KrFs medlemsblad Ide nr 2 2023

3 Å være ny

4 Klar for valgkamp

8 Helsevesenet trenger KrF!

10 Familien trenger allierte

12 KrF fyller 90 år

13 Litt om KrFs historie

16 Generalsekretæren som skled inn på et bananskall

18 Skjerm barna fra skjermen

20 Regjeringen vil tappe norske bedrifter for midler – vi vil bygge de opp!

22 Bli kjent med to av KrFs ordførerkandidater

24 Ikke utgått på dato

25 Ti gode grunner for å stemme KrF

REDAKTØREN HAR ORDET — INGVILD OFTE ARNTSEN

Nå skal Norge farges gult! De neste ukene skal KrF-representanter over hele landet jobbe tidlig og sent for å få ut budskapet om politikken vår. Vi håper denne utgaven av Idé kan være til inspirasjon og motivasjon inn i valgkampen.

I innspurten av valgkampen, 4.september, blir KrF 90 år. Noen ønsker å tegne et bilde av en liten og sliten 90-åring, men vi vet at det er langt fra sannheten om partiet vårt. Vi har politikk for nåtiden og fremtiden. I en tid hvor mye oppleves usikkert trengs det et parti som er verdiforankret. Et parti som prioriterer de som trenger det mest, og som vet at livet handler om så mye mer enn materielle goder. Derfor har vi også valgt et slagord som sier nettopp noe om hva vi ønsker å legge til rette for i samfunnet: Tid til det viktigste!

Tid til det viktigste er den røde tråden gjennom vår politikk, enten det handler om foreldre som skal få mer tid sammen med barna når de er små eller sønnen som ønsker å være der for sine foreldre når de begynner å bli gamle. Et godt samfunn bygges ikke av en stor stat som styrer folks hverdag, men av deg, meg og alle

26 Tips til valgkampen

27 1, 2, 3 – nyhetsoppslag!

28 Unge fortjener bedre

30 Reisebrev fra prosjektreise til Etiopia!

31 Kvinnehelse, hjemmebesøk før fødsel og gledesspredere

som er engasjert i livene til våre medmennesker, i frivillige organisasjoner og i politikk. Og for å ha trygge og gode byer og bygder trenger vi næringsdrivende som ønsker å investere i lokalsamfunnet. Disse skal vi legge til rette for. For som Olaug så ofte sier: et godt samfunn bygges nedenfra!

Familie og oppvekst, eldre, helse og en forutsigbar næringspolitikk er KrFs satsingsområder framover. Alle disse kan du lese mer om i denne utgaven av Idé. God lesning, og god valgkamp!!

Ansvarlig redaktør: Ingvild Ofte Arntsen, ingvild-Ofte.Arntsen@stortinget.no. Redaksjonsråd: Thea Myhr, Jørgen Reymert Jensen, Astrid-Therese Theisen, Ingvild Ofte Arntsen og Edel-Marie Haukland. Tips: Send dine tips til ide@krf.no. Annonser: Send en epost til ide@krf.no. Foto forside: Kristianne Marøy. Design og trykk: Aksell AS. Opplag: 10 500. Utgiver: Kristelig Folkeparti.

PARTILEDELSEN: KLAR FOR VALGKAMP

KRF FYLLER 90 ÅR LITT OM KRFS HISTORIE

SKJERM BARNA FRA SKJERMEN

S. 4–7

S. 12–15

S. 18-19

Jeg gikk bortover Karl Johan på vei fra KrFs landskontor til Stortinget. Turistsesongen er i gang – og en ivrig guide gestikulerte og fortalte en gruppe engelsktalende om universitetsbygningene og statuene utenfor. Jeg fikk veldig lyst til å stanse opp og høre mer om norsk historie, men pliktene kalte. Det er stadig noe nytt og spennende man skulle visst mer om.

Det samme gjelder når man trer inne i nye oppgaver; som jeg gjorde i mai i år. Det er mye nytt man skal sette seg inn i og mye man gjerne skulle visst med en eneste gang. Jeg husker også den overveldende følelsen da jeg sto på førsteplass på kommunevalglista for KrF for aller første gang. Ikke minst usikkerheten i å skulle svare på vanskelige spørsmål fra journalister eller alle finurlige kommentarer som kunne komme på stand.

Erfaringen er: Det gikk bra!

Jeg håper det kan være til oppmuntring for alle KrFere som trer inn i nye oppgaver denne høsten. Alle har nemlig vært nye en gang. Selv de som synes å være de fødte debattanter og retorikere - og oser av erfaring og trygghet i dag. Det gjelder å ta tiden til hjelp. Ikke minst ha gode mennesker rundt seg man kan spørre til råds, samt bevisst oppsøke relevant kunnskap og erfaring. Ambisjonen er at vi fra nasjonalt hold kan være gode bidragsytere her.

Jeg samtalte nylig med noen eldre KrFere. Vi kom inn på at vi trenger nye inn i partiet. Da kom det ettertenksomt fra en av dem: Men jeg håper vi som har vært her lenge også blir tatt vare på og vil kjenne oss igjen. Da svarte jeg at her må vi tenke som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Å holde fast på det grunnleggende, men omfavne det nye. Å bygge gode broer mellom ulike grupper. Det er KrF på sitt beste.

Å være ny

Bollestad: - Vi er klare for valgkamp

Praten går i ett og latteren høres på lang avstand når Idé treffer partiledelsen i KrF, Olaug Bollestad, Dag Inge Ulstein og Ida Lindtveit Røse. De tre KrF-toppene leder et parti som har vist fremgang på meningsmålingene de siste månedene og.

Jeg elsker valgkamp! Og KrF er spinnklar!,tbryter Olaug Bollestad, partileder i KrF, når Idé ber henne si noen ord om KrFs valgkamp og ukene som ligger foran. Hennes to nestledere skynder seg å si seg enige.

– Jeg tror valgkamp er noe av det absolutt gøyeste jeg vet om. Og noe av det mest slitsomme da, sier 1. nestleder Dag Inge Ulstein og ler.

Ida Lindtveit Røse kan ikke vente med å komme i gang.

– Det skal bli så gøy å farge hele Norge gult i år, sammen med verdens beste lag. Noe av det beste med valgkamp er å treffe og prate med mange flotte folk man ellers ikke møter, sier den ferske nestlederen.

Røse har bare sittet noen måneder i nestlederstolen – hun ble valgt som 2. nestleder på KrFs landsmøte i Hamar i april – men hun har vært med på mange valgkamper og vet godt hva hun snakker om.

Samfunnet bygges nedenfra

Røse er ikke i tvil om at KrF vil spille en viktig rolle i den kommende valgkampen og er overbevist om at

sentrumspartiet KrF trengs mer enn noen gang i norsk politikk. Det er særlig en sak hun mener illustrerer dette, og det er frivilligheten.

En sterk frivillighet er et sunnhetstegn i et samfunn. KrF har en grunnleggende tro på at samfunnet bygges best nedenfra, sier Røse.

– Det virker nesten som om regjeringen gir blaffen i frivilligheten. Disse kuttene har direkte rammet hjelpetilbudene, og går dessverre hardest utover de mest sårbare. For meg er det helt uforståelig, og rett og slett provoserende, sier nestlederen, og fortsetter:

– Organisasjoner som Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens SOS er blant dem som ble rammet av regjeringens omlegging. Dette er organisasjoner som ofte hjelper dem som det offentlige ikke klarer å hjelpe, de som faller mellom to stoler i systemet.

Man hører ofte KrF-ere si at samfunnet bygges nedenfra, hva er det dere legger i dette?

– Ida Lindtveit Røse

Ifølge Røse får regjeringen karakter 0 i måten de har håndtert og møtt frivillig og ideell sektor etter de kom til makten. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fjernet blant annet øremerkingen av statsstøtte for en rekke aktører innen helse, psykiatri og rus i fjor.

– Troen på at samfunnet bygges nedenfra skiller KrF fra både høyre- og venstresiden av norsk politikk. Det er erkjennelsen av at det hverken er stat, styring og systemer, og heller ikke materialisme, markedstenkning og overdreven individualisme som skaper de beste samfunnene. Det skjer av seg selv, ved lokal skaperkraft, nærhet og hjerterom gjennom familier og frivillighet i levende lokalsamfunn, forklarer Røse.

Tekst: Thea Myhr

– Det skal bli så gøy å farge hele Norge gult i år, sammen med verdens beste lag.

KrF kjemper kampen for familiene!

Når Ide spør om hvilke saker som er viktige for KrF denne valgkampen forteller partiledelsen åpent og engasjert om det de brenner for. Dag Inge Ulstein trekker frem at KrF går til valg på en rekke løsninger på familie- og oppvekstfeltet.

– Først og fremst vil KrF ta leken tilbake til skolen for seksåringene. Intensjonen med seksårsreformen var at førsteklasse skulle være en myk overgang fra barnehagen. Sånn er det ikke blitt.

