KrFs medlemsblad Ide nr 1 2023

BOLLESTAD: – NÅ SKAL VI VISE DEM

3 Hilsen fra generalsekretæren

4 Bollestad:

4 – Nå skal vi vise dem

8 Heier på hverdagspappaer og -mammaer

10 Ødeleggende kutt til friskoler, bibelskoler og ideelle organisasjoner

KRISTENDEMOKRATIETS BETYDNING - FØR OG

12 KrF-ordfører reiste til fronten i Ukraina

14 Kristendemokratiets betydning

- før og nå

16 Hjelpen du trenger, når du trenger den

17 «Difor står eg på liste til KrF»

18 Klar for å kaste landets AP- og SPordførere ut av sine kontorer!

REDAKTØREN HAR ORDET — INGVILD OFTE ARNTSEN

I skrivende stund sitter jeg på KrFs landskonferanse. Etter noen år med færre muligheter til å samles virker det som at flere enn meg som synes det er fint å komme sammen. Over 360 KrF-ere fra alle landets fylker samles over to dager for å bli inspirert, utfordret og klare for å drive valgkamp før høstens lokalvalg.

Det er også målet vårt med denne utgaven av Idé: inspirere til innsats for å løfte partiet inn mot valget. Her kan du få innblikk i partiets nye politiske strategi og hvorfor Olaug Bollestad nærmest gløder når hun snakker om den. Hun forteller om at vi skal løfte viktige hjertesaker som familie og eldre, og et samfunn som bygges nedenfra hvor familieeide bedrifter er viktige hjørnesteiner. Hun forteller også om at vi vil snakker mer om familier med eldre barn og helsepolitikk generelt. Vårt forslag om en skolestartreform som skal gi de minste elevene en bedre start i skolen, med mer læring gjennom lek og mindre stillesitting er et eksempel på dette. Les mer om det og Dag Inge Ulsteins heiarop til familiene i dette bladet. Du bør også lese saken med en opprørt og engasjert Kjell

20 Demokratibygging i Libanon

22 Landskonferansen

24 Verdiskaping i hele landet

26 Foreldreretten, eldre og helse på dagsorden.

27 Verv en venn!

Ingolf Ropstad som kritiserer regjeringens kutt til friskoler og ideell aktører.

Høstens valg er et lokalvalg og rundt om i hele landet har KrF dyktige representanter som sørger for å påvirke politikken i sin kommune eller fylke. Få med deg Ann Kristins Bruns innlegg om hvorfor hun har sagt ja til å stå på liste for KrF. Du kan også lese om vår ordfører Jonas Sayed som reiste til fronten i Ukraina.

Våre folkevalgte bruker mye tid og krefter på å skape gode lokalsamfunn som er gode for både de yngste og de eldste blant oss. Dere er noen helter som vi er veldig stolte av! Etter valget i september er målet vårt å ha enda flere gule representanter, og vi håper dette bladet er med på å inspirere deg til å jobbe sammen med resten av laget for nå dette målet.

God lesning!

Ansvarlig redaktør: Ingvild Ofte Arntsen, ingvild-Ofte.Arntsen@stortinget.no. Redaksjonsråd: Thea Myhr, Jørgen Reymert Jensen, Astrid-Therese Theisen og Ingvild Ofte Arntsen. Tips: Send dine tips til ide@krf.no. Annonser: Send en epost til ide@krf.no. Foto forside: Oda Valland Nordli. Design og trykk: Aksell AS. Opplag: 10 500. Utgiver: Kristelig Folkeparti.

NÅ

KRF-ORDFØRER REISTE TIL FRONTEN I UKRAINA

S. 4–7

S. 14–15

S. 18-19

Hilsen fra generalsekretæren

Gode KrF-venner!

KrF er et verdifellesskap. Vi er idealister og verdibaserte.

Verdiene våre er viktig for oss, og vi ønsker at disse skal få være med å prege det samfunnet vi er en del av.

Sammen setter vi nå kursen mot valgene i september 2023 og 2025.

Ut ifra våre kristendemokratiske verdier skal vi utvikle politikk – for de som trenger det mest.

I dette nummeret kan du lese mer om de overordnede valgkampsakene til KrF.

KrF skal fortsette å heie på familiene ved å løfte valgfrihet og bidra til en god oppvekst for barn og unge.

Med vår lagleder Olaug som er brennende opptatt av et godt og forsvarlig helsetilbud til alle skal vi være en tydelig stemme for å bygge et velfungerende og robust helsevesen, og samtidig bidra målrettet og konstruktivt til å skape et aldersvennlig samfunn.

Inn i valgkampen vil vi også løfte politiske løsninger som støtter verdiskapning og samfunnsbygging nedenfra, som legger til rette for lokalt næringsliv og gründerskap, samt å styrke lokalsamfunn og frivilligheten.

Da Olaug tiltrådte som partileder sa hun: Sammen skal vi fornye

politikken, forsterke organisasjonen og forbedre kommunikasjonen.

Kjernen i fornyelsen må være å få klart frem KrFs verdier: det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvaret, og ved å gjøre det vi er best på, enda bedre, og med kreativitet og kraft.

Vi skal samtidig fortsette å bygge organisasjonen, gjennom å få flest mulig til å bli med på KrF-laget. I 2022 fikk vi over 1000 nye medlemmer! Det er veldig gledelig og vel verdt å nevne!

Vi har blitt en vervende organisasjon som inviterer inn nye i KrF-laget. Vi har blitt mer frimodige til å gjøre den personlige henvendelsen og å invitere flere med på laget. Forskning viser at mer enn 90% av de som blir med i et politisk parti, lag eller forening ble med fordi noen spurte konkret om de ville være med. Bak hvert nytt medlem ligger det derfor oftest et frimodig spørsmål: «vil du bli med på laget vårt?». Og en invitasjon «vi trenger en som deg!»

I 2023 skal vi frimodig fortsette å stille dette spørsmålet og gi denne invitasjonen til enda flere. Hvert eneste medlem i KrF er viktig, og er med å utgjøre en forskjell!

På vei inn i lokalvalget skal arbeidet med politikkutvikling primært

rettes inn mot lokale forhold og behov. Det handler om å lytte, samtale og å ha gjensidig dialog med folk over hele landet. Se folks håp, drømmer og ambisjoner. Kjenne utfordringene og bekymringene. Og fremme offensiv politikk, som treffer inn i folks hverdag.

I januar var vi samlet til en inspirerende landskonferanse og i april samles vi til et spennende og viktig landsmøte. Her tas viktige politiske valg for partiet vårt, ja for landet vårt. Samtidig samler vi troppene og henter inspirasjon i fellesskapet for arbeidet frem mot valget.

Vi har et sterkt lim som binder oss sammen: Det kristendemokratiske verdigrunnlaget, som ofte oppsummeres i tre ord: det kristne menneskeverdet, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Vi fornyer oss ikke for å glemme våre verdier, men vi fornyer oss for å fremme våre verdier.

Sammen skal vi vise fram KrF på sitt beste - med utgangspunkt i våre verdier - til beste for samfunnet vi er en viktig del av. Vi kan være både stolte av og frimodige på vegne av verdiene KrF-laget kjemper for.

