KrFs medlemsblad Ide nr 1 2022

LAGLEDEREN OLAUG

S. 4–7

Bli bedre kjent med KrF-leder Olaug Bollestad. Hun har en tydelig visjon for KrFs vei videre

3 Hilsen fra generalsekretæren

4 Laglederen Olaug

8 Krigen som forandrer Europa

10 Ropstad: – Jeg lover å ikke lene meg tilbake!

12 Den tidligere utviklingsministeren er ikke imponert over den nye regjeringens politikk

S. 12–13

Ulstein: – Å kutte 750 millioner i bistanden er tidenes mest usosiale kuttforslag.

14 Arbeidet med nytt prinsipprogram er i gang

16 Bollestad: – Kvinner fortjener en bedre barselomsorg

18 Ropstad: – Stans regjeringens angrep på friskolene

20 – Vi kan endre folks hverdag!

21 Dette gjør de nå – tidligere stortingsrepresentanter reflekterer

REDAKTØREN HAR ORDET — JULIE KRISTINE KORDAHL

«Det var galkjekt! Vi har de beste folkå». Olaug Bollestad, KrFs nye partileder, er ikke fremmed for jærske kraftuttrykk. Du hører henne gjerne lenge før hun faktisk kommer inn gjennom døra. Ordene ble brukt for å beskrive besøket på et av KrFs fylkesårsmøter nylig.

I denne utgaven av Ide blir du enda bedre kjent med KrF-lederen og hvilke muligheter hun ser for KrF i tiden som ligger foran. Bollestad peker på at den politiske fornyelsen handler om KrFs evne til å lytte til folk og fange opp folks utfordringer. KrFs verdier forblir de samme, men politikken er i konstant utvikling, utdyper hun. KrF skal fremme offensiv politikk som treffer inn i folks hverdag og som løfter de som trenger det aller mest.

Få også med deg intervjuet med tidligere barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og hva han mener må på plass for å sikre trygghet og valgfrihet for landets barne-

Julie

DETTE

S. 21–24

DE NÅ DEN TIDLIGERE UTVIKLINGSMINISTEREN ER IKKE IMPONERT OVER DEN NYE REGJERINGENS POLITIKK

KrFs tidligere stortingsrepresentanter reflekterer

25 «Olaug» har en høne å plukke med den nye landbruksministeren

27 Demokratibistand er viktigere enn noen gang

29 – Vi har startet å vekke den kristendemokratiske bevegelsen til live igjen

31 Hilsen fra KrF Kvinner

familier. Mange utfordres av skyhøye strømpriser, samt økende priser på mat og drivstoff. Ekstra utfordrende blir det for de som har minst fra før. KrF var derfor tidlig ute med offensive løsninger, men opplever regjeringen som lite handlekraftig.

Denne våren har vi vært vitne til at en brutal krig utvikler seg på det europeiske kontinen tet. Norge har vært tydelige i sin støtte til Ukrainas kamp for demokrati og frihet. Nå står vi overfor en viktig oppgave med å ta imot, bosette og inkludere ukrainske flyktninger. KrF-representant og tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulstein mener Norge og regjeringen må gjøre langt mer enn i dag, både for å ta imot flere på flukt og å bosette flyktninger raskere. Vi må ikke sløse med verdifull tid, vi må ikke holde tilbake verdifull hjelp, er Ulstein sitt klare budskap

God lesning!

Ansvarlig redaktør: Julie Kristine Kordahl, julie-kristine.kordahl@stortinget.no. Redaksjonsråd: Thea Myhr, Jakob Bjørnøy og

Kristine Kordahl. Tips: Send dine tips til ide@krf.no. Annonser: Send en epost til ide@krf.no. Foto forside: Astrid Waller. Design og trykk: 07 Media. Opplag: 14 000. Utgiver: Kristelig Folkeparti.

Hilsen fra generalsekretæren

For noen uker siden hadde jeg en interessant samtale. Jeg kom i prat med en som har fulgt norsk politikk lenge, en respektert stemme når det gjelder analyse av partiene. Jeg spurte henne om KrF, og hva hun trodde om fremtiden. Hun var klar i sitt svar: de som nå spår KrFs død kan komme til å måtte spise ordene sine. Partier har snudd nedgang til medgang før, og det kan skje igjen.

Jeg er overbevist om at hun har rett!

Snart starter for alvor forberedelsene til valget i september 2023. Tusenvis av plasser i kommunestyrer, bystyrer og fylkesting i hele landet skal fylles. Det betyr mye hvem som får et sete, det handler om hvilke verdier som får prege viktige beslutninger.

Utallige ganger har KrF vært med å prege hverdagen til mange mennesker. Visste du at ordningen med mobbeombud startet i Buskerud fylke etter forslag fra en KrFer som hadde sett seg lei på at alvorlige mobbesaker ikke ble løst skikkelig?

Eller at KrFs ene representant i bystyret i Oslo fikk med seg flertallet på en handlingsplan for å redusere antall aborter?

Et nytt hjem til funksjonshemmede asylsøkere som «ingen vil ha». Flere diakoner. Eldres rett til å få fortsette et aktivt trosliv med bønn og andakt også når man får behov for en sykehjemsplass. Et arbeidsmiljø som ikke er gjennomsyret av alkohol og drikkepress. At ungdomsklubber ikke skal bli utestengt fra kommunens støtteordninger fordi politikerne er uenig med menighetens teologi. At småbarnsforeldre alltid skal vite at de har et sted å gå når der røyner på og forholdet skranter.

KrF får til fantastisk mye, noen ganger med bare en eller to representanter. At vi løfter viktige saker lokalt blir bare enda viktigere når vi ser at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen flankert av SV går i helt feil retning i mange viktige saker.

Den viktigste grunnen til at man ikke er medlem eller har engasjert seg i et parti er at man ikke er spurt. Dette har ikke minst ungdommene våre i KrFU oppdaget. De har gått aktivt til verks, økt med nesten tre hundre medlemmer hittil i år, og oppgangen bare fortsetter. Å satse på unge i ulike roller er en bærebjelke i langsiktig organisasjonsbygging og rekruttering, et parti med tro på sin egen fremtid må satse på unge over hele linja. Det får vi også umiddelbart utbytte av: KrFs unge er tett på hverdagen til mange mennesker og bringer inn perspektiver som vi trenger å ha med.

I løpet av det neste året skal det avgjøres hvem som skal få gleden av å stille til valg for KrF i 2023. Om det er du som leser dette bladet som enten stiller spørsmål eller får spørsmålet om å være listekandidat skal du vite at det er grunn til å være frimodig på KrFs verdigrunnlag også i lokalpolitikken, jeg vil oppfordre deg til å ta utfordringen!

Laglederen Olaug

Hun er tidligere ordfører og statsråd, leder på akuttklinikk, intensivsykepleier av profesjon, mor til fire, snart bestemor, hundemor på dagtid og strikkeentusiast på kveldstid. Nå er hun lagleder for Kristelig Folkeparti.

Tekst: Olga Marie Brathaug

Olaug Bollestads politiske karriere startet da hun var i 40-årene. Hun har med andre ord stått lengre i arbeidsliv enn hun har vært med i politikken. Intensivsykepleieren fra Ålgård, (eller intens sykepleier som de som kjenner henne godt sier) tar med seg en stor bredde av erfaringer inn i lederjobben for KrF.

– Jeg kommer til å være den Olaug jeg alltid har vært, med alt det innebærer. Oppgaven handler for meg om å kunne le, altså ha det morsomt sammen som fellesskap. Det handler om å dele av erfaringer og det som foregår på alle livets arenaer, og se – at vi skal se hverandre. Til sammen danner dette ordet ledelse, og slik er mitt lederskap.