Han fortsetter

– Jeg mener vi har sviktet seksåringene våre. Forskningen er tydelig på at lek er viktig for læring og utvikling. Jeg er stolt av at KrF fronter denne saken om å gjøre førsteklasse til en førskole. Det vil være en investering i det viktigste vi har – ungene våre!

En sterk frivillighet er et sunnhetstegn i et samfunn. KrF har en grunnleggende tro på at samfunnet bygges best nedenfra.

– Ida Lindtveit Røse

enormt engasjement rundt, særlig fra foreldre, men også fra barn og unge selv. Det er på tide å trekke i bremsen på deler av denne digitale utviklingen, og høre på forskningen, sier han.

Klar for et helsevalg

Den gnistrer i Bollestads øyne når hun legger ut om hennes politiske hjertesak, nemlig trygge helsetjenester og sterke sykehus.

– Alle trenger helsehjelp i løpet av livet. I en tid med mye utrygghet på mange fronter trenger vi trygghet for helsen og hjelpen vi kan trenge, sier partilederen.

Bollestad, som selv har jobbet som sykepleier lengre enn hun har vært politiker, er bekymret over situasjonen i helse-Norge som hun mener er kritisk.

– Regjeringens jobb er å skape trygghet, men istedenfor har de skapt utrygghet med vinglete signaler og mangel på retning.

KrF-lederen rister på hodet idet hun kritiserer hva helseministeren prioriterer tid og krefter på:

– Kjerkol har prioritert å gå til angrep på ideelle aktører som driver helsetilbud. Hun har fjernet fritt behandlingsvalg for pasientene. Hun har også fratatt sykehusene muligheten til å hente inn vikarer for å dekke opp det kritiske behovet for personell før hun har et alternativ.

Hun fortsetter:

sykehus, en tryggere helsetjeneste og et sykepleierløft. Ledelsen i partiet er klar for å ta kampen om et bedre helse-Norge til lokalvalget til høsten.

Tid til det viktigste

I årets valgkamp tar partiledelsen med seg KrFs nye slagord “Tid til det viktigste”. Ulstein forteller engasjerende om hva tanken bak slagordet er.

– Tid til det viktigste, det er det KrF vil gi folk. Når alt er i endring, er det vi først og fremst ønsker oss trygghet. Og tid til det som betyr noe. Det vil kanskje si tid til barna dine, til de gamle foreldrene dine eller til naboen du ikke vet hvor lenge du har. Tid til å delta i fellesskap i frivillige lag, som kirke eller idrett, sier han.

Ulstein mener KrFs slagord peker på en av de viktigste tingene som skiller KrF fra de andre politiske partiene.

– I dag er samfunnet lagt opp til å passe premissene til arbeidslivet. For meg og for KrF blir det helt feil. Et familieliv er aldri helt A4.

Han fortsetter:

– Jeg møter stadig foreldre som forteller om at de sitter igjen med dårlig samvittighet. De skulle ønske de kunne skru tiden tilbake, eller i det minste skru ned tempoet. For hverdagen blir så hektisk at de ikke får tid til det viktigste. Som å bruke tid med familien sin, å være en forelder i hverdagen og se barna vokse opp.

I tillegg til å omgjøre førsteklasse, ramser Ulstein opp en rekke forslag KrF går til valg på i år:

– KrF vil ha en mobilfri barne- og ungdomsskole, håndheve aldersgrensen på sosiale medier og erstatte nettbrett med trykte lærebøker. Alle disse sakene opplever vi

– Problemet med disse grepene er at de i all hovedsak er ideologisk motivert, og innføres på tross av konsekvensene. Det er pasientene som blir skadelidende av dette. Men også de ansatte som må gjøre mer, løpe fortere og blir færre og færre.

KrF har fremmet en rekke forslag i Stortinget denne våren for sterkere

For partileder Bollestad har KrFs slagord fått en enda dypere betydning denne sommeren. Hun forteller om en sjelsettende opplevelse i sitt eget liv og familie fra i sommer. Hun og hennes ektemann, Jan Frode, var på vei til et sommerstevne. I Lillesand fikk Jan Frode plutselig en hjerneblødning.

– Som sykepleier skjønte jeg hva som skjedde og ringte 113 med det samme. På under 10 minutter var Jan Frode hentet og på vei til Sørlandet sykehus, sier Bollestad.

At Bollestad handlet så raskt som hun kunne, kan nok det som reddet hennes kjære. Etter noen dager fikk hun han hjem igjen, og har brukt store deler av sommeren til å bygge han opp igjen.

– Det var helt vanvittig krevende døgn. Slike situasjoner setter livet i perspektiv, sier hun.

– Jeg er så takknemlig for landet vi bor i, for mannen i mitt liv og for livet. Vi fikk fantastisk hjelp av

ambulansefolka, leger og sykepleiere. Jeg har virkelig fått kjenne på KrF sitt valgspråk: Tid til det viktigste!

1-2-3 - gå!

Nå er valgkampen i gang, og partiledelsen i KrF gjør seg klare for intense uker. Alle tre skal reise mye, men er klare på at de gleder seg til å gi jernet. Den pratesalige partiledelsen er ikke i tvil om at KrF vil spille en viktig rolle i den kommende valgkampen. De er overbevist om at sentrumspartiet KrF trengs mer enn noen gang i norsk politikk.

– Hele KrF-organisasjonen er virkelig klar for å farge hele Norge gult. Jeg er så stolt over det store og dyktige laget vårt! avslutter Bollestad. Jeg

– Dag Inge

Ulstein

Helsevesenet trenger KrF!

Olaug Bollestad

Tusen takk for et fantastisk landsmøte! Etter viktige debatter og god kaffedrøs fikk vi vedtatt flere resolusjoner med gode ideer for fremtidens helsevesen. Utfordringene er mange, men løsningene finner vi i fellesskap.

Venstresidens skylapper gjør at helsetilbudene svekkes, selv om behovet fremover øker. I talen til landsmøtet utfordret jeg Kjerkol. Vi har en helseminister som famler i blinde, i en tid hvor trygg styring og samarbeid er viktigere enn noen gang. Dette går utover tilbudet til pasientene, og de ansattes behov for avlastning i en travel hverdag.

Alle trenger helsehjelp i løpet av livet – i alle fall når du blir født inn i dette livet og når du skal ut av det. KrF er på lag med både pasienter og helsevesenet. Nå øker ventetiden og helsepersonell advarer om for mye jobb på for få hender. Spesielt er jeg bekymret for unge som trenger psykisk helsehjelp, men istedenfor må vente i flere måneder uten oppfølgingen de trenger. Det vet vi kan få alvorlige konsekvenser.

Vinglete minister

I en tid med mye utrygghet på mange fronter trenger vi trygghet for helsen og hjelpen vi kan trenge. Det klarer ikke Kjerkol å gi. Først la regjeringen frem et ekstremt stramt budsjett for sykehusene i oktober i fjor uten å ta hensyn til hverken prisveksten eller strømprisen. Det tok tid før regjeringen i desember kom med 2,5 milliarder i kompensasjon for å dekke opp underskuddene. Fint det, men lettelsen skulle ikke vare lenge.

I januar, noen uker senere, holdt nemlig Kjerkol sykehustalen og gav knallhard beskjed til sykehusene om at de måtte prioritere hardere. For eksempel skulle de gjøre mindre av undersøkelser som har vist seg å redde liv. Sykehusene rakk så vidt å komme i gang med å finne kuttene før Kjerkol kunne varsle i en pressemelding at kom mer i revidert budsjett.

Mener virkelig helseministeren vår at sykehusene våre skal styres gjennom pressemeldinger? Det går ikke an. Istedenfor å skape trygghet for folk har regjeringen vist fullstendig manglende kontroll på helse-

vesenet. Regjeringens jobb er å skape trygghet, men istedenfor har de skapt utrygghet. KrFs politikk og prioriteringer blir viktig for å bøte på regjeringens manglende styring.

God fødselsomsorg over hele landet

Jordmor-kompetansen og – kapasiteten i kommunene trenger et løft. Skal det fødes flere barn blir det avgjørende å sikre kvinner og familier god oppfølging gjennom hele svangerskapet og inn i barseltiden. Oppfølgingen av kvinner gjennom svangerskap og i tiden etterpå er kommunehelsetjenestens ansvar. Det skal vi jobbe for når vi får posisjoner i kommunene landet rundt. Her trengs KrFs politikk og prioriteringer.

Pårørendeløft

Alle mennesker er innom helsevesenet, spesielt ved livets begynnelse og slutt. Når far, bestefar eller oldemor blir alene, syk eller tung til sinns, så er det også noe som opptar og bekymrer oss som pårørende. Derfor foreslår vi pårørendedager. Å styrke pårørendeomsorgen er en god investering. Ja, jeg tror det er en av de beste investeringene vi som felleskap kan gjøre for å styrke eldreomsorgen. Derfor blir jeg oppgitt når regjeringen legger ned ideelle pårørendesentre som hjelper både pårørende og ansatte med kunnskap. Denne utviklingen må vi snu.

