid med opp­læringslovens kompetansekrav.

Avslutningsvis påpeker Sivilombudsmannen at skolen i fremtiden må være bevisst på at utlysningsteksten setter rammene for den videre ansettelsesprosessen. Og at vurderingene av søkerne i større grad må gjøres skriftlig, slik at de er etterprøvbare.

lb # 2-21 aktuelt

16 forslag mot lærermangel SV, Ap og Senterpartiet har fremmet 16 tiltak for å redusere lærermangelen.

Her er punktene i kortform som skal diskuteres i Stortinget 23. mars: 1 2 3 4

5 6

gi ut en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere fjerne firerkravet i matematikk stoppe «avskiltingen» av lærere med tilbakevirkende kraft målrette tiltak for å få tilbake «reservestyrken» utenfor skole­ verket innføre attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb forske på tiltak for å få bedre rekruttering

7 bevilge store ressurser til etter8

9 10

11

og videreutdanning satse på en helhetlig og god politikk for rekruttering til lærerutdanningene innføre flere tiltak for å kvalifisere ukvalifiserte ansatte forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere legge til rette for at flere lærerog lektorstudenter skal kunne ta

vikartimer i skolen under utdanningen 12 lansere en nasjonal rekrutteringskampanje spesielt rettet mot menn 13 styrke praksisandelen i lærerutdanningen 14 legge en handlingsplan for desentralisert lærerutdanning 15 styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet 16 gi flere praksislærere veileder­ kompetanse

Noen gode forslag – to dårlige Her er mange gode forslag, men også noen vi sier et ­rungende nei til, sier Rita Helgesen.

– Det er helt avgjørende for kvaliteten på utdanningssystemet at elever i hele landet får undervisning av lærere som har studert fagene de underviser i. Derfor mener vi at to av forslagene direkte vil være med på å svekke kvalitetskravene vi må stille til kommende lærere og dagens lærere, sier Rita Helgesen.

Firer i matematikk – Vi må stadig minne om at det såkalte firerkravet bare gjelder praktisk matematikk, som langt på vei repeterer ungdomsskolepensum. For studenter med teoretisk realfagsmatematikk eller samfunnsfaglig matematikk er opptakskravet til lærerutdanningen bestått, som krever karakteren to.

– Jeg synes ikke det er for mye å forlange middels måloppnåelse i den enkleste fagvarianten, uttaler hun, og vil heller innføre et firerkrav også i norsk enn å fjerne kravet i matematikk. At elevene kan beherske språket både skriftlig og muntlig, er nødvendig i alle fag, og læreren er et viktig språklig forbilde for elevene, sier hun.

Helgesen minner om at de som ikke klarer 4 i P-matematikken, fortsatt kan bli lektorer ved å ta en master med sine ønskede fag, og deretter PPU. Kompetansekrav Norsk Lektorlag er den eneste lærerorganisasjonen som vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle nivåer.

Kravet skal også gjelde lærere utdannet før 2014, men dette må følges opp med gode muligheter for videreutdanning for dem som mangler nødvendige studiepoeng for å oppfylle kravene. En undersøkelse gjort av Norsk Lektorlag viser at bare

ni prosent i befolkningen mener dagens kompetansekrav i videregående skole er tilstrekkelige, et stort flertall vil ha vesentlig høyere kompetansekrav for å undervise enn i dag.

– Det viktigste tiltaket for å kvalifisere ukvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger er å ikke godta varige unntak fra kompetansekrav for å undervise. Skoleeiere må få plikt til å kvalifisere den ansatte gjennom tilbud om nødvendig videreutdanning, slår hun fast.

Et av de seksten punktene Helgesen liker best, er forslaget om et høyt nivå på bevilgninger til etter- og videreutdanning.

Hun mener at ressursnivået i så fall må settes etter at det reelle behovet for faglig relevant etter- og videreutdanning er kartlagt.

Ikke lag et B-lag Norsk Lektorlag er ikke negative til desentralisert lærerutdanning, men advarer sterkt mot å svekke kvalitetskravene.

– Vi godtar ikke som samfunn at leger, jurister eller andre yrkesgrupper skal ha lavere kompetansekrav for å jobbe i distriktene, og det må vi ikke godta i skolen heller. Lavere faglig nivå på lærere med distriktsutdanning vil også gi et A- og B-lag lønnsmessig.

Rekruttering Det foreslås flere tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket.

– Vi vet at lektorer og lærere forlater skolen fordi lønnsnivået er lavt. Stortinget må anerkjenne at rekruttering til læreryrket henger nøye sammen med yrkets status, lønnsnivå, kompetansekrav og faglige utviklingsmuligheter.

Ressurser til dette bør prioriteres foran nasjonale rekrutteringskampanjer, sier hun.

15

16

aktuelt lb # 2-21

Tusenvis av studentjobber Studentsamskipnader, fagskoler, høyskoler og universiteter får tildelt 230 millioner kroner til flere sosiale lavterskeltilbud for studenter, bedre psykiske helsetilbud og penger til å lønne studenter for å drive faglig og sosial oppfølging av studenter.

– DETTE ÅRET STARTET ikke slik noen av

oss hadde drømt om. Selv om vi har lettet på en del tiltak for fysisk tilstedeværelse på campus for studentene, så er hverdagen fortsatt preget av mye avstand og lite sosial kontakt. Pengene vi deler ut nå, skal brukes både på tusenvis av nye studentjobber som skal drive faglig og sosial oppfølging, men det er også penger til å bygge opp det psykiske helsetilbudet. Jeg håper det bidrar til å gjøre hverdagen bedre for studenter over hele landet, sier forsk­ nings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Penger til å ansette studenter Pengene skal blant annet brukes til å lønne studenter som skal drive faglig oppfølging av andre studenter.

– Det er ingen tvil om at lange perioder med nedstengninger har ført til at flere studenter har ekstra behov for, og ønske om, tettere faglig oppfølging.

Derfor gir vi nå penger til fagskoler, høyskoler og universiteter for å lønne studenter til å få på plass for eksempel faglige debatter og tettere faglig oppfølging. Dette løser egentlig to problemer: ønsket om mer oppfølging og flere jobber som vil gi inntekt til studenter som sliter på arbeidsmarkedet, sier Asheim.

Sosiale lavterskeltilbud og arbeid med psykisk helse Studentsamskipnadene får penger til sosiale lavterskeltilbud, til å ansette studenter som skal få på plass disse tilbudene, og penger til å styrke arbei-

det med psykisk helse. Totalt skal det fordeles 78,5 millioner kroner.

– Smitteverntiltakene går hardt utover det sosiale livet vårt, også for studentene. Disse pengene skal få opp flere sosiale tilbud som kan gjennomføres i trygge rammer og ansette studenter for å rigge det på plass. I tillegg fordeler vi også penger til det psykiske helsetilbudet fordi vi vet at det er en del studenter som trenger ekstra hjelp i en vanskelig periode, sier Asheim.

Pengene skal brukes til økt aktivitet og ikke finansiere allerede eksisterende og finansierte tiltak, og utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at alle studenter kan søke på jobbene.

Selv om det er lettet på en del tiltak for fysisk tilstedeværelse på campus for studentene, er hverdagen fortsatt preget av mye avstand og lite sosial kontakt. Foto: iStock

HVORFOR ER DET aldri rekkverk i spennende filmer? For det er det aldri. Enten det er ni timer epos om å traske langt for å kaste en ring i en vulkan, om det er filmer om elever ved en trollmannskole i Skottland, eller om det helter som veiver rundt med lyssabel i en galakse langt, langt borte. De må alltid over ei smal bro, og du kan være helt sikker på at det aldri er rekkverk der. Hvorfor må de absolutt over da, kan du si, kunne de ikke bare tatt det på Teams, gjerne hjemmefra så de slapp reisen?

Det å krysse en bro er egentlig svært symbolsk for handlingen i filmen, for det skjer en endring med hovedpersonen før de er over. Og du kan være ganske sikker på at det lurer en motstander, en drage, et monster, sjefen, et troll, eventuelt en fyr med lyssabel av en annen farge (stryk det som ikke passer). Da blir det kamp på kniven, eventuelt trollpinnen eller lyssabelen, og et basketak uten like. Heldigvis har helten hatt flaks i alle de filmer jeg har sett så langt, men man kan aldri vite.

Så når vi vet at det alltid skjer, hvorfor gjør de ikke noe med det? Det er nesten som om noen i ledelsen ikke er i stand til å tenke framover.

Hvor er det lokale verneombudet?

Hvor er henvisningen til Arbeidsmiljø­ lovens § 6-5 og formuleringen om at alt over to meter skal alltid ha rekkverk eller andre vernetiltak? Drøfter de dette i arbeidsmiljøutvalget etter hver film?

Når det er sagt, hvorfor sier ikke de tillitsvalgte for Stormtroopers noe? Det er de hvite troppene med plastrustning og hjelm (de har i hvert fall hjelm) som tramper i rundt i stort antall i stjernekrigen, og som fremstår som at deres eneste oppgave er å bli sablet ned av de med lyssverd. Hvorfor har ikke de en tillitsvalgt som sier «vent nå litt, hva er det egentlig vi gjør her? Vi trenger å snakke om ferie og det å bli nedsablet

i ubekvem arbeidstid. Og vi vil også ha muligheten til å jobbe hjemmefra med Teams.»

Farer i arbeidslivet skal være tydelig markert. Så hvorfor har aldri skurken som lurer i mørket på seg refleksvest?

Og hvorfor er ikke monsteret som kommer snikende utstyrt med sånn der bip-bip-lyd som lastebiler har når de rygger?

Nå har vi passert ett år med pandemi. Min arbeidsgiver har aldri på noe tidspunkt det året hatt planer for mer

enn to uker fram i tid, for da er vi sikkert tilbake i normalen. Jeg forventer ikke at de skal forutsi smittesituasjonen over tid, men de kunne jo ta inn over seg at dette har tatt tid og kanskje vil fortsette å ta litt tid. Det er nesten som om noen i ledelsen ikke er i stand til å tenke framover.

Og vi trenger et rekkverk.

Knut mot havet

18

gammal sur lektor lb # 2-21

Historien om en smitteveileder Hver gang de kritiske røstene har hevet seg, er de blitt forsøkt stilnet med at viruset ikke smitter i skole, og hvis det smitter i skole, er det lærerens skyld, for barn smitter ikke. Dette er selvfølgelig sprøyt, som har fått lov til å passere fordi vi heldigvis har hatt relativt lav smitte på landsbasis.

AV | Liv Cathrine Krogh lektor ved Horten videregående skole

JEG LIKER IKKE ordet narrativ. Det var

et helt fint begrep på forelesninger om strukturalisme, men blir nå brukt i alt fra reklamemateriell til rettssaker, noe som kanskje er hakket mer spennende, men jeg liker det ikke noe mer av den grunn. Kall det heller fortelling når de mest profilerte skolepolitikerne våre nå skal trekke seg ut av smitteveilederen for skoler og barnehager. De må jo ha tenkt den gangen den ble laget, at hvor lenge klarer vi å lure folk med dette her.

For hva ser vi? Den ene etter den andre. Oslos skolebyråd snakket nylig med en elev og fant ut at gult nivå ikke er stort mer enn Antibac. Etter å ha blitt hengt ut for dette i sosiale medier ble det til at det var mutantene som kom og gjorde smitteveilederen ubrukelig.

Som om den var helt fin før det. Som om det ikke-muterte koronaviruset ikke var smittsomt. Som om, hva faen har vi drevet med det siste året, liksom.

Neste ut var kunnskapsministeren.

Også hun er med på den med mutantene, at det er deres skyld at gult nivå ikke funker. I tillegg la hun til dette, som jeg tror en del av de som er sykmeldte eller kjenner at nå er det rett før, gjerne skulle vært uten: «Det er først nå i januar og februar at vi har fått beskjeder om at smitteveilederne ikke fungerer helt etter planen. Fram til da var tilbakemeldingene gode. Situasjonen har endret seg.»

Vi kan fint vitse om dette, men det er faktisk en systemsvikt når ministeren ikke får med seg at hennes egen statssekretær sitter i dax18 i november og

mottar kritikk fra en lærer om nettopp antall nærkontakter til både elever og lærere. Bare for å ta ett eksempel på hvor mange ganger ministeren direkte eller indirekte er blitt konfrontert med at veilederen helt åpenbart ikke fungerer.