KrF nådde ikke opp til sperregrensa, men de neste fire årene vil hun bruke målrettet til å nå den igjen.

– Du har en stor lederoppgave fremfor deg Olaug. Hvordan har du tenkt å gå frem?

– Vi kjenner alle på alvoret. Det er en avgjørende tid for partiet. Vi må fornye de politiske løsningene, forsterke organisasjonen og forbedre kommunikasjonen. KrFs verdier er de samme, men politikken må

utvikles slik at den treffer inn i folks hverdag i 2022. Den politiske fornyelsen handler om å lytte. Lytte til og samtale med folk over hele landet. Se folks håp, drømmer og ambisjoner. Kjenne utfordringene og bekymringene. Og fremme offensiv politikk som treffer inn i hverdagen til folk.

– Vi er i gang med å snu hver stein. Vi må jobbe med å styrke organisasjonen og vi må utvikle politikk som treffer de vil skal nå. Småbarnsforeldrene som kjenner på tidsklemma, de pårørende som både står i full jobb og må ta seg av sine foreldre. Vi skal utvikle politikk for mennesker fra livets begynnelse til livets slutt.

– Dette høres jo veldig ambisiøst ut. Hvordan har du tenkt til å gå frem få til dette?

– Jeg er så heldig at jeg har verdens beste gjeng med meg på laget. Det er vi som skal løse denne oppgaven sammen, men jeg skal være lagleder. Vi er allerede godt i gang med å utvikle ny politikk.

Olaug er mor til fire, snart bestemor til én, og kona til Jan Frode gjennom 36 år. Hun er hundemor for golden retrieveren Marly på dagtid, og strikker babyklær på kveldstid.

Vi er i gang med å snu hver stein. Vi må jobbe med å styrke organisasjonen og vi må utvikle politikk som treffer de vil skal nå

– Olaug Bollestad

– Hva sier de hjemme om at du har så mange jern i ilden?

– De er vant til det, fordi slik alltid vært, derav ordet intens sykepleier. Men jeg er opptatt av å prioritere familien. Jan Frode og meg møtes hver helg, enten hjemme på Ålgård eller i Oslo. Jeg ofrer ikke jobben for ekteskapet, sier hun.

Men tilbake til politikken.

– Hvorfor valgte du å bli politiker?

– Jeg ble med i politikken på grunn av hvordan lokalsamfunnet stilte opp for meg da mannen min Jan Frode ble syk. Den lokale banken gav oss avdragsfrihet og naboene stelte i

hagen. Jeg ville gi noe tilbake slik at alle i kommunen skulle få oppleve den samme støtten som meg.

Det sivile engasjementet er en hjørnestein for Olaugs politiske syn.

– Jeg mener at samfunnet bygges nedenifra. Familien, fellesskapet i nabolaget, menighetene og frivilligheten. Staten kan ikke løse alle oppgaver, hverken nå eller i fremtiden. Da jeg hadde det vanskelig hjemme var det en dame i nabolaget, Ingeborg, som støttet meg. Hun var den første som satte ord på at moren min var syk. Hun støttet at jeg tok utdannelse og med henne kunne jeg snakke om alt.

For meg handlet det om å bygge lag og at alle var like viktige

– bare at man hadde forskjellige oppgaver

– Olaug Bollestad

Både i boken sin og i ulike intervjuer får vi høre om Olaugs såre oppvekst med en mor som var psykisk syk. Faren var bautaen i livet.

– Far var en påle i livet mitt, som jeg kunne holde meg fast i. Mor fikk en fødselsdepresjon da hun fikk meg. Hun kunne gå i flere dager å ikke snakke med oss barna. Det skapte en veldig usikkerhet hjemme og vi visste aldri hva vi kunne forvente av henne.

Før Olaug ble aktiv i politikken jobbet hun også som leder av et akuttmottak.

– Hva lærte du av det som du tar med deg som leder i KrF?

– For meg handlet det om å bygge lag og at alle var like viktige – bare at man hadde forskjellige oppgaver. Jeg var opptatt av å finne styrkene i hver enkelt å sette dem til oppgaver de passet til. At vi kunne være hele mennesker med alt det livet innebærer. Både det å kombinere jobb og familie, men også at de ansatte skulle få kjenne

på følelser og bearbeide det som skjedde. Det står jo ofte om liv og død i akutten. At vi skulle ha det kjekt på jobb, selv om det også var tunge dager. At vi kunne snakke om alt og ha en åpen dialog, både oss kollegaer imellom, men også med pasientene våre.

Åpenhet er en viktig verdi for henne, forteller hun.

– Det handler om å vise tillit for å få tillit. I KrF skal det være høyt under taket. Vi skal ta hverandre på alvor og vi skal tørre å snakke sammen om det som er vanskelig, være uenige og se hverandre for dem vi er på godt og vondt.

– Nå nærmer det seg snart slutten på dette intervjuet, Olaug. Og jeg har et siste spørsmål – som kanskje er favorittspørsmålet for alle politikere. Hvilke saker er det du brenner for mest?

– Jeg har sagt mye om det allerede, eldresaken er spesielt viktig for meg. Og at vi som politikere legger til rette for et sterkt sivilsamfunn,

gir mennesker frihet og tillit til å ta de valgene som passer best for seg og sin familie i alle livsfaser og på tvers av generasjoner. Og at vi ikke setter en strek med svenskegrensa, men ser utover. Helt på tampen må jeg si da, at det å ivareta og øke antall sykepleiere med spesialutdanning kommer til å bli en viktig prioritering for meg og for KrF fremover.

I KrF skal det være høyt under taket. Vi skal ta hverandre på alvor og vil skal tørre å snakke sammen om det vanskelige

– Olaug Bollestad

Krigen som forandrer Europa

24. februar 2022 vil fra nå av innebære et skille i Europeisk historie. Det vil bli et før og et etter. Russland har angrepet et demokratisk, europeisk naboland og rapportene fra krigen er hjerteskjærende. Daglige angrep mot sykehus, ambulanser og helsepersonell, beleirede byer tomme for mat og folkerettsbrudd og angrep mot sivile. Ansvaret for disse grusomhetene, ligger fullt og helt hos Putin og de russiske styrkene.

Millioner av ukrainere er nå på flukt fra sine hjem og sitt land. Det er vanskelig å forstå dimensjonene av dette. Frivillige organisasjoner har gått i spissen for å mobilisere Europa til innsats, og naboland gjør en fantastisk jobb for å hjelpe så mange som mulig.

Krigen har også forandret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Et sterkt forsvar, forankret i NATO, er viktigere enn noensinne.

Olaug Bollestad

Det frie Estlands første president, Lennart Meri, oppsummerte NATO-samarbeidet i tre enkle ord: – Aldri mer alene. Usikkerheten krever at Norge styrker både kapasiteten og utholdenheten i vårt forsvar. Nå er det tid for å prioritere Heimevernet, cyberforsvaret og de nordligste delene av landet vårt.

Nå står Norge overfor en gedigen oppgave med å ta imot, inkludere og integrere titusenvis av flyktninger fra Ukraina. Folk over hele landet gjør en kjempeinnsats, de viser en enestående vilje, solidaritet og hjerterom. Det sivile samfunnet, kirker, foreninger og lokalsamfunn er nøkkelen i inkluderingsarbeidet. Derfor må staten ta ansvar for å sikre god koordinering og samar-

beid mellom frivilligheten og det offentlige. Vi må ikke sløse med livsviktig tid, her mangler det fremdeles mye fra regjeringen.