KrF fremmet en rekke forslag i Stortinget denne våren – om en bedre arbeidshverdag, bedre rammer for ledere og bedre muligheter for etter- og videreutdanning. Vi gav høsten 2022 sykehusene 2,2 milliarderr kroner utover det regjeringen gav i vårt alternative budsjett. Å være helsepersonell kan være krevende fysisk og mentalt, vi må sørge for at arbeidsmengden blir for belastede. Det er viktig for rekruttering, utholdenhet i yrket og pasientsikkerheten.

Det er også viktig at bemanningen på fødeavdelingene er god nok, og at vi opprettholder og utvikler en differensiert fødselsomsorg. Stikk i strid med dette legges jordmorstyrte avdelinger ned, og det kuttes i fødselsomsorgen. KrF vil også styrke Amathea, som er den eneste landsdekkende tjenesten som tilbyr oppfølging før og etter abort. Ingen kvinner skal stå alene i den krevende situasjonen en abort eller en spontanabort kan være.

I en tid med mye utrygghet på mange fronter trenger vi trygghet for helsen og hjelpen vi kan trenge.

– Olaug Bollestad

Vi må styrke, ikke styre familiene

Dag Inge Ulstein

Nå som høsten er på trappen er det mange som kjenner på at tidsklemma skrur seg til igjen. Ingen familie er lik, og utfordringer og behov varierer. Men det mange har behov for, er mer tid til det viktigste. Til barn, de som står oss nærmest, gamle foreldre eller naboen du ikke vet hvor lenge du har. Tid til å ikke bare haste mellom forpliktelser, men å delta i fellesskapene du er en del av.

A4-familien finnes ikke. Det er store og små familier, sammensatte og mangfoldige. De trenger politikere som tilrettelegger, men nå er det i stor grad regjeringens klamme hånd som dikterer hva familiene kan og ikke kan velge. Vi kan ikke vedta en ekstra time i døgnet, og det hadde nok heller ikke løst utfordringene familier står overfor. Dessverre har vi en regjering som heller legger stein til byrden, istedenfor å komme familiene i møte på deres behov.

Her er KrFs løsning: La familien selv få velge hva slags fordeling av permisjon som passer for dem. KrF ønsker selvstendig uttaksrett for far og fri gradering av permisjonen. Gi familiene frihet til å velge barnehagen eller skolen som best passer for deres barn. Friskolene og barnehager drevet av ideelle organisasjoner burde anses som et velkomment supplement, ikke en konkurrent til det offentlige.

Styrke familieøkonomien

Spesielt tenker jeg på de familiene som har fått dårligere råd, noen for første gang, og andre har fått det trangere i et allerede trangt budsjett. Trygg økonomien til familiene ved å gjeninnføre fritidskortet, øke barnetrygden og øke engangsstønaden. Fine formuleringer i avisen gir ikke mat på bordet.

Tid til det viktigste

Hverdagen kan være som en kabal som sjelden går opp. Hvis du i tillegg er pårørende, eller har en relasjon til en som er syk, alene eller trenger støtte så kan opplevelsen av å aldri strekke til være overveldende. Vi trenger hverandre, og politikken kan legge mer til rette for dette enn den gjør i dag.

Et konkret forslag fra KrF er å innføre pårørendedager. Vi må sørge for at pårørende har mulighet til å stå i omsorgsoppgavene de ønsker å gjøre for sine nærmeste, og at det ikke blir et press som fører til utbrenthet og redusert arbeidsevne.

Og vi må anerkjenne at familiene uansett tar store omsorgsoppgaver som aldri fullt ut kan verdsettes.

Dagens regjering har blant annet kuttet i kontantstøtten for barna som nærmer seg to år. I tillegg viderefører de en rigid tredeling av permisjonen og viser dermed at de ikke har tillit til eller et ønske om at familiene kan velge det som passer dem best. Det er den mest familiefiendtlige regjeringen på mange år.

Mens matprisene har økt, opplever mange familier at tiden blir knappere. For KrF er det viktig at familien får tid til det viktigste, hva enn det betyr for dem. Det kan ikke vi definere, det er ikke vår jobb. Så om mor ønsker å dra rett i jobb eller på lesesalen etter fødsel, eller trenger å være hjemme den første tiden av et barns liv, så må det være hennes valg. Med dagens tredeling er det ikke et reelt valg for mange familier.

Det er mye som står på spill denne høsten. Hver kommune i dette landet trenger politikere som prioriterer de små fellesskapene, familier, organisasjonslivet og gode møteplasser. Den plassen det står KrF på til høsten kan bety lokalt fritidskort, støtteordninger til småbarnsfamilier og pårørende og et løft til frivilligheten. Det vil bety tiltak mot familiefattigdom og den stadig strammere tidsklemma. Det vil bety en forskjell for barna i lokalsamfunnet. Det er vår store motivasjon denne høsten!

Hverdagen kan være som en kabal som sjelden går opp.

KrF fyller 90 år

4.september 1933 ble partiet vårt grunnlagt. Vi fyller dermed 90 år i år, og vi i partiledelsen inviterer deg til feiring!

De som grunnla KrF i 1933 hadde en visjon: Et samfunn hvor menneskeverdet er ukrenkelig, der forvalteransvaret tas på alvor og der nestekjærlighet har forkjørsrett og rekker utenfor våre landegrenser. Dagens KrF står på skuldrene til de som gikk før oss. Vi forvalter deres arv. Dette er derfor også vår visjon - i dag: et kristendemokratisk sentrumsparti som er forankret i de samme verdiene.

I vårt 90 år lange liv er det en ting som har ligget fast og som fortsatt er vår grunnmur: vi bygger politikk på de kristne verdiene. Vårt mål er

fortsatt at vi i små og store vedtak, gjennom politiske forslag og initiativ, i posisjon eller opposisjon kan fremme disse verdiene.

KrF vil bygge et samfunn hvor folks verdi er konstant – og ikke avhengig av hva de får til eller tjener. Hvor vi strekker oss litt lengre for hverandre, og for de som har mindre enn oss selv. Hvor vi tar kloke valg slik at de som kommer etter oss kan overta et godt samfunn, og en sunn klode.

KrFs 90 år lange historie er full av folk som har kjempet for det de

trodde på. Som har brukt dager og netter på å bygge organisasjonen og politikken. Brukt makten de har hatt til å fremme nestekjærligheten, menneskeverdet og forvalteransvaret. I høstens valg skal vi vise at KrF er en sprek 90 åring bestående av mange dyktige og engasjerte politikere som vil prege sine lokalsamfunn.

I dagene rundt 4.september vil vi feire 90 årsdagen over hele landet. Følg med på informasjon fra ditt lokallag og bli med på festen!

Litt om KrFs historie

Høsten 1933: Nytt parti i Hordaland

Materielle verdier ble tillagt spesielt stor vekt av de politiske

partiene som kjempet om makten i 1920-årene. Kultur- og åndsverdiene kom dermed i annen rekke. Dette bekymret mange, og tanken om

et eget Kristelig Folkeparti vokste derfor fram, først i Hordaland fylke. Med selvtillit og glød etter oppstarten, stilte Hordalands Kristeleg Folkeparti opp til stortingsvalget i 1933. Resultatet ble 10.272 stemmer og at KrF fikk sin første stortingsrepresentant, Nils Lavik.

Overveldende oppslutning etter krigen

Med friheten etter krigen, var det også tid for å sanke stemmer foran stortingsvalget i 1945. Valgkampen ble en positiv overraskelse for Kristelig Folkeparti, som ble møtt med langt større oppmerksomhet enn forventet. Stortingsvalget 1945 ble et gjennombrudd for Kristelig Folkeparti som landsomfattende parti. KrF gjorde et godt valg og fikk åtte stortingsmandater.

Korvald ble statsminister Etter EF-avstemningen ble det dannet en sentrumsregjering av Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Lars Korvald fra KrF ble statsminister.

Brakvalg og Sentrumsregjering KrF fikk sin første kvinnelige leder da Valgerd Svarstad Haugland tok over etter Kjell Magne Bondevik i 1995. Ved stortingsvalget i 1997 opplevde KrF sitt beste valg noensinne, med en oppslutning på 13,7 prosent. KrF fikk inn hele 25 stortingsrepresentanter og var ved siden av Ap det eneste partiet som ble med stortingsrepresentanter fra alle fylker. KrF dannet etter valget regjering sammen med Venstre og Senterpartiet med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Som det største regjeringspartiet hadde KrF 9 statsråder.

Svak fremgang og innflytelse gjennom avtale

Foran stortingsvalget i 2013 hadde KrF gjort det klart at en stemme på KrF var en stemme på et regjeringsskifte. Regjeringssonderinger med H, Frp og V ble gjennomført, men med det utfall at KrF og V valgte å ikke delta i regjering. Det ga imidlertid KrF politiske seire på flere områder, og som sikrer at regjeringen først forhandler med vippepartiene KrF og V i Stortinget.

