24
juridisk talt lb # 2-21
Fastsetting av karakterer:
Styringsrett eller autonomi Korona-pandemien har synliggjort presset mot faglærerne til å la elever bestå og fullføre fag selv om vurderingsgrunnlag mangler eller elevene er for svake faglig. Mitt råd er: Ikke gi dere! Er du innenfor kompetansemålene i læreplanen, gir elevene forsvarlig opplæring og har en god vurderingspraksis som ikke bygger på usaklige eller utenforliggende hensyn, kan du trygt stå for karakteren 1 eller IV. I EN UNDERSØKELSE blant Norsk Lektorlags medlemmer
Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans
fra januar 2021 svarer 16 prosent ja og 20 prosent delvis på spørsmålet «opplevde du press for å sette karakterer ved halvårsvurderingen, om du manglet vurderingsgrunnlag dette årsskiftet?» (N=1418). Av de som opplevde press, sier 70 prosent at presset har blitt sterkere grunnet koronapandemien, men at det også har vært der tidligere. 16 prosent opplever at presset er kommet som en følge av pandemien.
Ikke nytt med korona Problemstillingen er ikke ny. For to år siden svarte over halvparten av Lektorlagets medlemmer at de opplever press til å sette ståkarakterer for at elevene skal kunne fullføre og bestå opplæringen.1 De aller fleste av disse (83 prosent) sier at presset kommer fra skoleledelsen, men at det også er press fra mellomledere, elever og foreldre. Undersøkelser fra 2014 og 2015 viser tilsvarende.
Hva handler presset om? Det handler antakelig mye om frafallsstatistikken: Skolene vil se bra ut. Det spøkes på enkelte skoler med at «her begynner karakterskalaen på 2». Presset handler kanskje også om økonomi. Det er penger å spare ved å gi en elev en sluttvurdering fremfor å gi karakteren 1 eller IV. For lektorer går dette presset på integriteten løs. Lektorens adelsmerke er fag, kunnskap og kvalitet. Når faglige vurderinger overprøves, eller man presses til å sette en (stå), karakter eleven ikke fortjener, fordi fravær gjør vurderingsgrunnlaget for tynt, eller fordi elevens minimumskompetanse i faget er så lavt at det ikke fortjener en ståkarakter, skaper dette lektor-frustrasjon. Og karakterpress fra rektor oppfattes som mistillit. Det skaper dessuten en stor frustrasjon knyttet til hvilke faglige krav man egentlig skal stille til elevene: Hva er minimumsstandarden for bestått og ikke bestått? Hvor langt rekker profesjonens autonomi? Og hvor langt kan arbeidsgiveren gripe inn i faglige vurderinger? Mange faglærere er dessuten usikre på hvor langt de kan gå i å stå fast på sitt: Hva
er faglærerens ansvar, og hvor mye må de akseptere av inngripen fra rektor?
Opplæringsloven og vurderingsforskriften Loven er helt klar på at karaktersetting er faglærerens ansvar.2 Om rektor er i tvil, kan rektor kreve at faglæreren gjør en ny faglig vurdering før karakterene blir fastsatt, men rektor kan ikke selv endre karakteren. Faglærerens autonomi og selvstendige vurdering er enerådende. Og nettopp her ligger kimen til presset: En rektor som ønsker å sikre at flest mulig elever får bestått, kan ikke endre karakteren selv. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i lærerplanen i faget. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi standpunktkarakter i fag. Innsats skal bare være en del av vurderingsgrunnlaget om det følger av lærerplanen i faget. Utdanningsdirektoratets (Udir) rundskriv 2–2020 er tydelig på at hvis læreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, skal eleven vurderes og også ha mulighet til å oppnå høyeste karakter. Men: Rundskrivet sier ikke noe om når «tilstrekkelig vurderingsgrunnlag foreligger». Dét er det opp til faglæreren å avgjøre. Da blir spørsmålet: Hvor «tilrettelagt» må undervisningen være for at faglæreren skal ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag? Hva er gode løsninger innenfor lærerens vanlige årsverk?
