7 minute read

Bitt av politikkbasillen

- Jeg vil bidra til at samfunnet skal bli et bedre sted, og KrF er mitt verktøy, sier Ingelin Noresjø, KrFs nestleder.

Tekst: Mona Høvset Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Advertisement

Siden april har Ingelin Noresjø vært 2. nestleder i KrF, men er på ingen måte noen novise i partiet. I 25 år har hun vært aktiv, både i kommune- og fylkespolitikken, og hun har også vært ansatt i KrF. Nå går hun løs på en ny periode som fylkesråd i Nordland, denne gangen som næringsråd og med et brennende hjerte for å få flere inn i arbeidslivet.

- Vi mislykkes som samfunn når så mye som 20-25 prosent i arbeidsfør alder står utenfor fellesskapet som det å gå til en jobb handler om. Det skjærer meg i hjertet.

Mange trenger bare en ny sjanse, mener Ingelin. Spesielt de under 30 år. Altfor mange opplever at ingen venter på dem, ingen bryr seg om de sover om dagen og er våken om natta, om de kler på seg eller spiser frokost, fordi ingen forventer noe av dem. De er utenfor i samfunnet.

- Vi må gi unge mennesker troen på seg selv. Der skal vi bli flinkere, slår hun fast. - Det er både bra for enkeltmennesket og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det handler om at vi ser hvert enkelt menneske, ivaretar menneskeverdet og gir hver enkelt en meningsfull hverdag og en grunn til å stå opp om morgenen.

Hun har sansen for regjeringens inkluderingsdugnad der minst 5% av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det burde kommuner og fylker også sette som mål, ifølge Ingelin.

- Papirer kan ikke bety alt. Vi skaper et samfunn der du rangeres etter det du presterer på en akademisk utdannelse og papir, og glemmer å se menneskene. Altfor mange gis opp for tidlig.

- For meg handler dette om å finne den riktige kombinasjonen av virkemidler mellom arbeidsgivere, NAV, helseforetak og offentlig sektor som må samarbeide for å gi disse menneskene en ny sjanse.

Næringsminister i Nordland Ingelin Noresjø er fylkesråd for næring i Nordland. Men hva gjør en fylkesråd, egentlig?

- Fylkesrådet er en slags fylkesregjering, så jeg er næringsminister i Nordland.

Og hva gjør næringsministeren i Nordland?

- Jeg har ansvar for næringspolitikken i fylket. Det handler om å følge opp industrisatsingen, for det er vi gode på her. Det handler om å følge opp aquakultur og fiskeri, og det har vi mye av. Og det handler om å følge opp reiseliv. I tillegg handler det om å bidra til det grønne skiftet gjennom næringsutvikling.

Papirer kan ikke bety alt. Vi skaper et samfunn der du rangeres etter det du presterer på en akademisk utdannelse, og glemmer å se menneskene.

Her har fylket satt inn støtet, forklarer hun:

- Alle som søker Nordland fylkeskommune om midler, må vise hvordan de skal bidra til å oppfylle ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Vi skal implementere det i alt planarbeid og alt fylkeskommunen gjør. Det handler om at miljø og næring er en superkombinasjon, og får du næringslivet til å tenke grønt, så får du gjort mye.

- Næringen er skikkelig med. Mer enn du skulle tro. Noen trenger et puff, mens andre går i front både i Norge og i verden. Det handler om ny teknologi for renseanlegg. Ulike fôrprodukter til oppdrettsnæringen, avfallshåndtering av fiskeriavfall som havner på sjøen, marin plastforsøpling. Og arbeidsliv. Vi trenger arbeidskraft i Nordland, sier hun med et smil.

Sunt for partier å høre stemmen fra nord I tillegg til jobben som fylkesråd er hun altså nestleder i KrF – en ikke ubetydelig oppgave, som også innebærer mye reising til og fra hovedstaden fra Fauske.

- Det er både spennende og et stort ansvar. Så opplever jeg å ha både noen fordeler og ulemper ved å være plassert der jeg er i nord. Fordelen er at det er sunt for partiet å høre stemmen min. Jeg har nok et annet perspektiv på en del av det som skjer på Stortinget og i regjering. På den andre siden er det nok slik at når man er langt unna, er det visse ting som besluttes og du klarer ikke å være med i alle prosesser. Sånn er det og det er greit. Men jeg tror partiet har godt av en nestlederstemme.