Avgjørende posisjon trass svakt valgresultat

Valgkampen 2017 var preget av samarbeidsspørmålet, og i media ble det lite rom for å snakke om politikk. KrF gikk i opposisjon til Høyre/ FrP-regjeringen uten en samarbeidsavtale. Men KrF fikk imidlertid stor innflytelse i Stortinget fordi KrF i svært mange saker kunne vippe flertallet.

2. november 2018 vedtok et flertall i landsmøtet at KrF burde søke regjeringssamarbeid med Høyre, FrP og Venstre. Da det ble klart at KrF gikk inn i regjering, valgte Knut Arild Hareide å trekke seg som partileder og Kjell Ingolf Ropstad ble valgt til ny partileder på KrFs ordinære landsmøte 26–28. april 2019.

KrF går inn i Solberg-regjeringen 22. januar 2019 gikk KrF inn i Solberg-regjeringen etter 14 år i opposisjon. KrF ble enige med Høyre, FrP og Venstre om en regjeringsplattform.

Opposisjon

Stortingsvalget 2021 ga KrF et valgresultat på 3,8%, noe som ga tre stortingsrepresentanter, Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad. Partileder Kjell Ingolf Ropstad valgte å trekke seg som partileder den 18. september på bakgrunn av saken om pendlerboliger, og nestleder Olaug Vervik Bollestad ble fungerende partileder.

KrF gikk i opposisjon etter at regjeringen Støre (Ap og Sp) ble utnevnt den 14. oktober 2021. På et ekstraordinært landsmøte 13. november 2021 ble Olaug Vervik Bollestad valgt som partileder i KrF.

Verdt å feire

KrFs bursdag vil feires med markeringer over hele landet den 4.september. Takk til alle som har bidratt gjennom disse årene – både frivillige og ansatte. Det har vært en fin mosaikk av mennesker og ideer som har vært med å forme partiet til det det er i dag.

Generalsekretæren som skled inn på et bananskall

Tekst: Jørgen Reymert Jensen

– Jeg er veldig glad i god kaffe. En god kopp kaffe er viktig, for i en travel hverdag som mange har, er det viktig å gripe de små øyeblikkene.

Idé møter KrFs nye generalsekretær, Ingunn E. Ulfsten, i Stortingets kaffebar. Hun har akkurat fått spørsmål om hun kan gi en liten beskrivelse av hvem hun er. Hun trekker opp mobilen og viser bakgrunnsbildet. På skjermen har hun bilde av barnebarnet som smiler.

– Jeg er bestemor!

Ingunns ansikt lyser opp, og hun sier at det bildet gjør henne så glad. Hun forteller at i tillegg til at hun er bestemor og glad i kaffe, er hun mor to til voksne gutter og at hun har vært gift med mannen sin siden 1990. Familie, venner og kirke er viktige ingredienser i hverdagslivet.

I tillegg kommer det tydelig frem at jobb er viktig for henne i livet. Men ikke hvilken som helst jobb.

– Jeg kan ikke se for meg å ha jobber der jeg selv ikke kjenner på en dypere mening, sier hun engasjert.

Før hun kom til KrF kom hun fra stillingen som daglig leder i Pinsebevegelsen.

– Når en får ha en slik jobb, er det fort at det blir en livsstil. Det har det virkelig vært, sier hun, og legger til:

– Det blir nok ikke mindre livsstilsprosjekt, dette!

Ny i jobben, men ikke i KrF

KrFs nye generalsekretær er fortsatt ganske ny i jobben, men hun er ikke fersk i KrF. Hun har vært medlem av partiet i 25 år og hatt en rekke ulike tillitsverv og roller på mange nivåer.

– Det er godt å ha med seg erfaringer og forståelse fra ulike tillitsverv inn i rollen som generalsekretær. Jeg kjenner jo litt hvordan skoen trykker etter å ha hatt mange forskjellige roller, men de som har skoene på nå vet best, understreker Ingunn.

På spørsmålet om hvorfor det var nettopp KrF som Ble Ulfstens parti smiler hun og sier at det som så mange andre på slutten av 90-tallet handlet om familiepolitikk. KrF var partiet som forsto hva slags utfordringer familiene sto i.

– Jeg pleier å si det at jeg skled inn i KrF på et bananskall som småbarnsmor. Muligens er jeg en av de få som ringte til landskontoret for å melde seg inn som støttemedlem, selv om jeg raskt forstod at det ikke helt er noe som heter støttemedlem, sier Ingunn lattermildt.

Den siste kommunestyreperioden har hun vært medlem i kommunestyret og formannskapet i Gjerdrum.

Vi skal bygge laget

Kaffekoppen til den nye generalsekretæren har rukket å bli tom, men ett viktig spørsmål gjenstår å få svar på.

Hvorfor ønsket du egentlig å bli generalsekretær?

– Jeg hadde jo en veldig fin og spennende lederjobb. Men denne muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg, sier Ingunn lener seg engasjert over bordet.

–

Det gikk ikke lang tid før hun fikk en telefon fra Ullensaker KrF med spørsmål om å stå på 4. plass på kommunelista. Det var det vanskelig å takke nei til, og plutselig satt hun som vara til kommunestyret for KrFs tre representanter. Det var her hennes politiske engasjement virkelig satte fart, og det politiske arbeidet «traff en åre i henne», som hun selv beskriver det.

Neste periode gikk hun fra varaplass til 1. kandidat i Ullensaker. Så ballet det på seg med ulike verv og folkevalgtroller. Etter hvert ble hun fylkesleder i Akershus KrF og vara for Knut Arild Hareide på Stortinget.

Heller ikke i KrFs stortingssekretariat er Ingunn ukjent, der har hun tidligere jobbet i flere år.

– Hjertet har banket for KrF i 25 år. Det å få bidra nå, i en litt krevende periode, det er så spennende og fint å få være med på. Ingunn forklarer glødende om hennes ledertenkning – Det handler om bygge nedenfra, skape eierskap og forankre beslutninger godt. Vi har en god felles plattform i det kristne verdigrunnlaget i KrF. Dette ønsker jeg at skal definere min rolle og arbeid.

Hun avslutter:

– KrF har så mange viktige saker å kjempe for, men for å få gjennomslagskraft trenger vi å bygge laget. Det er jeg glad for å være en del av. Det er så viktig for meg å komme tett på organisasjonen. Å bygge organisasjon skjer ikke bak en skrivepult i Oslo, selv om det blir noen dager der også. Det skjer ute blant engasjerte folk.

– Jeg pleier å si det at jeg skled inn i KrF på et bananskall som småbarnsmor.

Ingunn E. Ulfsten

Skjerm barna fra skjermen

– Vet du, når jeg hører hva barn og unge blir utsatt for på sosiale medier… Jeg kjenner på et fysisk ubehag. Det er helt forferdelig.

Utdanningspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, har over flere år engasjert seg for at barn og unge skal være trygge på nett. Denne våren har han sammen med resten av KrFs stortingsgruppe levert et forslag om en reell aldersgrense på 13 år på sosiale medier. Sosiale medier har også i dag en aldersgrense på 13 år, men denne blir i liten grad overholdt; over halvparten av alle 9- og 10-åringer er i dag på sosiale medier.

– KrF foreslår pålogging med BankID eller andre lignende løsninger for å sikre at aldersgrensene overholdes. Vi vil også ha foreldregodkjenning for de mellom 13 og 16 år, sier han.

– Dette er viktige tiltak for å faktisk ha en aldersgrense i praksis, ikke bare i teorien.

Jenters psykiske helse dramatisk forverret av sosiale medier

At sosiale medier har vært skadelig for unges psykiske helse har vi nå klar forskning som viser. Der det tidligere har vært vanskelig å slå fast sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosiale medier er sammenhengen nå tatt frem i lyset:

– Meta, Facebook og Instagrams morselskap, har selv gjort undersøkelser om sammenhengen mellom sosiale medier og unges psykiske helse. Undersøkelsen viser at det er en åpenbar sammenheng mellom sosiale medier, spesielt Instagram, og økningen i angst og depresjon blant unge.

Tekst: Astrid-Therese Theisen

Ropstad slår oppgitt ut med armene.

– Sammenhengen er så åpenbar, allikevel blir jeg gang på gang møtt med svar fra meningsmotstandere at sosiale medier er kommet for å bli, eller at jeg rett og slett er bakstreversk og gammeldags når jeg sier vi må gjøre noe med det, sier han.

– Det er virkelig ganske fortvilende.

Barn og unge utsettes for grov vold på nett

Det er ikke bare TikTok-danser, sminkevideoer og bilder av blomster på sosiale medier. Kontrollen av innhold er dårlig, og det florerer også av videoer med grov vold, seksualisert innhold og mobbing.