Jeg er stolt over at Norge stiller opp, det skulle bare mangle. Men i en tid med store ekstrainntekter fra olje- og gassektoren har vi også mulighet til å øke våre bidrag til Ukraina. KrF har derfor vært tydelige på at bistandsbudsjettet ikke kan bli en salderingspost for å dekke flyktningutgifter og humanitær støtte til Ukraina, slik regjeringen har foreslått. Vi har vært sterkt imot å sende regningen for vår solidaritet med Ukraina til verdens fattigste og mest sårbare. Vi vet at krigen får enorme konsekvenser for fattige land. KrF kjemper for at ikke

den største mottakeren av norsk bistand – skal være Norge. Det er en forutsetning for KrFs støtte til et bredt forlik i Stortinget.

Berlinmurens fall i 1989 var et definerende veiskille i Europa som skapte nytt håp om frihet, demokrati og fredelig sameksistens. Putins krig bringer et mørke over Europa. Men, også nå kan vi se noen glimt av håp; hos dem som kjemper for sitt land, modige russere som demonstrerer i gatene, hjelpeorganisasjoner som strekker ut en hjelpende hånd og i den tverrpolitiske enigheten om å ta imot flyktninger. At den frie verden ikke splittes eller gir opp og at vi sammen står opp mot Putins aggresjon og krigens galskap, det er for meg et glimt av håp.

Folk over hele landet gjør en kjempeinnsats, de viser en enestående vilje, solidaritet og hjerterom

– Olaug Bollestad

Ropstad:

– Jeg lover å

ikke lene meg tilbake!

– Jeg synes jo det er veldig trist. En skulle jo nesten tro de gjorde det bare for å gå KrF på nervene. Ordene kommer fra tidligere barneog familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Han lener seg engasjert frem i kontorstolen og fortsetter:

– Det hadde jeg jo kunnet leve greit med, problemet er bare at dette så til de grader går ut over familiene!

Det er den nye regjeringens familiepolitikk som opprører Ropstad. Han mener Støre og statsrådene hans bevisst fratar barnefamiliene muligheten til å velge selv hva som er best for seg og sin familie.

One size does not fit all Regjeringen har blant annet sagt de vil halvere tiden man kan ta ut kontantstøtte. Ropstad mener dette strider mot det han mener er et klart ønske i befolkningen om valgfrihet og mulighet til å innrette sin hverdag slik familien selv mener er best. Han peker også på at koronapandemien har endret oss.

– For Arbeiderpartiet kan det virke som at arbeidslinja trumfer alt. Jeg mener det er en direkte umoderne måte å tenke på, spesielt nå, sier han.

– Er det noe pandemien har vist oss, er det jo at fleksibilitet er viktig og at tiden sammen er viktig. Vi trenger et samfunn og arbeidsliv som er fleksibelt for at det skal gå rundt. Man kjenner jo sin egen hverdag best selv. Det er ikke slik at «one size fits all»!

Kamp for familiene på Stortinget

KrF er nå i opposisjon, og den tidligere statsråden har funnet seg godt til rette i sin gamle rolle som opposisjonspolitiker.

– Det er jo litt godt å være tilbake på Stortinget og kunne fremme KrFs primærpolitikk uten å måtte ta hensyn til hva Høyre og Venstre mener, smiler Ropstad.

– Hvis jeg skal være helt ærlig var jeg litt lei av å alltid skulle måtte be Erna om lov til ting, sier han, og ler.

Ja, du føler du har funnet deg til rette?

– Absolutt! Jeg har til og med klart å mase meg til en ny lenestol til kontoret, sier han, og peker på hjørnet hvor stolen skal stå.

– Men det var vel ikke helt det du mente, ler han, og føyer til:

– Jeg lover å ikke lene meg for godt tilbake. Jeg skal jobbe hardt for gjennomslag for familiens valgfrihet!

Strømkrise for familiene

Men det er ikke bare regjeringens manglende forståelse for familienes behov for fleksibilitet som skaper problemer for familiene. Hverdagen har plutselig blitt mye dyrere, og vinterens mest krevende utgift har for mange blitt strømregningene. Fra én vinter til neste har strømprisen mangedoblet seg.

– Dette er svært krevende for mange. Derfor vil KrF ha makspris på 50 øre per kWt for alle strømkunder gjennom vinteren, sier Ropstad og forklarer videre:

– En familie i enebolig med gjennomsnittsforbruk kan sitte med en regning bare for januar på rundt 6000 kr. En familie i en leilighet med 2300 kroner. Også må du huske på at nettleien kommer i tillegg. Med KrF sin modell ville man heller betale vel 200 kroner i strøm for et hus, og 850 kroner for en leilighet.

Men regjeringen sa nei?

– Det stemmer, sier han oppgitt.

– Jeg skulle ønske de skjønte at de løsningene de kommer med ikke er nok.

Lavere drivstoffpriser

Krigen i Ukraina fører også til at prisene på bensin og diesel har skutt i været. I tillegg er det anslått at prisene kan øke ytterligere. Med en så stor økning på så kort tid, er dette svært krevende å håndtere for mange familier utenfor de store byene som ikke har kollektivtransport som alternativ og for bedrifter, særlig i distriktene, som over natten opplever kraftig økte transportkostnader. Dette vil Ropstad gjøre noe med.

–  For å dempe utslagene for familier og bedrifter, særlig i distriktene, som er avhengig av bil og veitransport, må veibruksavgiften fjernes midlertidig. Dersom drivstoffprisene øker enda mer, må også CO2avgiften fjernes, sier Ropstad, og avslutter:

–  Dette er ikke et spørsmål om bensin og diesel skal være billig eller dyr, men om det skal være dyrt eller ekstremt dyrt. Det ikke vil ha betydning i det store bildet klimamessig.

Er det noe pandemien har vist oss, er det jo at fleksibilitet er viktig og at tiden sammen er viktig

– Kjell Ingolf Ropstad

Den tidligere utviklingsministeren er ikke imponert over den nye regjeringens politikk

– Det er rett og slett oppsiktsvekkende at det første regjeringen gjør når de kommer inn i regjeringskontorene er å fremme tidenes mest usosiale kuttforslag: 750 millioner kroner kuttes i bistanden, sier Dag Inge Ulstein.

Når Idé møter stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein på KrF-fløyen i Stortinget, har han nettopp fått svar fra regjeringen på hvor mange ukrainske flyktninger Norge har hentet hit til landet siden krigen startet for over to måneder siden. Fasiten så langt er at Norge har hentet kun 30 flyktninger.

– Det er nesten så jeg ikke tror det jeg leser, sier en opprørt Ulstein. Han lener seg framover mens han gestikulerer med armene:

– Polen har snart tatt imot 3 millioner flyktninger. Romania og Ungarn har tatt imot henholdsvis 750 000 og 500 000. Nabolandene til Ukraina opplever en større belastning

Hver dag blir 16

mennesker drept for sin kristne tro, hver uke blir 98 kirker angrepet, ødelagt eller stengt ned og hver måned blir

514 kristne urettmessig

fengslet for sin tro

– Dag Inge Ulstein

enn de kan håndtere, og Norge har ikke klart å hente ut flere enn 30 flyktninger. Det er for dårlig. Norge må ta et større ansvar: Vi må ikke sløse med livsviktig tid. Vi må ikke spare på livsviktig hjelp.

– Du har hatt noen måneder som stortingsrepresentant og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen. Hvordan har du opplevd den første tiden på Stortinget?

– Utrolig kjekt. Virkelig. Det er så mange dyktige folk på laget her, og utrolig engasjerende å møte de mange ildsjelene og entusiastene i partiet når jeg reiser rundt. Jeg har klokketro på en KrF-opptur ved neste stortingsvalg.