Hvorfor fungerer den ikke? Fordi den har lagt opp til at meteren ikke gjelder i skoler på gult nivå, som for øvrig er det nivået skoler skal være på, selv en rekke skoler som av smittevernhensyn har bedt om å få være på rødt.

Hver gang de kritiske røstene har hevet seg, er de blitt forsøkt stilnet med at viruset ikke smitter i skole, og hvis det smitter i skole, er det lærerens skyld, for barn smitter ikke. Dette er selvfølgelig sprøyt, som har fått lov til å passere fordi vi heldigvis har hatt relativt lav smitte på landsbasis. Det er altså derfor, i tillegg til at det har vært i folks interesse at skoler og barnehager har holdt åpent, at smitteveilederen ikke ble revet i fillebiter fem og en halv time etter at den ble satt i drift.

Jeg kunne også nevnt utformingen, som i tråd med resten av regjeringens tiltak og forordninger er akkurat så fragmentert og bortimot umulig å formidle på forståelig norsk, slik at kritikerne skulle få en vanskelig sak. Men jeg nevner ikke det. Det ville blitt for konspiratorisk av meg. Jeg bare legger til at når dokumentet til alt overmål kalles veiledning, og kommunene åpenbart lar seg mislede av den, er det ingen på toppen som leer på et øyenbryn når feltet melder fra om at dette ikke holder.

Jeg sier det igjen. Det er den relativt lave smitten på landsbasis som er grunn til at denne smitteveilederen har holdt koken så lenge. Det er grunn til at ikke flere har fått øye på det åpenbare, nemlig at veilederen hverken har hatt effektive smittetiltak eller klær på.

På den måten har man kunnet holde liv i fortellingen om at viruset ikke smitter i skolen. Den fortellingen som kun var sann på de skolene der det ikke var virus i første omgang. Vi som levde i og fortalte om en annen historie, ble overhørt som de kolerikerne vi ble dømt til å framstå som.

For all del. Ministeren skal ha for at hun før jul prøvde å gjøre veilederen mer fleksibel ved at man på gult nivå skulle kunne bruke mer digitalskole for de eldste elevene. Vi så deretter hvordan det ble spist til frokost av FHI og ombud og what not av hjemmekontor­ ister som sier de er opptatt av sårbare barn. Som om det er en motsetning mellom sårbare barn og smittevern.

Uansett, etter at hjemmekontoristene fikk sagt sitt om fleksibiliteten, ble det så vanskelig å iverksette fleksibilitet at den falt til jorden. Slik funker praksisfeltet, uten at feltets stemmer blir hørt, hverken når vi snakker gjennom organisasjonene våre eller på egenhånd.

Så her er vi. Om «et par uker» skal visst veilederen komme i ny drakt. Det betyr sannsynligvis ny innfløkthet. I så fall gruer jeg meg allerede..

lb# 2-21 gammal sur lektor

Måtte ha en ventil Økonomisk kutt i skolen, elendig smittevern og pandemi: Dette utløste bloggen Gammal sur lektor i slutten av oktober i fjor – hvor det nå ligger nesten 40 engasjerte innlegg om stoda i norsk skole.

– BLOGGEN BLE UTLØST av en stigende

frustrasjon i møte med formidable økonomiske kutt, haltende innføring av fagfornyelsen, med beslutninger som saboterer læring – og elendig smittevern i skolen. Når alt dette kom samtidig med at jeg et halvt år ut i pandemien for første gang siden jeg var barn virkelig kjedet meg, ble det bare sånn, forteller Liv Cathrine Krogh, lektor ved Horten videregående skole.

– Jeg har alltid kunnet bruke skrivingen som et utløp når det kniper, og det var helt nydelig å åpne den ventilen. Kanskje er det ikke godt for stort, men det hjelper meg, sier hun.

Vil tone flagg I bloggen presenterer hun seg som en som har glede av å jobbe i videregående opplæring med elever som jobber med å bli studieforberedt. Ønsket er å kombinere gamle og nye historier fra og om

skole: flåsete og seriøst, kort eller langt, ubalansert, personlig, forsknings­ basert eller noe helt annet. Formålet, skriver hun, er å tone flagg.

Etter fire måneder som blogger nærmer det seg 40 innlegg. Hun har dermed gjort skam på en venninne som mente hun hadde gitt fra seg alle poengene i det første innlegget. Krogh mener det er umulig å gå tom for tema når man jobber i skolen.

– Det er nok å ta av. Etter å ha jobbet noen år i skolen, og ikke minst kommet over den bratteste oppoverbakken som de første årene i yrket er, har jeg blitt i stand til å løfte blikket. Kanskje går jeg tom etter hvert, men foreløpig er det ikke vanskelig å finne tema, og når jeg først har en idé, skriver jeg fort, forteller hun.

Flere av innleggene blir delt av kollegaer, og mange er lagt ut på Facebookgruppen Status Lærer med over 24 000

medlemmer. Hun har foreløpig bare fått gode tilbakemeldinger.

Gjenkjennelig for flere – Mange melder at innleggene setter ord på det de går og føler på, eller også sier, men med en opplevelse av ikke å bli hørt. Jeg har inntrykk av at mange lærere opplever at på tross av profesjonell yrkesutøvelse blir man ikke tatt på alvor når man sier at det trengs flere ressurser for å realisere myndighetenes mål, forteller hun.

Lektoren finner det også interessant at hun får tilsvarende tilbakemeldinger fra andre yrkesutøvere.

– Det har vært sykepleiere som sier de opplever at jeg setter ord på noe de også kjenner igjen. Dette handler litt pompøst sagt om velferdsstatens framtid, og om vi ønsker å fortsette med gode tilbud til alle – eller ta pengene våre og gå hver til vårt. Det eneste området der det kan bli motforestillinger, er når jeg skriver om konsekvenser av digitalisering.

Ikke fordi folk nødvendigvis er så uenige i det jeg skriver, men kanskje fordi denne diskusjonen er mer polarisert. Men foreløpig er jeg ikke blitt stor nok til hat(tilbakemeldinger), ler hun. Så frykten for å ha laget sitt eget e ­ kkokammer er antakelig helt grunnløs..

Liv Cathrine Krogh deltok på Lektorkonferansen 2018, hvor hun snakket om funn i masteravhandlingen sin, der hun hadde sett på sprik i karaktervurderingene til skriftlig eksamen i norsk for vg3 i 2015. Her intervjues hun av Aslak Bonde.

19

20

aktuelt lb # 2-21

Kvar går tariffpolitikken til Lektorlaget?

Lønnsutvikling for lektorar, arbeidstid, karrierevegar i klasserommet og årsrammer – no kan du vere med på å avgjere kva Norsk Lektorlag skal jobbe for i desse spørsmåla – og fleire andre.

NORSK LEKTORLAG har allereie gjen-

nomført ein stor revisjon av det utdanningspolitiske programmet sitt: Kunnskap bygger kompetanse vart vedteke på landsmøtet i 2019. No er turen komen til dei andre styrings­ dokumenta til Norsk Lektorlag, og no skal det gjerast ein revisjon av tariff­ politisk program.

Det tariffpolitiske programmet, eller det lønnspolitiske programmet som det heitte før, har ikkje vore revidert på fleire år. No har ein programkomité på sju personar vurdert behovet for å vidareutvikle, omstrukturere og oppdatere dokumentet som styrer tariffpolitikken i organisasjonen.

Forslaget frå komiteen vert no sendt ut til alle medlemmene for å forankre prosessen ute i organisasjonen. Forslaget til nytt tariffpolitisk dokument skal opp til debatt på fylkesårsmøta ut over våren.

No er håpet at forslaget vekkjer engasjement, og at det kjem mange innspel til eitt av dei mest sentrale styringsdokumenta til Norsk Lektorlag. Etter tilbakemeldingar og forslag frå organisasjonen, vil programkomiteen utforme eit revidert forslag til hand­saming i sentralstyret. Forslag til tariffpolitisk program for Norsk Lektorlag blir lagt fram for landsmøtet, som tek endeleg avgjerd om innhaldet.

Programkomiteen: Henning Wold Alexandra Aga Schioldborg Helle Christin Nyhuus Knut Arild Knutsen David Løvbræk Ørjan Arve Sunde Silje Moen Sekretariatstøtte: Tonje Leborg Bjørgulv Vinje Borgundvaag

9. mars hadde programkomiteen eit siste møte før dei gjorde klart eit utkast til tariffpolitisk dokument som no skal ut på høyring.

Her kan du nappe ut utkastet til tariffpolitisk dokument

Forslag til nytt

Tariffpolitisk program Høringsutkast til fylkesårsmøtene

Norsk Lektorlag fornyer nå sitt tariffpolitiske program. Dette utkastet er utarbeidet av et utvidet tariffpolitisk utvalg, og sendes nå på høring i vår organisasjon til behandling på fylkesårsmøtene.

Engasjement og medvirkning fra medlemmer og tillitsvalgte gjør vår politikk bedre. Vi vil ha din mening, og oppfordrer deg til å delta i prosessen i ditt fylkeslag.

Etter høringen vil et revidert forslag sendes sentralstyret, som så oversender dette til behandling på Lektorlagets landsmøtet i november.

Helle C. Nyhuus leder av tariffpolitisk utvalg

tariffpolitisk program - høringsutkast til fylkesårsmøtene

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58

Norsk Lektorlags viktigste oppgave er å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, som er regulert i lov- og avtaleverk. Tariffavtalene er fremforhandlet mellom de sentrale partene i arbeidslivet som er arbeidstakernes og arbeidsgivernes hovedorganisasjoner. Norsk Lektorlag får gjennom medlemskapet i Akademikerne rettigheter som part i en rekke tariffavtaler. Hvert tariffområde har egen hovedavtale og egen hovedtariffavtale. De fleste av våre medlemmer i skolen er omfattet av avtalene med enten Oslo kommune eller KS (som gjelder for alle fylker og kommuner utenom Oslo), samtidig vi har også medlemmer i statlig og privat sektor.

59 60 Mange lektorer har i dag forlatt skolen for å tilby 61 sin arbeidskraft til andre arbeidsgivere. Samtidig er 62 det mangel på utdannet arbeidskraft i 63 undervisningssektoren. For å møte lærermangelen 64 ansetter arbeidsgivere ufaglærte og 65 undervisningspersonale uten nødvendige 66 kvalifikasjoner.

67 68 Gjennom de siste tjue årene har lektorene hatt en 69 en dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare 70 yrkesgrupper. Med dagens lønnssystem i skolen får ikke 71 lektorene betalt for utdanningen de har tatt.

72 For å gi lektorene en anstendig lønnsutvikling og for 73 å rekruttere og beholde høyt utdannet 74 undervisningspersonale, mener Norsk Lektorlag det 75 er nødvendig å ta i bruk andre virkemidler enn 76 sentrale forhandlinger i kapittel 4 i KS og det 77 utdaterte og uoversiktlige lønnssystemet i Oslo 78 kommune. Et bedre alternativ er forhandlingssystemet 79 Akademikerne har etablert i lønnskapittel 5 i KS og 80 i staten. Der brukes kollektive lokale lønnsforhandlinger 81 for å gi akademikere konkurransedyktig lønn.

82 83 Virkemiddel 1: Lønnsforhandlinger nær 84 dem det gjelder 85 Dagens lønnssystem i undervisningssektoren i KS 86 og Oslo kommune er sentralt bestemt. Det vil si at 87 lønnen forhandles av de sentrale parter for alle 88 samtidig, uavhengig av lokale forhold og behov.

89 Dagens system gjør det vanskelig å gi lønnstillegg til 90 ansatte med mer enn seks år utdannelse og ansatte med 91 mer enn 16 års ansiennitet. Når undervisningspersonalet 92 i tillegg nedprioriteres i de sentrale lønnsoppgjørene 93 år etter år er det nødvendig å endre systemet.

94 Vi trenger virkemidler som kan løfte lønnsnivået og ta 95 igjen lønnsetterslepet. 15 000 medlemmer i andre 96 Akademiker-foreninger i kommunal sektor har fått 97 langt bedre lønnsvekst ved å forhandle all lønn 98 lokalt i hvert eneste tariffoppgjør. Resultatet er at 99 lektorene har sakket akterut og fått betydelig 100 svakere lønnsutvikling enn både leger, arkitekter, 101 sivilingeniører, men også grupper med kortere 102 utdanning i kommunesektoren. Dette arbeider 103 Norsk Lektorlag for å rette opp i.