– Forleden hørte jeg om en gutt på ti år som hadde skulket skolen. Da lærerne fant ham satt han bak skolen og så på voldelige filmer på TikTok. Gutten hadde rett og slett blitt avhengig av å se på voldsfilmer.

Ropstad er tydelig opprørt.

– Ti år gamle gutter skal ikke ha tilgang på videoer av halshugging, masseskyting og slagsmål. Det er så enkelt som det!

Han forteller at han er bekymret for hva det gjør med barns psyke å hele tiden bli eksponert for voldelig innhold på sosiale medier.

– Det er jo ikke uten grunn at det er aldersgrenser på voldelige filmer,

spill og serier. Og enda verre er det jo når barna blir sittende å se på filmklipp av ekte hendelser som virkelig ikke skulle vært vist. Nei, jeg er virkelig bekymret. Dette er ikke en utvikling jeg ønsker meg.

Ropstad mener det er åpenbart at noe må gjøres.

– Det er en bekymring jeg kan forstå sånn situasjonen er nå, og en utfordring jeg tror mange foreldre står i. Skal barnet mitt få lov til å ha sosiale medier selv om det egentlig er for ungt? Det kan være vanskelig å si nei hvis alle vennene er det, sier Ropstad.

– Det er jo absolutt reelt at mye av sosialiseringen skjer på sosiale medier i dag. Men med disse reglene vil det jo bli likt for alle. Barna blir rett og slett tvunget til å sosialisere på gamlemåten – alle sammen, sier han smilende.

Blir det aldersgrense til høsten?

som det

– Kjell Ingolf Ropstad

– Nå må vi ta grep. Vi kan ikke sitte og se på at barna våre blir slukt inn i denne verdenen.

Fellesskap utenom skjermen

Flere kritikere av aldersgrense på sosiale medier peker på at mye av unges sosialisering i dag skjer på nettopp sosiale medier. De er bekymret for at barn kan falle utenfor.

Aldersgrenseforslaget skal behandles av Stortinget denne høsten. Ropstad er spent på om KrF får med seg mange nok andre til at KrF får flertall for forslaget.

– De fleste foreldrene jeg prater med er i hvert fall veldig positive, så jeg håper jo at stortingspolitikerne også skjønner at dette er god og viktig politikk, sier han, før han smiler til Idés journalist og blunker:

– Det er jo tross alt valg til høsten, så vi får jo i alle fall håpe at de lytter til velgerne sine og sier ja til forslaget vårt.

– Ti år gamle gutter skal ikke ha tilgang på videoer av halshugging, masseskyting og slagsmål. Det er så enkelt

Regjeringen vil tappe norske bedrifter for midler – KrF vil bygge dem opp!

Ida Lindtveit Røse

Forutsigbarhet og tillit er viktige faktorer for at norsk næringsliv skal kunne gjøre investeringer og videre satsning i Norge. Dette sikrer forutsigbarhet for næringslivet. Det siste året har vi imidlertid sett store skatteøkninger over kort tid, delvis med tilbakevirkende kraft. Dette gir økt utsikkerhet og lite forutsigbarhet. Jeg mener det er viktig at skatteendringer gjøres gjennom langsiktige skatteforlik i Stortinget.

Jeg er derfor sterkt kritisk til regjeringens prosess og forslag til grunnrenteskatt på havbruk. En rotete prosess, der skatten ble innført før den ble behandlet på Stortinget og med et skattenivå som ble satt altfor høyt fra regjeringen. Dette gjorde at KrF ikke kunne bli med på regjeringens forslag. Prinsipielt er jeg positiv til grunnrenteskatt i de næringene der det er grunnlag for det, men her har regjeringen rett og slett bommet. For det første burde saken blitt behandlet på Stortinget før skatten ble innført –ikke mange måneder etter. For det andre burde at skattenivået blitt

tatt ned. En ny skatt på hele 25 % er betydelig. For å sikre bærekraftig produksjon av laks og nye viktige arbeidsplasser langs kysten, må rammene være forutsigbare.

Likevel endrer regjeringen rammene på mange punkt på en gang. Samtidig som regjeringen innførte grunnrenteskatten på havbruk, økte de også formuesskatten. I dag må bedriftseiere betale skatt på arbeidende kapital uavhengig om bedriften deres går med overskudd eller underskudd. Det betyr at de må betale skatt på traktorer og annet nødvendig utstyr for å drifte næringen, til tross for at bedriften egentlig taper pengene. I mange tilfeller har ikke den som beskattes nødvendigvis pengene som vedkommende skal betale skatten med for hånden. Dette fører til at bedriftseier må ta utbytte av bedriften for å få disse. Slik tapper regjeringen norske bedrifter slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser.

Et annet uheldig aspekt ved dette er at formueskatten kun rammer norske eiere, noe som igjen gjør at

norske eiere stiller svakere i konkurransen mot utenlandske investorer. Jeg er derfor glad for at KrFs landsmøte var tydelig på at vi vil fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Dette skattegrepet viser tydelig fram at KrF er et næringsvennlig parti som legger til rette for flere arbeidsplasser og norsk eierskap!

Regjeringens skattejakt gir seg imidlertid ikke der. De valgte også å øke arbeidsgiveravgift for inntekter over 750 000,- med 5%. I praksis blir det enda en ekstrabeskatning på kompetansearbeidsplasser. Norske industribedrifter har lenge klart å ta internasjonale posisjoner basert på et høyt kompetansenivå i virksomhetene, men nå utfordres dette. På Stortinget gikk derfor KrF i vårt alternative statsbudsjett gått imot denne skatteøkningen. Skatteøkningen på 5 % tapper norske bedrifter for 9 milliarder kroner. Om norsk næringsliv fortsatt skal være internasjonalt konkurransedyktig bør ikke bedriftene bli utsatt for en unødig og sysselsettingsfiendtlig ekstraregning.

For meg er det viktig at det norske systemet skal legge til rette for gode og lønnsomme bedrifter, men likevel ser vi på flere områder at et stadig mer tungrodd byråkrati binder opp mye kapasitet. Et grep som bør gjøres allerede nå, er at det bør gjennomføres en forenklingsreform

der næringslivets rapporteringer og søknadsprosesser forenkles. Dette kan gjøres ved at digitale verktøy bør tas i bruk for å sikre at opplysninger bare må rapporteres én gang og det bør etableres én inngang til virkemiddelapparatet.

Å gi alle en jobb og å ta vare på og skape arbeidsplasser over hele landet er et verdispørsmål. For meg er det derfor viktig å videreføre og forsterke «inkluderingsdugnaden», der det offentlige og det private næringslivet står sammen for å inkludere flere i arbeidslivet. Dette handler ikke bare om nye statlige virksomheter, men også å støtte gode ideelle stiftelser som «Helt med». Å gi mulighet til å jobbe til alle mennesker som vil, er noe av det mest meningsfulle jeg kan gjøre som politiker. Det handler om at verdt enkelt individ har noe positivt å tilføre samfunnet, og at vi trenger hver enkelt – også om de som trenger litt tilrettelegging for å få ut sitt fulle potensial.

Arbeidsplasser og lønnsomme næringer utgjør ryggraden i det norske velferdssamfunnet. Vi må skape flere nye jobber for å gi enkeltmennesker mulighet til å leve frie og selvstendige liv, for at familiene og de nære fellesskapene skal kunne være trygge og for å beholde livskraftige lokalsamfunn. Som politiker vil jeg legge til rette for et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv med arbeidsplasser som skaper trygghet, livskvalitet og velferd.

Ida Lindtveit Røse

Arbeidsplasser og lønnsomme næringer utgjør ryggraden i det norske velferdssamfunnet.

– Ida Lindtveit Røse

Bli kjent med to av KrFs

Per Sverre Kvinlaug (48) er fra Fjotland i Kvinesdal. Han er gift med Birgitte, og sammen har de barna Anna Mathea og Adele Lovise. Per Sverre er medlem av KrFs sentralstyre, tidligere fylkesleder i Agder KrF og er ordfører i Kvinesdal. Han stiller til gjenvalg og er en av KrFs mange ordførerkandidater.

som hvert år samler mange tusen mennesker.

«Hvordan oppleves det å stille til gjenvalg som ordfører?»

– Det er et stort privilegium, og en stor tillitserklæring. I politikken er det tillit som bærer. Det er en tillit en først får av lokallaget. Så får en tillit gjennom valget og befolkningen. Så får en tillit fra de andre partiene som vil stille seg bak deg som ordfører.

– Det er mye ansvar og arbeid, men du verden så mange fine folk en får jobbe med. Jeg er stolt av å få lov til å lede en så flott kommune som Kvinesdal. Det er givende og ærefult. Dette er et verv jeg bekler med en stor ydmykhet.