Bollestad: – Nå skal vi vise dem

Tekst: Astrid-Therese Theisen

– Dette er stas. Vi har reist land og strand rund samtidig som det har blitt jobbet hardt med tall og analyser.

Etter et hektisk år møter Ide partileder i KrF, Olaug Bollestad, for å snakke om KrFs nye politiske strategi. Vi møter en offensiv partileder som er tydelig stolt.

– Og ikke minst har vi sett på hvilke politiske saker som er viktig for KrF-hjertet. Det skal ikke bare være harde analyser og tall. Det skal være den politikken som er riktig og best for folk.

Et samfunn bygget nedenfra

Når Olaug Bollestad forteller om sitt politiske engasjement begynner hun ikke først og fremst å snakke om en politisk sak. Hun snakker om en måte å tenke om samfunnet på.

– For meg handler politikk om hvordan vi ser på samfunnet. Samfunnet er ikke staten, det er oss. Det er vi som bygger felleskap. For Støre-regjeringen kan det virke som staten alltid er svaret. Jeg er rett og slett uenig, sier Bollestad.

På spørsmålet om hun kan forklare hva hun mener trekker hun frem to ganske ulike saker.

– Det er ikke staten som hjelper de som virkelig faller utenfor i samfunnet. Det er det frivillige og ideelle som gjør. Ja, vi har et sikkerhetsnett i velferdsstaten, men det nettet er ganske grovmasket. Det kan føre til noen harde og brutale fall. Heldigvis har vi en tjukkas under, akkurat som i gymmen på skolen. Den tjukkasen er de frivillige og ideelle. For eksempel Frelsesarmeen som gir folk som ikke har råd til det mat eller gir helsehjelp til de som ikke får det av det offentlige. Eller Blå Kors som hjelper folk som sliter med rus både med behandling og et sted å bo.

– For KrF er det også viktig å understreke at det ikke er staten som skaper verdier. Det er det folk og næringsliv som gjør. KrF er spesielt opptatt av de små og mellomstore bedriftene. Ofte er disse hjørnesteinsbedriftene rundt omkring i landet, sier hun.

Helsepartiet KrF

Før Olaug Bollestad ble politiker jobbet hun som sykepleier. Det gjorde hun lenger enn hun har vært politiker, og engasjementet for helsepolitikk kommer tydelig frem.

–Jeg tror folk kommer til å merke at det er en sykepleier som sitter med hånden på rattet, smiler partilederen.

Med spådommer om fremtidig sykepleiermangel samt at rekordmange nå står uten fastlege er det klart at Norge trenger et parti som som løfter de viktige debattene fremover. Det er en rolle Bollestad tar på seg med største alvor.

– Situasjonen slik den er nå er kritisk. Regjeringen styrer mot krise og hele helsesektoren trenger en helomvending. Det løser seg ikke av seg selv, sier Bollestad.

– Regjeringen tar kanskje ikke dette på alvor, men det gjør KrF. Nå har vi lagt frem et sykepleierløft i Stortinget med 18 offensive tiltak som vi tror ville sørget for at flere blir sykepleiere, og ikke minst at flere orket å stå i yrket over lengre tid. Slik det er nå velger altfor mange å gå fra yrket. I fremtiden trenger vi langt flere sykepleiere, så jeg håper vi kan få flertall for flesteparten av disse forslagene.

Mer «demenskoret» i eldreomsorgen

KrFs engasjement for en god eldreomsorg er stort. Bollestads private engasjement er minst like ektefølt.

– Olaug Bollestad

–Jeg er pårørende til en venninne med demens som bor på sykehjem. Ofte er det en kamp mot systemet for at hun skal få den hjelpen hun fortjener.

Bollestad forteller at hun opplever pleiere som vil vel, men som ikke har verktøyene til å legge til rette for at venninnen hennes får det hun fortjener.

– Og det gjør meg veldig vondt.

Som mange andre har Bollestad sett Demenskoret på NRK denne vinteren. Hun er begeistret.

– Jeg grein og lo om hverandre. Dette er en helt fantastisk måte å vise omsorg for eldre. Og ikke minst er det viktig for å sette eldreomsorg på dagsorden!

Bollestad sier hun er glad for at «hele Norge» nå snakker om hva vi kan gjøre for å bedre eldreomsorgen.

– Og jeg tror vi trenger litt mer «demenskoret» i norsk eldreomsorg, sier hun, og forklarer:

– Demenskoret viser så nydelig hvordan vi kan møte hverandre –ta vare på hverandre - når helsen skranter. Det burde flere få oppleve. Det må ikke skje gjennom et kor for demente, men vi må ha mer

Nå er det på tide med en skolestartreform. KrF vil skrote seksårsreformen og erstatte første klasse med førskole.

av gleden, humoren, maten, aktiviteten og mestringen. Det skal være fint å bli eldre.

Oppvekstpartiet KrF

Mange forbinder nok KrF med familiepolitikk, og kanskje spesielt kontantstøtten. Det er viktig og fortsatt relevant politikk.

– Valgfrihet er viktig for KrF. Det er familiene selv, ikke staten, som vet hvordan det er best for dem å organisere hverdagen. Derfor vil KrF beholde kontantstøtte og skrote den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen. Hver familie er unik, og vår jobb er ikke å overstyre dem!

Bollestad forteller at mange foreldre har tatt kontakt med henne fordi de er fortvilet over den manglende fleksibiliteten de første årene.

Men utfordringen for familiene er mange, og fremover skal partiet jobbe med å vise et større spekter av familiepolitikken.

– Veldig mange er bekymret for familieøkonomien. Med økte levekostnader har det blitt trangt for mange. I regjering økte vi barnetrygden for første gang på over 20 år. KrF vil øke den ytterligere. For de eldre ungene fikk vi innført et fritidskort som skulle gi barn mellom 6 og 18 år mulighet til å delta på aktiviteter. Det har regjeringen fjernet, sier hun.

Bollestad er også opptatt av at KrF skal være et oppvekstparti.

– Nå er det på tide med en skolestart-reform. KrF vil skrote seksårsreformen og erstatte første klasse med førskole. Erstatte læringstrykk med lek. Vi må rett og slett endre fokus fra å gjøre barna klar for skolen, til å gjøre skolen klar for barna!, sier den engasjerte partilederen.

Et sterkt verdiparti

– Som grunnmur i alt vi gjør har vi med oss de kristne verdiene. Det er disse vi bygger politikken vår på. KrF skal fortsette å være en tydelig stemme for det ukrenkelige

menneskeverdet, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Det trengs mer enn noen gang, slår Bollestad fast.

Bollestad smiler, før hun avslutter:

– Det hender at disse forstårsegpåerne sier at KrF-prosjektet er dødt. Men det skal vi sannelig vise dem at det ikke er!

KrF skal fortsette å

være en tydelig stemme for det ukrenkelige menneskeverdet, nestekjærlighet og forvalteransvaret.

Det trengs mer enn noen gang

– Olaug Bollestad

Heier på hverdagspappaer og ­mammaer

– Man trenger ikke doktorgrad i farskap eller morskap for å være en god forelder. For det barna dine trenger er deg. De trenger tryggheten av din tilstedeværelse.