104 105 Gode lokale lønnsforhandlinger har 106 disse kjennetegnene: 107 – Forhandlingene er frie og er gjennomført lokalt, 108 enten kommunalt eller på arbeidsplassnivå med 109 arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte som 110 likeverdige forhandlingsparter, avhengig av 111 lokale forhold. Det skal ikke legges sentrale 112 føringer for forhandlingene, men det skal tas 113 hensyn til en total situasjon, både 114 fylkets/kommunens økonomi og behov, men 115 også andre sammenlignbare tariffområder.

116 – Norsk Lektorlags tillitsvalgte får gode

T S A K

Hovedavtalen gir de grunnleggende spillereglene for partene i arbeidslivet – arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Hovedavtalen inngås mellom partene på nasjonalt nivå, for å gi best mulig grunnlag for samarbeid og gode prosesser på alle nivåer ned til arbeidsplassnivå. Hovedavtalen regulerer hvordan forhandlinger skal skje, og medbestemmelsen tillitsvalgte skal ha i virksomheten. Samarbeid bygges på tillit der partene gjensidig anerkjenner at man har ulike roller. Hovedavtalen er laget for å gi tillitsvalgte og arbeidsgivere et nyttig verktøy. Den skal bidra til godt samarbeid mellom partene sentralt, og lokalt på arbeidsplassen.

T U

Hovedtariffavtalen regulerer i stor grad arbeidstakeres rettigheter. Lønn og arbeidstid er regulert i de aller fleste tariffavtaler, men avtalene beskriver også hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres.

I tillegg regulerer de permisjon, ferie, pensjon, kvalifikasjonskrav til stilling og kompetanseheving.

For undervisningspersonalet i KS og Oslo kommune er regulering av arbeidstiden skilt ut i egne særavtaler. Arbeidstidsavtalene regulerer blant annet arbeidstid på skolen, tid til undervisning, kontaktlærertillegg og tidsressurspott.

Norsk Lektorlag jobber for at avtaleverket skal gi våre medlemmer bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Tariffpolitisk program er inndelt i tre hovedmål, «Høy kompetanse skal lønne seg», «Fornuftig og fleksibel arbeidstid» og «Reell medbestemmelse».

De tre hovedmålene har hver sine virkemidler for å oppnå målene.

Mål 1: Høy kompetanse skal lønne seg

Lektorenes lønnsnivå skal gjenspeile at arbeidsgiver verdsetter høy faglig kompetanse. Utdanning skal lønne seg også når du jobber med undervisning.

Lektorenes lønn skal konkurrere med stillinger som har sammenlignbart utdanningsnivå, både i offentlig og privat sektor.

tariffpolitisk program - høringsutkast til fylkesårsmøtene

117 rammevilkår til å forberede seg til 118 forhandlingene. Forberedelser innebærer 119 mulighet for skolering, tid til å prioritere og 120 utforme forslag til kriterier og, forankre dette i 121 sin medlemsmasse. Kriteriene tar utgangspunkt 122 i Norsk Lektorlags politikk og kan for eksempel 123 knyttes til karriereveier og etter- og 124 videreutdanning.

125 – I drøftingsmøtet blir partene enige om objektive 126 og forutsigbare kriterier som tar utgangspunkt i 127 den lokale lønnspolitikken. Lønnspolitikken og 128 kriteriene skal være kjent for alle ansatte – dette 129 er arbeidsgivers ansvar.

130 – Kriteriene bør legge til rette for å rekruttere og 131 beholde arbeidskraft med riktig kompetanse.

132 Kriteriene må være forutsigbare og bidra til å gi 133 en retning, både på lang og kort sikt.

134 – Partene lokalt forhandler om den økonomiske 135 rammen, det er ingen sentralt gitt pott slik 136 dagens lokale lønnsforhandlinger i 137 skolesektoren har.

138 – Både generelle tillegg, gruppetillegg og 139 individuelle tillegg kan avtales.

140 – Tvisteløsningen i kollektive lokale 141 forhandlinger er en uavhengig lokal nemd som 142 skal behandle partene som likeverdige.

143 – Lønnssamtaler med den enkelte arbeidstager 144 brukes aktivt for å ansvarliggjøre arbeidsgiver 145 og øke bevisstheten om lønnsutviklingen.

146 – Tillitsvalgte har mulighet for støtte fra Norsk 147 Lektorlags organer i forhandlingene 148 149 Norsk Lektorlag mener: 150 1.1 Norsk Lektorlags medlemmer må sikres en 151 høyere lønn og bedre lønnsutvikling 152 1.2 Norsk Lektorlags medlemmer må ha et 153 lønnssystem med kollektive lokale 154 forhandlinger, som andre kommunalt 155 ansatte med tilsvarende utdanningsnivå 156 1.3 Rammevilkårene må bedres for å 157 gjennomføre ekstraordinære forhandlinger i 158 sammenheng med kompetanseheving eller 159 for å rekruttere og beholde arbeidskraft.

160 161 Virkemiddel 2: Beholde lektortittel 162 Lektortittelen har lange tradisjoner og er tett knyttet 163 opp til universitetenes disiplinfag og undervisning 164 hos de eldste elevene. Kompetansekravene for 165 lektorstillingen er regulert i Hovedtariffavtalen for 166 KS-området, og krever at du må ha minst 300 167 studiepoeng inkludert mastergrad og PPU for å bli 168 innplassert i stillingskoden lektor.

169 Lektorutdanningen en mastergradsutdanning som er 170 tilknyttet universitetenes faginstitutter.

171 Grunnskolelærerutdanningen er også en 172 mastergradsutdanning med en faglig profil som er 173 tettere knyttet opp mot skolefag, didaktikk og 174 pedagogikk. Denne utdanningen gir i dag ikke en

175 egen stillingskode i tariffavtalen, men blir 176 innplassert i stillingskoden lektor.

177 178 Norsk Lektorlag mener: 179 2.1 Stillingskodene må tydeliggjøre at det er ulik 180 faglig profil på innholdet i de ulike 181 utdanningene 182 2.2 Lektortittelen beholdes som i dag for lærere 183 som har mastergrad fra lektorprogrammene 184 eller fagmaster og PPU. 185 2.3 Det opprettes en egen tittel «grunnskolelærer» i 186 tariffavtalene for å anerkjenne den faglige 187 profilen på grunnskolelærerutdanningen.

188 2.4 Det opprettes en egen tittel for lektorer med 189 doktorgrad 190 191 Virkemiddel 3: Karriere i klasserommet 192 Lektorer som ønsker å utvikle seg har i dag få 193 anerkjente muligheter til å gjøre karriere i skolen 194 uten å måtte forlate klasserommet. De vanligste 195 karriereveiene for lektorer i dag, er derimot enten i 196 skoleledelsen eller å gå over i et annet 197 arbeidsmarked.

198 199 Norsk Lektorlag mener: 200 3.1 Det bør være mulig å utvikle sentrale og lokale 201 karrierer for lærere og lektorer som vil bli 202 værende i klasserommet 203 3.2 Kollektive lokale forhandlinger er et godt 204 virkemiddel for å beholde lektorer i 205 klasserommet og å utvikle karrieremuligheter 206 3.3 Det trengs bedre systemer for at 207 kompetansehevende tiltak kan etterfølges av 208 muligheter for karrierefremmende virkemidler 209 som økt lønn, ansvar eller oppgaver 210 3.4 Veilederoppdrag for praksisstudenter og 211 nyutdannede bør gis til kolleger med relevant 212 kompetanse og kompenseres med lønnsmidler 213 3.5 Pensjonssystemet og arbeidsbetingelser skal 214 gjøre det attraktivt å stå lenge i klasserommet 215 216 Virkemiddel 4: Funksjoner 217 I dag regulerer avtalen tilleggsoppgaver en lektor 218 kan ha som kontaktlærer eller rådgiver, men det er 219 åpent for å avtale andre lokale funksjoner. Det 220 finnes ingen regulering av hvor mange oppgaver 221 som ligger i tilleggsfunksjonen som kontaktlærer.

222 Lærere og lektorer opplever at det å være 223 kontaktlærer er en stadig større arbeidsbelastning. I 224 Oslo kommune øker lønnstillegget etter hvor mange 225 elever du har ansvar for, mens i KS’ 226 arbeidstidsavtale (SFS 2213) ikke har noen slik 227 regulering.

228 229 230 Norsk Lektorlag mener: 231 4.1 Funksjonstillegget for kontaktlærer må heves 232 og godtgjøre alle oppgavene som gis

T U

T S A K

tariffpolitisk program - høringsutkast til fylkesårsmøtene

233 kontaktlærere 234 4.2 Tiden avsatt til kontaktlærerfunksjon må 235 oppjusteres for å samsvare med oppgavene som 236 gis kontaktlærere 237 4.3 Det må opprettes funksjoner med betingelser 238 knyttet til et faglig innhold, for å ivareta 239 elevenes behov for undervisning som springer 240 ut av et sterkt fagmiljø.

241 242 243 Virkemiddel 5: Bedre honorar for sensoroppdrag 244 Norsk Lektorlag vil bevare og styrke 245 eksamensordningene. Skolen trenger 246 kvalitetssikringen som sentralgitte eksamener og 247 godt kvalifiserte eksterne sensorer gir. Sensorarbeid 248 er en viktig del av vurderingsarbeidet, og arbeid 249 som sensor er et viktig bidrag for opprettholdelse av 250 gode standarder i skolen. Det er viktig at det er 251 gode rammevilkår og kvalitetssikringer av 252 sensorarbeidet.

253 Som sensor til sentralt gitt eksamen i videregående 254 skole, er man oppdragstaker og ikke arbeidstaker.

255 Det er staten, ved statsforvalteren, som er 256 oppdragsgiver. Satsene for sentralt gitt eksamen 257 baseres på lønn for lektorer i hovedtariffavtalen for 258 staten, mens tiden du får for å sensurere hver 259 besvarelse, skal drøftes årlig mellom 260 arbeidstakerpartene og Utdanningsdirektoratet. Som 261 sensor ved lokalt gitt muntlig eksamen, 262 er(fylkes)kommunen arbeidsgiver og satsene er 263 regulert i KS/Oslo kommunes hovedtariffavtale.

264 Tid satt av til sensurering av lokalt gitt eksamen 265 drøftes årlig av de lokale parter 266 på (fylkes)kommunalt nivå.

267 268 Norsk Lektorlag mener: 269 5.1 Det må være kompetansekrav for sensorer.

270 5.2 Sensorgodtgjørelsen må heves til et nivå som er 271 sammenlignbart med honorarer gitt til 272 yrkesgrupper med tilsvarende kompetanse.

273 5.3 Tid avsatt til å sensurere hver besvarelse må 274 oppjusteres for nye eksamensformer med flere 275 hjelpemidler tilgjengelig.

276 5.4 Det må være reelle drøftinger og forhandlinger 277 mellom partene om sensorgodtgjørelsen. De må 278 skje i god tid før eksamen skjer.

279 280 Mål 2 – Fornuftig og fleksibel arbeidstid 281 Elevene trenger en skole der undervisningen 282 prioriteres høyest – elevenes opplæring skal ikke 283 bære preg av at lærerne stadig får et økende 284 arbeidspress på grunn av oppgaver som ikke er 285 direkte knyttet til undervisningen. Lektorer og 286 lærere i dag må hele tiden holde seg oppdatert på 287 fag og endringer i skolen, holde tritt med den 288 digitale utviklingen og samtidig møte stadig økende 289 rapporterings- og dokumentasjonskrav. På toppen 290 av dette krever store og langvarige

291 endringsprosesser i skolen mye ekstra arbeid og 292 innsats av undervisningspersonalet.

293 294 Norsk Lektorlag mener at arbeidstidsavtalen mye 295 tydeligere enn i dag må skjerme tid til undervisning 296 og lærernes behov for selvstendig 297 undervisningsrettet arbeid. Norsk Lektorlag har 298 gjennomført undersøkelser som med all tydelighet 299 viser at lektorer trenger tid til for- og etterarbeid for 300 å bevare kvaliteten i undervisningen. Lektorene 301 rapporterer at de pålegges stadig mer samarbeid 302 som ikke bidrar til bedre læring for elevene.

