KrFs medlemsblad Idé nr 2 2019 by Kristelig Folkeparti

IdĂŠ

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 02/2019

KrFs gode politikk er min drivkraft Er du god nok er du gammel nok Programkomiteen er klar for innspill

Innhold — Idé 02/2019

SIDE 3 POLITIKKEN ER EN LIVSSTIL

SIDE 15 BITT AV POLITIKKBASILLEN

SIDE 26 NY GENERALSEKRETÆR MED STORT ENGASJEMENT

I oktober ble KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad far for andre gang. Rollen som småbarnsfar til to er ikke alltid like lett å sjonglre med rollen som partileder og som barne- og familieminister. Hvordan får han det til?

- Jeg vil bidra til at samfunnet skal bli et bedre sted, og KrF er mitt verktøy, sier Ingelin Noresjø. Bli kjent med KrFs nestleder.

- Norge trenger et sterkt verdiparti, og det er dette som gjorde at jeg også takket ja til jobben, sier KrFs nye generalsekretær Geir Morten Nilsen. Han bærer på et enormt engasjement. Mye tyder på at det er smittsomt.

6 Imponerende KrF-mobilisering i valgkampen 7 KrFs 10 ordførere 8 Er du god nok er du gammel nok! 9 Å være ordfører handler om tillit 10 Superstolt av fylkeskommunen! 12 Vil arrangere «yrkesmesse» for pensjonister

14 Miraklet i Vegårshei 18 KrFs programkomité er klar for innspill! 19 Olaug Bollestad er Norges nye Instagram-dronning 23 Vil gi ungdom en fremtid i Bosnia-Hercegovina

28 Vil auke innsatsen for sårbare barn 29 Edel-Marie Haukland ny KrFU-leder 30 KrF Kvinner i front for barnas beste 31 KrF vil at alle barna skal få komme hjem

REDAKTØREN HAR ORDET — MONA HØVSET

Det brede laget Tidligere partileder Dagfinn Høybråten siterte ofte Augustin, når han skulle si noe om det som var viktig i politikken: Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt. Det er en god tilnærming, synes jeg.

Hva er det sentrale hos KrF? KrFs grunnverdier om det kristne menneskesynet som gir alle mennesker en unik verdi ingen har rett til å krenke, den kristne nestekjærligheten med sin radikale grunnholdning til hvordan vi møter våre medmennesker, og forvalteransvaret, som forplikter oss både når det gjelder klima og miljø, og hvordan vi forvalter økonomien. Vår nestleder Ingelin Noresjø sier i dette nummeret at vi ikke skal være redde for å være uenige og at vi må våge å diskutere

vanskelige saker. Med fasthet i det sentrale er det ikke farlig med uenighet. Vi står sammen om det viktigste. Vi vet hvem vi er: Det kristendemokratiske sentrumspartiet som setter menneskeverdet i sentrum. Grunnmuren står fast. Så kan det være uenighet om fargen på døra eller tidvis hvor skapet skal stå. Fundamentet er det samme. Så utgjør alle vi som er medlemmer av KrF byggesteinene. Det er nemlig du og jeg som utgjør dette byggverket, og vi trenger alle for at bygget skal være sterkt og bli komplett. KrF har alltid vært en forkjemper for breddeidretten. Det er sunnere og bedre at flere er med – ikke bare eliten. Alle, alle vil vi ha med!

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Foto forside: Øyvind Ganesh Design: Lisa Landvik Berge, Opplett.no Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 20 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti. 2

Politikken er en livsstil Når han skal beskrive seg selv med tre ord, sier han rolig, blid og positiv, men tror datteren på tre år vil si tøysekopp, bestevenn og «på jobb». At det blir mye av de siste, er det liten tvil om. Det er en livsstil, sier han. På godt og vondt. Tekst: Mie Inchley — Foto: Privat / Hans-Jakob Heimvoll,

I oktober ble KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad far for andre gang. Rollen som småbarnsfar til to er ikke alltid like lett å sjonglere med rollen som partileder og som barne- og familieminister. Bysse i søvn om natta og hente i barnehage samme dag som du skal i spørretimen i Stortinget og i debatt i NRK på kvelden. Hvordan får han det til? Du virker som du alltid har et slags overskudd, på tross av at du nødvendigvis har mye press med mye

ansvar, mange jobbtimer, og at du er småbarnsfar. Hvordan kan det ha seg? Er det fordi du er ung? Godt trent? Sover godt om natten? - Nå føler jeg at ingen av de tingene er på plass, jeg føler verken at jeg får trent eller at jeg får sove om nettene akkurat nå. Men det VIRKER som du har overskudd! - Bra! Jeg har det bra med meg selv, trives godt i jobben og har veldig mye flotte folk rundt meg.

Det tipper jeg spiller inn. Og ikke minst har jeg meningsfylte saker å jobbe med. De som kjenner deg godt, sier du har en egen evne til å «skru av» unødvendig bekymring. Stemmer det? - Det stemmer stort sett. Jeg tror jeg er flink til å koble ut. Men jeg skal ikke påstå at jeg aldri bekymrer meg. Men jeg sover veldig godt om natta, i alle fall fram til vi nå nettopp fikk barn nummer to.

Hva var gjorde at du ville engasjere deg i politikk? - Klima og miljø-saken og internasjonal fattigdom var sakene som gjorde meg engasjert i politikken. Det var spesielt en tur til Uganda og Kenya hvor jeg møtte en gutt i slummen som var like gammel som meg, og som jeg snakket med om utsiktene hans i livet. Han hadde ikke skolegang, og hadde ikke mange muligheter. Vi har det så vanvittig godt og forskjellene er så store. Det gir meg perspektiv. - Det å gjøre mer for å skape en rettferdig verden, både med tanke på internasjonal fattigdom og klimakampen – som jo truer de aller fattigste hardest, har vært saker jeg alltid har brent for.

endelig fikk høyere inntektsvekst, til et historisk løft for barnetrygden – som ble økt for første gang på 20 år, til pleiepengeendringene, til gjennomslaget mot tvillingabort, at vi stoppet bioteknologiendringene … Det er rett og slett vanskelig å peke på én enkelt ting.

Hva er du mest stolt av å ha fått igjennom i månedene etter at du først ble statsråd og deretter partileder? - Oj, det er egentlig veldig mye! Alt fra et landbruksoppgjør som tettet inntektsgapet slik at bøndene

Hva har vært tøffest? - Det at vi har vært et parti som har vært delt, og at det har vært mange følelser i sving knyttet til det. De ulikhetene som har vært i partiet som vi har visst om har blitt så synlige at det å få fokuset over

Klima og miljøsaken og internasjonal fattigdom var sakene som gjorde meg engasjert i politikken

på det som samler, har vært en utfordring. Mange er spente på veien videre for KrF nå, med veivalget som bakteppe, deg som ny partileder og med ny generalsekretær. Hva tenker du blir viktig for KrF framover? - Vi har nå satt i gang en programprosess som Erik Lunde leder, og det å videreutvikle og fortsatt ha Norges beste politikk blir så klart viktig. Så ønsker vi å bygge organisasjonen sterkere og bli enda flinkere til å få kommunisert all den gode politikken vår. Og så er jeg veldig opptatt av at partiet pekte ut et politisk prosjekt som vi vedtok for et år siden, og det ligger til grunn for den politikken vi skal føre. Det handler om at KrF vil bygge et varmere samfunn, der vi slår ring om det som virkelig betyr noe for samfunnet, der vi bryr oss om det som virkelig betyr noe for folks hverdag, og der vi tar tak i de viktigste utfordringene i vår tid.

Hva tror du blir avgjørende for om KrF gjør et godt valg i 2021? - At vi lykkes med både å få gode KrF-gjennomslag, og at vi klarer å få det fram og kommunisert det ut. Statsbudsjettet viser mange gode gjennomslag vi har fått allerede, som økningen i barnetrygden, økt kvalitet og kompetanse i barnehagene, gjennomføringen av lærernormen og rusreformen, opptrappingsplanen mot vold og seksuelle overgrep, betydelige investeringer til jernbane og kollektivtrafikk og at bistandsbudsjettet økes med hele 1,4 milliarder kroner. Vi må også vise fram all den gode politikken vi har på familie, eldre, tro og livssyn, klima og fattigdom. Hva er det som driver deg? - Det er det kristne menneskesynet. Det at alle mennesker har samme verdi, det å skape et samfunn med rom for alle, skape gode vilkår for familiene og å ta ansvaret vi har for å forvalte ressursene på en god måte til alle. Det er egentlig KrFs sin veldig gode politikk som driver meg! Hva blir du inspirert av? - Jeg lar meg inspirere av at enkeltpersoner kan utgjøre en stor forskjell. Jeg synes for eksempel at Greta Thunberg er inspirerende. Dr. Denis Mukwege har jeg alltid synes har vært veldig inspirerende. Også William Wilberforce, som bidro til å avskaffe slaveriet, har jeg brukt mange ganger som et eksempel til etterfølgelse. Folk som gjør noe ekstra. Hva gjør du når du har fri? - I prinsippet går jeg på jakt, ski og fotball, men dette har det blitt veldig lite av i det siste. Når jeg har muligheten til det blir det jo å være med familien, og å prøve å få til en joggetur.

Vi har spurt et par av Kjell Ingolfs nærmeste medarbeidere i Barne- og familiedepartementet om å beskrive sjefen:

Julian Farner-Calvert, statssekretær

Elisabeth Løland, politisk rådgiver

• K jell Ingolf er mer eller mindre på permanent ”godtestopp”. Dersom han ikke er det, kan han lett spise 2 liter is og en halvkilo smågodt daglig. Han er en enkel gutt fra landet, som er opptatt av jakt og fotball. Liker å jobbe, eller ligge på sofaen.

• Hverdagen er travel og preget av raske skifter, men Kjell Ingolf er alltid til stede og han ser hver enkelt. Mange har hodet langt inn i neste avtale, men Kjell Ingolf er alltid til stede sammen med de menneskene han er sammen med akkurat der og da. Han bryr seg ikke om status eller luksus, og snakker med like stor respekt og er like mye til stede i samtaler med kantinepersonalet som med statsministeren.

• H an er veldig sporty, og over gjennomsnittlig god i alt som har med sport og idrett å gjøre. En typisk «goalgetter», som er mer opptatt av resultat enn prosess. Som politiker er han opptatt av å få en god deal, og han forhandler hardt. Fokuset er på politiske gjennomslag. Men åpen og opptatt av å være fair. • J eg kjenner mange som anser seg selv som hans gode venner, selv om han ikke er spesielt god til å holde kontakt, huske navn eller bursdager og så videre. • M ange vil si at han er jordnær, og kanskje litt introvert og blyg. Liker bedre å «nerde», for eksempel på Fotball Fantasy, enn å mingle og være sosial. • Avholdsmann, bedehusgutt, svigermors drøm. • Litt kjedelig og traust.