I 2019 gjorde KrF sitt beste valg på land tid i Kvinesdal og fikk 25,8 prosent av stemmene. I år har de en sterk liste med hele 28 navn. Per Sverre er tydelig på at partiets gode valgresultater og gjennomslag i kommunestyret kommer av en solid laginnsats.

de en far som var aktiv i frivillige lag og organisasjoner. Dette inspirerte han til å være med på å bidra til lokalsamfunnet.

– Jeg ble faktisk spurt om å være med to på lister for 20 år siden. Men det var et parti som spesielt løftet menneskeverdet. Derfor valgte jeg KrF.

– Jeg har lyst til å være en stemme for de som ikke har en stemme. De sårbare, som nettopp KrF har en kjempegod politikk for. Det var det som gjorde at jeg takket ja til KrF.

Det er de samme tingene som engasjerte meg i 2003, som engasjerer meg i dag.

– Kvinesdal strekker seg fra kyst til høg hei. Vi er et lite Norge i miniatyr. Jeg er skikkelig stolt over å komme fra denne plassen, sier Per Sverre Kvinlaug på spørsmål om kommunen han er oppvokst og bor i.

Kvinesdal er en langstrakt kommune på nesten tusen kvadratkilometer, med rett over 6000 innbyggere og strekker seg åtte-ni mil fra kysten og oppe i heia. For mange er kanskje Kvinesdal mest kjent for Troens Bevis sitt sommerstevne i Sarons Dal,

Det å være ordfører er ingen enkeltmannsprestasjon. Jeg er heldig som har knallgode folk rundt meg. I KrF har jeg kommunestyregruppen, lokallaget og medlemmer som bidrar og støtter.

I kommunen er det en glede å kunne samarbeide med kommunedirektør, en dyktig stab, varaordfører, kommunestyret og engasjerte innbyggere.

Per Sverres politiske engasjement begynte på videregående. Han had-

Da Støre-regjeringen tok over regjeringskontorene i 2021 valgte de å skrote KrFs fritidskort som skulle rulles ut alle kommuner året etterpå. Dette skulle være en universell ordning, hvor alle barn skulle få inntil 2000 kroner årlig for å dekke kostnader til en fritidsaktivitet. Da den nasjonale ordningen ble skrotet av regjeringen valgte Kvinesdal likevel å videreføre den.

Tekst: Mikal Valland Nordli

ordførerkandidater

• Alle barn fra 6 – 18 år får tilbud om et fritidskort på 3000 kroner årlig, forteller Per Sverre.

• Dette er penger som barn og unge kan bruke på treningssenter, kulturskole, svømmehall, kino, idrett og mye mer. Vi ser at menneskene i kommunen heier på dette, og at mer enn fire av fem benytter seg av tilbudet.

• I en tid med dyrtid og prisstigning er det mange som kjenner på at økonomien er stram. Derfor er det tydelig at dette er et tilbud som betyr mye for folk i den tiden vi er i.

Jonatan Hurthi er en 20 år gammel elektriker som har vokst opp på en gård helt innerst i Sognefjorden. Han er fra Luster, en landbrukskommune med lange fjordarmer, stupbratte fjell, store nasjonalparker og isbreer, og litt over 5000 innbyggere.

Nå vil han bli ordfører.

– Jeg har hatt en fantastisk oppvekst i Luster. Jeg ønsker at alle kommende generasjoner skal kunne vokse opp i et like flott lokalsamfunn.

sier at det kan bety at KrF har en stor mulighet til å gjøre det bedre enn hva målingen skulle tilsi.

Per Sverre er takknemlig for støtten har fått fra eget lokallag, og inn i valgkampen kommer han med et siste budskap.

– KrF fronter menneskesyn som er tydelig fundert i menneskeverdet og nestekjærligheten. Til høsten er det valg og da trenger vi at flest mulig støtter opp om kandidatene våre. For det betyr en forskjell om KrF er der eller ikke, også lokalt, for vi løfter verdier og menneskeverdet på en helt spesiell måte. Vi har en knallgod partileder i Olaug, og en dyktig ledelse. Jeg har trua og er optimist.

– Bestefaren min er en av grunnene til at jeg er med i politikken. Han var ordfører i Luster og tok meg med på brosjyrepakking til kommunevalget i 2007. Det var første gangen jeg fikk smaken på politikk.

Jonatan meldte seg inn i KrF som 13-åring. Han ble aktiv i lokallaget, og videre har det ballet på seg.

– I lokallaget ble jeg aldri satt på en stol, for å observere, frem til jeg ble gammel nok. Jeg har alltid fått lov til å bety noe der jeg har vært, og har hele tiden fått oppgaver som jeg har kunnet vokse i.

Jonatan forteller om en sommermåling som ble gjort i Luster. Hele 16,7 prosent av de mellom 18–29 år ville stemt på Jonatan og KrF, som ligger an til å bli det mest populære partiet blant de unge i kommunen.

– Det er utrolig kjekt at så mange unger sier de vil stemme på oss til valget. Målingen viser også at 40 prosent av de spurte ikke hadde bestemt seg. Flere valgeksperter

En av de viktigste sakene for Luster KrF er en trygg og god oppvekst. De ser blant annet til Kvinesdal, og ønsker å jobbe for noe liknende i sin egen kommune.

– En god oppvekst varer livet ut, og det er utrolig viktig å bygge de unge. Derfor ønsker vi å satse på disse. For dersom vi ikke gjør det, mister vi en viktig byggestein. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst her, og jeg vil at dagens og fremtidens unge skal få en oppvekst som er minst like god.

På spørsmål om han har noen politiske forbilder, svarer Jonatan kontant.

– Jonas Andersen Sayed. Han er et av mine største politiske forbilder. I ulike situasjoner har jeg hørt at han har sagt at ungdommen ikke er fremtidens politikere, men nåtidens politikere. Det er noe jeg prøver å leve etter.

Jonas ble tidenes yngste ordfører i Norge i 2019, da han ble ordfører i Sokndal. Om KrF vinner valget i Luster, er dette en rekord Jonatan kan slå.

Ikke utgått på dato

Olaug Bollestad

Norsk seniorpolitikk ender ofte opp med i stor grad å handle om eldre som har omsorgsbehov. Det er riktig og viktig at vi skal diskutere hvordan å hjelpe denne gruppen best mulig, men er det ikke også viktig å skille noen ganger? Jeg tror mange som begynner å bli godt voksne ikke føler seg inkludert i denne debatten. For mange er eldre, men de er ikke gamle.

Snakk sant om alderdommen Eldre og godt voksne er en stor og sammensatt gruppe som det egentlig ikke gir mening å putte i samme bås. Alle er mennesker som bidrar til samfunnet og som stiller opp som besteforeldre og oldeforeldre, for venne Rog familie.

De kjører til fritidsaktiviteter og er en trygg samtalepartner. Flere bidrar også i frivilligheten, noe velferdsinstituttet NOVA har estimert til å være over 45 000 årsverk eller 25 milliarder kroner. God frivillighetspolitikk er derfor også god seniorpolitikk.

Kanskje har noen seniorer lyst til å stå lenger i arbeid? Seniorene har verdifull erfaring og kunnskap. Det er både verdifullt for samfunnet, for den enkelte virksomhet og bidrar positivt til velferdsstatens økonomiske bærekraft. Derfor mener jeg det er viktig å endre praksiser og fjerne regler som hindrer seniorer fra å delta i samfunnet slik de ønsker. Det skulle vel også bare mangle.

De gode menneskemøtene Nordmenn er friskere og lever lengre enn før. Samtidig ser vi tegn til økende utenforskap og mer ensomhet. Derfor må vi skape møteplasser for eldre, styrke samspillet mellom generasjoner og ta i bruk eldres samfunnsbidrag.

Ensomhet er blitt et folkehelseproblem og er et sårt tema for mange. Livet skal leves hele livet, men når eldre dessverre er overrepresentert i ensomhetsstatistikkene er det forståelig at det føles som om livet ikke leves fullt ut. Derfor har vi i KrF lenge kjempet for en politikk som skaper de gode menneskemøtene.

KrF vil også utvikle nye konsepter for samspill mellom generasjoner, for eksempel ved å la eldre være frivillige i barnehager og skoler, og etablere boliger og botilbud for eldre i tilknytning til barnehager eller studenthjem.

Jeg tror at steder som inspirerer til møter mellom mennesker kan bidra til å forhindre at mennesker føler seg alene. Dette er viktig både for de som deltar og de som er frivillige for å skape arenaer og møteplasser. Et godt eksempel på tilhørighet var på frivillighetens hus i Bodø. Der fikk jeg møte spreke seniorer som i fellesskap møttes for en kopp kaffe, strikking og sitt lille utsalg. Jeg handlet strikkekjoler og gensere i store mengder der, og nå nyter barnebarnet mitt godt av eldre frivilliges innsats. For det mange som er eldre, men som ikke er gamle.

Ti gode grunner for å stemme KrF

1 2 3 4 5

Verdier som varer

KrF vil ta vare på verdiene Norge er bygget på, disse kan ikke tas for gitt. Kjenner vi røttene våre, er vi også tryggere i møte med nye mennesker og kulturer. Menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret er verdier å bygge framtiden på.