303 304 Virkemiddel 6: Undervisning som kjerneoppgaven 305 Å gi elevene god undervisning er skolens 306 hovedoppgave. Våre medlemmer rapporterer om at 307 de bruker stadig mer tid til pålagt samarbeid som 308 ofte oppleves som unyttig og fellesmøter som ikke 309 er direkte knyttet til undervisning, det går på 310 bekostning av kvaliteten i undervisningen.

311 312 Skal elevene få god oppfølging, må lærernes 313 arbeidsår følge elevenes skoleår slik det gjør i dag.

314 Det er den tidsbruken som best sørger for at elevene 315 får god oppfølging gjennom skoleåret.

316 317 318 319 Norsk Lektorlag mener: 320 6.1 Det må komme tydelig fram i avtaleverket 321 at undervisning er skolens hovedoppgave.

322 6.2 Tid til undervisning må skjermes 323 6.3 Skoleutvikling og innhold i møter må 324 forankres blant de ansatte og tillitsvalgte 325 6.4 Lærerens skoleår må følge elevenes skoleår 326 6.5 Den sentrale sikringen av lærerårsverket må 327 beholdes 328 329 Virkemiddel 7: Nok tid til selvstendig arbeid 330 Skal elevene få undervisning og tilbakemeldinger 331 av høy kvalitet må læreren ha nok tid til selvstendig 332 arbeid. Deler av undervisningens for- og etterarbeid 333 krever også konsentrasjon og ro og det forsvinner 334 når stadig flere felles aktiviteter legges til tiden 335 avsatt til både planlegging, vurdering og 336 tilbakemeldinger.

337 338 Norsk Lektorlag mener: 339 7.1 Tid til selvstendig styrt arbeid må skjermes, 340 også i den delen av arbeidstiden som ikke 341 disponeres av læreren og ofte må utføres på 342 skolen 343 7.2 Pålagt samarbeid må ikke gå på bekostning 344 av tilstrekkelig tid til faglig oppdatering.

345 346 347 Virkemiddel 8: Årsrammene for undervisning 348 Årsrammene for undervisning finner du i

T U

T S A K

tariffpolitisk program - høringsutkast til fylkesårsmøtene

349 arbeidstidsavtalen og regulerer hvor mange 350 undervisningstimer du har i en full stilling.

351 Størrelsen på årsrammene er basert på fagenes 352 egenart, angir hvor mye for- og etterarbeid som er 353 beregnet for de ulike skolefagene, og er et verktøy 354 for å beregne stillingsstørrelser og godtgjøring for 355 vikartimer. Det er viktig å bevare den sentrale 356 sikringen fagenes særegenhet har i 357 årsrammesystemet. Våre medlemmer rapporterer 358 om at antallet elever i klasser øker og at dette fører 359 til økt arbeidsmengde uten at det blir kompensert 360 med tid eller penger.

361 362 Norsk Lektorlag mener: 363 8.1 Årsrammene må speile arbeidsmengden i 364 det enkelte fag 365 8.2 Nasjonale rammer må beholdes som en 366 sikring 367 8.3 Klassens størrelse og kompetansespredning 368 i elevmassen må påvirke årsrammens størrelse 369 370 371 372 Virkemiddel 9: Skille mellom skoleslagene 373 Å undervise i videregående og på barnetrinnet er en 374 ulik arbeidshverdag. Faggruppene i videregående 375 skole er ofte mange og store, og det er ikke uvanlig 376 med 100 – 150 elever pr lærer. I grunnskolen har 377 hver lærer færre elever og arbeidet er knyttet til 378 team og trinn i større grad enn fag. Det krever tid til 379 tilbakemeldinger og faglig oppfølging av hver 380 enkelt elev. I tillegg krever det faglige nivået at 381 lektorer og lærere holder seg oppdatert i sine 382 undervisningsfag.

383 384 Norsk Lektorlag mener: 385 9.1 Grunnskolen, videregående skole, 386 voksenopplæringen og fagskolen trenger 387 separate arbeidstidsavtaler 388 9.2 Arbeidstidsavtalen for videregående skole må 389 ta hensyn til fagenes egenart og gi underviseren 390 mer tid til konsentrasjon.

391 392 Virkemiddel 10: Forhandlingsrett om 393 arbeidstid på skolen 394 Arbeidstid på skolen og antall planleggingsdager 395 skal avgjøres i forhandlinger mellom likeverdige 396 lokale parter. Retten til å drøfte innholdet i 397 planleggingsdager og annen felles tid på skolen må 398 tydeliggjøres i avtalen.

399 400 Norsk Lektorlag mener: 401 10.1 De lokale forhandlingene om arbeidstid på 402 skolen og arbeidsårets lengde må være reelle 403 10.2 Den sentrale avtalen må understreke retten 404 til å drøfte innholdet i planleggingsdagene 405 10.3 De lokale arbeidstidsforhandlingene må 406 også være en anledning til å drøfte

407 tilliggende utfordringer knyttet til arbeidstid 408 10.4 Planleggingsdagene bør i større grad 409 innrettes slik at den enkelte lærer kan planlegge 410 egen undervisning sammen med aktuelle 411 kolleger.

412 413 414 Virkemiddel 11: Fjerne timekutt 415 Det er dokumentert at timekutt er et utbredt 416 problem. Elevene har etter læreplanens forskrift rett 417 på et visst antall undervisningstimer i hvert fag 418 hvert skoleår. Timekutt betyr at arbeidsgiver 419 planmessig fratar elevene noen undervisningstimer, 420 men elevene skal allikevel undervises og vurderes i 421 alle kompetansemål. For lærerne har dette 422 timekuttet som konsekvens at arbeidsbyrden i hvert 423 fag økes, og på toppen av dette pålegges de enda 424 mer undervisning i andre klasser eller andre ekstr 425 a arbeidsoppgaver. Mange opplever at disse 426 oppgavene blir gitt uten at de planlegges, i form av 427 såkalt «teknisk undertid», som ofte brukes som en 428 pott som må fylles opp. Denne praksisen må 429 opphøre.

430 431 Når undervisningsbegrepet forstås annerledes fratas 432 elever og undervisere systematisk den tiden til 433 undervisning som læreplanene har fastsatt.

434 435 436 Norsk Lektorlag mener: 437 11.1 Lektorer og lærere som er satt til å 438 undervise etter alle kompetansemålene i et fag, 439 må råde over alle timene fagets læreplan legger 440 opp til 441 11.2 Ordningen der lærerens beskjeftigelse som 442 ikke passer inn i fagenes årsramme ikke 443 planlegges, såkalt teknisk undertid, må 444 reguleres 445 11.3 Det må ikke være mulig for arbeidsgiver å 446 kutte i antall timer i læreplanen.

447 11.1 Undervisningsbegrepet må defineres som 448 arbeid sammen med elever som: 449 – tar utgangspunkt i fagets læreplaner 450 – er en del av underviserens pedagogiske 451 opplegg 452 – medfører for- og/eller etterarbeid 453 – danner grunnlag for vurdering i faget 454 455 456 Virkemiddel 12: Riktig utstyr 457 Det er arbeidsgivers ansvar at lærere og lektorer har 458 det utstyret de trenger for å kunne utføre god 459 undervisning og annet arbeid. Det gjelder også for 460 arbeid som gjøres utenfor skolen. De fleste lærere 461 bruker i dag eget digitalt utstyr som mobiltelefon og 462 bredbånd i dialog med elevene, ofte uten 463 kompensasjon.

464

T U

T S A K

tariffpolitisk program - høringsutkast til fylkesårsmøtene

465 De siste årenes utvikling og erfaringer har vist at 466 digital dialog og undervisning er fungerende 467 supplement til fysiske møter, men dette krever en 468 god infrastruktur for å kunne fungere.

469 470 Norsk Lektorlag mener 471 12.1 Undervisningspersonalet må disponere 472 gode arbeidsrom og utstyr som letter arbeidet 473 12.2 Skolen må ha nok tilgjengelige lokaler der 474 lektorer og lærere kan utføre 475 konsentrasjonskrevende arbeid, alene eller med 476 kolleger 477 12.3 Arbeidsgiver må finansiere bredbånd, 478 mobiltelefon og annet utstyr som brukes til 479 dialog med elevene 480 481 Virkemiddel 13: Tidstyver må bort 482 De siste 15 årene er det satt ned tre 483 regjeringsutnevnte utvalg som skal løse problemet 484 med tidstyver i skolen. Svært få av tiltakene som er 485 foreslått for å lette lærernes arbeidsbyrde er 486 gjennomført. Samtidig innføres obligatoriske 487 skoleadministrasjonssystemer og andre IKT488 løsninger som skaper frustrasjon og unødvendig 489 ekstra arbeid I tillegg rapporterer lærere og lektorer 490 en opplevelse av at skolen stadig krever mer 491 rapportering og dokumentasjon som ikke er 492 støttende for undervisningen.

493 494 Norsk Lektorlag mener: 495 13.1 Digitale løsninger i skolen må alltid lette 496 lærernes arbeidsbyrde og aldri være en tidstyv 497 13.2 Det må være et minimum av 498 dokumentasjonskrav som legges til den enkelte 499 lærer 500 13.3 Skolen må ansette nok personale til å utføre 501 oppgaver som ikke er direkte knyttet til 502 undervisning for å avlaste lærere 503 504 Mål 3 Reell medbestemmelse 505 Partssamarbeidet, der arbeidsgivere og 506 arbeidstagere sammen blir enige ved å forhandle og 507 drøfte, er en helt sentral del av den norske 508 modellen. Det er avgjørende at dette samarbeidet 509 respekteres, opprettholdes og videreutvikles, både 510 lokalt og sentralt. Samarbeidet må baseres på tillit 511 og gjensidig forståelse for at partene har ulike roller 512 og en ujevn maktbalanse.

513 514 Hovedavtalen i KS-området sier at «Arbeidsgiver 515 og de tillitsvalgte har en gjensidig plikt til å gjøre 516 sitt beste for å skape og opprettholde et godt 517 samarbeid på arbeidsstedet slik at partene kan ta 518 opp og søke løst eventuelle problemer eller andre 519 saker på en åpen og konstruktiv måte». Dette må 520 forplikte både arbeidsgiver og tillitsvalgte. I KS-

521 området har alle tillitsvalgte like rettigheter, og du 522 er definert som tillitsvalgt når du er valgt/utpekt av 523 medlemmene, uavhengig av antall.

524 525 Oslo kommune er i en særstilling med særegne 526 sperregrenser for forhandlingsrett og 527 medbestemmelse. Der er ikke Norsk Lektorlag part 528 i arbeidstidsavtalen sentralt. Det betyr at Norsk 529 Lektorlag heller ikke har rett til å forhandle på 530 skolenivå, uavhengig av antall medlemmer på 531 skolen. Tillitsvalgte har heller ikke formell rett 532 medbestemmelse hvis de ikke organiserer minst 20 533 % av de ansatte på skolen. Norsk Lektorlag 534 kjemper for en endring i dette udemokratiske 535 systemet.

536 537 Virkemiddel 14: Avtalefestet rett til 538 medbestemmelse 539 Det er et viktig demokratisk prinsipp at tillitsvalgte 540 fra alle berørte organisasjoner har fulle 541 partsrettigheter. Det er ikke reell organisasjonsfrihet 542 i skolen før alle lærerorganisasjoner får fulle 543 partsrettigheter, uavhengig av størrelse.

544 545 Norsk Lektorlag mener: 546 14.1 Sentrale avtaler må inkludere alle parter 547 som er tilsluttet en hovedsammenslutning og 548 har interesser på området/ønsker å være part 549 14.2 Alle avtaler må hjemle like rettigheter til 550 alle berørte organisasjoner i fylket, kommunen 551 eller arbeidsplassen 552 553 Virkemiddel 15: Forhandlingsrett 554 Forhandlinger kjennetegnes ved at likeverdige 555 parter sammen kommer fram til en løsning som alle 556 parter kan akseptere. Protokollen har viktig formell 557 status i forholdet mellom partene, og det skal 558 skrives enighets- eller uenighetsprotokoll etter 559 endte forhandlinger. Tvisteløsningen i 560 forhandlinger kommer frem av hjemlene i 561 avtaleverket.

562 563 Norsk Lektorlag mener: 564 15.1 Arbeidsgiver og arbeidstaker må respektere 565 at begge parter etter hovedavtalen har rett og 566 plikt til å gjennomføre reelle forhandlinger når 567 de ulike avtaler tilsier det.