Stortingsrepresentant, KrF-nestleder og firebarnsfar Dag Inge Ulstein forklarer ivrig hvorfor han synes det er så viktig å heie fram hverdagspappaer og hverdagsmammaer og den jobben de gjør.

– Forskning viser at jevnlig middagsspising sammen, lesestunder og bare det å prate sammen øker barnas verbale og matematiske forståelse, og har stor betydning for hvordan det går senere i livet. Det viktigste er med andre ord de≈små tingene vi gjør sammen, i en vanlig hverdag. Mammaer og pappaer betyr mer enn vi aner og de fortjener en stor takk for den jobben de gjør!

På spørsmålet om hvilken rolle politikken skal spille i dette svarer Ulstein at det først og fremst handler om å legge til rette.

– Vi KrF-ere pleier jo å si at vi skal styrke og støtte familiene, ikke styre dem. Det er så sant! Det betyr blant annet å legge til rette for valgfrihet, fordi barn, foreldre og familier er forskjellige og det er familiene selv som vet best hva som passer for nettopp dem. Det handler også om trygghet. KrF prioriterer å styrke barnefamilienes økonomi, sier Ulstein.

Tekst: Aksel Jakobsen

– Dette er noe KrF lenge har levert på og det gjør vi fortsatt. Da vi var i regjering økte vi barnetrygden for første gang på over 20 år, vi styrket engangsstønaden og kontantstøtten og vi innførte fritidskortet. Det er vi stolte av. Men, vi er langt fra fornøyde. Som partileder Olaug Bollestad snakket om i sin tale til Landskonferansen i slutten av januar så må norsk politikk bort fra tendensen til at familiepolitikken først og fremst brukes til å styrke likestilling eller arbeidslinja. Det er «familielinja» - det som er best for barna og familiene, som bør vær førende.

Hva er de viktigste tiltakene som kan gi familiene denne valgfriheten og tryggheten?

-Barnetrygd, kontantstøtte og tilgjengelige barnehageplasser med høy kvalitet er alt veldig viktig for å sikre valgfrihet, sier Ulstein, og fortsetter:

- Barnetrygden er også svært effektivt i kampen mot barnefattigdom, noe som har blitt bekreftet av nye tall fra SSB. Tallene viser at økningen i barnetrygden som KrF fikk til i regjering har ført til en betydelig reduksjon i antallet barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Derfor er det så tragisk at regjeringen nå kuttet barnetrygden ved å ikke

prisjustere den i budsjettet. Selv om SV fikk rettet opp litt av kuttet i budsjettforhandlingene, gjør prisøkningen at det fortsatt ligger an til et reelt kutt i barnetrygden.

En moderne familiepolitikk

Når Ulstein blir utfordret på hva en moderne familiepolitikk handler om, svarer han å gi familiene mer tid sammen, gode og fleksible støtteordninger – og et arbeidsliv som legger til rette for at familie og jobb kan kombineres.

Når KrF snakker om familiepolitikk, snakkes det ofte om småbarnsfasen. Hva med de familiene som har fått litt eldre barn, har KrF politikk for dem også?

– Absolutt, og vi har bestemt oss for å jobbe enda mer med politikk for de familiene som har eldre barn. Tidsklemma kan kjennes like påtrengende når barna er litt eldre, og du føler du driver taxibedrift på si, med privat kjøring til og fra fotballtrening og andre fritidsaktiviteter.

På spørsmålet om hva slags politikk Ulstein tenker er relevant for familier med større barn peker han på to viktige grep som KrF foreslår, som han tror mange foreldre vil nikke anerkjennende til.

– For det første, må vi sikre at alle barn mulighet til å delta i fellesskapet. KrFs svar på det er fritidskortet for alle barn fra 6 til 18 år. Det er ubyråkratisk, enkelt og målrettet. Flere nyhetsreportasjer den siste tiden har fortalt om barn og unge som står i fare for å droppe ut av idrett og frivillighet på grunn av at foreldrene opplever trangere økonomi. Her er fritidskortet et konkret svar.

– For det andre, tenker jeg at KrF forslaget om reversering av seksårsreformen i barneskolen blir viktig. Evalueringen av reformen viser at intensjonene bak reformen ikke blir møtt. I stedet for lekbasert læring og frilek, har det blitt mer stillesitting, kartleggingstester og tavleundervisning. Når vi vet at stadig mer skjermbruk også stjeler tid fra den frie og barnestyrte leken, blir det desto viktigere å ta grep. Vi må gjøre første klasse om til en førskoleklasse. Vi må erstatte læringstrykk med lek. Forskningen er entydig på at å ta leken fra barna har negative sosiale og psykiske effekter, og det bedrer heller ikke skoleresultatene. Særlig er det mange gutter som sliter med tidlig skolestart.

Mammaer og pappaer betyr mer enn vi aner og de fortjener en stor takk for den jobben de gjør!

– Dag Inge Ulstein

Ødeleggende kutt til friskoler, bibelskoler og ideelle organisasjoner

– Regjeringen strammer inn overfor friskoler, kutter støtten til bibelskoler og ødelegger den økonomiske forutsigbarheten til en rekke ideelle organisasjoner.

Tekst: Aksel Jakobsen

KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad er tydelig engasjert når Idé treffer han mellom slagene på KrFs store landskonferanse på Gardermoen. Det er regjeringens kutt til friskoler, bibelskoler og ideelle organisasjoner som får ham til å tenne på alle plugger.

- Nå må regjeringen se å fjerne de ideologiske skylappene sine!

Han mener regjeringens politikk utrykker manglende forståelse for hvor viktig dette mangfoldet er for den enkelte, for lokalsamfunn og for hele det norske samfunnet.

Han er bekymret for frivillige og ideelles fremtid.

- Frivillighet og ideelle initiativ presses fra flere hold. Høyresidens overdrevne tro på marked og kapitalkrefter kan være ødeleggende for frivilligheten og det rike mangfoldet som kjennetegner den norske samfunnsmodellen, sier Ropstad.

- Men minst like ødeleggende er venstresidens hang til offentlige, enhetlige løsninger og systemer, som ikke gir særlig plass til verken private initiativ eller ideell sektors engasjement.

Radikalisert skolepolitikk

Hvilke konkrete politiske grep fra regjeringen tenker du på?

-Regjeringen kutter 40 millioner til friskolene. Det er småpenger på statsbudsjettet, men katastrofalt for skolene. Resultatet kan bli dyrere skolepenger, og at foreldrenes lommebøker i større grad avgjør hvem som kan velge en friskole. Er det virkelig det man ønsker?

Regjeringen har kuttet det såkalte likebehandlingstillegget for å drive musikkopplæring på Kongshaug Musikkgymnas, KVS i Vennesla og lignende skoler. Det betyr et kutt

på nesten 20 prosent og kan i verste fall bety nedleggelse.

- Det paradoksale her er at det var Jens Stoltenberg som så at et slikt tilskudd var nødvendig for at disse skolene kunne fortsette å dyrke fram musikalske talenter. Kunskapsminister Brenna går nå bort fra denne konstruktive linjen.

- Det er en radikalisering av Arbeiderpartiets skolepolitikk. Ropstad rister på hodet og fortsetter:

- Men at også Senterpartiet er med på denne politikken er enda vanskeligere å forstå.