• H an har en helt vanvittig hukommelse, og kan tilegne seg ny kunnskap på kort tid. Han noterer nesten aldri, men følger alltid opp alt. Det er jo sånn at det blir litt irriterende for de av oss som må lage huskeliste nesten for å huske å spise lunsj eller gå på do! • H an er en som står for det han mener i alle sammenhenger. Jeg har gleden av å få være med på veldig mange møter, og da ser jeg at han alltid sier det samme til alle, og at han ikke snakker noen etter munnen. • H an er opptatt av at ærlighet er riktig, og jeg tror også at den tilliten han har fra mange gjør at han vil få større gjennomslag på sikt.

Imponerende KrFmobilisering i valgkampen - Vi fikk 4 prosent. Jeg mener dere hadde fortjent et mye bedre resultat. Men når en tenker på det partiet har vært igjennom, og det utgangspunktet vi hadde, så bør dere i dag gi skryt til dere selv for den fantastiske jobben som er gjort. Jeg er utrolig takknemlig for alle som har stått på, sa Kjell Ingolf Ropstad etter at valgresultatet var klart.

Topp 10 beste kommuner for KrF 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Vegårdshei, 40,2 (+14) Fitjar, 32,9 (+15,6) Skjervøy 32,9 (+32,9) Froland, 29,2 (+0,1) Vennesla 26,8 (-2,8) Sokndal 26,2 (-1,5) Kvinesdal 25,8 (+6,4) Giske 25,5 (+1,3) Værøy 22,2 -2,1) Evje og Hornnes 21,9 (-17,7)

Tekst: Mona Høvset

Det var et krevende utgangspunkt KrF hadde før lokalvalget. Målingene siden etter Stortingsvalget 2017, der KrF fikk 4,2 prosents oppslutning, hadde ligget relativt stabilt på rundt 3,5. Så kom høsten 2018 med den store veivalgsdebatten og landsmøtet var delt på midten i sitt syn på hvem KrF burde samarbeide med i regjering. Da KrF gikk inn i regjering med H, FrP og V i januar 2019, trakk den høyt verdsatte Knut Arild Hareide seg som partileder. Til tross for dette, er det tydelig at KrF-erne brettet opp ermene og gjorde en imponerende innsats. Og selv om vi skulle ønske resultatet sto mer i stil med innsatsen, må en nedgang på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med stortingvalget 2017 sies å være liten, gitt bakteppet.

KrF mobiliserte sine velgere best i innspurten «KrF vant valgkampen». Ja, det var meldingen fra TV2 basert på hvilket parti som har størst økning i egen

lojalitet. Lojalitet handler om å holde på velgerne fra forrige valg og evnen til å mobilisere egne velgere fra 2017. Gjennom valgkampen klatret KrF, og fra en lojalitet på 57 prosent i valgkampen som helhet, var den på 66 i sluttmålingen. Fra august til valgdagen, økte KrF oppslutning fra 3,5 til 4,0 prosentpoeng.

Færre ordførere, men økning i oppslutning flere steder KrF har nå 10 ordførere, 15 varaordførere, 1 fylkesvaraordfører og 411 folkevalgte. Det aller beste resultatet fikk KrF i Vegårshei med 40,2 prosent. Her var KrF i ferd med ikke stille liste, men mobiliserte og vant stort! Nå har KrF ordføreren med Kjetil Torp. Les mer på s 14. På Fitjar har også KrF gjort et brakvalg og økt oppslutning med hele 15,6 prosent til 32,9, over en dobling fra sist valg. Harald Rydland er vår nye ordfører i kommunen.

På Skjervøy gikk ordfører Ørjan Albrigtsen over til KrF i løpet av forrige periode, og gjorde nok et godt valg med 32,9 prosent av stemmene. Dermed fikk Ørjan fornyet tillit som ordfører. Under ser du listen over de 10 kommunene der KrF fikk høyest prosentoppslutning.

Ser fram mot 2021 - Det var utrolig kjekt og inspirerende å reise rundt i landet og treffe så mange engasjerte KrF-ere som virkelig har stått på for kommunen sin og for fylket sitt. De har sloss for en bedre hverdag for dem som sliter, for familiene, for landets eldste og for de kristne verdiene, sier Kjell Ingolf Ropstad. - Nå er det fire år til neste kommunevalg. Det er to år til neste stortingsvalg. Vi skal jobbe i partiet og legge strategier, for dette skal vi klare å løfte. KrF skal komme enda høyere og vi skal gjøre et godt valg både i 2021 og i 2023.

KrFs 10 ordførere Nils Olav Larsen

Per Sverre Kvinlaug

Vennesla Agder

Kvinesdal Agder

Jonas Andersen Sayed

Harald Rydland Fitjar Hordaland

Sokndal Rogaland Ny

Ove Gundersen

Kjetil Torp

Froland Agder

Vegårshei Agder

Harry Valderhaug

Stian Bjørsvik

Giske Møre og Romsdal

Kvitsøy Rogaland Ny

Jonas Skrettingland

Ørjan Albrigtsen

Hå Rogaland

Skjervøy Troms og Finnmark

- Er du god nok er du gammel nok! Både før og etter valget var det mange oppslag og mye snakk om ham som «tidenes yngste ordfører i Norge». 22 år gamle Jonas Sayed Andersen innrømmer at han er lei merkelappen, men er ikke tvil om at han har fått drømmejobben som ordfører i Sokndal. Tekst: Mona Høvset — Foto: Hans Jakob Heimvoll

Gratulerer med et veldig godt valg og med å bli valgt som ordfører! Hvordan føles det? - Hvordan det føles er i grunnen litt vanskelig å beskrive. Først og fremst er det jo et vanvittig stort privilegium, og jeg kjenner hele tiden på ansvaret vervet fører med seg. Som person har jeg nok alltid vært litt introvert og tilbaketrukken – men nå vet plutselig alle på bygda hvem jeg er og det føles som om alle vil ha en bit av meg. Alt i alt er veldig mye nytt, men jeg prøver likevel å nyte hvert sekund. For jeg har jo fått drømmejobben. Det har vært mye fokus på at du er tidenes yngste ordfører i Norge. Er du lei av at alderen din trekkes fram hele tiden? - Helt ærlig? Drittlei, sier han og ler. - Men på den annen side har jo all oppmerksomheten gitt meg muligheten til å promotere den fantastisk flotte hjemkommunen min og – ikke minst – bevise for folk at KrF er et parti som virkelig tør å satse på ungdommen. Så er det selvfølgelig litt stas å sette rekord, og jeg håper jo at jeg gjennom

dette kan inspirere andre unge til å engasjere seg. Og kanskje enda viktigere – bevise at unge voksne evner å inneha så tunge verv. Er du god nok – er du gammel nok.

Hvorfor ble KrF største parti i Sokndal med 26,2 prosent? - Det enkle svaret på det er jo at folk ønsket KrF i posisjon. Vi har de siste årene bygget oss opp til å bli det tydeligste styringspartiet i Sokndal, og jeg tror folk flest har sett at vi har gode løsninger på alle politikkområder. Vi har en tydelig verdiprofil med fokus på kjernesakene familie og frivillighet, men vi har samtidig vært en garantist for trygg, økonomisk ansvarlig styring av kommunen. Så må det også nevnes at vi hadde en utrolig bra og variert liste med veldig mange fine folk som jobbet sammen som ett lag hele valgkampen. Hva blir viktig for deg som ordfører? - Åh, hvor skal jeg begynne. Jonas må tenke seg om før han fortsetter: - Først og fremst har jeg selvfølgelig lyst til å være en tilgjengelig ordfører som er tett på folk. Også

er det avgjørende for meg at jeg etter endt periode med god samvittighet kan si at kommunen er et bedre sted å bo i enn da jeg tok over. Alt dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men jeg er i hvert fall veldig motivert til å bruke de fire årene jeg nå har fått på en best mulig måte.

KrF er et parti som virkelig tør å satse på ungdommen

Har du noen politiske forbilder? - Det er kanskje litt klisjéaktig å si det, men både Knut Arild og Kjell Ingolf er personer jeg har sett opp til siden jeg ble aktiv i politikken. Ikke bare er begge to usedvanlig dyktige politikere, men de er også utrolig gode på å se folk. Som ordfører er akkurat det en egenskap jeg virkelig håper jeg vil bli forbundet med.

- Å være ordfører handler om tillit Over hver fjerde innbygger stemte KrF i Kvinesdal - Som ordfører ønsker jeg å være til stede nært folk og lytte til mennesker. Jeg håper og tror det er noe av grunnen til at vi fikk et så godt resultat, sier en ydmyk Per Sverre Kvinlaug. Tekst og foto: Mona Høvset

Med en framgang på 6,4 prosent i valget, var det klart at Per Sverre fikk fortsette som ordfører. Hele 25,8 prosent av innbyggerne ga sin stemme til KrF, som dermed ble største parti. - Kanskje vi har gjort noe rett, sier han og smiler. - For meg handler det om tillit. At folk tenker jeg kan være med og gjøre en jobb, basert på det programmet jeg er valgt på, det jeg står for og den jeg er. Det er det som er drivkraften.

Menneskeverdet ble avgjørende Per Sverre Kvinlaug har lang fartstid i frivillig arbeid og engasjerte seg tidlig i det. Ved kommunevalget i 2003 fikk han to henvendelser – både fra Sp og KrF – om å stille til valg. - Jeg kom til at det var noe som var viktigere enn noe annet for mitt virke, nemlig menneskeverdet. Det var noe som traff meg. Derfor sa jeg ja til å stille til valg for KrF. Han ble valgt inn i kommunestyret, satt i et utvalg, og ved neste korsvei fikk han større tillit. I 2007 ble han varaordfører før han overtok ordførerkjedet i 2011. - Det fineste med å være ordfører er å se alle de fantastiske

menneskene i det frivillige arbeidet som står på for at barna skal ha det gøy og delta på aktiviteter, og som bryr seg lagt utover kommunens grenser. Det har jeg i Kvinesdal, sier han opprømt.

Varmere samfunn i Kvinesdal - Noe av det aller viktigste er å gjennomføre KrFs politiske prosjekt – varmere samfunn – i Kvinesdal. Hvordan skal vi få med lokalsamfunnet i en retning der vi tar vare på hverandre, der vi setter mot i hverandre og der vi som lokalsamfunn går framover sammen? er spørsmålene han stiller seg. - Innenforskapet er viktig for meg, sier Per Sverre med stort engasjement. - Alle skal kjenne at de er inkludert, og jeg har brukt mye tid på grupper som kanskje opplever at de har vært utenfor. Det er helt grunnleggende for meg. Det er altfor mange unge som opplever at det er vanskelig å mestre og at alt må være perfekt. Han er tydelig på at det varme samfunnet kun kan skapes i fellesskap – sammen. - Alle i kommunestyret skal kjenne at de er med på noe stort. De har fått en tillit av folket. Da skal vi sammen utvikle kommunen.