568 15.2 Det må settes av god tid til forhandlinger og 569 forberedelser 570 15.3 Det må sikres gode tvisteløsninger, både i 571 lønns- og arbeidstidsforhandlinger 572 15.4 Alle parter må ha en reell plass rundt 573 forhandlingsbordet 574 15.5 Det skal skrives protokoller etter 575 forhandlinger, og alle involverte parter har rett 576 til å skrive sine merknader gjennom

T U

T S A K

tariffpolitisk program - høringsutkast til fylkesårsmøtene

577 protokolltilførsler 578 579 Virkemiddel 16: Drøftings- og informasjonsrett 580 Arbeidsgiver har en plikt til å informere tillitsvalgte 581 på et så tidlig som mulig tidspunkt. Ved drøfting 582 skal tillitsvalgte kunne påvirke beslutninger før 583 arbeidsgiver treffer en avgjørelse. Etter drøftings584 og informasjonsmøter skal det skrives referat.

585 Medbestemmelsesmøter er grunnlaget for 586 samarbeidet mellom partene lokalt, men uformell 587 kontakt kan også være verdifullt for å forebygge 588 misforståelser og konflikter.

589 590 Norsk Lektorlag mener: 591 16.1 Arbeidstaker og arbeidsgiver har rett og 592 plikt til å gjennomføre reelle drøftinger når de 593 ulike avtaler tilsier det.

594 16.2 Det skal holdes jevnlige 595 medbestemmelsesmøter som arbeidsgiver 596 innkaller til i god tid. I innkallingen skal det 597 fremkomme hva som er drøftingssaker, og hva 598 som er informasjon.

599 16.3 Det må settes av nok tid til drøfting og 600 informasjon 601 16.4 Alle parter skal høres og alle tillitsvalgte 602 må sikres nødvendig informasjon og få denne 603 så tidlig som mulig. De tillitsvalgte må ha god 604 mulighet for uformell kontakt med 605 arbeidsgiver, men det må ikke føre til en skjev 606 fordeling av informasjon eller påvirkning 607 16.5 Det skal skrives referater etter drøftings- og 608 informasjonsmøter som gir nødvendig 609 informasjon. Det skal komme frem når 610 arbeidsgiver gjør bruk av styringsretten.

611 612 Virkemiddel 17: Kompetente tillitsvalgte og 613 arbeidsgivere 614 Partssamarbeidet styrkes når tillitsvalgte og 615 arbeidsgivere har god rolleforståelse og 616 kompetanse. For at tillitsvalgte skal ha kompetanse 617 og mot til å utøve sin rolle, må de ha mulighet til 618 opplæring i relevant lov- og avtaleverk. Det er 619 svært viktig at arbeidsgiver anerkjenner og 620 prioriterer kunnskap om partsarbeidet.

621 622 Norsk Lektorlag mener: 623 17.1 Tillitsvalgte må ha rett til å delta på kurs 624 som er nødvendige for å kunne utføre sin 625 tillitsvalgtfunksjon 626 17.2 Det er Norsk Lektorlags tilbud og den 627 tillitsvalgtes behov som er førende for 628 arbeidsgivers tilrettelegging for at den 629 tillitsvalgte kan delta på kurs.

630 17.3 Tillitsvalgte lektorer skal få vikar i 631 undervisningen når de er på kurs 632 17.4 For å sikre et godt partssamarbeid, bør 633 arbeidsgiver prioritere egen opplæring i 634 avtaleverket.

635 17.5 Arbeidsgiver og tillitsvalgte bør jevnlig 636 sammen få opplæring i avtaleverkets 637 intensjoner og praktisering.

638 639 Virkemiddel 18: Tid til tillitsvalgtarbeid 640 For at de tillitsvalgte skal kunne utøve sin rolle i 641 partssamarbeidet lokalt, er det helt sentralt at 642 vedkommende får nok tid og rom til å utføre sine 643 oppgaver. Avtaleverket regulerer rett til frikjøp 644 samt permisjonsrettigheter for deltakelse i viktige 645 organer og kurs. Arbeidsgiver er forpliktet til å 646 følge avtaleverket og må ikke unødvendig hindre at 647 den tillitsvalgte skal få utøve sin rolle på 648 arbeidsplassen. Tillitsvalgte må sikres nødvendig 649 frikjøp fra arbeidsgiver.

650 651 Norsk Lektorlag mener: 652 18.1 Tillitsvalgte må sikres permisjon for å delta 653 i møter og forhandlinger med arbeidsgiver 654 18.2 Tillitsvalgte må sikres permisjon for å delta 655 i Norsk Lektorlags sentrale organer 656 18.3 Tillitsvalgte må sikres rett til fri for å delta 657 på kurs 658 18.4 Det må gis tid og rom til medlemsmøter 659 18.5 Arbeidsgiver skal ikke hindre tillitsvalgte, 660 verken formelt eller uformelt, fra å utføre sin 661 oppgave 662 18.6 Arbeidsgiver skal så langt det er mulig, 663 legge til rette for at tillitsvalgarbeid ikke går ut 664 over undervisningen

T U

T S A K

lb # 2-21 notiser

Seniorer: høyere krav og faglig utvikling SENIORENE ER OPPTATT av at arbeidet er spennende og

interessant. At arbeidet er utviklende, er i seg selv en motivasjon for å jobbe.

Forskerne Mari Holm Ingelsrud og Anders Underthun har studert statsansatte over 55 år og deres kompetanse, motivasjon og planer for pensjonering. Dette er en gruppe med mye utdanning i et arbeid som er lite fysisk krevende eller risikabelt.

Seniorene i sentralforvaltningen har mindre interesse enn andre i å delta på formell videreutdanning. Derimot er de interesserte i å videreutvikle seg selv som leder, eller videreforedle sin fagkompetanse, innen faget sitt.

Så seniorene vil gjerne ha nye oppgaver eller gå mer i dybden. Undersøkelsene viser at det ikke bare er snakk om motivasjon for seg selv, men også å oppleve at man gjør noe verdifullt for samfunnet.

Sju prosent smittet i skole/barnehage

En del kommunale ledere peker på at samarbeid innad i og mellom skolene og etterleving av arbeidsmiljøloven har vært krevende for sektoren.

På den positive siden melder kommunale ledere med ansvar for grunnskolen at bruk av digitale system og verktøy vil være med å forbedre skolene fremover.

Økt sykefravær i helse og undervisning IKKE OVERRASKENDE har sykefraværet for ansatte i under-

visningsyrker og helse- og sosialtjenestene hatt den største økningen i sykefraværet fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. Dette viser fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Sykefraværet totalt i 4. kvartal 2020 var på 6,1 prosent.

Dette er høyere enn hva vi normalt ser på denne tiden av året. Egenmeldt sykefravær gikk ned med 15,6 prosent, mens det legemeldte var omtrent uendret.

Undervisningspersonalet i kommunal sektor hadde i 4. kvartal et sykefravær på 7,9 prosent. Det er elles interessant å merke seg at mens legemeldt sykefravær har gått opp for undervisningspersonalet i perioden, er det bare en minimal økning i egenmeldt sykdom.

FOLKEHELSEINSTITUTTETS rapport for uke 8 viser at det er aldersgruppene 13–19 år som står for det høyeste antall meldte tilfeller i forhold til befolkningstallet. De aller fleste (45 prosent) blir smittet i private hjem. Bare 7 prosent av smitten spores ifølge FHI tall fra uke 7 og 8 tilbake til skole/barnehage. 1 prosent av smitten spores til organisert fritidsaktivitet.

Redusert kvalitet i opplæringen EN STOR DEL av de kommunale lederne mener at kvalite-

ten på kommunenes opplæringstilbud var noe redusert (68 prosent) eller betydelig redusert (16 prosent) i første periode da skolene holdt fysisk stengt. I perioden etter gjenåpningen av skolene og frem til sommeren mener 38 prosent at opplæringstilbudet var noe redusert eller betydelig redusert. Fra skolestart august 2020 og ut året mener fortsatt én av fem ledere (23 prosent) at opp­ læringstilbudet var noe redusert eller betydelig redusert.

Dette kommer frem i en delrapport gjort for KS om kommunenes erfaringer under koronapandemien. Å sikre tilstrekkelig bemanning er det de aller fleste lederne innen både barnehage- og skolesektoren opplyser har vært krevende eller delvis krevende under pandemien.

21

Flere unge innvandrere i vgs.

NORSKFØDTE UNGDOMMER med innvandrerforeldre tar i nesten like stor grad videregående opplæring som befolkningen ellers. Det Statistisk sentralbyrås tall om elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16–18 år. Ser man på unge innvandrere, har det vært en svært positiv utvikling på ti år. I 2010 gikk 64 prosent av innvandrere mellom 16 og 18 år i videregående opplæring. I 2020 er tallet oppe i 82 prosent.

21

22

leserinnlegg lb # 2-21

Michael Hopstock

Lektor Nesbru videregående skole

Standpunktkarakteren bør beholdes I LEKTORBLADET nummer 1 2021 skriver

Brede Møller at standpunktkarakteren bør skrotes. Han tar først og fremst for seg studieforberedende program i videregående skole. Han begrunner dette med fire påstander, og jeg mener han tar feil i samtlige.

Påstand 1. Standpunktkarakter ­ødelegger forholdet mellom lærer og elev.

Min erfaring med dette er at jeg underviste i syv år ved Forsøksgymnaset i Oslo. Dette var en skole der vi ikke satte standpunktkarakter, men elevene tok eksamen i samtlige fag. Siden har jeg undervist i 19 år ved videregående skoler der vi har satt standpunktkarakter. Min erfaring er at det er helt andre forhold enn standpunktkarakter som avgjør forholdet mellom lærer og elev.

Det jeg så da vi ikke satte standpunktkarakter, var at det var vanskeligere å få elevene til å arbeide jevnt med fagene. Dessuten var det store antallet eksamener mer enn den gjennomsnittlige eleven greide å forholde seg til. Det vanlige var at de droppet en eksamen eller to. Dermed trengte de mer enn tre år på å komme i mål. Dette var en skole som passet godt for noen, men det var nok mer lærernes holdninger enn fraværet av standpunktkarakter som ga et godt forhold mellom lærer og elev.

Vi setter karakterer, javel, men det er en naturlig del av arbeidet med å gi elevene et faglig ståsted og grunnlag for videre studier. Dessuten er vurde-

ringen en integrert del av det faglige arbeidet. Det er like naturlig som at responsen i klassen er en integrert del av vårt eget faglige arbeid.

Det viktigste for å skape et godt forhold mellom elever og lærer er at man som lærer er bevisst at det er en skjev maktrelasjon. I jødisk etikk har de et begrep, «hesed», som beskriver den forpliktelsen den som har makt, har overfor den som ikke har makt. Det handler i stor grad om å vise forståelse og å ta hensyn til elevenes behov og interesser. Det er faktisk ikke så vanskelig. Det handler om å respektere dem for det de faktisk er. De er på godt og vondt 17 år, og uansett hvor lenge vi holder på med dette her, så blir de ikke eldre.

Påstand 2. Standpunktkarakterer er urettferdige.

Til det er å si at all karaktersetting er basert på en kombinasjon av ulike faktorer. Det vil alltid være rom for ulik vurdering av den samme prestasjonen, som man kan kalle urettferdighet. Det vil gjelde både for standpunkt og for eksamen. Så standpunktkarakterer er ikke mer urettferdige enn andre karakterer. Forskjellen er at ved en standpunktkarakter vil det være et bredere grunnlag for vurderingen. Dermed er det mindre fare for at tilfeldigheter påvirker karakteren.

Om vi tar bort karakterene, kan vi lett ende opp med et system der sosial klasse og nettverk blir avgjørende for

veien videre til studier og arbeid. Jeg tror ikke det vil være et fremskritt.

Påstand 3. Standpunktkarakterer hind­rer dybdelæring.

Her er en logisk kortslutning, der forfatteren setter likhetstegn mellom tradisjonelle prøver og standpunktkarakter.

Slik er det ikke nødvendigvis. Jeg sluttet med tradisjonelle prøver for ca. ti år siden. Nå vurderer jeg på grunnlag av innleveringer som elevene har arbeidet med over tid. Vi veksler da mellom gjennomganger og selvstendig arbeid.