Friskoler og parallellsamfunn

Kunnskapsministeren uttalte nylig til Vårt Land at hun «frykter at livssynsskoler bidrar til parallellsamfunn», og at «man ender opp med å leve litt ulike liv, avhengig av skole». Deler du denne frykten?

-Nei, på ingen måte. Det er en kunnskapsløs påstand uten belegg. Om kunnskapsministeren besøker noen friskoler vil hun oppdage et stort mangfold av ulike elever.

Ropstad understreker at barn og ungdom som går på friskoler selvsagt deltar i samfunnet som alle andre, for eksempel i helt vanlige fritidsaktiviteter. De spiller fotball på det lokale idrettslaget eller spiller i korpset på 17. mai.

-Alvorlig talt, skulle Kristelig Gymnasium i Oslo, Drottningborg i Grimstad og andre friskoler bidra til parallelsamfunn? spør Ropstad retorisk.

-Hverken Stoltenberg familien, kongefamilien eller innvandrerfamilien på Grorud undergraver fellesskolen ved å sende barna på friskoler med alternativ pedagogikk- eller livssynsprofil. Tvert imot er disse skolene en del av vårt felles skolesystem, på linje med en kommunalt drevet skole.

- Når det gjelder bekymringen for “at man ender opp med å leve litt ulike liv», så er nok det noe kunnskapsministeren må venne seg til. Folk, familier og barn er forskjellige, de tar ulike valg og lever ulike liv, uansett om det passer Arbeiderpartiet eller ikke. Mangfold kalles det, og regnes vanligvis som et flott konsept, slår Ropstad fast.

Men er det ikke viktig å styrke den offentlige skolen, slik Brenna sier hun vil gjøre?

- Ja, men da må hun fremme tiltak som faktisk styrker den offentlige skolen, i stedet for å angripe friskolene. KrF kjempet gjennom en lærernorm i forrige stortingsperiode som har gitt oss 2500 flere lærere. Det gjør at flere elever blir sett og hjulpet. Nå tar vi til ordet for en førskolereform, der vi vil endre 1. klasse til en førskoleklasse med mer frilek og lekbasert læring. Vi tror at slike grep vil styrke skolen og den avgjørende tidlige innsatsen, sier Ropstad.

Kutt også til ideelle aktører

I statsbudsjettet kuttes det også i tilskuddet til bibelskolene. I tillegg har en rekke ideelle aktører som Frelsesarmeen, Blå Kors, P22, KIA og Amathea mistet øremerkede tilskudd.

- Jeg har sjelden opplevd en regjering som har hatt en mer negativ politikk og retorikk mot alt som ikke er offentlig enn det denne regjeringen står for, sier Ropstad før han understreker KrFs viktige stemme i disse sakene.

- KrF har vært garantisten for disse aktørenes plass i mangfoldet. Det vil vi jo fortsatt være. Men, vi trenger større styrke. Derfor er det så viktig at de som er opptatt av at dette mangfoldet skal blomstre, stemmer fram et sterkere KrF, avslutter han.

KrF­ ordfører reiste til fronten i Ukraina

Da den ordfører i Sokndal, Jonas Andersen Sayed, fikk spørsmål om å kjøre til Ukraina for å hjelpe ukrainere ved fronten, nølte han ikke med å takke ja.

Han beskriver det han kaller et enormt grasrotengasjement for Ukraina i Norge, hvor mange av disse initiativene kommer fra frivillige organisasjoner og trossamfunn som har hatt arbeid og kontakter i landet i mange tiår.

- Alle disse fortjener virkelig takk for jobben de har gjort siden den russiske invasjonen i fjor.

Før jul fikk Sokndal kommune besøk av to ordførere fra Ukraina. KrF-ordfører Jonas Andersen Sayed opplevde besøket som sterkt og meningsfylt. Sayed kom i kontakt med de ukrainske ordførerne gjennom en lokal organisasjon som har kjørt ned biler og nødhjelp siden den russiske invasjonen.

På spørsmålet om hvorfor han takket ja til å reise, svarer han at det var to grunner til det:

– For det første ville idealisten i meg gjøre noe konkret for Ukraina. Ingen kan redde hele verden, men

alle kan gjøre noe. Jeg har et stort personlig engasjement for folket og landet, og jeg hadde og har fortsatt et sterkt ønske om å bidra selv med noe konkret. Det er enorme behov, sier den engasjerte ordføreren.

– For det andre tror jeg ikke vi skal undervurdere symbolverdien i at en norsk ordfører reiser ned for å besøke ukrainerne og vise at de ikke står alene. Noe av det ukrainerne er mest redde for, er at de skal miste støtten fra land som Norge. Det var derfor sterkt å på vegne av innbyggerne i Sokndal uttrykke at vi står sammen med dem.

I tillegg til å møte de to ordførerne som besøkte Sokndal før jul, besøkte Sayed Røde Kors, et sykehus, et barnehjem og et medlem av det nasjonale parlamentet. Ved selve overleveringen av bilene til det ukrainske forsvaret var det også en egen seremoni med soldater i uniform, ordføreren i kommunen og en lokal TV-stasjon. Besøkene gjorde sterkt inntrykk på ham.

– Det er selvfølgelig veldig spesielt å være i et land i krig, og en må nesten ha vært der for å forstå hva jeg snakker om. Det er synlige soldater mange steder, strømmen er borte store deler av dagen, det er portforbud om nettene og flyalarmen går ofte. Men alt blir på sett og vis hverdagslig, sier han, og fortsetter:

– Til og med på barnehjemmet vi besøkte sa de som jobbet der at barna ikke gråt lenger når de måtte

Tekst: Jørgen Reymert Jensen

ned i kjelleren da flyalarmen gikk. Det i seg selv var sterkt å høre, for bare tanken på at det kan skje noe er jo helt forferdelig.

Sayed beskriver ukrainerne som et fantastisk gjestfritt folk med humor på tross av vanskelighetene.

- Noe av det første som møtte oss etter vi hadde passert grensen var at vi ble stoppet på et politi-sjekkpunkt. En politimann seg inn i bilen og sa vi skulle følge etter politibilen med blålys foran. Noen kilometer senere var vi på en restaurant hvor disse politifolkene spanderte middag, sier en smilende Sayed.

- Men først og fremst sitter jeg igjen med mange sterke inntrykk etter en tur som dette. Det gjør inntrykk å høre ordførerne fortelle om alle begravelsene de har vært med på av falne soldater fra sine kommuner, og hvordan de må ivareta de som står igjen. Krigen påvirker alle, men moralen er fortsatt høy. Kirurgen vi møtte på sykehuset sa også at mange soldater begynte å gråte da de fikk beskjed om at de var for skadet til å reise tilbake til fronten. Og det var sterkt da han fortalte at han selv selvfølgelig også ble berørt av alle historiene han hørte, men at han verken kunne gråte på sykehuset eller hjemme hos familien. Derfor gikk han turer i parken når følelsene måtte ut.

Hvordan var det å møte de som kjemper for et fritt Ukraina?

– Møtene med soldatene var det som gjorde sterkest inntrykk. Det er mange tall som florerer om antall drepte og skadde fra krigen, men det gjør noe med en når en får satt ansikt på tallene.