Det fineste med å være ordfører er å se alle i det frivillige arbeidet som står på

Superstolt av fylkeskommunen! Hvis du lurte på om noen blir entusiastiske når de hører ordene «fylkeskommune» og «regionreform», trenger du ikke lure lenger. Snakk med Karin Bjørkhaug i Trøndelag! Det gjorde vi og ble dessuten litt klokere. Tekst og foto: Mona Høvset

Gratulerer med gjenvalg til fylkestinget i Trøndelag! For å stille et spørsmål jeg tror mange lurer på: Hva gjør egentlig fylkestinget? - Tusen takk! Spørsmålet er veldig vesentlig og én av begrunnelsene for regionreformen: Fylkeskommunen var i ferd med å miste relevans og oppslutning. Reformen flytter makt nedover i systemet – nærmere brukerne. Det styrker demokratiet, og fylkene får flere oppgaver. Men for å svare på spørsmålet: Fylkestinget har ansvar for videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtrafikk, bredbånd/mobil, næringspolitikk, kultur, folkehelse og planarbeid.

Hva er det med fylkespolitikken som er så spennende? - Det er overordnet politikk på et nært nok nivå! Vi får være nært på dem som merker utfordringene og konsekvensene av politikken vår, enten det er positivt eller negativt. Begge deler er veldig meningsfylt. Også er det veldig spennende å få utvikle en hel region. Å bidra til at Trøndelag, med alle de fantastiske mulighetene som mennesker, råvarer, historie, kultur og kompetansemiljøer gir, kan utvikle seg til beste for alle som lever her i dag og til det beste for kommende generasjoner.

Atferd teller i trafikken, ikke holdningene Karin leder hovedutvalget for transport i Trøndelag og har blant annet jobbet mye med trafikksikkerhet.

Jeg har lært meg å legge begrepet «holdningsskapende arbeid» på hylla

- Trafikksikkerhet er et område som engasjerer meg veldig. Det handler om fysiske tiltak som gangog sykkelveier. Hjertesone er et prioritert område og handler om hvordan skolens nærområde skal være trafikksikkert. Jeg har lært meg å legge begrepet «holdningsskapende arbeid» på hylla. Du kan ha de aller beste holdningene som finnes. I trafikken er det uansett atferden som teller. Det inkluderer også rutiner, vaner og hva du har trent deg god på. Man kan godt si at det også springer ut fra holdninger, men det som teller i en kritisk situasjon er de handlingene du faktisk gjør. Derfor heter det trafikantrettede eller atferdsrettede tiltak. Spesielt glad er hun for samarbeidet med Drive for Life, en organisasjon som lager fritidstilbud for ungdom som har ulike utfordringer initiert av tidligere Europamester i rally Knut Ove Børseth. De vektlegger mestring, tilhørighet og det å finne «driven» i livet. De har tatt trafikksikkerhet inn som en viktig del av sitt tilbud og trafikksikkerhetsutvalget gir 10 trønderske kommuner tilskudd som gjør det lettere for dem å etablere Drive for life-klubb. - Det er jeg hemningsløst stolt av! Mennesker er forskjellige og utvikler seg naturlig ulikt. Noen har en lav terskel for å utsette seg for risiko. Andre har en høy terskel for det samme. I en fase av ungdomstiden kan denne ulikheten mellom ungdommer være større enn senere i livet. Som samfunn trenger vi alle! Det kan gjerne være de med lav terskel for risiko som blir framtidens innovatører og som tør å gå nye retninger. - Gjennom dette oppnår vi at ungdommene får bedre psykisk helse, står lenger i skolen og reduserer risikoen i trafikken, forteller Karin. - Dessuten er det en ekstremt god økonomisk investering: Evalueringen viser at når fylket bruker 3 millioner på tilbudet, får vi 126 millioner tilbake. Økonomiske resultater er viktige, men det aller viktigste er at vi løfter folk! Det finnes ikke noe bedre enn det.

Et fylke med djerve klimamål - Jeg må si noe om det vi gjør på sjøtransport, utbryter Karin engasjert. - Trøndelag har satt seg djerve klimamål, og transport er det området som slipper ut desidert mest. I 2019 har vi satt i gang et anbud med hybride ferger. Politisk ba vi om ferger som skulle halvere utspillene og la til en bonusordning som premierer de som klarer enda mer.

Økonomiske resultater er viktige, men det aller viktigste er at vi løfter folk! Det finnes ikke noe bedre enn det Og næringslivet har levert, slår hun fast. Fylkeskommunen fikk hjelp av NHO til å sette i gang et utviklingsprosjekt der man spurte næringslivet om de kunne levere hurtigbåter som ikke finnes og som ingen har laget enda, nemlig utslippsfrie hurtigbåter, fordi dagens båter var en klimaversting. Det kunne de. - Når vi bruker vår innkjøpsmakt, oppnår vi gode resultater for klima, persontransport og næringsutvikling. På en gang!

- Trafikksikkerhet og sjøtransport – jeg legger ikke så mye som et lommetørkle imellom – dette er jeg superstolt over å få være med på!

Én person kan utgjøre en forskjell Karin Bjørkhaug er nå eneste KrF-er i fylkestinget i Trøndelag. Hun skulle veldig gjerne sett at valgresultatet ga minst to KrF-representanter, for det er stor forskjell på én og to. Heldigvis har hun aktive varaer som hun kan diskutere saker med. Men hun er likevel helt klar på at én representant kan utgjøre en forskjell. - Det er få ting som avgjøres av enkeltpersoner. Heldigvis! Det handler om samspill og om relasjoner. Og det handler ikke minst om å ha et engasjement som drivkraft. Det gir troverdighet og respekt, og det kan føre fram. Jeg kan ikke kjempe politiske kamper med kjøttvekta som våpen. Men det er heldigvis ikke eneste mulighet til gjennomslag. KrF har og har hatt et godt samarbeid med Ap, Sp, SV og MDG siden 2011, sier hun. - Vi opplever oss ønsket og er kjempefornøyd med resultatene. Både når det gjelder posisjoner og politikk. Vi har fått viktige gjennomslag som gjelder de ideelle skolene i fylket og vår forankring i den kristne- og humanistiske kulturarven. KrF er godt ivaretatt og inkludert i samarbeidet og får rom til å ivareta partiets særpreg. Det er jeg glad for og det motiverer til innsats!

Vil arrangere «yrkesmesse» for pensjonister - Mange pensjonister jeg har snakket med opplever en identitetskrise etter at de sluttet å jobbe, sier Hamar-politiker Charlotte Veland Hoven. Nå vil hun arrangere yrkesmesse i kommunen for å gi flere en meningsfull hverdag. Tekst: Mie Inchley — Foto: Astrid-Therese Theisen

Stemt inn i både fylkesting og kommunestyre Tiden rett etter valgdagen 9. september ble over gjennomsnittet spennende for Charlotte Veland Hoven (34). Hun fikk så mange ekstra personstemmer at hun klatret fra fjerde til førsteplass for Innlandet KrF, noe som gjorde at hun raskt måtte innstille seg på å fylle KrFs ene sete i fylkestinget. – Det hadde jeg ikke kalkulert med i det hele tatt. Jeg hadde ikke tenkt tanken engang! Jeg hadde bedt om å ikke stå høyere enn på fjerdeplass ved fylkestingsvalget, fordi jeg skulle satse på kommunevalget, hvor jeg sto på førsteplass. Så da er det jo noen andre enn meg som har gjort en heidundrandes innsats for Innlandet KrF, og jeg kan ikke ta mye av æren for den valgkampen! Ved siden av politikken jobber Charlotte fullt som lærer, har tre barn, tar et deltidsstudium denne høsten og ikke minst fikk hun også KrFs eneste plass i Hamar kommunestyre. – Jeg har rydda i timeplanen så jeg har ikke undervisning på onsdager lenger, men jeg må se litt

på om jeg må rydde mer. Heldigvis er jobben min utrolig raus med å heie på meg og har en positiv holdning om at de skal klare å løse utfordringene når jeg må ha vikar. De tenker at det er bra å ha lærere med samfunnsengasjement og at de har en politiker i kollegiet, så det gjør det jo lettere å rydde den tiden som trengs.

Vil gi pensjonister en meningsfull hverdag Charlotte håper å kunne bidra til at folk på Hamar og i Innlandet vil merke god KrF-politikk særlig for barn og unge, men også for partiets varme verdier. - En ting jeg har veldig lyst til å gjøre veldig snart, er å arrangere åpne allmøter i kommuneregi for at de eldre skal kunne bli aktivisert og kjenne at det er et behov for dem. En slags «yrkesmesse» for pensjonister, med fagdager, seminarer, inspirasjon og presentasjon av organisasjoner, idrettslag og så videre. Det er mange pensjonister jeg har snakket med som får litt identitetskrise, fordi at jobben er en så stor del av livene våre i dagens samfunn. Mange har behov for å fylle livet med noe me-

ningsfylt, men vet ikke helt hvor de skal ta kontakt eller hvem eller hva som trengs. - Jeg har også lyst til å gjøre noe liknende for tenåringsforeldre. Åpne allmøter med informasjon, inspirasjon og gode råd, og hvor man for eksempel kan sende inn spørsmål til fagfolk som kan svares på i plenum. Det finnes blogger overalt om hvordan man skal oppdra småbarn, men det er et stort vakuum for rådgivning for tenåringsforeldre. Disse to KrF-initiativene håper jeg Hamar vil merke.

Havnet i politikken ved en tilfeldighet Charlotte blir omtalt som et politisk talent som lett kan bli viktig for KrFs framtid. Men veien hennes inn i politikken betegner hun som «på slump». - Jeg tror det er en ganske typisk vei inn i KrF for mange, det å starte som listefyll. Det sa jeg ja til første gang på videregående. Hamar KrF trengte folk til styret, og jeg ble vel egentlig spurt om å være med der før jeg ble medlem. Argumentet fra valgkomiteen om at «det er bare å melde forfall til møtene hvis det ikke

passer» gjorde utslaget, og jeg sa ja. Det var en bra strategi! Men jeg hadde nok ikke takket ja om jeg ikke hadde et samfunnsengasjement fra før. Jeg er jo lærer og ser sånn sett en del av samfunnsbyggingen fra den siden, og har hatt noen tanker om særlig barn og unge – hva som kunne vært lurt. Det politiske engasjementet handler mye om overgangsfasene i livet. - Vugge til grav, det oppsummerer vel egentlig engasjementet mitt. Overgangene i livssyklusen, der vi er litt sårbare som mennesker, det er der man trenger god og klok politikk for å føle seg ivaretatt. - Jeg er dessuten veldig opptatt av oppveksten til Norges framtid, at alles stemme skal være representert. Det er noen som er veldig heldige og har foreldre som kan tale for seg, men så er det andre som ikke har det. Det er viktig å utjevne ulikheter og hjelpe barn og unge å mestre livet sitt.

Stolt av KrF

Det som har gjort meg veldig stolt av KrF denne høsten, er samholdet i partiet

- Og så er jeg veldig opptatt av skolestarten – seksåringene. At vi benytter sjansen nå mens vi har den, til å gjøre det som eventuelt viser seg å være nødvendig. Det var ganske radikalt det man gjorde i 1997, så hvorfor kan man ikke gjøre en radikal endring igjen, når det er over 20 år siden sist? Jeg tror at mange møter førsteklasse som en murvegg og at det påvirker resten av skoleløpet for dem.

- Det som har gjort meg veldig stolt av KrF denne høsten, er samholdet i partiet, sier hun. -Jeg opplever at på kryss og tvers av alle lokallag og små grupper, er det en tilhørighetsfølelse og heiekultur. Det gjør meg veldig stolt. Særlig siden det bare er ett år siden ting var veldig vanskelig, så gjør det meg stolt at det er en reelt positiv kultur. Kanskje har det vært sånn før også, men jeg har inntrykk av at for veldig mange flere har det blitt veldig viktig at man for eksempel gir respons på hverandres Facebook-poster. Det gir en tilhørighetsfølelse som jeg tenker er kjempebra! - Dessuten er jeg stolt av politikken vår og verdiene våre. At vi viser at vi setter menneskene først i valgene vi tar, og tar hensyn til de individuelle forskjellene som er nødvendig for at alle mennesker skal føle at de blir verdsatt.

Miraklet i Vegårshei De så lenge ut til ikke å klare å stille liste ved kommunevalget. Men Kjetil Torp og Vegårshei KrF brettet opp ermene, og fikk KrFs beste resultat i en kommune, med over 40 prosents oppslutning. Hvordan var det mulig? Tekst: Tove Welle Haugland — Foto: Privat

Helt øst i Agder ligger kommunen Vegårshei. I denne kommunen med om lag 2000 innbyggere gjorde KrF et brakvalg ved året kommunevalg. KrFs Kjetil Torp var Vegårsheis ordfører i perioden 2011 – 2015. I år gjorde han comeback og sammen med de andre lokale KrF-erne, oppnådde de et resultat på hele 40,2%, en imponerende økning på 15,5 prosentpoeng. Valgresultatet vakte stor begeistring hos KrF-erne i Vegårshei, men var langt fra forventet. Tidligere samme år var lokallaget usikre om de i det hele tatt kom til å stille liste til årets valg. Idé har tatt en prat med den ferske ordføreren om veien frem mot landets beste valgoppslutning. Kjetil Torp, du gjør comeback som ordfører i Vegårshei med et rekordresultat i ryggen, så du den komme? - Utfra mange gode tilbakemeldin-

Man kommer langt med et stort engasjement på vegne av kommunen og lokalsamfunnet

ger var jeg trygg på at vi kom til å gjøre et godt valg, men nei – 40,2% var klart i overkant. 7 av 17 representanter i kommunestyret er fra KrF. En flott gjeng med variert alder og bakgrunn. Vår gruppeleder er bare 29 år, men hun har allerede erfaring fra en periode i kommunestyret. Hva tenkte Vegårdshei KrF om kommunevalget i begynnelsen av 2019? - KrF på Vegårshei har «i alle år» hatt god kontinuitet, men kanskje ikke all verdens fornyelse. Helt på tampen klarte vi å presentere 23 personer på en knallgod liste! Hva gjorde at det snudde? - KrF var tydelige helt fra start. Mange så et sterkt behov for en retningsendring når det kom til de økonomiske prioriteringene kommunestyret hadde foretatt seg de siste årene. Her ble KrF sett på som et parti med de riktige løsningene inn i en krevende økonomisk situasjon i kommunen. I tillegg var det takket være nøkkelpersoner i partiet som var villige til å forplikte seg, stå på i valgkampen og gjøre den innsatsen som skal til for å bygge et sterkt lag. Det ble mange gode samtaler over kaffe, forteller han. - Det viser seg å oppnå bedre resultater enn mail og sms. En gang ringte jeg ei jeg kjente og spurte om jeg kunne komme innom for en

prat om KrF. Det fikk jeg lov til så lenge jeg tok med wienerbrød, og hun sa til slutt ja – og ble innvalgt i kommunestyret. En i lokallaget deres slo til på vervefronten, fortell litt om det: - Per Reidar Haugenes slo til og vervet 20-30 personer. Dette sørget for at medlemstallet nå er nesten 90. Målet er å bryte grensa på 100. Da vil i så fall nesten 5 % av kommunens 2100 innbyggere være KrF-medlemmer. Hva tenker du blir viktig for KrF frem mot neste valg? - Å dreie fokus over til utvikling av en flott kommune blir ekstremt viktig, ikke minst å sørge for god KrF-politikk som kan bidra til vekst i folketallet. Vi er kjent som en god oppvekstkommune, og har som målsetting å være «best på oppvekst». Hva vil du si til andre lokallag som ønsker å få til noe av det dere har klart? - Man kommer langt med et stort engasjement på vegne av kommunen og lokalsamfunnet. Det gir legitimitet hos menneskene som bor i kommunen. Det er dette engasjementet, hos flere enkeltpersoner, som har gjort at vi etter hvert har kunnet bygge et godt lag, også fra folk som kanskje ikke hadde KrF som førstevalget sitt.

Bitt av politikkbasillen - Jeg vil bidra til at samfunnet skal bli et bedre sted, og KrF er mitt verktøy, sier Ingelin Noresjø, KrFs nestleder. Tekst: Mona Høvset Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Siden april har Ingelin Noresjø vært 2. nestleder i KrF, men er på ingen måte noen novise i partiet. I 25 år har hun vært aktiv, både i kommune- og fylkespolitikken, og hun har også vært ansatt i KrF. Nå går hun løs på en ny periode som fylkesråd i Nordland, denne gangen som næringsråd og med et brennende hjerte for å få flere inn i arbeidslivet. - Vi mislykkes som samfunn når så mye som 20-25 prosent i arbeidsfør alder står utenfor fellesskapet som det å gå til en jobb handler om. Det skjærer meg i hjertet. Mange trenger bare en ny sjanse, mener Ingelin. Spesielt de under 30 år. Altfor mange opplever at ingen venter på dem, ingen bryr seg om de sover om dagen og er våken om natta, om de kler på seg eller spiser frokost, fordi ingen forventer noe av dem. De er utenfor i samfunnet. - Vi må gi unge mennesker troen på seg selv. Der skal vi bli flinkere, slår hun fast. - Det er både bra for enkeltmennesket og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det handler om at vi ser hvert enkelt menneske, ivaretar menneskeverdet og gir hver enkelt en meningsfull hverdag og en grunn til å stå opp om morgenen. Hun har sansen for regjeringens inkluderingsdugnad der minst 5% av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det burde

kommuner og fylker også sette som mål, ifølge Ingelin. - Papirer kan ikke bety alt. Vi skaper et samfunn der du rangeres etter det du presterer på en akademisk utdannelse og papir, og glemmer å se menneskene. Altfor mange gis opp for tidlig. - For meg handler dette om å finne den riktige kombinasjonen av virkemidler mellom arbeidsgivere, NAV, helseforetak og offentlig sektor som må samarbeide for å gi disse menneskene en ny sjanse.

Næringsminister i Nordland Ingelin Noresjø er fylkesråd for næring i Nordland. Men hva gjør en fylkesråd, egentlig? - Fylkesrådet er en slags fylkesregjering, så jeg er næringsminister i Nordland. Og hva gjør næringsministeren i Nordland? - Jeg har ansvar for næringspolitikken i fylket. Det handler om å følge opp industrisatsingen, for det er vi gode på her. Det handler om å

Papirer kan ikke bety alt. Vi skaper et samfunn der du rangeres etter det du presterer på en akademisk utdannelse, og glemmer å se menneskene.

følge opp aquakultur og fiskeri, og det har vi mye av. Og det handler om å følge opp reiseliv. I tillegg handler det om å bidra til det grønne skiftet gjennom næringsutvikling. Her har fylket satt inn støtet, forklarer hun: - Alle som søker Nordland fylkeskommune om midler, må vise hvordan de skal bidra til å oppfylle ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Vi skal implementere det i alt planarbeid og alt fylkeskommunen gjør. Det handler om at miljø og næring er en superkombinasjon, og får du næringslivet til å tenke grønt, så får du gjort mye. - Næringen er skikkelig med. Mer enn du skulle tro. Noen trenger et puff, mens andre går i front både i Norge og i verden. Det handler om ny teknologi for renseanlegg. Ulike fôrprodukter til oppdrettsnæringen, avfallshåndtering av fiskeriavfall som havner på sjøen, marin plastforsøpling. Og arbeidsliv. Vi trenger arbeidskraft i Nordland, sier hun med et smil.

Sunt for partier å høre stemmen fra nord I tillegg til jobben som fylkesråd er hun altså nestleder i KrF – en ikke ubetydelig oppgave, som også innebærer mye reising til og fra hovedstaden fra Fauske. - Det er både spennende og et stort ansvar. Så opplever jeg å ha både noen fordeler og ulemper ved å være plassert der jeg er i nord. Fordelen er at det er sunt for partiet å høre stemmen min. Jeg har nok et annet perspektiv på en del av det som skjer på Stortinget og i regjering. På den andre siden er det nok slik at når man er langt unna, er det visse ting som besluttes og du klarer ikke å være med i alle prosesser. Sånn er det og det er greit. Men jeg tror partiet har godt av en nestlederstemme. Opplever du å bli lyttet til? - Ja, og jeg blir tatt på alvor. Men det er ganske mange kamper å kjempe, både fra posisjonen som regionalpolitiker og et perspektiv fra fylkene. Nasjonalt er det også mange kamper og stemmer som skal lyttes til. Med nestledervervet kommer også store forventinger har hun fått erfare. - Jeg opplever nå at andre utenfor KrF tar kontakt og har store forventninger til meg. Jeg prøver noen ganger å dempe forventningene, for det virker som de tenker at Ingelin skal redde hele verden, ler hun. Er ikke det forventingen til KrF generelt, uansett størrelse? lurer vi. - Jo, med 4,2 prosent skal vi redde verden, sier hun og ler. - Det klarer vi jo ikke alltid. Men vi får til veldig mye, og vi må dyrke våre seire.

Berget de små fiskebrukene lands kysten En av seirene Ingelin Noresjø har vært en pådriver for at KrF skulle vinne i budsjettforliket nå i høst, er reversering av kutt i føringstilskuddet. - Føringstilskuddet handler om små fiskebruk langs kysten. Båtene

Vi må våge å foreslå ting vi vet vil skape debatt. Vi må ikke være redde for uenighet.

som bruker brukene for å levere fisk får et frakttilskudd, som gjør at de faktisk velger å bruke de små fiskebrukene, altså mottaksstasjonene langs kysten, forklarer hun. - Uten dette hadde arbeidsplasser forsvunnet lokalt og det hadde gått utover verdiskapingen langs kysten. Å kjøre seks timer for å levere fisken er for mye for en sjark eller en liten båt. Men tar det to timer, gjør det en stor forskjell for de minste bå tene. Da trenger vi ganske mange mottaksstasjoner langs kysten, så de kan levere fisken lokalt. Det som var i ferd med å skje var at dette tilskuddet skulle tas bort, noe som hadde gjort at båtene måtte dra lengre for å levere fisk. Det ville fått betydning både for landindustrien og fiskebåtene på sikt. Men heldigvis vant KrF den kampen i regjering. - Sånt blir man jo glad over at løser seg, sier hun fornøyd.

- Vi må våge å utfordre oss selv Ingelin Noresjø har også en hånd på rattet i programarbeidet i KrF mot neste stortingsvalget, som medlem i programkomiteen. Og hun har planen klar: - Vi må utvikle ny politikk og våge å utfordre oss selv på å mene noe vi ikke har ment før. Vi må ta tak i de vanskelige sakene der det er uenighet i partiet og tørre å snakke om det. Hun er ikke redd for verken debatten eller uenighet, og mener KrF må

finne retningen for partiet sammen. - Alle partier er i utvikling og må fornye politikken sin. Det må også KrF gjøre. Vi har en basis i verdigrunnlaget som vi bygger all politikk på. Det verdigrunnlaget har ikke forandret seg. Men politikken vi trekker ut av det vil være i forandring. Og det skal vi gjøre i programprosessen. - Vi må våge å foreslå ting vi vet vil skape debatt. Vi må ikke være redde for uenighet. Det betyr ikke at alle forslag skal vedtas. Men jeg synes det er viktig at mange saker der vi vet det er diskusjon i partiet kommer opp uten at det er konkludert på forhånd. Vi vil ha en dialog med organisasjonen, og jeg tror på en åpen debatt. Det vil skape en bedre kultur for uenighet i partiet. Og når vi har landet, må vi stå sammen om det.

Vi må ta tak i de vanskelige sakene der det er uenighet i partiet og tørre å snakke om det.

En utfordring for Norge framover er at det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Du gikk til valg i Fauske på at du skulle bli den kjipeste ordføreren noen gang. - Jeg mener det er viktig at vi over tid viser at forvalteransvaret også handler om å være økonomisk ansvarlig, ikke bruke penger vi ikke har. Derfor må KrF også klare å stå i vanskelige diskusjoner der vi ikke kan bruke penger på alle gode formål. På lang sikt vil kanskje ikke velferdsordningene våre være bærekraftige, fordi vi får mindre oljeinntekter. Da må vi våge å ta en diskusjon om hvordan velferdsstaten skal se ut i framtiden. Og så må vi stå i det.

KrFs programkomité er klar for innspill! - Jeg håper så mange som mulig vil bidra inn i arbeidet med nytt program for KrF. Nå er tida for å skape ny politikk og ta de spennende debattene, sier Erik Lunde, som skal lede programarbeidet i partiet. Tekst og foto: Mona Høvset

KrFs programkomité er nå i gang med å utarbeide programmet for neste stortingsperiode. Programforslaget skal legges frem i november 2020, og endelig behandles på landsmøtet i 2021. - For at programmet skal bli så godt som mulig, er vi avhengige av at så mange som mulig bidrar. Vi vil legge opp til en åpen prosess, der flest mulig kan bidra med innspill og delta i debatten. I løpet av vinteren og våren vil programkomiteen invitere medlemmer og tillitsvalgte til å komme med gode forslag og ideer til programmet. I tillegg settes det ned sju utvalg som skal arbeide med politikken på utvalgte områder. Jeg håper folk tenker kreativt og at vi får gode diskusjoner, sier leder av programkomiteen, Erik Lunde. Han tror det vil være godt for partiet å få sette søkelys på politikkutvikling det neste året. - Programprosessen er en god anledning til å vende blikket mot det politiske prosjektet til KrF. Selv om vi skal ha gode debatter, tror jeg diskusjonene vil vise at det er stor enighet om de viktigste politiske prioriteringene, som familiepolitikk, kamp mot fattigdom både i Norge og ute i verden og klima. Jeg tror programprosessen vil vise at KrF er et kristendemokratisk parti, trygt plantet i sentrum av norsk politikk, sier Lunde. Selv er Lunde særlig opptatt av at KrF skjerper profilen på miljø og klima i det nye programmet. - KrFs program på miljø og klima

er litt undervurdert, men et parti med våre verdier må være knallbra på det grønne skiftet og en mer bærekraftig verden. Vi har gode

Jeg tror programprosessen vil vise at KrF er et kristendemokratisk parti, trygt plantet i sentrum av norsk politikk

Disse sitter i KrFs programkomité • • • • • • • •

Erik Lunde (leder) Ingelin Noresjø Hans Olav Syversen Rebekka Ljosland Ola T. Lånke Edel Marie Haukland (KrFU) Oddbjørg Minos (KrF Kvinner) Tore Storehaug (stortingsgruppen)

muligheter til å løfte KrFs grønne profil i dette programmet, sier Lunde. Programkomitelederen tror ikke KrFs deltakelse i regjering vil legge noen demper på programprosessen. - Vi skal ikke lage et program som er tilpasset partiene vi sitter i regjering med. KrF skal lage et program med tydelig, gul KrF-profil. Samtidig skal programmet være gjennomførbart i regjering. Vi kan ikke prioritere alt. Jeg ser ikke på det som en begrensning, men som en mulighet til å tydeliggjøre hva som er viktigst for KrF.

Komiteen inviterer nå til å komme med innspill. Send dine innspill til program@krf.no

Programutvalg Sentralstyret har også nedsatt sju programutvalg, som skal levere sine innspill til komiteen før 15. mai og jobbe spesielt med følgende temaer: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Det grønne skiftet Det livssynsåpne samfunnet og vår kristne kulturarv Inkluderende samfunn Forbedret oppvekstpolitikk Forsterket seniorog omsorgspolitikk Distrikt, teknologi og gründerskap En mer rettferdig verden

Olaug Bollestad er Norges nye Instagram-dronning - Du e blitt «influenser», sa de. Nei eg e heilt friske, svare eg. Vaksinert mot influensa te og med. Kontoen @olaugjohanna har blitt stedet der selvhøytideligheten går for å dø. Tekst: Mie Inchley

En gang i slutten av juni fant Olaug ut at det var på tide å innta Instagram. Det viste seg raskt at hun var et sjeldent naturtalent, som overhodet ikke trenger sosiale medier-bistand fra innpåslitne kommunikasjonsrådgivere. Kontoen hennes er preget av lite filter, mannen Jan Frode på overraskende mange «baris-bilder» og diverse bilder av livets rariteter, og har i dag mer enn 21 600 følgere. Det er mer enn dobbelt så mange følgere som Siv Jensen har – og dobbelt så mange som Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide har til sammen.

VG vantro og begeistret 27. juli fikk hun drahjelp av VG, som hadde latt seg fascinere og kommentator Kari Spets skrev: «Blant jovial-stylede statsråder og forseggjorte Instagram-bilder finnes en oppsiktsvekkende autentisk landbruks- og matminister. Jeg var lenge usikker på om kontoen @olaugjohanna var ekte, så til slutt spurte jeg rett og slett. «Hehe! Jo da, den er ekte og dette er den ekte Olaug», svarte kommunikasjonssjef Mona Høvset. Og kommentaren min kunne gjerne illustreres med Bollestads bilder, helt OK. Høvset preppet neppe sjefen i sosiale medier-strategi i forkant av Bollestads bildedebut for en drøy måned siden. Mangelen på krampaktig PR for KrF er behagelig fraværende. Åh, bildene av Jan Frode! Åh, hodeplaggene! Åh, tekstene!» Som kommentar til denne skamrosen repliserte Olaug: «Jeg lærte egentlig bare i juni

hvor plussknappen var, men jeg styrer kontoen selv».

Alle vil ha en bit av Olaug Absolutt alle vil ha en bit av den nye Insta-dronningen. Allerede i valgkampen var Olaug gjest i Valgstudio, hun har besøkt Ukeslutt, P3 morgen, P2, God Morgen Norge og mange flere programmer og spalter. Omtalen har vært enorm og utelukkende positiv, og all oppmerksomheten har gitt henne massevis av nye følgere som fryder seg over bilder og videoer av Herr og Fru Larkins (som de kaller seg), hundene Filip og Marley, assorterte matvarer og måltider, en og annen enslig sandal, reiser hit og dit og løypemeldinger fra frisørstolen. - Det er jo sånn livet er for de fleste av oss. Hva er problemet? sier Olaug. -Jeg må få være meg, og jeg har ikke behov for å endre meg.

Useriøst? Det har ikke vært lett for journalister å komme med kritiske innvendinger, men noen har forsøkt seg på å spørre om det hele kan bli for useriøst – og om hun burde snakket mer om politikk også på Instagram. Til det svarer Olaug: - Useriøst? Det er vanlige folk som styrer i Norge. Det er en verdi å hegne om. Folk har valgt meg for den jeg er, ikke noen andre. Det er godt nok, den vi er.

Hvis du ikke allerede gjør det: Følg @olaugjohanna for hakeslepp, selvironi og generell glede i hverdagen.

Fra Bergen til verden Dag-Inge Ulstein er sunnmøringen som gjerne omtaler seg som bergenser, men som nå jobber med hele verden som arbeidsplass. Fra han ble invitert til å bidra i valgkamp for Bergen KrF i 2011, har engasjementet i politikken blitt stadig sterkere, og mulighetene til å påvirke stadig større. Nå får han bruke all arbeidstiden på det han brenner mest for: Å utrette en forskjell for dem som trenger det mest. Tekst: Sondre Olsen Foto: Gjermund Øystese / Sondre Olsen

23. januar i år spaserte det nye regjeringskollegiet ut på slottsplassen, med Dag-Inge Ulstein som nyslått utviklingsminister. For mange utenfor Bergen og hans hjemtrakter på Sunnmøre, var han kanskje et ukjent fjes da. Men det han ikke ante, var at humorgjengen i NRK Satiriks skulle bidra til å gjøre hans navn kjent for mange flere denne dagen. Reporter Thomas Teige i NRK Satiriks, som må sies å ligne på Ulstein, klarte å lure VGs TV-team. Han presenterte seg som Ulstein og gjorde et intervju med dem på direkte TV, der han fortalte at han var begeistret for sine nye arbeidsoppgaver. 20

Samtidig var en intetanende Ulstein på vei til nøkkeloverrekkelse i Utenriksdepartementet. Kort tid etter ble det nyhetssak i alle store medier om stuntet til NRK, med en litt flau

og lattermild VG-journalist som i likhet med flere nå hadde fått med seg hvem den virkelige Ulstein er. Nå har Ulstein vært utviklingsminister i nærmere ett år, og vi får en prat like etter at han har kommet hjem fra en reise til Kenya og Rwanda.