– Du kom til Stortinget fra posten som utviklingsminister. Hvordan synes du den rødgrønne regjeringen leverer på dette feltet?

– Det er rett og slett oppsiktsvekkende at det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør når de kommer inn i regjeringskontorene er å fremme tidenes mest usosiale kuttforslag: 750 millioner kroner kuttes i bistanden, det aller meste fra jenters utdanning. Det er smått utrolig, og nå varsler statsministeren at de vil dekke inn utgiftene til mottak av flyktninger fra Ukraina gjennom å kutte i langsiktig bistand. Det skjer

samtidig som fattige land på vei ut av en pandemi, rammes av både en matkrise og energikrise på grunn av krigen i Ukraina.

Det er lett å merke at Dag-Inge Ulstein blir engasjert når han snakker om dette. I tillegg til kuttet i bistanden lister han opp tre endringer i utviklingspolitikken som bekymrer ham:

– For det første, har regjeringen gått bort fra prinsippet om 1 prosent av BNI til offisiell utviklingsbistand, og åpner for at tiltak som ikke først og fremst handler om fattigdomsbekjempelse kan dekkes over bistandsbudsjettet. For det andre, kutter regjeringen kraftig i utdanningsbistanden, selv om barn og unges utdanning er selve ryggraden for ethvert lands utvikling. For det tredje, så kan det se ut som regjeringen legger bort det særlige fokuset på de aller mest sårbare og utsatte gruppene, som KRF brakte inn i regjeringskontorene. Det er skuffende.

– Hvilke utsatte grupper snakker du konkret om her?

– Jeg tenker blant annet på KrFs gjennomslag for et eget bistandsprogram mot det moderne slaveriet, jeg tenker på innsatsen for funksjonshemmede i utviklingspolitikken

Tekst: Aksel Jakobsen

og på arbeidet for mental helse. Dette handler om menneskeverd og rettferdighet, og dette målrettede arbeidet har bidratt til frihet, muligheter og håp for tusenvis av mennesker.

– Dersom det var en sak du skulle gå i fakkeltog for, hva ville det vært?

– Da tenker jeg på en sak jeg allerede har gått i fakkeltog for, nemlig de som forfølges for sin tros skyld. Det er en sak som fortjener langt større oppmerksomhet. I januar la organisasjonen Åpne Dører fram sin World Watch List, som er en undersøkelse som beskriver situasjonen til forfulgte kristne over hele verden. Det er rystende lesning: Hver dag blir 16 mennesker drept for sin kristne tro, hver uke blir 98 kirker angrepet, ødelagt eller stengt ned og hver måned blir 514 kristne urettmessig fengslet for sin tro. Det går feil vei, stadig flere blir forfulgt for sin tros skyld – både kristne og andre religiøse minoriteter. Dette er dypt alvorlig, og KrF må alltid tale forfulgte troendes sak, avslutter Ulstein.

Arbeidet med nytt prinsipprogram er i gang

Tekst: Astrid Therese Theisen

KrF skal i 2023 for første gang vie et landsmøte til å behandle nytt prinsipprogram. Komiteen som skal jobbe frem det nye forslaget har nå begynt sitt arbeid. Jorunn Hallaråker Heggelund, som har fått i oppgave å lede komiteen, gleder seg til arbeidet:

– For en som er opptatt av hvordan samfunnet skal bygges er det å diskutere hvordan verdier skal prege samfunnet, noe av det mest spennende jeg kan tenke meg å få være med på. Jeg gleder meg til å lede dette viktige arbeidet. Det gir oss mulighet til gode og viktige samtaler i partiet om verdier og prinsipper som politikken vår bygger på, sier hun.

– Pandemien har satt samfunnet på prøve. Vi har sett viktigheten av de små og nære fellesskapene. Og vi har blitt utfordret på hvor grensen for statens makt går. Det samme perspektivet melder seg i debatten

om hvordan vi som samfunn skal møte vårt eget mangfold. Kristendemokratiet med sitt perspektiv på de små og nære fellesskapene og et samfunn bygget nedenfra har aldri vært viktigere. Jeg ser frem til å utfordre KrF-organisasjonen til en samtale om hvordan våre verdier er relevante i blant annet disse spørsmålene, sier leder for komiteen, Jorunn Hallaråker Heggelund.

2023 – ti år med prinsipprogram

KrFs prinsipprogram ble for første gang vedtatt i 2013. Da ble det gjort til en del av stortingsvalgprogrammet, og ble derfor behandlet i forbindelse med det i 2017 og 2021.

For å endre prinsipprogrammet kreves et kvalifisert flertall på 2/3. Bakgrunnen for det er å bidra til stabilitet rundt KrFs verdigrunnlag.

I 2019 vedtok landsmøtet at prinsipprogrammet skulle fristilles fra

stortingsvalgprogrammet, og at det skulle behandles på landsmøter de årene det er lokalvalg. Det betyr altså at landsmøtet i 2023 vil være det første landsmøtet med en slik behandling av prinsipprogrammet.

Jorunn Hallaråker Heggelund (leder)

Tore Storehaug Hans Olav Syversen Edel Marie Haukland

Pandemien har satt samfunnet på prøve.

Vi har sett viktigheten av de små og nære fellesskapene. Og vi har blitt utfordret på hvor grensen for statens makt går

– Jorunn Hallaråker Heggelund

Prosess og høring

På grunn av kravet til kvalifisert flertall har ikke programkomiteen mandat til å endre teksten før den er sendt på høring. Nå har gjeldende prinsipprogrammet blitt sendt ut til alle høringsinstansene før landsmøtet, og det skal gjennomføres én høringsrunde.

Høringsinstansene består av alle fylkeslagene, KrFs sentralstyre, KrFU og KrF Kvinner. Det er kun disse som kan sende inn høringssvar.

Hvordan blir jeg med i samtalene?

Du som er KrF-medlem og ønsker å delta i samtalene kan ta kontakt med ditt lokallag eller fylkeslag for å høre om det er planlagt noen samlinger i din region. Det vil også bli satt opp nasjonale zoom-samlinger på ulike nivåer med foredrag om kristendemokratisk ideologi –følg med på KrF.no for påmelding og informasjon om dette.

Komiteens sammensetning

Prinsipprogramkomiteen består av Jorunn Hallaråker Heggelund (leder), Tore Storehaug, Hans Olav Syversen, Edel Marie Haukland, Reid Ivar Dahl, Charlotte Hoven, Hadle Bjuland (oppnevnt av KrFU) og Marie Ljones Brekke (oppnevnt av KrF Kvinner).

Dette er komiteens mandat:

• Foreslå de endringene i prinsipprogrammet den mener er nødvendig. Gjeldende prinsipprogram, det vil si de sidene i stortingsvalgprogrammet som har tittelen «ideologi og verdigrunnlag» legges til grunn i behandlingen. Komiteen fremmer sine forslag som endringsforslag til dette, på samme måte som høringsinstansene.

• Skape og bidra til samtale om kristendemokratisk ideologi i partiorganisasjonen. Komiteen bør tidlig i prosessen se seg ut noen tematiske områder som man spesielt legger til rette for dialog og debatt om.

• Komme med forslag til omforente tekster der debatten gir grunnlag for det.

• Legge til rette for at partiets organer kan fokusere på debatter av substansiell karakter, blant annet ved å løfte egne debatter og ved å forsøke å oppnå omforente forslag når høringsinstanser fremmer forslag med lignende hensikt.