Sayed beskriver også sterke møter på sykehuset i Ternopil. En av dem de møtte var en mann som hadde jobbet som metallarbeider og som hadde vervet seg etter invasjonen. Han var alvorlig skadet i rygg og bein og hadde hatt mange operasjoner allerede. Ved hans side satt kona, som også ble en veldig sterk påminnelse på alle dem som mister sine kjære i kampene.

– Men det verste, som jeg ikke kommer til å glemme, er bildet offiseren som fikk overlevert bilene viste meg av en skadd soldat på en sykeseng med bandasjert hode og avrevet arm. Situasjonen på fronten i øst er helt forferdelig. Det har utviklet seg til å bli en skyttergravskrig med scener en skulle tro var hentet fra verdenskrigene. Flere steder kjemper ukrainske soldater også med enkle automatvåpen mot tunge russiske våpen. Da er det lett å forstå ropene om tyngre våpen som kommer fra ukrainerne.

Det er også ett sitat fra møtet med parlamentsmedlemmet som har festet seg godt hos Sayed:

– «Dette er ikke en krig mellom Russland og Ukraina, det er en krig mellom demokrati og totalitarisme», sa han. Det har jeg tenkt på etter jeg kom hjem. Ukrainerne ønsker ikke noe annet enn fred og demokrati, og det har gjort at de har søkt mot det europeiske fellesskapet.

Sayed avslutter:

– Det fortjener det ukrainske folk, og jeg er glad for at KrF har vært blant de mest tydelige partiene for at Norge både skal gi økt humanitær bistand og våpenstøtte så lenge som det trengs.

Kristendemokratiets betydning ­ før og nå

Tekst: Eilev Hegstad, doktorgradsstipendiat ved OsloMet, redaktør av boka Kristendemokrati (2023) og nestleder i Søndre Nordstrand KrF

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Det Europa som i dag står samlet mot Putins invasjon av Ukraina og kjemper for våre felles verdier er formet av kristendemokrater i etterkrigstiden. Det viser at vi som kristendemokrater har mye å være stolte av, men også at vi har et stort ansvar for å fortsette å forme verden til det bedre fremover.

Den kristendemokratiske tidsalder i Europa

Det er den politiske idéhistorikeren, Jan-Werner Müller, som har skrevet at «hvis man måtte velge en idéog partipolitiskbevegelse som har skapt den politiske verden som europeere lever i i dag, så må svaret være kristendemokrati». Dette begrunner han med at kristendemokratiske partier var sentrale når etterkrigstidens grunnlover skulle skrives og velferdsstatene ble utviklet. Samtidig med at KrF fikk sitt gjennomslag som nasjonalt parti trådte søsterpartiene Christlich Demokratishce Union i Tyskland og Democracia Cristiana i Italia inn i regjeringskontorene. Disse tre partiene, sammen med en rekke andre søsterpartier, samlet oppslutning om en politikk basert på kristne verdier. En politikk som sto i radikal motsetning til de totalitære regimene – nazismen og fascismen – som hadde styrt landene under krigen. Dette var innledningen til den kristendemokratiske tidsalder i Europa.

Kristendemokrater spilte en avgjørende rolle i å skape tettere samarbeid mellom stater, særlig

gjennom opprettelsen av det vi i dag kjenner som Den europeiske union (EU). Selv om Norge er ‘utenfor og innenfor’, for å bruke tittelen på Europautredningen, og KrF er det eneste EØS-entusiastiske partiet, er det klart at EU har vært viktig – og fortsatt er viktig – for europeeres og nordmenns hverdag. Det er blitt spesielt tydelig gjennom felles innkjøp av vaksiner under koronapandemien, en felles politikk imot Russlands krigføring og energikrisen.

Et folkparti som bygger velferdssamfunnet

Kristendemokrater har med andre ord mye å være stolte av, men ingen grunn til å hvile på laurbærene. Hva er det kristendemokratisk tenkning kan bidra med i et Europa i krise? En sentral del av kristendemokratisk tenkning er folkepartitanken. Som et Kristelig Folkeparti skal vi være til for hele folket og være brobygger mellom ulike interesser. Arbeiderpartiets slagord «Nå er det vanlige folks tur», et slagord som nører opp under interessekamp, er utenkelig for et ekte folkeparti.

I et samfunn hvor flere opplever at lommeboka ikke helt strekker til og det må prioriteres hardere, både i privatøkonomien og i det offentlige, er det verdt å ta fram KrF slagordet “vil vi ha mer, eller vil vi ha det bedre”. Ikke som en erstatning for å hjelpe de som trenger det, men for å minne oss selv på at det ikke er penger som gjør oss lyk-

Som et Kristelig Folkeparti skal vi være til for hele folket og være brobygger mellom ulike interesser.

– Eilev Hegstad

kelige, men tilhørighet, relasjoner og anerkjennelse. For kristendemokrater har det alltid vært viktig å underlegge økonomien menneskelige hensyn og kjempe for en sosial markedsøkonomi. Statsviteren Kees van Kersbergen har påpekt at kristendemokrater har stått for en egen velferdsstatsmodell –eller kanskje bedre betegnet som velferdssamfunnsmodell – hvor ideelle aktører spiller en sentral rolle.

I et Europa i krise kan det være nyttig å se tilbake til de kristendemokratiske partienes røtter for å minne oss selv på viktigheten av et syn på mennesket som legger dets ukrenkelighet til grunn, av internasjonalt samarbeid som reduserer faren for krig og bidrar til å løse felles utfordringer og en økonomisk tenkning som ivaretar menneskelig hensyn og solidaritet med de som trenger det mest.

En sentral del av kristendemokratisk tenkning er folkepartitanken.

Hjelpen du trenger, når du trenger den

Tekst: Olaug Bollestad

flere av oss mangler den faste legen, som gir trygghet og kontinuerlig oppfølging. Mangelen på sykepleiere gjør at personer stadig raskere skrives ut fra sykehusene, men det mangler sykepleiere også i kommunene så det er ikke gitt at det er bedre å skrives ut.

En god og tilgjengelig helsetjeneste er viktig for oss alle. Og den norske helsetjenesten skal sikre god og rask hjelp når helsen svikter. For at helsetjenesten vår fortsatt skal være verdens beste er det viktig at vi styrker den, og at det å jobbe i helsetjenesten er noe mange nok vil.

Nå ser vi at utfordringene som møter oss er mange. Det knaker i sammenføyingene i helsevesenet. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre tryggheten for pasienter og pårørende, meg og deg, er å rekruttere og beholde dyktige fagfolk – overalt i helsetjenestene. Stadig

KrF mener det er på høy tid at det kommer målrettede tiltak som sikrer kapasiteten og rekrutteringen, slik at ventetidene går ned og alle som trenger hjelp og behandling får det. Hver enkelt ansatt av helsepersonell i kommunene og sykehusene gjør en uvurderlig jobb. Vi mener de trenger flere kolleger, og at vi gjør mer for å beholde dem i de viktige jobbene de har. Vi vil ha et bedre dimensjonert utdanningstilbud, bedre muligheter for tilrettelegging under spesialisering og videreutdanning, særskilte tilskudd og muligheter for å kompsenere gjennom langvarige kriser, økt grunnbemanning sånn at man står mindre alene i en krevende jobb der det ofte kan dreie seg om liv og død, for å nevne noe.