Det kan være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner. Iblant varierer vi med fagsamtaler. Dermed kan elevene fordype seg i emnene over tid.

Dette gjør at de får en dypere forståelse for stoffet og ser at fagene også består av metode. Elevene liker å arbeide på denne måten, og jeg ser at de lærer mye. Stoffet sitter også bedre. De ser da at det blir en direkte sammenheng mellom hvor godt de arbeider med stoffet, og hva de får i karakter. Det blir også mulig å få en god sammenheng mellom det de gjør gjennom året, og muntlig eksamen. Dette er spesielt viktig for å motivere dem i gjennomgående fag.

Metoden forutsetter at det de produserer, faktisk får en formell vurdering.

Slik kan de bygge det faglige grunnlaget sten for sten. De bygger seg opp en samling med besvarelser som de kan ta med seg videre. Dette handler ikke om å reprodusere i en kunstig situasjon, men å produsere i en situasjon som

lb # 2-21 leserinnlegg

Det viktigste for å skape et godt forhold mellom elever og lærer er at man som lærer er bevisst at det er en skjev maktrelasjon. De er på godt og vondt 17 år, og uansett hvor lenge vi holder på med dette her, så blir de ikke eldre.

ligner den man har når man arbeider med fag i arbeidslivet. Metoden passer godt til fagfornyelsens tanker om dybdelæring.

Påstand 4. Den kroniske vurderingen skaper unødig stress og feil fokus hos elevene.

Her setter igjen forfatteren likhetstegn mellom standpunktkarakter og tradisjonelle prøver. Slik er det ikke nødvendigvis. Man kan godt kombinere standpunktkarakter med fordypningsoppgaver. Da er det fullt mulig å ha en dialog

både om tid for innlevering, om hvilke emner som de kan arbeide med, og om andre forhold som har betydning for eleven. Slik kan man skape en situasjon der eleven i stor grad får kontroll med og eierskap til selve prosessen. De kan senke skuld­rene og ha fokus på det faglige.

Så, i sum, problemene med stress, urettferdighet, overfladisk læring og forholdet mellom lærer og elev skyldes ikke standpunktkarakteren. De løses faktisk best innenfor de rammene som en standpunktkarakter gir. Følgelig må standpunktkarakteren beholdes.

Vi setter karakterer, javel, men det er en naturlig del av arbeidet med å gi elevene et faglig ståsted og grunnlag for videre studier. Dessuten er vurderingen en integrert del av det faglige arbeidet. Det er like naturlig som at responsen i klassen er en integrert del av vårt eget faglige arbeid. Foto: Undervisning på Oslo handelsgymnasium.

Foto: Eva Rose

23

24

juridisk talt lb # 2-21

Fastsetting av karakterer:

Styringsrett eller autonomi Korona-pandemien har synliggjort presset mot faglærerne til å la elever bestå og fullføre fag selv om vurderingsgrunnlag mangler eller elevene er for svake faglig.

Mitt råd er: Ikke gi dere! Er du innenfor kompetansemålene i læreplanen, gir elevene forsvarlig opplæring og har en god vurderingspraksis som ikke bygger på usaklige eller utenforliggende hensyn, kan du trygt stå for karakteren 1 eller IV. I EN UNDERSØKELSE blant Norsk Lektorlags medlemmer

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

fra januar 2021 svarer 16 prosent ja og 20 prosent delvis på spørsmålet «opplevde du press for å sette karakterer ved halvårsvurderingen, om du manglet vurderingsgrunnlag dette årsskiftet?» (N=1418). Av de som opplevde press, sier 70 prosent at presset har blitt sterkere grunnet koronapandemien, men at det også har vært der tidligere. 16 prosent opplever at presset er kommet som en følge av pandemien.

Ikke nytt med korona Problemstillingen er ikke ny. For to år siden svarte over halvparten av Lektorlagets medlemmer at de opplever press til å sette ståkarakterer for at elevene skal kunne fullføre og bestå opplæringen.1 De aller fleste av disse (83 prosent) sier at presset kommer fra skoleledelsen, men at det også er press fra mellomledere, elever og foreldre. Undersøkelser fra 2014 og 2015 viser tilsvarende.

Hva handler presset om?

Det handler antakelig mye om frafallsstatistikken: Skolene vil se bra ut. Det spøkes på enkelte skoler med at «her begynner karakterskalaen på 2». Presset handler kanskje også om økonomi. Det er penger å spare ved å gi en elev en sluttvurdering fremfor å gi karakteren 1 eller IV. For lektorer går dette presset på integriteten løs. Lektorens adelsmerke er fag, kunnskap og kvalitet. Når faglige vurderinger overprøves, eller man presses til å sette en (stå), karakter eleven ikke fortjener, fordi fravær gjør vurderingsgrunnlaget for tynt, eller fordi elevens minimumskompetanse i faget er så lavt at det ikke fortjener en ståkarakter, skaper dette lektor-frustrasjon. Og karakterpress fra rektor oppfattes som mistillit.

Det skaper dessuten en stor frustrasjon knyttet til hvilke faglige krav man egentlig skal stille til elevene: Hva er minimumsstandarden for bestått og ikke bestått? Hvor langt rekker profesjonens autonomi? Og hvor langt kan arbeidsgiveren gripe inn i faglige vurderinger? Mange faglærere er dessuten usikre på hvor langt de kan gå i å stå fast på sitt: Hva

er faglærerens ansvar, og hvor mye må de akseptere av inngripen fra rektor?

Opplæringsloven og vurderingsforskriften Loven er helt klar på at karaktersetting er faglærerens ansvar.2 Om rektor er i tvil, kan rektor kreve at faglæreren gjør en ny faglig vurdering før karakterene blir fastsatt, men rektor kan ikke selv endre karakteren. Faglærerens autonomi og selvstendige vurdering er enerådende. Og nettopp her ligger kimen til presset: En rektor som ønsker å sikre at flest mulig elever får bestått, kan ikke endre karakteren selv.

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i lærerplanen i faget. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi standpunktkarakter i fag. Innsats skal bare være en del av vurderingsgrunnlaget om det følger av lærerplanen i faget. Utdanningsdirektoratets (Udir) rundskriv 2–2020 er tydelig på at hvis læreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, skal eleven vurderes og også ha mulighet til å oppnå høyeste karakter. Men: Rundskrivet sier ikke noe om når «tilstrekkelig vurderingsgrunnlag foreligger». Dét er det opp til faglæreren å avgjøre.

Da blir spørsmålet: Hvor «tilrettelagt» må undervisningen være for at faglæreren skal ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag? Hva er gode løsninger innenfor lærerens vanlige årsverk?

lb # 2-21 juridisk talt

Hvor mange sjanser skal en elev få for å vise kunnskap? Hvilke ekstratiltak kan og må skolen iverksette? Hvem betaler for at læreren skal gi eleven særlig eller ekstra tilrettelegging? Og svaret på det er: Alt ekstraarbeid som påløper for å trekke elever etter håret gjennom et fag, er i tillegg til det vanlige arbeidet læreren er betalt for, og dette skal honoreres.

Selv om det er faglæreren som setter karakter, er det rektor som har ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om å ikke gi standpunktkarakterer i fag.

Denne formelle vedtakskompetansen gjør nok at noen rektorer tror at de også kan bestemme karakteren. Det kan de ikke, men de må påse at eleven skal være tilstrekkelig varslet på forhånd om at eleven ikke vil få karakter i faget.

Faglærerens karakterføring er endelig Standpunktkarakterer skal «føres inn i» skoleeierens system. Det står ikke i forskriften hvem som skal føre karakterene inn, men det fremgår at karakterene er fastsatte når de er ført inn. Standpunktkarakterer kan bare endres etter klage, eller når de er ført feil. Føringsfeil skal rettes og attesteres av rektor. Det gjelder bare feilskrift.

Udirs rundskriv 2–2020 er tydelig på dette: «Etter at standpunktkarakteren er ført, kan rektor ikke be læreren vurdere karakterfastsettelsen igjen. Da kan bare føringsfeil rettes.»

Hvor langt strekker styringsretten seg?

Styringsretten innebærer at arbeids­ giveren i noen særlige tilfeller må overta ansvaret for et faglig arbeid dersom dette viser seg å være for dårlig.

For at faglæreren skal tas fra oppgaven med å sette standpunktkarakter, kreves det at faglæreren er uegnet til å sette karakteren. Det må være et slags kvali-

fisert mislighold av arbeidsoppgavene som gjør at arbeidsgiveren har plikt til å gripe inn.

I arbeidsgiverens styringsrett ligger det en rett til å ansette og til å si opp arbeidstakere, til å lede, fordele og kontrollere arbeid. Styringsretten begrenses gjennom lov, tariffavtaler og arbeidsavtalen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette må også utføres saklig, noe som innebærer krav til forsvarlig saksbehandling, og bygge på riktig faktagrunnlag. Det kan heller ikke tas utenforliggende hensyn.

Det er skrevet lite om grenseoppgangen mellom arbeidsgiverens styringsrett og den enkelte lærerens profesjonelle autonomi. Det er lagt til grunn at læreren har frihet til å styre innholdet i undervisningen, og at rektor ikke i detalj kan styre innholdet i hver undervisningstime. Men skoleledelsen har plikt til å styre læreren dersom undervisningen framstår som uforsvarlig. Rektor både kan og skal bruke styringsretten om læreren går utenfor fastlagte rammeplaner for innhold i opplæring, eller om opplæringen fremstår som uforsvarlig eller om det fremkommer dokumentasjon på at lærerens vurderingspraksis er vilkårlig og bygger på usaklige eller utenforliggende hensyn.

Viker arbeidsgiverens styringsrett for det gode profesjonsskjønnet?

I boka Den brysomme profesjonaliteten argumenterer forfatterne Jens Garbo og Vidar Raugland for at arbeidsgiverens styringsrett skal vike for det gode profesjonsskjønnet ved uenighet. Forutsetningen deres er at kvaliteten på det faglige skjønnet lærerne utøver, må oppfylle følgende krav: Det må være i samsvar med lov og læreplan, ta utgangspunkt i elevens beste og være drøftet med kolleger. Opplæringslovutvalget skrev ikke noe direkte om

lærernes vurderingspraksis, men de poengterte på generelt nivå lærernes mulighet til å påvirke handlingsrommet for det profesjonelle skjønnet ved å videreutvikle og «kvalitetssikre» kunnskapsgrunnlaget for avgjørelser som tas. Utvalget sa videre at «det handler dermed mer om å ta profesjonsansvar enn å ha profesjonsfrihet».3 Tankegangen var at det skal mer til for å overprøve vurderinger jo bedre den faglige begrunnelsen er. Profesjonen som sådan og profesjonsutøverne på den enkelte skolen har dermed også mulighet til å påvirke handlingsrommet for det profesjonelle skjønnet. En sentral rapport om handlingsrommet for lærernes profesjonsutøvelse, lærerrollerapporten, fokuserte i liten grad på faglærerens individuelle autonomi – den fokuserte mer på det profesjonsfaglige fellesskapet.4 Det er begrenset hvor mye den enkelte læreren kan trekke på profesjonsfellesskapet i den konkrete karaktersettingen, men det å konsultere med kollegaer er alltid en god ide. Også når det gjelder karaktersetting. Det å ha en profesjonsbasert tilnærming til at karakterskalaen går fra 1–6, og at det faktisk er mulig å gi noen elever IV, bidrar til å opprettholde tiltroen til lærerens karaktersetting. Den er spesielt viktig å verne om i disse dager. Dette bør også anerkjennes av rektorer; at de slår ring rundt læreres faglige autonomi heller enn å fokusere blindt på å få en pen fullføringsstatistikk.

Noter 1 Lektorbladet nr. 6/2018.

2 Opplæringslovforskriften § 3–15(4).

3 NOU 2019:23 kap 10.

4 Ekspertgruppa om lærerrollen, et kunnskapsgrunnlag, Dahl et al 2016, s. 209 s. 31 https://www.regjeringen. no/contentassets/17f6ce332c47437c8 935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

25

26

tariffspalten lb # 2-21

Frontfaget – en tvangstrøye eller en velsignelse?

I lojalitet med industrien ble offentlig ansatte avspist med 1,7 prosent lønnsvekst i fjor.

Nå viser det seg at industrien faktisk ga seg selv over 2 prosent i lønnsvekst i 2020.