Charlotte Hoven

Reid Ivar Dahl

Hadle Bjuland Marie Ljones Brekke

Bollestad: – Kvinner fortjener en bedre barselomsorg

I april fikk KrF gjennomslag for viktige endringer i barselomsorgen. – Endelig blir kvinnene hørt! sier helsepolitisk talsperson og leder i KrF, Olaug Bollestad.

Olaug Bollestad

Astrid-Therese Theisen

I april fikk KrF gjennomslag for politikk som kommer til å være viktige for fødende fremover.

– Jeg er veldig glad for at fødende endelig skal få en bedre oppfølging. Det er virkelig på tide! sier helsepolitisk talsperson Olaug Bollestad.

– Jeg er mektig provosert over hvor lite oppfølging kvinner som har født får i barseltida. Her har systemet sviktet, sier hun.

Bollestad, som selv er utdannet sykepleier, har i lang tid vært opptatt av å løfte føde- og barselomsorgen. Derfor fremmet KrF tidligere i vår et forslag om en bedre barselomsorg på stortinget som i dag har blitt votert over. Hun understreker at det ikke er helsepersonellet som er problemet, men rammene.

– Det er veldig mange flotte og dyktige jordmødre som jobber beinhardt for å gi kvinner en god omsorg i forbindelse med fødsel og barseltiden. Men vi trenger et bedre system og mer ressurser slik at jordmødrene og helsepersonell får muligheten til å følge opp kvinnene bedre.

Tekst:

– Olaug Bollestad

– Nå er jeg veldig glad for at vi har fått gjennomslag for at alle kvinner som har født skal ha rett på at en time med en jordmor som kan komme hjem til deg for oppfølging, sier hun, og utdyper:

– I alle andre situasjoner hvor du har skadet deg eller blitt operert får du oppfølging og rehabilitering. En fødsel er noe av det heftigste en kvinne kan oppleve, men likevel forventes det at hun skal klare seg på egenhånd. Det er jo spinnvilt!

Barselopprør Kvinner over hele landet har bedt om en bedre føde- og barselomsorg. Under pandemien ble behovet veldig tydelig: mange kvinner måtte gå alene på ultralyd, føde uten

partner og være alene på barselavdelingen på sykehuset. Resultatet ble rekordkorte opphold på barselavdelingene og et skyhøyt antall fødselsdeprimerte.

– Det er jo til å grine av, sier Bollestad.

– Aldri igjen. Derfor er jeg så glad for at vi i dag har fått lovfestet retten til å ha med seg partner eller en annen du selv måtte ønske å ha med under fødsel.

Bollestad roser engasjementet til de ulike organisasjonene som har jobbet hardt for en bedre føde- og barselomsorg, blant annet Barselopprøret.

– Når jeg har møtt organisasjonene har jeg hørt historier jeg skulle ønske ikke var sanne, sier hun opprørt.

– En av de historiene som har gjort stort inntrykk hørte jeg på en demonstrasjon i regi av blant annet Barselopprøret for kort tid si den. Jeg traff nemlig ei tobarnsmor på 28 år. Fordi hun ikke ble fulgt godt nok opp før fødsel ble det ikke oppdaget at hun hadde en medfødt hoftefeil. Hun skulle ha hatt keisersnitt, men hverken før den første eller andre fødselen ble dette oppdaget. Nå har hun fått varige skader hun kommer til å måtte leve med resten av livet.

– Kvinner fortjener så mye mer enn det de har fått. Vi er glade for viktige gjennomslag i dag, men det gjenstår fortsatt mye, avslutter hun.

Kvinner fortjener så mye mer enn det de har fått. Vi er glade for viktige gjennomslag i dag, men det gjenstår fortsatt mye

Ropstad: – Stans regjeringens angrep på friskolene

– Regjeringens argumenter er preget av feil, fordommer og ideologiske skylapper, sier utdanningspolitisk talsperson for KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har varslet at regjeringen legger en ny kurs for friskolepolitikken. Det er en kurs KrF ikke er fornøyd med.

– Regjeringen går regelrett til angrep på friskolene. Angrepet er kun basert på fordommer og ideologi, ikke realitet, sier utdanningspolitisk talsperson for KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

– Jeg klarer ærlig talt ikke å fatte at det at noen få velger å sende barna sine på friskoler skal være et problem. Over 90 prosent av alle barn går på en offentlig skole. Den offentlige skolen blir ikke svekket av friskoler, sier han indignert.

– Retten til å drive frittstående skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ med offentlig støtte, handler om å oppfylle demokratiske mindretallsrettigheter slik de er nedfelt i menneskerettighetene.

Retorisk svartmaling

Regjeringen insisterer på at friskolebegrepet må bort. Privatskoler er det Arbeiderpartier ynder å argumentere mot, så da er det det disse skolene skal hete. Da får det ikke hjelpe at sektoren selv ønsker å beholde begrepet «frittstående skoler».

– Det er et retorisk og ideologisk grep regjeringen gjør kun fordi de ønsker å fremstille friskolene som en skole for de rikeste, sier han.

– Men en privatskole er en skole som ikke får offentlig støtte eller er regulert av staten. Friskolene er i hovedsak finansiert av staten. I beste fall er begrepsendringen upresis, men jeg vil gå så langt som å si at regjeringen bevisst svartmaler friskolene.

En dyster fremtid kan vente – Men kanskje det mest graverende er at de har varslet en kommunal vetorett, at kommunen selv skal få mulighet til å stanse etablering av friskoler de ikke ønsker, sier Ropstad.

Han viser til punktet i regjeringserklæringen som sier at kommunene selv skal kunne bestemme om de ønsker å tillate etablering av friskoler

–  Det kan ikke være sånn at friskolens eksistens til enhver tid skal være prisgitt det politiske flertallet i en kommune, sier Ropstad, og avslutter:

– Hvis det hadde vært opp til kommunene hadde tre av fire fått nei til å etablere friskoler. KrF kommer til å kjempe mot kommunal vetorett og regjeringens agg og uvilje mot friskolene med nebb og klør!

«Det kan ikke være sånn at friskolens eksistens til enhver tid skal være prisgitt det politiske flertallet i en kommune»

– Kjell Ingolf Ropstad

–

Vi kan endre folks hverdag!

Lokalprogramarbeidet er i gang!

Tekst: Astrid Therese Theisen

Det er på tide å tenke på lokale programmer! Gode lokale politiske programmer er viktig for å sikre forankret og offensiv KrF-politikk over hele landet. Gode ideer i programarbeidet kan også være med å gi en ekstra piff til arbeidet med å sette sammen gode lister.

For å hjelpe med ideer til arbeidet har sentralstyret bedt noen av KrFs erfarne politikere om å komme med ideer som organisasjonen kan bruke i sine programmer. Denne arbeidsgruppa skal hente inn og utvikle ideer som brukes direkte, eller som kan gi inspirasjon til lokale vrier.

Gruppa ledes av Ida Lindtveit Røse. Jonas Sayed, Jossi Byfuglien, Bjørg

Tysdal Moe, Magne Supphellen og Trude Brosvik er medlemmer.

Ide har spurt Lindtveit Røse om hvorfor det er så viktig med gode lokalprogrammer.

– Politikk handler jo i bunn og grunn om å løse folks utfordringer. I lokalpolitikken kan vi gjøre endringer som er viktige for folks hverdag. Det kan være å bygge en ny skole eller nye seniorsentre hvor de eldre kan treffes eller ansette flere helsesykepleiere som kan fange opp når barna våre sliter, sier hun.

– Så er det heldigvis ikke slik at hvert lokallag trenge å finne opp kruttet alene. Vi mener gode ideer må deles, og vi gleder oss til å komme med noen tips og forslag som forhåpentligvis kan gjøre arbeidet morsommere og mer inspirerende, avslutter hun.

