Fra Bergen til verden

Dag-Inge Ulstein er sunnmøringen som gjerne omtaler seg som bergenser, men som nå jobber med hele verden som arbeidsplass. Fra han ble invitert til å bidra i valgkamp for Bergen KrF i 2011, har engasjementet i politikken blitt stadig sterkere, og mulighetene til å påvirke stadig større. Nå får han bruke all arbeidstiden på det han brenner mest for: Å utrette en forskjell for dem som trenger det mest.

Tekst: Sondre Olsen Foto: Gjermund Øystese / Sondre Olsen

23. januar i år spaserte det nye regjeringskollegiet ut på slottsplassen, med Dag-Inge Ulstein som nyslått utviklingsminister. For mange utenfor Bergen og hans hjemtrakter på Sunnmøre, var han kanskje et ukjent fjes da. Men det han ikke ante, var at humorgjengen i NRK Satiriks skulle bidra til å gjøre hans navn kjent for mange flere denne dagen.

Reporter Thomas Teige i NRK Satiriks, som må sies å ligne på Ulstein, klarte å lure VGs TV-team. Han presenterte seg som Ulstein og gjorde et intervju med dem på direkte TV, der han fortalte at han var begeistret for sine nye arbeidsoppgaver.

Samtidig var en intetanende Ulstein på vei til nøkkeloverrekkelse i Utenriksdepartementet. Kort tid etter ble det nyhetssak i alle store medier om stuntet til NRK, med en litt flau og lattermild VG-journalist som i likhet med flere nå hadde fått med seg hvem den virkelige Ulstein er. Nå har Ulstein vært utviklingsminister i nærmere ett år, og vi får en prat like etter at han har kommet hjem fra en reise til Kenya og Rwanda.

Hvordan har overgangen vært fra bergenspolitikken til å være utviklingsminister?

- Stor. Uten tvil. Samtidig ligner rollen som byråd litt på rollen som statsråd. Tiden som politiker i Bergen har gitt meg mye, og jeg er stolt av mange av de gjennomslagene vi i KrF har fått i samarbeidet der. Vi fikk både gjennomslag for åndelig omsorg som en del av tilbudet på sykehjem, flere aktivitører på sykehjem, en stor plan for boligbygging til psykisk utviklingshemmede og opprustning av Nygårdsparken, for å nevne noe.

Uten tvil flytter vi en større andel av bistanden over til de aller mest utsatte

Hva er de viktigste prioriteringene? - Vi har bestemt oss for å prioritere de mest utsatte. Noen av de aller mest sårbare, er funksjonshemmede i utviklingsland. Derfor har vi nå prioritert denne gruppen i budsjettet for neste år. Da bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015, ble “ingen skal utelates” et helt sentralt prinsipp for arbeidet. Det skal KrF og regjeringen levere på.

- I tillegg har vi nå nettopp vedtatt en strategi for bekjempelse av skadelige skikker. Helt konkret betyr det at regjeringen har satt av 760 millioner de neste fire årene til bekjempelse av kjønnslemlestelse, preferanse for sønner – såkalt gendercide – og barneekteskap. Hver dag er det 33.000 jenter som blir giftet bort, så det forteller alt om hvor viktig denne saken er!

På hvilken måte er utviklingspolitikken annerledes nå som KrF sitter i førersetet?

- Uten tvil flytter vi en større andel av bistanden over til de aller mest utsatte. Mens en stadig mindre andel av bistand fra andre land gikk til de minst utviklede landene, har vi nå klart å sørge for at Norge i større grad prioriterer de aller fattigste. 33 av de 47 minst utviklede landene ligger i Afrika, sør for Sahara.

Jeg er stolt av at vi har fått gjennomslag for at vi skal hente 3000 kvoteflyktninger til Norge i året

Regjeringen bevilger en halv milliard til klimatilpasning. Hvorfor er klimakampen så viktig i kampen mot fattigdom?