HVORDAN KAN DETTE SKJE? Hvordan kan konkurranseutsatt

Forhandlingssjef Tonje Leborg

industri, som landet et frontfag på 1,7 prosent, plutselig ha fått en gjennomsnittlig lønnsøkning på over 2 prosent? Jo, fordi bare en tredjedel av industriens ansatte forhandler i det såkalte frontfaget, som setter rammen for lektorene og andre offentlig ansatte som har sentrale lønnsoppgjør.

Resten av industriens ansatte, funksjonærene, forhandler lokalt etterpå. Og det er ikke første året at de går ut over rammen til sitt eget frontfag.

Dette er en svakhet med frontfagsmodellen slik den er i dag, at det bare er industriarbeidernes forhandlinger som inngår i frontfaget.

Den bejublede modellen I Norge har lønnsoppgjørene vært styrt av frontfagsmodellen siden 1960-årene, og har vært bejublet som en av årsakene til at samfunnet vi lever i, fungerer så godt. Men nå knaker det i grunnvollene. Flere fagforeninger mener at modellen må ses på med nye øyne. Den har vist noen svake sider i de siste årene, og spesielt under pandemien. For noen grupper er modellen i ferd med å bli en tvangstrøye istedenfor en genial økonomisk modell.

Frontfagsmodellen er verdifull for det norske samfunnet. Takket være denne har Norge et fornuftig lønnsnivå og en god bemanning i eksportnæringen og en sunn økonomi.

Kort sagt er frontfagsmodellen prinsippet om at den sektoren som er utsatt for konkurranse fra utlandet, er først i køen når vårens lønnsforhandlinger skal gjennomføres. Dette er først og fremst olje- og gassnæringen, men også annen industri.

Det økonomiske resultatet av oppgjøret i konkurranseutsatt sektor skal være en norm for de bransjene som ikke konkurrerer med utlandet. På den måten kan de ikke øke lønningene veldig og betale det med prisvekst i sin bransje. Da vil de ansatte i konkurranseutsatt sektor ta jobb i den sektoren med høyest lønninger, og til slutt tvinge konkurranseutsatt sektor til å øke lønningene og dermed prise seg ut av internasjonal konkurranse, noe som igjen vil føre til dårligere økonomi i Norge. Offentlig sektor følger også frontfaget som norm av samme grunn. Dermed blir lønnsutviklingen ganske lik i alle sektorer.

Fordelen med denne modellen er at den bevarer norsk industris evne til å konkurrere i utlandet, fordi lønnsnivået aldri vil ødelegge for priskonkurransen, og vi vil heller ikke ha mangel på ansatte i konkurranseutsatt sektor på grunn av lønn. Samtidig fører det til at det ikke vil være store lønnsforskjeller i samfunnet, fordi andre sektorer følger omtrent samme lønnsutvikling som oljeindustrien. Dette fører igjen til en stor grad av likhet i samfunnet. For partene i arbeidslivet har det også vært et viktig poeng at det er nettopp partene som skal justere lønnsutviklingen i landet. I en del andre land er minstelønnssatsen lovbestemt, og dermed har ikke partene like stor innflytelse over lønnsutviklingen. Dette er ikke en politikk vi ønsker å ha i Norge.

Ikke en fasit Men dersom frontfagsmodellen blir fulgt slavisk, kan den imidlertid være en trussel mot det gode partssamarbeidet og lokale forhandlinger. Derfor er det til enhver tid viktig å understreke at frontfaget ikke er en fasit, men en norm over tid. Det er altså ikke slik at resultatet i frontfaget i et gitt år automatisk skal bli resultatet også i andre sektorer. Det som man har sett i flere oppgjør, er at frontfaget etter at lønnen til industriarbeiderne er satt, er lavere enn når man ser hele industrien under ett etter at industrifunksjonærene har forhandlet på høsten.

Dette er noe av grunnen til at flere vil se nøyere på og utvikle frontfags­ modellen. Ulempen med frontfags­ modellen har vi sett de siste årene ved

lb # 2-21 tariffspalten

I Norge har lønnsoppgjørene vært styrt av frontfagsmodellen siden 1960-årene, og har vært bejublet som en av årsakene til at samfunnet vi lever i, fungerer så godt. Men nå knaker det i grunnvollene.

at den har blitt stadig mindre fleksibel. Når frontfaget i stadig større grad blir brukt som en ufravikelig fasit før lønnsoppgjøret i offentlig sektor, svekkes forhandlingene mellom partene. Hvis resultatet allerede er bestemt før forhandlingene starter, er det jo nesten ikke noe poeng å forhandle, og tilliten til modellen svekkes, og dermed blir selve modellen også svakere. Dette er ingen av partene i trepartssamarbeidet tjent med …

Ved åpningen av lønnsforhandlingene i fjor møtte KS arbeidstakerorganisasjonene med et tilbud på 1,70 prosent med en klar beskjed om at dette tallet ville stå gjennom forhandlingene. Det gjorde det også, for KS var ikke til å rokke. 1,70 prosent var resultatet i frontfaget – altså i konkurranseutsatt industri.

Og arbeidstakerne i offentlig sektor valgte å være ansvarlige og solidariske og godtok tilbudet. At frontfaget ble gjort til en fasit før forhandlingene startet, gjorde at partene var bundet. Det gav derfor ikke noe rom for å løse rekrutteringsutfordringene som er i kommunene. Det var heller ikke mulig å ta igjen noe av det lønnsmessige etterslepet i undervisningsstillinger, eller å sørge for å rekruttere og beholde kompetente undervisere, som det er mangel på. Det er et stort problem for partene hvis fremtidens lønnsoppgjør skal gjennomføres på samme måte.

Ut av ramma I slutten av februar kom TBU-rapporten som viser hvordan den reelle lønnsveksten var i 2020, ikke bare resultatet av lønnsoppgjøret. Den viste altså at mens offentlig sektor hadde vært ansvarlige og holdt seg til frontfagets ramme, hadde privat sektor ikke vært like moderate.

I årets lønnsoppgjør forventer vi dermed at offentlig sektor kan tørre å gå ut over frontfagets ramme og øke lønningene til en del av de yrkesgruppene som har stått i front i den pågående pandemikrisa, deriblant Norsk Lektorlags medlemmer! Dersom arbeidsgiveren fortsetter å bruke frontfaget som en tvangstrøye, skyter de seg selv i foten.

Offentlig sektor er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetente ansatte for at innbyggerne skal kunne oppleve kvalitet i tjenestene og få et godt tilbud. Stat og kommune må derfor kunne bruke lønnsmidlene tilpasset sine behov, og ikke følge frontfaget slavisk.

27

28

fra arkivet lb # 2-21

!

Historisk tilbakeblikk

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 år siden

50 år siden

15 år siden

Lærelyst og hårtørrere

Restaureringskravet

I USA begynner lærerne å reagere kraftig mot systemet, som synes å bre seg. Det er basert på høyst håndgripelige belønninger til elevene – i form av lekebiler, dukker, slikkerier, elektriske hårtørrere, kameraer, transistorradioer.

Endog kontanter brukes som en spore til hardere innsats fra elevene. Systemet er koblet sammen med programmert undervisning, og store firmaer i læremiddelbransjen står bak.

Ufattelig mange 68-ere la seg intellektuelt til hvile i et banalisert skjema for samfunnsforståelse som en gang kanskje ga noen innsikter. Vi rev ned autoriteter uten å sette noe annet i stedet, annet enn de evindelige dongeribuksene og de tusentalls ustrøkede flanellskorter og kvinner med Sigrun Berg-skjerf. Sammenliknet med våre lektorer var vi usigelig politisk korrekte, selvsentrerte og intellektuelt dovne.

Så mange i min generasjon drasser rundt på sin studietids slagord i fordvasket form: en slags trett blanding av automatisert anti-amerikanisme, doven SV-isme, uengasjert og øredøvende feminisme, pedagogisk snillisme og ennui. Ikke rart Solstad fant enormt med stoff. Mange er Rukla. Men det behøver ikke fortsette slik! Nå er tiden inne til en restaurering av lektorrollen.

Den Høgre Skolen, mars 1971

Professor Bernt Hagtvet i Lektorbladet nr. 2–2006

10 år siden Gratisarbeidet GNIST-kampanjen, som skal heve undervisningsyrkenes status og rekruttere til læreryrket, vil bli et slag i lufta dersom arbeidsforholdene i skolen tvinger lærere til å enten velge halvgjort og dårlig utført arbeid, eller mye gratisarbeid i fritida. Yrkets status er avhengig av at yrket er krevende, både når det gjelder kompetanse og arbeidsinnsats. Men den som skal yte høy arbeidsinnsats over lang tid, vil trenge stor grad av autonomi, og lønnen må vise at arbeidsinnsatsen verdsettes.

Tidligere leder Gro Elisabeth Paulsen i Lektorbladet nr. 2–2011

lb # 2-21 leserinnlegg

xxxxx xxxxxxx xxxx xxxx M. xx xxSirnes Svein

Snart er alle lærere lektorer I DAG BLIR ALLE som utdanner seg til en

undervisningsstilling ved landets høyskoler og universiteter, lektorer. Riktignok bruker ikke alle utdanningene betegnelsen lektorprogram, men både studenter, representanter for lærestedene og politikere har gjort det klart at de som tar en pedagogisk utdanning som inneholder en mastergrad, skal lønnes som lektorer i skolen.

Lektortittelen er også på vei inn i landets barnehager. I 2019 utlyste for eksempel barnehagestiftelsen Kanvas sju ledige barnehagelektorstillinger.

Flere kommuner følger etter.

Man kan diskutere om utviklingen har bidratt til sterkere lektoridentitet.

Når kommuner og fylkeskommuner er på jakt etter søkere til ledige undervisningsstillinger, er det lærerstillinger det er snakk om. Og får en skole omtale i mediene, blir alle som underviser, titulert eller omtalt som lærere.

Hvilke yrkesgrupper blir lærere sammenlignet eller «slått i hartkorn» med når lønnsutvikling og status er gjenstand for omtale? Først og fremst sykepleiere, men også andre som tradisjonelt har hatt en høyskoleutdanning på tre–fire år.

De kommer i hvert fall ikke på samme hylle som leger, advokater og sivilingeniører.

At lektorer etter hvert finnes i barne­ hager og alle trinn i grunnopplæringen, stiller også Norsk Lektorlag overfor utfordrende veivalg. Skal for eksempel organisasjonen og Lektorbladet være opptatt av og ha blikk mot hele utdanningsløpet? Og aktivt organisere medlemmer i alle skoleslag?

Jeg savner refleksjon rundt dette spørsmålet i Lektorbladet.

Kartet passer ikke med terrenget SVEIN SIRNES stiller helt betimelige

spørsmål, og selv om vi ikke har snakket mye om dette offentlig, er dette er problemstillinger det jobbes mye med i Norsk Lektorlags sentrale organer for tiden.

Vi har jobbet både politisk og organisatorisk med å få en beskyttelse av lektortittelen, og vi har tatt opp problemet med et utdatert lønnssystem i KS og Oslo som er basert på gamle dagers lærer- og lektorutdanninger.

Den ene utfordringen er knyttet til selve tittelen. I mange år har skolens undervisningspersonale fordelt seg på lærer, adjunkt, adjunkt med opprykk, lektor og lektor med opprykk som har indikert pedagogisk utdannelse i hhv. tre, fire, fem, seks eller sju år. Nå, fordi

lektortittelen formelt bare er en lønnskode som krever master, vil etter hvert de aller fleste som utdannes tilfredsstille dette kravet om innplassering i lektorkoden. Adjunkt- og lærerkodene vil tømmes, mens lektorkoden vil fylles opp av undervisningspersonale med svært forskjellig studiebakgrunn. Vi mener at det må defineres nye koder som korresponderer med de nye utdanningsløpene. Kartet passer ikke lenger med terrenget. I utdanningspolitisk program har Lektorlaget for eksempel tatt til orde for å innføre grunnskolelærer og lektor med doktorgrad som nye koder.

Den andre utfordringen er lønnsnivå. Tidligere var det en trinnvis økning i lønnsplassering etter antall år med studier. I koden lektor med tillegg

plasseres både nyutdannede lektorer med ett år ekstra og disiplinfag-mastere med PPU sammen med gamle lektorer med hovedfag – og for så vidt også de som har doktorgrad. Norsk Lektorlag ønsker fortsatt for å endre lønnssystemet slik at det fungerer bedre for å nå vårt mål om bedre lønnsvekst for lektorene, og at det lønner seg å ha tatt lang utdanning med faglig fordypning.