Vi mener gode ideer

må deles, og vi gleder oss til å komme med noen tips og forslag som forhåpentligvis kan gjøre arbeidet morsommere og mer inspirerende

– Ida Lindtveit Røse

Resultatet får vi i september, og det vil forhåpentligvis være til god nytte for lokallag og fylkeslag som skal vedta sine programmer på nyåret i 2023.

Dette gjør de nå – tidligere stortingsrepresentanter reflekterer

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Det var spennende og motiverende å være en del av KrF-laget i en viktig posisjon. Til tross for å være få, hadde vi en betydelig stemme og fikk mange gode gjennomslag!

Hva gjør du nå?

– Nå jobber jeg som selvstendig næringsdrivende, jeg har etablert mitt eget aksjeselskap i tillegg til å være daglig leder i den nyetablerte næringsforeningen i min egen kommune Lister. På siden har jeg også startet med bier og planlegger å skaffe tre geiter nå til våren!

Torill Selsvold Nyborg

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Jeg sitter igjen med mange gode erfaringer og er takknemlig for et godt samarbeid i laget! Det jeg liker aller best er å reise rundt og treffe folk, det savner jeg nå!

Hva gjør du nå?

– Jeg er varaordfører i Ågotnes kommune i femti prosent og pensjonist i resten av de femti. Tiden går for det meste til familie og hagestell nå på våren. Det er stor forskjell fra livet som stortingsrepresentant!

Hvorfor har du troen på KrF?

– KrF har en viktig og unik stemme! Verdiene partiet styrer etter er de som best holder et samfunn samlet! Det er så viktig at vi nå forvalter det vi har fått slik at vi kan levere det videre til kommende generasjoner! Nå gjelder det å stå på, styrke organisasjonen og beholde gløden.

Hvorfor har du troen på KrF?

– Jeg har troen på KrF på grunn av vårt verdigrunnlag som skiller oss fra alle andre partier samtidig som vi har god politikk på mange områder. Jeg tror vår fremtid ligger i et bredt engasjement, hvor vi også tar vare på vår egenart. Bredde og tydelighet lar seg kombinere, etter min mening!

Hans Fredrik Grøvan

KrF har en viktig og unik stemme!

– Torill Selsvold Nyborg

Torhild Bransdal

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Jeg kjenner på en stor ære og ydmykhet over å ha fått være stortingsrepresentant. Jeg hadde aldri i mitt liv forestilt meg at jeg skulle bli det! Jeg er veldig fornøyd med viktige gjennomslag som vi fikk til.

Hva gjør du nå?

– Jeg har fått en ganske alvorlig kreft, så nå har jeg rolige dager med behandling og avslapping. Tiden bruker jeg på å strikke raggsokker til Frelsesarmeen, og så sørger jeg for å holde meg veldig godt oppdatert på politikken, nyhetene og KrF.

Steinar Reiten

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Jeg kjenner på en stolthet over KrF og det vi har klart å få til. Å være stortingsrepresentant er det mest meningsfulle, men også det mest krevende jeg har gjort. Jeg er takknemlig for mange givende år!

Hva gjør du på nå?

– Nå er jeg tilbake dit jeg kom fra, som lærer på Averøy ungdomsskole. Her trives jeg godt! Det har vært spennende å komme tilbake til nytt læreplanverk og en voldsom digitalisering!

Hvorfor har du troen på KrF?

– Jeg mener KrF har det som Albert Schweitzer kalte «Ærefrykt for livet». KrF står alltid opp for de svakeste. Denne respekten for menneskelivet gjør at jeg har stor tro på KrFs fremtid, det er et bunnsolid fundament å bygge all annen politikk på.

Hvorfor har du troen på KrF?

– Vi er et annerledes parti som tydelig bygger på verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Nå ser jeg frem til at KrF bygger organisasjonen helt ut i ytterste ledd, stiller med mange gode lister i lokalvalget og driver god politikkutvikling!

Å være stortingsrepresentant er det mest meningsfulle, men også det mest krevende jeg har gjort

– Steinar Reiten

Vi er et annerledes parti som tydelig bygger på verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar

– Torhild Bransdal

Tore Storehaug

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Jeg er både sliten og takknemlig etter min tid som stortingsrepresentant. Det var mange deler av den fire-års perioden jeg brukte mer tid i trange rom med finanskomiteen enn med kona og hunden! Jeg savner å bli kjent med så mange bra folk både i eget og andre parti.

Hva gjør du nå?

– Jeg har blitt far, så blikket er nå vendt mot helt andre typer store og veldig krevende oppgaver! Ellers holder jeg på å få tatt mastergraden i historie. Jeg skal også sitte i KrFs prinnsipprogramkomitee, et arbeid jeg ser fremt til å starte med.

Hvorfor har du troen på KrF?

– Jeg har skikkelig troen på KrF, særlig på grunn av den rå gjengen vi har i KrFU! Å stille opp for dem er noe av det kjekkeste jeg gjør! Jeg gleder meg til å se hva de finner

på. Vi kan risikere at det blir valgt inn masse bra ungdommer i kommunevalget nå.

Jeg har skikkelig troen på KrF, særlig på grunn av den rå gjengen vi har i KrFU!

– Tore Storehaug

Geir Sigbjørn

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Jeg har sterke og gode minner fra syv år som stortingsrepresentant. Det var et privilegium å bli gitt så mye ansvar og tillit.

Hva gjør du nå?

– Nå er jeg seniorrådgiver for kommunedirektør på Karmøy, og jobber med utvikling av historie, kultur og reiseliv. Fritiden tilbringer jeg med mine syv barnebarn og på skreifiske med min sønn Sigbjørn.

Hvorfor har du troen på KrF?

– Jeg har vært gift med både Elin og KrF nå i 48 år! Jeg brenner fremdeles like mye for verdiene som partiet står for. Jeg har virkelig tro på partiet vårt, nå er det viktig at lokallag og fylkeslag står på rundt omkring, det er her den virkelige politiske kraften ligger!

Jeg har vært gift med både Elin og KrF nå i 48 år! Jeg brenner fremdeles like mye for verdiene som partiet står for – Geir Sigbjørn

Geir Jørgen Bekkevold

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Først og fremst er jeg full av takknemlighet over å ha fått lov til å være en av de 169 utvalgte til å sitte på Stortinget. For meg har det vært så betydningsfullt å få lov til å kjempe for de sakene jeg tror på.

Hva gjør du nå?

– Nå jobber jeg som direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved sykehuset i Telemark, en spennende og viktig jobb, særlig i disse tider! Kona mi har jobbet på dette sykehuset i mange år, så nå er det kjekt å kunne smøre matpakke og dra på jobb sammen, det har vi aldri kunnet gjøre før!

Hvorfor har du troen på KrF?

– Det er politikken som gjør at jeg har troen på KrF! Vi har en politikk for de som trenger politikk mest, de fattigste av de fattige og de som faller utenfor samfunnet. Fremover mener jeg vi må være modige og tydelige!

Jorunn Lossius

Hva sitter du igjen med etter tiden som stortingsrepresentant?

– Jeg sitter igjen med stor takknemlighet etter å ha hatt en så spesiell jobb hvor jeg fikk nye utfordringer hele veien. Det var et privilegium å få kunne reise rundt i hele landet, bli kjent med ulike folk og få høre hvor skoen virkelig trykker for dem.

Hva gjør du nå?

– Nå er jeg leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Mercy Ships Norge, en bistandsorganisasjon som bruker sykehusskip for å bringe gratis kirurgisk hjelp til mennesker i Vest-Afrika som står uten et slikt tilbud. Historiene om liv som blir forvandlet er mange og sterke, og jeg kjenner meg virkelig privilegert som får jobbe med noe så meningsfylt. Det er også kjekt å ha en jobb som også lar seg kombinere med videre KrF-engasjement.