Tid og valgfrihet til familien  KrF vil videreføre kontantstøtten fram til barnet er 2 år. Vi vil fortsette styrkingen av barnetrygden til 2000 kroner per måned for barn mellom 0-6 år, og til 1500 kroner per måned for de mellom

6 og 18 år.

Et aldersvennlig samfunn

Det skal være godt og trygt å bli gammel i Norge. Derfor vil KrF ha en egen pårørendestøtte. Utbyggingen av sykehjemsplasser må fortsette og hjemmetjenesten må styrkes.

Trygg omsorg når du trenger det Norge skal ha et godt helsevesen som kan gi riktig hjelp til rett tid. I dag løper helsepersonell fra oppgave til oppgave. KrF vil jobbe for økt rekruttering og en bedre arbeidshverdag for helsepersonell.

Levende lokalsamfunn med gode arbeidsplasser

KrF vil legge til rette for lokalt forankrede bedrifter som skaper trygge arbeidsplasser, og som bidrar til å bygge gode lokalsamfunn over hele landet. Vi ønsker et livskraftig landbruk som gir økt matproduksjon, bedre inntektsutvikling for bøndene og styrket jordvern.

6 7 8 9 10

En god overgang fra barnehage til skole

En god skolestart legger grunnlaget for mange viktige år i barnets liv. KrF vil ha flere trygge voksne i skolen og barnehagen. Vi vil erstatte førsteklasse med en førskoleklasse der leken, trygghet og relasjoner har en sentral plass.

Meningsfull og trygg oppvekst

KrF vil innføre et nasjonalt fritidskort som gir alle barn og unge mulighet til å delta i sosiale fellesskap. Flere og flere ungdommer sliter med psykisk helseutfordringer. KrF mener at aldersgrensen for sosiale media må overholdes og at selskapene må holdes ansvarlig for dette. Skolen skal være mobilfri.

Menneskeverd i alle livets faser

Vi vil kjempe for menneskeverdet i alle livets faser. Ingen skal sorteres bort! KrF vil ha bedre støtte til dem som får barn med ekstra behov. Vi sier tydelig nei til svekkelse av rettsvernet for ufødt liv og til aktiv dødshjelp.

På lag med de som trenger det mest

Vi vil støtte ideelle og frivillige aktører innen blant annet rusomsorg og barn- og ungdomsarbeid. Disse er viktige for å forebygge og hjelpe mennesker i en sårbar situasjon.

Nestekjærligheten kjenner ingen landegrenser

KrF vil fortsatt holde bistanden og utviklingshjelpen høyt. Vi vil ta vare på jorda for de som kommer etter. Klimakrisen er først og fremst en krise for verdens fattige. Vi må bidra til å stoppe klimaendringene ved å kutte utslipp nasjonalt og bidra aktivt internasjonalt.

Tips til valgkampen

Innsatsen KrFere legger ned i valgkamp er kjempeviktig for å nå ut til folk. Få med deg partifeller og vær kreative når dere planlegger valgkampinnspurten. Her er noen tips til inspirasjon!

Slukk tørsten og still sulten!

• Gult sukkerspinn eller popcorn.

• Gul brus eller smoothie.

• Olaugs vafler spesielt eller, vafler generelt, er en klassiker.

• Appelsiner, klementiner, bananer, tomater, gulrøtter, paprika eller annen gul mat.

Kanskje dere rekker

å arrangere:

• Familiefest med hoppeslott.

• Politisk kafé.

• Grill med KrF/pølser og politikk

• Morgenaksjon, kanskje en gul banan i tillegg?

• Dørbanking.

Oppgrader standen!

• Lyttebenk: Lag en plakat som inviterer til at velgere får fortelle sine ønsker til en av kandidatene. Er det mye folk kan det være lurt å ha speed date!

• Hvor er førstekandidaten? Lag en laminert collage med bittesmå bilder av diverse folk, med førstekandidaten gjemt blant alle.

• Ha en konkurranse! Hvem er best til å kaste erteposer? Hvem vinner på lykkehjulet?

• Lodde ut solsikker, peoner eller andre gule planter.

• Ansiktsmaling eller andre aktiviteter for barna.

• Tid til det viktigste: Hva er viktigst for deg? Inviter velgere til å skrive en lapp som de kan feste på en vegg, henge i et tre eller liknende. Kanskje får dere en prat om hvordan KrF vil bidra med å løse tidsklemma?

Olaugs vaffeloppskrift

2 dl sukker

6 stk egg

7 dl melk

1/2 beger rømme

2 dl smelta smør

8 dl siktet hvetemel

2 ts kardemomme

4 ts bakepulver

4 ts vaniljesukker

Pisk egg og sukker luftig, ha i resten bortsett fra smeltet smør. La røren stå i en halvtime før du har i smøret rett før steking. Nam!

1, 2, 3 – nyhetsoppslag!

Det er valgkamp, og det er mange som vil «komme på» i mediene. Når en journalist lager en politisk nyhetssak basert på et innsalg, er det et resultat av en rekke vurderinger. Vi kan ikke påvirke alt, men vi kan absolutt gjøre en sak mer attraktiv! Her er noen tips til hvordan.

#1 Definer hovedbudskap

Før du begynner å jobbe med utspillet eller ringer en journalist, bør du skrive ned hva hovedbudskapet ditt skal være med maks to setninger. Tenk at hovedpoenget er det du vil skal ende opp som tittel. Da må budskapet være klart og tydelig.

Et eksempel kan være «Fremmer 10 forslag for mindre ensomhet blant eldre» eller «Vil at flere barn skal få være med i fritidsaktiviteter»

#2 Øk kvaliteten på utspillet ved bruk av «case»

Har budskapet ditt et nyhetspoeng?

Har det betydning for mange i kommunene din? Er saken helt åpenbart innenfor disse kriteriene, skal det ikke mye til før en journalist ber om et intervju og skriver sak.

Men hva når saken ikke er så dagsaktuell? Da må vi gi journalisten en grunn for å skrive saken – et nytt element debatten.

Kan du dra et sted, møte noen eller være med på noe som illustrerer hovedbudskapet ditt på en ny måte? Disse stedene, situasjonene eller menneskene er ditt «case». Klarer du å finne et godt case, øker sjansene for å komme på betraktelig.

Case-er er ofte personlige virkelighetsbeskrivelser fra vanlige folk som ikke har vært i media før. Før du ringer journalisten bør du forsikre deg med at de du møter er innforstått med at det trolig blir et intervju og et fotografi. Med

barnefamilier er det lurt å avklare på forhånd om de er komfortable med at barnet deres blir avbildet og sitert.

#3 Ha det praktiske klart før du ringer

I en redaksjon kan saker koke bort i praktiske detaljer og treig kommunikasjon. Et godt tips er å ha så mange praktiske detaljer på plass som mulig før du ringer.

Når du ringer en journalist

• Introduser deg selv (Eks. Hei, mitt navn er Oda, jeg er kommunestyre-representant for KrF og jeg har et innspill til en sak hvis du har tid til en prat?)

• Presenter hovedbudskap og/eller case kort (Vi foreslår jo å øke støtten til håndballklubben som sliter på grunn av besparelser. Som politikere mener jeg det er viktig at dette tilbudet som inkluderer så mange består. Jeg vil gjerne besøke laget, være med på en trening og høre hva klubben betyr for ungdommene der.)

• Gjør det enkelt for journalisten å si ja (Jeg er tilgjengelig hele dagen, og er klar for å gjøre et intervju hvis det er av interesse å skrive om dette).

• Vær forberedt på spørsmål om nyhetsverdien til saken

• Hvis du får ja – Hurra! Hvis du får nei – det er helt greit. Da respekterer vi avgjørelsen, og er fornøyd med at vi har tilbud en redaksjon en sak. Vurder om du kan gå videre til en annen avis, men vent med å jobbe med flere redaksjo-

nen før du har fått et tydelig nei. Det er upopulært hos avisene om man selger inn samme sak til flere redaksjoner samtidig.

VISAK

Et siste tips er å huske på nyhetskriteriene, eller «VISAK» om du vil

• Vesentlighet: Hendelsen bør være viktig for mange

• Identifikasjon: Mottakeren bør føle at dette angår akkurat han eller henne

• Sensasjon: Hendelsen bør skille seg ut fra det «vanlige»

• Aktuelt: Hendelsen bør nettopp ha skjedd eller ikke være kjent tidligere

• Konflikt: Konflikter og uenighet er ofte godt nyhetsstoff fordi det er engasjerende

Jo flere nyhetskriterier en hendelse dekker, jo større sannsynlighet er det for at den blir en nyhet.

Unge FORTJENER bedre

Tekst: Hadle Rasmus Bjuland

Vi har akkurat lagt bak oss en sommerferie. For egen del innebærer det mye tid med familien og de nærmeste. Det trengte jeg, selv om vi alle var enige om at de tilmålte ferieukene er mer enn nok. Det ble også en viktig påminner for meg.