En viktig del av helsetjenesten er eldreomsorgen. Behovet for omsorgstjenester vil øke i tiden fremover. Vi mener hjemmetjenesten må være basert på prinsippet om at det er «noen som kjenner deg». I dag er det mangel på folk, og ofte er det veldig mange forskjellige mennesker å forholde seg til for eldre som trenger hjelp. For å skape trygghet og god omsorg for både de eldre og for deres familier og pårørende mener vi antallet må reduseres, og

For at min, din og våre nære og kjære sin pasienttrygghet skal være ivaretatt må vi styrke tjenestene, og gi de som jobber der muligheten for å gjøre det de er spesialisert til.

– Olaug Bollestad

helse- og omsorgstjenesten trenger en opprusting som sikrer de eldre den tryggheten de fortjener.

For meg, både som sykepleier og politiker, er det viktig at vi tar den varslede krisen i helsetjenesten på alvor. For at min, din og våre nære og kjære sin pasienttrygghet skal være ivaretatt må vi styrke tjenestene, og gi de som jobber der muligheten for å gjøre det de er spesialisert til. Fremtiden vil kreve mer tverrfaglig jobbing. Den spesialiserte kompetansen hver enkelt sykepleier, helsefagarbeider, lege eller andre besitter må brukes på nettopp de spesialiserte oppgavene. De trenger kolleger, rammer for å jobbe sammen og en arbeidshverdag som gjør at det er mulig å ha familie også som helsepersonell. Vi skal ha et arbeidsliv som tåler livet, og som du tåler å være i hele livet. Det er viktig for meg fremover.

«Difor står eg på liste til KrF»

Tekst: Anne-Kristin Bruns

Politikar eg? Eg hugse svært godt då eg i 2011 fekk telefon om at eg var vald som vara til kommunestyret. Etter å ha sagt nei mange gongar, hadde eg sagt ja til å vere «listefyll» og i ein by som Stavanger tenkte eg at det var heilt uproblematisk. Eg hadde ikkje drive valkamp og heller syntest det var litt ukomfortabelt å skulle stå på KrF si liste. Så hadde eg altså fått så mange personkryss at eg vart vara.

Dette er over 11 år sidan, og vegen hit har vore ei spennande reise, med verv i ulike politiske utval og i organisasjonen KrF.

Grunnen for at eg framleis står på, at eg framleis vil stå på KrF si liste er at eg ser at det nyttar. Det nyttar å stå på for saker som familiepolitikk, eldrepolitikk, utanforskap og samfunnsbyggande strukturar, og eg meine at KrF har den beste politikken for nettopp dette.

Som sosialarbeidar har eg jobba med menneske som streve med livet. Det er folk som er det viktigast og det er menneskemøta som gjev meg energi, men det er også meiningsfylt å kunne legge til rette for tiltak på meir systemnivå som politikk er.

Det som gjev meining med å drive politikk for meg er mellom anna å få legge til rette for at pårørande blir meir sett, at menneske med funksjonsnedsettingar får hjelp, at eldre blir prioritert, at frivilligheita blomstre, og for at familiar er ulike og med ulike behov. I tillegg treng

vi noko å leve av, difor er det viktig at vi legg til rette for dei små og mellomstore bedriftene.

Eg trur også på ein indre drivkraft, ein indre motivasjon om du vil som eg gjerne vil kalle eit kall. Same drivkrafta gjorde at eg vart sosialarbeidar. Det kan høyrest åndeleg ut, men eg klare ikkje å skilje mellom tru og arbeid/politikk. Det heng nøye saman.

Det er svært flott å sjå at ved å vere ombodskvinne for dei som stemde

på KrF ved siste val, har dei gjeve meg tillit til at KrF kan få fram viktige KrF saker.

Så vil eg framsnakke alle som har gått vegen før meg. Som har brukt mykje av si tid og energi på å nettopp legge til rette for at KrF sin politikk er synleg i mange kommunar, fylke og på nasjonalt nivå.

KrF er eit verdiparti og det vil eg vere med å kjempe for.

Klar for å kaste landets AP­ og SP­ ordførere ut av sine kontorer!

Tekst: Hadle Rasmus Bjuland, Leder i KrFU

Det er valgkamp og vi har et viktig valg foran oss. Dagens unge fortjener bedre – de lider under politikere som ikke er villig til å prioritere de som trenger det mest. Vi skal gjøre det vi kan for å kaste ut hver eneste APog SP-ordfører fra sine kontorer. Det blir vår jobb frem til 11. september.

Norge trenger kjernekraft. Skal Norge klare å nå sine klimamål er vi helt avhengig av kjernekraftproduksjon. Vi trenger mer regulerbar kraft som ikke er avhengig av vær og vind – men som produsere kraft hele døgnet. Kjernekraft hjelper mot klimakrisen med å produsere mer utslippsfri energi, vi løser naturkrisen med å ikke grave oss inn på uberørt natur og ikke minst – mer energiproduksjon som vil på sikt lette strømprisene til vanlige familier som sliter med å få endene til å møtes.

til private og ideelle aktører. Vi mener at alle gode krefter i bruk.

Nytt av året er at vi har startet et nasjonalt debatt-team hvor noen av våre beste talenter møtes jevnlig frem mot valget for å skoleres i debatt og debatteknikk. Dette gjør vi for å bygge trygge og gode debattanter. Denne satsingen avsluttes med en nasjonal debattcamp for hele organisasjonen.

Jobben mot valget har allerede startet, og i høst vedtok KrFU vår valgkampstrategi. Vi mener unge fortjener bedre – enn det dagens regjering klarer å hoste opp. Vi opplever en klima- og energikrise med skyhøye strømpriser som går utover de som har minst, elever som melder ifra om narkotika har blitt normalisert i skolegården og antallet unge som sliter med sin psykiske helse har doblet seg de siste ti årene.

Narkotika skal være forbudt. Flere unge er utrygge på fest, og elever er selv bekymret over utviklingen. For noen blir det starten på slutten for å fullføre sitt skoleløp. Vi vil kjempe mot kriminelle bakmenn som selger narkotika i samfunnet, og ikke gjøre deres virksomhet lovlig slik som nesten alle de andre ungdomspartiene tar til orde for. Vi blir aldri med på å skape aksept for narkotikabruk, det vil kun være et svik mot landets barn og unge.

Gjeninnfør fritt behandlingsvalg og utsett skolestart til klokken 9. Antallet unge som siter med sin psykiske helse har doblet seg de siste 10 årene – og ventetiden for psykisk helsehjelp er uholdbar. Vi kan ikke la unge sitte med livet sitt på vent i en helsekø – derfor må vi gjeninnføre fritt behandlingsvalg og slippe

I tillegg arrangeres det Ledertreningskrus på nivå 1 og 2, lederkonferanse og i tillegg til vår nasjonale Vårkonferanse som går av stabelen 24-26 mars. I april arrangeres KrFs landsmøte på Hamar – hvor vi kommer til å utfordre KrF til å fornye politikken innenfor en rekke politiske områder.