Hvorfor har du troen på KrF?

– Jeg har erfart så mange ganger at KrF har en viktig stemme og løfter perspektiver i debatter som ingen andre tar. Nå i ny jobb ser jeg på nytt verdien av det sosiale hjertet til KrF, partiet som gang på gang løfter bistand og mener at Norge aldri må bli seg selv nok.

Fremover mener jeg vi må være modige og tydelige!

– Geir Jørgen Bekkevold

Jeg har erfart så mange ganger at KrF har en viktig stemme og løfter perspektiver i debatter som ingen andre tar

– Jorunn Lossius

«Olaug» har en høne å plukke med den nye landbruksministeren

Da reven lusket i buksene tok hønen Olaug på seg ledertrøyen og reddet dagen. Nå forventer hun tydelige gjennomslag for høns i jordbruksoppgjøret.

Mens partileder, intensivsykepleier, mennesket Olaug Bollestad spankulerer rundt i kontorene i hovedstaden, trasker en helt spesiell navnesøster rundt i landlige omgivelser på Søreide utenfor Bergen. Hønen Olaug har i lang tid vært skjermet fra rikspressen, men nå tar hun bladet fra nebbet og gir med dette historiens første intervju om seg selv.

– Da Olaug ble partileder skiftet faktisk høne-Olaug fjær. Hun gikk fra å være svart og hvit, til nå å få helt hvite fjær. Jeg tenker at det er et tegn på at vi nå ser en ny og

enda sterkere Olaug som tør å vise seg frem og heve stemmen, sier Tor Andre Ljosland.

Grunnet språklige utfordringer er det Ljosland, nær venn, husfar og myndighetskontakt for hønsebingen, som gir intervjuet på vegne av Olaug. Han forteller at Olaug kom til dem i en tøff tid. Mens resten av verden stod i en global pandemi, gjennomgikk nemlig hun og hennes kolleger sin helt egen smittebølge.

– Olaug kom til oss sammen de fire andre hønene som hadde lyst på et nytt sted å være som både er

landlig, men ikke så alt for langt fra byen. Det var fugleinfluensasesong, så portforbudet fra Mattilsynet gjorde at de måtte holde seg innendørs. Da juni kom kunne hun endelig gå fritt ute.

Men etter hvert kom høst og vinter, og strømprisene spratt til himmels. Den rød-glødende varmelampen som fylte dagene i hønsegården med varme og hygge kunne da umulig være billig i disse tider, tenkte Olaug. Lange dager i kaldt klima, vekket et særlig engasjement for å få ned strømprisene raskt.

Tekst: Jakob Bjørnøy. Foto: Privat

– Hun jo liker å ha det godt og varmt.

– Hvilke andre saker er høne-Olaug opptatt av?

– Olaug er selvsagt veldig opptatt av prisen på kraftfôr. Så har jo Olaug med de andre hønene lagt opp enorme forventninger til jordbruksoppgjøret. De er særlig spent på om det kommer en egen tiltakspakke for høner, sier Ljosland.

Hønseflokken frykter den nye landbruksministeren ikke vil vise samme engasjement for høner som den tidligere landbruksministeren.

– De håper jo hun ikke bare er opptatt av melkekyr. Så det er klart det er litt amper stemning rundt regjeringsskiftet.

– Hønsebingen går ikke veldig hardt ut mot den nye regjeringen helt enda høres det ut som?

– De har en liten undring. De er usikre.

Men Olaug har ingen problemer med å skru opp volumet når det trengs. Det skulle vise seg særlig viktig en sen sommernatt. Lyden fra raslingen i buskene utenfor huset i Vest fylte nabolaget. Det var reven som lusket. Da Olaug oppdaget dette var hun raskt på ballen. Denne situasjonen krevde handlekraft.

– Hun fikk med de andre hønene til å hyle og skrike slik at naboene våknet opp og kunne jage bort reven. Der er hun veldig lik partilederOlaug, som også hever stemmen når hun må. De tar begge plass når det er behov for det.

Dessverre står høne-Olaug uten en hane. En Jan Frode er ingen sted å finne i bingen. Men ensomt er det på ingen måte. Hun deler plassen broderlig og søsterlig sammen med sine kolleger Pfizer, Karamel, Minni og Chicaletta.

– Men Olaug markerer seg jo i flokken. Hun tar ofte en lederrolle. Når Pfizer kan være litt sinna, er det Olaug som sørger for at situasjonen roer seg ned.

– Så over til noe litt mer alvorlig. Vi kjenner til at partilederen i KrF er veldig glad i å bake. Men Idé kan i dag avsløre at Olaug Bollestad ved flere anledninger har brukt egg i egne bakverk. Hvordan forholder høne-Olaug seg til dette?

– Det forholder hun seg utrolig positivt til. Hun er glad for at man faktisk bruker maten som hun produserer, så det setter hun veldig pris på. Selve Bollestad-navnet krever jo et godt forbruk av egg, så det er jo helt som forventet.

– Det er altså ingen sure miner for at hun baker med hønenes egne egg?

– Neinei, det er hun bare takknemlig for, avslutter Ljosland.

Demokratibistand er viktigere enn noen gang

Russlands invasjon av Ukraina har blitt en påminnelse om hvordan suverenitet, sikkerhet og demokrati henger uløselige sammen. For KrF betyr dette blant annet at vårt langvarige arbeid med demokratibygging kanskje aldri har vært viktigere.

Det var et sjokk å våkne opp 24. februar til nyheten om at Russland hadde invadert Ukraina. Det utenkelig hadde skjedd, etter mange år med fred var det igjen krig i Europa. Naboen vår i øst var ikke villig til å akseptere at den demokratisk valgte regjeringen i Kiev ønsket tettere samarbeid med Brussel fremfor Moskva, og bestemte seg for å ta drastiske grep.

Ukraina er fortsatt under angrep, og vi står overfor stadig mer presserende spørsmål om hvordan vi kan hindre at autoritære stater truer verdens demokratier og tar seg til rette. Det er ingen tvil om at demokrati som styreform har sett lysere tider, og at den negative trenden styrket seg under pandemien. Flere land beveger seg i en mer autoritær og illiberal retning, og antallet hybriddemokratier øker. Russland er definitiv et eksempel på dette.

Hvordan håndterer demokratiske land en slik alvorlig utvikling? I Ukrainas tilfelle har responsen vært omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland, våpenleveranser til Ukraina og en økning i egne forsvarsbudsjetter. Men skal vi virkelig svare på utfordringen trenger vi også å jobbe forebyggende. Vi må helst gjøre tre ting på én gang: for det første må vi aktivt jobbe for å holde de demokratiske spilleregle-

ne og institusjonene levende i vårt eget demokrati, for det andre må vi bidra til å fremme demokratisk utvikling i andre land, og for det tredje må vi forsøke å holde autoritære krefter i sjakk.

Det norske demokratiet står sterkt, men det betyr ikke at vi kan ta et sunt og levende demokrati for gitt. Er vi ikke bevisste på at demokratiet vårt kontinuerlig må forvaltes og videreutvikles på en god måte, kan det sakte, men sikkert, glippe.