Systemet med kollektive lokale forhandlinger har fungert for andre med høy utdanning.

Dette er kanskje det aller viktigste vi jobber med som fagforening, det vil komme mer informasjon om arbeidet i Lektorbladet og andre kanaler.

Rita Helgesen, politisk leder i Norsk Lektorlag

29

30

organisasjonsnytt lb # 2-21

Pensjonssparing som medlemstilbud Pensjonsreformen fører til at alle født etter 1963 må jobbe lenger for å få like god pensjon som eldre kollegaer. Noen velger derfor å spare opp til pensjon. Som medlem i Norsk Lektorlag vil du få gode rabatter på fondssparing og individuell pensjonssparing (IPS) hos Kron.

NORSK LEKTORLAG er medeier i Aka-

demikerne pluss (A+), som jobber for at medlemmer i Norsk Lektorlag og 200 000 akademikermedlemmer skal få de beste medlemsavtalene innen bank, forsikring og pensjon. A+ har valgt Kron som ny pensjonspartner, og fra 2021 får du rabatter på fondssparing og individuell pensjonssparing (IPS).

Lavere pensjon i fremtiden Pensjonsreformene i både privat og offentlig sektor innebærer at de fleste vil få lavere pensjon fra folketrygden og må jobbe lenger for å kompensere for dette.

Pensjonen din består av tre deler: • pensjon fra folketrygden • pensjon fra arbeidsgiveren (tjeneste­pensjon) • egen sparing Andelen du vil få fra folketrygden og fra arbeidsgiveren, har endret seg med innføringen av levealdersjustering og de andre endringene i pensjonsreformen. Å skaffe seg oversikt over fremtidig pensjon og vurdere behovet for egen sparing er derfor blitt viktigere.

Jobb i privat eller offentlig sektor Du som bare har hatt jobb i offentlig sektor, kan spare privat til pensjon gjennom fondssparing på en aksjesparekonto eller gjennom IPS-ordningen (individuell pensjonssparing).

Du som jobber i privat sektor med innskuddspensjon, får automatisk en egen pensjonskonto i 2021 hos nåværende arbeidsgivers leverandør. Her vil også «gamle» pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere i privat sektor automatisk samles. Myndighetene inn-

fører ordningen for å redusere gebyr, og for at du skal få bedre oversikt over fremtidig pensjon. Du kan selv velge å flytte pensjonen din fra arbeidsgiverens leverandør og til Kron. Da vil du som medlem få tilgang til rabatten forhandlet frem av A+.

Hvis du jobber i offentlig sektor (eller er arbeidsledig), men tidligere har jobbet i privat sektor, kan du flytte oppspart pensjon (pensjonskapitalbevis) til en pensjonskonto hos Kron med samme vilkår. Denne flyttingen skjer ikke automatisk, men gjøres ved at du gir Kron fullmakt til å hente pensjonskapital­ beviset hos den gamle leverandøren.

Individuell pensjonssparing eller aksjesparekonto?

Den viktigste forskjellen mellom individuell pensjonssparing (IPS) og fondssparing på aksjesparekonto er når og hvor raskt sparingen kan tas ut, og når du betaler skatt. Med individuell pensjonssparing utsetter du skatt på pengene du sparer, til du tar ut pengene, og du får skattefradrag mens du sparer. Men med IPS bindes pengene til du er 62 år.

• Pengene kan først utbetales fra du fyller 62 år.

• Du kan spare inntil 40 000 kr årlig.

• Du kan få inntil 8800 kr igjen på skatten neste år. Du får utsatt skatt til du tar ut pengene.

• Det du har spart opp, skal utbetales i minst ti år, og minst til du fyller 80 år – det lengste av disse to alternativene.

Går du for IPS og sparer 40 000 kroner på et år, kan du får et skattefradrag på 8800 (22 prosent). Når du tar ut pensjonen, betaler du 22 prosent skatt på alt

du tar ut, både sparebeløpet og avkastningen.

Med aksjesparekonto får du ikke skattefradrag når du setter inn. Du skatter først når du tar ut penger, men bare på avkastningen. For 2020 var skattesatsen på aksjesparekonto 31,68 prosent. Med aksjesparing investerer Kron dine sparepenger i fond tilpasset din sparehorisont.

Individuell vurdering Om du skal velge IPS eller fondssparing på aksjesparekonto, blir en individuell vurdering. Selv om IPS er mer gunstig skattemessig, er pengene låst til du er 62 år, og de skal betales ut over minst ti år. Det reduserer handlingsrommet ditt. Noen ønsker en slik tvungen pensjonssparing, andre ønsker større frihet. Uansett hvilken ordning du velger, er det lurt å vurdere ditt behov for privat pensjonssparing.

Ved å laste ned Kron-appen kan du enkelt komme i gang med fondsparingen. Minimumsbeløpet er 300 kroner i månedlig sparing.

Her er et regneeksempel på hva ­privat pensjonssparing kan bety: Grethe er 40 år og kommer til å jobbe kun i offentlig sektor i sin yrkeskarriere. Hun benytter seg av rabattene på fondssparing via A+. Ved å begynne fondssparing på 2100 kroner i måneden hos Kron, kan Grethe sitte igjen med 1,3 millioner kroner i total fondsaldo som pensjonist. Sammenlignet med gjennomsnitts­prisen på fondsparing, kan dette utgjøre opptil 150 000 kroner mer i pensjon.

32

spørsmål og svar lb # 2-21

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Syk i ferien Jeg var syk i hele vinterferien – ergerlig for en lektor som hadde tenkt både å jobbe med rettearbeid og å få litt kjærkommen fri. Har jeg krav på å få ta igjen disse feriedagene?

kvalifikasjonskravene som fremgår av stillingsannonsen. For undervisningsstillinger må dessuten kompetansekravene i opplæringsloven med tilhørende forskrift være oppfylt.

Marianne

SVAR : Dessverre er det bare den lov-

bestemte, avtalefestede ferien du som lærer/lektor har krav på å få erstattet ved sykdom – det vil si fem uker ferie regnet bakover fra siste virkedag (her teller lørdag med) i juli måned. De arbeidsfrie periodene som for eksempel vinterferie og høstferie kan man ikke kreve erstattet.

Dagne

Gravid på jobbintervju Jeg er gravid, et par måneder på vei, og er nå innkalt til et jobbintervju. Bør jeg informere om at jeg er gravid, og vil i så fall arbeidsgiveren kunne vektlegge det i utvelgelsen?

SVAR : Du er ikke pliktig til å oppgi at du er gravid. Om du får spørsmål om planer rundt familieforøkelse eller lignende, er det forbudt for arbeidsgiveren å spørre om dette. Du trenger derfor ikke å svare på slike spørsmål.

Det er ikke lov å vektlegge at en søker er gravid i utvelgelsen. Det som skal vurderes, er om søkeren oppfyller

Meldekort og deltidsstilling Hvordan fyller jeg ut meldekort når jeg kombinerer dagpenger med deltidsstilling som lærer?

SVAR : For å få utbetalt dagpenger må du sende inn meldekort hver 14. dag.

Du skal føre opp alle timer du får lønn for. Fører du bare opp undervisningstimer, får du ikke riktig utbetaling. Det praktiske er litt ulikt for timevikarer og ansatte med fast arbeidstid.

Timevikar som tilkalles ved behov, skal føre opp den tiden som lønnes (både undervisningstiden og tid til for- og etterarbeid).

Lektor i fast gradert stilling skal føre opp timer ut fra stillingsstørrelse. Husk at NAV tar utgangspunkt i en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. En 60 prosent stilling vil derfor tilsvare 22,5 timer på meldekortet.

NAV kan dessuten kontaktes på telefon 55 55 33 33 eller via Ditt NAV.

Familie i risikogruppen Er det bare når man selv er i risiko­ gruppe for alvorlig sykdomsforløp av korona, at man har krav på tilrettelegging på arbeidsplassen? En i husstanden vår er i risikogruppa, og jeg har stigende uro for å møte på jobb, spesielt på gult trafikklysnivå med fulle klasser og ingen mulighet til å holde meteren.

SVAR : Arbeidstilsynet har gjort arbeids­

givere oppmerksom på denne problemstillingen og bedt om at det blir tatt hensyn. Det som i alle tilfeller bør ligge i bunnen når det er snakk om tilrettelegging, er en legeattest. Snakk med egen fastlege om hvordan du skal forholde deg, og ta saken opp med rektor eller nærmeste leder.

Dagne

Simen

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

lb # 2-21 organisasjonsnytt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

1 Hvem er utpekt som ny leder i Fremskrittspartiet?

12 I hvilken norsk by ble årets «­Mesternes mester» spilt inn?

2 Hvilken jødisk høytid kalles også for forsoningsdagen og symboliserer den siste muligheten til å få tilgivelse fra Gud for handlinger begått i året som gikk?

13 Hvor mange medlemsland har FNs sikkerhetsråd?

8 Hva er et mer vanlig ord for yrkes­ tittelen geodet?

9 Hvilke åtte land i verden starter på bokstaven I? 10 Hva heter bringebær på tysk?

18 Hva heter Therese Johaugs kusine som nylig tok gull i kombinert-VM? 19 Hvilken dato er (nesten) alltid frist for å komme i havn med lønnsopp­ gjøret i offentlig sektor?

20 Når er det mest gunstig å sette blomsterløk?

13 14

7 I USA skal portrettet av slaveeieren Andrew Jackson byttes ut med bildet av en tidligere slave og borgerrettighetsforkjemper. Hvem?

17 Hva heter den kritikerroste NRK-serien fra Bø i Telemark som er oppkalt etter problem som kan oppstå i en bilmotor?

15 16

6 Hva heter fysikeren som leder det populære lørdagsunderholdningsprogrammet «Alle mot en»?

16 Hva kalles den økonomiske modellen der lønnsforhandlingene i konkurranseutsatt sektor danner en norm for andre lønnsoppgjør?

15 Renessanse – barokk – rokokko – nyklassisisme – realisme – impresjonisme Clubhouse Frontfagsmodellen Rådebank Gyda W. Hansen Første mai På høsten før frosten.

5 Hva får man når man multipliserer to faktorer?

17 18 19 20

4 Hvem malte maleriet «Blått interiør» og «Barnedåp i Tanum kirke» i 1880og -90-årene?

15 Hva heter den nye sosiale medier-appen som lar deg lytte til andre folks samtaler, og der ingen ting skjer skriftlig?

1 Sylvi Listhaug 2 Yom kippur 3 Hilde Sandvik 4 Harriet Backer 5 Et produkt 6 Selda Ekiz 7 Harriet Tubman 8 Landmåler 9 India, Indonesia, Irak, Iran, Irland, Island, Israel og Italia 10 Himbeere 11 Luanda 12 Arendal

3 Hva heter den norske programlederen for P2-programmet «Norsken, svensken og dansken»?

14 Sett disse stilartene i riktig rekkefølge: barokk, impresjonisme, nyklassisisme, realisme, renessanse, rokokko.

11 Hva heter hovedstaden i Angola?

Svar

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold?

Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker.

Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging.

Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.).

Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten.

KONTAKTINFORMASJON: Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

33

34

organisasjonsnytt lb # 2-21

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

34

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Generalsekretær

Forhandlingssjef

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Seniorrådgiver

Administrasjonskonsulent

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Spesialrådgiver

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Ansatte i sekretariatet

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com Tlf.: 924 53 705

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Frida Sogge Steinmoeggen frida.sogge@gmail.com Tlf.: 915 58 740

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com Tlf.: 991 07 516

Lyanne Skar-Lentze lyanneskar@hotmail.com Tlf.: 412 75 516

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no 35 Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 11. mars 2021.

Neste utgivelse: Lektorbladet 3/2021 kommer ut 11. juni.

Materiellfrist er 20. mai.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Gudleiv Solbø Tlf.: 915 17 906 gudleiv.solbo@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Verv en kollega og velg mellom mange flotte vervepremier!

Foto: Eva Rose

Du finner en oversikt over alle våre vervepremier på verv.lektor.no.

Nyvervede medlemmer får ­bomullsnettet i velkomstgave.

– Norges raskest voksende fagforening