- Årsaken er rett og slett at klimaendringene årlig skyver 26 millioner mennesker ut i fattigdom. Det er forferdelig å se hvordan klimaendringene rammer de aller mest sårbare hardest. Derfor har KrF gjort klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og sultbekjempelse til en hovedprioritet i utviklingsarbeidet. Etter flere år med reduksjon i antall som sulter, ser vi nå en økning de siste årene. Da er det klimaendringer og konflikt som er hovedårsaken. 95 prosent av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør, og da er det også veldig sårbart for klimaendringer.

Hva har gjort mest inntrykk på deg i jobben?

- Det er mye, men felles er at det er møter med mennesker i sårbare situasjoner og med sterke historier. For kort tid siden var jeg i Rwanda og møtte en familie på tre, som uken før hadde blitt hentet ut av Libya. Nå var de endelig i trygghet på et transittsenter som vi er med og finansierer. De fortalte om grufulle forhold i Libya, og hvordan de var blitt torturert, og hadde gått lange perioder uten mat. Der møtte jeg også ei ung jente som bare tre måneder tidligere hadde vært på båt på vei over Middelhavet, og som var én av 118 av 450 som overlevde. Men hun ble plukket opp og sendt til Libya der hun ble mishandlet.

Vi skal være partiet som løfter menneskeverdet gjennom handling, ved å la politikken preges av en radikal nestekjærlighet for dem som sitter nederst ved bordet

- Jeg er veldig glad for at vi nå skal hjelpe mange av disse. Noen vil få hjelp til et bedre liv i Afrika hvis det er mulig, og noen vil også komme hit til Norge. Jeg er stolt av at vi har fått gjennomslag for at vi skal hente 3000 kvoteflyktninger til Norge i året.

Hvor mange reisedøgn har du så langt i år?

- Oi, det var et godt spørsmål. Jeg har ikke helt oversikt, men det har blitt en del turer. Det har også vært viktig, spesielt nå i starten for å bli kjent med mye av det arbeidet vi gjør ute. Da får jeg sett mye, og

jeg får truffet mange mennesker som enten er berørt av, eller jobber innenfor utviklingsarbeidet. Det gjør at jeg lettere vet hvordan politikken vi vedtar vil påvirke situasjonen der ute.

Husker du hvordan familien din ser ut?

- Haha! Heldigvis får jeg truffet dem oftere nå som familien flyttet til Oslo i august i år. Selv om det har blitt mye reising, får jeg tilbringe flere ettermiddager på aktiviteter med barna og flere helger sammen med familien. Det eneste er at jeg er litt bekymret for om barna skal miste Bergensdialekten, eller begynne å heie på Vålerenga. Da blir det i tilfelle flytting tilbake til Bergen igjen med én gang!

Hvor henter du energi fra?

- Jeg er en som får mye energi av å være sammen med mennesker. Jeg er veldig nysgjerrig av natur, og liker å være sammen med, og bli kjent med folk. Så betyr det mye for meg å få tilbringe tid sammen med familien, og ha en fast rytme med menighetsfellesskap. Det gir meg perspektiv og et viktig fellesskap i en travel hverdag. fremover vil være kjent for å prioritere de aller mest sårbare. Vi skal være partiet som løfter menneskeverdet gjennom handling, ved å la politikken preges av en radikal nestekjærlighet for dem som sitter nederst ved bordet.

- Jeg ønsker at folk får med seg at vi i større grad enn tidligere prioriterer klimatilpasning, matsikkerhet, helse, utdanning og jobbskaping i de minst utviklede landene. Nå skal vi også etablere et eget bistandsprogram mot moderne slaveri for de 40 millionene mennesker som lider under tvangsarbeid, menneskehandel, barnearbeid og tvangsekteskap – først og fremst kvinner og barn. Det er et tydelig KrF-stempel som vi fikk gjennomslag for i regjeringsplattformen, og som nå blir prioritert gjennom et eget kapittel i budsjettet for neste år.

Når du en gang skal se tilbake på tiden som utviklingsminister, hva ønsker du skal stå igjen etter deg?

- Jeg håper vårt fotavtrykk både i regjering og med ansvar for utviklingspolitikken, både i dag og