Opplever du å bli lyttet til?

- Ja, og jeg blir tatt på alvor. Men det er ganske mange kamper å kjempe, både fra posisjonen som regionalpolitiker og et perspektiv fra fylkene. Nasjonalt er det også mange kamper og stemmer som skal lyttes til.

Med nestledervervet kommer også store forventinger har hun fått erfare.

- Jeg opplever nå at andre utenfor KrF tar kontakt og har store forventninger til meg. Jeg prøver noen ganger å dempe forventningene, for det virker som de tenker at Ingelin skal redde hele verden, ler hun.

Er ikke det forventingen til KrF generelt, uansett størrelse? lurer vi. - Jo, med 4,2 prosent skal vi redde verden, sier hun og ler. - Det klarer vi jo ikke alltid. Men vi får til veldig mye, og vi må dyrke våre seire.

Berget de små fiskebrukene lands kysten En av seirene Ingelin Noresjø har vært en pådriver for at KrF skulle vinne i budsjettforliket nå i høst, er reversering av kutt i føringstilskuddet.

- Føringstilskuddet handler om små fiskebruk langs kysten. Båtenesom bruker brukene for å levere fisk får et frakttilskudd, som gjør at de faktisk velger å bruke de små fiskebrukene, altså mottaksstasjonene langs kysten, forklarer hun.

- Uten dette hadde arbeidsplasser forsvunnet lokalt og det hadde gått utover verdiskapingen langs kysten. Å kjøre seks timer for å levere fisken er for mye for en sjark eller en liten båt. Men tar det to timer, gjør det en stor forskjell for de minste båtene. Da trenger vi ganske mange mottaksstasjoner langs kysten, så de kan levere fisken lokalt.

Det som var i ferd med å skje var at dette tilskuddet skulle tas bort, noe som hadde gjort at båtene måtte dra lengre for å levere fisk. Det ville fått betydning både for landindustrien og fiskebåtene på sikt. Men heldigvis vant KrF den kampen i regjering.

- Sånt blir man jo glad over at løser seg, sier hun fornøyd.

Vi må våge å foreslå ting vi vet vil skape debatt. Vi må ikke være redde for uenighet.

- Vi må våge å utfordre oss selv Ingelin Noresjø har også en hånd på rattet i programarbeidet i KrF mot neste stortingsvalget, som medlem i programkomiteen. Og hun har planen klar:

- Vi må utvikle ny politikk og våge å utfordre oss selv på å mene noe vi ikke har ment før. Vi må ta tak i de vanskelige sakene der det er uenighet i partiet og tørre å snakke om det.

Hun er ikke redd for verken debatten eller uenighet, og mener KrF må finne retningen for partiet sammen. - Alle partier er i utvikling og må fornye politikken sin. Det må også KrF gjøre. Vi har en basis i verdigrunnlaget som vi bygger all politikk på. Det verdigrunnlaget har ikke forandret seg. Men politikken vi trekker ut av det vil være i forandring. Og det skal vi gjøre i programprosessen.

- Vi må våge å foreslå ting vi vet vil skape debatt. Vi må ikke være redde for uenighet. Det betyr ikke at alle forslag skal vedtas. Men jeg synes det er viktig at mange saker der vi vet det er diskusjon i partiet kommer opp uten at det er konkludert på forhånd. Vi vil ha en dialog med organisasjonen, og jeg tror på en åpen debatt. Det vil skape en bedre kultur for uenighet i partiet. Og når vi har landet, må vi stå sammen om det.

En utfordring for Norge framover er at det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Du gikk til valg i Fauske på at du skulle bli den kjipeste ordføreren noen gang. - Jeg mener det er viktig at vi over tid viser at forvalteransvaret også handler om å være økonomisk ansvarlig, ikke bruke penger vi ikke har. Derfor må KrF også klare å stå i vanskelige diskusjoner der vi ikke kan bruke penger på alle gode formål. På lang sikt vil kanskje ikke velferdsordningene våre være bærekraftige, fordi vi får mindre oljeinntekter. Da må vi våge å ta en diskusjon om hvordan velferdsstaten skal se ut i framtiden. Og så må vi stå i det.

Vi må ta tak i de vanskelige sakene der det er uenighet i partiet og tørre å snakke om det.

This article is from: