Medlemsmagasin for
Kristelig Folkeparti
02/2024
Bli kjent med Dag-Inge Ulsteins juletradisjoner
Stort engasjement om abortdebatten på Stortinget
Ulstein har skrevet brev til alle lokallagsledere i KrF
Kjell Ingolf Ropstad lanserer KrFs skolereform
DAG-INGES
LINDTVEIT RØSE
KVANTITET TIL KVALITET I SKOLEN S. 4–7 S. 14-15 S. 18-19
3 Gruer du deg til jul?
4 Dag-Inges jul
8 KrF stemte mot regjeringens nye abortlov
10 KrF-gjennomslag i Agder
11 Suksessoppskriften fra Skjervøy
12 Haugeforskeren som ble politiker
14 Syv kjappe med Ida Lindtveit Røse
16 Nei til narkotika
18 Fra kvantitet til kvalitet i skolen
20 Rommet for Kristelig Folkeparti er større enn på lenge
22 Spennende tider i vente
24 Våre bærende verdier
REDAKTØREN HAR ORDET — INGVILD OFTE ARNTSEN
Nå er julen rett rundt hjørnet og jeg håper julestemningen begynner å sige inn. I dette nummeret av Idé ønsker vi å bidra til dette og fungerende partileder Dag-Inge Ulstein deler derfor noen gode juleminner. Han kommer samtidig med en brannfakkel angående julegrøt og marispangriser som vi regner med vil bli debattert over julekakene i mange KrFhjem den kommende tiden.
Det har vært en travel og spennende politisk høst. I dette bladet kan du lese mer om KrFs syn på regjeringens forslag til utvidelse av abortloven, som er denne stortingsperiodens viktigste verdidebatt i Stortinget. Du kan også lese om brevet Dag-Inge sendte til over 270 lokallagsledere over hele landet hvor han nettopp peker på de bærende og samlende verdiene som KrF er bygget på.
Familie og oppvekst vil alltid være et sentralt tema for partiet vårt og for noen uker siden fremmet vi forslag som
26 Mye på gang hos KrFU
28 Fullt hus på KrFs landbruksdag
30 Hilsen fra KrF Kvinner
31 Demokratiprosjekter i en urolig verden
32 Kalender
skal bedre skolehverdagen til alle elever i Norge. Les mer om det i intervjuet med Kjell Ingolf lengre bak i bladet.
På andre siden av jul og nyttårsfeiringen venter 2025. Valgåret 2025. KrF er allerede i full gang med valgkamparbeidet og nå tar det for alvor fart. KrF er på vei opp og over sperregrensa, og det skal alle vi som er medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i partiet vårt stå sammen om de neste månedene. Jeg gleder meg til å se hvordan vi sammen skal farge Norge gult!
Men før den tid vil vi i Idé-redaksjonen ønske deg og dine en god jul!
Ansvarlig redaktør: Ingvild Ofte Arntsen, ingvild-Ofte.Arntsen@stortinget.no. Redaksjonsråd: Jørgen Reymert Jensen, Astrid-Therese
Ingvild Ofte Arntsen, Knut Jørgen Kirkeberg, Edel-Marie Haukland, Aud Grethe Sæther og Mikal
Annonser: Send en epost til krf@krf.no. Foto forside: Clement Størksen. Design og trykk:
Theisen,
Valland Nordli. Tips: Send dine tips til krf@krf.no.
Aksell AS. Opplag: 10 500. Utgiver: Kristelig Folkeparti
Generalsekretæren
Ingunn E. Ulfsten
Gruer du deg til jul?
De fleste av oss gjør kanskje ikke det. Men livet er skjørt for oss alle, KrFs medlemmer er intet unntak. Noe vanskelig kan ha skjedd det siste året. Det er dyrtid. Vi kan kjenne på bekymring og uro for ulike ting.
Sammen med meningsmålingsbyrået Opinion måler Frelsesarmeen hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for folk som bor i Norge. Ifølge NTB viser den siste målingen at en god del av befolkningen bekymrer seg for økonomien fram mot jul. Om lag en femtedel av de spurte er urolige for om de har råd til å feire jul i år, med alt som forventes av julemat, julegaver og sosiale sammenkomster. I tillegg vet vi at mange barn gruer seg til jul på grunn av økt alkoholbruk,
psykiske utfordringer, dårlig råd og konflikter i familien.
Ideelle alternativ
Folk i Norge skal vite at vi er partiet med det sosiale hjertet. Vi tar folks hverdagsutfordringer på alvor og gjør noe konkret med det i praktisk politikk. Et av de viktigste tiltakene for å hindre utfordringer med barnefattigdom, er økt barnetrygd. Det fikk KrF igjennom da vi var i regjering sist.
Vi er for en veldrevet offentlig sektor, samtidig finnes ikke alle løsninger der. Vi heier på - og vil legge til rette for - «den tredje sektor» og de ideelle alternativene. Frelsesarmeens arbeid er et av eksemplene. De finner løsninger og skaper nye tiltak mot fattigdom, utenforskap og rusutfordringer.
Familiebedrifter
Samtidig trekker vi i KrF opp de store linjene og løfter fram verdiskaping og næringsliv som en viktig faktor for en bærekraftig norsk økonomi. Det var artig å
besøke Sjøvik Group i fjor. En familiebedrift lokalisert i Sjøvika i Midsund, i Møre og Romsdal. De har en historie tilbake til 1903, og det er nå fjerde generasjon som viderefører driften. Vi så på nært hold hvordan slike familiebedrifter med et tydelig verdigrunnlag betyr noe for Norge og for sitt lokalmiljø. Godt drevne og rause bedrifter betyr mye for norsk økonomi og vil også komme dem til gode som sliter økonomisk.
Kommersialisering av jula Reklamen som dumper ned i postkassene våre i adventstiden og informasjonsflommen i sosiale medier kan være med på å øke forventningspresset rundt jul. For min egen del har jeg gang på gang måttet ta jula tilbake for det den egentlig var ment til. La håp, tro og ettertanke få plass, forenkle og stresse ned. Så oppfordrer jeg til å ta ansvar, både politisk og personlig, for dem som sliter til jul. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
Gledelig jul, gode KrFere!
Dag-Inges jul
Tekst: Edel-Marie Haukland
Foto: Clement Størksen
Hva er viktig for KrFs fungerende partileder når juletiden nærmer seg? Hvor mange vers av julesangene skal synges? Og hva gjør tradisjoner med oss som fellesskap? Alt dette og mere til, vil Idé kunne avsløre i denne julespesialen med Dag-Inge Ulstein.
– Jeg har vokst opp med mange gode tradisjoner. Det topper seg når det nærmer seg høytidsdagene.
Hva betyr jula for deg?
– Siden troen er viktig i livet mitt, handler jula om at Gud kom ned og nær. Det er et mysterium og en fantastisk historie. Men det har selvsagt også handlet om pakker og god mat og familieselskap. Og veldig mange julesanger. Alle vers skal synges.
Kan det bli for mange tradisjoner?
– I voksen alder er alt som kan gjøres til en tradisjon, blitt en tradisjon. Vi har laget vår egen jul som kanskje er noe mer avslappet enn det vi vokste opp med, men vi følger skjema. Og så feirer vi hos familie, så noe variasjon blir det uansett.
Som barn endret fargene i hjemmet seg i takt med kirkeårets farger. Lilla betydde adventstid og adventskalender fra speideren.
– Jeg husker at pappa hengte opp lysene til første søndag i advent. Det gikk mye i lilla. Og etter hvert kom julegardinene opp. Det skapte noen forventninger for tiden som lå foran.
Pinnekjøttet har svidd seg mens de var i kirka, og juletreet har veltet over middagsbordet, men det kan
likevel bli en veldig god jul. Klok av skade drar ikke Dag-Inge fra middagen i ovnen, spesielt ikke når han skal i kirka.
– Å komme til kirka når det ringes inn til jul, og være der med bygda jeg vokste opp i, det er stort. Det er en god ting med disse høytidene, vi får møte naboer og folk vi kanskje ikke møter så ofte ellers og dele noen vakre øyeblikk sammen.
jeg heller ikke. Er det noen unger som liker det egentlig?
Om Dag-Inge er oppriktig engasjert i barnas mandelpremier, eller helst beholder marsipangrisen selv, kom ikke journalisten til bunns i.
Hva betyr tradisjoner for oss som felleskap?
Å komme til kirka når det ringes inn til jul, og være der med bygda jeg vokste opp i, det er stort.
– Dag-Inge Ulstein
Dette er jo gravejournalistikk, så vi kan ikke skygge unna kontroversiell tematikk. Er det noen juletradisjoner du ikke liker?
– Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor vi skal presse grøt inn på formiddagen, etter frokost og før julemiddag. Marsipangris som premie for mandel i grøten skjønner
– Vi blir minnet om røttene våre, det er noe som er nedarvet gjennom generasjoner. Hos oss spør den yngre generasjonen de eldste i rommet om deres barndom og julefeiringer. Det er kunnskap, innsikt og historier som kunne forsvunnet ut, hvis vi ikke stilte spørsmålene og delte feiringen sammen.
Selv om julen kan bli travlere enn planlagt, er det en tid hvor han får koblet av hverdagen. Når det er en forventning i samfunnet om at dette er en spesiell tid, så gjør det noe med forventningene til oss selv og hverandre.
– Det er en rytme i eget liv, men også for hele felleskapet. Noen må gå på jobb for å holde samfunnet i gang, men det er den tiden hvor flest folk er avlogga hverdagen sin. Det er en tid for å koble seg på det nære og viktigste i livet.
Favorittjulesang: Mitt hjerte alltid vanker
Tekst: H. A. Brorson (1732)
Melodi: Norsk/svensk folketone
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i en hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt!
Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott, der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne hvori min ros består, når Jesu krybbes minne meg rett til hjerte går.
Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære, det levende Guds ord, skal så foraktet være på denne arme jord!
Hvi skulle herresale ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe i lyset som et bånd, og jordens konger løpe å kysse på din hånd
Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt, som deg i silkedyne så prektig burde lagt?
En spurv har dog sitt rede og sikre hvilebo, en svale må ei bede om nattely og ro, en løve vet sin hule hvor den kan hvile fåskal da min Gud seg skjule i andres stall og strå?
Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.
Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø, for deg, for deg alene jeg leve vil og dø. Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne i hjertets dype grunn!
Favorittalbum:
Bugge Wesseltoft, It’s snowing on my piano
Julekake: – Jeg tror ikke jeg tar i hvis jeg sier at pappa baker 25 sorter til jul.
Julemiddag: – Pinnekjøtt er favoritten.
KrF stemte mot regjeringens nye abortlov
Tekst: Knut Jørgen Kirkeberg Foto: Clement Størksen
Norge har fått en ny abortlov. I den nye loven er fri abort, så vel som fri tilgang til tvillingabort, utvidet til uke 18 i svangerskapet. I dette intervjuet forteller KrFs nestleder, Ida Lindtveit Røse, og helsepolitisk talsperson, Olaug Bollestad, hvordan partiet arbeidet mot utvidelsene på Stortinget, og farene ved regjeringens gjennomslag.
– Uke 18 er nesten halvgått svangerskap. Det er så nærme barnets levedyktighet og tidspunktet der helsevesenet allerede redder for tidlig fødte barn. Det er trist at Arbeiderpartiets helseminister har kalt det en moderat utvidelse. Olaug Bollestad, som sitter i Stortingets helseog omsorgskomite, beskriver utvidelsen av fri abort fra uke 12 til uke 18 i svangerskapet tvert imot som radikal
Ida Lindtveit Røse nikker, og føyer til: – KrF har lenge ønsket sterkere oppfølging av gravide før og under svangerskap. Nå lovfestes rett til veiledning, sammen med helsepersonells reservasjonsrett. Det er gode endringer, men loven som helhet flytter abortpolitikken, og svekker fosterets rettsvern. Det kan ikke KrF støtte.
Radikal svekkelse av barnets rettsvern
I behandlingen på Stortinget valgte KrF å fremme egne forslag mot regjeringens forslag, for å tydelig markere hvor partiet var uenig. Når saken kom for avstemning i Stortingssalen 3. desember, stemte KrF mot hele lovforslaget til regjeringen.
– Hele premisset for regjeringens forslag til ny abortlov har vært en radikal utvidelse av grensen for selvbestemmelse til uke 18. Det er paradoksalt at nye ord om respekt for ufødt liv presiseres i formålsparagrafen til den nye abortloven, samtidig som grensen for selvbestemt abort utvides, sier Ida.
Olaug legger til: – Jeg blir trist over at regjeringen konsekvent har sidestilt nødvendig oppfølging av gravide med å svekke et etablert rettsvern for ufødt liv.
Både Ida og Olaug har stått i mange abortdebatter de siste årene. Begge har erfart at KrFs motstandere ikke tar innover seg at det er snakk om mor, og barn. Ida forteller:
– Abort handler om både den gravide, og det ufødte livet. Om å ivareta kvinnen i en sårbar situasjon, og det ufødte liv. Det betyr vi må forbedre nemdene
og sikre oppfølging, ikke utvide abortgrensen.
Olaug legger til: – Nemdene skal tross alt bidra til at ingen gravide blir stående mer alene om vanskelige valg.
Fallitterklæring fra Høyre og Senterpartiet
KrF var det eneste partiet på Stortinget som samlet stemte imot regjeringens forslag til ny abortlov. Høyre og Senterpartiet fristilte alle sine representanter.
– Det er skuffende at partier som tradisjonelt har stått KrF nært i verdispørsmål nå har valg å snu kappen etter vinden. Vi hadde ikke fått en radikal utvidelse av abortloven om deres representanter hadde holdt seg til partiprogrammene sine, sier Ida.
Norge blir nå ett av landene med mest liberal lovgivning om tvillingabort
I 2020 fikk KrF gjennomslag for at alle søknader om tvillingabort skal behandles i nemd. Stortinget har nå vedtatt at tvillingabort sidestilles med vanlig abort. Ida presiserer at dette er et krevende inngrep både etisk, medisinsk og juridisk.
– Regjeringen og Stortinget har gått klart imot faglige råd og praksis i våre naboland, sier hun. Hun viser til at i Sverige er det som hovedregel ikke lov å fjerne en frisk tvilling, og i Danmark ikke lov å redusere svangerskapet til ett foster. Flertallet i regjeringens abortutvalg støtter dagens praksis, som KrF fikk gjennom.
Olaug spør treffende: – Med fri tilgang til uke 18 må vi spørre hvor
lang tid det tar før den teknologiske utviklingen tilsier at det ikke lenger er den tvillingen som ligger «lettest til» som fjernes, men den som kanskje har egenskaper vi ikke ønsker?
Utvidelse av fri abort muliggjør mer sortering
Samtidig som regjeringen har kjempet gjennom utvidelser av fri abort, har de innført mer fostertesting. KrF er veldig kritisk til dette. I følge FHI tar nå 9 av 10 gravide som får påvist at barnet har Downs syndrom, abort. Det er det høyeste som er målt siden 1999.
Olaug forteller at Arbeiderpartiet i flere år kjempet for å få igjennom økt tilbud av fostertesting som NIPT.
– Utvidelsen til uke 18 gir ikke noe rettsvern for mangfold fram til uke 18. Gravide vil nå både ha mer informasjon om fosteret, og lettere adgang til å velge abort lenger ut i svangerskapet, sier stortingsrepresentanten.
Ida legger til at hun de siste månedene har blitt kontaktet av flere mødre som forteller om abortpress fra helsevesenet når de har fått vite at barnet deres har Downs syndrom.
– Det er et sterkt kritikkverdig system, som har fått vokse frem uten at regjeringen har tatt tak i det, sier hun.
En sentral kritikk fra KrF mot utvidelse har også vært at all den tid egenskaper med barnet blir enklere å avdekke lengre ut i svangerskapet, vil det med fri abort til uke 18 være mulig å sortere på grunnlag av egenskaper eller kjønn.
KrF-gjennomslag i Agder
Tekst: Mikal Valland Nordli
- Amathea lå jo inne på statsbudsjettet, men så valgte regjeringen å nedprioritere frivillige og ideelle. De kuttet til organisasjoner som driver et veldig viktig arbeid, forteller Jorunn Elisabeth Gleditsch Lossius.
Hun er fylkesvaraordfører i Agder og fylkesleder for KrF, og har tidligere vært varaordfører i Lillesand og fast møtende vara på Stortinget i nesten tre år.
På fylkesårsmøtet til Agder KrF i fjor var det flere som utrykte sin fortvilelse over at regjeringen valgte å kutte til frivillige og ideelle organisasjoner, samtidig som de la om tilskuddsordningene.
- Mange ble rammet, og flere måtte kutte i stillinger og tilbud. Amathea måtte legge ned hele 6 av 10 distriktskontor, deriblant i Agder. Dette er et enormt viktig tilbud til noen av de mest sårbare menneskene vi har.
Stort engasjement
Amathea hadde planlagt å samlokalisere med Sanitetskvinnene og bli en del av Kvinnehelsehuset i Kristiansand, som skulle gi et helhetlig tilbud til
Stiftelsen Amathea er en ideell stiftelse som tilbyr gratis oppfølging før og etter abort, og av kvinner og par som blir uplanlagt gravide. I dag har de kontor i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand.
kvinner i regionen. Men nå mistet de finansiering og måtte dermed legge ned og si opp ansatte. Etter å ha hørt og sett engasjementet til Agder KrF Kvinner på fylkesårsmøtet ble fylkestingsgruppen til Agder KrF enige om at dette var noe de måtte gjøre noe med.
- Det handler en viktig sak som kvinnehelse og levekår, poengterer Lossius.
Godt samarbeid
Det var viktig med en bredest mulig forankring, derfor tok hun kontakt med lokallaget i Kristiansand. Der sto KrFs varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad, og resten av bystyregruppen, midt i en budsjettprosess. Jorunn spurte om de kunne finne en løsning for finansiering, posisjonene i Agder fylkeskommune og Kristiansand Kommune imellom.
- Dette ville de veldig gjerne være med på, og selv om handlingsrommet var knapt, lyktes også de med gjennomslag i budsjettforhandlingene.
Deretter ringte Jorunn til Amathea sitt hovedkontor i Oslo: “Hvis vi finner finansiering, kan dere være villige til å starte opp igjen i Agder?” Stiftelsen ble overrasket, de hadde aldri fått en slik henvendelse før. De samlet styret og etter noen dager var beskjeden: “Ja, selvfølgelig vil vi det!”.
I slutten av september var det duket for åpning av de nye lokalene til Amathea i Kristiansand, og både Jorunn og Charlotte ble invitert. De fikk hilse på nye ansatte og gratulere med arbeidet.
- Amatheas arbeid er viktigere enn noen gang. Særlig i en tid hvor abortloven nylig har blitt liberalisert. Menneskeverdet er under større press enn på lenge. Det finnes heller ingen tilsvarende tilbud i offentlig regi, poengterer Lossius.
- Flere kvinner står overfor et vanskelig valg, eller i en svært sårbar situasjon, i etterkant av et inngrep. De var uten rådgivning og støtte, og det ville vi gjøre noe med.
I dag har kvinnehelsehuset i Kristiansand blitt en realitet, hvor det er en samlokalisering av ulike tilbud for kvinner, som brukes av mange.
Jorunn Elisabeth Gleditsch Lossius avslutter:
- Dette gjennomslaget er viktig. Vi vet at dette vil være til god hjelp for mange kvinner i regionen vår. Og det viser også hva KrF kan få til når vi jobber sammen.
Suksessoppskriften fra Skjervøy
Tekst: Mikal Valland Nordli
Skjervøy er en KrF-bastion i nord, hvor partiet har stått sterkt i mange år. Kommunen har vært et fyrtårn for KrFs politikk, hvor vår egen Ørjan Albrigtsen har vært ordfører i snart ti år. Ved kommunestyrevalget i fjor fikk de en oppslutning på hele 31,2 prosent.
Nå har KrF-kommunen tatt et spennende grep for å bedre arbeidsvilkårene til kontaktlærerne i barneskolen. Vi har snakket med ordfører Ørjan Albrigtsen, kommunestyrerepresentant Kristin Isaksen og Kariann Olaisen som er vara til kommunestyret og aktiv i lokallaget til Skjervøy KrF, om hvordan de jobbet med saken.
Hektisk hverdag som kontaktlærer - Kontaktlærerne i barneskolen har en hektisk arbeidshverdag. Det er mange oppgaver som skal gjøres og mye undervisning, forteller Kariann Olaisen.
- Vi ønsket å gjøre hverdagen deres mer overkommelig, for å beholde flere lærere i jobb, og rekruttere flere fagutdannede.
- Tidligere var det utfordringer med å rekruttere fagutdannede lærere i kommunen. Derfor satte vi oss ned for å se på hva vi kunne gjøre for å forbedre arbeidsforholdene, sier Kristin Isaksen.
- Det var viktig for oss å legge til rette for at flest mulig fagutdannede lærere velger Skjervøy, supplerer Ørjan Albrigtsen.
Resultatet er at fra å ha rundt 70% fagutdannede lærere for noen år siden, har kommunen i dag nesten
100% dekning.
Organiseringen som ga gode resultater
På et medlemsmøte i lokallaget ble de enige om å lage grupper som jobbet med ulike deler av budsjettet i kommunen. En gruppe jobbet med helse, mens en annen jobbet med skole og oppvekst.
- Dette var veldig viktig. Når vi startet budsjettprosessen fordelte vi ansvar slik at folk kunne jobbe med det de ønsket, forteller Albrigtsen engasjert.
Både kommunestyrerepresentanter og medlemmer i lokallaget fordelte seg på de to gruppene. De jobbet sammen forslag som de senere skulle legge frem for kommunestyregruppen.
- På denne måten kunne vi bruke tid på å se helheten. Vi snakket med rektorer, lærere og kommunalsjefen for å få innspill, sier Isaksen.
- KrF er i posisjon i Skjervøy, noe som gjør det enklere å få gjennomslag. Men uavhengig om man er i posisjon eller ikke, er dette en veldig nyttig måte å jobbe sammen på. For en kommer
frem til konkrete forslag, og som lokalpolitiker han man reel innflytelse, sier Olaisen.
Mer tid til å følge opp elevene KrF fikk gjennomslag for å øke kontaktlærertiden for lærerne i barneskolen fra en til tre timer i uken. Samtidig ansatte de en ekstra lærer.
- For lærerne betyr dette færre kveldsøkter. Det er fortsatt mye å gjøre, men nå er det mer overkommelig. Det er viktig å ha en opplevelse av å ha mulighet til å gjøre arbeidsoppgavene på en god måte, og da må en også ha tid til å gjøre det, sier Isaksen.
- Dette er en kostbar affære, men jeg mener det er en klok beslutning, sier Olaisen.
- På lang sikt vil dette lønne seg. For det bidrar til trivsel og at folk blir lengre i stillingen sin som kontaktlærer, poengterer Albrigtsen.
Kristin Isaksen avslutter:
- Jeg tror ikke det er mange andre kommuner som har gjort det som vi har gjort her i Skjervøy. Vi er litt vågale, men det funker!
Ørjan Albrigtsen, Kristin Isaksen og Kariann Olaisen
Haugeforskeren som ble politiker
Tekst: Astrid-Therese Theisen
Foto: Nordland KrF
– I utgangspunktet hadde jeg tenkt at den måten jeg kunne påvirke var gjennom forskningen, og at politikken hadde hoppet over en generasjon fra min mor Ester og til min datter Edel-Marie. Men sånn ble det visst ikke, ler nyutnevnt Nordlandskandidat til Stortinget for KrF, Linda Helen Haukland.
Idé intervjuer henne mens hun står på Værnes på vei fra Brüssel til Bodø.
Det er en melkerute?
– Ja, det blir mye reising. Selv om jeg er vant til det blir det godt å komme hjem til de som venter på meg hjemme.
«Hjemme» er på Tverlandet, to mil utenfor Bodø. I et dramatisk naturlandskap, omgitt av høye fjelltopper og uregjerlig sjø, bor
Vi må omfavne
motkulturen.
Se stort på det at vi ofte er i mindretall og ikke undervurdere hva en liten gruppe mennesker kan få gjort.
– Linda Helen Haukland
Linda sammen med mannen sin Anders og dvergpuddelen Melo. Passende nok for en fylkesvaraordfører som er spesielt opptatt av vilkårene til distriktene og hva både geografi, men ikke minst også topografi kan bety for utvikling og muligheter.
Ja, for på tross av at Linda trodde politikken hadde hoppet over en generasjon, ble hun likevel politiker, og nå er hun altså også valgt som førstekandidat til stortinget fra Nordland for KrF.
På spørsmålet om hvorfor det ble sånn er det spesielt en hendelse hun peker på:
– Da datteren min Edel-Marie var 13 år satt hun i styret i Bodø KrF. På den tiden var det veldig in med sånne skilt med sitater på, og jeg fant et som det sto «You must be the change you want to see in the world». Det kjøpte jeg til Edel-Marie, forteller Linda.
– En gang jeg kom inn på jenterommet og så skiltet, slo det meg at den beskjeden kanskje vel så mye var en oppfordring til meg selv.
Som sagt, så gjort. Linda satt på forskerkontoret sitt og tenkte «lange lure tanker». Derifra kunne hun bruke sin plattform som ekspert på ulike scener. Samtidig skrev hun doktorgrad om universitetsprosessen i Bodø og boret ned i arkiver i sin forskning på et viktig KrF-forbilde: predikant og industrigründer Hans Nielsen Hauge.
Forandring
Så, i 2020, ringte fylkesråd og nestleder i KrF, Ingelin Noresjø. Ingelin skulle bli statssekretær i regjeringen og trengte en som kunne erstatte henne i fylkesrådet. Og hun ønsket at det skulle være Linda.
– Jeg bestemte meg i løpet av den ettermiddagen for å si ja.
Hvorfor det?
– Jeg var nylig blitt ferdig med doktorgraden min og tenkte at det kanskje var på tide med en pay day – at nå skulle jeg gi noe tilbake. «Be the change» som det sto på det skiltet jeg gav til Edel.
Og forandring, det skapte Linda. I løpet av sin tid i fylkesrådet og som fylkesvaraordfører i Nordland har hun blant annet jobbet mot utenforskap, et arbeid som har skapt store endringer og flyttet Nordland nedover den triste utenforskapsstatistikken de tidligere toppet.
– Da jeg kom inn i fylkesrådet fikk jeg sjokk. Vi hadde 7000 unge som sto utenfor jobb, utdanning eller skole. Derfor tok jeg initiativ og skrev et riss over en strategi for ung inkludering, og foreslo for de andre i rådet at vi skulle gjøre denne satsingen. Temaet er noe som engasjerer oss alle. Ingen vil jo at barn og unge skal falle utenfor.
Linda forteller at de lagde en handlingsplan som det fulgte midler med, hadde målbare mål og
var opptatt av å finne ut hva som faktisk fungerer.
Men selv om arbeidet har vært veldig vellykket er det ikke ferdig, understreker hun.
– Et sånt arbeid er ikke noe man gjør en gang. Det må hele tiden gis liv. For én er verdt hele verden, og da kan vi ikke slå oss til ro med at ting er bedre enn de var.
Levende distrikt
En annen av Lindas store hjertesaker er distriktspolitikken, og som nordlandspolitiker ligger landsdelens utfordringer spesielt nært for henne. Det vil hun ta med seg inn på Stortinget om hun blir valgt inn.
– Vi har noen unike utfordringer i Nord-Norge. Vi ber ikke om hjelp,
for vi gjør at A/S Norge tjener penger. Vi skaper verdier. Men vi ber om at politikken innrettes annerledes, sier hun.
– At riktige tiltak prioriteres er avgjørende for at folk skal kunne bo i Nordland og ellers i distriktene. Det har jeg jobbet mye med og hatt mange møter med regjering og departement for å få dem til å forstå.
Tror du den erfaringen vil kunne hjelpe deg som stortingspolitiker?
– Perspektivene vil hjelpe, det tror jeg. For selv om vi har store naturressurser og er eksportledende, så er veksten avhengig av at vi også legger til rette for at folk skal bo her. Våre unge vil ha en kompetansejobb, og det må ikke være for langt unna til kinoen og en ordentlig kaffebar. Vi bygger reiselivet slik at det bidrar til å få til slike tilbud for de lokale, sier hun med et smil.
Smått kan gjøre stort Å utgjøre en forskjell har tydelig gitt mersmak for Linda. Hun snakker med glødende engasjement om at man ikke alltid trenger å være størst – ikke en gang stor – for å skape endring. Derfor er det naturlig at intervjuet avsluttes nettopp med et spørsmål om hvordan lykkes som liten. Og Linda har svaret klart nesten før vi rekker å stille spørsmålet:
– Vi må omfavne motkulturen. Se stort på det at vi ofte er i mindretall og ikke undervurdere hva en liten gruppe mennesker kan få gjort. Jeg har lært mye av haugianerne. De var omtrent alltid i mindretall, men definerte likevel en ny norsk mentalitet knyttet til kvinners rolle, barns verdi og et arbeidsliv som inkluderer og skaper verdier for å ha noe å gi til dem som trenger det mest.
Syv kjappe med Ida Lindtveit Røse
Tekst: Hedvig A. Halgunset
Foto: Clement Størksen og Astrid-Therese Theisen
Mellom møter, besøk og utallige telefonsamtaler får vi en kjapp prat med KrFs nestleder, fylkesråden i Akershus og trebarnsmoren, Ida Lindtveit Røse. Her forteller hun om hvordan en vanlig dag kan se ut og hva som gir henne motivasjon til å sjonglere så mange viktige oppgaver samtidig.
Hvorfor ønsket du å bli fylkesråd?
- Det er det mange grunner til! Etter en periode som gruppeleder i opposisjon i Viken der vi ikke fikk gjennomslag for et komma, var det veldig spennende å komme tilbake i posisjon og kunne påvirke politikken hver eneste dag. Jobben er utrolig spennende og gir en unik mulighet til å påvirke politikken direkte og forme løsninger for fremtiden. Jeg har et sterkt engasjement for å få unge inn i idretten, uavhengig av bakgrunn. Jeg vet hvor viktig idretten var for meg i min oppvekst og ønsker at flere skal få muligheten til å gå på fritidsaktivitetene de ønsker. I tillegg er jeg veldig opptatt av å styrke næringsutviklingen i fylket og legge til rette for gründerskap. Vi trenger et levende Akershus som bidrar til flere arbeidsplasser og sterke lokalsamfunn. Her spiller næringslivet en nøkkelrolle!
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
- Ingen dager er helt like! Noen
dager går til lange møter der vi diskuterer og utvikler ny politikk og strategier, mens andre dager møter jeg representanter fra næringslivet, idretten og sosiale entreprenører. Disse møtene gir både inspirasjon og innsikt som kan bidra til viktige endringer. Jeg syntes det er ekstra spennende å dra rundt i fylket og møte så mange engasjerte folk som brenner for jobben eller bedriften sin. Jeg trives best når dagene er fulle av aktivitet, med høyt tempo og mange jern i ilden.
Hva er viktig for å takle et så høyt arbeidspress?
- Jeg er heldig som har et godt støtteapparat rundt meg, både på jobb og hjemme. Familien betyr alt, og de gir meg masse energi. I tillegg er crossfit-øktene mine gull verdt for å få utløp og klarne hodet. Og ikke minst hjelper alltid god kaffe gjennom dagen!
Er det noe folk ikke vet om deg?
- Haha, ja! Jeg er skikkelig dårlig på å parkere. Jeg gjør mitt beste, men
parkeringsferdigheter er ikke min sterkeste side. Hvis jeg skal ut for å besøke venner eller familie og ser at jeg må lukeparkere bilen, da må jeg ringe inn for å spørre om hjelp.
Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i fylket eller i din politiske karriere?
- Jeg er veldig stolt av at vi fikk økt barnetrygden, den første økningen siden 1996. Det er utrolig givende å ha fått gjennomslag for noe som betyr så mye for så mange familier. Jeg er også stolt av opptrappingsplanen for psykisk helse blant unge som vi fikk på plass da jeg var KrFU-leder. Politikk gir meg muligheten til å bidra positivt i mange menneskers liv, og jeg føler virkelig at arbeidet jeg gjør, kan bety en forskjell. Jeg opplever mye mening i å ha en jobb der målet hele tiden handler om å hjelpe og støtte de som trenger det.
Dette motiverer deg i hverdagen?
- Absolutt. Jeg får motivasjon av alle møtene og innspillene fra folk jeg jobber med og for. Å høre om utfordringer og behov på grasrotnivå gir meg en ekstra dytt til å jobbe enda hardere for positive endringer.
Hvis du kunne dra 15 år tilbake i tid, hvilke råd hadde du gitt deg selv?
- Det er et godt spørsmål. Hvis jeg kunne dra 15 år tilbake i tid, ville jeg rådet meg selv å huske å nyte øyeblikkene underveis. Selv om engasjement og høyt tempo er veldig gøy, er det viktig å huske på å balansere livet. Jeg ville rådet meg selv til å prioritere tid med familie og venner, ta vare på egen helse, og ikke være redd for å teste nye ting. Men mest av alt, dra et år til utlandet, for det blir bare vanskeligere å få til senere!
Ida gjør seg klar til et intervju med Dagbladet hvor hun har hengt opp avisartikler av bedriftseiere og gründere som investerer i lokalsamfunnet
Nei til narkotika
Tekst og foto: Clement Størksen
Det er en påskrudd fungerende partileder vi møter i gangen mellom to møter på Stortinget. Så engasjert er Dag-Inge Ulstein at det nesten virker som om resten av dagens agenda legges til side når vi spør om han har noen minutter til en prat.
–Alltid!
Bakgrunnen for samtalen i dag er at du bare for noen uker siden gikk ut med et løfte om å bekjempe kokainbruken dersom KrF kommer til makten. Hvor alvorlig er du når du sier at KrF skal å gå til «krig mot kokain»?
– Det er selvsagt en metafor jeg bruker, men ja, uten tvil mener jeg alvor, svarer han bestemt.
En rådgiver passerer raskt mellom oss før Dag-Inge får svart på spørsmål om motivasjonen for
engasjementet sitt rundt dette temaet.
– Vi har sett en alarmerende økning i kokainbruk blant unge, og samtidig en vekst i vold og kriminalitet i miljøene rundt. Vi vet at narkotika er selve driveren bak mye av denne kriminaliteten. Derfor er det sjokkerende når enkelte partier ønsker å fremstå tøffe på kriminalitet, men samtidig åpner for lovlig bruk og besittelse av ulike mengder narkotika. Da er det kanskje ikke så rart at vi uttrykker oss kraftig – situasjonen krever et tydelig standpunkt.
Han trekker pusten og tenker seg om et øyeblikk, men før vi rekker å stille neste spørsmål fortsetter han.
– Ikke bare ser vi hvordan kokain og andre rusmidler sniker seg inn i stadig flere miljøer, men også hvordan det påvirker både enkeltpersoner og familier. Dette er en kamp som vi må ta – ikke bare med straff, men også gjennom forebygging og rehabilitering. Vi må få på plass tiltak som gir ungdom trygghet og støtter dem til å ta gode valg, samtidig som vi sender et klart signal om at
rusmidler ikke hører hjemme i samfunnet vårt.
Nei til avkriminalisering og legalisering av narkotika
Tidligere i år raste debatten om avkriminalisering, legalisering, politiets virkemidler og rolle rundt narkotika. Mange vil peke på at legalisering er løsningen på alt, men Dag-Inge sier seg ikke enig i denne analysen.
– En ser i flere av stedene hvor narkotiske stoffer har blitt legalisert at illegale markeder fortsatt eksisterer, men for stadig sterkere stoffer. Jeg mener også det er feigt av oss å gi opp kampen mot rusbruk bare for å få ned tallene på kriminalitet.
En tydelig engasjert fungerende partileder fortsetter:
- Etter noen år i politikken har jeg blitt vant til debatten rundt narkotika. Det skal sterk ordbruk til før jeg blir overrasket. Men det overrasker meg at ikke flere tør å snakke om at narkotikabruk i seg selv er et problem.
Oppfølgingsspørsmål trengs ikke, for han er allerede klar til å utdype sitt resonnement.
Statistikken fanger ikke hele bildet
- Ofte handler diskusjonen bare om de målbare helsekonsekvensene av cannabisbruk, og vi kan miste av syne de andre, mer subtile,
men like viktige skadevirkningene. Selv om den fysiske helsen ikke lider umiddelbart, kan bruken få store konsekvenser for folks liv. Vi risikerer å skape en generasjon som faller utenfor arbeidsliv, ikke presterer fult ut i utdanning og personlige mål – ikke nødvendigvis fordi de har utviklet en alvorlig kronisk helseplage, men fordi de har havnet på et sidespor av konsekvenser som er vanskelig å komme tilbake fra.
Han har satt seg selv på en tanke, og følger den opp umiddelbart.
- En trenger ikke å reise lengre enn til USA for å finne steder hvor jevn cannabisbruk har eksplodert og nærmest blitt alminneliggjort i befolkningen. Det gjør noe med samfunnet, også utover hva som er målbart. Det er jeg overbevist om.
I det siste har det vokst frem en debatt i flere amerikanske stater hvor cannabis har vært legalisert en stund. En ser nå konsekvenser som har vært vanskelig å få øye på tidligere. Det har Ulstein fått med seg.
Vi må få på plass tiltak som gir ungdom trygghet og støtter dem til å ta gode valg.
– Dag-Inge Ulstein
– Nylig leste jeg en altfor lang artikkel fra The New York Times som beskriver en voksende bekymring rundt cannabisbruk i USA, spesielt blant unge voksne. Artikkelen forteller at rundt 18 millioner amerikanere over 18 år har rapportert symptomer på det som kalles cannabisbrukslidelse, og av dem regnes omtrent 3 millioner som fullt ut avhengige. De mest urovekkende tallene er blant de unge. Blant de mellom 18 og 25 år bruker over 4,5 millioner cannabis daglig eller nesten daglig – og hele 81 prosent av dem oppfyller kriteriene for cannabisbrukslidelse.
En kan se på Dag-Inge at han nettopp har innsett at neste møte snart er i gang.
- Slik skal vi aldri få det i Norge. Det skal KrF sørge for, avslutter han før han løper videre.
Fra kvantitet til kvalitet i skolen
Tekst: Jørgen Reymert Jensen Foto: Clement Størksen
KrFs utdanningspolitiker, Kjell Ingolf Ropstad, har over lang tid jobbet med en rekke forslag for å forbedre skolesystemet i Norge. Vi møter ham for å snakke om hvordan KrF-skolen vil heve kvaliteten i skolen, både for elever og lærere.
Kan du beskrive KrFs visjon for skolen?
– KrF vil innføre en førskole med mye frilek for 6 åringene og en kortere skoledag i hele grunnskolen for å løfte kvaliteten i den enkelte timen. Ved å gi lærerne mer tid til å bygge relasjoner med elevene og foreldrene og til å forberede undervisningen, kan vi få mer læring og bedre trivsel for barna. Vi vil også ha en mobilfri skole med flere lærebøker og mindre skjerm.
Stortingsrepresentanten snakker fort og engasjert mens han fortsetter å male fram KrFs visjon for norsk skole.
– Vi vil løfte lærernes lønninger, redusere undervisningstiden og kutte i bunden arbeidstid. I KrFskolen skal lærerne ha bedre tid til å se hver enkelt elev og støtte deres utvikling. Vi tror at når lærerne får mer tid til å bli kjent med elevene og foreldrene, vil både læringsutbyttet og barnas livskvalitet øke. Vår visjon er en skole som er tilpasset barnas behov og utvikling.
Men er det store utfordringer i det norske skolesystemet i dag?
– Ja, dessverre. De siste 30 årene har vi i realiteten fått to ekstra skoleår i grunnskolen, uten at resultatene er blitt bedre. Norske elevers ferdigheter i norsk, matematikk og naturfag er dårligst i Norden. 1 av 3 gutter og 1 av 5 jenter leser kritisk dårlig etter endt grunnskole. I tillegg har elevenes motivasjon falt, og vi ser økning i mobbing, skolevegring og diagnoser som ADHD. Dette er ikke lærernes feil, men vi ser at flere elever har dårligere språkferdigheter, er mer utmattet og har dårligere helse, noe som gjør det vanskeligere å opprettholde høyt læringsutbytte for alle.
Ingen sammenheng mellom lange skoledager og mer læring
KrF har lenge vært opptatt av å begrense antall timer barna er på skolen og gi rom for mer frilek. Nå forteller Kjell Ingolf oss at der får vi støtte fra faglig hold også.
–OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher har påpekt at læring ikke henger sammen med lange skoledager. Tvert imot krever lange skoledager ressurser som går på bekostning av kvaliteten. Vi mener vi kan oppnå mer med kortere skoledager, som i Finland. Dette gir ressurser til å satse på lærerne og gir dem mer tid til å forberede undervisningen og til å bygge relasjoner med elevene.
– En annen utfordring i dagens skole er leseferdighetene. Flere elever sliter med å utvikle gode leseferdigheter, og vi ser at lesemotivasjonen er lavere. Derfor ønsker vi en kraftig satsing på trykte lærebøker og på skolebibliotekene, slik kan vi redusere forstyrrelsene fra skjermene og fremme leseglede.
Du nevner Finland som et eksempel. Hva kan Norge lære av Finland?
– Finland er et veldig godt eksempel på et effektivt skolesystem med kortere skoledager. Der har de 23 færre uketimer i løpet av de 10 årene med grunnskole enn i Norge, men oppnår høyere læringsutbytte. Lærerne har høyere lønninger og mer tid til faglig utvikling og er mer fleksible i hvordan de organiserer arbeidsdagen. Ved å redusere timetallet i grunnskolen, og samtidig øke kvaliteten på undervisningen, frigjøres ressurser til andre viktige tiltak, som å heve lærerlønnene og forbedre arbeidsforholdene.
KrF heier på lærerne
Du nevnte løft for lærerne, hvordan gir KrF-skolen en bedre hverdag for lærerne?
– Vi ønsker å heve lærerlønnene, som er altfor lave, sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. Lærere på barne- og ungdomstrinnet tjener kun 77 prosent av det andre med samme utdanning tjener, og dette er blant de laveste nivåene i Norden. Vi foreslår derfor en lønnsøkning på 50 000 kroner per lærer, som staten kan bevilge til kommunene. Dette vil koste rundt 5,3 milliarder kroner, men er nødvendig for å rekruttere og beholde dyktige lærere.
Kjell Ingolf forteller at norske lærere har den lengste undervisningstiden i Norden. Han ønsker å redusere undervisningstiden for kontaktlærere med to timer, slik at de får mer tid til å jobbe med elever og samarbeide med kollegaer. En viktig del av KrFskolen er å kutte bundet tid med 25 prosent, for å gi lærerne mer fleksibilitet og bedre muligheter til å balansere jobb og familieliv.
Han avrunder med et klinkende klart budskap om KrF-skolen.
- Hjertet må tilbake i skolen. Vi må sette barna i sentrum og sørge for at skolen prioriterer kvalitet i læringen. Hvordan skal elever og lærere ellers lykkes?
Rommet for Kristelig Folkeparti er større enn på lenge
Tekst: Hermund Haaland
KrF bør med stor frimodighet hevde sin særegenhet i dagens politiske landskap. Samfunnsbyggeren, gründeren og partinestoren Per Sævik (84) tror nøkkelen til ny vekst ligger i verdiene som knytter oss sammen.
- Jeg tenker at rommet for KrF burde være bedre i dag enn på veldig, veldig lenge. Sporene av den politikken vi har ført er så tydelige i samfunnet. KrF burde med stor frimodighet hevde sin særegenhet i dagens politiske virkelighet, sier Per Sævik.
Vi er ytterst mot havet, helt ute i et av de mer forblåste delene av kongeriket, på spor etter gull. I Fosnavåg finner vi det vi leter etter.
Her treffer vi samfunnsbyggeren, gründeren – men også KrF-nestoren Per Sævik. Han har skapt flere tusen arbeidsplasser og verdier i milliardklassen. Det er likevel tydelig at det er noe dypere som bærer, for sunnmørsrederens anker går dypt. Drivkraften er gudsfrykt, hardt arbeid og samfunnstjeneste.
Brennende engasjement for KrF Båteventyret startet før han var tenåring. Allerede som 12-åring var
unge Sævik på skolen og i farens fiskebåt annenhver dag. I 1980 gikk han fra fiske til å starte sitt første offshore-rederi. Omtrent samtidig startet hans politiske engasjement, først som lokalpolitiker fra 1977, som ordfører i Herøy kommune fra 1988-1989, og som stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal fra 1989-1993. På Herøy vet de at de må ta verdiskapingen i egne hender. Da er det å ta politisk ansvar for folks trivsel, også utenfor arbeidstiden, helt selvsagt.
I en alder av 84 er han fortsatt på dekk i Havila, og fortsatt er engasjementet for KrF like stort. Vi vil derfor gjerne høre hans tanker om hvordan partiet kan løfte seg fremover mot valget i 2025, og om hva som blir viktig for å skape rom for et nytt næringsliv, også etter oljealderen.
- KrF skal ikke be om unnskyldning for at vi er til. Veien vi har gått på fra min tid på Stortinget og frem til i dag, synes ikke å ha lykkes - noe dagens situasjon er et bilde på. KrF har ingenting å tape på å være et tydelig verdiparti. Det som binder oss sammen, på tvers av synspunkter langs den politiske skalaen, er verdier som er annerledes enn det de andre partiene er opptatt av. Når det limet svekkes, så bites hestene, sier Sævik.
Foto: Havila
Per Sævik som ung fisker Foto: Havila
Det er et økende rom for tydelighet og de kristne grunnverdiene, mener han. Etter flere tiår hvor materialismen har økt, synes vi likevel ikke å ha håndtert denne velstandsveksten godt, i og med at samfunnsproblemene samtidig er så store.
- Det jeg noterer meg med en viss sorg, både med tanke på oss selv i Norge og i resten av Europa, er en negativ utvikling når det gjelder verdifundamentet vårt. Kristendommens plass i det offentlige rom er svak, samtidig som at vi ikke har greid å håndtere den materielle velstanden vi har fått. Vi trenger en sterkere balanse mellom ånd og hånd. Jeg hevder med betydelig styrke at vi ikke kan demontere verdifundamentet i et folk uten at dette får negative konsekvenser. Å fikse dette i andre enden, når problemene er oppstått,
– Det er behov for nytenkning og nyutvikling for å skape fremtidens arbeidsplasser.
– Per Sævik
Dag-Inge Ulstein møtte Per Sævik i Fosnavåg tidligere i høst, i forbindelse med et stort folkemøte om den økende beskatningen av norsk eierskap.
ser ut til å være et problem politikerne har store problemer med å løse, sier han.
Ny næringspolitikk nødvendig - Personlig legger jeg ikke skjul på at jeg er glad for Dag-Inge Ulsteins fokus på å utvikle en tydeligere næringspolitikk. At verdier må skapes før de kan brukes, og at han ser behovet for å utvikle arbeidsplasser for å ha levende bygder og byer langs kysten og i distriktene. Fra mitt ståsted er det et vesentlig grunnlag for partiets vekst at folk opplever at vi er opptatt av at folk både trenger noe å leve av – og noe å leve for. Denne kombinasjonen tror jeg er veldig viktig, sier Sævik.
For det nylig vedtatte statsbudsjettet kommer hele 400 milliarder kroner – eller omlag 20% - fra oljefondet. Det mener Sævik er en velsignelse. Likevel er det grunn til ettertanke, mener han, at Finland, som ofte skårer bedre enn oss på skoleindekser og har et vel så bra helsevesen som oss, klarer det uten oljepenger, med halvparten så stort statsbudsjett og med 250.000 færre ansatte i offentlig sektor. Det er et vesensbehov for nytenkning også i offentlig sektor, mener han, samtidig som at det er
behov for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat sektor, i en tid fremover hvor oljen blir mindre viktig for oss.
- Jeg synes det blir for mye snakk og for lite handling når det gjelder omstillingen og etablering av nye arbeidsplasser. Oljealderen kommer til å vare en stund til, men det er behov for nytenkning og nyutvikling for å skape fremtidens arbeidsplasser.
Samtalen går mot slutten, og Sævik er klar på at han i en alder av 84 år går inn i livets siste fase. I et lengre portrettintervju i Sunnmørsposten i høst, innrømmet han at han nå tar litt mer fri på lørdager, men at han ellers er i full jobb.
- Jeg håper og tror jeg gir neste generasjon nok armslag i Havila til å gjøre feil både en og to ganger og derved lære livets lekser selv, men jeg tror fortsatt at de er glade for at jeg er på plass. Jeg bruker å si at for min egen del tror jeg fullt og fast på at arbeid er en velsignelse, avslutter han. Det å stå i arbeid så lenge, tror han ikke nødvendigvis er for alle. Men for Sævik forblir engasjementet både for Havila, for Fosnavåg og Herøy, for Norge og for Europa – og ikke minst KrF - stadig like sterkt.
Spennende tider i vente
Tekst og foto: Astrid-Therese Theisen
– Jeg har skikkelig troa, jeg!
Ordene tilhører generalsekretær
Ingunn E. Ulfsten. Hun setter forsiktig fra seg de to kaffekoppene hun har i hendene og setter seg ned. «Troa» hennes er tydelig ektefølt. Smilet er bredt, og hun lener seg engasjert fremover.
Troa på hva?
– På KrF, og at vi kommer til å løfte oss inn mot valget. Jeg tror vi kommer til å overraske mange.
Idé møter Ingunn for å snakke om det generalsekretæren har som selvutnevnt favorittema, nemlig KrF-organisasjonen og det arbeidet som skal skje frem til stortingsvalget i 2025.
Ulfsten har siden hun startet i jobben for halvannet år siden jobbet med strategiarbeid, et arbeid mange i KrF-apparatet har blitt godt kjent med de siste månedene, både ansatte og tillitsvalgte.
– Jeg pleier å si at vi må face reality – and change it. Ja, det blir litt blanding av norsk og engelsk her, men det klinger liksom bedre på engelsk? sier hun lattermildt før hun fortsetter, mer alvorlig nå:
– Poenget er at vi må ha et realistisk bilde på situasjonen, men det betyr ikke at den trenger å forbli sånn. Vi kan endre det. Den siste tiden har vært krevende, men jeg tror at fremtiden kommer til å se langt lysere ut.
Ingunn har den siste tiden reist rundt i organisasjonen for å snakke om strategien og få innspill. Hun forteller at hun ser et stort engasjement i organisasjonen om dagen.
– Jeg opplever at det er en litt sånn «nå skal vi vise dem»-holdning, rett
– Jeg pleier å si at vi må face reality – and change it
– Ingunn E. Ulfsten
og slett. Motiverte medlemmer som mener at Norge trenger et sterkt KrF. Det er utrolig inspirerende å se.
Tid for nominasjon
I skrivende stund er det nominasjonsmøter i hele Norge. Nominasjonsmøtene er de som velger KrFs stortingslister, altså de kandidatene som stiller til valg til stortinget i 2025.
– Det er så mange gode kandidater! utbryter Ingunn begeistret.
– Mange av dem stiller til stortinget for første gang, men jeg er helt trygg på at de er godt rustet til det. Det er stas at så mange flinke folk har lyst til å være med å vise hvorfor KrF er viktig.
Fordi KrF kom under den berømte sperregrensen ved valget i 2021 består gjeldene stortingsgruppe
bare av tre representanter. Selv om representantene får gjort mer enn størrelsen på stortingsgruppa skulle tilsi, er Ingunn tydelig på at hun ønsker seg en gruppe som er dobbelt så stor etter valget i 2025 – minst.
– Og det tror jeg vi kommer til å få til, sier hun med overbevisning.
– Jeg tror folk ser at det er et stort behov for KrF i norsk partiflora. Norge trenger et parti som løfter verdier. Det er det bare KrF som gjør.
Snart tid for valg av partiledelse Også andre valg skal gjøres snart, i tillegg til stortingskandidatene.
I slutten av januar skal det velges ny partiledelse på et ekstraordinært landsmøte i KrF.
– Møtet avholdes i forbindelse med den årlige landskonferansen til KrF. Det blir spennende.
Det er bare partiledelse, altså partileder og to nestledere, som skal velges på det ekstraordinære landsmøtet. De resterende sentralstyremedlemmene skal velges på det ordinære landsmøtet som skal være i Bergen i april.
– Landsmøtet blir en del av helgen, og der må en være delegat for å komme. Men landskonferansen er åpen for alle, og det kommer garantert til å bli et av årets høydepunkt! Hvis ikke du har meldt deg på så håper jeg du legger fra deg magasinet et øyeblikk, klikker deg inn på krf.no og melder deg på, sier Ingunn.
Landskonferansen avholdes lørdag 25. – søndag 26. januar på Gardemoen, og samler flere hundre KrFere. Det blir dyktige innledere, gode seminarer og hyggelig festmiddag.
– Jeg håper virkelig du tar oppfordringen og melder deg på! Jeg kan nesten garantere at du kommer til å bli inspirert.
Årsmøtesesong
Det er mye som skjer i KrForganisasjonen fremover. De fleste
som har vært aktive i et lokallag eller fylkeslag kjenner lusa på gangen når årsskiftet kommer: det er tid for årsmøtesesong. Hundrevis av frivillige kommer til å skrive innkallinger, steke vafler, planlegge innlegg og velge både lokallagseller fylkesstyremedlemmer, og ikke minst: vedta ny politikk.
– Det er noen aktive måneder for KrF nå, og jeg blir veldig stolt når jeg ser det arbeidet som gjøres, sier Ingunn, før hun avslutter:
– Den innsatsen vi legger inn nå kan bety alt for det resultatet vi får etter valget. Det håper jeg motiverer deg til å stå på.
Våre bærende verdier
Tekst: Knut Jørgen Kirkeberg Foto: Clement Størksen
Denne høsten har alle KrFs 271 lokallagsledere fått brev med en personlig hilsen fra fungerende partileder Dag-Inge Ulstein. I dette intervjuet svarer Dag-Inge på spørsmål om bakgrunnen for brevet, som senere er sendt ut til alle KrFs medlemmer.
De lange linjene i KrFs politikk
Hvorfor ville du skrive dette brevet, Dag-Inge?
– Jeg ønsket å få fram de lange linjene KrF har kjempet for i norsk politikk, i mange år! KrF har vært, er, og skal være et verdibevisst parti. Ønsket med brevet var å minne oss alle på at disse er minst like relevante i dag. Det er jeg helt overbevist om
Han fortsetter engasjert: – Om under et år er det stortingsvalg, og det blir på mange måter et verdivalg. Vi vet at flere partier ønsker å utvide abortloven enda mer, ta fra trossamfunn støtten, tillate dødshjelp i Norge, avkriminalisere narkotika, legge ned veto mot nye friskoler, legge hindre for bedriftseiere som vil skape arbeidsplasser i Norge og mer til. Med alt dette som presser seg på, mener jeg at samtiden er overmoden for mer av KrFs politikk!
Et tydelig verdidrevet sentrumsparti
Et smil brer seg om munnen til Dag-Inge da vi spør om hva han skrev om i brevet.
– Først er jeg tydelig på KrFs politiske prosjekt, nemlig at KrF skal trekke norsk politikk mot et tydelig og verdidrevet sentrum.
Han fortsetter entusiastisk:
– Så skriver jeg om røttene til partiet, at vi helt siden begynnelsen i 1933 har kjempet for å styrke våre viktigste felleskap, som familiene, trossamfunnene, ja også idrettslagene! At vi i KrF ser noe større og viktigere enn individets enslige kamp for mer frihet, eller staten som den eneste løsningen på alle utfordringer.
Den fungerende partilederen forteller videre at det var viktig for han å få fram stoltheten han kjenner på når han ser på hva KrF er.
– Vi er et kristendemokratisk parti, trygt forankret i verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Vi er eldre og yngre, høykirkelige og lavkirkelige, tvilende, troende og ikke-troende. Vi vil alltid legge et kristent menneskesyn og samfunnsyn til grunn for vår politikk, slår han fast.
Skrev brev til klokken 02:00
Hvor lang tid tok det å skrive alle brevene?
– Vi fikk i stand et godt gammeldags samlebånd! Teamet
så raskt at håndskriften min ikke var pen nok til å skrive adressene på konvoluttene, så jeg holdt meg til å skrive en personlig hilsen på hvert brev, mens rådgiverne satte på frimerker, skrev adresser og limte igjen konvolutter. Jeg tvang rådgiverne hjem klokken elleve på kvelden!, sier Ulstein.
Men dere var vel ikke helt i mål da vel?
Hehe, kona mi Ingjerd støttet helhjertet ideen med verdipost til lokallagslederne. Så det ble til slutt nærmest som et familieprosjekt dette. Hun plukket meg i alle fall opp klokken 02, da ble det siste frimerket satt på!
Flere viktige og dagsaktuelle verdidebatter
Samtidig som Dag-Inges brev har blitt sendt ut til medlemmene, har KrF på Stortinget kjempet mot en utvidelse av dagens abortlov, og rykket ut mot en utredning av dødshjelp i mediene. Dag-Inge forteller at disse kampene ga ekstra motivasjon for å skrive ut om det han kaller «KrFs viktigste politiske kamp».
Han forteller:
– Som jeg skriver i brevet, merker vi oftere og oftere at partier både til venstre og høyre for KrF krysser stadig farligere grenser i politikk og retorikk. For dersom vi ikke protesterer mot alle forsøk på å gradere menneskeverdet, står hver og en av oss til slutt i fare for å ende opp som uønsket.
Han tar en pause før han poengterer:
– Fordi dette er KrFs viktigste kamp - å alltid stå opp for et samfunn med plass til absolutt alle!
Dag-Inge legger ikke skjul på at han føler på et veldig ansvar for å være med på å skape et vendepunkt for KrF. Slik han avsluttet brevet, ønsker han også å avslutte intervjuet:
– Nå som vi går inn i valgåret 2025 håper jeg alle KrFs medlemmer ønsker å skrive partiets historie videre. KrFs beste dager ligger ikke bak oss, men i tiden fremover, om det vi sammen skal skape nå. Jeg er sikker på at vi kommer til å overraske. Det er ingen som oss i norsk politikk. Ingen slåss for verdiene som oss. Det skal vi være stolte av.
Mye på gang hos KrFU
Tekst: Ingrid Olina Hovland Foto: KrFU
Norge står overfor en rekke utfordringer. Narkotikabruken blant unge øker, unges psykiske helse fortsetter å forverres, og vi står midt i en klimakrise, hvor vi trenger mer utslippsfri energi. Vi løser utfordringene best med kristendemokratisk politikk. KrFU sier tydelig nei til narkotika, ja til en reell aldersgrense på sosiale medier, og at klimakrisen løses best med kjernekraft!
Nytt sentralstyre KrFUs 78. ordinære landsmøte ble arrangert i Asker 20.-22. september. Det ble valgt nytt sentralstyre, hvor Hadle Rasmus Bjuland ble gjenvalgt til ett nytt år som leder. Det nyvalgte sentralstyret kommer til å ta organisasjonen til nye høyder det kommende året!
Bjuland er takknemlig for tilliten – Først og fremst er jeg veldig takknemlig for tilliten som landsmøtet nå gir meg for et nytt år som leder. Jeg gleder meg til å fortsette med å lede en organisasjon som har hatt en rekordhøy medlemsvekst dette året. Nå skal vi fortsette å bygge organisasjonen, utvikle ny politikk og sørge for at landet får en ny regjering i 2025, sier Bjuland.
Kontoret Ingrid Olina Hovland er ansatt som ny generalsekretær i KrFU. Hun har erfaring som nestleder i Rogaland KrFU og lokallagsleder i Stavanger KrFU. Det er veldig gledelig å få Ingrid Olina inn i rollen som generalsekretær! Ingrid Olina startet i jobben 1.september 2024.
– Det har vært spennende og lærerikt å tre inn i en ny rolle,
KrFUs kontor bestående av generalsekretær Ingrid Olina Hovland, rådgiver Anine Lie og leder Hadle Rasmus Bjuland
og jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen! Jeg har skikkelig troa på laget vårt, og jeg gleder meg til å se alt vi skal få til sammen fremover. Nå er det bare å brette opp ermene og stå på!
Anine Lie er ansatt som rådgiver i 80 prosent stilling. Hun har erfaring som fylkesleder i Trøndelag KrFU, nestleder i Agder KrFU og lokallagsstyremedlem i Lyngdal. Hun blir en viktig ressurs for partiet fremover! Anine startet 1.september 2024.
– De første månedene som rådgiver har vært skikkelig bra! Det er så mange motiverte og engasjerte KrFUere rundt i landet som jeg gleder meg masse til å jobbe med det neste året. Det neste året blir viktig, og jeg klar for å ta fatt på nye arbeidsoppgaver!
Ny politikk
Fjerne moms på «kassalappen»
Norge har tjent seg rik på dyrere matvarer, som følge av at merverdiavgiften har vært på en fast prosentsats. De siste årene har vært preget av inflasjon og dyrere matpriser, som store deler av befolkningen har fått kjenne på. Høye matvarepriser preger alle,
KrFUs
sentralstyre 24/25:
Leder: Hadle Rasmus Bjuland (24), Rogaland
Politisk nestleder: Erik Rønhovde (21), Vestfold
Organisatorisk nestleder: Constanse Borge (21), Telemark
Internasjonal ansvarlig: Ina Maria Berrefjord (22), Innlandet
Sentralstyremedlem: Jonas Ek (21), Agder
Sentralstyremedlem: Maja Krogtoft Klevstad (25), Nordland
Sentralstyremedlem: Fredrik Johan Aandstad Olsen (21), Telemark
Sentralstyremedlem: Torkel Bjuland (21), Rogaland
Sentralstyremedlem: Dorte Klokk (24), Møre og Romsdal
Første vara: Sondre Harestad (20), Rogaland
Andre vara: Andreas Gundersen (21), Troms
Tredje vara: Oda Bertine Bondevik Lie (19), Vestland
men går hardest utover sårbare grupper som sliter med å få endene til å møtes. Derfor ønsker vi å fjerne merverdiavgiften på alle matvarer.
Øke frikortgrensen til 250 000kr Det skal lønne seg å jobbe for unge og studenter. En økning av frikortgrensen vil bedre økonomien til mange unge som sliter på grunn av dyrt leiemarked og økte matvarepriser.
Øke aldersgrense på sosiale medier til 15 år Forskning viser tydelig at barn og unge sin psykiske helse blir dårligere av sosiale medier. 79 prosent av jenter og 69 prosent av gutter mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier selv om aldersgrensen er 13 år. Vi ønsker aldersgrense på sosiale medier til 15 år med bank-id verifisering.
Vi gleder oss til det neste året, og er klare for å gi alt frem mot valget!
Det var god stemning på KrFUs landsmøte i september
KrFs landbruksdag
Den 13. november inviterte Kristelig Folkeparti alle landbruksinteresserte KrFere til en fullspekket landbruksdag på Stortinget. Arrangementet ble en stor suksess, med alle plasser fylt og venteliste for de som håpet på en mulighet til å delta.
Engasjerende innledere
Deltakerne ble møtt av en rekke spennende innlegg som virkelig satte fart på engasjementet i salen. Innledninger fra ledere i Bondelaget, Småbrukarlaget, representanter fra TINE, NIBIO, Norsk landbrukssamvirke, og ikke minst bønder fra ulike typer
drift, viste den store bredden av norsk landbruk. Småbrukarlaget pekte på hvordan små og store gårdsbruk over hele Norge ikke bare bidrar til matproduksjon, men også til levende bygder, bosetting og opprettholdelse av kulturlandskapet. Bondelaget fulgte opp med en redegjørelse om forhandlingsinstituttet,
Tekst: Jørgen Reymert Jensen Foto: Clement Størksen
Kjell-Arne Ottosson og Magnus Oscarsson, riksdagsmedlemmer fra Kristdemokraterna
Deltakerne på omvisning på Stortinget
som gir norske bønder en forhandlingsplattform i møte med staten, og hvordan dette instituttet er avgjørende for bøndenes mulighet til å sikre bedre rammevilkår. De understreket også hvor viktig det er å øke selvforsyningsgraden i lys av beredskap og mattrygghet, noe som også er et fokusområde for KrF.
Gjester fra Sverige bidro også med spennende perspektiver.
Kjell Arne Ottosen og Magnus Oscarsson fra Kristdemokraterna tok opp utfordringene som svensk landbruk møter i EU, blant annet hvordan svenske bønder står overfor andre økonomiske og strukturelle vilkår sammenlignet med norske bønder. De adresserte også ulveproblematikken, en sak
som påvirker både svenske og norske bønder, da ulven krysser landegrenser
KrFs budskap
Dag-Inge Ulstein var tydelig i sitt budskap under KrFs landbruksdag: Norsk matproduksjon er helt avgjørende for landets beredskap. Med stor innlevelse poengterte han hvor viktig det er å gi norske bønder troen på framtiden tilbake. Han understreket at KrF vil jobbe for å sikre bedre økonomiske vilkår og velferdsordninger som gjør det attraktivt å drive gård – slik at bønder kan møte fremtidens utfordringer med trygghet. Han tok opp det alvorlige faktum at mange gårdsbruk legges ned, og at økonomien for flere bønder er svært krevende. For å endre
– Norsk matproduksjon er helt avgjørende for landets beredskap.
– Dag-Inge Ulstein
denne utviklingen ønsker KrF å øke selvforsyningsgraden i Norge og arbeide for at landbruket blir mer økonomisk bærekraftig, både på kort og lang sikt.
Landbruksdagen er en viktig del av KrFs langsiktige satsing på landbrukspolitikk. Som en del av denne satsningen har KrF opprettet et landbruksutvalg som har kommet med forslag til nytt partiprogram. Utvalget var også med å arrangere samlingen.
Hilsen fra KrFK
Det er høytidsstund når KrFs kvinner fra hele landet kommer sammen til landsmøte der kvinnepolitikken er i fokus.
Det var mye entusiasme å finne da KrF Kvinners landsmøte ble avholdt 19.- 20.oktober. Da ble det diskutert kvinnepolitisk program, målgrupper og relevante saker. Delegatene var sterkt engasjert i temaer som ungdom, eldreomsorg, lønnsforhold og bemanningsnorm for sykepleiere, voksentetthet i barnehager med mer. I KrF Kvinner er takhøyden stor; man kan sette ord på det som ikke settes ord på ellers. Begeistringen for partiet og våre uslitelige, kristne verdier gjennomsyret stemningen på landsmøtet og arbeidet som er utført i 2022-2024.
I KrF Kvinner arbeider vi jevnt og trutt i våre verv, men tankevekkende ytring fra en landsmøtedelegat er verdt å nevne:
«Personer har kommet og spurt om hva KrF egentlig mener? Da har jeg svart: Bare hør hva KrF Kvinner mener! Vi er den spydspissen vi skal være. Våre saker er så aktuelle, og håpet er at KrF skjønner hvilken ressurs vi er, eller: Tenk om vi gjør opprør? Vi har mye å tilføre, i kraft av at vi er kvinner.»
KrF Kvinner styrker KrF ved å motivere kvinner til politisk engasjement, dyktiggjøre kvinner til å ta del i det politiske liv og øke kvinners representasjon i politiske organer. Vi arbeider også for kvinners likestilling i samfunn, familie og arbeidsliv, nasjonalt og internasjonalt.
Vi i KrF Kvinner har arbeidet med høringssvar til den nye abortloven, med vinkling på å styrke rettsvernet til det ufødte liv og tiltak som
Inger Cecilie Neset, Anne Kathrine Sandnes Ebitu, 2. nestleder Renate Giske, Ingvild Kvalsnes Blom og leder Mariam Rapp. Foran f.v.: Bente Groven-Syversen og 1. nestleder Ragnhild Aadland Høen.
sikrer kvinner trygghet til å føde. Vi ønsker å endre Grunnlovens §93 slik at fosteret anerkjennes som et selvstendig menneskeliv med rett til liv fra unnfangelsen av. Vi mener det bør være førende for den nye abortloven at det ufødte liv gis anerkjennelse og rettigheter som i Grunnlovens § 6 og Arvelovens § 66. Jfr. Forslaget om ny formålsparagraf.
På landsmøtet blir alltid årstema vedtatt for to år. I 2022 var tema «Kvinner, grundere og grønt skifte», med fokus «Kjønnsbølgen, Eldrebølgen og Klimabølgen». I 2023 fokuserte vi på «Kvinner og menn i et likestilt samfunn», og «Foreldremyndigheten,
konverteringsloven og likestilt foreldreskap», kjønn og kvinnehelse. Vi er glade for at foreldreretten kom inn i prinsippprogrammet til KrF. Årets tema er «Jenter og kvinners rettsikkerhet», med vekt på økonomisk vold, voldtektsutvalgets innstilling, partner-/æresdrap, sosial kontroll og ungdomskriminalitet. Tema for 2025 er «Kvinner, bioteknologi og kunstig intelligens» og i 2026 «Kvinner og fremtidige helseutfordringer». Alle kvinner i KrF er hjertelig velkommen til våre samlinger! Her møter du grasrota i KrF – den typiske KrF-velgeren.
Mariam Rapp, leder i KrF Kvinner
Det nye styret i KrF Kvinner ble valgt på landsmøtet 19.-20. oktober. Bak f.v.
Demokratiprosjekter i en urolig verden
Tekst: Ellen Johanne Weydahl
I sommer gikk KrF og KrFU i gang med nye prosjektperioder i Etiopia, Belarus og Libanon. Vi er inne i en tid hvor det å støtte opp om demokratiske krefter kanskje aldri har vært viktigere.
Autoritære regimer er på fremmarsj i verden, og antallet liberale demokratier har sunket til 32. Mange land er skeptiske til at demokratiet er den beste styreformen, og ser etter andre alternativer. I møte med slike spørsmål må vi kunne begrunne hvorfor vi mener demokratiet er verdt å stå opp for, og hva vi mister dersom vi heller velger noe annet.
Menneskene vi samarbeider med i Belarus vet hvordan det er å bo i et autoritært land. Belarusiske myndigheter tillater ikke kritikk av regimet, og statlige sikkerhetstjenester overvåker vanlige innbyggeres telefonsamtaler og internettbruk. Journalister, aktivister og vanlige folk utsettes for vilkårlige arrestasjoner, og politiske partier får kun eksistere dersom de hegner om det sittende regimet. I et slikt land er det lett å miste troen på en demokratisk fremtid, men mange
belarusere holder motet oppe. KrF får gjennom sitt prosjekt være med på å støtte demokratiske krefter i Belarus og bidra til at troen på en demokratisk endring fortsatt lever.
I Etiopia har mye skjedd siden landet fikk ny statsminister i 2018 og tok flere skritt i demokratisk retning. Å gå fra å være en ettpartistat til et flerpartidemokrati er ikke lett. Nye institusjoner skal utvikles og en ny politisk kultur skal bygges, og her spiller politiske partier en helt sentral rolle. De politiske partiene er bærebjelker i et velfungerende demokrati, og deres bidrag er derfor avgjørende. I Etiopia samarbeider KrF med organet hvor alle de politiske partiene møtes, og kan her bidra til å tilrettelegge for tverrpolitisk samarbeid og inkludering av marginaliserte grupper.
I Libanon er det krig. De ni ungdomspartiene KrFU samarbeider med her bruker mye av tiden sin på å hjelpe mennesker som har flyktet fra Sør-Libanon. Men også Beirut, midt i Libanon, er utsatt, og det kan være farlig å bevege seg rundt i hovedstaden. Alle prosjektaktiviteter foregår derfor på digitale flater. Rett før krigen brøt ut, møttes 25 representanter fra de libanesiske og norske ungdomspartiene til en seminarhelg om tverrpolitisk samarbeid og politikkutvikling. Her utforsket vi blant annet hvordan politiske partier både skal fremme ulike politiske løsninger og konkurrere med hverandre, og samtidig kunne samarbeide når det kan gi resultater.
Demokratier er sårbare, så la oss støtte opp om de demokratiske kreftene som finnes, og ta vare på verdens demokratier – og vårt eget.
I september møttes 25 representanter fra de norske og libanesiske ungdomspartiene til en seminarhelg om tverrpolitisk samarbeid og politikkutvikling
Tusen takk!
KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk. Det er vi dypt takknemlige for!
Mener du KrF har den beste politikken?
Ønsker du å gi en gave til støtte for KrFs arbeid?
Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt. Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer og å nå ut med budskapet vårt og politikken vår.
Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»
Vipps din gave
«Gaver KrF» / 770077
Returadresse: Kristelig Folkeparti, Nedre Vollgate 5, 0158 Oslo
Hva skjer?
Januar
14. Fylkeslederforum
Meld deg på landskonferansen her
24. Toppskolering, 1.kandidater til Stortinget
24. Samling for unge folkevalgte
25. Ekstraordinært landsmøte 25-26. KrFs landskonferanse
Februar
3. Samling for listekandidater til Stortinget
5. Digitalt medlemsmøte
12. Valgkamplederforum for fylkenes valgkampledere
13. Kommunepolitikerforum
26. Fylkeslederforum
Mars
5. Lokallagslederforum
21.-23. Toppskolering, 1.kandidater til Stortinget 21.-22. Landsstyremøte
21.-22. KrFUs Vårkonferanse
31. Samling for KrFs ordførere og varaordførere
April
9. Valgkamplederforum for fylkenes valgkampledere
22. Fylkeslederforum
24. Toppskolering, 1.kandidater til Stortinget 24-27. Landsmøte
Mai
5. Digitalt medlemsmøte
6. Fagdag for fylkespolitikere
14. Lokallagslederforum
22. Fylkeslederforum
28. Valgkamplederforum for fylkenes valgkampledere
Juni
14. Standsaksjon – over hele Norge
Ny adresse?
Eller vil du ha Idé digitalt?
Har du endret postadresse eller e-post?
Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.
NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.
Send en e-post til krf@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00