Uten tvil flytter vi en større andel av bistanden over til de aller mest utsatte

Hvordan har overgangen vært fra bergenspolitikken til å være utviklingsminister? - Stor. Uten tvil. Samtidig ligner rollen som byråd litt på rollen som statsråd. Tiden som politiker i Bergen har gitt meg mye, og jeg er stolt av mange av de gjennomslagene vi i KrF har fått i samarbeidet

der. Vi fikk både gjennomslag for åndelig omsorg som en del av tilbudet på sykehjem, flere aktivitører på sykehjem, en stor plan for boligbygging til psykisk utviklingshemmede og opprustning av Nygårdsparken, for å nevne noe. På hvilken måte er utviklingspolitikken annerledes nå som KrF sitter i førersetet? - Uten tvil flytter vi en større andel av bistanden over til de aller mest utsatte. Mens en stadig mindre andel av bistand fra andre land gikk til de minst utviklede landene, har vi nå klart å sørge for at Norge i større grad prioriterer de aller fattigste. 33 av de 47 minst utviklede landene ligger i Afrika, sør for Sahara.

Hva er de viktigste prioriteringene? - Vi har bestemt oss for å prioritere de mest utsatte. Noen av de aller mest sårbare, er funksjonshemmede i utviklingsland. Derfor har vi nå prioritert denne gruppen i budsjettet for neste år. Da bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015, ble “ingen skal utelates” et helt sentralt prinsipp for arbeidet. Det skal KrF og regjeringen levere på. - I tillegg har vi nå nettopp vedtatt en strategi for bekjempelse av skadelige skikker. Helt konkret betyr det at regjeringen har satt av

Jeg er stolt av at vi har fått gjennomslag for at vi skal hente 3000 kvoteflyktninger til Norge i året

760 millioner de neste fire årene til bekjempelse av kjønnslemlestelse, preferanse for sønner – såkalt gendercide – og barneekteskap. Hver dag er det 33.000 jenter som blir giftet bort, så det forteller alt om hvor viktig denne saken er! Regjeringen bevilger en halv milliard til klimatilpasning. Hvorfor er klimakampen så viktig i kampen mot fattigdom? - Årsaken er rett og slett at klimaendringene årlig skyver 26 millioner mennesker ut i fattigdom. Det er forferdelig å se hvordan klimaendringene rammer de aller mest sårbare hardest. Derfor har KrF gjort klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og sultbekjempelse til en hovedprioritet i utviklingsarbeidet. Etter flere år med reduksjon i antall som sulter, ser vi nå en økning de siste årene. Da er det klimaendringer og konflikt som er hovedårsaken. 95 prosent av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør, og da er det også veldig sårbart for klimaendringer.

Hva har gjort mest inntrykk på deg i jobben? - Det er mye, men felles er at det er møter med mennesker i sårbare situasjoner og med sterke historier. For kort tid siden var jeg i Rwanda og møtte en familie på tre, som uken før hadde blitt hentet ut av Libya. Nå var de endelig i trygghet på et transittsenter som vi er med og finansierer. De fortalte om grufulle forhold i Libya, og hvordan de var blitt torturert, og hadde gått lange perioder uten mat. Der møtte jeg også ei ung jente som bare tre måneder tidligere hadde vært på båt på vei over Middelhavet, og som var én av 118 av 450 som overlevde. Men hun ble plukket opp og sendt til Libya der hun ble mishandlet.

Vi skal være partiet som løfter menneskeverdet gjennom handling, ved å la politikken preges av en radikal nestekjærlighet for dem som sitter nederst ved bordet

- Jeg er veldig glad for at vi nå skal hjelpe mange av disse. Noen vil få hjelp til et bedre liv i Afrika hvis det er mulig, og noen vil også komme hit til Norge. Jeg er stolt av at vi har fått gjennomslag for at vi skal hente 3000 kvoteflyktninger til Norge i året. Hvor mange reisedøgn har du så langt i år? - Oi, det var et godt spørsmål. Jeg har ikke helt oversikt, men det har blitt en del turer. Det har også vært viktig, spesielt nå i starten for å bli kjent med mye av det arbeidet vi gjør ute. Da får jeg sett mye, og

jeg får truffet mange mennesker som enten er berørt av, eller jobber innenfor utviklingsarbeidet. Det gjør at jeg lettere vet hvordan politikken vi vedtar vil påvirke situasjonen der ute. Husker du hvordan familien din ser ut? - Haha! Heldigvis får jeg truffet dem oftere nå som familien flyttet til Oslo i august i år. Selv om det har blitt mye reising, får jeg tilbringe flere ettermiddager på aktiviteter med barna og flere helger sammen med familien. Det eneste er at jeg er litt bekymret for om barna skal miste Bergensdialekten, eller begynne å heie på Vålerenga. Da blir det i tilfelle flytting tilbake til Bergen igjen med én gang! Hvor henter du energi fra? - Jeg er en som får mye energi av å være sammen med mennesker. Jeg er veldig nysgjerrig av natur, og liker å være sammen med, og bli kjent med folk. Så betyr det mye for meg å få tilbringe tid sammen med familien, og ha en fast rytme med menighetsfellesskap. Det gir meg perspektiv og et viktig fellesskap i en travel hverdag. Når du en gang skal se tilbake på tiden som utviklingsminister, hva ønsker du skal stå igjen etter deg? - Jeg håper vårt fotavtrykk både i regjering og med ansvar for utviklingspolitikken, både i dag og

fremover vil være kjent for å prioritere de aller mest sårbare. Vi skal være partiet som løfter menneskeverdet gjennom handling, ved å la politikken preges av en radikal nestekjærlighet for dem som sitter nederst ved bordet. - Jeg ønsker at folk får med seg at vi i større grad enn tidligere prioriterer klimatilpasning, matsikkerhet, helse, utdanning og jobbskaping i de minst utviklede landene. Nå skal vi også etablere et eget bistandsprogram mot moderne slaveri for de 40 millionene mennesker som lider under tvangsarbeid, menneskehandel, barnearbeid og tvangsekteskap – først og fremst kvinner og barn. Det er et tydelig KrF-stempel som vi fikk gjennomslag for i regjeringsplattformen, og som nå blir prioritert gjennom et eget kapittel i budsjettet for neste år.

Vil gi ungdom en framtid i BosniaHercegovina - KrF er et parti som bokser langt over sin vektklasse i sitt bidrag til internasjonal demokratibygging, sier Ajla Kasumovic i Sarajevo. Tekst: Evan WIlson — Foto: NDI

Kasumovic er programdirektør hos KrFs lokalpartner, National Democratic Institute (NDI), i BosniaHercegovina. Her samarbeider KrF og NDI med en tverrpolitisk gruppe av 20 unge politikere som har gått sammen for blant annet å løse utfordringen ved at unge forlater landet. I 2018 lå befolkningstallet i Bosnia-Hercegovina på rundt 3,3 millioner mennesker. I 2012, bare 6 år tidligere, var tallet 3,9. Den drastiske nedgangen skyldes i stor grad den økonomiske situasjonen i landet, der nesten 60 % av ungdommene er uten jobb i dag. Mange av dem vurderer å flytte til andre europeiske land som Tyskland. - Mer enn to tiår etter krigen på Balkan, er landets demokratiske overgang fortsatt preget av utfordringer som kommer i kjølvannet av konflikt, som korrupsjon og mangel på politisk dialog over parti- og etniske grenser, forteller Kasumovic. Mange i landet ser på et framtidig medlemskap i EU som et svar på de økonomiske utfordringene som landet står overfor, særlig ungdommen. Samtidig viser nyere forskning at hele 90 % av befolkningen har liten tro på at politikere faktisk vil klare å få dem inn i EU.

Lærer av Norge Siden 2018 har KrF jobbet med en gruppe på 20 unge politikere fra 9 forskjellige partier i BosniaHercegovina. «Group 9», som de kalles, har gått sammen for å utvikle en rekke tiltak som kan gi bedre rammebetingelser for næringslivet og gjøre det lettere for unge gründere å bli værende i landet. Håpet er at denne gruppen kan starte en nasjonal samtale rundt viktigheten av å skape muligheter for ungdom til å bygge sin egen framtid i landet. - KrFs bidrag har vært helt avgjørende for å styrke gruppens kompetanse på poltikkutvikling. Når dere

- KrFs bidrag har vært helt avgjørende for å styrke gruppens kompetanse på poltikkutvikling.

deler erfaringer fra Norge om politikk som fremmer jobbskaping eller viktigheten av å satse på yrkesfag i videregående skole, er dette med på å gi helt konkret inspirasjon for oss her, sier Kasumovic. KrF støtter også gruppens mulighet til å møte mennesker rundt om i Bosnia-Hercegovina for å høre hva de synes om gruppens politiske løsninger, slik at de kan få innspill til å forbedre politikken sin. I tillegg har KrF bidratt til utarbeidingen av et dokument som gruppen bruker for å promotere politikken til partiene og til parlamentet. Alt er finansiert via Norads demokratistøtteordning for politiske partier. Medlemmene av «Group 9» har satt etniske og politiske forskjeller til side for å jobbe sammen for landets beste. Deres innsats har allerede begynte å høste resultater. Flere parlamentarikere har forpliktet seg til å ta i bruk flere av gruppens ideer, både å sette i gang en større utredning om årsaker til ungdomsledighet og emigrasjon, og å arrangere høringer i parlamentet. Dette er et viktig steg på veien mot at ungdommer i BosniaHercegovina kan bygge sin egen framtid.

Norge ville ikke vært det sammen uten En gang hun ryddet på lageret til Agder KrF så Jorunn Gleditsch Lossius en gammel plakat som fikk stor betydning for henne. Der stod det «Hva om KrFs stol stod tom?» Tekst: Mie Inchley — Foto: Agder KrF / Privat

- Det har jeg grublet mye på i ettertid, at hvis ikke KrF er representert på lokalt nivå, fylkesnivå eller på Stortinget, så er det veldig mange saker og perspektiver som ikke hadde blitt løftet. Vi har en veldig viktig stemme, sier Jorunn. Da Kjell Ingolf Ropstad ble statsråd i Solberg-regjeringen i januar i år, fikk Jorunn permisjon fra stillingen som fylkessekretær i Agder og som varaordfører i Lillesand, for å møte som hans vara på Stortinget. – Jeg er stolt av å representere et parti som løfter menneskeverdet i alle livets faser, enten det er å be-

skytte barnet i mors liv eller å være tydelige i debatten om aktiv dødshjelp. Det å løfte menneskets verdi, og også selve synet på mennesket, tror jeg blir bare mer og mer viktig i samfunnsdebatten i årene som kommer.

Best på familiepolitikk På Stortinget får hun jobbe med noe av det som engasjerer henne mest – nemlig familiepolitikk. – KrF har vært opptatt av familiepolitikken veldig lenge, mens det er først i de senere årene at de andre partiene har kommet på banen.