Vi legger stor vekt på skolering i organisasjonen vår det siste året. Det prioriterer vi fordi det å kjenne politiske saker og evne til å formidle dem er viktig for å få tillit av elevene ved valget til høsten. Ikke minst er det et av de viktigste tiltakene for å bygge nye politiske talenter.

I fjor fikk vi flere hundre nye medlemmer – det merkes at vi har blitt en sterkere organisasjon. Nå satser vi på en rekke nye unge kommunestyrerepresentanter ved høstens valg. Vi er klar for valgår!

Verdiskaping i hele landet

Denne høsten og vinteren har det vært mye debatt rundt regjeringens næringspolitikk. Regjeringens skatteøkninger har vært preget av dårlig politisk håndverk og uklar kommunikasjon. Mange bedrifter sliter med strømkostnader og regjeringen gjør for lite med det.

– KrF er kritisk til regjeringens uforutsigbare næringspolitikk og den harde retorikken mot bedriftseiere som har skapt verdier. Vi trenger flere, ikke færre, som starter bedrifter som kan bety en forskjell i sitt lokalsamfunn, sier KrFs nestleder og stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein.

– I oss KrF-ere liggere det i ryggmargen at et godt samfunn ikke bygges av en stor stat alene, men i et samspill med ideelle institusjoner og et sterkt næringsliv som bidrar til verdiskapingen som legger grunnlaget for velferden. Et godt samfunn bygges nedenfra av alle frivillige ildsjeler, familiene og ikke minst av bedriftseiere med en sterk forankring i sitt lokalsamfunn.

KrF heier på skaperkraft

To tredjedeler av alle norske virksomheter er privateide, og det store flertallet av disse er små familieeide bedrifter.

– Gjennom generasjoner har de familieeide småbedriftene vært en bærebjelke i det norske sam-

funnet, med et betydelig bidrag til fellesskapet både med verdiskaping, sysselsetting og støtte til lokale frivillige- og ideelle organisasjoner. Nå ser vi at mange av disse sliter på grunn av regjeringens manglende støtte til strømkostnader. Dette rammer ikke bare eierne, men alle som arbeider der og lokalsamfunnet som mister en viktig aktør, sier Ulstein.

– Derfor vil KrF forlenge og forsterke strømstøtteordningen for næringslivet. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også å reversere regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift, som rammer små og store bedrifter over hele landet. AP, SP og SVs vedtak gir bedriftene en unødig ekstraregning og er sysselsettingsfiendtlig, fordi det gjør arbeidskraften dyrere.

– KrF heier på den skaperkraften disse folkene har! Vi heier på det lokale næringslivet. På familiebedriftene. Det trenger Norge mer av, og da må rammevilkårene være gode og forutsigbare, slår nestlederen fast.

Hasteinnføring av lakseskatt

Siden forslaget om grunnrentebeskatning av havbruksnæringen ble lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 har KrF vært sterkt kritiske til måten regjeringen har gått frem på. Regjeringen har vedtatt innføring helt uten en

grundig behandling i Stortinget eller en reell høringsprosess. Det er ikke slik store skatteendringer skal gjennomføres. Det viser liten respekt for næringen, verdiene og arbeidsplassene som skapes.

– Jeg blir helt matt av regjeringen i denne saken. Nå må regjeringen  rydde opp i kaoset og den store usikkerheten som er skapt i distrikts-Norge og følge KrFs forslag om å utsette innføringen av grunnrenteskatt til vi har hatt en skikkelig høring og grundig behandling i Stortinget.

Han viser til uroen dette har skapt i en viktig næring for Norge, og for alle familiene langs kysten som er bekymret for om de mister arbeidsplass og inntekt som følge av dette.

- Også KrF mener det er riktig å hente inn mer til felleskapet fra oppdrettsnæringen. Men, vi må gjøre det på en skikkelig måte og vi må gjøre det i dialog med næringen. Den arrogansen og stemplingen av gründere og arbeidsfolk i havbruksnæringen, som regjeringen har drevet med i høst, er helt feil medisin.

Strømstøtte til landbruket

Landbruket har, som resten av samfunnet, fått en dramatisk økning i sine kostnader på grunn av energikrisen. KrF har vært opp-

Tekst: Ingvild Ofte Arntsen

tatt av å sikre gode og forutsigbare støtteordninger for næringslivet, og landbruket spesielt.

– Vi kan derfor ikke akseptere at regjeringen har varslet at de vil kutte strømstøtten til landbruket fullstendig fra 1. juli. Dette gir ikke mening ettersom vi etter alt å dømme vil ha en svært høy strømpris også i siste halvdel av 2023, sier Ulstein

– Når de ekstreme strømprisene kommer på toppen av en enorm økning i priser på gjødsel, drivstoff og kraftfôr er det klart at landbruket må kompenseres for den strømmen de nå betaler dyrt forog som staten tjener stort på. sier Ulstein

Derfor har KrF fremmet forslag i stortinget om at strømstøtten til landbruket forlenges slik at bøndene sikres forutsigbarhet til både drift og investeringer de har planlagt.

– Bondeorganisasjonene har vært tydelige på at strømstøtte er avgjørende for driften og at forutsigbarhet er svært viktig i denne situasjonen. Nok en gang ser det ut til at KrF må hale og dra i regjeringen. Vi gir oss ikke før bøndene har fått en garanti om strømstøtte også etter 1.juli, avslutter en engasjert Ulstein.

Landskonferansen

Tekst: Mariam Rapp

Helgen 28.-29.januar var over 360 KrF-ere samlet på Gardermoen. Alle landets fylker var representert på denne viktige samlingen før høstens lokalvalg.

Dette ble to sprekkfulle dager mange gode innledninger som var til inspirasjon for å utvikle ny politikk til lokale partiprogrammer. KrFs viktigste saker fram mot høstens valg ble belyst fra ulike sider, og gode KrF-politikere kunne fortelle om KrFs løsninger på området. Vi fikk også besøk av den Ukrainske ambassadøren til Norge som gav et sterkt innblikk i konsekvensene av krigen. Det ble også mye tid til å være

sammen som lokallag eller fylkeslag, og mulighet til å bli kjent med KrF-ere fra andre deler av landet.

Her er noen glimt fra konferansen.

Partilederselfie med førstekandidatene på fylkestingslistene.

Helgens konferansierer Jonas Sayed og Hedvig Halgunset sørget for god stemning.

Bak enhver konferanse står den en gjeng med hardarbeidene mennesker. Her representert av Liv Aass Frank, Kari Lindtveit og Terje Hofstad

KrF står sammen med ukrainerne i deres kamp. Partiledelsen og ordfører Jonas Sayed holder opp et ukrainsk flagg som har vært ved fronten sammen med ambassadøren.

God stemning rundt bordene.

Demokratibygging i Libanon

Ellen Johanne Weydahl

Da Sovjetunionen falt og USA stod igjen som verdens eneste supermakt, var det mange som mente at dette var den endelige seieren for liberale demokratier. Autokratienes tid var over, nå ville verden demokratiseres. Troen på en slik utvikling har de siste årene blitt stadig mer svekket og Russlands angrep på Ukraina ble spikeren i kista.

