
4 minute read
KrF Kvinner i front for barnas beste
Barnas beste må også gjelde de norske barna i Syria, mener KrF Kvinner, og ber om at regjeringen sier tydelig at de har et felles overordnet mål om å hente hjem alle norske barn og deres mødre fra Syria snarest, før det blir umulig.
Tekst og foto: KrF Kvinner
Advertisement
Sentralstyret i KrF Kvinner møttes i april på KrFs landsmøte og ble raskt enige om at situasjonen for de norske barna i Syria er så prekær at problematikken måtte tas opp på kvinnekonferansen 2019.
Blant innlederne var utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge og Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram. - Dette er våre barn som må hentes til Norge med sine mødre. Mødrene må bli straffeforfulgt her. KrF i regjering må hjelpe de svake og sårbare, sier leder i KrF Kvinner, Oddbjørg Minos.

- Vi hadde håpet at alle norske barn ville være ute av flyktningleirene i oktober. Det skjedde ikke. Det er dessverre fortsatt en svært alvorlig og krevende situasjon for de norske barna i Syria. De humanitære forholdene er forverret, og mange lever med overhengende fare for liv og helse, sier Minos.
Geir Jørgen Bekkevold deltok i en samtale med utenriksministeren og KrF Kvinners leder om situasjonen for de norske barna i Syria.
- Vi fikk forsikringer om at regjeringen jobber på høygir for å få på plass en løsning, men det kom tydelig fram av forsamlingen at det i KrF Kvinner råder en stor utålmodighet. Det er bra! sier Bekkevold.
Kvinnekonferansen var nemlig meget klar på at det må være hele regjeringens politikk at de norske barna med mødrene skal få komme til Norge. Regjeringen må være tydeligere på sine overordnede målsettinger til Syria-barna. Det var en utålmodighet for å få barna og mødrene hjem snarest mulig: Barnets beste må også gjelde disse barna.
Uholdbar situasjon i flyktningleirene
Redd Barna fortalte om det krevende arbeidet i flere flyktningeleirer i Syria. De deler ut mat og gir barna undervisning og håp. Men forholdene forverres stadig og hjelpeorganisasjoner trekker seg ut på grunn av sikkerhetssituasjonen i området. Norsk etterretning er svært bekymret over den uoversiktlige situasjonen, og det er barna som lider.
Monica Sydgård siterte Zeinab på 12 år: - Vi har glemt alt vi har lært. Nå vet vi ikke om annet enn krig og konflikt.
- Barna opplever ubeskrivelige traumer. De er fanger, syke, underernærte og deprimerte. Noen blir aggressive, noen blir passive, noen blir sengevætere og andre mister språket. Barna bør ikke skilles fra mødrene, å bli fratatt sin eneste omsorgsperson. Det vil være å påføre nok et traume. I Norge har vi et straffesystem som kan straffeforfølge mødrene, sa Sydgård.
Hva er barnets beste?
Barnets beste er et begrep som blir tatt fram i ulike sammenhenger. Men hva betyr det egentlig?
UNICEF redegjorde om barnets beste i artikkel 3 i FNs Barnekonvensjon. Norge har ratifisert FNs konvensjon og har fulgt dette opp i norsk lovgivning. Men rapporter viser at Norge kan være vage på dette punktet og la andre forhold enn barnets beste få førsteprioritet i noen sammenhenger.
- Derfor er det viktig at KrF Kvinner og andre har fokus på dette og avslører når barns rettigheter ikke blir respektert, sa generalsekretær Camilla Viken.
Bekkevold snakket om barna som vokser opp i fattigdom. Gråsonebarna, kalte ham dem, de som ofte går under radaren, og som bruker alt av krefter på å skjule foreldrenes fattigdom. Som takker nei til bursdagsinnbydelser, fritidsaktiviteter fordi de vet at mor og far blir lei seg når de er nødt til å si nei fordi de ikke har råd til å si ja. Barn som har med falske matpakker på skolen, for å skjule for de andre at det ikke var mat nok til å ha med matpakke denne dagen heller.
- Dette er barn som finnes i vårt land. Vi ser dem bare ikke. De går under radaren, men de må ses.
KrF, som ønsker å ha en politikk for de som først og fremst trenger politikk, må være i front her, understreket Bekkevold.
KrF vil at alle barna skal få komme hjem

Vi har full trøkk på saken, og som KrF-leder har jeg vært tydelig på at vi ønsker å få hjem alle barna, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad.
Tekst: Mona Høvset — Foto: Øyvind Ganesh Eknas
I juni landet fem foreldrebarn i Norge, hentet fra IS-leir. Et viktig første steg, mener Ropstad.
– Vi har vist at vi kan finne gode løsninger for å hente hjem de foreldreløse ungene, så jeg tror vi også vil finne en løsning for resten, sier han. Vi er opptatt av å finne en løsning for de eksisterende ungene så raskt som mulig.
Han sier KrF ikke ønsker å skille barn og mødre, og at det er KrFs utgangspunkt inn i diskusjonene med regjeringen. Han understreker samtidig at mødrene etter all sannsynlighet vil bli straffeforfulgt og sone lange straffer ved retur til Norge. Sikkerhetssituasjonen til barna i leirene gjør det vanskelig å si så mye, men KrFs partileder er klar: - Det er en krevende situasjon for både barn og mødre i leirene. Jeg mener at det er på tide at alle kommer hjem.