Likevel er det åpenbart at vi har en ulik ideologisk tilnærming; der andre tenker familiepolitikk som et middel for å oppnå andre mål, tenker vi: Familien først! Politikken må tilpasse seg familiene og ikke omvendt. Det er mange konkrete KrFgjennomslag i familiepolitikken som har kommet på plass med regjeringsdeltakelsen. Jorunn blir begeistret når hun skal forsøke å liste dem opp: - Det at vi endelig har fått økt barnetrygden, den hadde jo stått stille i 20 år! Og vi skal øke den

enda mer for de yngste barna. Vi har fått sikret kontantstøtten, som mange har vært spent på om ville forsvinne. Vi har sørget for gratis kjernetid i barnehagen og billigere SFO for de familiene som trenger det mest. Hun tar en kjapp bit av lunsjen som holder på å bli kald, før hun fortsetter: - Så er det fødselsstipendet, som fanger opp de som får barn akkurat i den sårbare fasen mellom å være ferdig med studier, men ikke har fått jobb enda, når du kan bli stående uten noen slags rettigheter. Og ikke minst har vi økt engangsstønaden. Og så var det veldig flott at vi fikk på plass at de som får premature barn før uke 33 skal få utvidet permisjonstiden tilsvarende de ukene barnet er født for tidlig. For ikke å glemme utvidet permisjon for tvillingforeldre. - Vi har utrolig mange familiepolitiske gjennomslag å være stolte av! Jorunn er opptatt av å legge til rette for at folk kan få barn selv om rammene rundt kanskje ikke er «perfekte». - Det er en kjempeviktig bit av familiepolitikken vår, at vi greier å kommunisere at du trenger ikke å ha alt på plass med tanke på jobb og hus og hele pakka, Volvo og supergod økonomi, for å kunne få barn i samfunnet vårt. Det skal gå an å sette barn til verden uten at alt er såkalt perfekt. - Vi må heie på foreldrene og snakke frem dem og familielivet hver eneste gang vi får sjansen!

Fritidskortet Når hun skal fortelle om fritidskortet, lyser Jorunn opp. KrF har fått gjennomslag i regjering for at alle barn mellom 6 og 18 år skal få midler til å dekke en fritidsaktivitet, fordi altfor mange barn blir stående utenfor fordi foreldrene ikke har råd. - På sikt tror jeg vi vil se at det virkelig vil gjøre en forskjell i forhold til det utenforskapet vi ser, hvor barn ikke kan delta i fritidsaktiviteter på grunn av økonomiske barrierer. Det er veldig dyrt å delta på fritidsaktiviteter, det kjenner til og med de som har god råd på, med utstyr og hele pakka. Fritidskortet alene vil nok ikke løse alt, men det vil i alle fall redusere de økonomiske barrierene som betyr at barn faller utenfor. Når vi vet hvor viktig deltakelse i fritidsaktiviteter er for opplevelsen av mestring og fellesskap, så må vi sørge for at absolutt alle kan delta. Jorunn tror det blir gøy å være KrF-politikere rundt i landet når fritidskortet etterhvert settes ut i livet.

- Jeg tror folk kommer til å merke at vi her tar tak i en reell utfordring. Vi har allerede fått høre noen gode historier fra de kommunene der dette nå prøves ut, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Det å løfte menneskets verdi, og også selve synet på mennesket, tror jeg blir bare mer og mer viktig i samfunnsdebatten i årene som kommer.

-Det er ikke ofte jeg får vært fotballmamma, men endelig fikk jeg med meg en av kampene til Edvard. Jeg er litt intens tror jeg, heier og står på! Han synes det er veldig stas når jeg først kommer, så han presterte veldig godt i den kampen. Mannen min sa at «han skjerpa seg ekstra når du var der, det var liksom ikke måte på innsatsen!»

Ny generalsekretær med stort engasjement KrFs nye generalsekretær bærer på et enormt engasjement. Mye tyder på at det er smittsomt. Tekst: Astrid-Therese Theisen — Foto: Hans-Jakob Heimvoll / Privat

- Kossn går det meee deg? Klinger det ut på kav strilemål i korridorene, mens Geir Morten Nilsen (41) ser forventningsfullt på meg med store, runde øyne bak den litt tjukke, svarte brilleinnfatningen. Det er ingen tvil om at KrFs nye sjef er av den relasjonelle typen. - No må vi ha oss litt kaffi, hæ? Det har blitt mange kaffekopper og lite søvn siden han tok over stafettpinnen etter Hilde Frafjord Johnson i september i år. Oppgaven med å sette seg inn i partiets mange irrganger fra innsiden er ikke gjort på en dag. - KrF er jo en mastodont. Vi kan se på oss selv som et lite parti i landssammenheng, men de siste ukene har jeg mang en gang fått bakoversveis over hvor enormt stort dette apparatet er. Fra nord til sør sitter det mennesker som brenner for inkluderingssamfunnet, for menneskeverdet og for skaperverket, og som tømmer bøttevis av timer og energi inn i fellesprosjektet KrF. Det har jeg så vanvittig respekt for. Den brannen som jeg ser at herjer for KrF i lokallag på kryss og tvers av landet vårt, skal man ikke ta lett på. Å ta lett på ting kan da heller ingen beskylde ham for. Geir Morten har vært et arbeidsjern fra barnsben av, og husker godt da han som 20-åring var med å starte et landsdekkende selskap. - Vi hadde et par hundre ansatte, og jeg gjorde alle feilene i boka, sier Nilsen. Erfaringene tok han med seg videre, som vellykket gründer, næ-

ringslivsleder og kirkebygger. De siste årene har han vært konsernsjef i Mediehuset Dagen.

Norge trenger et sterkt verdiparti - Jeg har alltid fulgt tett med på KrF, men fra sidelinjen i mediebransjen og næringslivet. KrF er et viktig parti som tør å slåss for verdier mange andre ikke kjemper for. Dette trenger Norge mer enn noen gang i dag. Men jeg har også sett hvordan mange av partiets viktige saker ikke har kommet tydelig nok frem. Det har rett og slett irritert meg å se hvordan KrF har kjempet som løver gang etter gang, uten fortjent valuta for strevet. Nilsen reiser seg og begynner å vandre engasjert i rommet. Det er visst ikke uvanlig når han snakker om noe han brenner for. - Vi skal jobbe med å heve den viktige stemmen som KrF er i samfunnsdebatten, slik at den blir hørt,

sier han. Norge trenger et sterkt verdiparti, og det er dette som gjorde at jeg også takket ja til den for mange utenkelige oppgaven det er å skulle ta over som generalsekretær i Kristelig Folkeparti. Det blir for dumt å legge inn årene nå. Norge trenger KrF sårt, og jeg akter å gjøre alt i min makt for at KrF skal få god flyt inn i stortingsvalget i 2021.

Smittsomt engasjement Mange har allerede fått kjenne Nilsen engasjement på kroppen. På ulike konferanser og i Facebookvideoer kan man se en engasjert og talefør mann. Rapporter fra konferanser og møter viser en klar trend: Engasjementet er smittsomt! På spørsmål om hva han håper å få utrettet som generalsekretær svarer han mer ettertenksomt. - KrF har alltid hatt en politisk bredde. Det skaper noen utfordrin-

Geir Morten Nilsen Alder: 41 Sivilstatus: Gift med Janne Mari, far til to døtre, hvorav ett er fosterbarn Bostad: Sotra utenfor Bergen Erfaring: Gründer Sunnfrukt, kirkebygger Tremorkirken, gründer Eiendomsmeglerguiden.no, konsernsjef Mediehuset Dagen, generalsekretær Kristelig Folkeparti Følg ham på Facebook: geirmortennilsen

ger, men er også en stor del av partiets styrke. Jeg håper å være en generalsekretær som kan inspirere. At vi ved å samle bredden av dem som tror på det sentrale i KrFs budskap vil få gjennomslag. Jeg håper å få være med og kultivere at vi blir et parti som bruker denne bredden til å gjøre hverandre gode og oppnå store resultater. - Jeg håper å bidra til at vi kan finne en felles identitet, en felles stemme og at vi samtidig tør å være enda tydeligere i de sakene

Jeg håper å være en generalsekretær som kan inspirere til at vi igjen tør å drømme om at ved å samle bredden av dem som tror på det sentrale i KrF sitt budskap

som partiet er bygget på. Det tror jeg vil bli av en uvurderlig verdi frem mot 2021.

Familiemann Den opprinnelige strilen fra Sotra utenfor Bergen ukependler. Hjemme på Sotra har han kone og to barn, som han per i dag reiser hjem til i Bergen hver helg. Du betegner deg egentlig som en familiemann. Det er ikke et hvilket som helst A4-liv du har tatt på deg med denne jobben? spør jeg. - Nei, det er det ikke. Men så er det ikke et hvilket som helst oppdrag heller. For oss som familie er det selvsagt utrolig viktig at KrF er så familieorientert. Familiens rolle i samfunnet er uvurderlig, og jeg har alltid vært stolt over familiepolitikken som KrF fører. Jeg tror den har spilt en avgjørende rolle for hele generasjoner og for oss som nasjon. Han snakker mye om Norge. Om landet vårt, som han er så glad i. - Jeg er utrolig glad i landet vårt, og folkene som bor her. Samtidig kjenner jeg at det vokser i meg når jeg snakker med politikere og medlemmer om å se utover sine egne grenser. Norge er i en unik posisjon

der vi kan få være til velsignelse for verden med ressursene våre. Her er KrF en viktig pådriver, og jeg er stolt av å få være på et lag som heier på verdens fattigste. Vi må aldri bli oss selv nok, uansett hvilket samfunnsområde det for så vidt er snakk om. De to siste valgene har partiet vært faretruende nær sperregrensen. Temaet får frem en litt mer alvorlig side av generalsekretæren. - Jeg tror ikke vi fullt ut forstår konsekvensene for landet vårt om KrF ikke kommer over sperregrensen i 2021, fortsetter den ellers så sprudlende mannen bestemt og setter ned en tom kaffekopp. Jeg merker meg at det er en kampklar generalsekretær vi har fått på laget. Det durer i en telefon. Nilsen er sen til neste møte, og takker varmt for praten. - Husk å få frem at vi har en helt unik mulighet, da! roper han fra halvveis ut døren. Med KrF kan vi virkelig være med å forme morgendagen, ikke bare for oss selv, men for så enormt mange. Det er i alle fall en tanke som får meg engasjert, sier han og haster inn i neste møte.

Vil auke innsatsen for sårbare barn - Vald og overgrep er ein alvorleg trussel mot barn si helse og oppvekst. Målet vårt er at ingen barn skal bli utsette for dette. Barn er sårbare, og ofte blir vald og overgrep mot barn avdekka altfor seint. Vi må gjere meir for å beskytte barn, og vi vil prioritere tidleg innsats, seier Olaug Bollestad. Foto: Øyvind Ganesh Eknas

Den samla satsinga på opptrappingsplanen til regjeringa mot vald og overgrep er no på over 1 milliard kroner mot vald og overgrep. Berre i 2020 aukar regjeringa satsinga med 54 millionar.