Dagens stormakter deler ikke de samme verdiene eller visjonene om en demokratisk og fredelig verden. Enkelte land er villige til å gå svært langt for å oppnå sine mål og for å undertrykke all opposisjon på hjem-

mebane. Det er heller ingen tvil om at disse landene ønsker innflytelse også på andre kontinenter enn sitt eget. For sårbare demokratier, som Libanon, er det vanskelig å takke nei til samarbeid og generøse bidrag fra autokratiske regimer, og derfor er det også avgjørende at demokratiske aktører er til stede for å støtte opp om en demokratisk utvikling.

I en region preget av autoritære regimer med liten respekt for grunnleggende menneskerettigheter, skiller Libanon seg ut med sitt religiøse mangfold, et levende

sivilsamfunn og relativt stor grad av ytringsfrihet. Siden 2019 har KrFU koordinert et tverrpolitisk samarbeidsprosjekt mellom alle de norske ungdomspartiene og syv libanesiske ungdomspartier. For deltakerne er det spennende å lære av hverandres erfaringer fra livet som ungdomspolitikere og bli bedre kjent med de ulike politiske kontekstene i Norge og Libanon.

Da representanter for de norske ungdomspartiene besøkte Libanon for første gang etter pandemien i mars i fjor, ble det også et møte med en annen virkelighet enn den vi er vant

Tekst:

til fra Norge. Hjemme betyr energikrise høye strømpriser, i Libanon betyr det energimangel. Libanesere er kun sikret strøm noen få timer hver dag, trenger man strøm utover dette må man skaffe den selv.

Det ble også en spennende opplevelse for libaneserne da det var deres tur til å reise på studiebesøk til Norge i august. Etter den obligatoriske omvisningen på Stortinget fikk de en grundig innføring i det norske politiske systemet og den såkalte Nordiske modellen. Noe av det libaneserne fant aller mest

interessant var hvordan Norge har valgt å forvalte inntektene fra olje og gass, slik at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av dem. Libanon er i ferd med å lete etter gass i Middelhavet og da blir neste spørsmål hvordan potensielle funn kan komme hele befolkningen til gode, og ikke bare eliten.

I slutten av september reiste representanter for de norske ungdomspartiene tilbake til Beirut for årets siste seminar om tverrpolitisk samarbeid. Norske ungdomspartier samarbeider mye – som oftest med

partiene som står dem nært ideologisk, men også på tvers av den politiske aksen. En politisk kultur hvor samarbeid på tvers av partier og blokker er naturlig, bidrar til sunnere demokratier, der politiske motstandere alltid også vil være potensielle samarbeidspartnere. I en verden preget av polarisering er samarbeid på tvers av politiske partier et viktig verktøy for å skape dialog. Og, ikke minst, for å finne de langsiktige politiske løsningene som kan sørge for at verden går fremover og at de demokratiske institusjonene fungerer og leverer.

Hilsen fra KrF Kvinner

Foreldreretten, eldre og helse på dagsorden.

KrF kvinner ser frem til et spennende år og gleder seg til høstens valgkamp! Vi er godt i gang med det politisk arbeidet.

Senteret har stor internasjonal anerkjennelse for sine forskningsresultater om kjønnsforskjeller innen hjertehelse. Dette er særdeles viktig satsing fordi hjertelidelser er den vanligste dødsårsak for kvinner og der beste behandling ikke er kjent. Det må vi gjøre noe med, og bør være et strakstiltak. Det nye senteret bør utfylle Nasjonalt forskningssenter for Kvinnehelse på UiO. KrF kvinner mener at regjeringen bør bevilge 3 millioner kroner til dette formålet.

25 mars er det digitalt Kvinnepolitisk forum der alle kan delta! Årstema er «Kvinner og menn i et likestilt samfunn».

På selve kvinnedagen, 8. mars legger Kvinnehelseutvalget fram en NOU om Kvinners helse i et kjønnsperspektiv.

I denne utredningen forventer vi at det vil det komme fram at det er store behov for tiltak for å bedre kvinnehelsetilbudet. KrF kvinner mener det trengs en øremerking av forskningsmidler til kvinnehjertehelse, og krever 90 millioner kroner fordelt over 4 år.

KrF kvinner mener det er et behov for å opprette Nasjonalt senter for kjønnsforskjeller i hjertehelse. Dette vil være en utvidelse av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner som ble etablert ved Det medisinske fakultet på UiB i 2020.

Verdens helseorganisasjon har identifisert høyt blodtrykk som verdens ledende helseproblem. Ny forskning har vist at risiko for hjertekarsykdom starter ved et lavere blodtrykk hos kvinner enn hos menn. Kvinner utvikler også lettere blodtrykksforandringer i hjerte og pulsårer. Derfor bør en slik NOU følges opp med tiltak, herunder forskning.

Det bør opprettes et forskningsprogram på «Effekten av oppstart av tidlig blodtrykksbehandling på forebygging av hjerteskade hos kvinner».

KrF Kvinner vil også utfordre regjeringen på å opprette et Kompetansesenter for endometriose og adenomyose som bør legges til Campus Oslo.

Vi starter forumet med å belyse noe mange kvinner og menn står sammen om, nemlig det å være foreldre. Vi vil ta opp tema som likestilt foreldreskap, «foreldrerettens» utvikling gjennom de siste 100 år, «Hva er dagens rammeverk rundt foreldreretten og blir den tolket rett?» og «Familienes sosioøkonomiske utfordringer i dag. Hva er KrFs svar!»

I del 2 av Kvinnepolitisk forum vil ha tema knyttet til den lokale valgkampen, både valgkampstrategi og aktuelle politiske saker. Vi vil særlig sette fokus noen av utfordringene innen eldreomsorgen både for de eldre, pårørende og de ansatte. Vi vil blant annet få høre representant fra Helsepersonellkommisjonen.

Vel møtt til digital konferanse 25. Mars.

Velkommen til kvinnepolitisik forum!

Verv en venn!

Kjenner du noen som du tenker vil bli medlem av KrF?

Nå er tiden inne for å spørre!

Flotte vervepremier!

Verv 1 medlemer

Verv 1 medlemer

Verv 3 medlemer

Velg mellom genser, skjærebrett eller bambusbestikk

Verv 6 medlemer

Velg mellom powerbank, thermos eller en pak ke med genser, kopp og bærenett.

Verv 9 medlemer

Velg mellom salt- og pepperkvern eller trådløse ørepropper

Verv 12 medlemer

Velg mellom ullpledd eller fotoskriver

Tusen takk!

Hva skjer?

Februar

9.-10. Ansattedager

13. Sentralstyremøte

Mars

9. Sentralstyremøte

10.-11. Landsstyremøte

25. Digitalt kvinnepolitisk forum

23.-25. KrFUs vårkonferanse

April

12. Sentralstyremøte

21.-23. Landsmøte

Mai

11.-12. Sentralstyremøte

Juni

1. Sentralstyremøte

10 Standsaksjon over hele landet KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk. Det er vi dypt takknemlige for!

Mener du KrF har den beste politikken?

Ønsker du å gi en gave til støtte for KrFs arbeid?

Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt. Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer og å nå ut med budskapet vårt og politikken vår.

Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»

Vipps din gave

«Gaver KrF» / 770077

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Ny adresse?

Eller vil du ha Idé digitalt?

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00