Tid til det viktigste er KrFs slagord denne valgkampen. Jeg syns det står seg godt. Fordi det angriper noen av hovedutfordringene i samfunnet. Det kan føles som at vi løper i et felles hamsterhjul. Alt skal effektiviseres. Skolen, helsevesenet, frivilligheten, ja til og med familien skal effektiviseres der den kan. Det er i beste fall naivt å tro at dette ikke har endret samfunnet vårt.

sjon som har fått alt på sølvfat og som blir omtalt som «dessert-generasjonen» er ulykkelige? I tillegg har kokain-bruken blant unge doblet seg i løpet av de siste årene, som vi vet har en sammenheng med unges psykiske uhelse. Jeg er overbevist om at vi mennesker trenger noe mer enn kun materielle verdier.

Vi mennesker trenger å være en del av et felleskap. Et sted hvor vi blir sett, anerkjent og vi får bety noe for andre. Da må vi politikere legge til rette for flere slike felleskap. Det handler om å sikre et fritidskort til alle barn og unge som sikrer at det ikke er tykkelsen på lommeboken til dine foreldre som avgjør om du får delta på fotball eller ikke, gode rammevilkår for frivilligheten og en skole med nok ressurser til å se hver enkelt elev er noen tiltak. Det har vi alle muligheter til å realisere etter vi har farget landets kommunestyrer gule fra og med 11. september.

I vår gjorde respons analyse en måling som kartla hvor lykkelige befolkningen var. Hele 4/10 unge mente selv at de var ulykkelige. Hvordan er det mulig at en genera-

Den viktigste saken for unge som skal stemme til høsten er mental helse. Det er det nok flere grunner til, men jeg tror i likhet med de eldre i befolkningen er også vi unge

på jakt etter felleskap, hvor det er tid og vi kan bety noe for andre. Denne valgkampen håper jeg vi kan legge fra oss «budrunde» politikken hvor hvert parti skal kappes om å satse på flest helsesykepleiere. Det er vel og bra med flere helsesykepleiere, men det er ikke det som får bukt med den negative utviklingen. Vi kristendemokrater forstår at vi må ta roten av problemet. Da må vi forebygge fra starten av.

Den viktigste saken for unge som skal stemme til høsten er mental helse

– Hadle Rasmus Bjuland

Denne valgkampen er budskapet til KrFU enkelt. Unge fortjener bedre. Norge trenger unge kristendemokrater i landets kommunestyrer som tar kampen for unge sin psykiske helse, som er opptatt av en ruspolitikk som setter tydelige grenser og hjelper folk ut av sine problemer. Husk å sett et kryss på en ungdom når valgdagen kommer. Landets kommunestyrer blir best når alle aldre er representert.

Forevig Film

Reisebrev fra prosjektreise til Etiopia

Tekst: Ylva Bang

Med KrFs internasjonal avdeling i spissen for et velfungerende samarbeid mellom KrF og Fellesrådet for politiske partier i Etiopia reiste vi til hovedstaden Addis Ababa for å bistå politiske partier med å styrke deres kompetanse innenfor politikkutvikling. Her var blant annet kvinnenettverk, ungdomsparti og utvalg for mennesker med funksjonsnedsettelse fra de ulike partiene invitert.

I et ellers splittet Etiopia er det spennende for oss som er et lite parti fra Norge å kunne bidra til dialog mellom de ulike politiske partiene. I løpet av reisen fikk vi som godt vante nordmenn erfare en helt annen virkelighet med ekstrem fattigdom, og uroligheter og misnøye blant befolkningen.

Målet for samarbeidet med Fellesrådet er å bistå de politiske partiene med å styrke den demokratiske utviklingen av Etiopia, og sikre ungdom, kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelser en plass i politikken.

Sammen med dyktige representanter fra de politiske partiene i Etiopia har vi jobbet med politikkutvikling og de demokratiske rammene internt i partiet. Vi fortalte om hvordan vi utvikler ny politikk hos oss, fra arbeid i lokallagene til større nasjonale saker, og hvordan vi sammen vedtar og setter retning for partiet vårt under landsmøtet.

I tillegg hadde vi et nyttig møte med ambassadøren i Etiopia om hvordan Norge kan satse på bistand til demokratiutvikling i landet. Vi poengterte at i en tid hvor land som Kina får mer innflytelse gjen-

Fra venstre til høyre: Wastina Tadesse (Fellesrådet for politiske partier i Etiopia), Ellen Johanne Weydahl (KrF), Dr. Abdulqadir Adem (Fellesrådet), Stian Christensen (Norges ambassadør til Etiopia), Evan Wilson (KrF), Ylva Bang (KrF), Asebe Endeshaw (KrF’s prosjektmedarbeider i Etiopia)

nom tettere dialog og samarbeid, er det vel så viktig at vi med vårt velfungerende demokrati og våre verdier bistår til å utvikle gode politiske rammer i et land som er åpen for bidrag.

For å følge opp samarbeidet videre har vi vært så heldig å få ansette noen fra Etiopia til å utvikle arbeidet med partiene sammen med prosjektrådgiver Evan Wilson, som

har ansvar for KrFs arbeid i Etiopia. KrFs partnere i Etiopia kjenner politikken godt, og vet hvor skoen trykker når det kommer til videre satsningsområder for prosjektet. Det var utrolig kjekt å få møte dem ved vårt besøk!

Ylva Bang deler sin erfaring fra KrF of KrFU med unge politikere i Etiopia

Kvinnehelse, hjemmebesøk før fødsel og gledesspredere

Tekst: Mariam Rapp

KrF Kvinner er glad for at KrFs Landsmøte støttet utvalgets forslag om å sette av en kvinnehelsemilliard til arbeidet med kvinners helse

Kommunevalget 2023:

KrF Kvinner vil at alle førstegangsfødende og kvinner som føder for første gang i Norge, skal få tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier underveis i svangerskapet og et besøk rett etter fødselen. Dette bidrar til å forebygge eventuelle problemer og gir foreldrene selvtillit og mestringstro i foreldrerollen.

arbeidslivet gjennom deltidsarbeid, samtidig kan dette skape interesse for helsefaget og rekruttering til helsefagutdanninger.

KrF Kvinner ser det som meget viktig at det i kommunene også tilrettelegges for møteplasser for eldre gjennom frivillige organisasjoner og kommunens forskjellige tilbud.

Landsmøte uttalte blant annet at Det bør utarbeides en egen nasjonal kvinnehelseplan, der målsetningen er å få kjønnets betydning for helse innarbeidet i forskning, undervisning, behandling, medisinering og helsefaglig praksis.

Det er stort behov for raskt å opprette et nasjonalt kunnskaps- og behandlingssenter for endometriose og adenomyose. 1 av 10 kvinner rammes av disse sykdommene som gir alvorlige smerter, kraftige blødninger og kan føre til infertilitet.

Blant kvinner som søker hjelp for ufrivillig barnløshet har mellom 35 og 50% diagnosen endometriose. Disse må sikres god hjelp og støtte.

Det er viktig å se kvinnehelse i et bredt perspektiv slik at det også er fokus på vanlige sykdommer, og hvordan disse rammer kvinner ulikt fra menn.

Erfaringene fra blant annet Oslo er at et besøk før fødselen, fører til at de vordende foreldrene og helsesøster blir kjent, noe som skaper tillit og trygghet. Det blir enklere for foreldrene å stille spørsmål og dele bekymringer også etter barnet er født.

Gledesspredere – også i vår kommune!

KrF Kvinner vil at ungdom skal gis jobbmuligheter samtidig som en skal kunne øke tilbudet om aktiviteter for eldre. I siste del av livet taper mange både familie, nettverk og funksjonsnivå, noe som kan føre til ensomhet og isolasjon.

Noen kommuner har med hell etablert sommerjobber som lokale unge kan søke på og få erfaring og lønn, samtidig som de bidrar til aktivitet og trivsel på våre sykehjem, omsorgsboliger og eldresentre eller hos hjemmeboende eldre. Andre har kjøpt dette som en tjeneste, også gjennom året. Slike muligheter vil vi i KrF også ha i vår kommune! Gjennom slike ordninger kan ungdommene tilbys en vei inn i

KrF og KrF Kvinner arrangerer Kvinnekonferansen 21.oktober

Konferansen arrangeres på Hotell Bristol i Oslo med mulighet for digital deltagelse for de som ønsker dette. Følge med invitasjon med program kommer.

Tusen takk!

KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk. Det er vi dypt takknemlige for!

Mener du KrF har den beste politikken? Ønsker du å gi en gave til støtte for KrFs arbeid? Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt. Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer og å nå ut med budskapet vårt og politikken vår.

Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»

Vipps din gave

«Gaver KrF» / 770077

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Ny adresse?

Eller vil du ha Idé digitalt?

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00