Satsing på kompetanse og hjelpetiltak i barnevernet - Regjeringa arbeider for eit betre barnevern for å sikre god hjelp til barn og familiar som er i ein utsett situasjon. Vi prioriterer førebyggjande arbeid og auka kompetanse i barnevernet. Vi vil også styrke løyvinga til institusjonstilbodet til barn og unge som har store omsorgs- og behandlingsbehov. Regjeringa føreslår å styrke tilbodet om vidareutdanning til tilsette med rundt 7 millionar kroner. I tillegg føreslår regjeringa 2 millionar kroner til å utvide tilbodet om rettleiingssteam som skal hjel-

pe kommunar å få på plass betre barnevernstenester. Utfordringa er størst i dei tre nordligaste fylka. Kommunar i Nordland, Troms og Finnmark skal prioriterast. - Å få hjelp så tidleg som mogleg kan setje sårbare foreldre i stand til å gje god omsorg for barna sine. Slik kan ein unngå den belastninga omsorgsovertaking er for barn, foreldre og også for samfunnet. Vi løyver 11 millionar kroner til å prøve ut nye tiltak for foreldrerettleiing og betre arbeidsprosessar i hjelpetiltaksarbeidet, seier Bollestad. Dei øyremerka midla til stillingar i det kommunale barnevernet blir førte vidare i 2020. Dei siste åra har regjeringa også auka dei økonomiske rammene til kommunane, og talet på stillingar i barnevernet har gått opp med 27 prosent frå 2013 til 2018.

Regjeringa føreslår å auke satsinga på opptrappingsplanen mot vald og overgrep med 54 millionar kroner i 2020 til desse tiltaka: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep 12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuellen overgrep mot barn 7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark 6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen ”Eg veit” i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep 3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette 5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn 1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet

Edel-Marie Haukland ny KrFU-leder Har du hørt den rungende latteren, glemmer du den ikke så lett. Latteren sitter løst hos den nye KrFU-lederen. Og hun sier ikke nei takk til en banantwist. Tekst og foto: Astrid Therese Theisen

- Første dag på jobb lå det en pose banantwist på pulten. Da ble jeg skikkelig glad, både fordi jeg skjønte at det var noen som forsto meg her, men mest fordi det kanskje er den eneste sjokoladen jeg får ha for meg selv på KrF-kontoret, sier Edel-Marie Haukland med et lurt smil. Haukland (22) ble valgt til leder av KrFU i høst, og har tatt over stafettpinnen etter Martine Tønnessen. Bodøværingen har studert filosofi og begynte på profesjonsstudiet i teologi på MF i fjor, og jobbet som trainee for KrFs stortingsgruppe i valgkampen. - Vi har to kriser i verden i dag.

Den ene er klimakrisen, og den andre flyktningkrisen. Begge disse må KrF prioritere. Ikke fordi vi tjener på det, men fordi verden er helt avhengig av det. Dette er grunnen til at jeg er i KrF: Jeg tror virkelig at vi kan gjøre verden til et bedre sted! Og en ting er helt sikkert: Hun brenner for å gjøre en forskjell i verden! - Jeg er en idealistisk kristendemokrat. Hvis du skal sette meg i en bås, er det den du skal sette meg i, sier hun.

Morsommere når man er flere Den nye KrFU-lederen ønsker

å være med å bygge en sterk organisasjon fremover. - Det er avgjørende å både jobbe frem mot valget i 2021, men også bygge en organisasjon som skal holde godt i tjue år frem i tid. Disse årene blir det ekstra viktig å jobbe godt sammen som ett lag, understreker hun. - Vi i KrFU skal gjøre vårt for å spille KrF gode og å løfte stoltheten i hele organisasjonen. Jeg er veldig stolt av KrF. – Og det er plass til flere i KrFU. Kjenner du en ungdom som har et politisk engasjement er de hjertelig velkomne. Å redde verden er morsommere når man er flere!

KrF Kvinner i front for barnas beste Barnas beste må også gjelde de norske barna i Syria, mener KrF Kvinner, og ber om at regjeringen sier tydelig at de har et felles overordnet mål om å hente hjem alle norske barn og deres mødre fra Syria snarest, før det blir umulig. Tekst og foto: KrF Kvinner

Sentralstyret i KrF Kvinner møttes i april på KrFs landsmøte og ble raskt enige om at situasjonen for de norske barna i Syria er så prekær at problematikken måtte tas opp på kvinnekonferansen 2019. Blant innlederne var utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge og Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram. - Dette er våre barn som må hentes til Norge med sine mødre. Mødrene må bli straffeforfulgt her. KrF i regjering må hjelpe de svake og sårbare, sier leder i KrF Kvinner, Oddbjørg Minos. - Vi hadde håpet at alle norske barn ville være ute av flyktning-

leirene i oktober. Det skjedde ikke. Det er dessverre fortsatt en svært alvorlig og krevende situasjon for de norske barna i Syria. De humanitære forholdene er forverret, og mange lever med overhengende fare for liv og helse, sier Minos. Geir Jørgen Bekkevold deltok i en samtale med utenriksministeren og KrF Kvinners leder om situasjonen for de norske barna i Syria. - Vi fikk forsikringer om at regjeringen jobber på høygir for å få på plass en løsning, men det kom tydelig fram av forsamlingen at det i KrF Kvinner råder en stor utålmodighet. Det er bra! sier Bekkevold. Kvinnekonferansen var nemlig meget klar på at det må være hele regjeringens politikk at de norske barna med mødrene skal få komme

til Norge. Regjeringen må være tydeligere på sine overordnede målsettinger til Syria-barna. Det var en utålmodighet for å få barna og mødrene hjem snarest mulig: Barnets beste må også gjelde disse barna.

Uholdbar situasjon i flyktningleirene Redd Barna fortalte om det krevende arbeidet i flere flyktningeleirer i Syria. De deler ut mat og gir barna undervisning og håp. Men forholdene forverres stadig og hjelpeorganisasjoner trekker seg ut på grunn av sikkerhetssituasjonen i området. Norsk etterretning er svært bekymret over den uoversiktlige situasjonen, og det er barna som lider. Monica Sydgård siterte Zeinab på

12 år: - Vi har glemt alt vi har lært. Nå vet vi ikke om annet enn krig og konflikt. - Barna opplever ubeskrivelige traumer. De er fanger, syke, underernærte og deprimerte. Noen blir aggressive, noen blir passive, noen blir sengevætere og andre mister språket. Barna bør ikke skilles fra mødrene, å bli fratatt sin eneste omsorgsperson. Det vil være å påføre nok et traume. I Norge har vi et straffesystem som kan straffeforfølge mødrene, sa Sydgård.

Hva er barnets beste? Barnets beste er et begrep som blir tatt fram i ulike sammenhenger. Men hva betyr det egentlig? UNICEF redegjorde om barnets beste i artikkel 3 i FNs Barnekonvensjon. Norge har ratifisert FNs konvensjon og har fulgt dette opp i norsk lovgivning. Men rapporter viser at Norge kan være vage på dette punktet og la andre forhold enn barnets beste få førsteprioritet i noen sammenhenger. - Derfor er det viktig at KrF Kvinner og andre har fokus på dette og avslører når barns rettigheter ikke blir respektert, sa generalsekretær Camilla Viken.

Bekkevold snakket om barna som vokser opp i fattigdom. Gråsonebarna, kalte ham dem, de som ofte går under radaren, og som bruker alt av krefter på å skjule foreldrenes fattigdom. Som takker nei til bursdagsinnbydelser, fritidsaktiviteter fordi de vet at mor og far blir lei seg når de er nødt til å si nei fordi de ikke har råd til å si ja. Barn som har med falske matpakker på sko-

len, for å skjule for de andre at det ikke var mat nok til å ha med matpakke denne dagen heller. - Dette er barn som finnes i vårt land. Vi ser dem bare ikke. De går under radaren, men de må ses. KrF, som ønsker å ha en politikk for de som først og fremst trenger politikk, må være i front her, understreket Bekkevold.

KrF vil at alle barna skal få komme hjem Vi har full trøkk på saken, og som KrF-leder har jeg vært tydelig på at vi ønsker å få hjem alle barna, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad. Tekst: Mona Høvset — Foto: Øyvind Ganesh Eknas

I juni landet fem foreldrebarn i Norge, hentet fra IS-leir. Et viktig første steg, mener Ropstad. – Vi har vist at vi kan finne gode løsninger for å hente hjem de foreldreløse ungene, så jeg tror vi også vil finne en løsning for resten, sier han. Vi er opptatt av å finne en

løsning for de eksisterende ungene så raskt som mulig. Han sier KrF ikke ønsker å skille barn og mødre, og at det er KrFs utgangspunkt inn i diskusjonene med regjeringen. Han understreker samtidig at mødrene etter all sannsynlighet vil bli straffeforfulgt og sone

lange straffer ved retur til Norge. Sikkerhetssituasjonen til barna i leirene gjør det vanskelig å si så mye, men KrFs partileder er klar: - Det er en krevende situasjon for både barn og mødre i leirene. Jeg mener at det er på tide at alle kommer hjem.

Hva skjer?

I fjor var vi over 350 personer. Kan vi slå rekorden? Les mer og meld deg på: krf.no/landskonferansen2020

Vipps din gave «Gaver KrF» / 770077

Standsaksjon

Ny adresse? Eller vil du ha Idé digitalt? Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss. NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes. Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

RKET TRY K ME

RI KE

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Sentralstyrekonferanse

Landsstyremøte

Dette kan du ikke gå glipp av! 25. januar fra kl 1100 til 26. januar kl 1615.

SENTRALSTYREMØTE Fylkesårsmøte Trøndelag KrF Fylkesårsmøte Agder KrF Fylkesårsmøte Vestland KrF Fylkesårsmøte Oslo KrF Fylkesårsmøte Vestfold og Telemark Fylkesårsmøte Viken KrF Fylkesårsmøte Innlandet KrF Fylkesårsmøte Møre og Romsdal KrF Fylkesårsmøte Troms og Finnmark

Det blir også mulighet til å kurses og ikke minst til å gi innspill i det viktige programarbeidet mot stortingsvalget 2021.

Fylkesårsmøte Rogaland KrF

Endelig er nærmer det seg årets største KrF-konferanse, der du både kan få kunnskap og inspirasjon og knytte kontakter med KrF-ere over hele landet. Vi kan by på interessante innledninger og samtaler, med temaer som aktiv dødshjelp, digitalisering av samfunnet, ny trosog livssynslov, menneskehandel, kristendemokratisk ideologi og Hans Nilsen Hauge, for å nevne noe.

Sentralstyremøte (Gardermoen) KrFs Landskonferans

MIL JØ

Få en pangstart på året og meld deg på KrFs landskonferanse 2020!

Januar 24. 25.-26. Februar 14.-15. Mars 7. 7.-8. 10. 14. 20.-21. 20.-21. April 17.-18. Mai 8.-9. Juni 6.

0 E DIA – 2

KrFs medlemsblad Idé nr 2 2019

Articles inside

Det brede laget

Bitt av politikkbasillen

KrF Kvinner i front for barnas beste

Ny generalsekretær med stort engasjement

Norge ville ikke vært det sammen uten

Fra Bergen til verden

Olaug Bollestad er Norges nye Instagram-dronning

- Å være ordfører handler om tillit

Superstolt av fylkeskommunen!

Vil arrangere «yrkesmesse» for pensjonister

- Er du god nok er du gammel nok!

Politikken er en livsstil