Norge er i global sammenheng et ganske gammelt demokrati, og

Tekst: Ellen Johanne Weydahl

Det norske demokratiet står sterkt, men det betyr ikke at vi kan ta et sunt og levende demokrati for gitt

– Ellen Johanne Weydahl

mange av erfaringene vi har gjort oss siden Grunnloven ble skrevet kan være verdifulle for yngre demokratier å få kjennskap til. Flere norske partier har etablert demokratiprosjekter i ulike land, men ingen har like mye erfaring med dette som KrF. Demokratiassistanse er en del av KrFs DNA, og har vært det lenge. Helt siden Den kalde krigen tok slutt har KrF gått i front for å bidra til demokratibygging i Europa og andre deler av verden. KrF var blant annet helt sentral i opprettelsen av det kristendemokratiske partiet i Estland i 1992 etter oppløsningen av Sovjetunionen. Partiet satt flere perioder i regjering og preget utviklingen av det estiske samfunnet i mange år.

I dag har KrF og KrFU demokratiprosjekter i Kenya, Hviterussland, Libanon og Etiopia. Her jobber vi med å gi marginaliserte grupper de verktøyene de trenger for å engasjere seg politisk og stille til valg. I dagens situasjon er det viktig at Norge jobber enda mer systematisk og offensivt med demokratiassistanse, og hvis det er et parti som skal gå i front for dette er det naturligvis oss.

Denne økningen i medlemmer blant unge viser at det er rom for et sterkt kristendemokratisk parti i Norge – Hadle Rasmus Bjuland

– Vi har startet å vekke den kristendemokratiske bevegelsen til live igjen

Ungdomspartiet har hatt en ellevill vekst denne våren – Vi har sluttet å tro at vekstpotensialet ligger innenfor ring 3, sier KrFU­lederen.

Tekst: Jørgen Reymert Jensen

De siste 10 årene har KrFU hatt en nedadgående trend i medlemstall og det har vært gjort ulike forsøk på å snu trenden. Nå er trenden snudd på rekordtid. Til nå i 2022 har KrFU fått 270 nye medlemmer, en økning av medlemsmassen med hele 24%.

– Det er helt sprøtt! Jeg er så stolt over hele laget – hvordan vi har satt oss mål og nå begynner vi å se skikkelig resultater, sier KRFU-leder Hadle Rasmus Bjuland

Det nye sentralstyret i i KrFU i høst begynte sitt arbeid, ble organisasjonsutvikling satt som en klar prioritet. På bakgrunn av dette ble det derfor lagt planer for styrke arbeidet knyttet til rekkruttering og talentutviklingen.

– Denne økningen i medlemmer blant unge viser at det er rom for et sterkt kristendemokratisk parti i Norge.

– Vi har startet å vekke den kristendemokratiske beveglesen til live igjen, den har sovet i alt for mange år nå, fortsetter Bjuland

Tidligere i år ble KrFUs vårkonferanse arrangert. Konferansen hadde ventelister og over hundre konferansedeltakere deltok på Søstrene Storaas Hotell i Kongsberg. På programmet var blant annet besøk av ungdomspartilederne fra våre søsterpartier i Sverige og Finland.

– Det er inspirerende å høre hvordan Kristendemokraterna i Sverige har vokst fra måling på 2,4% i 2018 til valgresultat på 6,1 bare på tre måneder. Det forteller meg at KrF har mye spennende foran seg i norsk politikk.

Likevel påpeker Bjuland at det er forskjell på de kristendemokratiske partiene. Partiene befinner seg i ulike politiske landskap og alle tre partiene har sin forståelse av kristendemokratiet

– Jeg har ikke tro på noe blåkopi av Sveriges suksess, men jeg tror likevel vi har noe å lære av det de har fått til, sier han.

– Vi har et felles ideologisk grunnlag om at vi tror ikke på et fullkomment samfunn og vi setter mennesket foran systemet, fortsetter Bjuland

Veksten i KrFU er det flere grunner til. Hele KrFUs sentralstyre har vært ute å reist og sittet minst mulig innenfor ring 3. De har prioritert penger og budsjetter på å være ute på skoler i hele landet, møte ungdommer, høre hva de er opptatt av og engasjere til politisk arbeid. Han mener en ting til er viktig;

– Jeg tror flere nå melder seg inn fordi de ser en regjering som prøver å ødelegge skolemangfoldet, som svikter verdens fattige og som er handlingslammet når bøndene og frivilligheten trenger hjelp i krisetider, sier Bjuland

Bjuland har varslet at han tar gjenvalg som leder i KrFU. Landsmøte skal avholdes til høsten på Gardemoen, han er klar på hva som blir hans viktigste oppgave

– Dette året legger vi grobunn for valget i 2023. Jeg skal gjøre det jeg kan for et KrFU som gnager i KrF når det trengs – og som sikrer at vi får rekordmange unge kommunepolitikere etter valget neste høst.

hjelp i krisetider

– Hadle Rasmus Bjuland

Jeg tror flere nå melder seg inn fordi de ser en regjering som prøver å ødelegge skolemangfoldet, som svikter verdens fattige og som er handlingslammet når bøndene og frivilligheten trenger

Hilsen fra KrF Kvinner

Astrid Knutsen Hårstad fra Bergen Næringsråd snakket om sirkulærøkonomi og muligheter i Eu’s miljøforpliktelser. I tillegg til Framtiden i våre hender og FJONG som kom med råd om hvordan vi kan redusere klimaavtrykket og forbruket innenfor klesbransjen.

– For å komme videre på konkrete tiltak også inn i sirkulærøkonomien er det viktig også å få varighetsmerking på ting for å fremme kvalitet og gjenbruk, fortsetter Rapp.

23. april arrangerte KrF Kvinner sitt årlige Kvinneforum med tema «Bærekraftig forbruk». Dette var åpent for alle interesserte. I år var det heldigitalt, med inspirerende foredrag og livlige diskusjoner.

Deltakerne fikk høre fra både fagfolk, gründere og politikere som på ulike måter jobber med temaet. Fra KrF kom sentralstyremedlem Magne Supphellen og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad som la frem om bærekraftig entreprenørskap og grønne energiformer.

Kvinneforumet ble tatt opp og videoen vil bli lagt ut på KrF Kvinners side, med mulighet til å klikke seg inn på de ulike temaene. Dette er en fin mulighet for alle i KrF til å lære mer om disse temaene og for å plukke opp konkrete råd på hvordan vi kan ta grep for å bidra til å dempe klimakrisen vi står i.

Leder for KrF Kvinner Mariam Rapp er svært fornøyd med forumet:

– Vi satte denne gangen fokus på muligheten for kvinnelige gründere i møte med det grønne skiftet og bærekraftig forbruk. Kvinner er underrepresentert blant gründere. Vi ønsker å oppmuntre kvinner til å starte opp og følge sine drømmer i næringslivet!

– Nå gleder jeg meg til å markere KrF Kvinners 75-års jubileum på Kvinnekonferansen i oktober. Også der vil bærekraft, gründere og det grønne skiftet være tema, avslutter Rapp.

– Mariam Rapp

Vi satte denne gangen fokus på muligheten for kvinnelige gründere i møte med det grønne skiftet og bærekraftig forbruk

Hva skjer?

Juni

8. Sentralstyremøte

11. Juni-aksjonen

August

25. Sentralstyremøte

29.-01. Høstseminar for ansatte

September

16. Landsstyremøte

26. Sentralstyremøte

Oktober

15. Kvinnekonferanse

20. Sentralstyremøte

21.-22. Høstkonferanse Rogaland og Agder KrF

Tusen takk!

KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk. Det er vi dypt takknemlige for!

Mener du KrF har den beste politikken? Ønsker du å gi en gave til støtte for KrFs arbeid? Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt. Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer og å nå ut med budskapet vårt og politikken vår.

Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»

Vipps din gave «Gaver KrF» / 770077

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Ny adresse?

Eller vil du ha Idé digitalt?

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00